NO168738B - Fremgangsmaate og anordning til overvaakning av belastningstilstanden av en roterende mekanisme som drives av en feltorientert dreiefeltmaskin - Google Patents

Abstract

Den roterende mekanisme hos en mølle (kvern), et valseverk, en transport-maskin e.l. blir drevet med en feltorientert dreiefeltmaskin. For å beskytte mekanismen og/eller det be-arbeidede materiale blir der utfart en overvåkning av deres tilstand og dannet et overvåkningssignal som i det minste avhenger av det dreiemoment som virker på mekanismen. Ved dreiefeltmaskinens feltorienterte reguleringsinnretning uttas den på feltet loddrette komponent av strømvektoren, eventuelt også dreiefeltmaskinens feltvinkel og feltfrekvens, som erstat-ningsstørrelser for mekanisk motmoment, dreievinkel og omdreiningstall for mekanismen. Således blir det f.eks. mulig å konstatere "frozen charge"-tilstand av fyllgodset i en rørmølle ved bruk av mekaniske givere.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en anordning til overvåkning av belastningstilstanden av en roterende mekanisme som drives av en feltorientert dreiefeltmaskin.

Eletriske drivanordninger for mekaniske anlegg, f.eks. valseverk, transportbånd, sjakt-transportanlegg eller kverner, inneholder for det mest kortslutningsovervåknings-, overbelast-ningsovervåknings- og andre innretninger som inngår i det samlede anlegg (f.eks. en maskin og/eller en omretter som skal mates) for å beskytte mot funksjonsforstyrrelser og overvåke anlegget på ødeleggende feil.

Fra DE-PS 27 04 764 er der f.eks. kjent en kobling som gjør

det mulig å beregne en feltorientert dreiefeltmaskins grunn-svingningseffekt som produkt av ønskeverdier for det elektriske moment uttatt på dreiefeltmaskinens feltorientert arbeidende reguleringsinnretning, og rotorens omdreiningstall, og hvor ønskeverdien for det elektriske moment i sin tur også kan erstattes med produktet av ønskeverdiene for fluksen og den på feltet loddrette komponent av statorstrømmen.

For transportmaskiner, sjakt-transportanlegg, valseverk m.v.

kan der imidlertid også i anleggets mekaniske del opptre irregu-lære belastningstilstander som fører til en ødeleggelse av de mekaniske deler. Ved bearbeidende maskiner som.f.eks. valseverk eller kverner, kan denne risiko også stamme fra det materiale som skal bearbeides, og/eller true dette. Konstateringen av en slik fare krever for det første kraftmålebokser, dreie-momentopptakere og lignende mekaniske givere for å gjøre det mulig i tide å treffe mottiltak ved passende inngrep i styringen. For roterovnen i et cementverk er det i DE-OS 34 09 176 foreslått istedenfor roterovnens mekaniske dreiemoment å regne ut det elektriske dreiemoment av en likestrømmotor som driver rotorovnen, fra motorens ankerstrøm og tilføye behandlingsledd til middelverdidannelse, gradientdannelse og andre tqlkningsformer, for hvilke der også gjøres bruk av ovnens geometriske omdreiningstall og dreievinkel bestemt ved hjelp av mekanisk omdrei-ningstallmåler og vinkelskritteller. I den publiserte japanske

patentsøknad 58-14 7625 blir det mekaniske dreiemoment av en roterende maskin som drives av en trefasemaskin, overvåket ved regnemessig sammenknytning av maskinens mekaniske omdreiningstall, spenning og frekvens.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å overvåke mekanismens belastningstilstand, i første rekke altså dens mekaniske moment og dreievinkelen på mest mulig enkel måte.

Denne oppgave løses i henhold til oppfinnelsen ved de trekk som fremgår av krav 1 og krav 8.

