NO168884B

NO168884B - Laasearrangement for et omslag, samt fremgangsmaate ved sammenlaasing av to lukkefelt.

Info

Publication number: NO168884B
Application number: NO870516A
Authority: NO
Inventors: William M Brown; Robert L Sutherland
Original assignee: Riverwood Natural Resources Co
Priority date: 1986-02-12
Filing date: 1987-02-10
Publication date: 1992-01-06
Also published as: EP0233078A3; NO870516L; NO870516D0; NO168884C; DK68687A; GR3002261T3; EP0233078A2; PT83702B; AU586598B2; CA1268449A; GB8700726D0; JPS62235070A; IE870278L; NZ218513A; DK167672B1; ES2003786A6; AU6873087A; GB2186267A; ES2023409B3; EP0233078B1

Description

Oppfinnelsen vedrører et låsearrangement for et omslag som angitt i innledningen til krav 1.

Det er kjent låsearrangementer hvor det ved hjelp av en skjærelinje dannes et låseøre, hak hvilket en gren av en låseflik kan innføres. Et slikt låsearrangement er vist og beskrevet i US-PS 4.526.316 og i US-patentsøknad nr. 726.984, innlevert 25.4.1985, nå US-PS 4.611.754. Imidlertid er disse kjente låsearrangementer begrenset til slike låser hvor flikene er plassert like inntil en sidevegg i et omslag.

Man har nå funnet at hovedprinsippene ved de tidligere kjente låsearrangementer på fordelaktig måte kan utnyttes i forbindelse med en låseflik i et låsearrangement hvor to låsefelt låses sammen i hovedsaken sentralt i en omslags-vegg, og at et slikt låsearrangement kan realiseres i eksisterende automatiske pakkemaskiner for lukking av omslag etter at de er fylt med de aktuelle beholdere.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det et låsearrangement for i et omslag eller lignende å låse sammen et første felt og et andre felt som hver har en endekant, idet det første felt har minst en utskjæring med en del derav vendende mot feltets endekant og dannende en primær låseskulder, og idet det første felt også, på den siden av utskjæringen som vender fra feltets endekant og i nærheten av utskjæringen, har en skjærelinje utformet med et krummet parti som danner et låseøre som er rettet fra utskjæringen, og et i hovedsaken rett skjærelinjeparti beregnet for opptak av en sekundær låseflik, samt at det nevnte andre felt bærer primære og sekundære låseflikter, idet det som kjennetegner låsearrangementet er at det første felt ved det nevnte i hovedsaken rette skjærelinjeparti og på den siden av skjærelinjen som vender mot utskjæringen har åpningsmiddel for å lage en åpning i feltet for derved å lette innføringen av en nese på en sekundær låseflik gjennom det første felt langs skjærelinjen.

Det skal vises til US-PS 3.705.681 hvor man finner et lignende låsearrangement, men uten de ovenfor nevnte åpningsmidler. Tilsvarende gjelder for US-PS 3.432.029 og DE 15 86 569, hvor det forefinnes låsefliker, låseskuldre etc, men ikke de spesielle åpningsmidler som kjennetegner oppfinnelsen.

Åpningsmidlene muliggjør at selv en relativ svak låseflik, som foreligger når omslaget er av tynt materiale, vil ha tilstrekkelig stivhet til å kunne åpne feltet langs skjærelinjen.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte ved sammenlåsing av to lukkefelt, som angitt i det selvstendige krav 11, med ytterligere trekk fremhevet i de uselvstendige fremgangsmåte-krav 12-14.

