NO167566B - Fremgangsmaate for fremstillng av diklor-(2,2)paracyklofan. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for drift av kondisjoneringstårn for røkgasser.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for drift

av kondisjoneringstårn for røkgasser etter ovner, hvor røkgassene inneholder støv som skal gjenvinnes ved hjelp av elektrofilter, og hvilke kondisjoneringstårn er utstyrt med slike spredningsanordnin-

ger for vann hvor finfordelingen utføres ved hjelp av trykkluft, komprimert gass eller damp.

Ved slike kjemiske prosesser hvor støv forekommer i røk-gasser fra ovner som et kondensasjonsprodukt med meget liten korn-størrelse, anvendes ofte med fordel elektrofiltere for utskillelse ay støvet. Ved sterkt resistent støv vil elektrofilterdriften gjø-

res lettere hvis røkgassenes vanndampinnhold kan økes. Dette vil påvirke tildels gassens dielektriske egenskaper og tildels støv-

egenskapene idet støvet vil oppta vann, f.eks. ved støvets hygro-skopisitet. Økningen i støvets fuktighetsinnhold er ofte meget ubetydelig, noen tiendels prosent, men kan likevel i vesentlig ut-strekning forandre både støvets resistens og støvets mekaniske egenskaper.

For denne kondisjonering av røkgassene benyttes i alminnelighet særskilte kondisjoneringstårn hvor gassen føres inn i tårnets ene endeparti og tas ut i det annet endeparti samtidig som vann sprøytes inn i findelt tilstand i det ene parti hvor røkgassen innføres. Man ønsker da å få sprøyte inn vann på en slik måte at det tilveiebringes en god blanding av røkgass og vanndråper unntatt i de grensesjikt som kommer i berøring med tårnets mantelflate. Her kan det være ønskelig å holde vanninnholdet i røkgassene nede for at det støv som fester seg på veggene ikke skal fuktes og derved få større evne til å sette seg fast på veggene og bygge opp harde belegg.

I alminnelighet, i det minste ved diskontinuerlige prosesser, er ikke gassmengden og temperaturen konstante, men varierer, hvorved den vannmengde som kreves for hensiktsmessig kondisjonering vil måtte reguleres. Dessuten vil strømningsbildet i tårnet foran-dres ved endret gasshastLghet i innløpet. Om ikke særskilte foran-staltninger treffes, hvilket er formålet med denne oppfinnelse, vil fuktningsgrensen, dvs. det sted på tårnveggene hvor vanndråper ut-felles eller hvor vanndampen kondenseres ut i støvet, således for-skyves oppover ved avtagende gasshastighet. En teoretisk løsning kunne bli f.eks. ved hjelp av en irisblendeinnretning å gjøre inn-løpsarealet variabelt eller å velge et tårn med variable dimensjoner med hensyn til lengde og diameter.

Strømningsforløpet etter at gassen har forlatt innløps-stussen, er stort sett slik at strålen brer seg ut og spredningsvinkelen blir større jo mindre hastigheten er, slik at avstanden mellom innløpsstussen og det sted hvor gasstrålen fullstendig fyller tårnet avtar med avtagende hastighet. Risikoen for vanning av tårnveggene kommer derfor til å være størst ved liten innløpshastighet og mindre ved stor innløpshastighet. Ved kombinasjon av tårnets dimensjoner, spredningsvinkelen og gasshastigheten kan derfor oppnås at gasselementets oppholdstid i strålen fra innløpsåpningen til det sted hvor strålen treffer veggen, vil minske noe ved minskende innløpshastighet, dvs. ved avtagende belastning.

Oppfinnelsen bygger på den erkjennelse at vanning eller fuktning av tårnveggene kan unngås hvis de vanndråper som tilføres røkgassen, gis en kortere avdunstningsstrekning ved mindre gasshastighet. Forkortelsen av avdunstningsstrekningen fåes ved at vanndråpenes diameter reduseres og hastigheten i forhold til gassen økes. Diameterreduksjonen innebærer at forholdet mellom avdunst-ningsflaten og dråpenes masse øker. Dessuten blir varmeovergangs-ta.llet større på grunn av mindre hydraulisk diameter og økt hastighet. For å oppnå den mindre diameter og den økede relative hastighet hos vannet i forhold til gassen kreves en større energi for finfordelingen.