Overvåkningen blir særlig enkel hvis der som drivorgan for mekanismen benyttes en feltorientert dreiefeltmaskin. En slik dreiefeltmaskin behøver en flukskalkulator som i det i rommet faste koordinatsystem som behøves til å definere den relative bevegelse mellom fluks resp. rotor og statorviklinger, beregner fluksvektoren ¥ eller i der minste dens retningsvinkel. Denne flukskalkulator er fortrinnsvis utført som såkalt "spennings-modell". Den leverer de bestemmende størrelser for fluksen som integral av spenningene (eller sagt mer nøyaktig: Den EMK som fås ut fra spenningene ved fradrag av ohmske og induk-tive spenningsfall) og behøver ingen mekanisk giver. En regu-ler ingsinnretning som får foreskrevet en og en føringsstørrelse for den på feltet loddrette og den med feltet parallelle komponent av statorstrømvektoren, danner ved hjelp av denne informa-sjon om fluksen den styrestørrelse hvormed der styres et strøm-innstillingsledd for dreiefeltmaskinens statorviklinger.

Til grunn for oppfinnelsen ligger nå den tanke å erstatte de størrelser som gjelder den mekaniske belastningstilstand, altså først og fremst det mekaniske moment som virker på de roterende mekaniske deler og overføres til rotoren, og i tillegg eventuelt også den roterende mekanismes dreievinkel og/eller omdreiningstall, med størrelser som allikevel allerede blir dannet i den feltorienterte regulering.

Derfor blir der som overvåket erstatningsstørrelse for det mekaniske dreiemoment gjort bruk av den på feltet loddrette komponent av dreiefeltmaskinens statorstrøm. I den forbindelse går man ut fra at treghetsmomentet av rotoren som både dette mekaniske moment og det elektriske moment virker på, ikke spiller noen rolle for overvåkningen av mekanismens moment. Heller ikke blir der tatt hensyn til at en dreiefeltmaskins elektriske moment er proporsjonalt med den til enhver tid aktuelle fluks og i tilfellet av en minskning av fluksen bare kan opprettholdes ved økning av den på feltet loddrette komponent av statorstrømmen.

For overvåkningen av belastningstilstanden vil man for det meste kunne se bort fra en asynkronmaskins sakking resp. av den lastavhengige forskyvning mellom polhjulvinkelen og feltvinkelen, særlig dersom dreiefeltmaskinen har et høyt polpartall p (f.eks. p = 20 ... 40). Som erstatningsmåleverdi for mekanismens dreievinkel og/eller omdreiningstall vil det derfor være mulig å bestemme feltvinkelen resp. feltfrekvensen.

En irregulær belastningstilstand i den mekaniske del som omtalt forekommer ofte i form av et farlig dreiemoment-maksimum ved start. For eksempel kan der for dreiefeltmaskinen være foreskrevet en bestemt omdreiningstall-ønskeverdi under start,

mens en faktisk dreining av rotoren til å begynne med bremses eller forhindres av et sterkt irregulært motmoment fra lasten. Omdreiningstallregulatoren griper da inn i styringen av dreiefeltmaskinen i retning av et øket elektrisk moment (ved feltorientert økning av den på feltet loddrette komponent av stator-strømmen) som fører til en farlig økning av det mekaniske moment.

I mange tilfeller kan nå en truende fare for de mekaniske

deler eller for materialet som skal bearbeides, bare fastslås ved størrelsen av det opptredende mekaniske motmoment og derfor ved størrelsen av drivorganets elektriske moment ("drivmoment"). I alle tilfeller er imidlertid den absolutte størrelse av

det opptredende moment ikke alene eller i det hele tatt ikke avgjørende, idet der kommer andre parametre•til som ved en sammenknytning av motmomentet med mekanismens omdreiningstall og/eller dreievinkel kan fastslås selv om de slett ikke har

noen årsakssammenheng med disse parametre.

Dette vil bli belyst ved et gunstig anvendelsestilfelle av

en rørmølle, særlig en rørmølle uten utveksling.

