NO166100B

NO166100B - Doerstopper med spor.

Info

Publication number: NO166100B
Application number: NO875486A
Authority: NO
Inventors: Ralph Taggart Teague Jr
Original assignee: Yale Security Inc
Priority date: 1987-01-02
Filing date: 1987-12-30
Publication date: 1991-02-18
Also published as: AU8317787A; AU591441B2; NO875486L; EP0273346A2; DE3768080D1; EP0273346A3; NZ222866A; US4750236A; CA1282562C; JPH0478794B2; EP0273346B1; NO166100C; JPS63241289A; NO875486D0

Description

Oppfinnelsen angår en selektivt betjenbar innretning for å holde en dør åpen og som er tenkt anvendt sammen med en vanlig dørlukker. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en slik innretning bestemt for en svingbar dør, og innretningen vil i det følgende kalles dørstopper. Den er innrettet for aktivering ved hjelp av drivorganer såsom en solenoid, og dens aktive funksjon kan settes til side slik at døren kan lukkes, enten ved deaktivering av drivorganene eller ved å lukke døren manuelt ved å bruke en viss overvinnelseskraft.

Teknikkens stilling omfatter et stort antall dørhold-ere eller -lukkere innrettet for bruk sammen med en konvensjonell dørlukkers eneste lukkearm, idet dørlukkeren blir montert på en svingbar dør for at denne skal kunne holdes åpen. En slik dørlukker eller -holder er beskrevet i US-PS 4 286 412, og den foreliggende oppfinnelse bygger på denne og representerer en videreføring. En typisk anvendelse for slike holdeinnretninger eller dørstoppere er f.eks. sykehus hvor dører må kunne holdes åpne av dørstopperen inntil dens drivorganer deaktiveres, hvor-etter døren av seg selv eller ved bruk av en viss kraft lukkes. En slik kombinasjon har vært benyttet der hvor f.eks. brann krever at døren til bestemte rom lukkes automatisk.

Med bakgrunn i det ovenstående skaffes ifølge oppfinnelsen tilveie en selektivt betjenbar dørstopper for bruk sammen med en konvensjonell enarmet dørlukker montert på en svingbar dør, og dørstopperen er av den type som fremgår av innledningen i det etterfølgende patentkrav 1. Dørstopperen er særlig kjennetegnet ved at dens låsemekanisme har de trekk som følger av punktene a - i i karakteristikken til dette krav.

Som i den kjente omtalte konstruksjon har altså også oppfinnelsens dørstopper en sko eller glider som kan beveges langs en styrebane eller et spor, og glideren passerer en låsemekanisme på veien mot den stilling som holder døren helt åpen. Låsemekanismen holder automatisk glideren i en gitt stilling slik at den hindres i å bevege seg tilbake, og på denne måte holdes døren åpen. Tilbakeføring av glideren kan skje ved å løfte opp låsemekanismen, og dette kan gjøres enten ved å deaktivere låsemekanismens drivorganer eller ved å presse mot døren med en viss overvinnende kraft.

Ifølge et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen

omfatter dørstopperen innstillingsorganer for endring av kraften fra låsemekanismens fjærorganer, og videreføringen av den kjente teknikk innebærer at det vil være tilstrekkelig med et temmelig svakt drivorgan såsom en solenoid for selektivt å aktivere eller deaktivere låsemekanismen som i seg selv krever en ganske stor kraft for å omstilles.

