NO169102B - Underlag for innleggssaale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et glippfritt såleunderlag som skal tjene som underlag for en skokonstruksjons innersåle. Nærmere bestemt omfatter oppfinnelsen en glippfri overflate som gir en mekanisk låsing slik at en skos innersåle effektivt holdes på plass.

I forsøket på å forstå en fot som et system har de enkelte parametre som påvirker fotens funksjon blitt studert, særlig i forbindelse med en vektbelastet fot. Den praktiske bruk av den kunnskap man kan få av en hensiktsmessig struktur-modell av foten kan gå ut på å forutsi en fots bevegelses-mønster under gang og løp og virkningene på skoen ved de forskjellige bevegelsesformer. Med bedre kunnskaper om hvordan en sko kan påvirke f.eks. en friidrettsutøvers resultater,

kan optimale sko konstrueres uten å behøve å ty til de vanlige "prøve- og feilemetoder" som benyttes ved vanlig skoutvikling.

Den klassiske fotmodell kjennes som en énsøylet, to-akset modell som går ut fra at foten også under belastning er en stiv gjenstand med en talocrural (ankel-) akse og en sub-talar hovedakse. Fotens fremre del er relativt stiv, men dens bevegelse settes sammen av en rekke mindre knokkelbevegelser om mellomfotbenets enkelte akser. Den subtalare hovedakse for fotens ankel har en gjennomsnittlig retning på 42° vertikalt og 16° horisontalt i forhold til personens midtlinje, som målt av V.T. Inman: The Joints of the Ankle, The Williams & Wilkins Co., 1976. Imidlertid gjelder ikke denne teori når foten be-lastes statisk eller dynamisk, siden en slik enkel fotmodell ville bryte sammen dersom vekten eller belastningen kun vir-

ket på denne ene subtalare hovedakse.

Det er derfor foreslått å benytte en modell av foten hvor det finnes to søyler eller stive, bevegelige knokkel-elementer, og tre bevegelsesakser. Den nedre, sideliggende søyle danner da hovedsakelig et stivt legeme som består av hælbenet, terningbenet og det fjerde og femte mellomfotben.

Den øvrige del av foten består så av båtbenet, de tre kile-formede knokler og de tre første mellomfotben, og denne

"søyle" har sitt utspring i ristbenet ved den talonaviculære overgang, og søylen kan beveges sammen med den nedre, side-

liggende søyle under dennes vippébevegelse eller utkrenging i forhold til det som kan kalles den subtalare forbindelsesakse. Imidlertid er denne bevegelse av det som kan kalles den øvre fotsøyle bare en sekundær bevegelse i forhold til fotens sam-lede bevegelsesomfang, og den primære mekaniske belastnings-flate vil ligge mot den nedre, sideliggende søyle bak ristbenet og nær hælbenet, idet denné grenseflate kalles den bakre talocalcaneale grenseflate.

Det er likeledes åpenbart at foten vil bevege seg anner-ledes under belastning enn når den beveges i avslappet til-stand slik som når en lege beveger pasientens fot ved en undersøkelse. Denne forskjell bidrar til å forklare tidligere misforståelser av hvordan foten arbeider under belastning.

Den nye forståelse har frembragt en ny utgangsmodell for foten, med to adskilte søyler forbundet med mellomliggende muskelhinner, og tre tilnærmet orthogonale bevegelsesakser. Disse tre akser er: (1) den talocrurale akse eller ankelaksen, (2) den talocalcaneale akse (i grenseflaten mellom hælbenet (calcaneus) og ristbenet (talus), og (3) den talonaviculare akse (i grenseflaten mellom fotens ristben og de naviculare ben eller båtben).

Tidligere har det vært vanlig å lime fast en skos innersåle i skoen eller å plassere sålen løst inne i skoen, idet bare uregelmessigheter i skofasongen og innerkledningens stoffstruktur har holdt innersålen på plass. Det har således tidligere vært et vanlig problem at innersålen har kunnet for-skyve seg inne i skoen under bruk.

I og med den foreliggende oppfinnelse er det imidlertid foreslått et glippfritt nedre såleunderlag for en skos innersåle hvor det kan skje en mekanisk forankring mellom underlaget og selve sålen for å holde sålen effektivt på plass i skoen. Dette glippfrie såleunderlag opptar liten plass, bygger lite i høyden og har en støpt struktur som del-vis trenger inn i materialet i innersålen og hindrer forskyv-ninger i forhold til skoen.