På tegningens figur 1 betegner 1 tverrsnittet av det indre

av en rørmølles malerør, hvor den skraverte flate markerer opp til hvilken grad malerøret er fylt med gods. Skjer der ved starten av malerøret et vinkelutsving a i forhold til en utgangsstilling som er karakterisert ved a 0 = 0°, uten at der i den forbindelse inntrer noen gjensidig bevegelse av de enkelte deler av fyllgodset, blir fyllgodsets tyngdepunkt hevet fra sin begynnelsesstilling, som er betegnet med 2,

til punktet 3, og for videre hevning av tyngepunktet må der av det elektriske drivorgan presteres et elektrisk dreiemoment ("drivmoment") som er proporsjonalt med fyllgodsets masse, avstanden til tyngdepunktet 3 fra dreieaksen 4 samt sin a.

Er fyllgodset tilstrekkelig løst så enkelte deler av det

i en viss grad kan bevege seg i forhold til hverandre som følge av tyngdekraften, vil deler av fyllingen ved en maksimalverdi am av vinkelutsvinget a løse seg fra og styrte ned.

Ved en ekstremt løs og ideelt strømningsdyktig tilstand av fyllgodset ligger denne avløsningsvinkel am nær 0°, og drivorganets elektriske moment blir bestemt ved malerørets treghet og fyllgodsets indre friksjon. Der fås en verdi av dreiemomentet som er omtrent konstant og avhenger av fyllingsgraden, fyllingens parametre samt dirivorganets omdreiningstall.

I det annet ekstreme tilfelle, hvor fyllingen ved sammenbakning, sammenfrysning, sammenklebning, sammenpresning eller sammen-sintring praktisk talt har fått form av et stivt legeme ("frozen charge"), blir fyllingen hevet av drivorganet med et med sin a proporsjonalt dreiemoment til et vinkelutsving a = 90° for først deretter å styrte ned i sin helhet.

Ved denne nedstyrtning vil den riktignok bli brukket i stykker og derved forsterke møllens malevirkning, men anslaget mot malerørets vegg vil bety en betraktelig mekanisk belastning på rørets foring, som derved kan bli ødelagt mekanisk.

Det er derfor ønskelig å overvåke fyllgodsets mekaniske tilstand og stoppe eller reversere møllen eller innlede andre tiltak når der ved en ugunstig tilstand av fyllgodset kan opptre avløsningsvinkler am som ligger over en kritisk verdi ac.

På fig. 2 ses forløpet av drivorganets elektriske moment i avhengighet av dreievinkelen a for det tilfelle at møllen drives med eh fyllingsgrad på 45% (kurve 5) resp. 30% (kurve 6) og med konstant omdreiningstall. Ved den antatte løse tilstand av fyllgodset blir der omtrent ved am = 45° nådd en maksimalverdi av dreiemomentet hvor nedstyrtende fyllgodsdeler forhindrer at fyllingens tyngdepunkt blir hevet videre. Denne maksimalverdi av dreiemomentet er avhengig av vedkommende fyllings beskaffenhet. Ved "frossen fylling" vokser imidlertid dreiemomentet videre svarende til kurve 7.

I en spesiell utførelse av oppfinnelsesgjenstanden blir nå

ikke maksimalverdien av selve rørets mekaniske moment bestemt. Som mål for fyllingens løse tilstand tjener isteden først

og fremst det vinkelutsving am hvor den respektive maksimalverdi av det elektriske drivmoment blir nådd. For dette vinkelutsving am er langt på vei uavhengig av fyllingens individuelle parametre, noe som ses ved sammenligning av kurvene 5 og 6.

