NO165843B

NO165843B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive n-6 -substituerte adenosiner.

Info

Publication number: NO165843B
Application number: NO870390A
Authority: NO
Inventors: Alexander J Bridges; Harriet W Hamilton; Walter H Moos; Deedee L Szotek
Original assignee: Warner Lambert Co
Priority date: 1986-01-31
Filing date: 1987-01-30
Publication date: 1991-01-07
Also published as: EP0232813A2; PH23342A; NO165843C; PT84226B; NO870390D0; DK46687D0; FI870371A; DK46687A; AU6797287A; KR910000602B1; US4755594A; FI870371A0; NZ219128A; KR870007177A; NO870390L; EP0232813A3; PT84226A; CA1270821A; AU592728B2

Description

De nye forbindelsene fremstilt i henhold til den foreliggende oppfinnelse er adenosinanaloge som har noe av den samme virkning som adenosin. Forbindelsene har et gunstig forhold når det gjelder affiniteten ved og A2reseptorene, og meget ønskelig virkning på sentralnervesystemet og hjerte/kar-systemet, såsom smertestillende, antipsykotisk, beroligende, antihyper-tensivt og antianginal virkning.

U.S. Patent 3,590,029 omtaler en rekke 2-amino-N<6->adenosin derivater som også omfatter 2-amino-N<6->difenylalkyladenosiner som har virkning på kretsløpet og hjerteaktiviteten. Tysk publikasjon 2,406,587 omtaler og krever patentert N<6->difenylalkyladenosiner hvori alkylet må være en forgrenet kjede og som har nytte som hypolipemiske midler. Videre, U.S. Patentansøkning Serie Nr 756,922, registrert 18. Juli 1985, og U.S. Patentansøkning Serie Nr 756,004, registrert 17. Juli 1985, som begge har som opphav U.S. Patentansøkning Serie Nr 621,943, registrert 22. Juni 1984, og som nå er oppgitt og som delvis var en fortsettelse av U.S. Serie Nr 519,284 registrert 1. August 1983, nå også oppgitt, krever patentert N<6->difenylalkyladenosiner hvori alkylet er begrenset til enheter med rette kjeder og som har meget ønskelige virkninger på sentralnervesystemet og hjerte/kar-systemet, som nå er funnet for de nye forbindelsene fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse gjelder fremstilling av en forbin-

delse med formel (I)

hvori Ar er (1) fenyl, (2) 1- eller 2-naftalenyl, (3) 2-eller 3-tienyl, (4) 2- eller 3-furanyl, hvor hver av (1), (2), (3) og (4) er usubstituert eller substituert med minst en av lavere alkyl, halogen eller lavere alkoksy; n og m er uavhengig et helt tall fra null til tre, inkludert med det forbehold at summen av n og m er minst to; x er et helt tall på null eller en; Z er (1) -(CH2)-Q hvori Q er hydroksy eller halogen,

hvori k er 0-4;

og farmasøytisk godtagbare basesalter derav når de er mulige eller farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter derav.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

I forbindelsene med formel I er uttrykket "lavere alkyl" ment å omfatte en rett eller forgrenet alkylgruppe, som har fra 1-6 karbonatomer såsom f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sekundært-but<y>l, isobutyl, tertiært-butvl, amyl, isoamyl, neopentyl, heksyl, og lignende.

Halogen omfatter særlig fluor, klor og brom.

Lavere alkoksy er 0-alkyl med fra 1-6 karbonatomer som definert ovenfor for "lavere alkyl".

Forbindelsene med formel I er nyttige både i form av den frie base, i form av basesalter hvor det er mulig og i form av syreaddisjonssalter. De tre former er innen oppfinnelsens område. I praksis utgjør bruken av saltformen omtrent like mye som bruken av baseformen. Passende farmasøytisk godtagbare salter innen oppfinnelsens område er de som er avledet fra mineralsyrer såsom saltsyre og svovelsyre; og organiske syrer såsom metansulfonsyre, benzensulfonsyre, paratoluensulfonsyre, og lignende som gir henholdsvis hydrogenkloridet, sulfamatet, metansulfonatet, benzensulfonatet, paratoluensulfonatet og lignende, eller de som er avledet fra baser såsom egnede organiske og uorganiske baser. Eksempler på egnede uorganiske baser for dannelse av salter av forbindelser fremstilt ifølge denne oppfinnelse omfatter hydroksyder, karbonater og bikarbonater av ammonium, natrium, litium, kalium, kalsium, magnesium, aluminium, sink og lignende.

