NO166767B - Fremgangsmaate for stabilisering av tributyltinnfungiciderfor konservering av trevirke. - Google Patents

Description

Gavlformet beholder.

Foreliggende oppfinnelse angår en gavlformet beholder for tunge og meget gjennomtrengende væsker og som er dannet av e.t enhetlig emne av sammenbundne eller laminerte papirlag.

Materialet i beholderen ifølge oppfinnelsen kan eksempel-vis bestå av papp eller kartong. i den følgende beskrivelse skal en for enkelthets skyld omtale materialet som papp og beholderen skal benevnes pappbeholder.

Pappbeholdere er meget brukt for pakking av mat og leske-drikker. En av de mest kjente beholdere er den gavltoppete beholder av den type som er vist i U.S. patent nr. 2 750 095. Slike beholdere settes gjerne sammen fra et pappemne som på begge sider er belagt med et enkelt lag av beskyttende termoplastisk materiale,

1

f.eks. voks eller polyetylen. Disse beholdere finner vanligvis sin anvendelse ved pakking av lett bedervelige matvarer for relativt korte tidsrom, og de vanligste beholderstørrelser er derfor de som har kapasiteter opp til ca. 1 liter.

Siden det er både økonomisk og praktisk å benytte pappbeholdere i stedet for glass- eller metallbeholdere, er det ønskelig å utvide anvendelsen av pappbeholdere til å erstatte glass-eller metallbeholdere hvor det er gjennomførlig. En slik anvendelse er pakking av alkoholfrie, konsentrerte drikker (heretter kalt siruper) som vanligvis forsendes i bulk til kafeer, restau-ranter og liknende steder. Imidlertid presenterer pakkingen av disse siruper et antall problemer som man ikke møter ved pakking av andre matvarer, og man har funnet at den ordinære pappbeholder som brukes f.eks. ved pakking av melk, er utilfredsstillende for pakking av siruper.

Problemene som er oppstått ved pakking av siruper, kan deles i to kategorier: beholderens holdbarhet og produktets kvalitet. Med hensyn til beholderens holdbarhet er hovedproblemet den ekstraordinære evne slike siruper har, særlig de såkalte lav-kalorityper, til å trenge seg hurtig gjennom det bærende papplaget eller hovedlaget gjennom utstående kanter og gjennom defek-ter i beleggingsmaterialet, for derved å svekke beholderen og

• til sist gjøre at den lekker eller brister. Dette problem for-verres ved de relativt store beholderstørrelser som er nødvendige av økonomiske grunner for pakking av disse siruper, siden 2,5

og 5 liters pappbeholdere fylt med relativt tunge væsker er meget mer utsatt for ødeleggelse ved risting under håndtering og mishandling enn mindre beholdere på grunn av større bøyning av de forskjellige deler på den store beholder. Med hensyn til siruper resulterer enhver skade på belegningsmaterialet på innsiden av beholderen i øyeblikket og sørgelig gjennomtrengning av sirup inn i hovedpapplaget. videre forverring av dette problem forårsakes av behovet for relativt lang lagringstid, siden selv bitte små hull i plastbelegget over et lengre tidsrom vil utsette hovedpapplaget for gjennomtrengning av sirup og svekke store deler av hovedpapplaget.

I tillegg til at den mangler tilstrekkelig holdbarhet, gir ikke den konvensjonelle pappkartong,adekvat beskyttelse for den pakkete sirups kvalitet. Dette kvalitetstap antas primært å kunne tilskrives utilstrekkelighet i det enkle lag termoplastisk belegg som en barriere for å forhindre både tap av aromatiske oljer og andre ingredienser som er vesentlige for smaken av den pakkete sirup, og at uønskete fremmede substanser trenger inn i sirupen, f.eks. oksyderende forbindelser og gasser.

