NO166972B - Anordning for flottoer for flottoerventil. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører en anordning ved flottør for flottørventil som angitt i den innledende delen av patentkrav 1.

Det er tidligere kjent ulike utførelser av flottør-konstruksjoner, hvis felles hovedformål er å kontrollere væskenivået i tanker og liknende. Et av deres viktigste bruksområder er å kontrollere væskenivået, vanligvis vannivået, ved bruk av flottørventiler. I en tidlig utførelsesform kunne flottøren innbefatte et eller annet middel for å sikre flyteevnen, omgitt av en oppad åpen beholder som er delvis fylt med væske for bestemmelse av en ballastvekt i væsken. Ved å koble flottørkonstruksjonen til en ventil, vil reguleringen av væskenivået bli bestemt av væskeballastmengden i forhold til hele konstruksjonens oppdrift. Denne flottørkonstruksjon er tydeligvis temmelig upålitelig, og det er videre ganske vanskelig å bestemme og opprettholde en spesiell væskeballast.

En senere flottørkonstruksjon, kjent fra US 4 080 986, benyttet for det samme formålet, var satt sammen av et element med en åpen bunn, en lukket topp, og en åpning i sideveggen, for å bestemme forholdet mellom oppdrift eller flyteevne og ballast. Avhengig av høyden i sideveggen for åpningen, fylte væsken den nedre delen av flottørkonstruksjonen og drev luft ut av åpningen, mens luft avgrenset i den øvre delen under den lukkede toppveggen på samme tid sørget for oppdriften. Forholdet mellom oppdrift og ballast i denne form for flottørkonstruksjon er igjen forholdsvis vanskelig å forutsi og den resulterende totale ytelse relativt ujevn. Særlig når det gjelder flottørventiler, krevde de mer moderne utførelsesformer dessuten at flottørkonstruksjonen ble fjernet fra væsken eller vannet i tanken under hver spyling og gjenfylling av tanken, og igjen ville denne form for flottørkonstruksjon gi ytterst varierende resultater.

US 4 080 986 har ikke oppover strekkende væske- og luft-ventileringsstusser i det indre av legemet, men har en enkelt væske- og luftåpning i periferien av sideveggen.

Fra US 3 916 454 er kjent en flottør som omfatter en mellomliggende periferiåpning 68 i sideveggen av legemet. Ingen organ er anordnet for å definiere maksimum og minimum vannballastnivå, og som en følge av dette viser heller ikke denne publikasjonen noe som kan løse formålet med forleiggende oppfinnelse.

Til slutt er en av de mer alminnelige typer av flottørkonstruksjoner som er i bruk i dag, særlig i forbindelse med de mer moderne flottørventiler, satt sammen av et hult legeme med en mellomliggende omkretsåpning i sideveggen og som benyttes for væske- eller vannfylling og unnslippelse av luft. Den nedre delen av flottøren ble med andre ord fylt med væske opp til den mellomliggende åpningen og luft ble lukket inne i den øvre delen ved hjelp av den underliggende væskefyllingen. Den nedre delen tjente således som ballast og den øvre delen som oppdrift for å sikre flyteevnen. Selv om denne form for flottørkonstruksjon er mer effektiv og pålitelig enn de tidligere flottørkonstruksjonene, savner den hovedsakelig fremdeles den allsidigheten og bevegeligheten som kreves for moderne flottørkonstruksjoner. Den spesielle utformingen gjør at flottørkonstruksjonen bare passer til en enkelt form for flottør og for å endre samme, må hele flottørkonstruksjonen bygges om, slik at framstillingskostnadene økes.

Det er derfor et hovedformål ved foreliggende oppfinnelsen å skaffe tilveie en anordning ved flottør for flottørventil er ytterst pålitelig i funksjon og forholdsvis enkel i prinsipp og bruk.

Oppfinnelsens formål oppnås med an anordning som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere atrekk vil framgå av de tilhørende uselvstendige krav.

Ved den foretrukne utførelsesformen blir det for flottørkonstruksjonen benyttet et hult legeme med en vertikalt forløpende væskestuss og en vertikalt forløpende luftstuss. Væske- eller vanninnløpsstussen strekker seg fra legemets bunnvegg, og luftstussen strekker seg nedover fra toppveggen. Ved hensiktsmessig plassering regulerer hver ventileringsstuss sitt spesielle medium på en beregnet måte for å frambringe en kombinasjon av ballast- og oppdriftsflottør som kontrollerer væskestrømmen på en perfekt forutsigelig måte.