Salter kan også dannes med egnede organiske baser. Baser egnet til dannelse av farmasøytisk godtagbare baseaddisjonssalter med forbindelser fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter organiske baser som er ikke giftige og sterke nok til å danne slike salter. Disse organiske baser danner en klasse hvis grenser er lett å forstå for de som har fagkunnskap. Bare for å illustrere kan klassen sies å omfatte mono-, di- eller trialkyl-aminer, såsom metylamin, dimetylamin og trietylamin; mono-, di-eller trihydroksyalkylaminer såsom mono-, di- og trietanolaminer; aminosyrer såsom arginin og lysin; guanidin; N-metylglukosamin; N-metylglukamin; L-glutamin; N-metylpiperazin; morfolin; etylen-diamin; N-benzylfenetylamin; tris(hydroksymetyl)aminometan og lignende. (Se f.eks. "Pharmaceutical Salts", J. Pharm. Sei. 66( 1) ;1- 19 ( 1977)).

Syreaddisjonssaltene av de nevnte basiske forbindelser fremstilles enten ved å løse opp den frie base av forbindelse I

i vandig eller vandig alkoholisk oppløsning eller andre egnede oppløsningsmidler som inneholder en passende syre eller base og isolere saltet ved inndamping av oppløsningen, eller ved å omsette den frie base av forbindelse I med en syre og like gjerne omsette forbindelsen med I som har en syregruppe på seg, med en base, slik at reaksjonene foregår i et organisk oppløsnings-middel, og i hvilket tilfelle saltet skilles direkte ut eller kan fåes ved å konsentrere oppløsningen.

Forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan inneholde et asymmetrisk karbonatom ved et av begge de to kar-bonene som forbinder gruppene R^når R^ikke er hydrogen, enheten har n og m når n ikke er lik m, og Ar til N på aminoadenosinet. Således omfatter oppfinnelsen fremstilling av de individuelle stereoisomere og blandinger derav. De individuelle isomere kan fremstilles eller isoleres ved fremgangsmåter som er kjent innen faget.

En foretrukket forbindelse fremstilt i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter en forbindelse med formel I hvori Ar er fenyl, 2-tienyl, eller 2-furanyl (hvorav alle kan være enten substituert eller ikke substituert); x er null; Q er hydroksy; og summen av n og m ikke er mer enn syv.

En mer foretrukket forbindelse omfatter definisjonene av Ar, x og Q for den foretrukne forbindelse ovenfor og i tillegg omfatter det definisjonene at summen av n og m er begrenset til to eller tre.

Generelt kan forbindelsene med formel I hensiktsmessig syntetiseres ved omsetning av et 6-halogenpurinribosid med formel II med den nødvendige forbindelse med formel III, dette illu-streres som følgende:

hvori Ar, n, m, Q er som definert ovenfor, R<2>og R<3>er H eller sammen alkyliden, og Hal er halogen, fortrinnsvis klor eller brom.

Reaksjonen foregår i et inert oppløsningsmiddel såsom alkohol, eller et ikke protonisk oppløsningsmiddel såsom dimetyl-formamid fra 25 til rundt 130°C, fortrinnsvis ved tilbakeløp i etanol.

Det er nyttig å tilsette en base såsom trietylamin eller kalsiumkarbonat for å nøytralisere hydrogenhalogenidet som dannes som et biprodukt ved reaksjonen, men dette kan også oppnåes ved å bruke en ekstra ekvivalent av forbindelsen med formel III.

Det er også hensiktsmessig, selv om det ikke er nødvendig, å beskytte ribofuranosehydroksylgruppene som acetat eller benzoat estere som kan fjernes med ammoniumhydroksyd eller natrium-metoksyd etter syntese av de N<6->substituerte adenosiner av forbindelsene med formel I.

Forbindelsene med formel I hvori x er én kan framstilles ved persyre oksydasjon av de tilsvarende forbindelser med formel I hvori x er null ved å bruke fremgangsmåter som er kjent for en utøver med utdannelse.

