NO168803B - Rekepillemaskin - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en rekepillemaskin, omfattende en transportanordning for tilførsel av kokte reker som er renset for urenheter, en beholder for opptakelse av rekene, og en anordning for opp-plukking av en reke.

Med rekepillemaskinen ifølge oppfinnelsen tas det sikte

på å frembringe en helautomatisert og fullstendig pilling,

uten beskadigelse, av kokte reker, slik at det i store mengder kan frembringes et rekekjøttprodukt som tilfredsstiller dagens hygieniske krav, og slik at disse reker kan behandles hurtig og i nedkjølt tilstand på de tidspunkter da tilførselen er stor.

I dette øyemed bør maskinen være konstruert slik at den, innen rekene pilles, atskiller og innretter rekene enkeltvis fra et kvantum reker som tilføres til maskinen for pilling.

Maskinen bør følgelig omfatte en mekanisme for utøvelse

av rensingen for fortløpende, separat, synkronisert og tids-tilpasset isolering, innretting, fremføring og pilling av reker, uten at rekene må gjennomgå en spesiell kokeprosess, og uten at rekene må være fullstendig bøyd eller sammenrullet etter kokingen.

Det har tidligere vært gjort mange forsøk på å erstatte den tradisjonelle, manuelle pilling av reker med mekanisk pilling. Ingen av disse forsøk har hittil gitt noe tilfredsstillende resultat. Den foreliggende oppfinnelse frembyr en generell løsning på de kompliserte problemer som oppstår grunnet den vilkårlige form av rekene som leveres på forskjellige årstider. Prinsippet har vært at også de reker som nor-malt er ytterst vanskelige å pille, skal kunne pilles for å begrense svinnet.

Hurtigfryste reker kan likeledes pilles med maskinen, hvorved det oppnås tilfredsstillende produktspredning på markedet.

I mange land utgjør reker en hovedinntektskilde både for kystfiske og for handelen. Særlig i Vest-Europa, hovedsakelig i Tyskland, Danmark, Nederland, England, Belgia og i mindre grad Frankrike drives fiske av en reke benevnt Crangon. Reker forekommer generelt i praktisk talt samtlige kystfarvann på jordkloden, og det eksisterer i alt 120 forskjellige arter. Rekenes farge er vanligvis grå, men vil etter koking variere fra rød til rødbrun. Grunnet det rene proteininnhold utgjør rekekjøttet en viktig næringskilde i flere land. I Vest-Europa er reker hovedsakelig en delikatesse og det er derfor forståe-lig at bare en rekepillemaskin som gir et ubeskadiget, skrellet produkt, er å foretrekke, men dette har ikke alltid vært mulig ved de hittil kjente pillemaskiner under forsøk på rekebehandling i stor målestokk.

Reker er små skalldyr. For å utnytte rekekjøttet må derfor det hornaktige skall først fjernes og dette har hittil måtte foretas manuelt. Den foreliggende oppfinnelse har som formål å erstatte den tradisjonelle, manuelle pilling av reker med mekanisk pilling, på en måte som oppfyller både de økono-miske og de øvrige krav. Oppfinnelsen har også som formål å sikre frembringelsen av et hygienisk, pillet produkt ved at rekene som pilles mekanisk, ikke bringes i berøring med eventuelt infiserte hender. Sistnevnte trekk er av vesentlig inte-resse, da manuell pilling er en direkte trussel både mot et prismessig akseptabelt, skrellet produkt og mot folkehelsen, handelen og fiskeindustrien. I motsetning til manuell pilling (såkalt hjemmepilling) som ofte foregår ved altfor høy om-givelsestemperatur, kan mekanisk pilling foretas i et rom som er passende nedkjølt, f.eks. til 6°C. Særlig om sommeren er dette av aller største betydning. Videre kan rekene pilles i fersk tilstand fra dag til dag. Det er derfor ikke nødvendig at kjølekjeden mellom skip og rekepilleavdeling avbrytes.

Et kjent apparat til rensing av reker er omtalt i GB-patentskrift 1.440.906. Apparatet omfatter et vibrerende belte for fremføring av rekene, innretninger for å motta rekene fra beltet og for å vende rekene med hodet bakover, samt en vibratorinnretning for temporært å forsinke rekenes fastspenning på en roterende trommel ved hjelp av vakuum. Rekene passerer deretter over roterbare kniver hvoretter rekekjøttet frigjøres ved hjelp av vann eller en luftstrøm.

Dette kjente apparat har følgende ulemper:

- Rekene kan ikke posisjoneres tilstrekkelig nøyaktig på den roterbare trommel og skallet blir derfor ikke tilfredsstillende snittet opp med knivene og fjernet. - Skallet kan ikke fjernes tilfredsstillende uten også å skade rekekjøttet. - Når det anvendes vibrering til å fremføre rekene har man ikke tilfredsstillende kontroll med fremføringen. Dessuten ville det være en fordel å kunne oppspenne rekene mekanisk istedenfor ved hjelp av vakuum.

Det er et hovedformål med oppfinnelsen å frembringe en rekepillemaskin hvor de ovennevnte ulemper stort sett elimi-neres .

Rekepillemaskinen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved kombinasjonen av de i og for seg kjente trekk: (a) at beholderen er innrettet til å holde et mindre rekekvantum i en vibrerende bevegelse i en viss avstand over beholderbunnen, (b) midler for å vende reken med den krumme del i foroverretning for midlertidig å forsinke og deretter igjen å fremføre reken, (c) et sugemunnstykke som er forskyvbart montert over beholderen for opp-plukking av en enkelt reke og, etter forflytting av sugemunnstykket, avstøtning av den opp-plukkete reke ved hjelp av trykkluft til en anordning for periodisk overføring av en reke, i opp-plukkings- og fremføringsan-ordningen, (d) midler for å flukte reken i dens bevegelsesretning, (e) midler for å opprettholde rekens rettlinjete posisjon ved å anvende et innrettingselement, idet rekens rygg-parti vender nedad og halen vender oppad. (f) et pilleaggregat omfattende en vertikal skrelleskive som er utstyrt med midler for individuell fastspenning og viderebefordring av de enkelte reker med skrelleskiven, (g) en skjæreanordning som samvirker med skrelleskiven for oppsnitting av rekene, (h) halestrekkingselementer, og haleutretterelementer, samt de nye trekk: (i) midler for videre fremføring, midlertidig forsinkelse og deretter synkronisert fremføring av reken,

(j) midler for individuell mekanisk fastspenning av hver enkelt reke på skrelleskiven,

(k) halefjerningselementer og haleringfjerner,

(1) en børsteanordning for å feie rekekjøttet løs fra skallet på hver enkelt reke og et børste-element for separat fjerning av skallet og separat oppsamling av skallet og kjøttet ved hjelp av en siktemekanisme, samt (m) midler for å fastspenne og frigjøre reken, avvise en andre uønsket reke, og for å avvise en feilplassert reke.

Ytterligere foretrukne utførelser av rekepillemaskinen ifølge oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav 2-14.

Med rekepillemaskinen ifølge oppfinnelsen har man oppnådd at rekene mekanisk nå kan posisjoneres presist slik at også oppsnittingen blir meget nøyaktig. Dessuten har anvendelse av børster til å skille rekekjøttet fra skallet, vist seg å fungere svært tilfredsstillende.

Rekepillemaskinen inntar en sentral posisjon ved en rekke innledende behandlingsprosesser som de leverte, rå reker, eller mørkfargete fabrikkreker, underkastes innen de kan innføres i pillemaskinen. Under en av disse prosesser fjernes fremmedlegemer fra rekene. Videre må rekene sorteres etter størrelse (periferisk utstyr er allerede utviklet). Den foreliggende rekepillemaskin er av synkronisert type, hvilket innebærer at reker av hver enkelt størrelse vil gjennomgå den riktige prosess i maskinen nøyaktig på det rette tidspunkt. Maskinen er slik anordnet at dette vil foregå i en prosess-rekkefølge. Et ytterst pålitelig og driftssikkert synkroni-seringssystem i maskinen gir sikkerhet for feilfri virkemåte, slik at ingen driftsavbrudd kan oppstå mens rekken av reker er under behandling. Nøyaktig på rett tidspunkt isoleres rekene en for en i maskinen og føres langs fire eller seks brede spor til hver pillemaskin eller en gruppe av disse (pilleaggregater). Maskinen gjennomfører derved 60 arbeidstakter pr. minutt slik at det, basert på gjennomsnittlig 720 reker pr. kilo, kan behandles gjennomsnittlig 4 til 5 kg upillete reker pr. time i hvert aggregat. Pillemaskinen kan gjennomføre dette i en rekke prosesser ved hjelp av pillespor som er anordnet side om side, og kan derved drives kontinuerlig. Nettoresul-tatene fra pillemaskinen er omtrent de samme som ved manuell pilling og varierer mellom 32 og 36% rekekjøtt.

Det foreligger allerede mange faktorer som gir mekanisk rekepilling fortrinn fremfor manuell pilling. En garantert jevn pillingskapasitet vil føre til stabilitet i tilførsel og i omsetning. Et ferskt produkt, om mulig uten tilsatte konser-veringsstoffer, vil bli livlig etterspurt og finne sin vei til forbrukeren. Da kjølekjeden ikke blir avbrutt vil bakterieinn-holdet synke til et minimum slik at ulemper og risiko for fiskeindustrien, handelen og folkehelsen bortfaller. Dette har internasjonal gyldighet på grunn av de kommende forskrifter vedrørende en øvre, tillatt grense for bakterieinnhold i pillete reker. Det en gjentagne ganger konstatert av nærings-middelsinspektører at manuelt pillete reker er nesten jevnlig infisert med patogene bakterier som utgjør en avgjort fare for folkehelsen, og det er derfor bestemt, ifølge mottatte opp-lysninger (Helsedepartementet) at manuell pilling av reker ikke lenger vil tillates, i den grad dette foregår fra hus til hus (Nederland, 1982). Liknende forholdsregler kan ventes i Tyskland, og er allerede trådt i kraft i Danmark. Det obser-verte antall ekte patogene bakterier ved anvendelse av maskinen ifølge den foreliggende oppfinnelse, er vesentlig lavere enn ved den manuelle pilling som forekommer praktisk talt over alt. I motsetning til manuell pilling kan den mekaniske pilling kontrolleres fullstendig. Produktet fra den beskrevne pillemaskin er av feilfritt utseende, uten forring-else av rekekjøttet, hvilket på ingen måte kan sies for de øvrige, hittil kjente pillemaskiner, såsom representert ved det omtalte GB-patentskrift 1.440.90 6.

Følgelig gir den foreliggende oppfinnelse også en løs-ning på den stadig økende mengde av problemer som vedrører den manuelle rekepilling.

Samtlige utførelsesformer av rekepillemaskinen ifølge den foreliggende oppfinnelse er i prinsippet lik hverandre. De variasjoner som muliggjør pilling av reker er av forskjellige størrelser, har befatning med de innbyrdes dimensjoner av maskinens komponenter, og dette er hverken angitt i tegningene eller i beskrivelsen. Utførelsesformen er derfor i prinsippet den samme for hver størrelse av rekepillemaskinen, uten at det avvikes fra oppfinnelsens ramme. Pillemaskinene er sammensatt i sideretning av et antall såkalte pilleaggregater, og for tydelighetens skyld er prinsippet for virkemåten av et pilleaggregat beskrevet. Direkte tegninger og beskrivelser er gitt utelukkende for de foretrukne versjoner av fremgangsmåten, da disse har befatning med en maskin som er prøvet i praksis av oppfinnerne og produsentene.

