NO168330B - Fargede kontaktlinser og fremgangsmaate for fremstilling av disse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kontaktlinser som er istand til å bevirke en tilsynelatende fargemodifisering på bærerens iris, og en fremgangsmåte for fremstilling derav.

De nye linser kan fremstilles med eller uten en optisk for-ordning for korrigering av visuelle defekter. De nye linser kan inneholde et opakt fargebelegg som kan fremkalle en fundamental fargeforandring i den tilsynelatende farge på bærerens iris, f.eks. fra mørk brun til lys blå. Alternativt kan fargebelegget være transparent, i hvilket tilfelle den tilsynelatende øyenyanse kan forsterkes eller den tilsynelatende farge av lysfargede øyne kan forandres, f.eks. fra lys blått til grønt. Som anvendt i foreliggende beskrivelse og krav er uttrykket "fargede kontaktlinser" beregnet på å angi en linse med enten et transparent eller opakt fargebelegg.

Oppfinnelsen gir en høy grad av fleksibilitet med hensyn til farging av linsene. Ikke bare er det mulig å velge fra opake eller transparente fargebelegg, men det er også mulig å farge utvalgte deler av linsene. Ennvidere er det med oppfinnelsen mulig å farge linsene i et mønster som simulerer den fine struktur av iris, under anvendelse av mer enn én farge hvis dette er ønskelig. Alternativt er det mulig å avsette et opakt mønster over irisdelen av linsene på en måte som kan forandre den tilsynelatende farge av iris, men som muliggjør visualisering av strukturen av iris, som beskrevet i Europa patentsøknad 85 104 511.2, innlevert 13. april 1985. Både harde, dvs. ikke-hydrofile linser, og myke, dvs. hydrofile linser kan farges forutsatt at linsepolymeren inneholder de nødvendige funksjonelle grupper som diskutert i det etterføl-gende. De nye linser er godt holdbare og beholder deres farge etter langvarig bruk, selv om de underkastes de vanlige des-infiserings- og renseprosedyrer.

Fremgangsmåte for fremstilling av fargede kontaktlinser, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at den omfatter følgende trinn: a) tilveiebringelse av kontaktlinser konstruert av polymer, b) belegning av minst en del av en overflate av linsene med et fargebelegg omfattende en fargende substans og

bindingspolymer, og

c) binding av linsepolymeren til bindingspolymeren ved omsetning av funksjonelle grupper valgt fra minst én av

-COOH, -0H og -NH-R, hvori R er hydrogen eller alkyl, med funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy, hvori enten

(A) linsepolymeren og bindingspolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -COOH, OH og -NH-R og

fargebelegget også omfatter en ytterligere forbindelse med minst to grupper pr. moekyl valgt fra minst én av -NCO og epoxy; eller

(B) linsepolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -COOH, -OH og -NH-R, og bindingspolymeren har

funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy; eller (C) linsepolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy, og bindingspolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -COOH, -OH og -NH-R; eller (D) linsepolymeren og bindingspolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy, og

fargebelegget også omfatter en ytterligere forbindelse med minst to grupper pr. molekyl valgt fra minst én av -COOH, -OH, -NH-R.

Enkelte fargende substanser har funksjonelle grupper som også kan reagere med de ovenfor beskrevne funksjonelle grupper, og denne reaksjon er også innen oppfinnelsens ramme. Som imidlertid forklart senere, er valget av fargende substanser ikke begrenset til dem som har reaktive funksjonelle grupper.

Et annet trekk ved oppfinnelsen omfatter fargede kontaktlinser fremstilt ved den nye fremgangsmåte.

Linsen fremstilt med den nye fremgangsmåte er kjennetegnet ved at

(a) et linselegeme konstruert av polymer

(b) fargende substans blandet med bindingspolymer på minst en del av linseoverflaten, hvori bindingspolymeren og linsepolymeren er i bundet til hverandre ved omsetning av funksjonelle grupper valgt fra minst én av -COOH, -OH og -NH-R, hvori R er hydrogen eller alkyl, med funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy.

Uttrykket polymer angir et materiale dannet ved polymerisering av én eller flere monomerer eller en blanding av slike polymerer. De funksjonelle grupper rager ut fra polymerryggraden eller fra en annen gruppe som rager ut fra polymerryggraden. Eksempelvis kan polymerisert hydroxyethylmethacrylat representeres ved:

Den funksjonelle hydroxylgruppe finnes nederst av den viste struktur.