Den gavlformete beholderen ifølge oppfinnelsen for tunge

og meget gjennomtrengende væsker er dannet av et enhetlig emne av sammenbundne eller laminerte papirlag som er motstandsdyktige like overfor gjennomtrengning av væsker, f.eks. sirupsholdige drikker, hvilket emne av markeringslinjer er oppdelt i fem til-støtende felter, innbefattende første, andre, tredje og fjerde veggfelter samt et sidesømfelt, hvilket emne videre er oppdelt av en annen gruppe markeringslinjer for gavltoppen, samt dens bunnparti, idet gavlpartiet igjen er oppdelt av en tredje gruppe markeringslinjer som avgrenser en tømmetut, idet emnet har et første ytre lag av plast på den ene side, et lag kartong, et indre lag av plast, et lag metall samt et annet ytre lag av plast på

den annen side, og beholderen ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at et ikke klebrig eller avstøtende stofflag utgjør et bestemt areal på innsiden av toppseksjonen av hvert av det første, andre,

og tredje sideveggfeltet , idet hvert bestemte areal er anordnet

i en forut bestemt avstand under toppen av kanten av det tilsvarende toppstykke, idet overkanten av det avstøtende stofflaget

på det første feltet og det tredje feltet av sideveggfeltene er anordnet under toppkanten av det avstøtende belegget på det mellomliggende andre sideveggfeltet for å muliggjøre festeflater av forutbestemt størrelse på toppstykkene av hver av de første, andre og tredje sideveggfeltene, idet hver festeflate ligger mellom toppen av hvert avstøtende beleggareal og den tilsvarende toppkanten av hver toppseksjon, og at toppseksjonen av det andre sideveggfeltet er foldet innover langs en markeringslinje mot inn-

siden av beholderen slik at en halvpart av festearealet på innsiden av toppseksjonen til det andre sideveggfeltet bindes til festearealet på innsiden av overflaten av toppseksjonen av det første sideveggfeltet, og videre slik at den andre halvdelen av festeflaten på innsiden av toppseksjonens tilhørende andre sideveggfelt bindes til innsiden av det tredje sideveggfeltet, og at toppstykket på det andre sideveggfeltet danner tømmekanten for

tuten i gavlen etter at gavltoppen på beholderen er åpnet.

i

Resistensen overfor væskegjennomtrengning gjennom hovedpapplaget frembringes videre ved at man setter sammen kartongen slik at sidesømmen, eller det femte felt, blir plassert på utsiden fremfor på innsiden av kartongen på grunn av at man oppdaget at dette felt hadde et svakt punkt i beholderens innvendige hjørne som var utsatt for delaminering fulgt av væskegjennomtrengning. I tillegg forbedres resistensen overfor lekkasje og væskegjennomtrengning av hovedpapplaget gjennom blottlagte, innvendige kanter av beholderen, ved at man beskytter eller dekker til de blottlagte kanter. Bedre lekkasjeresistens tilveiebringes også ved veksling av de vanlige stillinger for de ikke klebende mønstre på helletutens plass på beholderen, slik at man oppnår en bedre forsegling.

Holdbarheten forbedres tydelig ikke bare ved flerlags-lamineringskonstruksjonen, men også ved at man dekker en utvalgt del av bunnen innvendig i beholderen med en beskyttende film. Dessuten blir det trykt et antall parallelle sjokkabsorberende, ikke-horisontale innsnitt på de utvendige hjørnene av beholderen for å øke beholderens evne til å motstå press på grunn av plutselige støt hvis beholderen slippes ned.