De nummererte poster la-32 i fig. 1 er separat forklart og illustrert på grunnlag av skisser og tegninger, hvor tegningene er merket: Fig. 2, 3a, 2b, etc. i tilknytning til post 2, i fig. 1. Fig. 3, 3a, 3b, etc. i tilknytning til post 3, fig. 1, etc.

Det henvises til ark 7 vedrørende behandlingselementenes plassering og rekkefølge i pillemaskinen og forklaring av hen-visningsbetegnelsene i fig. 1.

Det bør bemerkes, til forklaring av henvisningsbetegnel-sene for de ulike poster i tegningene som er nummerert med komponent, at: De ulike poster eksempelvis i fig. 2, 2a, 2b, etc, fig. 3, 3a, 3b, etc. er nummerert i rekkefølge, idet identiske og mot-svarende poster i de ulike figurer er betegnet i beskrivelsen med samme tall med et prefiks som angir den tilhørende tegning eller figur. 11.87 betegner således samme del som vist i fig. 12b.87.

Rekepillemaskinen er sammensatt av et antall hovedsakelig funksjonelle komponenter som i forening danner hele maskinen. Rekkefølgen for delene som inngår i pillemaskinen, er slik valgt at den utgjør den eneste, mulige måte, som vist i fig. 1, hvor:

Post la er et transportbelte

Post 2 er en vibreringsbeholder

Post 3 er en aspirator

Post 4 er en tidsdeler

Post 5 er en vibrasjonsrenne

Post 6 er en separeringsrenne

Post 7 er en separeringsmekanisme

Post 8 er en liten beltetransportør

Post 9 er en reverseringsrenne

Post 10 er en samlings- og innrettingsrenne

Post 11 er en overføringsrenne med vann

Post 12 er en reguleringsventil

Post 13 er en skrelleskive

Post 14 er en skrelleklemme

Post 15 er en samle- og skyvemekanisme

Post 15b er en halestrekkermekanisme

Post 16 er en haleutrettermekanisme

Post 17 er en roterbar kniv

Post 18 er en roterbar gummiklaff

Post 19 er en halefjernermekanisme

Post 19b er en haleutkasterbørste

Post 20 er en ringfjerner

Post 21 er en åpningsmekanisme for rekekjøtt

Post 22 er en kjøttfjerningsmekanisme

Post 23 er en skjermplate

Post 24 er en roterbar skallbørste

Post 25 er en luftventilmekanisme

Post 26 er en luftkrets, a-k

Post 27 er en vannkrets, a-e

Post 28 er en beholder for haler

Post 29 er en beholder for rekekjøtt

Post 30 er en beholder for skall

Post 31 er en ramme, og

Post 32 er en elektromotor.

Det henvises til tegningene, hvori:

Fig. 1 viser et skjematisk riss av hele pillemaskinen, hvor komponentene er anordnet i riktig rekkefølge i en ramme. Fig. 2 viser et riss av en vibreringsbeholder, fig. 2.35, hvor en del av transportbeltet 2.34 er synlig over den viste vibreringsbeholder og hvor det er illustrert sugeåpninger 2.3 6 i vibrasjonsbeholderen, i den nedre posisjon med fleksibel bunn 2.37, og hvor den foranmonterte eksentermekanisme 2.38-2.39 likeledes er synlig. Fig. 3 viser et riss av aspiratoren, med tidsdeleren 3.47 til venstre og et parti av vibrasjonsrennen med sugebraketten 3.4 5 til høyre, og omfattende sugemunnstykker 3.3 6 i vibrasjonsrennen . Fig. 3a viser et riss av sugemunnstykket 3a.36 og fast-gjøringen til sugerøret ved hjelp av bajonettlåsen, fig. 3a.48 og 3.48. Fig. 3b viser et riss av det utskiftbare sugemunnstykke med bajonettlåsen. Fig. 4 viser et riss av tidsdeleren, fig. 4.47, med suge-brakettens sugemunnstykke 4.3 6 i funksjon ovenfor tidsdeleren under tilbakedrivingen av reken. Fig. 4a viser et riss av tidsdeleren hvor reken feies ut av tidsdeleren på nøyaktig riktig tidspunkt ved hjelp av den roterende plate, 4a.49. Fig. 5 viser et riss av vibrasjonsrennen 5.55 med lukket ventil 5.54 og den ovenforliggende tidsdeler 5.47. Fig. 5a viser samme vibrasjonsrenne med åpnet ventil 5a.54. Fig. 5b viser vibrasjonsrennen med lukket ventil 5b.54.

Fig. 5c viser en reke som fremføres fra vibrasjonsrennen

i separeringsrennen 5c. 57.

Fig. 5d viser et perspektivriss av vibrasjonsrennen med trådduksbunn.

Fig. 5e viser formen av ventilen 5a.54, 5b.54.

Fig. 6 viser et perspektivriss av separeringsrennen.

Fig. 7 viser et perspektivriss av separeringsmekanismen. Fig. 7a viser et frontriss av separeringsmekanismen, hvor

rekene føres glidende inn i separeringsrennen 7a.57.

Fig. 7b viser et sideriss av separeringsmekanismen, med

to reker som befinner seg samtidig i separeringsrennen, 7b.65, 7b.66.

Fig. 7c viser et riss av en andre, nøyaktig plassert reke 7c.66 under bortskyvning. Fig. 7d viser et riss av en reke 7d.69 i omvendt stilling, under bortblåsing. Fig. 8 viser et perspektivriss av en liten beltetransportør med enderemskive 8.71 av spesialtype. Fig. 8a viser et riss av et lite transportbelte som fører til reverseringsrennen 8a.74. Fig. 9 viser et riss av reverseringsrennen 9.74 med reke.

Fig. 9a viser et perspektivriss av reverseringsrennen.

Fig. 10 viser et riss av innrettingsrennen 10.75 i tilknytning til reverseringsrennen 10.74.

Fig. 10a viser et perspektivriss av innrettingsrennen.

Fig. 11 viser et perspektivriss av den frem- og tilbakegående overføringsrenne. Fig. Ila viser overføringsrennen lia.84 i dens øvre stilling . Fig. 11b viser overføringsrennen 11b.84 i dens nedre stilling hvori den fører til skrelleskiven 11b.85.

Fig. 12: —.

Fig. 12a viser et perspektivriss av reguleringsventilen 12a.87 i lukket stilling, med en fastholdt reke. Fig. 12b viser et perspektivriss av overføringsrennen, hvor reguleringsventilen 12b.87 befinner seg i åpen stilling og en reke fremføres.

Fig. 13: se fig. 14g.

Fig. 13a viser et delriss av skrelleskiven 13a.85 hvor en skrelleklemme 13a.88 befinner seg i åpen stilling. Fig. 13b viser et snitt, langs linjen X-Y ved skrelleklemme i fig. 1, av skrelleskiven. Fig. 13c viser et snitt, langs linjen P-Q bak skrelleklemmen, av skrelleskiven.

Fig. 14 viser et perspektivriss av en skrelleklemme.

Fig. 14a viser fastgjøringen av skrelleklemmen 14a.88 i skrelleskiven 14a.85 ved hjelp av glideklosser 14b.95, mens reken 14b.99 gripes. Fig. 14b viser et fremre snitt, ifølge fig. 14a, langs linjen R-S (fig. 14c). Fig. 14c viser et øvre planriss ifølge fig. 14b, med en reke 14c.96 i skrelleklemmen (øvre gripekrok). Fig. 14d viser en skrelleskive med åpen skrelleklemme. Fig. 14e viser et fremre snitt, ifølge fig. 14d, langs linjen T-U (fig. 14f).

Fig. 14f viser et øvre planriss ifølge fig. 14e.

Fig. 14g viser et riss av en skrelleskive med skrelleklemmer 14g.88 og med styreruller 14g.l00 og styreskinner for innretting av skrelleklemmene. Fig. 14g.l02, 14g.l01a, se fig. 14d, 14f.l01a og 14g.l01. Fig. 15 viser et øvre planriss av samle- og skyvemekanismen, hvor skrelleskiven 15.85 og skrelleklemmen 15.88 befinner seg i fyllestilling. Fig. 15a viser et riss av skyvemekanismen i skyvestilling, med reke. Fig. 15b viser utstrekking av rekehalen ved hjelp av en halestrekker 15b.106. Fig. 15c viser et øvre planriss hvor rekehalen er fullstendig utstrukket. Fig. 15d viser et perspektivriss av en samlehette for reker, se 15d.l05, som er fastgjort til skyveblokken 15d.l04. Fig. 16 viser et riss av en haleutrettingsmekanisme 16.112. Fig. 16a viser et riss hvor rekehalen fastholdes i utrettet stilling, 16a.113. Fig. 16b viser et øvre planriss av rekehalen som fremføres under blokken 16b.113. Fig. 16c viser et perspektivriss av utrettingsmekanismen 16c.112. Fig. 17 viser et riss av den roterende kniv 17.114 under innskjæring i reken.

Fig. 17a viser formen av knivsegmentene 17a.115.

Fig. 17b viser den noe sverdformete periferi 17b.116 av knivsegmentene, som skyldes plasseringen i holderen 17d. Fig. 17c viser den sammensatte konstruksjon av knivsegmentene i holderen. Fig. 17d viser et perspektivriss av holderen med knivsegmentene . Fig. 18 viser et planriss og et perspektivriss av den roterende gummiklaff.

Fig. 18a viser virkemåten av gummiklaffen 18a.121.

Fig. 19 viser et totalriss av halefjerningsmekanismen, hvor halen på en reke 19.127 fastholdes av rullen 19.128. Fig. 19a viser situasjonen idet halen fjernes, 19a.127, 19a.128. Fig. 19b viser situasjonen når halen er kappet og feies bort. Fig. 19c viser et perspektivriss av halefjerningsmekanismen (elementer): 19c.125, tagget flate: 19c.132, element.

Fig. 20 viser stillingen av ringfjerneren 20.136.

Fig. 20a og 20b viser virkemåten for ringfjerneren. Fig. 21 viser stillingen av åpningsmekanismen for frilegging av rekekjøttet. Fig. 21a og 21b viser hvordan rekekjøttet blottlegges når skrelleklemmen åpnes. Fig. 21c viser den åpnete reke på skrelleskiven, med skjermplaten 21c.146 plassert over rekehodet. Fig. 22 viser mekanismen for fjerning av rekekjøttet, 22.144. Fig. 23 viser hvordan rekekjøttet tas ubeskadiget ut av skallet. Fig. 24 viser hvordan de tomme rekeskall fjernes fra skrelleklemmene ved hjelp av skallbørster. Fig. 1, post 25, viser det innrettede luftventilsystem.

Fig. 1, post 26, a-k viser luftkretsen.

Fig. 1, post 27, a-e viser vannkretsen.

Fig. 1, post 28 viser en beholder for rekehaler.

Fig. 1, post 29 viser en beholder for rekekjøtt.

Fig. 1, post 30 viser en beholder for rekeskall.

Fig. 1, post 31 viser maskinrammen.

Fig. 1, post 32 viser en drivmotor som er opplagret i det øvre rammeparti.