Som anvendt her angir uttrykket "alkyl" rettkjedede, forgrenede og cycliske mettede hydrocarbongrupper med 1 til 8 carbonatomer; idet C-| til C2 alkylgrupper er foretrukne.

Eksempler på egnede monomerer som kan anvendes for å tilveiebringe de funksjonelle grupper av gruppe A innbefatter acrylsyre, methacrylsyre, hydroxy C-| til Cs alkylestere av acryl- og methacrylsyre, slik som hydroxyethylmethacrylat, hydroxypropylmethacrylat, hydroxybutylmethacrylat og hydroxy-ethy lacrylat ; amino C-| til Cg alkylestere av acryl- og methacrylsyre, slik som aminoethylmethacrylat, aminooctylmethacry-lat, N-methy laminoethy lmethacry lat, N-octylaminoethylmeth-acrylat, og aminopentylacrylat; glycerylestere av acryl- og methacrylsyre, slik som glycerylmonomethacrylat, glycerylmono-acrylat og kombinasjoner derav. Eksempler på egnede monomerer som kan anvendes for å tilveiebringe de funksjonelle grupper av gruppe B innbefatter isocyanatoethylmethacrylat, glycidyl-methacrylat og kombinasjoner derav.

I tillegg til de ovenfor angitte kan kontaktlinsene også inneholde copolymeriserte monomerer som ikke har de funksjonelle grupper, f.eks. N-vinylheterocycliske monomerer, slik som N-vinyl-2-pyrrolidon; C-|-Cg-alkylvinylethere, slik som vinylethylether; C-j -Cg-alkylestere av acryl- eller methacrylsyre, slik som methylmethacrylat og propylacrylat; C-|-Cg-alkylstyren, slik som t-butylstyren; vinylmonomerer, slik som vinylklorid og vinylacetat; dienmonomerer, slik som isopren; og C-| -Cg-alkoxy Ci -Cg-alkylestere av acryl- eller methacrylsyre, slik som ethoxyethylmethacrylat eller methoxypropylacrylat.

En foretrukket monomer for fremstilling av linsene er hydroxyethylmethacrylat.

Eksempler på foretrukne linsepolymerer er beskrevet i US patentskrift nr. 4 405 773 og inneholder 75 til 95 vekt% hydroxy rettk j edet-el ler-f orgrenet C2-C4-alkylmonoester av acryl- eller methacrylsyre (fortrinnsvis hydroxyethylmethacrylat), 5-20% C2-C4-alkoxy-C2-C4-alkylestere av acryl-eller methacrylsyre (fortrinnsvis ethoxyethylmethacrylat) og 0,3 til 4% acryl- eller methacrylsyre (fortrinnsvis methacrylsyre ).

Hvis linsene skal være hydrofile anvendes store mengder av hydrofile monomerer som tilveiebringer funksjonelle -OH- eller -COOH-grupper, slik som hydroxyethylmethacrylat og methacrylsyre. For harde linser anvendes store mengder av monomerer som ikke inneholder hydrofile funksjonelle grupper, slik som methylmethacrylat eller t-butylstyren, i kombinasjon med små mengder, dvs. mengder tilstrekkelig til å tilveiebringe den nødvendige adhesjon, av monomerer med de funksjonelle grupper.

Polymerisering og linseforming er velkjent innen faget og utgjør ingen del av foreliggende oppfinnelse. En hvilken som helst av de velkjente teknikker kan anvendes, forutsatt at linsepolymeren har de funksjonelle grupper.

For å fremstille linser ifølge oppfinnelsen belegges minst en del av overflaten av linsene med et fargebelegg omfattende en fargende substans og en bindingspolymer, hvilken som linsepolymeren også har funksjonelle grupper valgt fra gruppe A eller gruppe B. Hvis linsepolymeren inneholder funksjonelle grupper fra gruppe A og bindingspolymeren har funksjonelle grupper fra gruppe B eller vice versa, kan linse- og bindingspolymerene være direkte bundet til hverandre. Hvis imidlertid både linse- og bindingspolymerene har funksjonelle grupper fra den samme gruppe, f.eks. gruppe A, anvendes en forbindelse som har minst to funksjonelle grupper pr. molekyl av den annen gruppe; hvis f.eks. både linse- og bindingspolymeren har funksjonelle gruppe av gruppe A, anvendes en forbindelse som har minst to funksjonelle grupper pr. molekyl fra gruppe B. Hvis ennvidere både linse- og bindingspolymeren har funksjonelle grupper fra samme gruppe, behøver de funksjonelle grupper ikke være de samme eller være i samme mengde i linse-og bindingspolymeren. Det hører inn under oppfinnelsens ramme å anvende mer enn ett fargebelegg på samme linse, hvor hvert fargebelegg omfatter de samme eller forskjellige bindingssys-temer som her beskrevet.