Disse og andre trekk ved denne oppfinnelse vil forstås fullt ut av den følgende, detaljerte beskrivelse av forskjellige utførelser av oppfinnelsen i forbindelse med de vedlagte teg-ninger, hvor: Fig. 1 er et utbrettet riss av en overflate av et be-holderemne forsynt med beskyttende belegg på utvalgte hjørner av emnet, Fig. 2A er et emne med flat sidesøm laget av emnet fra fig. 1, og viser den utvalgte overflate av dette med sidesøm-feltet brettet på innsiden av emnet med sidesøm. Fig. 2B er et emne med flat sidesøm laget av emnet fra fig. 1, og viser den utvendige overflate av dette med sidesøm-feltet brettet på utsiden av emnet med sidesøm. Fig. 3A er et perspektivriss sett ovenfra av den sammensatte beholder laget av emnet vist i fig, 2B, Fig. 3B er et perspektivriss sett nedenfra, av den sammensatte beholder laget av emnet vist i fig. 2B. Fig. 4A er et oppriss, sett fra siden, av en sammensatt beholder med innvendig sidesømfelt, og viser et arrangement med sjokkabsorberende innsnitt ved de utvendige hjørner av beholderen. Fig. 4B er et oppriss, sett fra siden, av en sammensatt kartong med utvendig sidesømfelt, og viser et annet arrangement med sjokkabsorberende innsnitt ved de utvendige hjørner av beholderen. Fig. 4C er et snitt av den gavltoppete lukning på den sammensatte beholder vist i fig. 4A, Fig. 4D er et snitt av den gavltoppete lukning på den sammensatte beholder vist i figurene 3A og 4B, tatt langs linjen 4D i fig. 3A, Figurene 5A og 5B er partielle perspektivriss av bunnen innvendig i den sammensatte beholder fra fig. 3A, som illustrerer en plastfilm som dekker henholdsvis en utvalgt del av bunnen og hele bunnen. Fig. 6 er et snitt av et sidesømfelt av den laminerte papp i henhold til denne oppfinnelse, hvor sidesømfeltet klebes til et første sideveggfelt og hvor kanten på sidesømfeltet dekkes av en laminert tape. Fig. 7A er et partielt, utbrettet riss av et beholder-emne som har ikke klebende mønstre påsatt i sine vanlige kjente stillinger. Fig. 7B er et partielt, utbrettet riss av et beholder-emne påsatt i overensstemmelse med denne .oppfinnelse.

Fig. 8A viser et sidesømfelt av flerlagslaminert papp

i henhold til denne oppfinnelse, hvor feltkanten er snittet i overensstemmelse med denne oppfinnelse og

Fig. 8B viser det snittete felt som er vist i fig. 8A, etter at det er klebet til et annet felt.

Under henvisning til tegningene hvor de samme tall viser til de samme deler i forskjellige riss, vises i fig. 1 et flatt emne 1 som kartongen i henhold til denne oppfinnelse settes sammen av. Emnet 1 er ved innsnittene 21, 22, 23 og 24 inndelt i fire vertikale felter 11, 12, 13 og 14 og et sidesømfelt 15,

og hvert felt er inndelt i tre seksjoner ved innsnittene 100 og 101, en toppseksjon, en hovedseksjon og en bunnseksjon. Topp-

seksjonene lia, 12a, 13a, 14a og 15a på feltene danner tilsammen den gavltoppete lukning 120. Hovedseksjonene 11b, 12b, 13b, 14b og 15b på feltene danner tilsammen hovedseksjonene 121 som ut-gjør de vertikale sidevegger på den ferdige beholder. Bunnsek-sjonene lic, 12c, 13c, 14c og 15c på feltene danner tilsammen bunnen på beholderen.

I den hensikt å tjene som en beholder med stor kapasitet for væsker som f.eks. siruper, er det nødvendig at beholderen både er vesentlig mer holdbar enn de ordinære pappbeholdere som brukes til pakking av slike væsker som melk, og at den er vesentlig ugjennomtrengelig for gasser og væsker som har uønsket inn-virkning på smak, kvalitet og drikkelighet av den pakkete væske. Man har funnet at ved å lage emnet 1 av flerlags-laminert papp hvor minst ett lag er et metall eller en metallisk substans, oppnås en vesentlig mer holdbar og mer ugjennomtrengelig beholder.