Virkemåten av det kontinuerlige rekepillingssystem som inngår i pillemaskinen av Van Woensel, Megapel Limited, er basert på en-etter-enprinsippet. Rekene som skal pilles, plasseres på transportbeltet 2.34 i maskinen, fig. 1, i overensstemmelse med tykkelsen av de reker som kan behandles i denne maskin. Transportbeltet 2.34 fremfører, med et visst overmål, det kvantum av reker som kan behandles av pillemaskinen, i en vibrasjonsrenne 2.35 med fleksibel bunn 2.37. Et antall sugemunnstykker, fig. 3a, i overensstemmelse med antallet pilleaggregater som er montert ved den frem- og tilbakegående brakett 3.45, plasseres hvert sekund i strømmen av reker, se fig. 3, hvorved det oppsuges én eller to reker ved hvert sugemunnstykke, fig. 3. Da sugeluften endres til trykkluft under hver returtakt av denne brakett, fig. 4, ved hjelp av den styrte luftventilmekanisme 1.25, blir disse reker innført i en såkalt tidsdeler 4.47, og ved hver omdreining av bladet 4a.49 vil reken(e) i tidsdeleren utskyves fra sekund til sekund og inn i en vibrasjonsrenne, se fig. 4a. Formen og hellingen av vibrasjonsrennen, fig. 5d, er slik valgt av reken(e) med reke-kurvaturen 5a.56 "vil gli nedad, se fig. 5a. Halvveis i rennen, fig. 5b, fastholdes reken 5b.53 bak en synkronstyrt ventil 5b.54. Når ventilen åpnes, vil reken gli på sin avrundete del 5a.56 inn i en horisontal separeringsrenne 5a.57, 5c.57 og fig. 6. En frem- og tilbakegående brakett 7.60 og 7a.60 i separeringsmekanismen, fig. 7, med sugemunnstykker 7.64, føres mot rekene og oppsuger en reke for hvert sugemunnstykke, 7b.65, og forflyttes opp til en rekelengde fra enden av separeringsrennen, fig. 7c, slik at hver andre reke 7c.66 som måtte være tilstede, faller ned og oppsamles ubeskadiget i en beholder for gjenbruk. Under hver returtakt av braketten 8a.61 vil sugemunnstykket 8a.64 frigjøre reken over et lite transportbelte 8a.70. På dette lille transportbelte overføres reken 8a.73 til en vertikalstilt returrenne 8a.74, av en form som bevirker at reken glir nedad med sitt krumme parti forrest. Reverseringsrennen, fig. 9a, forløper i en viss helling, fig. 9.74, som er bestemmende for rekens hastighet. Fra denne reverseringsrenne glir reken inn i en såkalt samle- og innrettingsrenne, fig. 10a og 10.75/77, som er plassert i en viss vinkel, fig. 10. I denne renne 77 blir reken innrettet med halepartiet oppadvendt, fig. 10.88. En regulert vannmengde strømmer uavbrutt gjennom denne innrettingsrenne 10.77, og bestemmer derved hastigheten og overføringen av den innrettede reke. Fra innrettingsrennen lia.77 passerer reken inn i en overføringsrenne lia.84, som beveges frem og tilbake i inn-retningsrennens lengderetning og i realiteten danner en for-lengelse av denne, 11b.84, og derved likeledes forflytter reken med vannets hastighet. I den øvre stilling, fig. Ila, vil enden av denne renne lia.84 befinne seg ved en reguleringsventil Ila.87 som synkront forflytter reken på det riktige tidspunkt, 11b.87, 12b. En vertikaltstilt, sirkulær skrelleskive 11b.85 med åtte skrelleklemmer 14g.88'som aktiviseres automatisk ved dreining av skrelleskiven, fig. 14g, gripes reken nøyaktig i skrelleklemmen 13a.88 som er dreiet i stilling ved åpning av reguleringsventilen 11b.87. Skrelleklemmen, fig. 14, består av to bladfjærer, hver med en ombøyd og krokformet overkant 14.96, ved hjelp av en glidekloss 14.95 som kan beveges opp og ned i radiale åpninger 14b.92 i skrelleskiven. Klemmeåpningens høyde i forhold til skrelleskiven, fig. 14d og 14e, for opptakelse av den allerede innrettede reke 14e.99 bestemmes ved regulert dreining av skrelleskiven, idet styreruller 14g.l00 følger og avsøker styresporene 14g.l01 og 14g.l02, mens åpningsbredden bestemmes av skrelleskivens tverrsnittsform, fig. 13b.91 og 13c.91, under anvendelse av de små styreruller 14d.98 i skrelleklemmene. En liten og spisset fjær 14.97, 14g.97 styres av 14g.l01a.

Idet den innføres i skrelleklemmen, vil reken støte mot en samle- og skyvemekanisme 15a.103 som er periodisk anordnet bak skrelleklemmen og forflyttes ved dreining av skrelleklemmen og som forskyver reken til nøyaktig de tre halesegmenter på denne befinner seg utenfor klemmen, fig. 15b og 15c, hvoretter skrelleklemmen 15b.88 lukkes automatisk ved den første forflytning av skrelleskiven og under påvirkning av styrerullene 15b.100 og styresporene 15b.101 og 15b.102. Når skyvemekanismen 15b.103 deretter er tilbakeført og reken er fastklemt, fig. 15b og 15c, blir en halestrekkingsmekanisme 15b.106 med to koniske armer 15c.110 og 15c.111 nedført med armene umiddelbart bak den krumme haleende, hvorved reken strekkes, fig. 15c. Under denne første, periodiske forflytning av skrelleskiven vil den fastspente reke likeledes passere en halestrekkingsmekanisme 16.112, hvorved reken fremføres i strukket tilstand under den andre forflytning, fig. 16a.113 (16.113). Idet den passerer denne strekkingsmekanisme 17.113, blir reken fremført under en roterende kniv 17.114, som kapper musklene på rekens bukside og snitter reken i dens fulle lengde, fig. 17c.114, uten at rekekjøttet beskadiges. Under den neste forflytning av skrelleskiven (i hvert tilfelle en åttendedel av omkretsen) passerer den snittede reke en hurtigroterende gummiklaff 18.121, hvorved de tre halesegmenter 18a.124 løsnes (før og under den tredje forflytning). Ved enden av denne forflytning, fig. 19, blir de tre løsgjorte halesegmenter plassert på et element 19.125 i den taggete halefjerningsmekanisme, fig. 19, som er en del av tre elementer, fig. 19c og 19.132, som er anordnet vertikalt i sirkelform og med samme rotasjonsretning som skrelleskiven. I denne stilling klemmes halepartiet av en rulle 19.128 på det angjeldende element 19.125, fig. 19, mens den nettopp for-flyttede skrelleskive umiddelbart deretter trekker bort den reke hvis haleparti er fjernet, fig. 19a. De tre halesegmenter etterlates på elementet 19b.127. Elementet 19b.132 feies rent med en roterende utkasterbørste 19b.133, mens rullen 19b.128 renses med en smal vannstråle 19b.134. Under den påfølgende, fjerde forflytning av skrelleskiven 20.85, åpnes reken sideveis fra midten av magepartiet under påvirkning av de krok-formete overkanter av skrelleklemmene, fig. 21a, og hale-kjøttet løsnes ved at disse skrelleklemmer føres nedad, se fig. 21.141.

Under denne prosess er den nettopp åpnete reke blitt fremført med sitt haleparti gjennom en ringfjerner 20.136, fig. 20a og 20b, for fjerning av en eventuelt gjenværende halering. En kjøttfjerningsmekanisme 22.144 med en medfølger-børste 22.145 vil under skrelleskivens påfølgende stillstandsperiode rulle ut rekekjøttet 21c.141, se også fig. 22 og 23. Rekehodet dekkes av en skjermplate 22.146, 23.146 under denne prosess, slik at bare kjøttet blottlegges og kan fjernes ved hjelp av medfølgerbørsten 23.145. Under skrelleskivens to på-følgende forflytninger vil rekens tomme skall 24.151 (det hornete dekklag) feies ut av skrelleklemmen som i mellomtiden er åpnet, ved hjelp av en roterende skallbørste 24.152, se fig. 24.

Samtlige materialer, både rekekjøtt, halepartier og skall, samles separat i en beholder 1.28, 1.29 og 1.30. Mens prosessene finner sted under den periodiske og synkroniserte forflytning av skrelleskiven, blir hver skrelleklemme som er dreiet i riktig stilling, atter fylt med en reke, slik at en uavbrutt kjede av reker behandles kontinuerlig. Anordningen kan bestå av et antall pilleaggregater som er montert side om side. Alle maskintyper i disse fleraggregatversjoner er basert på felles utnyttelse, for hver maskin, av det utstyr som består av drivmekanisme, vann- og luftsystemer, transportbelte for tilførsel av reker, vibrasjonsrenne og beholdere for oppsamling og fjerning av rekeskall, halepartier og rekekjøtt.

Oppfinnelsen vedrører således en anordning for at-skilling, ensretting, fremføring og pilling av kokte reker,

en for en, på tidssynkronisert måte og i innbyrdes like av-stander, fra et rekeforråd som på forhånd er befridd for urenheter og som opprettholdes ved hjelp av et horisontalt forløpende proporsjonerings-transportbelte (fig. 1.1a), hvorved det anvendes en vibratorinnretning for opprettholdelse av kontinuerlig bevegelse i og blant en mindre mengde reker (fig. 1.2) , undertrykk for griping av rekene uten fastklemming (fig. 1.3) , midler for frigjøring og oppsamling av reken i ubeskadiget tilstand, midler for opprettelse av en synkronisert tidsinndeling (fig. 1.4), midler for dreining av reken med

dens krumme parti i fremadrettet stilling, og for transportering av reken (fig. 1.5), midler for fastholding av reken og fremføring av denne på bestemt tidspunkt, med rekens krumme parti rettet fremad (fig. 1.5a), midler for griping og utskilling av den fremadvendte reke, for bortstøting av en andre, uønsket reke og for avvising av en galt plassert reke (fig. 1.6 og post 7), midler for fremføring (fig. 1.8) og fullstendig utretting av en allerede fraskilt reke (fig. 1.9 og post 10), midler for fortsatt forflytning (fig. 1.11), fastholding (fig. 1.12) og tidssynkronisert, styrt fremføring av denne reke, midler for opprettholdelse av den utrettede stilling ved hjelp av en oppsamlings- og utrettingsmekanisme (fig. 1.15) hvor reken er plassert med sitt krummete parti i utrettingselementet, med ryggen nedadvendt og halepartiet oppadvendt, og hvilende på et støtteelement i form av en vertikalt plassert, rund skive (fig. 1.13), en gripe- og kleminnretning (fig. 1, post 14) for omgriping og fastholding av reken, strekkelementer (fig. 1, post 15b) for fullstendig utstrekking av halepartiet, et utrettingselement (fig. 1.16) for fastholding av halepartiet i nøyaktig retning, et skjæreelement (fig. 1.17) for fullstendig oppsnitting av reken i full lengde fra bukhinnen til den ytterste halespiss, et vibrasjonselement (fig. 1.18) for løsning av det ikke-fastspente haleparti, og prosesstrinn som omfatter fjerning av haleskallet ved hjelp av en haletrekkingsmekanisme (fig. 1.19), fjerning av eventuelt gjenstående haleskallringer ved hjelp av et avtrekkingselement (fig. 1.20), fullstendig åpning av rekens hornaktige skall ved hjelp av den førnevnte gripe-og kleminnretning, pilling av rekekjøttet i en rullebevegelse ved hjelp av en børstemekanisme (fig. 1.22), oppsamling av rekekjøttet ved hjelp av en sorteringsmekanisme (fig. 1.23) og fjerning av det tomme rekeskall fra kleminnretningen ved hjelp av et børsteelement (fig. 1.24) .