Videre er det ved denne oppfinnelsen framskaffet en flottørkonstruksjon i overensstemmelse med de foregående prinsipper, som forholdsvis lett kan tilpasses til varierende former for flottørventiler og andre liknende typer mekanismer for flottørstyring av samme. Flottørkonstruksjonen kan for eksempel utformes for å kontrollere i det minste to eller flere, ulike utførelsesformer og som hver krever en noe avvikende kontroll. Væskekontrollen, selv om den knytter seg til avvikende mengde og bruk, er imidlertid stort sett den samme med bare ubetydelige endringer. Resultatene ved hver utførelsesform er totalt lett forutsigelige og representerer betydelige forbedringer i forhold til tidligere kjente konstruksjoner.

Oppfinnelsen medfører også forbedrede resultater både med hensyn til nøyaktighet og driftssikkerhet, men kan likevel framstilles av forholdsvis billige materialer og som fortrinnsvis støpes nær opp til den nødvendige formen uavhengig av den spesielle flottørventilen, eller annen mekanisme, som skal kontrolleres ved hjelp av samme. I alle tilfeller kan flottørkonstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelsen framstilles rimelig av to særskilte deler som, når de er føyd sammen på en økonomisk fordelaktig måte, danner den ferdige flottøren uavhengig av den spesielle formen. I forbindelse med enhver form for flottørkonstruksjon er flottøren dessuten effektivt utformet med de grunnleggende flottørformer, og hver er fortrinnsvis utformet med variasjoner av flottørstyringer og plasseringsanslag, tilpasset til hver spesielle form for flottørkonstruksjon. De resulterende flottører ifølge den foreliggende oppfinnelsens prinsipper medfører store forbedringer av tidligere kjente konstruksjoner. Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av eksempel på utførelse og med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser et sideriss av en flottørventil med en påmontert flottør, hvor flottørventilen er vist i stiplede linjer mens flottøren er vist med fullt opptrukne linjer, og hvor flottøren oppviser trekk ifølge den foreliggende oppfinnelses prinsipper,

fig. 2 viser et forstørret planriss ovenfra av flottøren ifølge fig. 1, sett i retning av pilene 2-2 i fig. 1,

fig. 3 viser et forstørret planriss nedenfra av flottøren ifølge fig. 1, sett i pilenes 3-3 retning i fig. 1,

fig. 4 viser et vertikalsnittriss, sett i pilenes 4-4 retning i fig. 2,

fig. 5 viser et horisontalsnittriss, sett i pilenes 5-5 retning i fig. 4,

fig. 6 er et vertikalsnittriss, sett i pilenes 6-6 retning i fig. 4,

fig. 7 viser et splittriss av de delene som inngår i flottørkonstruksjonen ifølge fig. 1 til 6, og hvor visse sekundære deler er utelatt for oversiktens skyld,

fig. 8 viser et sideriss av en alternativ utgave av flottørventil med påmontert flottør, hvor flottørventilen er vist i stiplede linjer mens flottøren er vist med fullt opptrukne linjer, og hvor flottøren oppviser trekk ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 9 viser et forstørret planriss ovenfra av flottøren ifølge fig. 8, sett i pilens 8-8 retning i fig. 8,

fig. 10 viser et forstørret planriss nedenfra av flottøren ifølge fig. 8, sett i pilenes 10-10 retning i fig. 8,

fig. 11 viser et vertikalsnitt, sett i retning av pilene 11-11 i fig. 9,

fig. 12 viser et horisontalsnitt, sett i pilenes 12-12 retning i fig. 11,

fig. 13 viser et vertikalsnitt, sett i pilenes 13-13 retning i fig. 11, og

fig. 14 viser et splittriss av flottøren ifølge fig. 8, og hvor deler er utelatt for oversiktens skyld.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører

ventilflottørkonstruksjoner av den typen hvor flottørene benyttes i forbindelse med flottørventiler for opprettholdelse av væskenivå i vannklosetter, andre væskebeholdere, vanningstrau og liknende. Den foreliggende oppfinnelsen innbefatter to utførelsesformer av ventilflottørkonstruksjonen, hvor den første er vist i fig. 1 til 7 på tegningene og den andre i fig. 8 til 14 på tegningene. Det kan benyttes velkjente materialer, deler og framgangsmåter for framstilling av de ulike deler av flottørene ifølge den foreliggende oppfinnelsen idet forskjellige foretrukne utforminger er angitt hvor det er mulig å oppnå fordeler.