Et tverrsnitt av en egnet laminert papp er vist i fig. 8A, hvor en side av hovedpapplaget 93 er dekket av et plastlag 94 som kan velges blant flere kjente termoplastiske harpikser, og den andre siden av hovedpapplageret 93 er dekket av et lag av en metallisk substans 91 innklebet mellom plastlag 90 og 92. Tykkelsen og sammensetningen av hvert av lagene avhenger av egenskapene til det produkt som skal pakkes, samt av det utstyr som er nødvendig for produksjonen av den laminerte papp, for å lage emnene, samt brette og forsegle emnene for sammensetting av kartongen. Et eksempel på sammensetningen av de enkelte lag i et egnet, laminert hovedpapplag, kalkulert for 3000 sq.ft. er følgende:

UTSIDE AV LAMINERT PAPP

4 kilo, polyetylen

150 kilo, papp

4,5 kilo, polyetylen

6 kilo, (0,0085 mm) aluminiumfolie

8 kilo, polyetylen

INNSIDE AV LAMINERT PAPP

I den hensikt å fremstille kartongen fra emnet 1 i fig. 1 forsynes emnet 1 med sidesøm slik som vist i fig. 2A eller 2B.

I fig. 2A er emnet 1 fra fig. 1 forsynt med sidesøm for frem-stilling av et halvferdig emne 201, idet det fjerde felt 14 og sidesømflippen, eller det femte felt 15, er brettet om innsnittet 23 og det første felt 11 er brettet om inhsnittet 21 inn til innsiden av sidesømflippen eller det femte felt 15. Flaten til det første felt 11 er i kontakt med det femte felt 15 og oppvarmes for aktivering av sitt ytterbelegg for varmforsegling av det første felt 11 til det femte felt 15, slik at yttersiden av det femte felt 15 klebes til innersiden av det første felt 11.

Ved dette brette- og forseglingsarrangement plasseres det femte felt 15 på innsiden av den ferdige kartong som er sammensatt fra det halvferdige emne 201, som er vanlig stilling for det femte felt 15 i konvensjonelt sammensatte kartonger. Imidlertid har man i forskjellige eksperimenter med 5-liters beholdere lagt merke til at det svakeste punkt i bunnen av den komplett sammensatte kartong ,er hjørnet hvor det femte felt er brettet i vanlig stilling på innsiden av kartongen som vist i fig. 2A. Som et resultat av denne svakhet bevirker press og mishandling under håndteringen av en kartong med sitt femte felt brettet på innsiden, delaminering av de indre polyetylen- og aluminiumlag i det femte felt, og tillater derved den pakkete væske å trenge inn i hovedpapplaget,

slik at det oppstår feil på kartongen.

Man har oppdaget at den ovenfor beskrevne svakhet i bunnhjørnet på de konvensjonelt sammensatte kartonger kan elimi-neres ved hjelp av sidesømemnet 1 i fig. 1 slik som vist i fig. 2B, hvor innsiden av det femte felt 15 er klebet til utsiden av 'det første felt 11. Ved dette arrangement er det femte felt 15 plassert på utsiden av det halvferdige emne 202, slik at press på det femte felt 15 som opptrer under håndtering av kartongen, ikke resulterer i at den .pakkete væske trenger inn i det femte felt og forårsaker feil på kartongen. Bunn- og toppriss, sett i perspektiv, av en kartong 302 som er sammensatt fra et halvferdig emne med et utvendig femte felt som vist i fig. 2B, er vist i figurene 3A og 3B.

Ved plassering av det femte felt 15 på utsiden av kartongen i stedet for på innsiden, forbedres også kartongens mot-standsevne mot lekkasje i gavltopplukningen. Dette kan man iaktta ved å sammenlikne en konvensjonell gavltoppet lukkemekanisme som vist i figurene 4A og 4C med den gavltoppete lukkemkanisme ifølge denne oppfinnelse, vist i figurene 4B og 4D. Man kan se på figurene 4A og 4C at med det femte felt 15 på innsiden av kartongen er både topplukningen, del 15a fra det femte felt 15 og den dobbelt lagte topplukning 14a fra det fjerde felt 14 kilt inn mellom de klebede gavltoppete lukninger lia og 13a i kartongen 401. På den annen side, som vist i figurene 4B og 4D, med det femte felt 1<!>3

på utsiden av kartong 302 er bare den dobbelt lagte topplukning 14a kilt inn mellom topplukkesegmentene lia og 13a, noe som tillater en bedre forsegling mellom elementene lia og 13a enn man kan oppnå med det femte felt 15 beliggende på innsiden av kartongen.