Ikke alle sko har hatt problem med at innersålen forskyves inne i skoen, og det skal i den anledning vises til patentskriftene US 2217882, 3071877, 3086532, 4075772 og 4635385, EP patent 135828, de britiske patenter 497545, 509855 og 1297987, og tysk patent 3503960. Fra denne patentlittera-tur kjennes forskjellige måter å anordne fremspring og fordyp-ninger på, for å hindre at en eller flere såler glir i forhold til hverandre i skoen. Den foreliggende oppfinnelse bygger videre på den kjente teknikk og innfører et glatt område i såleunderlaget, der hvor metatarstrykkpunktene for foten ligger, dvs. på de punkter på såleunderlaget som kommer til å befinne seg rett under fotens metatarsledd. Såleunderlaget foran og bak dette område har så oppstående ribber som tilnærmet følger den knekklinje man kan legge mellom de fem metatarstrykkpunkter. Samtidig legges vekt på at innersålen kan støpes direkte inntil det kledningsmateriale som danner et dekklag over skoens yttersåle, alternativt kan underlaget på mønstersiden være festet til et stoff som så kan skjæres til riktig form og festes permanent til skoens "bunn". Det er en ren mekanisk låsing som ønskes be-virket for såleunderlaget, ikke ren glidefriksjon eller eventuelt klebemiddel og søm.

Såleunderlagets mønster skal fortrinnsvis ha retnings-bestemte egenskaper, og det skal særlig tas hensyn til skjær-påkjenninger og at materialmengden for såleunderlaget holdes minst mulig. Såleunderlagets materiale og form skal passe til innersålens egenskaper, og såleunderlaget skal kunne støpes lett og tilpasses en hvilken som helst skoflate.

Endelig er det viktig at det glippfrie såleunderlag

kan vare hele skoens levetid.

I det følgende skal oppfinnelsen gjennomgås i form av eksempler med støtte i tegningene, hvor fig. 1 fra oversiden viser et typisk glippfritt såleunderlag ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et utsnitt av et gjennomskåret slikt underlag, sett inn fra pilene 2 - 2 på fig. 1, fig. 3 viser et tverrsnitt i samsvar med linjen 3 - 3 på fig. 1, fig. 4 viser et tverrsnitt i samsvar med linjen, 4 - 4 på fig. 1, fig. 5 viser en alternativ utførelses form av oppfinnelsen, sett fra oversiden, fig. 6 viser et tverrsnitt av denne utførelsesform, sett fra et snitt indikert med linjen 6 - 6 på fig. 5, fig. 7 viser en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen, sett ovenfra, fig. 8 viser nok en utførelsesform av oppfinnelsen, sett ovenfra, fig. 9 viser et tverrsnitt i samsvar med linjen 9 - 9 på fig. 8, fig. 10 viser et tverrsnitt i samsvar med linjen 10 - 10 på fig. 8, fig. 11 viser et utsnitt av den fremre del av nok en utførelsesform av oppfinnelsen, og fig. 12 viser et utsnitt av den fremre del av nok en utførelses-form av oppfinnelsens såleunderlag.

I den utførelsesform som er vist på fig. 1-4 vises et glippfritt såleunderlag 10 som omfatter et nedre, plant såleelement 11 med et øvre lag 12 av relativt fast materiale og direkte faststøpt eller -klebet til såleelementets overflate.

I én utførelsesform er såleelementet 11 i såleunderlaget 10 utført av standardisert sko-overlær med et direkte påklebet polyurethansjikt som det øvre lag 12. Det nedre, plane såleelement 11 kan være tynt og utført av fleksibelt materiale med gode klebeegenskaper. Det øvre lag 12 kan være utført av lett støp- eller klebbart halvstivt materiale som likevel er både sterkt og kan tåle belastninger over lang tid.

Det øvre lag 12 har et passende kryssmønster 13 i den fremre og midtre del, og dettes geometri kan utformes vidt forskjellig, avhengig av hvilken skotype det dreier seg om. Således må de mest fremtredende bevegelser og skjærbelastnin-ger tas hensyn til for den spesielle sport eller aktivitet som skoen særlig skal benyttes for, og et kryssmønster velges da i samsvar med dette. I tillegg kan kryssmønsterets geometri og materialegenskapene i denne del av såleunderlaget varieres i avhengighet av hvilken type innersåle som skal benyttes i skoen, såsom f.eks. en skumtypesåle, en lærsåle eller en annen type. På fig. 1-4 vises kryssmønsteret 13

i én utførelse i form av et krysslagt mønster med halvstive sylindriske eller koniske knaster 16 som rager opp fra oversiden av det øvre lag 12. I en annen utførelsesform er kryss-mønsteret 13 utført som en rekke parallelle ribber som bøyer av i vinkel eller under en rett vinkel går over i en andre gruppe tilsvarende parallelle ribber, idet ribbene har skarpe øvre kanter for å lette inntrengning i innersålen. Såleunderlaget kan mangle kryssmønster på innersiden, der hvor fotbuen blir plassert, slik at det i stedet her dannes en flat, glatt overflate.

