NO167954B - Innredningssystem - Google Patents

Abstract

Et innredningssystem for understøttelse av hyller, skap (18) og andre gjenstander i forbindelse med en vegg (10,20,30), understøtter hver enkelt gjenstand separat i forhold til veggen ved hjelp av fra gjenstandens ryggside skrått utad og nedad rettete bæretapper (45a) eller bærekroker (42) via motsvarende festehuller (17) utformet i lastopptakende bæreorganer. Hvert bæreorgan består av en veggseksjon dannende plate eller plate •. (13,33), inneholdende veggseksjon, med festehullene (17) utformet i vertikale og horisontale rekker i platen (13,33) og arrangert i et bestemt modulsystem (a,b) i platen, fortrinsvis med selve platematerialet som eneste feste for tilhørende gjenstanders bæretapper (45a) eller bærekroker (42). Man har mulighet til å. bygge opp en veggflate med et modulsystem av festehuller for inn-festing av forskjellige typer gjenstander på forholdsvis fleksibel måte.

Description

Anordning for kontroll av ektheten

av sedler og liknende.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for kon-

troll av ektheten av sedler og liknende med hensyn til deres ekthet og for videre befordring av ekte sedier til en vareautornat, f.eks.

for bensin, pengeveksleautomat osv.

Det er fra tidligere kjent forskjellige anordninger

til å skille ekte pengesedler fra falske ved automater av den angitte art. Det har imidlertid i praksis vist at slike tidligere kjente detekteringsinnretninger er forbundet med flere feil, hvorav den alvorligste er anordningenes usikkerhet med hensyn til adskillelse av ekte sedler fra noyaktig utforte kopier av slike sedler, f.eks. fotokopierte pengesedler.

Man har f.eks. konstruert anordninger med et flertall fotoelektriske målestasjoner, hvor lysgjennomgangs- og lysreflek-sjonsevnen for en innfort pengeseddel kan sammenliknes med de samme egenskaper hos en ekte pengeseddel eller med visse standardverdier. Det har vist seg at bare slik indikering gir en viss usikkerhet, fordi toleranselgrensene ved de derved utnyttede f otoelektriske apparater må settes meget snevre for å oppnå tilfredsstillende pålite-lighet mot forfalskninger. Det har også forekommet at ekte sedler i et prosentvis altfor stort antall er blitt avvist, f.eks. slike sedler som er vel brukt og noe tilsmusset. Formålet med foreliggende oppfinnelse er å skaffe tilveie en detekteringsanordning av den nevnte art som er egnet for praktisk talt med hundre prosent sikkerhet å kunne skille mellom ekte og falske pengesedler. Et annet for-mål med oppfinnelsen er å muliggjore et meget stort antall forskjellige kombinasjonsmuligheter når det gjelder de på pengesedlene

undersokte partier.

Anord.n-in-g.en ifolge oppfinnelsen utgjor en losning på ovenfor skiserte problem og går ut på at en seddel mates inn i en åpning og proves i en kontrollstasjon, hvoretter ekte sedler fores videre. Anordningen ifolge oppfinnelsen utmerker seg ved at kontrollstasjonen for mottagelse av deri innforte seddel er forsynt med minst et måleorgan med et målehode for måling av den virkelige tykkelse eller den virkelige monsterhoyde for et

særpreget parti av seddelen, samt med en referanseverdigiver for tykkelsen henholdsvis hoyden eller et annet måleorgan med et målehode på et annet særpreget parti, hvilke måleorgan henholdsvis referanseverdigiver er forbundet med signalgivere for utsendelse av et signal som svarer til stillingen av målehodet henholdsvis målehodene henholdsvis innstilt referanseverdi, idet velgerorgan er anordnet, til hvilke et kombinert sammenlikningssignal er koplet,

oppnådd fra utgangssignalene fra minst to signalgivere, °9 som styrer et matningsorgan for seddelens videreforing i anordningen.

Ved hjelp av denne anordning kan man utnytte en variabel storrelse for pengesedler som ikke tidligere har vært anvendt og som gir god sikkerhet også ved sterkt slitte pengesedler, men også mot forfalskninger i form av fotokopier eller liknende, hvilke forfalskninger ellers kunne forbli uoppdaget i en rent fotoelektrisk indikator.

