NO167890B - Skjerm for bildefremvisning og/eller -opptak. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en skjerm for bildefremvisning (display) og/eller -opptak, omfattende en matrise dannet av et horisontalt, henholdsvis et vertikalt element-sett innrettet til å adresseres for utvelgning av punkter som skal fremvise, eventuelt oppta lys, idet et av element-settene består av skjerm for bildefremvisning og/eller - opptak, omfattende en matrise dannet av et horisontalt, henholdsvis et vertikalt element-sett innrettet til å adresseres for utvelgning av punkter som skal fremvise, eventuelt oppta lys, idet et av element-settene består av optiske lysledere innrettet til å motta, eventuelt avgi lys ved sine ender som ligger utenfor selve matrisen. Dette element-sett er forsynt med organer plassert ved de nevnte punkter for avledning av lys ut av, eventuelt inn i lyslederne idet dette lys ved adressering av de to element-sett direkte danner det bilde som fremvises, eventuelt direkte representerer det bilde som opptas.

Skjermer for bildefremvisning anvendes idag i mange forskjellige produker, f.eks. fjernsynsapparater, oscillo-skoper, dataterminaler, medisinske og andre instrumenter, instrumentpaneler i biler, fly og andre kjøretøyer, samt videomonitorer. Som det vil fremgå av det følgende vedrører oppfinnelsen en skjerm som både kan brukes til fremvisning og til opptak av bilder. Dette åpner for nye anvendelser utover dem som er nevnt ovenfor, eksempelvis toveis dataterminaler som både kan vise et bilde og ta opp et bilde (avfotografere) såsom tegninger, etc, toveis fjernsyn, osv.

Forskjellige kjente teknikker har vært utnyttet for bildefremvisning, og de vanligste er basert på katodestråle-rør, flytende krystaller (LCD), gassplasma-teknikk, vakuumfluoriserende elementer og lysemitterende dioder.

Denne oppfinnelse baserer seg på hovedkomponenter som i og for seg i prinsippet er tidligere kjent, nemlig lysledere såsom optiske fibre og lukker-organer for eksempel basert på flytende krystaller. Den kjente teknikk som også tildels benytter seg av slike komponenter kan ansees representert ved U.S.-patent 3.700.802 og U.S.-patent 3.838.908. Det første av disse beskriver optiske fibre som det kan avledes lys fra for påvirkning av lysfølsomme elementer som igjen* aktiverer flytende-krystall-celler. Disse avgir så lys utad for billed-dannelse. Også det annet U.S.-patent ovenfor tar sikte på å danne bilder ved adressering av punkter i en matrise hvor det inngår lysledere ("waveguides") som innbefatter flytende krystaller. Det dreier seg imidlertid i disse tilfeller om temmelig kompliserte og kostbare strukturer som vanskelig lar seg realisere i praksis. Tildels kan det også være grunn til å tvile på om den tilsiktede virkning overhodet er oppnåelig i praksis.

De mer velkjente og tradisjonelle former for bildeskjermer har forøvrig en rekke ulemper og mangler. Katode-strålerør innebærer blant annet høy vekt, stort plassbehov, høy driftspenning og stort effektforbruk. LCD-bildeskjermer arbeider langsomt, er ømtålige og er vanskelig å avlese under mange forhold. Gassplasma-skjermer er forholdsvis kostbare og trenger høy spenning samt har begrenset bilde-skarphet. Tilsvarende ulemper har også vakuumfluoriserende elementer. Bildeskjermer basert på lysemitterende dioder er ikke fremstilt i større målestokk og vil antageligvis ikke: bli det på grunn av vanskeligheter av elektronisk og;

effektmessig art.

Internasjonal patentsøknad WO 84/04601 viser et fremvisningspanel basert på optiske fibre og elektroder som inngår i organer for avledning av lys ut av de optiske fibre. Disse organer består av LCD-elementer som påvirker lystransmisjonen eller -brytningen i fibrene når elementene påtrykkes et elektrisk felt ved hjelp av elektrodene. Dermed kan lys bringes til å tre ut av fibrene i valgte punkter.