Detaljer ved låsearrangementet er angitt i de uselvstendige anordningskrav 2-10. Oppfinnelsen kan realiseres ved bruk av eksisterende maskinelt utstyr.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av et omslag av omslags-typen hvor bunnlukkefelt er låst sammen under

utnyttelse av det nye låsearrangement,

fig. 2 viser et perspektivriss av et konvensjonelt bokslignende omslag for opptak av tolv bokser, idet lukkefeltene her befinner seg i enden av

esken,

fig. 3 viser et grunnriss av et emne med sentrale deler

fjernet, for tilforming av omslaget i fig. 1, fig. 4 viser et forstørret utsnitt av et emnehjørne fra fig. 3,

fig. 5 viser et forstørret utsnitt som i fig. 4, men med åpningsmidlene i form av en åpning og ikke

som en hengslet klaff,

fig. 6 viser et forstørret utsnitt av et emnehjørne i

fig. 3,

fig. 7 viser et forstørret utsnitt som i fig. 6, og viser en modifisert utførelse av den sekundære

låseflik,

fig. 8 viser et utsnitt av den innvendige hunn i omslaget i fig. 1 etter at den primære låseflik er satt på plass og mens den sekundære låseflik

går til samvirke,

fig. 9 viser et snitt i hovedsaken etter linjen 9-9 i fig. 8, og viser forholdene mellom låseflikene

og et indre lukkefelt,

fig. 10 viser et snitt i hovedsaken som i fig. 9, og viser hvordan den sekundære låseflik går gjennom

det indre lukkefelt,

fig. 11 viser et snitt som i fig. 9, hvor den sekundære låseflik er ført helt gjennom det indre lukkefelt og holdes på plass av den ettergivende

hengslede klaff som danner åpningsmiddelet,

fig. 12 er et utsnitt som i fig. 8 og viser de sammen-låste lukkefelt i omslaget i fig. 1,

fig. 13 viser et utsnitt av et emne for tilveiebringelse av omslaget i fig. 3, og viser låseflikarrangementet plassert på et av lukkefeltene,

fig. 14 viser et snitt i hovedsaken etter linjen 14-14 i fig. 9, og viser hvordan det indre lukkefelt bøyes i samsvar med samvirket med den sekundære

låseflik,

fig. 15 viser et utsnitt i hovedsaken etter linjen 15-15

i fig. 10 og viser forholdet mellom den sekundære låseflik og det indre lukkefelt etter at

låsefliken er ført delvist igjennom,

fig. 16 viser et snitt som i fig. 10, men med en

utskjæring eller åpning nær skjærelinjen, slik

det er vist i fig. 5,

fig. 17 viser et utsnitt som belyser forholdet mellom den sekundære låseflik og det indre lukkefelt,

sett etter linjen 17-17 i fig. 16,

fig. 18 viser et snitt som i fig. 10, men med et

sekundært låseflikarrangement som i fig. 7,

fig. 19 viser et utsnitt av et hjørne med et modifisert

åpningsarrangement for opptak av låsefliken, fig. 20 viser et utsnitt av et motsatt hjørne av et emne som vist i fig. 19, og viser detaljer av en

annen utførelse av et låseflikarrangement,

fig. 21 viser et utsnitt av en kant av et lukkefelt med låseflikarrangementet i fig. 20, og viser bruk av venstrevendte og høyrevendte sekundære

låsefliker,

fig. 22 viser et utsnitt som i fig. 8 og viser låseflikarrangementet i fig. 20 i forbindelse med lukkefeltet i fig. 19, under det begynnende

samvirke, og

fig. 23 viser et utsnitt i perspektivriss, og viser nærmere bestemt forholdet mellomde overlappende felt i fig. 19 og 20 og sammenl ås ingen av slike felt.

I fig. 1 er det vist et omslag. Omslaget er som sådan betegnet med 30. Det viste omslag er tilformet av et enhetlig emne 32, vist i fig. 3. Omslaget 30 består i hovedsaken av et toppfelt 34, sidefelt 36,38, et indre lukke- eller låsefelt 40 og et ytre lukk- eller låsefelt 42. Foreliggende opp-finnelse vedrører låsearrangementet mellom lukkefeltene 40, 42. Dette låsearrangement er indikert med henvisningstallet 44.