For alle kjente dyser for vanntilførsel med finfordeling gjelder i alminnelighet at størrelsen på dråpene beror på den spesifikke energimengde som brukes til finfordeling av vannet. Ved trykkvanndyser får derfor dråpestørrelsen en klar tendens til å øke ved avtagende trykk, dvs. ved redusert mengde væske gjennom dysen. Ved delbelastninger, dvs. redusert gassmengde, hvor man i samsvar med den ovenstående diskusjon behøver en kortere avdunst-ningsvei, er derfor denne type dyser meget ufordelaktig. Ved dyser hvor vannets finfordeling utføres ved hjelp av trykkluft, an-nen gass eller damp, kan større spesifikke energimengder i alminnelighet benyttes til finfordelingen enn ved trykkvanndyser. Oftest arbeider man med en viss konstant trykkdifferanse mellom vannet og finfordelingsmediet over hele kapasitetsregisteret for dysen og oppnår da en besparelse i energiforbruket for finfordelingsmediet samtidig som dråpestørrelsen holdes nesten konstant.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at for regulering av vanntilførselen i avhengighet av variasjoner i gasstrømmen styres vanntrykket foran dysene ved hjelp av et impulsorgan i røkgasstrømmen, mens trykket på finfordelingsmediet holdes konstant slik at vanndråpenes størrelse kommer til å minske ved synkende gassmengde med den følge at risikoen for vaetning av og oppbygning av harde belegg på tårnveggene kan elimineres. Følgen av den 'nye fremgangsmåte er at mengden av finfordelingsmediet vil øke, dog relativt betydelig, ved avtagende vannmengde beroende på reduksjon av trykkfallet i blandingsdelen, idet trykkforholdet over munnstykket for lufttilførselen øker. Den spesifikke finfordelingsenergi, dvs. energimengden i finfordelingsmediet pr. tilført mengdeenhet vann, øker da utpreget progressivt med avtagende vannmengde. Herves fåes ifølge oppfinnelsen ved redusert belastning en vesentl-ig mindre dråpestørrelse og en større hastig-

het hos vanndråpene i forhold til røkgassen enn ved den tidligere nevnte bruksmåte for slike dyser, og dette forhold gjør det mulig ved redusert gasshastighet i kondisjoneringstårnet å redusere avdunstningsstrekningen vesentlig, hvorved fuktning av veggene unn-

gås. Videre oppnås at spredningsbildet for vannet i det geometris-

ke rom som utgjøres av tårnet, bibeholdes konstant, hvorved avled-ningstendenser hos gasstrålen, som kan bli mer utpreget ved lav be-

lastning, motvirkes ved vannets og finfordelingsmediets bevegelse. Vannmengden behøver ikke innvirke på eller influeres av mengden av finfordelingsmedium. Denne forenkling av reguleringsautomatikken betaler i og for seg mer enn vel det tross varierende belastning konstante effektforbruk for finfordelingsmediet, sammenlignet med den reduksjon som kunne oppnås ved tidligere brukte reguleringsme-

toder. Disse kostnadsfaktorer er imidlertid av underordnet betyd-

ning, idet den sikkerhet som ved hjelp av oppfinnelsen oppnås mot forstyrrelser på grunn av fuktning av tårnveggen, har meget stor økonomisk betydning.

Impulsorganet for styring av vanntrykket kan være anord-

net i kondisjoneringstårnets utløp og/eller innløp for avføling av gassens våte temperatur.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for drift av kondisjoneringstårn for røk-

gasser etter ovner, hvor røkgassene inneholder støv som skal gjenvinnes ved hjelp av elektrofilter, og hvilke kondisjoneringstårn er utstyrt med slike spredningsanordninger for vann hvor finfordelingen utføres ved hjelp av trykkluft, komprimert gass eller damp,karakterisert ved at for regulering av vanntilførselen i avhengighet av variasjoner i gasstrømmen styres vanntrykket foran dysene ved hjelp av et impulsorgan i røkgasstrømmen, mens trykket på finfordelingsmediet holdes konstant slik at vanndråpenes stør-relse kommer til å minske ved synkende gassmengde med den følge at risikoen for vætning av og oppbygning av harde belegg på tårnveggene kan elimineres.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at vanntrykket styres ved hjelp av en temperaturimpuls fra et impulsorgan i kondisjoneringstårnets utløp og/eller innløp.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at vanntrykket styres ved hjelp av en impuls fra et impulsorgan for avføling av den våte temperatur i tårnets utløp og/eller innløp.