En annen internasjonal patentsøknad WO 84/04641 omhandler et panel som skal kunne avgi et bilde og dessuten oppta et bilde, men er ikke basert på optiske fibre; for dette formål. Også dette tidligere forslag er basert hovedsakelig på LCD-teknikk og er i det vesentlige rettet mot en påvirkning av lysgjennomgangen tvers igjennom (normalt på) panelets plan.

På bakgrunn av den kjente teknikk innebærer fore-liggende oppfinnelse nye og særegne trekk som nærmere angitt i patentkravene.

Den her angitte grunnleggende løsning ifølge oppfinnelsen gir en rekke fordeler sammenlignet med de forskjellige kjente og foreslåtte systemer, blant annet god lysstyrke og dessuten evnen til i kombinasjon både å kunne avgi og oppta bilder.

Forskjellige utførelsesformer av skjermer ifølge oppfinnelsen samt ytterligere spesielle trekk ved denne skal forklares nærmere i det følgende under henvisning til tegn i ngene, hvor: FIG.l skjematisk viser en lysleder med en form for

lysavledningsorganer,

FIG.2 viser en lysleder med en annen form for

lysavledende organer,

FIG.3 viser lyslederen på FIG.l anvendt for bilde opptak , FIG.4 viser en lysleder med rektangulært tverr snitt, FIG.5 viser en lysleder med varierende tverrsnitt

over sin lengde,

FIG.6A viser skjematisk og forenklet en matrise bestående av et vertikalt, henholdsvis horisontalt element-sett med tilhørende komponenter, som et eksempel på en praktisk skjermut-førelse, FIG.6B viser et snitt efter linjen B-B på FIG.6A, FIG.6C viser et snitt efter linjen C-C på FIG.6A, FIG.7 viser skjematisk en matrise for eksempelvis å

fremvise tosifrede tall,

FIG.8 viser henholdsvis et horisontalt og et vertikalt enkelt-element for dannelse av ett enkelt bildepunkt med sikte på farvepresen-tasjon eller -representasjon,

FIG.9 viser en annen form for farvepresentasjon/-

representasjon ved ett enkelt bildepunkt, FIG.10 viser i forstørret tverrsnitt en spesiell utførelsesform av bildeskjermen ifølge oppfinnelsen, og FIG.11 viser et utsnitt av skjermen på FIG.10 sett

forfra.

Det hovedprinsipp som oppfinnelsen bygger på, er vist på FIG.l. Temmelig skjematisk er det der inntegnet en lysleder eller optisk fiber 1 ved hvis ene ende det er plassert en lyssender 3, mens en lysmottager 4 er plassert ved den andre enden av lyslederen 1. Lyslederen 1 er forsynt med organer 5 som tjener til å avlede lys på tvers i forhold til lyslederens lengderetning. På FIG.l er det således vist en rekke lysstråler som sendes inn gjennom enden av lyslederen fra lyssenderen 3 og som under sin gang gjennom lyslederen vil treffe organene 5 og bli avledet på tvers som antydet ved 6 på figuren. Disse avledningsorganer 5 kan ha form av små innskjæringer eller hakk i overflaten av lyslederen 1, fortrinnsvis liggende på tvers av dennes lengderetning. Dermed vil det dannes små reflekterende flater som bevirker avledning av lys på tvers av lyslederen og ut av denne. Det vil innsees at vinkelen på de reflekterende flater som dannes av hakkene 5, må avpasses med sikte på å få en ønsket retning av de avledede lysstråler 6, vanligvis mest mulig vinkelrett ut fra lyslederens lengderetning .

Det prinsipp som er illustrert på FIG.l, omfatter avledningsorganer i form av fordypninger, f.eks. innskjæringer eller hakk tildannet i overflaten av lyslederen 1, men avledningsorganer kan også tilveiebringes på annen måte.

FIG.2 viser en spesiell form for lysleder 11 hvor det inne i denne er innleiret krystaller, f.eks. 12, 13 og 14, som har reflekterende flater med tilsvarende virkning som hakkene 5 på FIG.l. Lys som fra lyssenderen 3 sendes inn gjennom enden av lyslederen 11, vil dermed bli avledet på tvers ut av denne som antydet ved 16, 17 og 18 på FIG.2.