I samsvar med dette kan man bestemme dels mekanismens vinkelutsving i forhold til begynnelsesstillingen a0 og dels selve drivorganets elektriske moment. Skal fyllgodsets tilstand altså f.eks. overvåkes på om der ved overskridelse av en kritisk vinkel ac truer en mekanisk ødeleggelse av møllen, overvåkes betingelsen am < ac, hvorved det er mulig å overholde en ufor-styrret maledrift. I såfall kan der fastsettes et tilstandssignal når drivmomentet på grunn av oppnåelse av maksimalverdien ikke vokser videre. Har vinkelsignalet a nådd den kritiske verdi ac, kan det da på tilstandssignalet avleses om den med vinkelen am forbundne maksimalverdi allerede på forhånd ble nådd, altså fyllingen er tilstrekkelig løs, eller dreiemomentet tiltar videre med økende utsving og faren for ødeleggelse av malerøret dermed også øker. Omvendt er det selvsagt også mulig etter en tilbakegang av dreiemomentet fra maksimalverdien å avlese den tilsvarende momentanverdi am av vinkelursvinget a og teste den på overholdelse av betingelsen ac < am.

Anvendelsen av en feltorientert dreiefeltmaskin gjør det mulig ved bruk av den på feltet loddrette statorstrømkomponent, feltvinkelen og dens\ frekvens, som allikevel behøves for feltorientert drift, som erstatningsverdier for mekanisk moment, vinkelutsving a og omdreiningstall av malerøret å gjennomføre denne overvåkning på enkel måte.

En fordelaktig anordning til gjennomførelse av fremgangsmåten såvel som foretrukne videreutviklinger av oppfinnelsen er karakterisert i de uselvstendige krav og vil bli belyst ved to utførelseseksempler og under henvisning til to ytterligere figurer. På tegningen viser

fig. 1 det allerede nevnte tverrsnitt av et delvis fylt malerør, fig. 2 det allerede forklarte forløp av dreiemomentet som

funksjon av vinkelutsvinget,

fig. 3 skjematisk strukturen av en anordning til gjennomførelse av fremgangsmåten ved en rørmølle, hvor der i første omgang ikke gjort bruk av særegenhetene ved en feltorientert dreiefeltmaskin, og

fig. 4 en foretrukken utførelsesform for denne anordning.

I utførelsen på fig. 3 blir rørmøllens malerør 1 drevet av

en elektrisk maskin 10 som mates av et strøminnstillingsledd II i avhengighet av utgangssignalet fra en føringsstørrelse-regulator 12. Som føringsstørrelse tjener fortrinnsvis omdrei-ningstallet, for hvilket der kan innføres en ønskeverdi n<*>

og tas ut en tilsvarende måleverdi n på en turtellergenerator 8. Vinkelutsvinget a tilsvarer da integralet av omdreiningstall-måleverdien n og kan dannes ved hjelp av en vinkeldetektor

15 utført som integrator. Med 19 er der antydet en innretning

som tjener til tilstandsmåling i samsvar med oppfinnelsen,

og som fra et egnet driftsparameter som tilsvarer drivorganets elektriske moment, avleder et tilstandssignal når det elektriske moment praktisk talt ikke lenger tiltar. På fig. 3 er dette skjematisk antydet ved at en bagatellmessig glattet måle-

eller ønskeverdi av drivorganets elektriske moment Mel blir differensiert og differensialkvotientens fortegn ved hjelp av et terskelverdiledd blir dannet som tilstandssignal.

En tolkekobling leverer ved sammenknytning av vinkelsignalet

a med tilstandssignalet Sign (dMel/dt) overvåkningssigrialet A. Denne sammenknytning skjer ved varianten ifølge fig. 3

ved at en bryter 21 ved inngangen til integratoren 15 forblir sluttet så lenge drivmomentet Mel tiltar under igangkjøringen. Følgelig opptrer vinkelutsvinget a < am ved integratorens utgang, og en differanseforsterker matet med den kritiske verdi ac tilkjennegir at fyllgodsets tilstand tillater en ytterligere økning av vinkelutsvinget.