Såleunderlaget 10 har generelt formen av et fotavtrykk, og i den utførelsesform som er vist på fig. 1 ble det brukt datamaskin til å samle inn data for et stort antall fotavtrykk for å komme frem til en gjennomsnittlig form og størrelse på såleunderlaget. Gjennomsnittsmålingene førte også til en gjennomsnittlig plassering av fem metatarstrykkpunkter 14 som på fig. 1 er vist plassert langs to vin-kelstående akser tvers over såleunderlaget 10, her henholdsvis kalt den indre metatarslinje 15a og den ytre metatarslinje 15b. Skjæringspunktet mellom disse linjer ligger like innenfor det andre metatarstrykkpunkt, idet det første er det som befinner seg på fotens stortåside.

I det område av såleunderlaget 10 som ligger nærmest trykkpunktene 14 danner det øvre lag 12 og selve såleunderlaget 10 en flat og glatt flate 24 som strekker seg på tvers over såleunderlaget fra inner- til ytterside. Flaten 24 avgrenses foran og bak av grenselinjer som hovedsakelig går parallelt med metatarslinjene 15a og 15b. I den på fig. 1 viste utførelsesform avgrenses flaten av en rekke fremstik-ribber 26 og 28 på henholdsvis for- og baksiden av flaten 24.

Hver bakre ribbe 26, vist i tverrsnitt på fig. 2, strekker seg på tvers over såleunderlaget 10 i en retning som følgelig hovedsakelig blir parallell med de respektive linjer 15a og 15b for metatarstrykkpunktene 14, og i en særlig ut-førelsesform av såleunderlaget viste det seg at tre fremre ribber 26 ga et gunstig resultat.

På tilsvarende måte strekker de bakre ribber 28 seg hovedsakelig parallelt med linjene 15a og 15b, der hvor de grenser mot flaten 24, men ribbene fortsetter her på andre siden av knekkpunkter ved såleunderlagets ytterkant bakover i tilsvarende ytre ribber 30 som strekker seg hovedsakelig parallelt med såleunderlagets ytterkant og helt bakover til dettes hælparti. De ytre ribber 30 er vist i tverrsnitt på fig. 3 og tjener på en gunstig måte til å hindre såleunderlaget fra å skli opp langs siden av skoen. I en særlig ut-førelsesform benyttes tre bakre ribber 28 som går over i tre sideliggende, ytre ribber 30, og dette antall ga forvent-ede og gunstige bruksresultater.

Avstanden mellom naboribbene kan velges slik at den ønskede virkning oppnås for å holde såleunderlaget på plass. I én utførelsesform ble en avstand på ca. 5 mm valgt, både mellom de fremre 26 og de bakre ribber 28, såvel som mellom de ytre ribber 30.

I det øvre lags 12 hælparti finnes, som vist på fig.

2 en gruppering av ribber, her kalt hælribber 32, og denne gruppering er slik anordnet at ribbene går radialt ut fra et hælsentrum 34 slik at det mønster som dannes minner om ekene i et hjul. Såleunderlagets 10 hælparti 36 er mellom hæl-ribbene 3 2 generelt flatt og glatt, hvilket fremgår av fig. 4.

Ribbenes 26, 28, 30 høyde bør velges slik at det sik-res en god mekanisk forbindelse med innersålen uten at ribbe-høyden likevel blir for stor. I én utførelse er ribbehøyden tilnærmet lik høyden av knaster i kryssmønsteret 13, og denne høyde kan passende velges mellom 0,8 og 2,5 mm. Hovedformålet med såleunderlaget 10 er å gi en flate som holder skoens innersåle på plass etter å være plassert riktig, slik at man unngår at den glir eller forskyver seg under fotens bevegelser, selv når brukeren er engasjert i vigorøs aktivitet.

I den utførelsesform som er vist på fig. 5 og 6 har såleunderlaget 40 et øvre lag 42 og et basislag 44, og såleunderlagets kryssmønster 46 er fordelt over hele overflaten av det øvre lag 42. Kryssmønsteret 46 kan være av samme type som benyttet i utførelseseksemplet vist på fig. 1, dvs. mønsteret kan ha form av en rekke parallelle ribber 4 8 som krysser en tilsvarende rekke parallelle ribber 50 i rett vinkel, og hvor ribbene 48 og 50 har en skarp øvre kant som letter del-vis inntrengning i innersålen i skoen. Alternativt kan kryss-mønsteret 4 6 være utført som en rekke halvstive sylindriske eller koniske knaster som rager opp fra overflaten av såleunderlagets 40 øvre lag 42.

I en modifisert utførelsesform av oppfinnelsen, vist på fig. 5 og 6 kan det øvre lag 42 ha en glatt øvre flate i de partier som blir utsatt for øket trykk, innbefattet par-tiet under hælen, den nedre søyle i fotmodellen, og metatarstrykkpunktene. Slike glatte partier kan danne et mønster som tilsvarer et fotavtrykk, og med de øvrige deler av det øvre lags 42 overside utført med kryssmønster eller med et mønster av knaster slik som beskrevet tidligere.