FIG. 1 og 2 viser lysledere med avledningsorganer anvendt til avgivelse av lys på tvers av lyslederne, dvs. for presentasjon av et bilde for brukeren eller betrakteren. FIG.3 viser opptak av et bilde eller motiv ved hjelp av et arrangement i prinsippet som på FIG.l. Lysstråler 26, 27 og 28 som faller inn på tvers av lyslederen 1 på FIG.3, vil treffe avledningsorganer som vist ved 22, 23 og 24 og blir av de reflekterende flater på disse, dirigert i lengderetningen av lyslederen 1 mot venstre på figuren, slik at det innfallende lys i de forskjellige punkter langs lyslederen, blir ført samlet til lysmottageren 4 for deteksjon eller registrering. Ved hensiktsmessig styring og signal-behandling slik det skal forklares mer utførlig nedenfor, vil det dermed kunne registreres signaler som representerer det bilde eller motiv som faller inn på et arrangement av slike lysledere. De beskrevne innskjæringer eller hakk i de optiske fibre som utgjør lyslederne, kan f.eks. ganske enkelt tildannes ved hjelp av en passende kniv med tilstrekkelig fin styring og innstilling, som føres tvers over fiberen. Denne kutting kan eventuelt skje maskinelt. Ved forskyvning av fiberen i sin lengderetning med avpassede trinn, blir hakkene tildannet med ønsket riktig avstand, avhengig av tettheten av bildepunkter for bildefremvisningen, eventuelt -opptaket. En annen måte å fremstille hakkene på, er ved hjelp av varme, dvs. innsmelting av hakkene eller fordyp-ningene. Også slipning kan brukes til fremstilling av hakkene.

Den utførelse av lysledere eller optiske fibre som er lagt til grunn for FIG.2, kan fremstilles ved at det i den smeltemasse som fibrene produseres fra ved ekstrudering, innblandes reflekterende elementer, særlig krystaller, som danner de reflekterende flater. For å gi slike krystaller en riktig orientering under fremstillingen, kan det påtrykkes et kraftig magnetfelt. Krystallene kan dannes av jernforbindelser eller andre kjemiske forbindelser som har magnetiske egenskaper.

Lyssenderen 3 på FIG. 1, 2 og 3 kan være en lysemitterende diode eller eventuelt flere slike dioder dersom det ønskes presentert farvebilder. Lysmottageren 4 kan på sin side være en lysfølsom diode, eventuelt flere dersom farveopptak skal skje.

Et antall lysledere eller optiske fibre med avledningsorganer som omtalt ovenfor, må arrangeres i en matrise for å danne fremvisningsflaten på en skjerm e.l., henholdsvis opptaksflaten når det dreier seg om å motta et bilde som representerer et motiv.

Mens optiske fibre vanligvis har et rundt tverrsnitt, hvilket er fullt brukbart i forbindelse med denne oppfinnelse, er det funnet at spesielle utformninger av lyslederen eller fiberen kan være fordelaktig. Således viser FIG.4 et forstørret tverrsnitt av en lysleder med rektan-gulær tverrsnittsform. Tverrsnittet på FIG.4 er forholdsvis flattrykket med lange sidekanter 32 og to korte sidekanter 3IA og 3IB. For å unngå lekkasje av lys ut ved hjørnene i tverrsnittet kan disse eventuelt være noe avrundet. I overflaten av lyslederen på kanten 3IA er det antydet innskjæringer eller hakk 34 svarende f.eks. til hakkene 5 på FIG.l. Med en slik lysleder vil det være forholdsvis enkelt og billig å sammenstille et antall lysledere ved ganske enkelt å legge disse på hverandre med anlegg mellom side-flatene 32 og kortsiden 3IA med hakkene 34 vendende i samme retning. Ikke bare blir det praktisk bekvemt å stable slike lysledere på hverandre for dannelse av en komplett matrise, men selve fremstillingen av enkeltfibrene blir også rasjo-nell, idet disse lysledere kan skjæres eller stanses ut av et større plateformet emne. FIG. 5 viser også en lysleder 41 med svært flattrykket tverrsnitt, men dessuten har denne lysleder avtagende tverrsnitt fra den ene ende mot den annen. Til venstre ved 42 er det vist at lyslederen 41 har et tilnærmet rektangulært, men sterkt avrundet tverrsnitt, med tilsvarende tverrsnitt 43 ved den andre enden. Tykkelsen er den samme,

men lengdedimensjonen av tverrsnittet er større ved den høyre ende 43 enn ved den venstre ende 42 på FIG. 5. Det er ikke inntegnet avledningsorganer i form av f.eks. fordypninger, såsom innskjæringer eller hakk i lyslederen 41, men slike organer kan ha lignende form som vist på FIG. 1 og 2.