Opprettholdelse av et forråd og utporsjonering av rekene gjennomføres ved anvendelse av et horisontalt plassert tran-sportbeltesystem med tilhørende drivanordning (fig. 1.1a). Ifølge denne fremgangsmåte vil forrådet av reker forbli ube-rørt, hvilket er ønskelig for å unngå beskadigelse av rekene. Dette er ikke tilfelle ifølge nederlandsk patentskrift 156.304 eller nederlandsk patentskrift 168.690, da forrådet av reker vil være i konstant bevegelse, i det første tilfelle fordi rekemengden beveges uavbrutt oppad og i det andre tilfelle fordi rekene opphentes til overflaten fra en renne ved hjelp av en transportbåndelevator. Grunnet disse metoder kan rekene være så beskadiget etter å være innført i et samlet avskrel-lingssystem, at skrelleeffekten svekkes. Selv om nederlandsk patentskrift 156.307 omtaler en anordning for fjerning av beskadigete reker, vil kostbare maskintakter i tilknytning til en koplet skrellemekanisme ikke desto mindre gå tapt. Ved fremgangsmåten ifølge den nedenstående beskrivelse vil et regulært oppmålt kvantum av reker regelmessig forlate den førnevnte transportmekanisme og overføres til en mindre for-rådbeholder hvori et mindre rekekvantum holdes i konstant bevegelse av en vibrasjonsmekanisme (fig. 2 og 3). Denne prosess opprettholdes ved anvendelse av en fleksibel bunn (fig. 2.46) som bringes i vibrasjon av en roterende eksentermekanisme (fig. 2.39). Grunnet denne fremgangsmåte vil rekene forandre stillinger innbyrdes, noe som er nødvendig for at rekene, i det øyeblikk da et antall sugemunnstykker trenger inn i forrådet, skal kunne slynges mot disse sugemunnstykker og fastsuges til disse (fig. 3.36), hvorved de selvsagt gripes uten å beskadiges i motsetning til de tidligere kjente metoder på dette område, som er basert på anvendelse av gripere og lignende. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det dessuten uten betydning på hvilken måte rekene opp-lukkes av sugemunnstykkene eller sugeelementene. En annen fordel med denne fremgangsmåte er at rekene vil kunne gripes fra et forråd som beskrevet, på hvilket som helst, forutvalgt og synkronisert tidspunkt. Fastholdingen og løsgjøringen av reker ifølge denne fremgangsmåte representerer en stor for-bedring i og med at rekene ikke utsettes for hard behandling, og anordningen er dessuten av meget enkel utførelses-form. Frigjøringen av den fastsugde reke (fig. 4) vil imidlertid ikke finne sted på nøyaktig tidspunkt, på grunn av rekens vann-innhold og tyngde og måten hvorpå den fastholdes av sugeelementet osv. For likevel å kunne følge en nøyaktig fremføringstidsplan, eksempelvis én reke pr. sekund, er det innkoplet tidsinndelings-midler som tjener for kontinuerlig og synkron transportering av reker (fig. 4 og 4a) og som ved hjelp av drivmidler er synkronisert i forhold til det tidspunkt da reken tidligst kan frigjøres fra det angjeldende sugeelement, som bestemt av de ovennevnte faktorer, og for justering av en likeledes synkronisert luftventilmekanisme (fig. 1.25). Den innkoplete tidsinndelingsmekanisme består av et halvsylindrisk ytterhus som er fastgjort i permanent stilling (fig. 4.47) og som opptar et roterbart og sentrisk drevet sveipeelement, i dette tilfelle i form av et blad (fig. 4.49).

I det øyeblikk da reken avstøtes fra sugeelementet, vil bladet

i realiteten fungere som en beholder (fig. 4). Ifølge denne fremgangsmåte er det eksakte tidspunkt for oppsamling av reken uvesent-lig, og oppsamlingen kan finne sted med en viss toleranse ved-rørende tidspunktet, da det bare er ved den neste forbiføring av bladet eller sveipeelementet at reken drives ut av det sylin-derformete ytterhus (fig. 4a). Det kan derved oppnås en relativt høy frekvens i timeinndelingen for de enkelte reker, med henblikk på et høyt produksjonstempo. Ved utøvelse av denne fremgangsmåte vil den foregående reke være absolutt atskilt fra den etter-følgende (fig. 4), hvorved den enkelte reke vil behandles separat og nøyaktig i overensstemmelse med tidplanen. Fremgangsmåten gjør det mulig å gjennomføre ytterligere, mekaniske behandlingsprosesser for den enkelte reke uten at disse forstyrres av en etterfølgende reke. Reken vil forlate tidsinndelingsmekanismen (fig. 4a) i en tilfeldig stilling. Som følge av sveipeelementets rotasjonshastighet vil reken innføres i et reverseringselement (fig. 5) hvori den tvinges til å gli langs en rugjort flate, i dette tilfelle en trådduksbunn (fig. 5.52) i reverseringselementet, for å dreies med sin glatte, avrundete underside i glide-retningen, delvis under innvirkning av glideplanets helling og vibrasjonsbevegelse. Grunnet tråddukbunnflatens struktur vil vedhefting av fuktighet og liknende til reken unngås selv om det mot en fast bakgrunn avgjort ville forekomme adhesjon som kunne ha forstyrrende innvirkning på den fremadrettede glidebevegelse. For å hindre at reken, etter å være dreiet, glir fremover med

for høy hastighet, noe som vil kunne forekomme ved ferske reker, er det i den siste del av reverseringselementet anordnet en holder (fig. 5.54) som, etter å være juster synkront, som med

et visst spillerom i tid (fig. 5.53) vil fastholde reken til det riktige tidspunkt (fig. 5a.56) og bevirke at den umiddelbart deretter overføres til et samleelement (fig. 5a.57) i dette tilfelle en samlerenne i en såkalt separeringsmekanisme (fig. 5c.59). Reken er på dette tidspunkt allerede vendt med sitt avrundete parti i overføringsretningen, hvorved halepartiet som er dreiet sidelengs, kan strekke seg mot venstre eller mot høyre (fig. 6). Denne fremgangsmåte gjør det også mulig å oppnå en høy frekvens, da stillingen av rekens haleparti er uten betydning. Det vil sannsynligvis kunne forekomme i praksis at to reker som allerede fra starten er sammenhengende (fig. 7b.65 og post 66) overføres samtidig fra forrådet til separeringsrennen i separeringsmekanismen (fig. 7a). Slike vanskeligheter kan imidlertid unngås ved at separeringsmekanismen (fig. 7) utformes slik at en andre, uønsket reke vil holdes absolutt atskilt fra den reke som slippes igjen-nom (fig. 7b). Videre vil separeringsmekanismen fjerne enhver reke som måtte være plassert i uønsket retning, dvs. med hodet og følehornene i overføringsretningen (fig. 7c), da en slik reke vil avstøtes og oppsamles for gjenbruk i ubeskadiget tilstand, i likhet med en andre, uønsket reke (fig. 7c.66). Separeringsmekanismen vil også avstøte løse rekehoder og harde gjen-stander, såsom små molluskskjell og liknende. Separeringsmekanismen (fig. 7) er sammensatt av sugeelementer (fig. 7d.64), blåseelementer (fig. 7d.68) og overføringsbestemmende sorterings-midler (fig. 7.67), og foreta ifølge sin konstruksjon en frem-

og tilbakegående bevegelse (fig. 7a) hvorunder sugeelementene på spesielle tidspunkter kan utføre en kontrollert funksjon. Denne virkemåte er oppnådd ved innkopling av en synkront justert luftventilmekanisme (fig. 7c.25) som er slik innrettet at reken kan gripes og frigjøres ubeskadiget på hvilket som helst, ønsket tidspunkt. Frigjøringen finner sted etter separeringsprosessen (fig. 8a), hvoretter reken plasseres på et transportbelteelement, og rekens stilling korrigeres ytterligere idet den forlater beltet, under anvendelse av en spesiell endetrinse i tilknytning til belteelementet (fig. 8). Reken holdes under denne prosess utrettet og tvinges inn i en annen fremføringsretning, noe som er nødvendig for utøvelse av fremgangsmåten for utrettingsmeka-

nismen, slik den fremgår av maskinbeskrivelsen. Etter å ha for-latt belteelementet vil reken, som allerede er forut-innrettet, følge en rennekonstruksjon (fig. 10.74 og post 75) som innretter reken i nøyaktig samme retning i forhold til hverandre, dvs.

med det krumme parti forrest i glide- eller overføringsretningen, og med halepartiet rettet oppad. Denne prosess skyldes rekens kontinuerlig glidebevegelse som overvåkes og kontrolleres på slik måte at reken, idet den i den første fase forlater belteelementet, oppsamles baklengs og føres gjennom en vertikalplassert gliderenne (fig. 9.74), idet rekens haleparti derved allerede er rettet noe oppad uten at reken forandrer stilling i lengderetning, hvoretter halepartiet, under den andre fase i tilslutning til den første, rettes helt oppad under anvendelse av en hellende samlerenne med tilkoplet glidekanal (fig. 10.77). Denne trinnvise utøvelse av fremgangsmåten vil i praksis foregå

i en jevn skråbevegelse. Maskinen av den beskrevne utførelses-form har som formål å plassere både de helt krummede og de ufullstendig krummede reker i riktig retning i overensstemmelse med den tidligere beskrevne fremgangsmåte. Ufullstendig krummede reker blir utvalgt som beskrevet i nederlandsk patentskrift 156.307. For å sikre kontinuerlig overføring av de allerede utrettede reker blir det under en del av den andre fase gjort bruk av et drivmiddel i form av en smal vannstråle. Dette gjøres imidlertid av flere grunner, nemlig for å sikre rekens fremdrift og bibringe hver reke samme hastighet (fig. 11b) , å oppnå gjen-< nomspyling av trange rennepartier etc, og å sikre tvangsmessig innføring i et koplet pilleaggregat eller en liknende behand-lingsmåskin (11b). Ifølge nederlandsk patentskrift 168.690 blir det, på samme måte som beskrevet i de fleste patentbeskrivelser vedrørende pillemaskiner for reker, anvendt vibrasjonsrenner osv., men dette gir ingen garanti for tilfredsstillende fremdrift av reken innenfor forutbestemt tidsgrense av f.eks.

0,5 sek. pr. reke. Med henblikk på denne synkrone innføring av reken i et koplet pilleaggregat -er det viktig at reken tilbakeholdes umiddelbart innen innføringen (fig. Ila,87), og at reken kan passere på det nøyaktig justerte tidspunkt i 100% korrekt innrettet stilling (fig. 11b), og det er av den grunn anordnet et holderelement (fig. 11b.87) i endepartiet av en overførings-renne (fig. 12a og 12b), som vist i maskinen. Lukkings- og