Dørstopperen ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives i form av et eksempel og med støtte i de ledsagende tegninger, hvor fig. 1 viser et utsnitt av en dør i åpen stilling, påmon-tert en dørlukker, idet det sammen méd dørlukkeren ér montert en dørstopper ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser en tilsvarende dør som på fig. 1, men døren er nå åpnet enda mer og er holdt i denne stilling med dørstopperen, fig. 3 viser dørstopperen ifølge oppfinnelsen delvis gjennomskåret, åv den ene halvdel, regnet fra en snittlinje 3-3 vist på fig. 1, fig. 4 viser samme del, nå fra undersiden, fig. 5 viser et forstørret utsnitt fra siden av den del som er innrettet for å kunne aktivere låse-mekanismen, fig. 6 viser samme del fra undersiden, fig. 7 viser et forstørret utsnitt, tilsvarende fig. 3, men nå med glideren i inngrep og holdt fast av låsemekanismen,som når døren befinner seg i helt åpen stilling, fig. 8 viser et utsnitt tilsvarende fig. 7, men nå med glideren beveget mot venstre som når døren lukkes manuelt med en viss kraft, fig. 9 viser et utsnitt tilsvarende fig. 7, men nå med glideren beveget helt mot venstre og solenoidens drivstang tilbaketrukket, fig. 10 viser et tverrsnitt i samsvar med linjen 10-10 på fig. 7,

fig. 11 viser et delvis tverrsnitt i samsvar med linjen 11-11 på fig. 8, og fig. 12 viser et delvis tverrsnitt i samsvar med linjen 12-12 på fig. 9.

Oppfinnelsens dørstopper, dvs. den innretning som skal kunne holde en dør åpen i forbindelse med en normal dør-lukker, er på fig. 1 vist montert.på en dørkarm F for en dør D og har fått henvisningstallet 10. En konvensjonell dørlukkers C lukkearm A er vist festet til dørstopperen 10.

Selv om montasjen kan være utført anderledes, dvs. at dørstopperen er montert på døren og dørlukkeren på karmen, vil forståelsen av oppfinnelsen kunne oppnås ved å gjennomgå

en beskrivelse hvor elementene er anordnet på den viste måte.

Dørstopperen 10 har et hus 14 med en nedre del som danner en styrebane, for enkelhets skyld kalt et spor 12. Huset har fortrinnsvis form av en U med en øvre plate 16, sideplater 18, en mellomplate 22 og innoverrettede nedre glideflenser 20.

Huset kan være utført av ekstrudert aluminium (fig. 10).

En sko eller glider 24 er anordnet for å kunne beveges frem og tilbake i sporet 12 og langs glideflensene 20 i inngrep med disse. Som det vel best fremgår av fig. 10 har glideren glidespor 26 på motsatt liggende sider og det er her vist hvordan disse glidespor omslutter glideflensene 20. Glideren har gjerne en sentral boring 28 omkranset av en skive 30 som er innrettet for opptak av en stift (ikke vist) som strekker seg oppover fra lukkearmens A holdeende. Denne stift er vanligvis utformet med et spor for å kunne oppta en gaffel-holder 32 (fig. 3) som er forskyvbart anordnet øverst på glideren. Ved bruk er stiften ført inn i den sentrale boring 28 og gaf felholderen er skjøvet heltinn (mot høyre på fig.3) slik at dens gaffelben passer inn i de motsatt liggende partier av lukkearmens omkretsspor (ikke vist).

I den ene ende (til høyre på fig.3) har glideren et enkelt horisontalt stag (34) i hvilket det er montert en spesiell herdet nagle (36) med kopphode (38) av grunner som vil forstås av beskrivelsens senere del.

Det hus 40 som omslutter låsemekanismen er festet oppe på mellomplaten 22 i huset 10 med bolter 41. Den ene av disse bolter 41 er vist ført gjennom mellomplatene 22 (fig. 3). Huset 40 (fig. 5 og 6) omfatter en bunnplate 42 og sidevegger 44 som har grunne utsparinger 46 slik at det her kan innpasses et U-formet metalldeksel 48 (fig. 7) som da blir sittende trangt utenpå husets 40 sidevegger 44.

Fra fig. 5 fremgår at sideveggene 44 begge har horisontale avlange hull 50 og 52 innrettet for å oppta tverr-liggende ruller 54 og 56 for fri bevegelse i hullenes lengderetning. En stift 58 er ført gjennom fluktende hull i husets 40 begge sider, mellom hullene 50 og 52.