Det skal her for ordens skyld nevnes at selv om omslaget 30 er vist inneholdende seks flasker, så kan naturligvis antall flasker variere og omslaget kan naturligvis også være modifisert for opptak av bokser istedenfor flasker.

Av fig. 3 går det frem at emnet 32 er delt ,opp i flere felt og at det ved motliggende ender av emnet foreligger et indre lukkefelt 40 og et ytre lukkefelt 42. Det indre lukkefelt 40 er forsynt med flere låseflikopptagende detaljer 46, og dette lukkefelt avsluttes med en kant 48.

Det ytre lukkefelt 42 har en avsluttende kant 50 hvorfra det rager ut flere låsefliker 52. Hver slik låseflik er anordnet i flukt med en tilhørende opptaksdetalj 46.

I fig. 4 ser man at opptaksdetal jen 46 innbefatter en utsparing 54 med en rett kant 56 nær feltets endekant 48 og med en krummet kant 58 som vender fra feltets endekant 48. Den rette kant 56 danner en primær låseskulder.

I flukt med utskjæringen 54 er det anordnet en skjærelinje 60. Skjærelinjen 60 er anordnet på den siden av utsparingen 54 som vender fra feltets endekant 48. Skjærelinjen 60 er som vist i fig. 4 utført med et krummet parti 62 ved hver ende. Hvert av disse krummede partier 62 har en i hovedsaken S-form og hvert parti danner et sekundært låseøre 64 som vender i fra utskjæringen 54. Partiene 62 er forbundne med hverandre med et rett skjærelinjeparti 66.

Man ser at der hvor det rette parti 66 krysser de krummede partier 62, er det utformet en skjærelinje 68 som går i retning mot utskjæringen 54, idet de to skjærelinjer 68 konvergerer.

I fig. 4 er det umiddelbart ved det rette parti 66 utformet en klaff 70. Denne klaff begrenses ved sine ender av skjærelinjene 68 og er hengselforbundet med feltet 40 langs en bøyelinje 72 slik at klaffen kan bøyes på en ettergivende måte. Denne bøyel inje kan være av en hvilken som helst egnet type, men er her vist som en perforert linje. Fig. 6 viser en typisk låseflikutførelse 52. Langs feltets endekant 50 går det som vist en brettelinje 74 som gir hengselforbindelse mellom feltet 42 og en klaff 76. I fig. 6 er hver låseflik 52 vist forsynt med en egen klaff 76, men klaffen 76 kan eventuelt strekke seg kontinuerlig langs hele endesiden til feltet 42. Brettelinjen 74 brytes av en skjærelinje 78, hvorved det dannes en primær låseflik 80 som har trapesomriss.

En sekundær låseflik 82 er adskilt fra klaffen 76 med en

brettelinje 84. Den sekundære låseflik 82 kan ha varierende utforming, men den må ha en slags hodeform og den har her en nese 86, divergerende sidekanter 88 og tverrutspring 90 som avsluttes med låseskuldre 92, rettet mot, men i en avstand fra klaffen 76. Hver låseskulder 72 er således skilt fra klaffen 76 ved hjelp av et relativt bredt innhakk 94.

I fig. 4 ser man at det mellom utskjæringen 54 og klaffen 70, nærmere bestemt mellom utskjæringen og hengsellinjen 72, forefinnes en smal strimmel 96. Hensikten med denne vil bli forklart nærmere nedenfor.

Fig. 5 viser en modifisert utførelse av opptaksdetaljen 46a. Man gjenfinner her utskjæringen 54 og skjærelinjen 60, men istedenfor klaffen 70 og hengsellinjen 72 er det her utformet en ytterligere skjærelinje 72a slik at det fremkommer en andre utskjæring 98 begrenset av denne ytterligere skjærelinje 72a, det rette skjærelinjeparti 66, og skjærelinjene 68. Strimmelen 96 er den samme som i det første utførelses-eksempel, og utførelsen av de krummede partier 62 og de sekundære låseører 64 er som i det første utførelseseksempel.