Når imidlertid momentet Mel når maksimalverdien, bevirker utgangssignalet fra den tilstandsbestemmende innretning 19 åpning av bryteren 21, og integratorens utgang 15 blir stående på verdien a = am. Et ikke vist tilstandslager sørger for at bryteren 21 fortsatt forblir åpen, så positive verdier ved utgangen fra differanseforsterkeren 22 viser at fyllgodsets tilstand ennå ligger mer eller mindre langt fra en kritisk tilstand og normal drift av møllen kan opprettholdes. Negative verdier ved utgangen fra differanseforsterkeren 22 viser derimot hvor meget den kritiske vinkel ac allerede er overskredet og det haster med passende tiltak i styringen av drivorganet.

Den tilstandsbestemmende innretning 19, som bare er antydet skjematisk på fig. 3, behøver ikke ubetinget å overvåke oppnåelsen av maksimalverdien for drivmomentet ved hjelp av dets derivat. I utførelsen på fig. 4 blir f.eks. parameteren Mel via et overføringsledd 25 med liten glatte-tidskonstant tilført inngangen til en differanseforsterker 26, og i den forbindelse kan der være anordnet en likeretter 27 til ved en skiftning av rotasjonsretningen i møllen å utligne fortegnsskiftet i drivmomentet og dets derivat. Samtidig blir parameteren Mel via et glatteledd 28 med større tidskonstant tilført den annen inngang til differanseforsterkeren 26. Glatteleddet 28 kan f.eks. være utført som integrator med en motstandsbeheftet tilbakeføringsledning og likeledes inneholde en etterkoblet likeretter 29 til å ta hensyn til rotasjonsretningen.

Da den lite glattede parameter stiger sterkere enn den ved sterkere glatting dannede middelverdi, leverer dif feransefor-sterkeren 26 et positivt signal inntil forholdene reverseres ved vinkelen am. En grenseverdimelder 30 leverer overvåknings-signalet B, som tilsvarer polariteten ved utgangen fra differanseforsterkeren 26.

I utførelsen på fig. 4 blir der som drivmotor 10 benyttet

en dreiefeltmaskin, særlig en synkronmaskin, som mates av en omretter 11 (f.eks. direkteomretter eller omretter med likestrøm-mellomkrets). Dennes styrekrets 18a mates av en feltorientert reguleringsinnretning 18 med styrestørrelser som fastlegger en styrevektor _i* for trefasestrømsystemet i_ ved strømretterens utgang. Reguleringskretser og styrestrek-ninger som forekommer i en slik reguleringsinnretning 18, sikrer at strøm-måleverdisystemet _i praktisk talt er lik det ønskeverdisystem som beskrives av den statororienterte styrevektor i_*, så måleverdi og ønskeverdi av drivmomentet Mel kan anvendes praktisk talt likeverdig. Den nødvendige feltvinkel cp for f eltorienteringen leveres av en f lukskalkulator 13.

Det elektriske drivmoment er bestemt ved føringsstørrelsen

icp2<*> for den på feltet loddrette komponent (det vil altså

si for drivmomentet Mel), som ved en omdreiningstallregulering av drivorganet tas ut ved utgangen fra omdreiningstallregulatoren 12 og - under ignorering av innflytelsen av fluksendringer

- tjener som mål for drivmomentet.

På samme måte er det også mulig som vinkelutsving av malerøret

i vinkeldetektoren 14 å bestemme retningen av dreiefeltmaskinens fluksvektor. Fluksvektorens retning blir fordelaktig behandlet i form av de statororienterte komponenter ¥ . coscp og ¥ . sincp eller av de normerte komponenter coscp, sincp. Blir en komponents nullgjennomganger tellet, gir deres antall m en digitalverdi av vinkelutsvinget a = m . n/p + Tr/2p, som ved de vanlige høye polpartall (p = 20 ... 40) har en tilstrekkelig vinkel-oppløsning. Denne kan økes ytterligere dersom også den annen statororienterte flukskomponents nullgjennomganger blir tellet.