åpningstiden for dette holderelement vil dessuten gi de reker som kommer fra belteelementet en passende toleranse i den tids-begrensning som er pålagt for fremføringen gjennom gliderennene. Ved dette system oppnås en relativt høy frekvens med fremmating av reker med forskjellig glideevne, glatte og mindre glatte reker, i identisk innrettede stillinger til et koplet pilleaggregat for reker. Rekene som leveres for pilling oppsamles baklengs på en vertikalplassert, rund skive (fig. 1.13) ved til-nærmelsesvis samme tykkelse som den gjennomsnittsreke som kan behandles i den spesielle pillemaskin. Reken som behandles mottas i korrekt stilling med ryggen på skiven og halepartiet dreiet oppad og med hodet vendt i rotasjonsretningen for skiven, som bibringes periodisk rotasjonsbevegelse ved hjelp av ulike drivelementer. Skiven er ved periferien utstyrt med åtte radialt plasserte gripe- eller spennelementer (fig, 1.14) for fastholding av reken på skiven i korrekt stilling. Reken gripes av disse spennelementer ved starten og holdes opprett av retnings-elementet. Dette er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende pilling av reken. Den fastspente reke vil under skivens rotasjonsbevegelse forflyttes flere ganger, idet hver forflytning motsvarer en åttendedel av skiveomkretsen, og i hvert tilfelle, eksempelvis hvert sekund,blir et nytt spennelement dreid i den stilling som utgjør fylleposisjonen. Under skivens rota-sjons- og hvileperioder vil den innførte reke gjennomgå gjen-tatt behandling ved hjelp av de ovennevnte elementer og midler, idet reken er blitt automatisk fiksert av spennelementene under den første skiveforflytning. Ved innledningen av denne prosess er reken brakt i nøyaktig stilling av en samle- og skyvemekanisme (fig. 1.15), hvoretter halen strekkes av et- strekkings-element (fig. 1.15b). Deretter fastspennes rekens brystparti på skiven ved lukking av spennelementene (fig. 14c) . Under disse innledende funksjoner av oppsamlingselementene, innret-tingselementene og strekkingselementene blir reken plassert 100% korrekt for å gjennomgå de etterfølgende trinn i skrelleprosessen. Ifølge nederlandsk patentskrift 159.865 blir rekene oppsamlet ved anvendelse av undertrykk og fastholdt under rotasjonen av en såkalt vakuumpilletrommel, men i denne prosess blir imidlertid ikke reken brakt i nøyaktig stilling,

og det er ofte mulig at den helt fra begynnelsen vil ligge

skjevt. Denne skjeve stilling av reken under anvendelse av en slik metode vil sannsynligvis medføre tilfeldige resultater av pillingen, fordi rekens haleparti ikke alltid blir riktig oppsnittet. Ifølge fremgangsmåten beskrevet i det etter-følgende blir den mekanisk fastspente reke, etter å være strukket, fremført med sitt haleparti under et halestrek-kingselement (fig. 16 og 16a) innen den plasseres under et skjæreelement (fig. 16.114). Som følge av at reken holdes utrettet før og under oppsnittingen av peritonium og musklene langs magepartiet, noe som foregår samtidig med skrelleskivens forflytning, vil rekens peritonium oppsnittes 100% symmetrisk nøyaktig langs midtaksen fra hodet til den ytterste halespiss (fig. 17c), på slik måte at rekekjøttet ikke berøres av deler av skjæreelementet. Under den fortsatte rotasjon av skiven,

med den fastspente og oppsnittede reke, blir halepartiet, som igjen er rettet noe oppad,løsnet av et vibrasjonselement

(fig. 18a.122), slik at det hornaktige haleskall kan fjernes uten vanskelighet ved hjelp av en haletrekkingsmekanisme

(fig. 19) under skrelleskivens neste stillstandsperiode. Utøvel-sen av fremgangsmåten under anvendelse av denne mekanisme er omtalt detaljert i beskrivelsen av den angjeldende maskin. For-delen ved å benytte denne fremgangsmåte er at halepartiet, innen det fjernes, først strekkes automatisk under påvirkning av det element som opptar halepartiet (fig. 19.125). Fremgangsmåten gjør det mulig å fjerne det hornaktige skall både fra rekehaler som er meget velkrummet og fra rekehaler som er mindre velkrummet. Etter fjerningen av det hornaktige haleskall passerer reken et avstrykingselement (fig. 20.136) for fjerning av en eventuelt gjenstående halering. I likhet med samtlige foregående prosesser gjennomføres denne prosess periodisk ved synkronisert justering. Fullstendig blottlegging av rekekjøttet når det hornaktike skall er fjernet og peritonium allerede oppsnittet oppnås ved åpning av spennanordningen (fig. 21a) , hvilket foregår automatisk under skivens forflytning, og spennanordningen er dessuten utstyrt med midler for griping og fastholding av rekens brystskall (fig. 21a.96). Etter å være blottlagt rulles rekekjøttet ut ved hjelp av børsteelementer under skrelleskivens neste stillstandsperiode og oppsamles av en skjermplate (fig. 23). Denne fremgangsmåte er å foretrekke frem-

for utblåsing med luft eller utspyling med vann, som beskrevet i nederlandsk patentskrift 159.865. Det løsnede skall fjernes deretter av en børste. Da rekekjøttet rulles ut ved hjelp av børsteelementer, vil rekekjøttet forbli ubeskadiget,og koke-prosessen for rekene spiller mindre rolle i denne forbindelse. Rekene kan likeledes variere med hensyn til halekrummingen,

og maskinen av den beskrevne utførelsesform vil derfor i praksis vise seg velegnet for levering og behandling av reker.

Apparatet ifølge oppfinnelsen for utøvelse av den beskrevne fremgangsmåte er opplagret i en ramme (fig. 1), som i dette øyemed er konstruert av rustfritt stål og holdbart plastmateriale. Den horisontalt plasserte beltetransportør (fig. 2.34) beveges av ikke nærmere angitte drivmidler, og diameteren av drivhjulet (fig. 1) er en av de faktorer som bestemmer utporsjoneringen av rekene som tilføres og som er anordnet i et lag av gitt tykkelse på beltet. Transportbeltet under-støttes på ruller, i motsetning til glidende understøttelse av beltets bæreflate som kan belemres med smuss. For å unngå at rekene som fremføres kommer under og mellom beltet er belte-overflaten lukket mot sidene ved hjelp av lister, hvorunder beltet kan rotere fritt. Transportbelteanlegget kan også erstattes av et overføringssystem i form av et vibrasjonsbasseng, men den korrekte utporsjonering fra dette vil påvirkes av rekenes øye-blikkelige struktur. Utporsjonering ved hjelp av beltetranspor-tører løser disse vanskeligheter og er å foretrekke. For at rekene i massen faktisk skal kunne gripes en etter en er det nødvendig at de løsnes fra hverandre uten å sammenklumpes. I dette øyemed utporsjoneres mindre kvanta i en vibrasjonsbeholder (fig. 2.75) hvori rekene holdes i bevegelse (fig. 3). Denne vibrasjonsbeholder omfatter en bevegelig rammekonstruksjon (fig. 2.78) som er svingbart opplagret i en hengselkonstruk-sjon (fig. 2.153) som er forbundet med en eksentermekanisme (fig. 2.39) eller et vibrasjonsaggregat, for opprettelse av en frem- og tilbakegående bevegelse. Mekanismens rotasjonshastighet og arbeidstakt er bestemmende for vibrasjonen av den fleksible bunn (fig. 2.37). Da den fleksible bunn er fastgjort til apparatrammen (fig. 2.154) og følgelig er forbundet med spennanordningen (fig. 2.155), vil en viss, frem- og tilbakegående horisontalbevegelse (fig. 2.46a) medføre en frem- og tilbakegående vertikalbevegelse av den fleksible bunn (fig. 2.46). Dette vil på-føre rekene en dansende bevegelse hvorunder de kastes om hverandre og derved endrer stilling kontinuerlig (fig. 3). Sidene av den fleksible bunn er frie, slik at bevegelsen (fig. 2.46) kan foregå uhindret. I apparatet av denne utførelsesform er imidlertid siden fastlåst i konstruksjonens sideflater, slik det fremgår (fig. 2.156). For at rekene i praksis skal kunne gripes en for en fra dette kvantum i bevegelse er det valgt et system hvori det ved anvendelse av undertrykk opprettes en viss suge-kraft. Dette er oppnådd ved en kontruksjon som vist i fig. 2,

3 og 4, i samvirkning med en trykk-vakuuminstallasjon og en regulerbar, synkront justert luftventilmekanisme (fig. 1.25). Apparatet er vist i sin helhet i fig. 2, 3 og 4. Den totale, frem- og tilbakegående armkonstruksjon (fig. 2.45, 3.45, 4.45) styres ved hjelp av en aksel som er fastgjort på konstruksjonen (fig. 3.157) som beveges av et drivverk og derved påføres en vinkelforskyvning. Bevegelsen er vist i fig. 3 og 4. Sugerøret 42 som er opplagret mellom armene 4 5 og kontraarmer 45a, ikke vist (se fig. 3), er forbundet med et antall atskilte sugeelementer (fig. 3.36), som vist i fig. 3, 3a, 3b og 4). Disse på-føres, i løpet av den frem- og tilbakegående bevegelse som er vist i fig. 3 og 4, en vinkelforskyvning av ca. 30 grader i forhold til sugeelementenes vertikalstilling ifølge fig. 3. For å oppnå denne vinkelforskyvning er det i konstruksjonen (fig. 3.33) anordnet en svingbar mellomarm hvis ene ende (fig. 3. 158) er løst hengslet til et gaffelelement 159, som selv er fastgjort til sugerøret (fig. 3.42). Den annen ende (fig. 3.160) er hengslet til et fast punkt i forhold til rammekonstruksjonen (fig. 3.161 og 4.161). Når sugerørkonstruksjonen forskyves, vil den hengslede mellomarm (fig. 3.33 og 4.33),som ikke kan ut-bøyes i punkt 161, utbøyes i punkt 158. Sugerøret er forbundet (fig. 3.162 og 4.162) med leddarmene 45, og dette resulterer i den før nevnte vinkelforskyvning av ca. 30 grader under bevegelsen, som angitt med brutte linjer 43 og 44 i fig. 3 og 4. Grunnet vinkelforskyvninger av sugerøret og følgelig også av sugeelementene kan den fastsugde reke utstøtes på innrettet måte i et samleelement som er beliggende utenfor vibrasjons-

bassenget og har form av en såkalt tidsinndelingsmekanisme, som er vist i sin helhet i fig. 3.45 og 4.47. Konstruksjonen omfatter et halvsylindrisk rør med skillevegger for innbyrdes til-grensende kamre og med en innløpsåpning 50 og en utløpsåpning 51. Det sylinderformede rør er demonterbart plassert mellom apparatets konstruksjonsplater, slik at det danner en sirkel 1 forhold til midtakselen (fig. 3.163) og opprettholdes sentrert grunnet den sirkulære midtposisjon på konstruksjonsplatene (fig. 3.164) og den motstående side, ikke vist. Den sentralt plasserte aksel 163 dreier mot venstre (fig. 3, 4, 5) og er opplagret i konstruksjonsplatene (156, 156a), i likhet med samtlige aksler i apparatet, bortsett fra skrellingsdelen som er innmontert i pilleaggregatet og forbundet med dette. Aksel 16 3 roterer én gang mens sugeanordningen (fig. 3 og 4) gjennom-fører én frem- og tilbakegående takt. Akselen 163 34 justerbart forbunet med et sveipingselement i form av en smal, massiv skilleplate (fig. 4.49) som er anordnet med en klaring av ca. 2 mm mot innerveggen av det før nevnte sylindriske rør (fig. 4. 4 7). Fig. 4 viser hvordan den roterende skilleplate 49 holder den nettopp fremførte reke atskilt fra den etterfølgende. Den smale skilleplates stilling justeres synkront i forhold til sugemekanismens ytre stillstandsposisjon når reken avstøtes (fig. 4). For å oppsamle reken som ifølge fig. 4a forlater tidsinndelingsmekanismen og samtidig dreie reken med dens krumme parti i fremføringsretningen er det anordnet et rever-ser ingselement i form av en spesiell vibrasjonsrenne (fig. 5d). Denne vibrasjonsrenne,hvis posisjon fremgår av fig. 5, er utstyrt med en finmasket trådduksbunn av spesiell utforming