Ved hjelp av anordningen ifolge oppfinnelsen kan man blant annet:måle dimensjoner ved minst to karakteristiske flater av seddelen, og man får derav et sammenlikningssignal, ved hjelp av hvilket man med stor sikkerhet kan skille en falsk seddel fra en ekte og ved hjelp av denne fremgangsmåte kan man således også skille glittet fotopapir som er en vanlig type av en falsk pengeseddel.

En anordning ifolge oppfinnelsen kan med stor sikkerhet skille ekte sedler fra falske og blir vanskelig å "lure".

Andre trekk vil fremgå av folgende beskrivelse og av kravene.

Anordningen ifolge oppfinnelsen skal i det folgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser et spesielt utforelseseksempel, og hvor fig. 1 således i perspektiv viser et apparat ifolge oppfinnelsen med visse deler av kapslingen fjernet, fig. 2 viser i perspektiv sammenlikningsanordningen i apparatet på fig. 1 med to målesteder og fig. 3 viser et forenklet elektrisk koplingsskjerna for apparatet ifolge oppfinnelsen.

Det på fig. 1 i perspektiv viste apparat ifolge oppfinnelsen er bygget inn i en kassett 37 -og består av et målebord 9 som ved sin bakre ende er forsynt med en matesliss 27 og ved sin forreste ende med en utleveringsTenne 38. Pengeseddelen-eller en hvilken som helst annen blankett som skal undersokes i apparatet, mates inn gjennom nevnte sliss 27 i pilens 25 retning dg fores gjennom enheten ved hjelp av en drivanordning som dannes av driv-ruller. Ekte pengesedler mates ut i pilens 26 retning gjennom nevnte renne 38. Denne drivandrdning omfatter en ovre drivende rulle 10

og en nedre drivende rulle'35. Rullens 10 aksel -84 drives av en elektrisk motor M over en tannhjulsoverforing 5..

De nevnte ruller 10 og 35 strekker seg gjennom målebordet gjennom hver sin sliss, hvorav den for rullen 35 er synlig på fig. 1 og er betegnet med 6.

Ét måleorgan 7 er anordnet på.-målebordet for avfolin.g av visse for forskjellige seddeltyper egnede overfiatepartier av de innmatede sedler. En magnetomkopler Ms er anordnet med sin foler-arm 73 innenfor pengesedlenes bevegelsesbane..

På målebordet finnes videre et fotoelektrisk måleror 11 forsynt med en lyskilde og beregnet for måling av den lysmengde som reflekteres fra pengeseddelen, samt et annet måleror 19 forsynt med en tilsvarende lyskilde og beliggende ved den motsatte side av pengeseddelen for måling av den lysmengde som passerer gjennom seddelen.

Den hoyre del av kassetten 37 inneholder en kontakt-skive 24 forsynt med kontaktkurver 20. Kontaktkurvene er slik anordnet at de samvirker med bryterarmer 44 tilhorende mikrobrytere K1 - K5. Kontaktskiven 24 er forsynt med en aksel 70 som drives

av nevnte rulle 35.

Motoren M sammen med tilhorende tannhjulsoverfBring

5, aksel 84 og 'dfivrulle 10 er festet på en vektarm 67, ved hvis ende en trekkstang 68 er leddbart tilkoplet og tilhorer en magnet Mg som når den mates med strom, saker å trekke nevnte stang 68 nedover mot fjærens 69 virkning. Armen 67 er ved sin annen ende vertikalt svingbart anbragt på en aksel 71 ved kassettens 37 vegg.

En mikrobryter Mk er anordnet for samvirke med armen 67 som skal beskrives i det folgende.

Måleorganet 7 er vist detaljert på fig. 2.