I fig. 1 til 7 er en flottør ifølge en første utførelsesform generelt betegnet med 20. Flottøren 20 er montert på og justert for kontroll av en flottørventil, som generelt er betegnet med 22. Flottørventilen 22 er av den generelle typen som tjener til å kontrollere nivået av en væske, såsom vann, i en beholder som inngår for eksempel i et vannklosett, hvilket representerer en av hovedanvendelsene for ventilen. Flottørventilen 22 innbefatter dessuten en ventilkonstruksjon 24 for regulering av den gjennomstrømmende vannmengden, en gjenfyllingsslange 26 for gjenfylling av det vannklosettet som kontrolleres, og en ventilpåvirkningsarm 28 som ved sin øvre ende er koblet til flottøren 20. Ventilpåvirkningsarmen 28 manøvreres på denne måten av flottøren for å styre ventilkonstruksjonen 24 og derved væske- eller vannivået i beholderen for det vannklosettet som kontrolleres av den foreliggende konstruksjonen.

Flottøren 20 ifølge den første utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelsen er nærmere bestemt dannet av et hult legeme 30 som er en sylinder med vertikal hovedakse og består av en koppliknende nedre del 32 og en omvendt koppliknende øvre del 34. Den nedre delen 32 har en stort sett horisontal, sirkulær bunnvegg 36, mens den øvre delen 34 har en stort sett horisontal, sirkulær toppvegg 38, idet delene for øvrig strekker seg vertikalt med henholdsvis en nedre sidevegg 40 og en øvre sidevegg 42. Som det for eksempel går fram av fig. 4 og 6, griper den øvre sideveggen 42 teleskopisk over et kort parti av den nedre delens 32 sidevegg 40.

Som det likeledes best framgår av fig. 4 og 6, griper de teleskoperende partiene av den nedre og øvre sideveggen, henholdsvis 40 og 42, sneppert 1iknende inn i hverandre med hakeformede partier, idet den nedre sideveggen 40 har en utadrettet krok 44 og den øvre sideveggen 42 har en innadrettet krok 46, hvilke kroker eller haker 44, 46 griper inn i hverandre med sneppertvirkning når den nedre og øvre delen, henholdsvis 32 og 34, føyes korrekt sammen. For å medvirke til korrekt innretting ved sammenføyningen av den nedre og øvre delen, har den øvre delen 34 dessuten et antall, fortrinnsvis fire, plasseringsanslag 48 som strekker seg innover fra den øvre sideveggen 42 og nedover langs denne for nederst å gripe over det øvre ytterpartiet av den nedre delen 32, for derved å opprette stabilitet i såvel vertikal som horisontal retning. Den nedre og øvre delen 32 kan således hensiktsmessig støpes av relativt tynn plast av passende tetthet, og på grunn av i det minste sneppert inngrepet mellom hakene 44 og 46 på henholdsvis den nedre og øvre sidevegggen 40,42, kombinert med plasseringsanlagene 48, vil det oppnås en stiv flottør 20 i dens foretrukne utførelsesform.

En flottør-styring som generelt er betegnet med 50, er utformet delvis i den nedre delen 32 og delvis i den øvre delen 34. En nedre flottør-styringsdel 52 er utformet på innsiden av den nedre delens bunnegg 36 og består av en hulsylinder med indre triangulære bein som strekker seg nedover til en nesten rektangulær åpning i den nedre delens bunnvegg 36. Denne nedre flottørstyringsdelen 52 kan selvfølgelig støpes som integrert del av den nedre delen 32. En øvre flottør-styringsdel 56 kan være støpt på liknende måte og strekker seg gjennom den øvre delens toppvegg 38 og til slutt gjennom og ned fra den nedre flottør-styringsdelen 52 slik at den strekker seg nedenfor denne. Som det spesielt går fram av fig. 4 og 7, består den øvre flottør-styringsdelen 54 av et hovedsakelig langstrakt, stort sett rektangulært rør som er åpent ved den øvre delens toppvegg 38 og strekker seg nedover gjennom det indre av legemet 30, gjennom den nedre flottør-styringsdelen 52 i den nedre delen 32 og til slutt ned forbi den nedre delens bunnvegg 36. Som det sannsynligvis går best fram av fig. 7, er fortrinnsvis flere flottørstyring-plasseringsanslag 56 utformet på delen 54 og strekker seg nedover for inngrep med den nedre flottørstyringsdelen 52, det vil si dennes indre hylsylinder, for igjen å opprette korrekt posisjonering og stabilitet under og etter sammenføyningen av hoveddelene.