Når det faller lys inn som vist ved 44, vil avledningen av

lys gradvis i lengderetningen av lyslederen 41 i retning mot venstre, innebære at størrelsen av lysfluksen hele veien langs lyslederen 41 blir den samme, som følge av det avtagende tverrsnitt. Dette igjen vil gi like stor lys-

styrke i alle avlednings- eller bildepunktene langs lyslederen.

FIG.6A, 6B og 6C viser sterkt forenklet og i forstørret målestokk en matrise eller skjerm for bildefremvisning og/eller -opptak til illustrasjon av vesentlige trekk ved denne oppfinnelse. Matrisen omfatter et horisontalt forløpende element-sett bestående av optiske lysledere eller fibre IA, IB, 1C og ID. Et vertikalt forløpende element-

sett utgjør lukker-organer 33A, 33B, 33C, 33D og 33E, som fortrinnsvis kan være segmenter inneholdende flytende krystaller. Ved passende påtrykning av elektriske felter som i og for seg kjent, kan de flytende krystaller bringes til å bli lys-absorberende, dvs. at de kan virke som lukker-organer .

Bildepunkter fremkommer i krysningene mellom de to element-sett, idet et bildepunkt 49A er antydet øverst til venstre og et annet bildepunkt 49Z nederst til høyre på

FIG.6A. På denne figur er det også antydet at bredden av et lukker-element (element 33A) kan være f.eks. 0,1 mm. Denne dimensjon antyder tettheten av bildepunkter i en slik matrise.

Lyslederne 1A-D er vist i tverrsnitt på FIG.6B, hvorav det fremgår at lysledertverrsnittet er i prinsippet sirku-lært, men har innskjæringer eller hakk 2A-2D for å bevirke den tidligere omtalte avledning av lys på tvers. FIG.6C viser mer spesielt et snitt gjennom lyslederen 1C på FIG.6A og hakk 2C langs denne.

Til høyre på FIG.6A er det vist lyssendere 40A-40D for hver sin av lyslederne 1A-1D, mens det ved den motsatte ende av disse lysledere er anordnet tilhørende lysmottagere 39A, 39B, 39C og 39D.

Ytterligere en viktig del av matrisen på FIG.6A-C er en perforert plate 49 (se FIG.6A og 6B) som har et hull for hvert bildepunkt. Som det spesielt fremgår av FIG.6C ligger det et lukker-element eller -segment 33A-E foran hver vertikal rekke av bildepunkter eller hull i platen 49. Platen 49 kan eventuelt utgjøre en bakplate eller en elektrode for å sette spenning over de flytende krystaller i lukker-segmentene 33A-E.

FIG.6B og 6C illustrerer følgende eksempler på stråle-gang i arrangementet: For presentasjon av et bilde er det på FIG.6C vist at lyssenderen 40C avgir lysstråler inn i fiberen 1C, hvor en stråle 35 reflekteres fra ett av hakkene 2C og går ut gjennom et hull i platen 49 og videre gjennom lukker-elementet foran dette, idet lukker-elementet forutsettes åpnet for lysgjennomgang. Derimot vil den sideveis avledede stråle 36 fra fiberen 1C gjennom tilhørende hull i platen 49 treffe et sperret lukker-segment 33D slik at dette bildepunkt blir mørkt. Nabo-elementet 33E er derimot ikke aktivert slik at en lysstråle kan passere gjennom dette og dermed blir synlig utad.

Ved omvendt bruk av matrisen, dvs. til bildeopptak eller - mottagning utenfra, vil lysstrålene falle inn som vist f.eks. ved strålene 37 og 38. Lysstrålen 37 utenfra vil gå gjennom en åpen lukker og avledes ved hjelp av et avledningsorgan på lyslederen 1C mot venstre på FIG.6C og føres dermed til lysmottageren 39C. Strålen 38 forutsettes derimot å treffe en sperret lukker og vil derfor ikke bli detektert i det tidspunkt som er representert ved situa-sjonen på FIG.6C.