En sperrekam 60 er vippbart festet på stiften 50 og har på sine motsatte ender et par nedoverrettede ansatser 64 og 66 som kan bringes til anlegg mot den øverste del av henholdsvis rullen 54 og 56. Fortrinnsvis skråner ansatsen 64 noe oppover fra stiften 58, og den nærmest liggende flate på ansatsen 66 er en perpendikulær sperreflate.

En solenoid 70 med drivstang 72 tvinger i aktivert stilling rullen 54 inn under ansatsen 64 (mot høyre på fig. 3)

ved at drivstangen 72 presses fremover. På fig. 3 vises rullens 54 stilling når den er presset inn (mot høyre), og denne bevegelse lettes ved at det på oversiden av ansatsen 64 (fig. 9) finnes en delvis skrådd flate 74. Rullen 56 i sitt avlange hull 52 presses likeledes inn (til høyre på fig. 3) av drivstangen 72 når denne beveges fremover, takket være en delvis skrådd flate 76 på motsatt side av sperrekammen 60. På sin ytterste ende(til høyre på figuren) har sperrekammen en sperrehake med perpendikulært stående flater: den nedoverrettede ansats 66 og en utoverrettet eller perpendikulært stående sperreflate 67. Siden dekslet 48 sitter trangt over huset 40 hindres rullene 54 og 56 fra å beveges sidelengs ut gjennom sideveggen 44.

Dørstopperen 10 har, som det er vist på fig. 3 og 7-9, en sperrearm 8 med generell omvendt U-form (i tverrsnitt vist på fig. 12) og hvis sidevanger har hull gjennom hvilke det er ført en stift 82 hvis ytterender normalt hviler på mellomplaten 22. En utsparing 84 i mellomplaten tillater at sperrearmens hjulforsynte ytre ende kan passere mellomplaten. Mellom sidevangene og nederst på sperrearmen finnes en aksel 86 (fig. 7) på hvilken armens løpehjul 88 kan dreie, og armen er normalt i en slik stilling at løpehjulet 88 er i det område som passeres av glideren 24 (fig. 3).

Motsatt ende av sperrearmen 80 omfatter forleng-elser av de parallelle sidevanger, og disse er også gjennom-hullet for opptak av rullen 56.

Som det best fremgår av fig. 6 er husets 4 0 bunn-vegg utskåret for å tillate passasje av sperrearmen 80 innbe-fattet dennes løpehjul 88, og utsparingen har utvidelser 90

på sidene for å tillate passasje av endene av stiften 82.

Endelig finnes i denne elementgruppe en trykk-mekanisme 92 som danner anlegg mot løpehjulet 88 for å holde dette presset nedover, og trykkmekanismen 92 omfatter en blokk 94 som er tilpasset et par boringer 96 innrettet for å romme fjærer 98. Fjærene er presset mellom sine endeanleggs-flater i blokken 94 og en motstående anleggsskive 100 som på sin side ligger an mot et anleggsstykke 102. Blokken 94 har et anleggshode 94a.

Både blokken 94 og anleggsstykket 102 kan for-skyves sideveis inne i det hulrom (fig. 11) som dannes mellom mellomplaten 22 og glideflensene 20. Gjennom hulrommet passerer stoppstifter 104 og 105 festet i sideplatene 18 og ført til inngrep i innhakk 109 og 110 i anleggsstykket 102 hhv. blokken 94, slik at den sidelengs bevegelse begrenses. Blokken 94 og anleggsstykket 102 holdes på plass i det område som avgrenses av mellomplaten 22, sideplatene 18 og glideflensene 20.

For å oppnå stabilisering er styrepinner 106 festet i anleggsstykket 102 og strekker seg gjennom åpninger i anleggsskiven 100 inn i de respektive fjærer 98. En innstillingsskrue 108 går gjennom anleggsstykket 102 og har inngrep med den side av anleggsskiven 100 som på figuren er vist lengst til høyre for innstilling av fjærtrykket fra fjærene 98. Inn-stillingsskruen 108 kan nås gjennom et hull 113 i stopperens 12 endevegg 112.