Flg. 7 viser en modifisert låseflikutførelse 100. Her er det benyttet mange av detaljene som forefinnes i låseflikutfør-elsen 52, bl.a. brettelinjen 64, skjærelinjen 78 og den primære låseflik 80. Man gjenfinner også klaffen 76, som er brettbart forbundet med det ytre lukkefelt 42 langs brettelinjen 74, som faller sammen med feltets 42 endekant 50. Klaffen 76 er imidlertid her delt i to halvdeler 76a og 76b ved hjelp av en brettelinje 102 som går parallelt med

brettelinjen 74.

Klaffhalvdelen 76b er utformet med en sekundær låseflik 104 som går i ett med klaffen. Låsef liken 104 er relativ smal sammenlignet med låsef liken 82 og er utformet med en bred avrundet nese 106 som ved sine ender danner grener eller utspring 90a hvor det fremkommer låseskuldre 92a plassert i en avstand fra klaffen 76. Denne avstand dannes ved at det her er utformet innhakk 94a.

Det skal her spesielt nevnes at låseflikutførelsene 52,100 kan benyttes valgfritt i forbindelse med låseflik-åpningene 46,46a. Det tør imidlertid være klart ut i fra det etterfølg-ende at den sekundære låseflik 82 vil strekke seg i hovedsaken i en rett vinkel på det indre lukkefelt 40, mens den sekundære låseflik 104 er beregnet til å ligge i hovedsaken parallelt med det indre lukkefelt 40.

I fig. 2 er det nye låsearrangement brukt i forbindelse med et bokslignende omslag 108, beregnet for opptak av tolv bokser eller lignende beholdere. Omslaget 108 har rek-tangulært tverrsnitt og har et toppfelt 110, sidefelt 112, et bunnfelt 114 og et endelukkef el tarrangement 116. Hvert lukkefeltarrangement 116 innbefatter et indre lukkefelt 118 og et ytre lukkefelt 120. Disse er brettbart forbundne med en respektiv sidevegg 112. Lukkefeltene 116,118 festes sammen med overlapping under utnyttelse av et låsearrangement svarende til låsearrangementet 44 i fig. 1. Låsearrangementet 44 kan naturligvis innbefatte ulike kombinasjoner av låseflik-åpningene og låseflikene.

Fig. 13 viser detaljer av et låseflikarrangement 122, som utgjør en del av låsearrangementet 44. Låseflikarrangementet 122 innbefatter to sett låsefliker, idet hvert sett innbefatter en klaff 124 som er hengselforbundet med lukkefeltet 120 langs en brettelinje 126. Brettelinjen 126 for hver klaff 124 brytes av en skjærelinje 128 hvorved det fremkommer en primær låseflik 130 som utgjør en del av klaffen 124.

De to klaffer 124 er adskilt fra hverandre med en skjærelinje 132. Om så ønskes kan denne skjærelinje 132 utelates. Klaffene 124 vil da strekke seg som en enhet langs feltet.

Hver klaff 124 bærer en sekundær låseflik 134 som har i hovedsaken T-form og innbefatter et par motsatt rettede utspring 136. Disse utspringene har en avstand fra tilhørende klaff 124 som følge av plasseringen av innhakkene 138. Hver sekundær låseflik 134 er tilknyttet tilhørende klaff 124 langs en brettelinje 140.

Sammenlåsingen av låsefliker 52 og åpningene 46 er vist nærmere i fig. 9-12. Som vist i fig. 8 og 9 blir klaffen 76 brettet i forhold til det ytre lukkefelt 42. Den primære låseflik 80 vil da rage opp over lukkefeltet 42. Den sekundære låseflik 82 brettes relativt klaffen 76. Lukkefeltet 42 bringes så opp under lukkefeltet 40 og den primære låseflik går da automatisk inn i utskjæringen og inntar en stilling ved den primære låseskulder 56. Deretter brettes klaffen 76 og den sekundære låseflik 82 som en enhet om brettelinjen 74, idet nesen 86 på den sekundære låseflik 82 går mot klaffen 70.