I utførelsesformen vist på fig. 7 har såleunderlaget 50' et større antall parallelle ribber 52 og 54 som på såleunderlagets innerside ligger parallelt med den indre metatarslinje 15a, mens ribbene 54 på yttersiden ligger parallelt med den ytre metatarslinje 15b. Ribbene 52, 54 har samme utførelse som ribbene 26, 28 i utførelsen vist på fig. 1, og ribbenes 52, 54 høyde bør fortrinnsvis være noe lavere i de områder som mottar større trykk, innbefattet sidekanten og hælpartiet.

På fig. 8 og 9 er vist et såleunderlag 60 med frem-stående ribber 62, 64 på henholdsvis den fremre og bakre del av en ellers glatt flate 66 i området nærmest metatarstrykkpunktene. Ribbene 62, 64 strekker seg hovedsakelig i en retning parallelt med de respektive metatarslinjer 15a og 15b, og ribbenes høyde kan variere over lengden slik at f.eks. den fremste ribbe av ribbene 62 har den største høyde, slik som vist på fig. 9, mens hver påfølgende ribbe 62 får mindre høyde bakover mot metatarslinjene 15a og 15b. De bakre ribber 6 4 kan på tilsvarende måte ha varierende høyde fra ribbe til ribbe. På denne måte danner ribbene en konkav omsluttende profil i området like under metatars- eller mellomfotleddene, slik at trykket mot foten fra underlaget fordeles over et større område.

En lignende trykkfordeling kan også finne sted i hælpartiet, og på fig. 8 og 10 er det vist skråribber 67 i dette parti , slik anordnet at den ytterste del i forhold til hæl-senteret rager høyere opp enn den respektive indre del av hver skråribbe 67, idet overkanten av hver ribbe enten er rett som vist på fig. 10 eller svakt konkav. Såleunderlagets 60 øvre lag 68 blir på fig. 10 synlig i sentrum av ribbene og utenfor disse. En slik konkav form i hælpartiet bidrar til både støtte av fotens hæl og fordeling av trykket mot denne.

I den utførelsesform som er vist på fig. 11 har den øvre flate av en yttersåle 7 0 radialt anordnede ribber 7 2 symmetrisk om et sentralt støttepunkt 74 som er plassert i området ved fotens tåball og således nær inntil det første metatarstrykkpunkt. Ribbene 72 kan ha samme høyde over hele lengden, eller de kan skrå innover på samme måte som i det sist viste utførelseseksempel for å danne en svakt konkavt utformet støttegrop.

Utførelsesformen vist på fig. 12 omfatter en yttersåle 80 utformet med et større antall parallelle ribber 82 som strekker seg over hele yttersålens bredde og er slik anordnet at de ligger parallelt med den midlere retning av de to metatarslinjer 84 og 86. Denne midlere retning kan finnes som et gjennomsnitt av et større antall fotavtrykk for å komme frem til et kompromiss som vil gi et brukbart støtte-mønster for de aller fleste skobrukere. Ribbenes 82 retning finnes enklest, når først metataxslinjene er bestemt, ved å halvere vinkelen mellom disse og legge ribbene 82 normalt på denne halveringslinje.

Claims (3)

1. Såleunderlag (10) for å danne et glippfritt underlag for en skos innlagte innersåle og bygget opp av et underliggende, plant såleelement (11) som er sammenføyd med et øvre lag (12) tilpasset formen av en fots underside, særlig dennes midtre og ytre område, KARAKTERISERT VED at det øvre lag (12) har en glatt øvre flate (24) i området nær fotens metatarstrykkpunkter (14), og fremre (26) og bakre ribber (28) som rager opp i forhold til den øvre flate (24), minst én foran og minst én bak, idet hver ribbe (26, 28) strekker seg fra underlagets (10) innerkant og hovedsakelig parallelt med den linje (15a) som forbinder det første og det andre av metatarstrykkpunktene (14), og at hver ribbe (26, 28) utenfor det andre metatarstrykkpunkt bøyer av i vinkel bakover slik at de i underlagets ytre område hovedsakelig får retning parallelt med en linje (15b) gjennom det tredje, fjerde og femte metatarstrykkpunkt.

2. Såleunderlag ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det øvre lags (12) ribber har et så tilspisset tverrsnitt at de til en viss grad trenger inn i innersålen og hindrer denne i å forskyves på tvers av ribbenes utstrekning.

3. Såleunderlag ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den ene eller hver av de bakre ribber (28) brutt eller ubrutt bøyer av bakover fra metatarsområdet og fortsetter som ribber (30) som følger såleunderlagets (10) ytterkant bakover mot dets hælparti, generelt parallelt med denne.