(fig. 5 og 5d). Trådduken er innlagt i en rustfri stålramme, hvis nedre ende danner en bred, avrundet kant (fig. 5d). Hele denne konstruksjonen er opplagret ved punktene 165 og 166, se fig. 5, på slik måte at den kan vibrere. En enkel vibrasjonsbevegelse av høy frekvens frembringes ved hjelp av en vibra-sjonsarm 58 (fig. 5) og en eksenterskive 39a. Holderelementet 54 (fig. 5, 5a, 5b).,hvis form fremgår av fig. 5e, er anordnet for bevegelse i opp- og nedadgående retning i den før nevnte vibras jonsrenne, på slik måte at det på synkroniserte tidspunkter kan avstenge vibrasjonsrennens vibrerende trådduksbunn. En ventil som vist i fig. 5e er i dette øyemed forbundet

med en aksel som er opplagret for svingebevegelser i frem- og tilbakegående retning (fig. 5a). Ventilens posisjon, form og bevegelse er slik valgt at den berørende reke, se fig. 5b.53, ikke hindres når ventilen åpnes (fig. 5a). For oppsamling av den reke som har passert på gitt tidspunkt er en oppsamlings-og separeringsrenne fastgjort i apparatet (fig. 5a.57). Formen av denne renne 57 fremgår av fig. 6 og 7. Den korte og halv-runde separeringsrenne er anordnet i svakt hellende stilling og i tilknytning til et underliggende beltetransportørelement (fig. 7a.70). Hensikten med skråplasseringen av rennen 57 er

at reken som forlater vibrasjonsrennen (fig. 7a.165) skal oppsamles i en retarderende, nedadgående bane på slik måte at den under forflytningen ikke velter innen den er brakt i berøring med det møtende sugemunnstykke (fig. 7a.64) på innsugingsbraketten 60 foran separeringsmekanismen (fig. 7a.64 og 7b). Separeringsbraketten eller innsugingsbraketten (fig. 7a.60)

er svingbart opplagret og beveges i frem- oq tilbakegående retning om en pendeltapp 167. Det parti hvori sugemunnstykket og dysene er plassert er vist i fig. 7-7d). Sugemunnstykkene 74 og dysene 68 ifølge fig. 7d er justerbart forbundet med brakettkonstruksjonen (fig. 7.60). Dysen (fig. 7d.68) er forbundet med en liten dekkplate (fig. 7.67) på slik måte at dens underside, under den frem- og tilbakegående bevegelse, går så vidt klar av rennen 57. Dens formål er å avbremse en passerings-høyde i forhold til rennebunnen (fig. 7.57). Sugemunnstykkene (fig. 7.64) kan fjernes ved hjelp av en liten brakett (fig. 7. 168),og dysekonstruksjonen (fig. 7.61) kan av den grunn demon-teres ved betjening av en håndskrue (fig. 7.62). Totalkonstruk-sjonen gjennomfører en multippelprosess som angitt i virkemåten. Dysenes og sugemunnstykkenes låse- og sugetidspunkter reguleres synkront av luftventilmekanismen som vist i fig. 1.25. For ytterligere fremføring av reken er det anordnet et transportør-belteelement som vist i fig. 8a. Som det fremgår av fig. 8, omfatter elementet en drivremskive 71 av spesiell utførelses-form. Denne form er valgt for at reken skal kunne utrettes idet den forlater beltet. Det korte, elastiske gummitransportør-belte (fig. 8a.70) følger remskivens tverrsnittsform og for-løper derved i rennefasong (fig. 8). Beltet skråner svakt oppad i sin bevegelsesretning og forhindrer derved at reken velter under sin nedadgående bevegelse (fig. 8). Fig. 8a, 9 og 10 viser hvordan reken fremføres til et system av gliderenner.

Disse renner er nødvendige for utretting av reken, og er av spesiell form. Fig. 9a viser formen av den reverseringsrenne 74 som likeledes er vist i fig. 9 og 10. Reverseringsrennen 9a.

74 er avrundet i lengderetning og viser en jevn, tversgående overføringskurvatur med en vid krumning i overrennen og en smalere, halvsirkelformet underrenne. Fra midten av rennen er endepartiet utformet sylindrisk.Reverseringsrennen er permanent fastgjort til apparatrammen (fig. 10.169) på slik måte at den forløper umiddelbart under beltetrairsportøren og danner en vinkel med innersiden av oppsamlings- og innrettingsrennen (fig. 10.75). Denne oppsamlings- og innrettingsrenne er likeledes permanent fastgjort til en rammekonstruksjon i apparatet, som vist i fig. 10.170. Formen av oppsamlings- og innrettingsrennen fremgår av fig. 10a. Denne renne består av en rett oppsamlingsseksjon 75 med halvsylindrisk bunn hvor det er anordnet en sliss 76 (fig. 10a) og en nedenforliggende, U-formet renneseksjon 77 med en dimensjon eller utstrekning nær null ved vanninnløpet (fig. 10a.80) og med U-formet endeparti. Dette fremgår også av fig. 10, hvor inn-gangsenden er vist ved 75 og det nedre parti ved 77. Fig. 11 viser en overførings-rannekonstruksjon hvis beliggenhet fremgår av fig. Ila og 11b, og som, ifølge fig. Ila.84 og 11b.84, kan beveges i frem- og tilbakegående retning over en viss strekning. Dette er oppnådd ved anvendelse av ulike synkront justerte drivmidler. Rennene er anordnet i en massiv glideblokk (fig. 11.171) med glidelagre og stenger (fig. Ila.173) som forløper parallelt med de monterte renner, som vist i fig. 11, lia og 11b. Denne anordning i apparatet opptar i sin nedre halvdel, dvs. den nedre del av overføringsrennen, et holderelement 87 hvis funksjonsstilling styres av en reguleringsventil. Det fremgår tydelig av fig. 12 og 12b, post 87 hvordan rekene tilbakeholdes og deretter videre-føres på et synkronisert tidspunkt, idet bevegelsen fremkalles som vist i fig. Ila.87 og 11b.87, ved anvendelse av drivmidler som påfører den aksel 172 hvormed reguleringsventilen er forbundet en vinkelforskyvning som medfører at reguleringsventilen 8 7 åpnes og lukkes for videreføring av en reke på gitt tidspunkt. En vertikals tilt, rund skive (fig. 1, post 13) eller skrelleskive (fig. 14g) hvis omkretsflate tjener som bæreelement for baklengs oppsamling av en reke, slik det fremgår detaljert av fremgangsmåten og av fig. 13a, består av en rund plate 85 av plastmateriale med åtte radiale og gjennomgående spor eller åpninger (fig. 14b.92) og innbefatter plane flatepartier som er anordnet i periferien, rett overfor de før nevnte spor og rett-vinklet mot disse (fig. 15b.90) og som danner sirkelkorder. Innerpartiene av disse planflater, de såkalte seter, som vist i fib. 13b.90, er, sett i snitt langs linjen X-Y i fig. 13a, noe renneformet og tjener for symmetrisk opptakelse av ryggpartiet av den innførte reke (fig. 14a og 14d). Snittet i fig. 13c, langs linjen P-Q, viser ved 39 en del av en renneprofil som danner innerseksjonen av det øvrige, perifere parti av skrelleskiven. Dette spor innpasses lett i det spor som befinner seg i rekens såkalte seteparti, og tjener for sentrering av rekehalen etter at denne er strukket (fig. 15c). Skrelleskiven er utstyrt med åtte gripe- eller spennelementer (fig. 14g.88), såkalte skrelleklemmer, som vist i fig. 14. Disse skrelleklemmer er de spennelementer hvorimellom rekene oppfanges for å gjennomgå de pilleprosesser som inngår i fremgangsmåten. For å bringe disse skrelleklemmer i funksjon er skrelleskiven dessuten utstyrt med skivekonturer som vist i fig. 13a.91, 13b.91 og 13c.91. I samvirkning med ruller 9.8 som er opplagret i skrelleklemmene

(fig. 14) vil skrelleklemmene, idet de gjennomfører sin styrte, opp- og nedadgående bevegelse i skrelleskiven, bringe rullene 98 til å følge konturene, som vist i fig. 14d.98 og 14a.98. Skrelleklemmenes styrte, opp- og nedadgående bevegelse foregår automatisk hver gang skrelleskiven forflyttes en åttendedel av sin omkrets mot venstre, se fig. 14g, under innvirkning av de styreruller (fig, 14g.l00) som er anordnet i skrelleklemmene 88 og som følger føringssporene 101 og 102, se også fig. 14a og 14d. Under skrelleklemmenes åpnings- og lukkingsbevegelse vil det på ønsket tidspunkt opprettes et forutbestemt klemmegrep ved stopping og forflytning av skrelleskiven i samvirkning med styrerullene og sporene (fig. 14g), og det vil ikke forekomme vilkårlige eller tilfeldige prosesser slik det eksempelvis er konstatert ved opprettelse av kontakt under anvendelse av luft av undertrykk (nederlandsk patentskrift 159.865). Det fremgår av fig. 13a hvordan den viste reke ifølge fig. 11b frem-føres til skrelleskiven og oppfanges mellom skrelleklemmene 88 ifølge fig. 13b. Reken må oppsamles, kontrolleres og fastholdes i opprett stilling under denne prosess. Dette oppnås ved

anvendelse av en samle- og skyvemékanisme (fig. 15a.103) hvis oppsamlingselement 104 og innrettningselement 105 er vist i fig. 15d. Enheten, bestående av en liten plastblokk med en samlekappe av rustfritt stål (fig. 15d.l05 og 15a.105) er ved hjelp av en liten kloss 104 svingbart forbundet med den stasjonære aksel 109 ifølge fig. 15a og 15 (øvre planriss). Denne aksel 109 er selv fastgjort til en styrt, frem- og tilbakegående arm (fig. 15.175) som ved anvendelse av ikke nærmere viste kam-flater og føringer bringes til å beveges i en sirkelbane i en viss takt, idet dens svingepunkt er rotasjonssentret 106 for skrelleskiven (fig. 15a). Under samle- og skyvemekanismens (fig. 15a.103) periodiske, synkront justerte bevegelse som finner sted under hver periodiske forflytning av skrelleskiven vil vippeklossen 104 ifølge fig. 15a, hvortil samlekappen 105 er fastgjort, hver gang atter innta sin posisjon bak en nettopp fremført skrelleklemme som er dreid i stilling. I dette øyemed blir vippeblokken løftet under samle- og skyvemekanismens retur-bevegelse, for å løftes tvers over skrelleklemmen under anvendelse av en løfteanordning som er vist i et øvre delplanriss

i fig. 15.107a-108. Samle- og skyvemekanismen styrer den inn-førte reke helt til denne er fullstendig fastspent mellom skrelleklemmene, hvoretter samle- og skyvemekanismen (fig. 15b) til-bakeføres hvorved rekehalen utstrekkes av strekkingselementene 110 og 111 (fig. 15c) . Disse strekkingselementer består av to små, koniske armer som er anordnet på en svingbar del 106