Figurene 4A og 4B illustrerer også en gruppe av parallelle sjokkabsorberende innsnitt 42 og 43 respektive, som er trykt på utsiden av hvert hjørne av kartongen for å forbedre dens holdbarhet ved plutselige sjokk som kan opptre når en fylt kartong slippes ned på en hard overflate. Disse innsnitt trykkes fortrinns-vis i en vinkel 9 > 0° med horisontalen, hvor 9 kan være ca. 30°

og kan enten være over horisontalen som vist i fig. 4A, eller under horisontalen som vist i fig. 4B.

Et annet trekk for forbedring av forseglingen ved den gavltoppete lukning er illustrert i figurene 7A og 7B. I fig. 7A er vist de kjente posisjoner for ikke klebende mønstre 81, 81a,

82b og 83 på innsiden av feltsegmentene lia, 12a og 13a som danner helletuten til den sammensatte kartong. Disse ikke klebende mønstre tillater bruken av vanlige varmeforseglingsteknikker og -apparatur for forsegling av toppen på beholderen, mens de for-seglete feltsegmenter lia, 12a, 13a når de åpnes danner en helle-tut uten overdreven riving av feltsegmentene lia, 12a og 13a, uten langs deres øverste kanter.

Man har imidlertid funnet at forseglingen som oppnås med det ikke klebende mønster som er vist i fig. 7A ikke er tilstrekkelig resistent overfor lekkasje med hensyn til siruper, særlig ved uforsiktig håndtering. Undersøkelser har avslørt at de ikke klebende mønstre 81 og 83, som vanligvis blir påsatt henholdsvis

i avstandene d-^ og d3 under toppkantene til f eltsegmentene lia og 13a, sammen med de ikke klebende mønstre 82a og 82b som strekker seg helt til toppkanten på feltsegmentet 12a, ikke gir tilstrekkelig stor flate for forsegling over de ikke klebende mønstre 81

og 83, til å forhindre lekkasje av væsker som har stor gjennomtrengningsevne, noe som nettopp er karakteristisk for siruper, spesielt ved skjødesløs håndtering.

Fig. 7B illustrerer plasseringer ifølge oppfinnelsen for de ikke klebende mønstre 81, 82a, 82b og 83 på feltsegmentene lia

12a og 13a på kartongen i henhold til denne oppfinnelse, i den hensikt å tilveiebringe lekkasjefri pakking for væsker med høy gjennomtrengningsevne. Man vil se at de ikke klebende mønstre 81

og 83 plasseres i en avstand fra henholdsvis d3i og d33 fra toppkantene på f eltsegmentene lia og 13a, hvor d. 31 er større enn d^

i fig. 7A og d33 er større enn d3 i fig. 7A. F.eks. hvis d^ =

d3= 5,2 mm, så kan d3i <=><d>33 være 11,5 mm, d.v.s. at mønstrene 81 og 83 er plassert i en avstand fra toppkantene av feltene lia og 13a som er omtrent det dobbelte av den vanlige avstand ved konvensjonelle kartonger. Videre blir de ikke klebende mønstre 82a og 82b på feltsegmentet 12a plassert i en avstand fra d32 fra toppkanten på feltsegmentet. Dette arrangement gir en sammen-

satt kartong hvor feltsegmentet 12a brettes om innsnittene 70,

72a og 72b og feltsegmentene Ila og 13 brettes om innsnittet 101, alle mot kartongens indre, slik at kontakten mellom de ikke klebende mønstre 82b og 83 og mellom de ikke klebende mønstre 82a og 81 tillater ikke bare større forseglingsflate mellom toppkantene på feltsegmentene lia og 13a, men også forseglingsflater mellom toppkantene på feltsegmentene 12a og lia på den ene side og 12a og 13a på den andre.