Til slutt, og viktigst for den foreliggende oppfinnelsens prinsipper, er en eller fortrinnsvis to væskeventileringstusser 58 utformet ved den nedre delens bunnvegg 36, hvilke stusser strekker seg oppover fra denne og danner væskeventileringsåpninger 60. Det er også anordnet en luftventileringsstuss 62 som er støpt i den øvre delens toppvegg 38 og strekker seg nedover fra denne samt danner en luftventileringsåpning 64, som har større diameter enn hver av væskeventileringsåpningene, slik det for eksempel går fram av fig. 6 og 7. Som det trolig går best fram av fig. 4 og 6, hvor konstruksjonen er montert, ender væskeventileringsstussene 58, som er av ens størrelse, oppad i avstand nedenfor luftventileringsstussens 62 nedre munning. Det foretrekkes enn videre at den nedre flottør-styringsdelen 52 oppad ender ved eller over væskeventileringsstussene 58, og luftventileringsstussen 62 i en slik montasje vil ende under den øvre avslutning av den nedre delens sidevegg 40. Formålet med hvert av disse tiltak vil bli forklart i det etterfølgende.

Ved framstilling av flottøren 20 ifølge den første utførelsesformen for bruk i forbindelse med flottørventilen 22, slik som tidligere angitt, formes flottøren fortrinnsvis av to støpte plastdeler hvori de relativt kompliserte konturer og elementer lett kan utformes. Denne nedre og øvre delen 32, 34, som er vist hver for seg i fig. 7, bringes i teleskopisk inngrep med hverandre og danner derved det viste legemet 30. Den utadrettede kroken eller haken 44 på den nedre delen 32 vil derved gripe sneppertliknende inn i den innadrettede kroken eller haken 46 på den øvre delen 34, mens plasseringsanslagslistene 48 på den øvre delen 34 på samme tid vil gripe over det øvre endepartiet av sideveggen 40 av den nedre delen 32, idet flottørstyringplasseringslistene 56 på den øvre flottør-styringsdelen 54 også vil bringes i inngrep med den nedre flottør-styringsdelen 52. Det oppnås således en stiv montering av flottøren 20.

I bruk monteres flottøren 20 over flottørventilen 22, idet flottørventilen er vertikalt bevegelig lagret oventil gjennom den øvre flottør-styringsdelen 54, slik det går fram av fig. 1. Ved dette trinn i monteringsoperasjonen holdes flottøren 20 under væskenivået for å fylles delvis med væske. Ved den viste utførelsesformen vil flottøren 20 ha et oppdriftsvæskenivå 63 (fig. 6) ved det øvre væskenivået i den spesielle beholder, omtrent ved den nedre avslutning av luftstussen 62. Ved den særlige dimensjoneringen av luftstussen 62 som strekker seg nedover til litt nedenfor den øvre avslutningen av den nedre delen 32, vil omtrent den nedre delen 32 fylles med væske, idet det gjenværende rom innenfor legemet 30, svarende til nesten hele den øvre delen 34, vil være fylt med luft for å opprette oppriftsvæskenivået 63. Væsken i flottøren 20 tjener således som væskeballast og luften i samme tjener som oppdr iftsmedium.

Når den spesielle beholderen er tømt til et lavere vannivå, vil flottøren 20 bevege seg nedover langs flottørventilen 22 i moderat grad innenfor flottørventilens 22 begrensninger. Derved havner flottøren 20 over det nåværende væskenivået og forårsaker at væskenivået i flottøren 20 reduseres til et minimalt ballast-væskenivå 65

(fig. 6). På grunn av den væsketette anordning av den nedre flottør-styringsdelen 52 innenfor den nedre delen 32, og den oppadrettede utstrekning av væskestussene 58 i denne, vil væskenivået innenfor flottøren 20 aldri falle nedenfor den nederste av to elementer, nemlig den nedre

flottør-styringsdelen 52 eller væskeventileringsstussene 58, i dette tilfelle væskestussene 58. Dette tjener derved til å opprette det minimale ballast-væskenivået 65 for flottøren 20.