Egnede forbindelser som har minst to funksjonelle grupper av gruppe B innbefatter hexamethylendiisocyanat (0CN-(CH2>6-NC0), og bisfenol A diepoxyd,

Egnede forbindelser som har minst to funksjonelle grupper av gruppe A innbefatter ethylenglycol, ethylendiamin og adipinsyre.

Enten den fremre eller bakre overflate eller begge kan belegges, men den konvekse frontoverflate er lettere å belegge enn den konkave bakre overflate. De belagte linser underkastes deretter betingelser som forårsaker at de funksjonelle grupper av gruppe A reagerer med de funksjonelle grupper av gruppe B. Hvis den fargende substans er transparent og linsene er harde linser med en diameter som ikke er større enn diameteren av iris, kan hele linseoverflaten belegges. Hvis den fargende substans er opak, skal bare den del av linsen som svarer til iris belegges, idet pupillseksjonen etterlates klar. For hydrofile linser som er større enn iris kan den del av linsene som strekker seg ut over iris etterlates ubelagt.

Den for tiden foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen er å anvende linse- og bindingspolymer med funksjonelle grupper fra gruppe A, og anvende en forbindelse som har minst to isocyanatgrupper pr. molekyl for å tilføre de funksjonelle grupper fra gruppe B. Resten av foreliggende beskrivelse er rettet mot denne utførelsesform. Andre utførelsesformer kan imidlertid utføres under anvendelse av lignende prinsipper.

Det finnes tre foretrukne måter på å utføre beleg-ningstrinnet ifølge foreliggende fremgangsmåte: (1) En blanding omfattende fargende substans, bindingspolymer, isocyanatforbindelse og et løsningsmiddel belegges på linseoverflaten eller en del derav. (2) Linsene belegges først med en blanding av isocyanatforbindelse og et løsningsmiddel, og dette belegg belegges i sin tur med en blanding av bindingspolymer, fargende substans og løsningsmiddel. (3) De separate belegningstrinn ved metode (2) ombyttes. Linsene belegges først med en blanding av bindingspolymer, fargende substans og løsningsmiddel, og dette belegg belegges deretter med en blanding av isocyanatforbindelsen og løsningsmidlet.

Beskrivelsen av monomerene anvendt ved fremstilling av bindingspolymeren er den samme som for monomerer anvendt for fremstilling av linsene. De funskjonelle grupper (mins én av -OH, -COOH og -NH-R) er tilstede. For hydrofile linser kan bindingspolymeren fremstilles fra de samme monomerer tilstede-værende i den samme konsentrasjon som ble anvendt for fremstilling av linsene. Imidlertid er ikke dette absolutt nødvendig sålenge som begge polymerer er slik at det ved hydratisering ikke oppstår noen varpning. Bindingspolymeren fremstilles fortrinnsvis i en løsning som i starten inneholder de valgte monomerer, løsningsmiddel for monomerene, en molekylvektmodi-fiserer og en polymerisasjonsinitiator i et reaksjonskar som oppvarmes i et tidsrom tilstrekkelig til å oppnå en tilfreds-stillende polymerisasjonsgrad. Dette gir en utverrbundet polymer oppløst i løsningsmiddel som fortrinnsvis inneholder noe uomsatt restmonomer. Det er ønskelig å begrense molekylvekten og graden av tverrbinding av polymerene for å opprett-holde viskositeten på reaksjonsløsningen innen et brukbart område.

Molekylvekten av bindingspolymeren kan hensiktsmessig reguleres ved anvendelse av et molekylvektmodifiseringsmiddel slik som et kjedeoverføringsmiddel, hvilket er velkjent innen faget. Egnede kjedeoverføringsmidler innbefatter 2-mercaptoethanol, 1-dodecylmercaptan og andre alkylmercaptaner. Anvendelse av ekstra løsningsmiddel er også en måte å regulere molekyvekten på.