£n målemagnet Mmg er festet på målebordet og forsynt med en med magnetens kjerne fast forbundet, trekkstang 12, hvis frie ende påvirkes av en trykkfjær 14 som ved sin nedre ende hviler mot den venstre ende åv en vektarm 15. Denne vektarm er dreibar ved 16 og dens hoyre ende er forsynt med en tapp 17, som strekker seg gjennom en boring i en i forhold til armen 15 vinkelrett anordnet annen vektarm 18 som således er svingbar om tappen 17 i et vertikalt plan loddrett på det vertikale svingeplan for vektarmen 15. Vektarmen 18 har en avrundet ovre del 23 og mot denne ovre del hviler ved hver vektarmende en vektarm 28 henholdsvis 29, hvis dreiepunkt betegnes med 30. Den annen arm av vektarmen 28 og 29 påvirkes ned-enfra av en stang 36 henholdsvis 39 på et stempel 31 henholdsvis 34. Disse stenger går gjennom huller i en plate 47 på målebordet og stempelhodene er slik anordnet at de hviler på en i rennen 40 innfort seddel 21 ved måling. 5templene holdes oppe av hver sin fjær 43, hvis frie ende griper inn i et spor 41 i stemplet. Vektarmene 28,

29 påvirker ved sin hoyre ende respektive vektarmer 45, 46 som er svingbare ved 79 og bærer hver sin kontaktfjær 61 henholdsvis 62. Disse kontaktfjærer er festet til vektarmen ved hjelp av en skrue 48 som er isolert fra fjæren ved hjelp av en isolerende skive 49. Fjærene isoleres fra den tilhorende vektarm ved hjelp av en isolerende stotte 50., Skruene 48 er beregnet for justering av de respektive kontaktfjærer 61, 62. 5templene 31 henholdsvis 34 er utfort med innbyrdes forskjellig storrelse av kontaktflatene ved sirkulær form med et overflateforhold 1:10 henholdsvis ved rektangulær form med overflatene 1,5 x 15 mm henholdsvis 10 x 15 mm og avhengig av seddelpapirets ujevnhetsgrad ved visse målepunkter synker det mindre stempel lenger ned i seddelens overflatemonster ved sitt respektive målepunkt. En målt differanse for en ekte seddel, ny såvel som brukt, bor ligge innenfor visse grenser ved disse passende valgte målepunkter. Et glittet fotopapir gir alt for liten differanse og refuseres også hvis de optiske variable skulle stemme med den ekte seddels. En alt for grov seddel, -likeledes en tenkelig forfalsk-ning, gir også negativt utslag. Man kan selvfølgelig minske stemplenes arealer ytterligere og også forandre kontaktoverflåtenes form, men i prinsippet synker det mindre stempel ved målepunktene ned mellom papirets "topper", mens det storre stempel hviler på flere "topper" og gir den storre dimensjon.

De frie ender av fjærene 61, 62 er forsynt med et antall kontakter, nærmere bestemt 65 og 75 på fjæren 61, samt 76

og 77 på fjæren 62. Dobbelt.kont akt en 76 samvirker med en fast kontakt 63 og en fast kontakt 86 og fjæren 61 samvirker med en annen fast kontakt 85. Dobbeltkontakten 77 er anordnet på en rettvinklet boyd ende 78 av fjæren 62 og samvirker med kontakten 65 og den annen kontakt 75, anbragt på en gaffeldel 64 av nevnte fjær 61. 5amtlige kontakter og armer er selvfølgelig isolert fra underlaget 47.

På fig. 3 som skjematisk viser de i anordningen ifolge oppfinnelsen inngående elektriske organer, angir betegnelsene R1 -

R4 releer, TR en transformator, C en kondensator, samt GL en indi-keringslampe. Videre vises motoren M, mikrobryterne. K1 - K5 og Mk, magnetomkopleren Ms, magneten Mg, målemagneten Mmg samt kontaktene 63, 65, .75, 76, 77, 85 og 86.. Strommatni-ng skjer fra klemmene F -

0 over transformatoren TR samt aver likeretterbfoen L1.