Som vinkeldetektor 14 inneholder fig. 4 nullpunktdetektorer

15a, 15b som er anordnet til formålet, og hvis utgangssignaler endrer sin tilstand ved hver nullgjennomgang. Blir disse til-standssekvenser innlest i etterfølgende skiftregistre 16a,

16b, kan disses lagerinnhold i en etterfølgende dekoder omsettes til en egnet form for den videre behandling av vinkelutsvinget.

I utførelseseksempelet på fig. 4 blir det tellede antall nullgjennomganger, dvs. de til vinkelen a svarende lagerinnhold i skiftregistrene 16a og 16b, innlest i en sammenligner 31

hvor de blir sammenlignet med en kritisk vinkel ac som tilsvarer en kritisk fyllingstilstand. Denne sammenligner 31 frigir via en etterkoblet OG-port 32 det ved OG-portens annen inngang innførte tilstandssignal fra bestemmelsesinnretningen 19 så snart den kritiske grensevinkel ac er nådd eller overskredet.

Dette tilstandssignal er i den tilstandsbestemmende innretning 19 på fig. 4 ved hjelp av polaritetsdetektoren 30 satt på

en kritisk verdi så snart drivmomentet Mel tiltar. Det for-svinner så snart Mel når maksimalverdien, uavhengig av selve høyden av maksimalverdien. OG-porten 32 indikerer derfor ved sin utgang den kritiske tilstand når maksimum ennå ikke er nådd ved den kritiske vinkel ac.

Som det fremgår av fig. 2, gjentas økningen av dreiemomentet til en relativ maksimalverdi og den etterfølgende minskning av dreiemomentet flere ganger så lenge fyllgodset ved den fremadskridende maleprosess ennå ikke er tilstrekkelig nedmalt og homogent. På grunn av sin struktur reagerer imidlertid den tilstandsbestemmende innretning ikke på små tyngdepunkt-forskyvninger som kan tilskrives tilfeldige relative bevegelser 1 fyllgodset og være overlagret på det glatte forløp som fig. 2 viser. Videre er første av innretningen 19 meldte relative maksimum av drivmomentet samtidig også dettes absolutte maksimum. Senere opptredende relative maksima som likeledes bestemmes av differanseforsterkeren 26 og polaritetsdetektoren 30, spiller således ingen rolle for bestemmelsen av den kritiske tilstand. Derfor er der fordelaktig ved utgangen fra den tilstandsbestemmende innretning 19 anordnet et lager (flip-flop 33) som ved igangkjøringen blir satt på den kritiske tilstand, og som når første maksimum av konstatert tilstand nås, blir satt på den ukritiske tilstand og forblir opprettholdt på denne.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til overvåking av belastningtilstanden av en roterende mekanisme som drives av en feltorientert regulert dreiefeltmaskin, karakterisert ved at som ekvivalentstørrelse for det på den roterende mekanisme virkende mekaniske motmoment tas en verdi av den på feltet loddrette komponent av dreiefeltmaskinens statorstrømvektor ut på dreiefeltmaskinens reguleringsinnretning og som ekvivalentstør-relse for mekanismens dreievinkel tas dreiefeltmaskinens feltvinkel ut på reguleringsinnretningen, og at det av ekvivalentstørrelsene dannes minst et overvåkingssignal.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at som ekvivalentstør-relse for mekanismens omdreiningstall tas dreiefeltmaskinens feltfrekvens ut på reguleringsinnretningen og overvåkes.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at verdien av den på feltet loddrette komponent tas ut på utgangen av en regulator som får tilført feltfrekvensens reguleringsavvik fra en frekvens-børverdi.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at som ekvivalentstør-relse for dreievinkelen tas de statororienterte kartesiske komponenter for en beregnet feltvektor ut på reguleringsinnretningen og nullgjennomgangene til den ene eller begge komponenter telles og antallet nullgjennomganger benyttes som feltvinkel.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at når det nås et maksimum for motmoment-ekvivalentstørrelsen, genereres et tilstandssignal og tilstandssignalet og dreievinkel-ekvivalentstørrelsen kombineres til overvåkingssignalet.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, karakterisert ved at verdien av motmoment-ekvivalentstørrelsen dannes med en liten glattetidskonstant og en middelverdi av motmoment-ekvivalentstørrelsen dannes med en større glattetidskonstant, og at oppnåelsen av en maksimalverdi av motmoment-ekvivalentstørrelsen fastslås ved polaritetsskif-tet av de to størrelser.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 til deteksjon av en kritisk tilstand ved mekanismens igangsetting, spesielt til deteksjon av en "frozen charge"-tilstand ved en rørmølles fylling, karakterisert ved følgende skritt: (a) feltvektorens vinkelutsving i forhold til en utgangsstilling blir bestemt under igangsettingen, (b) ved hjelp av et signal dannet fra den på feltet loddrette komponent av statorstrømmen dannes et til et kritisk belastningstilstand tilordnet tilstandssignal, (c) fra verdien av tilstandssignalet og verdien av vinkelutsvinget dannes, straks verdien av dette tilstandssignal når en maksimalverdi, det foreliggende vinkelutsving som et mål for mekanismens belastningstilstand.