I den følgende nærmere beskrivelse av virkemåten av et arrangement som på FIG.6A til C, tenker man seg at bilde-informasjon er lagret ved hjelp av mer eller mindre konvensjonell elektronikk på digital basis, vanligvis ved hjelp av halvlederhukommelser, med styring av matrisen i en viss takt med pulserende tidsintervaller. Helt tilsvarende kan slike fortløpende tidsintervaller benyttes ved opptak ("avfotografering") av et bilde eller motiv. Da den nødvendige digitale elektronikk for lagring, styring, etc. i det vesentlige bygger på konvensjonell teknologi, skal elektronikken ikke beskrives i detalj her.

For dannelse (avgivelse/sending) av et bilde sendes lys fra lyssenderen 4OA inn i den optiske lysleder IA i et første tidsintervall. Lukker-segmentene 33A, 33C og 33D er vist aktivert på FIG.6A slik at de sperrer for lyset. Det vil da bli avgitt lys utad gjennom segmentene 33B og 33E, som antydet med skravering i de tilsvarende bildepunkter (krysninger) på FIG.6A. I neste tidsintervall påtrykkes lyslederen IB lys fra senderen 4OB og lukker-segmentene aktiveres på annen måte enn i det første tidsintervall, nemlig nå med segmentene 33B, 33C og 33E åpne for lysgjennomgang. I dette tidsintervall er segmentene 33A og 33D sperret.

Slik fortsetter påtrykningen av lys i rekkefølge på samtlige lysledere ellere optiske fibre i matrisen, med tilsvarende styring av lukker-organene 33A-33E for frem-bringelse av det ønskede bilde.

Ved opptak av bilde utenfra vil virkemåten være så å si den motsatte, idet alle lysmottagere 39A-D er aktive i alle tidsintervaller, mens et av lukker-organene 33A-E åpnes i hvert tidsintervall for å slippe gjennom lys. Informasjon om bildet eller motivet som det gjøres opptak av, kan således innsamles ved å måle intensiteten av det innfallende lys i bildepunktene, ved hjelp av lysmottagerne 39A-D. Ved denne arbeidsmåte vil hullene i platen 49 sørge for en fokusering eller egentlig en separasjon av de forskjellige innfallende lysstråler.

Det er klart at skjermen eller matrisen på FIG.6A som har et totalt antall på 20 adresserbare bilde-elementer eller -punkter, er sterkt forenklet i forhold til en skjerm for praktisk bruk, hvor det vil inngå et meget høyere antall adresserbare bildepunkter. Dette muliggjøres ikke bare i og med de spesielle trekk ifølge oppfinnelsen, men også uten videre med tilgjengelige ytre komponenter og digital elektronikk som velkjent for fagfolk.

FIG.7 tjener til å illustrere noe mer detaljert virkemåten av en skjerm ifølge oppfinnelsen. Det er her forutsatt opptak (avfotografering) av et mønster i form av tallet "12" på en matrise beregnet f.eks. nettopp for tosifrede tall. På FIG.7 inngår det et sett lukker-organer 52 i et antall av 8 og et sett lysledere 51 også i et antall av 8. Høyre side av figuren kan ansees å være sendersiden 50S mens den venstre side er mottagersiden 50M.

Ved adressering av matrisen under bildeopptak blir lukker-organene 52 åpnet i hvert sitt tidsintervall samtidig som innfallende og avledet lys blir registrert på mottagersiden 50M i alle 8 fibre 51 (venstre ende) i det samme tidsintervall.

For opptak av sifferet "12" som antydet på FIG.7, vil således følgende rekke tidsintervaller og operasjoner i de to element-sett , gjennomløpes:

I tabellen ovenfor betyr (logisk) "1" lys registrert på mottagersiden mens (logisk) "0" betyr fravær av lys. Således vil det representerte tall "12" fremkomme som mønsteret av logisk "0" fordi tallet "12" er forutsatt skrevet med sort på hvitt underlag.