Egnede polymeriseringsinitiatorer innbefatter fri-radikal-initiatorer, slik som 2 , 2-azobis ( isobutyronitri 1) , benzoylperoxyd, t-butylperoxybenzoat og t-butylperoxyd. Den eksakte metode for polymerisering av bindingspolymeren er imidlertid ikke kritisk.

Egnede løsningsmidler innbefatter ethylcellosolv, cyclopentanon, ethanol, t-butanol, aceton og andre alifatiske og alicycliske ketoner. En kombinasjon av løsningsmidler kan anvendes. Ethyllactat er et godt co-løsningsmiddel, og under enkelte omstendigheter kan vann anvendes som et co-løsnings-middel. Det foretrukne løsningsmiddel er en kombinasjon av cyclopentanon og ethyllactat. Bindingspolymerløsningen og den fargende substans males under dannelse av en fargepasta.

Hvis bindingspolymeren, den fargende substans og isocyanatforbindelsen skal påføres i ett trinn, blandes farge-pastaen, isocyanatforbindelsen og eventuelt ytterligere monomerer under dannelse av en trykkfarge, maling eller annet appliserbart materiale som belegges på linsene. Hvis det appliserbare materiale skal lagres i lang tid, må det fremstilles uten isocyanatforbindelsen, som kan blandes med det appliserbare materiale like før dette belegges på linsene. Brukstiden av det appliserbare materiale avhenger av reaktivi-teten av isocyanatforbindelsen med de funksjonelle grupper av bindingspolymeren.

Valget av fargesubstanser er relativt fleksibelt, da disse ikke nødvendigvis må inneholde funksjonelle grupper. Foretrukne fargende substanser innbefatter for en blå farge fthalocyaninblått, for en grønn farge fthalocyaningrønt og kromsesquioxyd; for gul, rød, brun og svarte farger kan forskjellige jernoxyder anvendes. Selvsagt anvendes blandinger av slike fargende substanser for å oppnå den ønskede nyanse. For et opakt belegg er titandioxyd et foretrukket opakgivende middel. Opakgivende midler som betraktes som å være fargende substanser innen foreliggende beskrivelses og kravs rammer, blandes med de andre fargende substanser i en fargepasta.

Hexamethylendiisocyanat (OCN-(CH2)6-NCO) er den foretrukne isocyanatforbindelse. Anvendelse av et hvilket som helst isocyanat av formel (NCO)n hvori n er større eller lik to (fortrinnsvis to) er innen oppfinnelsens ramme. R^ kan være et di- eller høyerevalent organisk radikal, slik som et alifatisk, alicyclisk, alifatisk-alicyclisk, aromatisk, eller alifatisk-aromatisk hydrocarbon. Andre egnede isocyanatforbin-delser er 2,4-toluendiisocyanat og bis(isocyanatofenyl)methan.

Det er funnet at tilsetning et tverrbindingsmiddel for linse- og bindingspolymeren, slik som ethylenglycoldimeth-acrylat, reduserer mengden av isocyanatf orbindelse som er nødvendig for å oppnå god adhesjon.

De belagte linser underkastes deretter betingelser som forårsaker at isocyanatgruppene reagerer med de funksjonelle grupper av bindings- og linsepolymerene, og som derved tett binder linse- og bindingspolymeren til hverandre og innhyller den fargende substans innen bindingspolymeren på en måte som danner en meget stabil, holdbar farget kontaktlinse. Selvsagt kan enkelte fargende substanser ha funksjonelle grupper som også reagerer direkte med isocyanatgruppene, og en slik ytterligere reaksjon er også innen oppfinnelsens ramme. Typisk tørkes linsene under vakuum ved minst 20°C (fortrinnsvis 50°C) i minst 15 (fortrinnsvis 30 minutter) for å fordampe løsningsmidlet, og herdes deretter ved minst 70°C (fortrinnsvis 90°C) i minst 30 minutter (fortrinnsvis 90 minutter). Kataly-sator for å påskynde reaksjonen mellom isocyanatforbindelsen og linse- og bindingspolymerene kan tilsettes til trykkfargen umiddelbart før denne belegges på linsene. Slike kataysatorer innbefatter tertiære aminer, slik som triethylamin, benzyldi-methylamin, dimethylcyclohexylamin, og metalliske katalysa-torer, slik som tinnoctoat og dibutyltinndilaurat. Betingelsene ovenfor er illustrative og er ikke beregnet på å begrense oppfinnelsens ramme. Tid og temperatur kan optimaliseres for en hvilken som helst kombinasjon av materialer.