Apparatet ifolge oppfinnelsen fungerer i korthet på folgende måte:

En pengeseddel, hvis ekthet skal undersøkes eller

som utgjor betalingsmiddel for varer, settes inn i mateslissen 27

1 pilens 25 retning til den forreste kant av pengeseddelen når ftilerarmen 73. Som det fremgår av fig» 3 sluttes derved den normalt åpne forbindelse Ms (til den ovre kontakt på fig. 3), slik at strom går til magnetens Mg spole. Derved trekkes (fig. 1) trekkstangen 68 nedover, hvorved armen 67 også svinges nedover. Pengeseddelen klemmes derved fast mellom rullene 10 og 35. Strom til motoren M sluttes over de ovre kontakter på Mk som styres av Mg og matnings-maskineriet settes i bevegelse.

Kontaktskiven 24 drives av motoren M over rullene

10 og 35 gjennom akselen 70. Når driningen av skiven 24 begynner, slår mikrobryteren K2 om (til den nedre stilling) og lampen GL slukker. Denne lampe lyser når apparatet befinner seg i hvilestilling og gir således anvisning for en bruker om at apparatet er klar for anvendelse. Programverket er slik programmert at når måleobjektet av drivrullene: mates inn til en for måleobjektet egnet stilling, stanser apparatet for måling og starter igjen når kondensatoren C,

som holder R4,, er utladet og R4 faller (til den ovre stillingen). Mikrokontakten K4 og programverket sluttes momentant og brytes straks innen apparatet etter kontroll av godkjent måleobjekt går tilbake til nullstillingen. K4 gir derved en impuls til vedkommende vareautomat om å levere den betalte vare.

Mikrobryterne K1 og K3 påvirkes av kontaktskiven 24

og slår om når seddelen har nådd målestilling. Strommen til magneten Mg brytes derved over K1 (strektrukket stilling), hvorved rullen 10 loftes ut av inngrep med pengeseddelen 21 og rullen 35, hvilken sistnevnte stanser. Mk går tilbake til hvilestillingen ved påvirk-ning fra armen 67 og motoren stanser, avbrutt av Mk. Mk kopler således inn måleorganene og målemagneten Mmg. Mmg innstiller da måleorganene i overensstemmelse med fig.. 2 for måling og stemplene 31, 34 ligger an mot de respektive deler av seddelen. Mmg koples fra ved hjelp av en kontakt K5 som styres av skiven 24, K3 har slått om og strommen til kondensatoren C og reléspolen R4 brytes. Kondensatoren C holder R4 trukket til i lopet.av den tid som er nodvendig for at måleorganene skal kunne besorge målingen. Releet R4 faller ut med en viss tidsforsinkelse. R4 slutter en kontakt og R2 trekkes til, hvorved en strombane over R2 går frem til magneten Mg.

Kontakten på R3 sluttes hvis seddelen er falsk. Hvis seddelen er ekte, fås ingen strom til spolen på R3 og ingen strom til spolen på R1. Reléet R1 forblir utkoplet og motoren M vil rotere fremover når den deretter innkoples av Mk som påvirkes av Mg. Hvis pengeseddelen er falsk, fåes kontakt over en eller flere av kontaktene i måleorganene (63, 65, 75, 76, 77, 85, 86). Spolen i R3 får da strom og R3 ligger tiltrukket, slik at strom går til spolen på R1, som trekkes til og låses. Når strommen i kondensatoren C er opphort og R4

faller fra, fåes en impuls til spolen på R2 og denne slåes til og låses over egne kontakter, som gir strom til Mg som deretter trekkes til og Mk slår om, hvorved motoren M igjen starter i den retning som bestemmes av pengeseddelens ekthet eller feilaktighet avhengig av den innbyrdes stilling av måleorganenes kontakter. 5amtidig som reléet R4 slår fra, brytes strommen over Mk til magneten Mmg og differansemåleorganet (fig. 2) går tilbake til noytral stilling,

hvorved pengeseddelen fritt kan passere til den ene eller den annen retning avhengig av om den er ekte eller falsk.

Ved apparater ifolge oppfinnelsen tas hensyn til de variasjoner i hoyde eller tykkelse som finnes på en pengeseddel og går igjen fra seddel til seddel ved ekte pengesedler, f.eks. hoyde-avvikelser på grunn av tekst, figurtrykk, vannstempel eller liknende.