I drift, når solenoiden er aktivert og dens drivstang 72 ført frem i normalstillingen, er sperrekammen 60 og sperrearmen 80 i den stilling som er vist på fig. 3 og 7. I denne stilling holder sperreflaten 67 rullen 65 i stillingen til høyre på figuren og løpehjulet 88 presses nedover i kontakt med anleggshodet 94a på blokken 94. I denne stilling krysser den nedre del av løpehjulet bevegelsesbanen for kopphodet 38

på naglen 36. Dette betyr at når døren åpnes (fig. 3) beveges glideren 24 mot høyre på figuren og når kopphodet 38 kommer i berøring med løpehjulet 88 vil dette beveges oppover mot f jær-kraften fra fjærene 98 inntil kopphodet kommer på den motsatte side av hjulet og rullen har returnert til den stilling som er vist på fig. 7. Det innses at under denne syklus be-

veges blokken 94 mot høyre på figuren, vekk fra stoppstiften 105 som normalt hindres i bevegelse mot venstre (på figuren).

Når løpehjulet er i sin nedre stilling og kopphodet 38 til høyre for dette befinner døren seg i sin normal-stilling, nemlig åpen. Fra denne stilling kan døren lukkes på en av to måter: Den kan lukkes med kraft ved at man manuelt skyver mot døren med en viss overvinnelseskraft for å tvinge glideren 24 mot venstre på figuren slik at kopphodet (fig. 8) på ny løfter opp løpehjulet 88 mot fjærkraften. Dette er det motsatte av åpningsbevegelsen hvor løpehjulet presses oppover når glideren beveges mot høyre på figuren.

Den andre måten døren kan lukkes på er ved deaktivering av solenoiden 70 hvilket ville være det naturlige når en elektrisk fjernbetjening benyttes, f.eks. fra vaktrommet i et sykehus eller styrt av en røkdetektor som kunne være inne-bygget i dørstopperen, men som egentlig ikke utgjør noen del av selve oppfinnelsen. Deaktivering av solenoiden 7 0 bringer drivstangen 72 (fig. 9) til sin tilbaketrukne stilling slik at rullen 54 også føres tilbake og tillater at sperrekammen dreies mot urviserens retning (fig. 9). Dette gjør at rullen 56 kan beveges mot venstre mens den glir over den delvis skrådde flate 76, og kopphodet 36 tillater at løpehjulet 88 beveges oppover uten nevneverdig motstand. Når glideren beveges mot venstre (fig. 9) i samsvar med påtrykket fra dørlukkeren C lukkes døren.

Som tidligere nevnt vil ny aktivering av solenoiden 70 forårsake at drivstangen 72 beveges mot høyre og fører rullen nedover langs den delvis skrådde flate 74 til anlegg mot ansatsen 64. Samtidig tvinger flaten 76 rullen 56 mot høyre slik at det dannes en låst stilling når den kommer til anlegg mot ansatsen 66 og presses mot dennes perpendikulære sperreflate 67 (fig. 3 og 7). Med dørstopperen i denne stilling er døren klar til å kunne åpnes og holdes åpen som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 3 og 7.