(fig. 15b). Svingebevegelsen foregår atter om akselen 109 (se fig. 15 og 15b). Før og under denne haleustrekkingsprosess (fig. 15b og 15c) blir reken ytterligere fastholdt av en liten tapp 97 (fig. 14c.97 og 15c) som er fjærforbundet med skrelleklemmen (fig. 14.97) og som, under anvendelse av føringssporene (fig. 14g.l01a og 15c.101a), innføres i reken. Reken vil fortsatt rotere med skrelleklemmen, og under skrelleskivens på-følgende hvileperiode bringes samle- og skyvemekanismen atter i stilling, ved hjelp av ikke viste drivmidler, klar for opptakelse av en ny reke, osv. Denne prosess gjentas hvert sekund. Fig. 16 viser hvordan rekene er plassert for fullstendig og helt symmetrisk oppsnitting fra peritonium til den ytterste halespiss. Det er i dette øyemed anordnet en halestrekkingsmekanisme 113 umiddelbart foran det roterende skjæreelement 114.. Fig. 16c.113 angir formen av strekkingselementet som består av en liten plastblokk som er svingbart anordnet og fastgjort ved hjelp av en spindel i en holder 112. Ved hjelp av en ikke vist strekkfjær som omslutter spindelen tvinges blokken 113 automatisk nedad, som vist i fig. 16a.113. Som følge derav vil rekehalen følge sporet i blokken 113. Det fremgår av fig. 16b hvordan rekehalen holdes utrettet mot det perifere spor i skrelleskiven. For at reken skal kunne oppsnittes under fremføringen er det anordnet et roterbart skjæreelement (fig. 17.114). Fig. 17c viser hvordan dette skjæreelement er sammensatt og montert på en hurtigroterende aksel (fig. 17.117). Det roterbare skjæreelement består av en skjæredel, som vist i fig. 17a, i form av to halv-sirkulære segmenter 115 med avbrutt kant (fig. 17b.116) som er fastspent i en spesialkonstruert holder (fig. 17d) omfattende en del 118 som er fastgjort på akselen 117 og en løs spennbrikke 120 som nedtvinges av en fjær 120a. Det er anordnet to gripe-tapper (fig. 17b.119) for medføring av knivsegmentene. Ved til-trekking av spennbrikken innføres tappene 119 i spor i brikken. Det fremgår av fig. 17c hvordan knivsegmentene 114, etter å være montert, bibeholdes nøyaktig sentrert grunnet trykket fra fjæren 120a, hvorved reken oppsnittes 100% symmetrisk. Når den oppsnittede reke forlater skjæreelementet under forflytningen av skrelleskiven (fig. 17),passerer halepartiet (fig. 18a.124) et hurtigroterende vibrasjonselement 122 som løsner rekehalen fra det tredje segment. Dette element består av et plastnav (fig. 18.122) som er fastgjort på akselen og forbundet med en innspent gummiklaff 121 med en tynn stålstreng 123 som er nøy-aktig plassert i den nedre del av en U-formet forsenkning, se fig. 18.123. Under hurtig rotasjon mot den møtende rekehales fremføringsretning løsnes halepartiet (fig. 18a.124). Derved lettes den fullstendige fjerning av rekehalens hornaktige skall som er vanskelig å pille. Fig. 19 viser en haletrekkingsmekanisme som er anordnet i maskinen, se fig. 1.19. Samtidig som skrelleskiven med den fastspente reke stopper etter å være for-flyttet, opptas det allerede løsnede haleparti i et spor (fig. 19.126) i et langsomt roterende element (fig. 19.125) med rugjort ytterflate (fig. 19c.125). Under denne prosess vil halepartiet alltid strekkes i lengderetningen på elementet 125,

..som er tilpasset for anvendelse både ved helt krummede og ved ufullstendig krummede reker. Den angjeldende reke forandrer ikke

stilling under opptakings- og utstrekkingsprosessen (fig. 19 og 19a). Elementet antas å beveges i retning fra halen. For at prosessen skal kunne gjennomføres effektivt blir hastigheten hvormed elementet 125 passerer reken redusert ved anvendelse av tre identiske elementer ved periferien av et nav 177 som er fastgjort på en aksel 178, se fig.19. Ved hver stillstandsperiode for skrelleskiven vil i hvert tilfelle bare ett element passere under en tredje omdreining av akselen (fig. 19.178). For griping og fastspenning av det hornaktige haleskall (fig. 19a.127) er det anordnet en rulle (fig. 19c.128) som ved nedadgående bevegelse av en arm 131 vil rulle fritt langs det første haleparti. Bevegel-sen av denne lille rulle fremkalles av en vertikalt frem- og tilbakegående arm (fig. 19.131) som er fastgjort til en svingbart opplagret aksel 179 som justeres synkront og periodisk og drives eksempelvis ved hjelp av kamfølgere og kamskiver. Fig. 19c viser hvordan rullen 128 er fastgjort til karmen, idet rullen er elastisk forbundet med armen 131a gjennom et fjærende parti 130 hvis strekkspenning er slik valgt at rullen 28 ifølge fig. 19a holder halepartiet fastklemt mot elementet (fig. 19a). Når armen (fig. 19b.131) er brakt i sin øvre stilling, vil det fjernede haleskall 127 ligge på elementet, klar for utstøting. For å fjerne eventuelle urenheter fra rullen er det anordnet

en vannspyleinnretning (fig. 19b.134a) som vasker rullen 128 innen denne tilbakeføres til halen på den neste reke. Halen fjernes fullstendig fra det angjeldende element ved hjelp av et børsteelement (fig. 19b.133) som roterer mot bevegelsesretnin-gen for det førstnevnte element (fig. 19b). Straks det hornaktige haleskall er fjernet fra halekjøttpartiet, som vist i fig. 19a, forflyttes skrelleskiven med den nå haleløse reke. Med henblikk på de sjeldne tilfeller da det gjenstår en halering rundt hale-kjøttet er det i apparatet anordnet et ringavstrykingselement (fig. 1, post 20) som beveges gjennom en pendelakse (fig. 20.

180 hvis bevegelse frembringes av kamskiver og liknende. Virkemåten av den nedre del (fig. 20.136) er vist i fig. 20a og 20b, og avstrykingsdelen består av et lite gaffelelement 138 av Rustfritt stål som er fastgjort til armen 137 ifølge fig. 20. Avstrykingsbevegelsen gjennomføres straks baksiden av den reke som skrelles nærmer seg gaffelelementet 138, som deretter føl-ger halepartiet mens reken passerer. Straks halekjøttet har

passert, vil avstrykingselementet bevege seg bort fra skiven, slik at den nettopp fremførte reke atter kan passere, hvoretter det gjentar sin funksjon. Små-ringer som kan gjenstå på bakpartiet fjernes ved hjelp av en børste (fig. 21.145) som forbiføres,

noe som ikke er vist i tegningen, men som foregår automatisk under drift av den synkront justerte kjøttpillingsmekanisme (fig. 22.144 og 21) . Under og etter fjerningen av de eventuelt gjenværende haleringer føres skrelleklemmen nedad langs førings-sporet 101 ifølge fig. 20 og 21, samtidig som det hornaktige rekeskall åpnes på balansert måte, som vist i fig. 21a, idet rekekjøttet allerede er blottlagt. Under den nedadgående bevegelse av skrelleklemmen,som er tilvirket av elastisk materiale, vil rullene 98,som er fastgjort til skrelleklemmene (fig. 21a og 21b), følge skrelleskivens profilform (snittform). Da skrelle-klemmeelementet består av elastisk materiale, vil de krokformede øverkanter, se fig. 21a og 21b, fotografisk gjengi formen av skrelleplatens profil 91. Derved blottlegges rekekjøttets kurvatur (fig. 21a),og det hornaktige skall tilbakeholdes. Denne situa-sjon fremgår også av risset i fig. 21c, som ytterligere viser kjøttfjerningsmekanismen i funksjon. For at rekekjøttet skal kunne fjernes uten at fordøyelsesorganene samtidig fjernes fra det likeledes åpnede rekehode er det anordnet en skjermplate (fig. 21c.146). Denne er vist i snit i fig. 21a og 21b.146. Skjermplaten 146 plasseres over rekehodet ved hjelp av en spesiell kamskive og en bevegelig aksel 181, som vist i fig. 21, strakt den fastspente og åpnede reke er brakt i sin periodiske hvilestilling (fig. 21c). På dette tidspunkt bringes kjøtt-pillingsmekanismen i funksjon. Denne mekanisme består av et navelement (fig. 22.144) som er fastgjort på akselen og drives av denne, og som er dreibart forbundet med tre medfølger-børster (fig. 21c.145) på en medfølgeraksel 147 (fig. 22a), som vist skjematisk. Medfølgerakselen 147 bringes i rotasjon av et stasjonært solhjul (fig. 22.148), idet de små drev 183 som er fastgjort på medfølgerakselen (se fig. 22a og 22) tvinges i rotasjon om det stasjonære tannhjul 148. Det allerede blottlagte rekekjøtt 141 (fig. 21c) blir derved rullet ut av børstene (fig. 22 og 23). Fig. 21b viser hvordan rekekjøttet 141 oppfanges av skjermplaten 146. Situasjonen er vist i frontriss i fig. 23. Straks rekekjøttet er utrullet, blir skrelleskiven atter for-flyttet og fjerner derved det tomme rekeskall, som vist i fig. 24.

Skrelleklemmen blir i dette øyemed tvunget i åpen stilling ved hjelp av føringssporet eller, i dette tilfelle, av kamskiven 102 ved anvendelse av de før nevnte midler, eksempelvis styreruller, som gjennom en aksel er forbundet med skrelleklemmen. Det tomme rekeskall (fig. 24.151) fjernes deretter av den roterende børste (fig. 24.151), hvoretter skrelleklemmen atter klargjøres for opptakelse av den neste reke som skal innføres, slik at skrelleprosessen i sin helhet kan gjennomføres i form av en rekke mekaniske prosesser i det beskrevne apparat, hvorved hver skrelleklemme mottar en reke pr. sekund, mens de øvrige prosesser finner sted i løpet av det samme tidsrom eller en del av dette.

I den komplette maskin ifølge oppfinnelsen er samtlige bevegelige deler og aksler synkront justert i forhold til hverandre ved hjelp av kjedehjul og kamskiver som er fastgjort på aksler og ved anvendelse av kjeder og kamfølgere, slik at apparatet under drift kan foreta separat utskilling, utretting og fremføring av reker.

I tilknytning til den samlede skrellesone hvori rekene innføres ensrettet og en for en drives samtlige bevegelige deler og aksler av tannhjul og kamskiver som er fastgjort på akslene og under anvendelse av kamfølgere, bueformede spor, ruller osv., idet bevegelsen under hver periodiske funksjon synkronjusteres i forhold til de øvrige, virksomme deler, slik at skrelleprosessen kan gjennomføres i den beskrevne maskin og dermed foregå i den rekkefølge som fremgår av fig.l, og som er spesifisert i kravene i forbindelse med den totale fremgangsmåte .

Oppfinnelsen har befatning med en maskin for suksessiv og individuell utskilling, utretting, fremførimg og pilling av reker av ulike sorter hvor rensingen skjer ifølge en automatisk og mekanisk prosess. Rekepillemaskinen ifølge oppfinnelsen er sammenført i en anordning (fig. 1) som er slik dimensjonert og konstruert at apparatets prosessbaner for den suksessive og synkroniserte utskilling, utretting og frem-føring av reker overensstemmer, såvel i antall som i bane-bredde, med de tilstøtende prosessbaner til de forenede skrelleaggregater for suksessiv og individuell pilling av de reker som fremføres til maskinen, og hvor det anvendes en rustfri stålrammekonstruksjon (fig. 1.31) for den helauto-matiske rekepillemaskin, og hvor de ulike behandlingsdeler er montert ved hjelp av plastplater på begge sider av rammen. Denne opptar også lagrene og bæredelene for akslene i anordningen for individuell utskilling av rekene, drivmekanismen bestående av kjede og kjedehjul, samt kulelagrene som kan smøres og samtidig beskyttes mot vann og tilskvetting og som er atskilt fra den sone hvori rekene behandles, slik at be-handlingssonen kan rengjøres omhyggelig etter at maskinen har vært i bruk. Pillesonen eller pilleaggregatet hvori skrelleprosessen finner sted er demonterbart anordnet og drives synkront fra en sentral gearkasse ved hjelp av en spesialkopling som sammenpasses på en særskilt måte. Denne mulighet for fjerning av pilleaggregatet gjør det mulig å foreta nøyaktig rengjøring av denne sone på slik måte at de, etter at pille-aggreagatet atter er montert, ikke kan være tale om feil-plassering av det synkroniserte aggregat i forhold til den anordning som er plassert i rammen, for enkeltvis fremføring av rekene. De roterende aksler og de aksler som gjennomgår eller fremkaller en vinkelforskyvning forløper parallelt med hverandre gjennom hele maskinen, og pillemaskinen kan derved dimensjoneres med en bredde som gir rom for flere behandlings-aggregater eller skrellebaner som er beliggende side om side, uten at det er nødvendig å avvike fra fremgangsmåten og apparatet som er beskrevet. For gjennomføring av prosessen i tilknytning til apparatet er behandlingselementene anordnet i maskinen i den rekkefølge som fremgår av fig. 1. Når maskinen er i drift, vil halene av de skrellede reker samles i beholderen 28 (fig. 1), de skrellede reker i beholderen 29 (fig. 1) og skallene i beholderen 30 (fig. 1), slik at samtlige reke-deler oppsamles separat. Pillemaskinen kan også anordnes for anvendelse ved reker av forskjellige tykkelser, idet hver maskin forsynes med reker av riktig valgt og sortert stør-relse, hvilket kan utføres på slik måte at det ikke er nød-vendig å avvike fra de fastlagte prinsipper. Rekene kan deretter i nedkjølt tilstand gjennomgå de ulike behandlingstrinn uten at det foretas endringer i maskinen.