For farvegjengivelse kan skjermen ifølge oppfinnelsen på vanlig måte være basert på tre farvekomponenter, såsom rødt, gult og blått. FIG.8 viser en enkel krysning mellom en optisk fiber 61 og et lukker-organ 62 for dannelse av et bildepunkt representert ved markeringen 66 på FIG.8. På sendersiden til høyre er det vist tre lyskilder 63A, 63B og 63C for henholdsvis rødt, gult og blått lys. På mottagersiden er det. tilsvarende vist lysmottagere 64A, 64B og 64C for farvene rødt, gult og blått. Virkemåten for farvegjengivelse med enkeltfibre som er felles for de tre farvekomponenter, er basert på del-tidsintervaller for hver farve-komponent, idet lukker-organet 62 også må styres i samme takt, dvs. med del-tidsintervaller for hver farve, slik at riktig gjengivelse ved henholdsvis sending (presentasjon) av bildet og opptak (representasjon) av et motiv kan foregå på riktig måte for de farver som inngår.

Et alternativt arrangement er vist på FIG.9, hvor det for hver av de tre farvekomponenter er anordnet en fiberbunt bestående av tre enkeltfibre 71A, 71B og 71C. Tilhørende lyssendere er betegnet 73A, 73B henholdsvis 73C, mens tilhørende lysmottagere er 74A, 74B henholdsvis 74C. Med en slik oppdeling av fiberen for hvert krysningspunkt 77 er det også nødvendig med et delt lukker-organ, nemlig med deler 72A, 72B henholdsvis 72C. Lukker-delen 72A kan f.eks. arbeide for rødt lys, lukker-delen 72B for gult lys og lukker-delen 72C for blått lys. Følgelig kan de tre lyskomponenter samtidig sendes inn i fibrene 7IA, 7IB og 71C, idet lukker-delene kontrollerer hvilke lysfarver og hvilken lysstyrke som skal avgis. Virkemåten ved mottagning blir helt analog med sikte på registrering av lysfarvekom-ponentene i mottagerne 74A-C.

Som et eksempel på en fordelaktig praktisk utførelse viser FIG.10 et forstørret tverrsnitt gjennom en skjerm-struktur hvor lukker-organene er integrert med hullene i den plate eller maske som inngår i strukturen. Strukturen på FIG.10 omfatter en fremre glassplate 80A og en bakplate 80B som fortrinnsvis er sort, i det minste innvendig. Nær bakplaten 8OB er det vist tre optiske fibre 81ArC med hakk 82A-C. Fra disse tre fibre er det vist avledede og utgående lysstråler 86A, 86B henholdsvis 86C som trer ut gjennom glassplaten 80A. Strukturen omfatter videre en plateformet maske 84, f.eks. av keramisk materiale med hull eller åpninger 84A, 84B henholdsvis 84C overensstemmende med de respektive fibre 81A-C. De nevnte lysstråler trer ut gjennom hver sin av disse åpninger 84A-C.

Mellom platene 80A og 80B er det en fylling av flytende krystaller (LCD-væske) som også fyller åpningene 84A-C i maskeplaten 84. Denne plate er på den ene overflate forsynt med en katode 85B i et mønster som gjør det mulig å aktivere de flytende krystaller i åpningene 84A-C. FIG.11 viser arrangementet på FIG.10 sett forfra, idet FIG.11 i tillegg til den nevnte katode 85B også viser en annen nærliggende katode 95B. Som det fremgår av denne figur, er katoden 85B ført som en ring rundt de respektive åpninger 84A-C med sikte på den tilsiktede aktivering av LCD-væsken i disse. Anodebelegget 85A på baksiden av maskeplaten 84 kan hensiktsmessig dekke hele overflaten av denne. Anoden er hele tiden tilkoblet en spenning, mens katoderekkene, f.eks. 85B henholdsvis 95B, energiseres selektivt for aktivering av LCD-væsken i et ønsket mønster av åpninger i maskeplaten 84, slik at avledet lys fra fibrene sperres, henholdsvis slippes ut gjennom masken. Dette innebærer en meget fordelaktig integrering av lukker-organene med masken og åpningene i denne.

Selv om det ovenfor ikke er uttrykkelig nevnt, er det klart at fremvisningsskjermen ifølge oppfinnelsen kan være innrettet for presentasjon av levende bilder.