En andre utførelsesform av ventilflottørkonstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelsen er vist i fig. 8 til 14. Denne utførelsesformen likner temmelig meget på den første utførelsesformen og oppviser noen mindre endringer for å tilpasses til en annen flottørventilutførelse. Det foretrekkes imidlertid igjen å utforme flottøren ifølge denne andre utførelsesformen av støpte plastdeler, slik at en forholdsvis komplisert struktur kan tildannes på en nøyaktig og enkel måte.

Flottøren som generelt er betegnet med 66, er innrettet for bruk på en flottørventil, som er generelt betegnet med 68 og har den vanlige ventilkonstruksjonen 70, en gjenfyllingsslange (ikke vist), idet flottøren er koblet til en ventil-påvirkningsarm 74. Det vil i dette tilfellet bemerkes at flottøren 66 er montert på flottørventilen 68 nedenfor ventilkonstruksjonen 70, men den generelle operasjonen av flottøren er nøyaktig den samme som tidligere.

Det henvises spesielt til flottøren 66, som har et liknende legeme 76 som tidligere, dannet av en koppliknende nedre del 78 og en omvendt koppliknende øvre del 80. En flat, sirkulær bunnvegg 82 er utformet på den nedre delen 78, og en liknende flat, sirkulær toppvegg 84 er utformet på den øvre delen 80. Den nedre delen 78 er utad avgrenset av den hulsylindriske nedre sideveggen 86, og den øvre delen 80 avgrenses av den øvre sideveggen 88. Igjen griper en utadvendt hake 90 på den nedre delen 78 sneppertliknende inn i en innadvendt hake 92 på den øvre delen 80, og ytre plasseringslister 94, såsom vist i fig. 11, svarende til den tidligere utførelsesformen, er ulikt plassert i den øvre delen 80 og strekker seg innover fra den øvre sideveggen 88 for nedadrettet inngrep over det øvre endepartiet av den nedre delen 78, og bidrar samtlige til å styrke og sikre korrekt plassering ved sammenføyningen av den øvre og nedre sideveggen 88 og 86.

En flottør-styring som er generelt betegnet med 96, er fortrinnsvis anbragt inne i flottøren 66 i legemet 76 og innbefatter en nedre flottør-styringsdel 98 og en øvre flottør-styringsdel 100. Det vil i dette tilfellet bemerkes at den nedre og øvre flottørstyringsdelen 98 og 100 er stort sett sylindriske i form og relativt store for å passe til den større sylindriske omkrets av flottørventilen 68. Disse flottør-styringsdelene 98 og 100 er moderat teleskopert, idet den øvre flottør-styringsdelen 100 rager nedover med en flottørstyring-plasseringslist 102 inne i det nedre partiet av den nedre flottør-styringsdelen 98, hvilket går best fram av fig. 11.

Denne flottøren 66 ifølge den andre utførelsesformen innbefatter de samme to væskeventileringsstussene 104 som danner en væskeventileringsåpning 106, og en luftventileringsstuss 108 danner en luftventileringsåpning 110. Imidlertid har i det minste væskestussene 104 større vertikal utstrekning for å passe til den nedre flottør-styringsdelen 98 og opprette en økt ballast som angitt ved det minimale ballastvæskenivå 112 i fig. 13, på liknende måte som i den første utførelsesformen. Luftstussen 108 har omtrent den samme lengden som tidligere og tjener igjen til å opprette flottørens 66 oppdrift eller flyteevne som angitt ved oppdriftsvæskenivået 114 i fig. 13.

Flottøren 66 ifølge den andre utførelsesformen fungerer og benyttes i det vesentlige som tidligere. Den manøvrerer flottørventilen 68 for å styre væskenivået i en beholder, såsom beholderen for et vannklosett eller liknende, den eneste virkelige forskjellen, som ikke er funksjonell, er at flottøren 66 befinner seg nedenfor flottørventilens ventilkonstruksjon 70 og påvirker denne fra denne lavereliggende stilling, idet begge stillinger er vanlige ved flottørventiler.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelsens prinsipper her er illustrert i forbindelse med spesielle utførelsesformer av ventilflottørkonstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, er det ikke meningen å begrense disse prinsippene til bare å omfatte disse konstruksjonene, etter som de samme prinsippene lett kan tilpasses til ulike andre former for ventilflottørkonstruksjoner. De ulike prinsippene ved den foreliggende oppfinnelsen skal derfor oppfattes i deres videste betydning og ikke begrenses utover den ramma som er angitt i de etterfølgende patentkrav, herunder de patentmessige ekvivalenter av samme.