Som best vist i fig. 14 vil nesen 86 gå mot klaffen 70 når den sekundære låseflik 82 går til inngrep med det indre lukkefelt 40. Klaffen 70 er hengselforbundet med lukkefeltet

40 langs hengsellinjen 72, men utøver en viss motstand mot bøying eller hengselbevegelse. Som følge herav, og som følge av at strimmelen 76 er relativ smal, vil feltet 40 mellom skjærelinjens rette parti 66 og utskjæringen 54 få en tendens til å bøye seg oppover, slik det klart er vist i fig. 14, se også fig. 9. Denne oppoverbøying av feltet 40 medfører at det rette skjærelinjeparti 66 åpner seg for opptak av nesen 86 når nesen 86 glir over klaffen 70. Det blir således mulig å føre nesen 86 gjennom det som opprinnelig bare var en skjærelinje selv når omslaget er utformet av relativ tynn papp, uten at derved den sekundære låseflik 82 bretter seg eller bryter sammen. Når den sekundære låseflik 82 går gjennom det indre lukkefelt 40 langs skjærelinjen 60, slik det best er vist i fig. 10 og 15, vil bøyingen til klaffen 70 øke og den sekundære låseflik 82 vil samvirke med de sekundære låseører 64 og bøye disse litt oppover, slik det er vist i fig. 15.

Forsatt bevegelse av låsefliken 82 gjennom det indre lukkefelt 40 langs skjærelinjen 60 medfører at utspringene 90 går klar av låseørene 64. Låseørene 64 vil sneppe tilbake og inn i planet til lukkefeltet 40. Samtidig vil ettergivenheten i klaffen 70 og dens motstand mot bøying ut av planet til lukkefeltet 40 medføre at klaffen 70 legger seg mot den oppragende sekundære låseflik 82 for derved å sikre samvirket mellom utspringene 90 og de underliggende låseører 64.

Når det dreier seg om et omslag 30, vil de sekundære låsefliker 82 rage opp mellom to sidestilte flasker og således virke som et skilleelement mellom flaskene eller beholderne. Det er også mulig å plassere låsearrangementene 44 slik at de vil befinne seg mellom fire hosliggende beholdere inne i et omslag.

I fig. 16 og 17 er sammenlåsingen mellom låseflikutførelsen 52 og åpningsarrangementet 46a i fig. 5 vist. Som følge av bredden som den sekundære låseflik 82 har, vil den gå mot sidekantene til åpningene 98 og bevirke en liten tverrbøying av lukkefeltet 40, særlig i området ved den smale strimmel 96. Dette medfører en lett åpning av feltet 40 langs skjærelinjen 60, noe som vil lette innføringen av den sekundære låseflik 82 gjennom lukkefeltet 40 langs skjærelinjen 60.

Når den sekundære låseflik 82 går gjennom lukkefeltet 40 i skjærelinjen 60 vil fliken bevirke en lett oppløfting av låseøret 64, slik det er vist i fig..16 og 17. En videre bevegelse av den sekundære låseflik 82 gjennom lukkefeltet 40 vil medføre at arrangementet kommer til den i fig. 11 viste sluttstilling.