LITTERATURHENVISNINGER:

1. OPTICAL FIBER COMMUNICATIONS av Gerd Keiser, McGraw-Hill, U.S.A. 2. OPTOELECTRONICS DESIGNER'S CATALOG 1985, Hewlett Packard. 3. Artikkelen hMULTIPLEXED LIQUID CRYSTAL MATRIX DISPLAYS" av J. Duchene, Displays, Januar 1986.

Claims (13)

1. Skjerm for bildefremvisning og/eller -opptak, omfattende en matrise dannet av et horisontalt (1A-D), henholdsvis et vertikalt (33A-E) element-sett innrettet til å adresseres for utvelgning av punkter som skal fremvise, eventuelt oppta lys, idet et av element-settene består av optiske lysledere (1A-D^!l) innrettet til å motta (39A-D/U) , eventuelt avgi (40A-D) lys ved sine ender som ligger utenfor selve matrisen, og er forsynt med organer (2A-D) plassert ved de nevnte punkter for avledning av lys ut av, eventuelt inn i lyslederne (1A-D) idet dette lys ved adressering av de to element-sett (1A-D,33A-E) direkte danner det bilde som fremvises, eventuelt direkte representerer det bilde som opptas, karakterisert ved at lyslederne (41) har avtagende tverrsnitt i retning fra sin ende (43) hvor de er innrettet til å motta lys (44), og at lysavledningsorganene omfatter faste elementer (5, 12, 13, 14, 22, 23, 24, 2A-D, 34) med reflekterende flater på eller i lyslederne for avledning av lys ut av, respektive inn i disse, og at det andre av elementsettene utgjør lukker-organer (33A-E) for lys.

2. Skjerm ifølge krav l, karakterisert ved at de nevnte organer for avledning av lys omfatter fordypninger (2A-D, 5, 22-24) tildannet i overflaten av lyslederne (1A-D, 1).

3. Skjerm ifølge krav l, karakterisert ved at de nevnte organer for avledning av lys omfatter reflekterende elementer (12-14) anordnet inne i lyslederne (11).

4. Skjerm ifølge krav 3, karakterisert ved at de reflekterende elementer består av særskilt tilveiebragte krystaller (12-14).

5. Skjerm ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at lyslederne har et hovedsakelig rektangulært tverrsnitt (3IA, 3IB, 32), fortrinnsvis relativt flattrykket og forsynt med hakk (34) på en kortside (3IA) av tverrsnittet.

6. Skjerm ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at det foran lysledersettet i matrisen er anordnet en maske (49, 84) forsynt med en åpning (49A-Z, 84A-C) for hvert av de nevnte punkter.

7. Skjerm ifølge krav 6, karakterisert ved at lukkeorganene (88) er integrert med masken (84) i tilknytning til åpningene (84A-C) i denne.

8. Skjerm ifølge krav 7, karakterisert ved at den har en fylling med LCD-væske (88) som fyller åpningene (84A-C) i masken (84) og at masken er forsynt med elektroder (85A-B) for selektiv påvirkning av væsken (88) i åpningene (84A-C).

9. Skjerm ifølge et av kravene 1-8 for bildefremvisning, karakterisert ved at det for hvert element (6l,7lA-C) i det annet elementsett er anordnet en lyskilde med en lyssender (63A-G, 73A-C) for hver av farvene gul, blå og rød.

10. Skjerm ifølge et av kravene 1-9 for bildeopptak, karakterisert ved at det for hvert element (61, 71A-C) i det annet elementsett er anordnet et lysdetekterende element (64A-C, 74A-C) for hver av farvene gul, blå og rød.

11. Skjerm ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at det for hver rekke bildepunkter (66) er anordnet en enkelt lysleder (61) som er innrettet til i rekkefølge å overføre de respektive farver.

12. Skjerm ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at det for hver rekke bildepunkter (77) er anordnet en separat lysleder (73A-C) for hver av farvene, og at lukker-organet for hver rekke bildepunkter er oppdelt i separate deler (72A-C) for hver sin farve.

13. Skjerm ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at lukker-organene (52) er innrettet til under mottagning å åpnes i rekkefølge i hvert sitt tidsintervall, med samtidig separat registrering av mottatt lys i alle lysledere (51) i hvert tidsintervall.