For fargede hydrofile kontaktlinser hydratiseres de herdede linser ved metoder som vanlig anvendes for ufargede hydrofile linser.

Den etterfølgende tabell viser de ønskelige mengder av bestanddeler anvendt for å danne trykkfarger i henhold til oppfinnelsen.

VEKT% AV KOMPONENTER I TRYKKFARGE

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. I eksemplene er følgende forkortelser anvendt:

HEMA er 2-hydroxyethylmethacrylat

EOEMA er 2-ethoxyethylmethacrylat

MAA er methacrylsyre

AIBN er azobis(isobutyronitril)

HMD er hexamethylendiisocyanat

ME er 2-mercaptoethanol.

EKSEMPEL 1

Fremstilling av en bindingspolymer- løsningsmiddelblanding

Fremstill en blanding inneholdende 91,5 deler HEMA, 8 deler EOEMA, 0,5 deler MAA, 0,5 deler ME og 0,5 deler AIBN. Oppløs 43 deler av denne blanding i 57 deler cyclopentanon. Varmepolymeriser (typisk 38°C i 48 timer for denne blanding) inntil ca. 10% av monomeren er tilbake. Denne polymerisasjonsgrad for denne formulering er blitt funnet å gi den riktige påf øringsviskositet og adhesjonskarakteristika. Mengden av gjenværende restmonomer ved dette tidspunkt kan bestemmes ved gasskromatografi. Viskositeten av blandingen etter polymerisering var ca. 25.000 eps. Til 100 deler av den resulterende blanding, tilsett 38 deler ethyllactat og oppløs. Den resulterende bindingspolymer-løsningsmiddelblanding anvendes som utgangsmateriale i de ytterligere eksempler.

EKSEMPEL 2

Fremstilling av en fargepasta

Bindingspolymer-løsningsmiddelblandingen fremstilt i eksempel 1 blandes med fargende substans i de forhold som er vist i den etterfølgende tabell under dannelse av en oppslemming. Oppslemmingen males på en valsemølle i 15 minutter inntil en homogen pasta erholdes. Alternativt kan pastaen fremstilles ved kulemaling av den fargende substans sammen med bindingspolymeren og løsningsmidlet.

EKSEMPEL 3

Fremstilling av trykkfarge

Fordi fargebelegget må påføres på linsene ved trykking, er materialene fremstilt ifølge disse eksempler trykkfarger. Imidlertid er andre påføringsmetoder, slik som maling eller sprøyting mulig. Anvendelse av trykkfarger, malinger og andre fargebelegningssubstanser er i henhold til oppfinnelsen.

Transparente og opake trykkfarger egnet for belegning på kontaktlinser fremstilles ved blanding av de bestanddeler som er oppført i etterfølgende tabell.

Eksempel 3A anvender ingen isocyanatf orbindelse og er bare angitt for sammenligningens skyld.

EKSEMPEL 4

Alternative trykkfargesammensetninger

Fremstill en blanding inneholdende 88,1 deler HEMA, 9,8 deler EOEMA, 2,1 deler MAA, 0,5 deler AIEN og 0,5 deler ME. Oppløs 43 deler av denne blanding i 57 deler cyclopentanon. Varmepolymeriser inntil ca. 10% av monomerene er tilbake. Til 100 deler av den resulterende blanding, tilsett 38 deler ethyllactat og oppløs under dannelse av en bindingspolymer-løsningsmiddelblanding.

Gjenta eksempel 2A-2E under anvendelse av denne bindingspolymer-løsningsmiddelblanding, under dannelse av fargepastaer lik fargepastaene 2A-2E.

Gjenta eksempel 3 under dannelse av trykkfarger med følgende formuleringer:

EKSEMPEL 5

Gjenta eksempel 4A, men utelat AIBN og anvend 2,75%

HMD.

EKSEMPEL 6

Gjenta eksempel 3D, men erstatt HMD med en lik mengde av 2,4-toluendiisocyanat.

EKSEMPEL 7

Trykking og testing av fargede linser

Uhydratiserte hydrofile kontaktlinser fremstilt som beskrevet i US patentskrift 4 405 773 ble trykket i et ring-formet mønster som beskrevet i Europa patentsøknad 85 104 51 1 .2, innlevert 13. april 1985, med trykkfarger ifølge eksempel 3 til 6. De trykkede linser ble tørket under vakuum ved 50°C i 30 minutter og ble deretter herdet ved 90°C i 90 minutter.