I fig. 18 er samvirket mellom låsefliken 100 og åpningsarrangementet 46 vist. Når nesen 106 på den sekundære låseflik 104 går mot klaffen 70 vil klaffen 70' bøyes noe oppover. Også strimmelen 96 vil bøyes på samme måte, se fig. 9. Når det danner seg en åpning i lukkefeltet 40 langs skjærelinjen 60 vil nesen 106 gå inn i denne åpning og gå gjennom lukkefeltet 40 i skjærelinjen 60. Fordi klaffen 76 er delt i to halvdeler vil den sekundære låseflik 104 gå mot lukkefeltet 40 med en meget liten vinkel sammenlignet med den bratte vinkel som man har i fig. 9 og 10 for den sekundære låseflik 82. Klaffhalvdelene 76a,76b er dessuten hengslet i forhold til hverandre og dette medfører at vinkelen blir enda mindre og at den sekundære låseflik 104 vil bevege seg nesten parallelt med innersiden på feltet 40 helt til fremspringene 90a låser seg bak låseørene 64. Det i fig. 16 viste låsearrangement kan naturligvis benyttes i forbindelse med pakninger hvor gjen-stander inne i omslaget vil ligge over de sekundære låsefliker 104.

Låsefliken 100 er vist i forbindelse med åpningsarrangementet 46, men kan naturligvis like godt benyttes i forbindelse med utførelsen 46a.

Når det gjelder låseflikutførelsen 122, så skiller de sekundære låsefliker 134 seg fra de sekundære låsefliker 82 i utførelsen 52, men under tildannelsen av låsingen mellom lukkefeltene 118,120 vil de sekundære låsefliker 134 rage i hovedsaken perpendikulært på planet til lukkefeltet 108 i hovedsaken på samme måte som ved arrangementet i fig. 11. Det forutsettes da at det foreligger tilstrekkelig plass mellom hosliggende bokser for de sekundære låsefliker 134, slik at de kan innta disse utragende stillinger.

Det skal nå vises til utførelsen i fig. 19-23. I fig. 20 er det vist en låseflikutførelse 150 plassert på et lukkefelt 152. Langs kanten til feltet 152 kan man ha flere slike låsefliker 150.

Hver låseflik 150 innbefatter en klaff 154 som er forbundet med endekanten til feltet 152 langs en brettelinje 156.

Brettelinjen 156 er brutt av en skjærelinje 158 slik at det fremkommer en primær låseflik 160. Denne svarer i hovedsaken til låsefliken 80. Klaffen 154 har en sekundær låseflik 164, adskilt fra selve klaffen ved hjelp av en brettelinje 162. Den sekundære låseflik 164 ligner låsefliken 82, med unntag-else at den bare har et utspring 166 og at dette utspring er mer markert enn utspringene 90. Utspringet 166 ligger i en avstand fra klaffen 154 som følge av det plasserte innhakk 168.

I fig. 19 er det vist et andre felt 170 i et emne, hvorav feltet 152 utgjør en del. Feltet 170 er også et lukkefelt og er forsynt med et åpningsarrangement 172. Lukkefeltet 170 har en endekant 174 og i en avstand fra denne er det tatt ut en utskjæring 176. Utskjæringen 176 svarer til utskjæringen 54 og danner en primær låseskulder 178.

I feltet 170 er det utformet en skjærelinje 180. Skjærelinjen 180 innbefatter et krummet parti 182 med i hovedsaken S-form. Dette parti utgjør en forlengelse av et rett skjærelinjeparti 184. I tillegg forefinnes det konvergerende skjærelinjer 186,188 ved hver ende av det rette parti 184.

I utførelsen i fig. 19 går en bøyelinje 190, som svarer til bøyelinen 72, mellom skjærelinjene 186 og 188. Mellom bøye-linjen og skjærelinjens rette parti 184 dannes det således en klaff 192.

Det krummede parti 182 danner et låseøre 194 sammen med skjærelinjen 186. Låseøret 194 er beregnet for samvirke med utspringet 166.

Lukkefeltet 170 har også en strimmel 196 mellom utskjæringen 176 og hengsellinjen 190. Når således nesen på den sekundære låseflik 164 går inn i feltet 170 i området ved klaffen 192, slik det er vist i fig. 22, vil klaffen 192 og strimmelen 196 bøyes på tvers på samme måte som vist i fig. 8,9 og 14.