8. Anordning til overvåking av belastningstilstanden av en roterende mekanisme som drives av en feltorientert regulert dreiefeltmaskin, hvor en flukskalkulator i en reguleringsinnretning bestemmer dreiefeltmaskinens feltvinkel og i reguleringsinnretningen innlagte styrestørrelser for de til feltvektoren parallelle og loddrette komponenter av statorstrømvek-toren ved hjelp av feltvinkelen overføres til statororienterte styrestørrelser for en omretter som mater dreiefeltmaskinens statorviklinger, karakterisert ved en på inngangssiden til reguleringsinnretningen forbundet over-våkingsinnretning innrettet til dannelse av et overvåkingssignal avledet av et motmoment som virker på mekanismen og mekanismens dreievinkel, og at overvåkingsinnretningen som ekvivalentstørrelse for motmomentet får tilført er-verdien eller bør-verdien av den på feltet loddrette komponent av statorstrømvektoren og som ekvivalentstørrelse for dreievinkelen, får tilført dreiefeltmaskinens feltvinkel.

9. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at overvåkingsinnretningen omfatter en på inngangen for de på feltet loddrette komponenter forbundet innretning til tilstandsregistrering, én til flukskalkulatoren koblet vinkeldetektor til bestemmelse av feltvinkelen og en til innretningen for tilstandsregistreringen og vinkeldetektoren koblet analyseinnretning til generering av overvåkingssignalet ved sammenknytning av vinkelsignalet med tilstandssignalet.

10. Anordning i henhold til krav 9, karakterisert ved at (a) innretningen for tilstandsregistrering inneholder et overføringsledd med lav glattetidskonstant og et glatteledd med høyere glattetidskonstant samt en polaritetsdetektor for differansen mellom de fra overføringsleddet og glattingsleddet leverte signaler og et tilstandslager som kan tilbakestilles fra polaritetsdetektoren, (b) at vinkeldetektoren inneholder en telleinnretning for nullgjennomgangene til de ved flukskalkulatoren uttatte statororienterte kartesiske komponenter av feltvektoren og (c) at analyseinnretningen inneholder en av en kritisk grenseverdi for vinkelutsvinget, utgangssignalet fra vinkeldetektoren og utgangssignalet fra tilstandslageret matet avspørringsinnretning, som under sammenligning av den for-håndsgitte kritiske grenseverdi med det med en endring av det i tilstandslagret lagrede tilstandssignal koinsidente vinkelsig-nal, leverer overvåkingssignalet.