På grunn av den store væskegjennomtrengelighet ved f.eks. siruper, har man funnet at den pakkete væske er istand til å trenge raskt igjennom store flater av pappsjiktet i laminat via en eller annen innvendig feltkant som blottlegger det innvendige papplag for væsken. For å forhindre denne gjennomtrengning med påfølgende svekkelse, misfarging og resulterende feil i kartongen, samt å forhindre forringelse av kvaliteten av den pakkete væske på grunn av tap av aromatiske smaksstoffer og ved oksydasjon, er flere egenskaper inkorporert i kartongen ifølge oppfinnelsen for å forhindre kontakt mellom de rå eller blottlagte pappkanter på feltene og den pakkete væske. En slik egenskap er vist i figurene 1, 2A

og 2B, hvor de rå feltkantene som skal brettes inn i den sammensatte kartong, først dekkes med en vulst av væske- og gassresistent materiale som f.eks. kan være en vel kjent, passende høysmeltende kombinasjon av forskjellige harpikser, vokser og modifikasjonsmidler, f.eks. myknere og antioksydasjonsmidler. Et eksempel på et egnet høysmeltende materiale er det som fremstilles av Morningstar - Paisley Co. under merket G 6263. Således vises i figurene 1 og

2A, hvor det femte félt 15 er vist brettet på innsiden av det

halvferdige kartongemne 201, en kant 151 som er påført langs kanten av felt 15. Likedan, siden brettingen av bunnsegmentet av det første felt 11 langs innsnittet 100 plasserer bunnkanten av det første felt 11 på innsiden av kartongen, dekkes også bunnkanten av det første felt 11 av den beskyttende vulsten 112, som kan være av samme materiale som vulsten 151. Naturligvis, hvis det femte felt 15 plasseres utenpå kartongen, er det sidekanten 118 av felt 11 som plasseres på innsiden av kartongen, og det er således nødvendig med en beskyttende vulst 111 som vist i fig. 2B.

Et alternativt arrangement er vist i fig. 6, hvor en innvendig feltkant kan beskyttes med en tape 60 som dekker den kanten av feltet som er utsatt for den pakkete væske. En passende sammen-setning av tape 60 er en laminert konstruksjon av polyetylen-cellofan-polyetylen, og tapen kan påføres ved konvensjonelle varmeforseglingsteknikker. Skjønt fig. 6 viser tape 60 påført på det femte felt 15 og derved indikerer at det femte felt 15 skal være på innsiden av den sammensatte kartong, er det slik å forstå at tapen 60 i stedet kan påføres på det første felt 11 for det tilfelle at man heller vil ha det første felt 11 enn det femte felt 15 på utsiden av den sammensatte kartong.

En annen løsning på problemet med å beskytte en innvendig feltkant som er utsatt for den pakkete væske, er illustrert i figurene 8A og 8B, idet denne løsning er laget for det tilfelle at det femte felt 15 skal: være på innsiden av den sammensatte kartong. Som vist i fig. 8A blir den glatte side (utsiden) av polyetylensjiktet 94 samt papplaget 93 skrellet vekk på kanten av det femte felt 15, og det blir igjen en kort flipp 9 av den matte side av polyetylenet, aluminiumfolien, samt polyetylen-sjiktene 92,91 og 90. Det femte felt 15 sidesømmes derpå til' det første felt 11 ved konvensjonell varmeforseglingsteknikk, og som vist i fig. 8B bevirker varmen og trykket fra forseglingsprosessen at flippen 9 både brett.es over den blottlagte pappkant på det femte felt 15 og at den forsegles til det første felt 11.

Et videre arrangement . for beskyttelse av den utsatte del av bunnkanten 110 av det første felt 11 er vist i fig. 5A, hvor en film 50 av et egnet beskyttelsesmateriale,. f.eks. det høyt-smeltende som er beskrevet ovenfor, legges i sentrum av bunnen innvendig i den sammensatte kartong, og den dekker derved den utsatte del av kanten 110 før kartongen fylles med væske. Man har også funnet at holdbarheten av beholderens bunn forbedres vesentlig ved at hele bunnen dekkes innvendig i den sammensatte kartong i stedet for bare den sentrale del av bunnen innvendig, inklusive kanter og hjørner, med en film 51 av et egnet beskyttelsesmateriale slik som vist i fig. 5B.