Som det fremgår av fig. 2 må man for å påvise en hoydeavvikelse utfore måling på minst to punkter, hvilket krever minst to stempler 31, 34, fortrinnsvis med forskjellig stor kontakt-flate.

Utvekslingssystemet for hoydedifferanser er vist som

et vektarmsystem, men selvsagt kan man anvende tannhjuls-, skrue-eller optiske utvekslingssystemer. Ved anvendelsen av et slikt ut-vekslingssystem muliggjores forstorrelse av de ytterst små hoyde-variasjoner (0,5 - 2 hundredels millimeter) som forekommer ved ekte sedler til praktisk registrerbare størrelser.

Formen av stemplene 31, 34 velges på passende måte, f.eks. slik at et stempel 34 med mindre hode eller måleplate anvendes f<q>r måling av bunnhoyrier eller papirtykke Ise på seddelen, mens et stempel 31 med storre måleplate og med passende overflateform anvendes for å måle hoyden på f.eks. en figur, tekst, et emblem eller ansikt eller andre passende forhoyninger på en seddel. I avhengig-het av stemplenes stilling mot seddelen ligger vektarmene 28, 29

og således fjærene 61, 62 forskutt, slik at enten kontaktene 76, 77 forblir i noytral stilling (ekte pengeseddel) eller står i kontakt med en motkontakt (63, 86, 65, 75).

Nevnte apparat gir også indikering med hensyn til riktig eller feilaktig tykkelse av en seddel, det vil si stillingen av et stempel sammenliknet med en referanseverdi som er lik stillingen av en stasjonær kontakt.

Som det fremgår blant annet av fig. 2, sammenlikner man to forskjellige måleverdier, oppnådd ved forskjellige deler av seddelen og bevirker derav et avvikelsessignal, eventuelt et kvotient-signal, som blir representativt for seddelens ekthet. Ved passende innstilling av kontaktene 63, 75 osv. kan også sammenlikningen mellom en eller flere av disse måleverdier gjores med standardverdier, såsom standard tykkelsesverdier, som på passende måte kan innstilles på disse kontakter.

Apparatet ifolge oppfinnelsen kan f.eks. kombineres med et fotoelektrisk måleutstyr for måling av seddelens lysgjennomtrengelighet bg lysrefleksjonsevne. Liknende anordninger er konstruert for identifisering av sedler som anvendes ved vareautomater og maskiner for å levere mynter i bytte for sedler, det vil si for samme anvendelsesområde som ovenfor beskrevet. Hensikten med dette sistnevnte utstyr som kan utgjore et verdifullt supplement til det ovenfor beskrevne utstyr, er også å levere tilbake falske eller feilaktige sedler og fore videre ekte sedler til et samlested i automaten. Ved et spesielt slikt fotoelektrisk utstyr som også kan kombineres med ovenfor angitte anordning, anordnes minst to måleorg-an-er for langs minst en linje på seddelen å måle lysgjennomtrengeligheten og ref leks j onisevnen samt sammenlikningsorganer for å sammenlikne de målte verdier med bestemte standardverdier.

Mari kan også ved den fotoelektriske indikering måle

på en ubevegelig pengeseddel likesom ved d.imens j onsmålingeh ifolge ovenstående og derved få en grovsortering av sedler for senere ved dimensjonsmålingen å få en finsortering. Denne fotoelektriske måling bor således utfores med videre toleransegrenser.

En kombinasjon av denne art gir en meget stor sikkerhet mot falsk-e og feilaktige sedler samt dessuten stor elastisitet for apparatets anvendelse ved forskjellige sorter av sedler og do-kumenter.

Det på fig. 3 viste koplingsskjema inneholder foruten de komponenter som kreves for tykkelses- og differansemålinger,

også en forenklet anordning for fotoelektrisk.måling bestående av to måleror M|1, Fc1 henholdsvis M12, Fc2, "to- tungeelementreléer TE 1, TE2 med tilhorende viklinger 80, 81 henholdsvis 82, 83 og potens-iometere P1, P2 samt en likerettexbro L2.