Claims (14)

1. Rekepillemaskin, omfattende en transportanordning (la) for tilførsel av kokte reker som er renset for urenheter, en beholder (2) for opptakelse av rekene, og en anordning (3) for opp-plukking av en reke, karakterisert ved kombinasjonen av de i og for seg kjente trekk: (a) at beholderen (2) er innrettet til å holde et mindre rekekvantum i en vibrerende bevegelse i en viss avstand over beholderbunnen, (b) midler (5) for å vende reken med den krumme del i foroverretning for midlertidig å forsinke og deretter igjen å fremføre reken, (c) et sugemunnstykke (36) som er forskyvbart montert over beholderen for opp-plukking av en enkelt reke og, etter forflytting av sugemunnstykket, avstøtning av den opp-plukkete reke ved hjelp av trykkluft til en anordning for periodisk overføring av en reke, i opp-plukkings- og fremføringsan-ordningen (fig. 4), (d) midler (10) for å flukte reken i dens bevegelsesretning, (e) midler for å opprettholde rekens rettlinjete posisjon ved å anvende et innrettingselement, idet rekens rygg-parti vender nedad og halen vender oppad (fig. 3-12), (f) et pilleaggregat omfattende en vertikal skrelleskive (13) som er utstyrt med midler (14) for individuell fastspenning og viderebefordring av de enkelte reker med skrelleskiven, (g) en skjæreanordning (17) som samvirker med skrelleskiven for oppsnitting av rekene, (h) halestrekkingselementer (15b), og haleutretterelementer (113), samt de nye trekk: (i) midler for videre fremføring, midlertidig forsinkelse og deretter synkronisert fremføring av reken, (j) midler (14) for individuell mekanisk fastspenning av hver enkelt reke på skrelleskiven, (k) halefjerningselementer (19) og haleringfjerner (20), (1) en børsteanordning for å feie rekekjøttet løs fra skallet på hver enkelt reke (22) og et børste-element (24) for separat fjerning av skallet og separat oppsamling av skallet og kjøttet ved hjelp av en siktemekanisme (28-30), samt (m) midler (7) for å fastspenne og frigjøre reken, avvise en andre uønsket reke, og for å avvise en feilplassert reke.

2. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at beholderanordningen (fig. 2) innbefatter en fleksibel bunn (37) som kan bringes i vibrasjon ved hjelp av en eksentermekanisme (39), og midlene (fig. 4), for midlertidig forsinkelse og deretter videre fremføring av rekene omfatter et halvsylindrisk hus (47) og et roterbart blad (49) som er fastgjort til en midtaksel (163).

3. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at anordningen for opp-plukking, videreforflytning og overføring av rekene er utstyrt med en nedadhellende renne (fig. 5) med vibrerbar bunn (52) og omfatter et holderelement (54), en separeringsrenne (57) som er tilknyttet den nedadhellende transportrenne (5) som kan sam-virke med separeringsmidler (64,68) for videreforflytning av en reke om gangen og er tilknyttet til en transportør (70) og en dermed forbundet, nedadhellende vendingsrenne (74) og en innrettingsrenne (75-77).

4. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved en vibrasjonsrenne (fig. 5) med en trådduksbunn (52) av en form som i langsgående og tversgående retning danner et bueformet mønster (fig. 5d), hvor rennens overdel er stort sett plan, mens utløpet har en bred bueform (fig. 5d) og avsmalnende mot utløpet, hvor vibrasjonsrennen, som er plassert under midlene (fig. 4) for midlertidig forsinkelse og deretter videre fremføring av rekene, innbefatter vibrasjonsmidler (39a) for vibrering av rennen på slik måte at en tilført reke vil innrettet med sitt avrundede parti i frem-føringsretningen.

5. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at anordningen for opp-plukking, vendingsanordningen, og anordningen for ytterligere fremføring omfatter en transportør (fig. 7a.70) med et belte (70) som løper stramt over to skiver, og som omfatter et elastisk materiale hvor det på transportørens utgangsside er anordnet en drivremskive (71) med dobbeltkonisk ytterflate (fig. 8), en venderenne (74), en samlerenne (75) i tilknytning til en inn-retningsrenne (77) og en transportrenne (84) som er bevegelig frem og tilbake i langsgående retning, hvor venderennen (74) har en langsgående kurvatur (fig. 9a) og en tversgående kurvatur som har størst radius i overenden og som danner en halvsirkel (fig. 9a) ved det nedre utløp, og hvor endepartiet av venderennen (74) har form av en rett sylinder (fig. 9) og hvor samle- og innrettingsrennen (75) består av to deler, hvor det i samlerennen er anordnet en avsmalnende sliss (7 6) som går over i en parallell sliss (78), og at det under denne sliss er montert en U-formet innrettingsrenne (77) som har en dimensjon eller utstrekning i det nærmeste lik null ved inn-gangsenden og som går lineært over i fullstendig U-form (fig.

10), hvor samle- og innrettingsrennen (75-77) er utstyrt med en vanntilslutning (80) umiddelbart nedenfor den øvre del av samlerennens (74) kurvatur, ved slissens første ende (fig.

10) .

6. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at transporterings- og overførings-midlene er anordnet på slik måte at hver reke vil bringes i stilling med hodet og en del av ryggen mot skrelleskiven og med sitt avrundede parti vendt mot skrelleskivens bevegelsesretning, at spennanordningen (14) er utstyrt med klemmer (96) som innbefatter krokformede endepartier på motsatte sider av skrelleskiven og som kan gjennomføre en radial bevegelse i forhold til skrelleskiven, for fastklemming og frigjøring av de oppadrettede kantpartier av rekeskallet og for løsning av disse partier, og at skjæreinnretningen er anordnet for oppsnitting av rekene på ventralsiden mellom klemmene (96) i nesten full lengde til den ytterste halespiss, og at det er anordnet en haletrekkingsmekanisme som er beliggende bak skjæreanordningen i rotasjonsretning.

7. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det mellom transporterings- og overføringsmidlene og skrelleskiven er anordnet en samle- og skyvemekanisme (fig. 15) med en liten vippeblokk (104) som kan tilbaketrekkes fra skrelleskiven når denne dreies trinnvis, for forbiføring av klemmepar, hvor den lille vippeblokk (104) omfatter en åpning for opptakelse av en rekes avrundede parti, og er innrettet for samvirkning med en renne (fig. 11b.84) som er bevegelig i frem- og tilbakegående retning, og for synkronisert samvirkning med en reguleringsventil (87), og videre omfatter minst to strekkingselementer (110,111) for strekking av en rekehale ved å omgripe denne mens skrelleskiven roterer.

8. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den omfatter en separeringsrenne (57) som samvirker med en separeringsmekanisme (fig. 7) og som heller nedad i rekenes overføringsretning og forløper i flukt med en vibrasjonsrenne (fig. 5a), og at separeringsmekanismen innbefatter minst ett sugemunnstykke (64) og minst én blåse-dyse (68) for opp-plukking av en reke fra separeringsrennen (57) og plassering av reken på en tilknyttet transportør (70) og at blåsedysen (68) er anordnet på en slik måte at en andre reke eller ukorrekt plassert reke om nødvendig vil bortblåses fra separeringsrennen (fig. 7c).

9. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved midler for innretting, oppsamling og fastspenning av reker (fig. 13a.103), hvor pilleaggregatet omfatter klemmedeler som er montert radialt bevegelig på skrelleskiven (fig. 13a.88) og hvor skrelleskiven er utstyrt med sideveis profilerte konturer for styring av klemmedelene (fig. 14a og 14d) og hvor klemmedelene (fig. 14) er tilvirket av bladfjærmateriale av rustfritt stål hvor overkanten er krokformet (fig. 14.96) og går over i en skråpresset innløps-side (fig. 14.96a) og er av bøyd profilform i klemmesidene med de krokformede overkanter forløpende i helling og vendt mot innersiden (fig. 14.96d) hvor det er anordnet styremidler for samvirkning med skivens sideveis profilerte kontur (fig. 14.98) samt styremidler (101-102) for radiell oppad- og nedadgående bevegelse av rekeklemmene mens skrelleskiven roterer trinnvis.

10. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at haleinnrettingsmekanismen er anordnet umiddelbart foran skjæreinnretningen i skrelleskivens rotasjonsretning (fig. 1.16) og en svingbar, liten kloss (113) som er forbundet med en holder og som innbefatter en renneformet forsenkning hvorigjennom rekehalen kan beveges glidende (fig. 16a, b, c), idet klossen (113) tvinges nedad mot skrelleskiven (85).

11. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at skjæreinnretningen omfatter en hurtigroterbar skjærekniv bestående av minst to radialt delte skjæreknivsegmenter som er montert på en dreibar aksel (117), minst én trykkfjær (120), minst én trykkring (120, 120b, 118b) og minst én drivtapp for hvert skjæreknivsegment, for roterende drift av hvert skjæreknivsegment (114) sammen med akselen (117) .

12. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det rundt periferien av snitte-skiven og bak skjæreinnretningen, sett i rotasjonsretningen, er montert en haletrekkingsmekanisme (19), omfattende en fleksibel klaff (121) med en rustfri stålstreng (123) som presses vibrerende mot en rekehale og at det, for fjerning av en løsnet hale, er anordnet et haletrekkingselement som omfatter et dreibart nav (177,178) med minst ett segment (125) og en rulle (128) som tvinges fjærende mot gripesegmentet (125) og samvirker med dette segment for fastklemming av en løsgjort hale mellom rullen (128) og gripesegmentet (125) og for fjerning av halen.

13. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ringavstrykningselementet for fjerning av haleringen som eventuelt befinner seg rundt rekens bakre ende (fig. 20a), samvirker med skrelleskiven, og omfatter videre en gaffelformet ringavstryker (138) som er bevegelig i frem- og tilbakegående retning for griping av en etterlatt haleskallring på en reke (139) og som, ved å føres bort fra skrelleskiven, tillater fremføring av en etter-følgende reke som er fastspent i en skrelleklemme.

14. Rekepillemaskin i samsvar med krav 1, karakterisert ved at børsteelementet for fjerning av rekekjøttet fra skallet omfatter en synkront dreibar drivaksel (182) hvis rotasjonsretning er motsatt av skrelleskivens, og sentrisk og perifert anordnede medfølgertapper (147) som styres av transmisjonsdrev (183) og et sentralt plassert solhjul (148), og som er forbundet ved børster (145) og som er utstyrt med spor (145d), og at det er anordnet en tilbøyd skjermplate (146) mellom børstene og skrelleskiven.