Fortsatt bevegelse av den sekundære låseflik 164 gjennom lukkefeltet 170 medfører at det sekundære låseøre 194 forskyves temporært, etterfulgt av fullstendig gjennomføring av den sekundære låseflik 164 gjennom lukkefeltet 170 og låsing av utspringet 166 bak det sekundære låseøre 194.

I fig. 21 er det vist ytterligere detaljer ved et typisk felt 152 med flere låseflikutførelser 150. De to låseflikene adskiller seg fra hverandre derved at de er vendt hver sin vei, dvs. at den sekundære låseflik 164 er en høyrevendt låseflik mens den andre sekundære låseflik 164a er en venstrevendt sekundær låseflik.

Skjærelinjearrangementet 180 kan også snus i lukkefeltet 170, for å gi riktig samvirke med den sekundære låseflik 164a, slik at man også der kan tale om et venstrevendt arrangement sammenlignet med det i fig. 19 viste høyrevendte arrangement. Klaffen 192 kan også her eventuelt utelates, idet man da bare har en åpning omtrent som vist i fig. 5. Videre kan den sekundære låseflik naturligvis være av den type som er vist i fig. 7.

Claims

1. Låsearrangement for i et omslag eller lignende å låse sammen et første felt (40) og et andre felt (42) som hver har en endekant (48,50), idet det første felt (40) har minst en utskjæring (54) med en del derav vendende mot feltets endekant og dannende en primær låseskulder (56), og idet det første felt (40) også, på den siden av utskjæringen som vender fra feltets endekant (48) og i nærheten av utskjæringen, har en skjærelinje (60) utformet med et krummet parti (62) som danner et låseøre (64) som er rettet fra utskjæringen (54), og et i hovedsaken rett skjærelinjeparti (66) beregnet for opptak av en sekundær låseflik (82), samt at det nevnte andre felt (42) bærer primære (80) og sekundære (82) låsefliker, karakterisert ved at det første felt (40) ved det nevnte i hovedsaken rette skjærelinjeparti (66) og på den siden av skjærelinjen (60) som vender mot utskjæringen (54) har åpningsmiddel (70,98) for å lage en åpning i feltet (40) for derved å lette innføringen av en nese (86) på en sekundær låseflik (82) gjennom det første felt (40) langs skjærelinjen (60).

2. Låsearrangement ifølge krav 1, karakterisert ved at det nevnte krummede parti (62) har en i hovedsaken S-form og har en akse som i hovedsaken går parallelt med det nevnte i hovedsaken rette skjærelinjeparti (66).

3. Låsearrangement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det nevnte krummede parti (62) og det nevnte i hovedsaken rette parti (66) treffer hverandre og at det fra treffpunktet går en ytterligere skjærelinje (68) i retning mot utskjæringen (54) og derved begrenser i det minste en del av åpningsmiddelet (70).

4. Låsearrangement ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningsmiddelet er i form av en klaff (70) hengslet til det første felt (40) langs en hengsellinje (72) plassert mellom skjærelinjen (60) og utskjæringen (54), idet klaffen (70) vender mot skjærelinjens rette parti (66).

5. Låsearrangement ifølge krav 4, karakterisert ved at hengsellinjen (72) er plassert i hovedsaken parallelt med den primære låseskulder (56), og at avstanden mellom hengsellinjen (72) og utskjæringen (54) danner et smalt strimmel lignende parti (96) som vil høye seg når den sekundære låseflik (82) føres inn i åpningen.

6. Låsearrangement ifølge krav 4, karakterisert ved at klaffen (70) danner et middel for tvinging av den sekundære låseflik (82) til overlappende samvirke med låseøret (64).

7. Låsearrangement ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningsmiddelet er i form av en andre utskjæring (98) som strekker seg i fra den nevnte skjærelinje (60) og mot førstnevnte utskjæring (54), idet denne andre utskjæring (98) flukter med det nevnte rette parti (66) av skjærelinjen.