Claims (9)

1. Anordning ved flottør av den typen som benyttes i forbindelse med flottørventiler (22;68) og liknende ved kontroll av væskenivået i beholdere, hvilken flottør (20;66) har et stort sett hult legeme (30;76) med topp-, bunn- og sidevegger, og en flottørstyring (50;96) på flottøren for å styre dennes bevegelse i hovedsaken vertikalt, midler for strømningspassasje for å gi en flyteballast innenfor det hule legemet (30;76), strømningspassasjen er utformet for å tillate væskenivået innenfor det hule legemet (30;76) å variere mellom et minimumsnivå som gir minimal væskeballast, og et maksimumsnivå som gir maksimal væskeballast innenfor det hule legemet (30;76), karakterisert ved at strømningspassasjen omfatter minst en rørformet væskeventileringsstuss (58;104) festet til nevnte bunnvegg (36;82) og som munner ut nedad ved nevnte bunnvegg, hvilken væskestuss (58;104) strekker seg stort sett vertikalt oppover inne i legemet (30;76) og har en øvre endeåpning lokalisert i et første, horisontalt plan i vertikal avstand fra flottørens bunnvegg; minst en rørformet luftventileringsstuss (62;108) festet til nevnte toppvegg (38;84) og som munner ut oppad ved toppveggen, hvilken luftstuss (62;108) strekker seg stort sett vertikalt nedover inne i legemet (30;76) og har en nedre endeåpning i et andre horisontalt plan i vertikal avstand fra flottørens toppvegg, hvilken væskestuss (58,104) øvre endeåpning sitt andre horisontale plan befinner seg i avstand nedenfor luftstussens (62;108) nedre ende-åpning sitt første horisontale plan, idet lengden av væskestussen i oppadrettet utstrekning inne i flottøren og det første horisontale planet av luftstussens (62;108) nedre ende-åpning bestemmer maksimum overflatenivå til væsken i flottøren, og resulterende luftoppdrift ved luft innesluttet inne i flottøren over luftstussens (62;108) nedadrettede utstrekning når flottøren understøttes helt av væske.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at flottør legemet (30;76) er dannet av en koppliknende nedre del (32;78) og en omvendt koppliknende øvre del (34;80) med sidevegger (40;86 og 42;88) som er avsluttet med sneppertkoblingsorganer (44,46;90,92) for sammenkobling av veggene.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at sneppertkoblings-organene (44,46;90,92) er hakeformede sneppertkoblingsorganer (44,46;90,92) som sammenføyer endedelene (30,32;76,78) av de vertikalt overlappende sideveggene.

4. Anordning ifølge noen av de foregående krav, karakterisert ved at det finnes to væskeventileringsstusser (58;104) av stort sett ens lengde og størrelse, hvilke stusser er festet på tilsvarende måte til bunnveggen (36;82), og at de to væskestussene oventil ender i avstand nedenfor den nedre avslutningen av nevnte luftstuss.

5. Anordning ifølge noe av de foregående krav, karakterisert ved at flottørstyringen (50;96) passerer gjennom det indre av legemet (30;76) mellom nevnte topp- og bunnvegg (38;84 og 36;82), hvilken flottørstyring forløper i det vesentlige væsketett i det minste fra legemets bunnvegg og opp til et vertikalt nivå for oppadrettet avslutning av en væskeventileringsstuss (58;104).

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at flottørstyringen (50;96) er utformet delvis som en del (52;98) av legemets nedre del (32;78) og delvis som en del (56;100) av legemets øvre del (34;80), hvilke flottør-styringsdeler strekker seg i det indre av legemet mellom topp- og bunnveggen og forbindes teleskopisk ved sammensetting av den nedre og øvre del av legemet (30;76).

7. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den øvre delens luftventileringsstuss (62;108) strekker seg nedover til et horisontalt nivå under det øvre partiet av den nedre delens sidevegg (40;86).

8. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at plasseringsanslagsorganer (48;94) er utformet på legemets nedre og øvre del for å delta i sammenføyningen når legemet settes sammen.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at plasserings-anlslagsorganer (48;94) er anordnet også mellom deler av flottørstyringen (50;96) for sammenføyning i den hensikt å opprettholde korrekt innretting ved sammensetting av legemet.