De trykkede kontaktlinser ble hydratisert ved ned-senkning i en omrørt normal saltløsning (0,9 vekt% salt i vann) ved pH 8 og en temperatur på 90-100°C i to timer. De hydratiserte linser ble lagret i normalt saltvann buffret til pH 7,4.

To testmetoder (gnidningstesten og methanoltesten) kan anvendes for å bestemme styrken av klebemiddelbindingen. De hydratiserte linser foldes tilbake rundt seg selv i gnidningstesten, med den trykte side inn, og gnies mellom tommel og pekefinger. I methanoltesten sprøytes de hydratiserte linser med methanol ved romtemperatur i 30 sekunder. I begge tester observeres adhesjon eller mange på denne visuelt. Methanoltesten er mer streng enn gnidningstesten. Grupper på fem linser ble testet. Resultatene av testene er angitt i den etterfølgende tabell.

a Linser fremstilt av materiale 1 inneholdt

91,5 deler HEMA

8 deler EOEMA

0,5 deler MAA

og hadde et vanninnhold etter hydratisering på 38%.

Linser fremstilt av materiale 2 inneholdt

88,1 deler HEMA

9,8 deler EOEMA

2,1 deler MAA

og hadde et vanninnhold på 55% etter hydratisering.

I testresultatene utviste prøve 3A som ikke inneholdt noe diisocyanat i fargebelegget en adhesjonssvikt. Adhesjon forbedres ettersom mer diisocyanat tilsettes.

EKSEMPEL 8

En kontaktlinse omfattende 91,5% HEMA, 8% EOEMA og 0,5% MAA ble belagt med en løsning av 1% HMD i 2,2-diethoxy-propan. Linsene ble lufttørket og trykket med en trykkfarge med samme sammensetning som trykkfargen ifølge eksempel 3A, men ikke inneholdende noe diisocyanat. Etter hydratisering passerte alle fem linser gnidningstesten.

Dette eksempel ble gjentatt med det unntak at linse-og bindingsmonomerene inneholdt 88,1% HEMA, 9,8 EOEMA og 2,1% MAA. Igjen passerte alle fem linser gnidningstesten. Dette eksempel illustrerer en alternativ teknikk for å feste farge-midlet til linsene, det vil si ved prebelegning av linsene med isocyanatforbindelsen før påføring av trykkfargen.

EKSEMPEL 9

En linse inneholdende 91,5% HEMA, 8% EOEMA og 0,5% MAA ble trykket med trykkfargen ifølge eksempel 3F. Det trykte mønster ble overdekket med et klart materiale inneholdende bindingspolymer, løsningsmiddel og HMD, men ikke noe farvende substans.

Bindingspolymer-løsningsmiddelblandingen inneholdt hovedsakelig utverrbundne polymerer og monomerer (ca. 70-80% polymerisert) av 91,5% HEMA, 8% EOEMA og 0,5% MAA som en 25% faststoffløsning i cyclopentanon.

Det klare blekningsmateriale besto av 66,50 deler av bindingspolymer-løsningsmiddelblandingen, 33,25 deler cyclopentanon og 0,25 deler HMD. Ca. 5 ul av denne løsning ble utspredt på den trykkede, tørkede overflate av linsene.

Etter herding av belegget passerte alle fem linser gnidningstesten. Dette eksempel viser en ytterligere metode for å bevirke adhesjon av trykkfargen til linsene.

EKSEMPEL 10

En trykkfarge ble fremstilt med "Gantrez" S-95 som polymerbinder. "Gantrez" S-95 er en hydrolysert methylvinyl-ether-maleinsyreanhydridcopolymer fra GAF Corporation.

8,0 g "Gantrez" S-95 ble omrørt i 29,0 g

ethylcellosolve og 11,3 g destillert vann. 34,4 g av denne blanding ble blandet med 13,2 g av en oppslemming av 1,79 vekt% fthalocyaninblått og 37,08% Ti02 i ethyllactat.