Det er naturligvis slik å forstå at det med moderne maskineri vil være mer passende å anvende hvilken som helst av de ovenfor angitte beskyttelsesmetoder overfor alle kanter på

emnet 1 heller enn bare på utvalgte kanter. I denne situasjon vil det være ønskelig å dyppe alle kanter på emnet 1 i en løsning som inneholder et egnet beskyttelsesmateriale, f.eks. en krom-saltløsning av typen solgt under merket "QUILLON-C". En egnet løsning viste 5% "QUILLON-C" seg å være, sammen med 95% av en løsning bestående av 90% vann og 10% isopropylalkohol. Etter-

at emnets kanter er blitt dyppet i denne løsning, oppvarmes emnet for fordampning av løsningsmidlet, og det dannes derved en væske-resistent barriere ved emnets kanter.

Denne oppfinnelse er blitt beskrevet i forbindelse med spesielle utførelser og for spesielt formål. Forskjellige modi-fikasjoner av den kan komme på tale for fagmannen uten at de avviker fra oppfinnelsens ånd og rekkevidde, som ytterligere fremgår av de vedlagte krav.

Claims (1)

1. Gavlformet beholder for tunge og meget gjennomtrengende væsker dannet av et enhetlig emne av sammenbundne eller laminerte papirlag som er motstandsdyktige like overfor gjennomtrengning av væsker, f.eks. sirupsholdige drikker, hvilket emne av markeringslinjer er oppdelt i fem tilstøtende felter, innbefattende første, andre, tredje og fjerde veggfelter (11,12,13,14) (fig. 1) samt et sidesømfelt (15), hvilket emne videre er oppdelt av en annen gruppe markeringslinjer for gavltoppen (120) , samt dens bunnparti (122)., idet gavlpartiet (120) igjen er oppdelt av en tredje gruppe markeringslinjer som avgrenser en tømmetut, idet emnet har et første ytre lag av plast (94) (fig. 8) på den ene

   side, et lag kartong (93) , et indre lag av plast (92), et lag metall (91) samt et annet ytre lag av plast (90) på den annen side, karakterisert ved at et ikke klebrig eller avstøtende stofflag (81,82a,82b,83) (fig. 7B), utgjør et bestemt areal på innsiden av toppseksjonen av hver av det første (11), andre (12) og tredje (13) sideveggfeltet, idet hvert bestemte areal er anordnet i en forut bestemt avstand under toppen av kanten av det tilsvarende toppstykke, idet overkanten av det avstøtende stofflaget på det første feltet (11) og det tredje feltet (13) av sideveggfeltene er anordnet under toppkanten av det avstøtende belegget på det mellomliggende andre (12) sideveggsfeltet for å muliggjøre festeflater av forutbestemt størrelse på toppstykkene av hver av de første (11), andre (12) og tredje (13) sideveggfeltene, idet hver festeflate ligger mellom toppen av hvert av-støtende beleggareal og den tilsvarende toppkanten av hver topp-seks jon, og at toppseksjonen av det andre sideveggfeltet (12) er foldet innover langs en markeringslinje mot innsiden av beholderen slik at en halvpart av festearealet på innsiden av toppseksjonen til det andre (12) sideveggfeltet bindes til festearealet på innsiden av overflaten av toppseksjonen av det første sideveggfeltet (11), og videre slik at den andre halvdelen av festeflaten på innsiden av toppseksjonens tilhørende andre sideveggfelt (12) bindes til innsiden av det tredje (13) sideveggfeltet.

   og at- toppstykket på det andre (12) sideveggfeltet danner tømme-kanten for tuten i gavlen etter at gavltoppen på beholderen er åpnet.