8. Låsearrangement ifølge krav 7, karakterisert ved at den andre utskjæring (98) har en begrensning mot den første utskjæring (54), idet avstanden mellom utskjær-ingene danner et smalt strimmellignende parti (66,72) som vil utsettes for bøying når en sekundær låseflik (82) føres inn i åpningen (98).

9. Låsearrangement ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte primære (80) og sekundære (82) låsefliker bæres av en klaff (76) som er hengselforbundet med det andre felt (42), ved feltets endekant (50), idet hver primære låseflik (80) er utformet i det andre felt (42) og er stivt forbundet med klaffen (76), mens hver sekundære låseflik (82) er hengselforbundet (84) med klaffen (76) og vender i motsatt retning av den primære låseflik (80), samt ved at den andre låseflik (82) har et tverrutspring (90) beregnet for opptak i det nevnte krummede skjærelinjeparti (62) i det første felt (40), med låsing bak låseøret (64).

10. Låsearrangement ifølge krav 1-9, karakterisert ved at skjærelinjen (60) har et andre krummet parti (62) som danner et sekundært låseøre (64) ved den andre enden av skjærelinjens rette parti (66).

11. Fremgangsmåte ved sammenlåsing av to lukkefelt (40,42), idet det først tilveiebringes et første og andre felt (40,42) som hver har en endekant (48,50), idet det i det første felt (40), i en avstand fra dets endekant (48), tilveiebringes en utskjæring (54) med en avgrensning mot feltets endekant som danner en primær låseskulder (56), idet det i første felt (40), i en avstand fra utskjæringen (54) og på den siden som vender fra feltets endekant (48) tilveiebringes en skjærelinje (60) som innbefatter et krummet parti (62) som vil danne et låseøre (64) som vender i fra utskjæringen (54), samt et i hovedsaken rett parti (66), det andre felt (42) langs sin endekant (50) utformes med låsefliker (52) for sammenlåsing med det første felt (40), idet disse låsefliker (52) innbefatter motsatt rettede primære (80) og sekundære (82) låsefliker, idet den sekundære låseflik (82) har en fri nese (86) og et tverrutspring (90), idet endekantene til de første og andre felt (40,42) bringes til overlapping med hverandre mens låseflikene (52) brettes i forhold til det andre felt (42) og den primære låseflik (80) stikkes inn i utskjæringen (54) bak den primære låseskulder, karakterisert ved at det i det første felt (40) ved det nevnte rette parti og mellom dette og utskjæringen tilveiebringes et åpningsmiddel (70) for derved i det første felt (40) å danne en åpning, og ved at den sekundære låsefliks nese (86) bringes til inngrep med åpningsmiddelet (70) og det første felt (40) deformeres for derved åpne det langs skjærelinjen (60), for således å lette innføringen av den sekundære låsefliks nese (86) inn i skjærelinjen (60), etterfulgt av en innføring av hele den sekundære låseflik (82) i skjærelinjen (60) i det første felt (40), med låsing av det nevnte tverrutspring (90) bak låseøret (64).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at utskjæringen (54) og åpningsmiddelet (70) tilformes slik at det mellom dem dannes en smal strimmel (96), idet deformeringen av det første felt (40) innbefatter en bøying av denne smale strimmel (96).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at åpningsmiddelet (70) tilformes som en klaff som delvis begrenses av skjærelinjens (60) rette parti (66) og er forbundet med det første felt (40) langs en hengsellinje (72) som går parallelt med skjærelinjens (60) rette parti (66).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at den sekundære låseflik (82) etter å ha blitt ført gjennom det første felt (40) holdes i hovedsaken i rett vinkel ut fra feltet, og at klaffen (70) på ettergivende måte bringes til å samvirke med den sekundære låseflik (82) og sikre samvirke mellom låseflikens utspring (90) og låseøret (64).