2,45 g HMD ble tilsatt til blandingen under omrøring. Linser med en sammensetning av 88,1% HEMA, 9,8% EOEMA og 2,1% MAA ble trykket med dette fargestoff. De trykte linser ble oppvarmet til 80°C i 72 timer ved atmosfæretrykk. Et annet sett av linser ble trykket og oppvarmet på samme måte med det unntak at fargestoffet ikke inneholdt noe HMD. Linsene uten HMD i fargestoffet passerte ikke gnidningstesten. Linsene med HMD i fargestoffet passerte både gnidningstesten og methanoltesten. Dette eksempel illustrerer det tilfelle hvori bindingspolymeren og linsepolymerer er forskjellige.

Det fremgår at foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en stor grad av allsidighet og holdbarhet som ikke kan oppnås ved kjente fargeteknikker. Fargebelegget kan være opakt eller transparent. Harde eller myke linser kan farges. Fargebelegget påført på hydrofile linser er mer holdbare enn belegg påført etter kjente metoder. Utvalgte deler av linsene kan belegges. Belegget kan avsettes over irisseksjonen av linsene i et meget fordelaktig mønster.

Claims (9)

1 . Fremgangsmåte for fremstilling av fargede kontaktlinser, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: a) tilveiebringelse av kontaktlinser konstruert av polymer, b) belegning av minst en del av en overflate av linsene med et fargebelegg omfattende en fargende substans og bindingspolymer, og c) binding av linsepolymeren til bindingspolymeren ved omsetning av funksjonelle grupper valgt fra minst én av -COOH, -OH og -NH-R, hvori R er hydrogen eller alkyl, med funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy, hvori enten (A) linsepolymeren og bindingspolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -COOH, OH og -NH-R og fargebelegget også omfatter en ytterligere forbindelse med minst to grupper pr. moekyl valgt fra minst én av -NCO og epoxy; eller (B) linsepolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -COOH, -OH og -NH-R, og bindingspolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy; eller (C) linsepolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy, og bindingspolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -COOH, -OH og -NH-R; eller (D) linsepolymeren og bindingspolymeren har funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy, og fargebelegget også omfatter en ytterligere forbindelse med minst to grupper pr. molekyl valgt fra minst én av -COOH, -OH, -NH-R.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1(A), karakterisert ved at den ytterligere forbindelse inneholder to isocyanatgrupper.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den ytterligere forbindelse er valgt fra hexamethylendiisocyanat, 2,4-toluendiisocyanat og bis(isocya-natofenyl)methan.

4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 (A), 2 eller 3, karakterisert ved at linsepolymeren og bindingspolymeren er dannet fra monomerer omfattende minst én monomer valgt fra acrylsyre, methacrylsyre, hydroxy C-j til Cg, alkylester av acryl- og methacrylsyre, aminoalkylester av acryl- og methacrylsyre, glycerolestere av acryl- og methacrylsyre og blandinger derav.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 (A), 2, 3 eller 4, karakterisert ved at linsepolymeren og bindingspolymeren ytterligere omfatter minst én monomer valgt fra N-vinylheterocycliske monomerer, alkylvinylethere, alkylestere av acrylsyre eller methacrylsyre, alkylstyren, vinylmonomerer, dienmonomerer og alkoxyalkylester av acryl- eller methacrylsyre.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1(A), 2, 3 eller 5, karakterisert ved at linsepolymeren og bindingspolymeren er dannet fra en blanding av monomerer omfattende hydroxyethylmethacrylat, ethoxyethylmethacrylat og methacrylsyre, og at den ytterligere forbindelse er hexamethylendiisocyanat.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1(A), 2, 3, 4, 5 eller 6, karakterisert ved det ytterligere trinn at et transparent, hovedsakelig pigment-fritt belegg omfattende bindingspolymer, påføres over fargebelegget.

8« Farget kontaktlinse, karakterisert ved at den omfatter: (a) et linselegeme konstruert av polymer (b) fargende substans blandet med bindingspolymer på minst en del av linseoverflaten, hvori bindingspolymeren og linsepolymeren er i bundet til hverandre ved omsetning av funksjonelle grupper valgt fra minst én av -COOH, -OH og -NH-R, hvori R er hydrogen eller alkyl, med funksjonelle grupper valgt fra minst én av -NCO og epoxy.

9. Linser ifølge krav 8, karakterisert ved at linsepolymeren og bindingspolymeren er dannet fra minst én monomer valgt fra acrylsyre, methacrylsyre, hydroxy C-|-Cg alkylester av acryl- eller methacrylsyre, aminoalkylester av acryl- eller methacrylsyre, glycerolestere av acryl- eller methacrylsyre og blandinger derav.