Claims

1. Selektivt betjenbar dørstopper (10) for bruk sammen med en konvensjonell enarmet dørlukker (C) montert på en svingbar dør (D), omfattende en styrebane (12) såsom et spor, en glider (24) tilpasset forbindelse med enden av dørlukkerens (C) lukkearm (A) og bevegelse langs styrebanen (12), idet glideren (24) har en oppoverrettet knast (38), en låsemekanisme nær styrebanen (12) for inngrep med knasten (38) for å holde døren (D) åpen, idet låsemekanismen gir noe etter når døren utsettes for et moderat press, og hvor låsemekanismen har en elektrisk innretning for aktivering og frigjøring av låse-virkningen, KARAKTERISERT VED at låsemekanismen omfatter: a) en sperrekam (60) vippbart lagret mellom endene av en stift (58) som ligger på tvers over styrebanen (12) og har en delvis skrådd flate (74) nær sin ene ende og en utkrag-ning ved sin andre ende, hvorved det dannes et utover- og ned-overrettet sperreinnsnitt (66, 67), b) en første rulle (54) hvis ene ende er tilpasset bevegelse mot og bort fra sperrekammen (60) og er festet slik at rullen (54) kan beveges mot flatens (74) skråning for å vippe sperrekammen (60), c) drivorganer (70) for bevegelse av den første rulle (54) mot flatens (74) skråning, d) en sperrearm (80) anordnet nær sperrekammen (60) og på samme høyde som denne langs styrebanen (12) , med utstrek-ning bort fra sperrekammen (60), e) en andre rulle (56) vippbart anordnet ved sperrearmens (80) øvre ende og tilpasset bevegelse mot og bort fra sperrekammen (60) for å kunne falle inn i sperreinnsnittet (66, 67) når sperrekammen (60) vippes ved aktivering av drivorganene (70) , f) sperreorganer (88) anordnet på motsatt side av sperrearmen (80) i forhold til den andre rulle (56), g) holdeorganer (82) innrettet for å hindre at den ytterste ende av sperrearmen (80) beveger seg mer enn en viss lengde inn mot styrebanen (12) , h) horisontale trykkfjærorganer (98) anordnet nær styrebanen (12) og spent mot sperreorganene (88), og i) stopporganer (105) for begrensning av bevegelsen av enden av f jærorganene (98) mot sperreorganene (88), idet sperreorganene (88) befinner seg i banen for knasten (38) på glideren (24) når drivorganene (70) aktiveres og den andre rulle (56) har falt inn i sperreinnsnittet (66, 67) på sperrekammen (60), og at sperreorganene (88) beveges oppover mot den siderettede kraft fra fjærorganene (98) når døren (D) bringes til sin helt åpne stilling eller med kraft beveges mot en mer lukket stilling fra sin åpne stilling, idet døren tillates fri bevegelse fra sin åpne stilling når sperreorganene (88) er ført oppover som følge av deaktivering av drivorganene (70).

2. Dørstopper ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at sperreorganene (88) omfatter et løpehjul tilpasset operativt samvirke med både knasten (38) og fjærorganene (98).

3. Dørstopper ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at sperreinnsnittet (66, 67) omfatter perpendikulært stående flater hhv. på en ansats og ved en sperreflate.

4. Dørstopper ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at sperrearmen (80) har U-formet tverrsnitt.

5. Dørstopper ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at sperrekammen (60), rullene (54, 56) og sperrearmen (80) alle er anordnet i et hus (40) med parallelle sidevegger (44) , og at rullene (54, 56) er plassert i horisontale avlange hull (50, 52) i husets sidevegger.

6. Dørstopper ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at knasten (38) er et herdet kopphode på en nagle (36) anordnet i glideren (24) .

7. Dørstopper ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at styrebanen (12) er anordnet i et ekstrudert, langstrakt hus (14).

8. Dørstopper ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at styrebanen (12) omfatter innoverrettede motstående og fluktende glideflenser (20) i huset (14).

9. Dørstopper ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at huset (14) på oversiden av glideflensene (20) har en horisontal mellomplate (22), et sperrehus (40) som omslutter rullene (54, 56), sperrekammen (60) og sperrearmen (80), og en utsparing (84) for å tillate passasje av sperrearmen (80) ned til banen for knasten (38) på glideren (24) når denne beveges i styrebanen (12) .

10. Dørstopper ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at drivorganene (70) omsluttes av sperrehuset (40).

11. Dørstopper ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED innstillingsorganer (108) for endring av kraften fra fjærorganene (98) i låsemekanismen.

12. Dørstopper ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at fjærorganene (98) omfatter minst én aksial skruefjær med sentral lengdeakse i styrebanens (12) lengderetning.