Anordningens funksjon er som folger:

Minst ett måleror måler lysgjennomtrengelighet og/ eller lysrefleksjon på utvalgte morke partier av måleobjektet (f.eks. M11, Fc1) og. minst ett måleror måler på samme måte utvalgte lyse partier (f.eks.. M12, Fc2)„

Strommen fra L2 - gjennom f.eks. fotocellen Fc1 -

går gjennom spolen 80 i tungeelementet T1. Samtidig går en strom fra 1_2 over potensiometeret P1 - til spolen 81 i T1. Spolene 80 og 81 er innbyrdes motvirkende. P1 er slik innstillet at spolene ved et ekte måleobjekt kompenserer hverandre, hvorfor tun.geelemen tets TE 1 kontakt blir brutt. Motsvarende innstilling skjer med TE2.

Hvis måleobjektet er feilaktig eller falskt, vil strommen i viklingen 80 henholdsvis 82 komme til å oke eller minske i forhold til den innstilte strom gjennom 81 henholdsvis 83. Tungeelementkontaktene vil derved sluttes. Hvis et av tungeelementene ligger sluttet når R4 faller ut, ligger R3 trukket til og leverer strom til spolen på R1, som trekkes til og låses i reverserings-stilling for motoren. Apparatet starter da for reversering og seddelen mates tilbake gjennom innleveringsslissen 27.

Når lysmålingen ved apparater ifolge oppfinnelsen

•er av underordnet betydning og bare utgjor et supplement til tykkelses-og tykkelsesdifferansemålingen, kan den innstilles med ganske vide grenser, hvorfor smussige og delvis missfargede eksemplarer av måleobjektet kan godkjennes.

Claims (4)

1. Anordning for kontroll av sedler og liknende med hensyn til deres ekthet og for videreføring av ekte sedler til en vareautomat, f.eks. for bensin, en pengeveksleautomat osv., idet en seddel mates inn i en åpning og proves i en kontrollstasjon, hvoretter ekte sedler fores videre, karakterisert ved at kontrollstasjonen (7) for mottagelse av den innforte seddel er forsynt med minst et måleorgan (31, 34) med et målehode for måling av den virkelige tykkelse eller den virkelige monsterhoyde på et særpreget parti av seddelen, samt med en referanseverdigiver (48, 61, 63, 75) for tykkelsen henholdsvis hoyden eller et annet måleorgan med et målehode på et annet særpreget parti, hvilke måleorgan (34, 31) henholdsvis referanseverdigiver (48, 61, 63, 75) er forbundet med signalgivere for utsendelse av et signal som svarer til stillingen av målehodet henholdsvis målehodene (31, 34) henholdsvis innstilt referanseverdi, idet velgerorganer (R1, R2, R3, R4) er anordnet, til hvilke er koplet et kombinert sammenlikningssignal oppnådd fra utgangssignalene fra minst to signalgivere og som

styrer et matningsorgan (14, 10, 35) for seddelens videreforing i anordningen .i

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at målehbdet (31) for det første måleorgan er utfort med en slik måleflate at et målesignal oppnåes som svarer til stillingen for overflatemonsterets høyeste deler ved det førstnevnte særpregede parti, samt at målehodet (34) for det annet måleorgan er utfort med en slik måleflate at et målesignal fåes som svarer til stillingen for de dypeste deler av overflatembnsteret ved det annet særpregede parti.

3.. Anordning ifolge krav 2, karakterisert ved at målehodet (31) for det førstnevnte -måleorgan "har storre måle-overflate enn tilsvarende for det annet måleorgan.

4. Anordning ifolge et av kravene -1 . til 3, karakterisert ved et forste stempel (34) som er anordnet for å ligge an mot et avsnitt av seddelen, samt et annet stempel (31) som har vesentlig storre anleggsflate enn det forste stempel (34), og som er anordnet for å ligge an mot en annen flate av seddelen, idet et organ (63, 76, 86, 75, 65) for bestemmelse av forskjellen i vertikal stilling for de to stempler, samt et proveorgan (48) er anordnet for å konstatere hvorvidt forskjellen ligger innenfor et bestemt måleområde eller ikke, og som bevirker at sedler med en målforskjell utenfor området tilbakevises og sedler med en målforskjell innenfor området godtas.