Andre variasjoner i reaksjonene som er diskutert ovenfor, er innenfor kunnskapene i faget og diskusjonen ovenfor er således ikke ansett som noen begrensning.

Forbindelsene med formel I og de farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter derav er funnet å ha affinitet til adenosin-reseptorer (for letthets skyld betegnet A^- og A2-reseptorer). Disse forbindelsene er aktive i dyreforsøk som forutsier neuro-leptisk aktivitet for behandlingen av større psykoser såsom schizofreni. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen har også beroligende hypnotiske egenskaper og som sådan er de nyttige for behandling av søvnproblemer. Disse forbindelsene har også smertestillende egenskaper og som sådan er de nyttige ved behandling av smerter.

I tillegg er forbindelsene fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse også nyttige som blodtrykksnedsettende midler for behandling av høyt blodtrykk. De øker også blodstrømmen i kransarteriene og er som sådan nyttige ved behandling av angina og myokardial ischemi.

FARMAKOLOGISK VURDERING

Adenosinreseptorbinding - Ajreseptor affinitet fRBA1)

Fremstilling av membraner

Hele hjerner minus lillehjernen og hjernestammen fra Long-Evans hannrotter (150-200 g) ble homogenisert i 3 0 volumdeler iskald 0,05 M Tris-HCl buffer pH 7,7 med bruk av en Brinkman Polytron PT-10, (instillingstall 6 i 20 sekunder) og sentrifugert i ti minutter ved 20.000 x g (Sorvall RC-2), 4°C. Moderluten ble kastet og det sammenpressede faste stoffet ble suspendert på ny og sentrifugert som tidligere. Det sammenpressede faste stoffet ble suspendert igjen i 20 ml Tris-HCl buffer som inneholdt to IE/ml adenosin deaminase (Sigma type III fra slimhinnen på kalvetarmer) inkubert ved 37°C i 30 minutter, deretter ved 0°C

i ti minutter. Det homogenerte ble igjen sentrifugert og det endelige sammenpressede stoff ble suspendert igjen i iskaldt 0,05 M Tris-HCl buffer pH 7,7 i en konsentrasjon på 2 0 mg/ml opprinnelig vekt av vått vev og brukt umiddelbart.

Analysebetingelser

Vevshomogenatet (10 mg/ml) ble inkubert i 0,05 M Tris-HCl buffer pH7,7 som inneholdt 1,0 nM [<3>H]-N<6->cykloheksyladenosin ([<3>H]-CHA) med eller uten testforbindelse i tre paralleller, i en time ved 25°C. Inkuberingsvolum var 2 ml. Ikke bundet[<3>H]-CHAble skilt fra ved rask filtrering under redusert trykk gjennom Whatman glassfiber (GF/B) filtere. Filterne ble renset tre ganger med 5 ml iskald 0,05 M Tris-HCl buffer pH 7,7. Den radioaktivt merkede ligand som ble igjen på filteret, ble målt med flytende scintillasjonsspektrofotometri etter at filtrene var ristet i én time eller lengre i en mekanisk rister i 10 ml Beckman Ready-Solv HP scintillasjonsblanding.

Beregninger

Ikke-spesifikk binding ble definert som binding som forekom ved tilstedeværelse av 1 mM teofyllin. Konsentrasjonen av testforbindelsen som hindret 50% av den spesifike binding (IC50) ble bestemt ved ikke linjaer datakurvetilpassing. Scatchard plot ble beregnet ved linjaer regresjon av linjen som ble oppnådd ved å plotte mengden av bundet radioaktiv ligand (pmol/gram vev)

t r bundet radioaktiv ligand

fri radioaktiv ligand *

Ettersom mengden av bundet radioaktiv ligand var en liten fraksjon av den totale mengden som ble tilsatt, ble fri radioaktiv ligand definert som konsentrasjonen i (nM) av radioaktiv ligand som ble tilsatt til inkubasjonsblandingen. Hill-koeffisi-enten ble beregnet ved linjaer regresjon av linjen som ble oppnådd ved plotting av logaritmen av den bundne radioaktive ligand mot logaritmen av

bundet radioaktiv ligand

<B>jiax~bundet radioaktiv ligand -1 '

Det maksimale antall bindingspunkter (B^x) ble beregnet fra Scatchard-plottet.

Adenosin reseptor binding - Aoreseptor

Affinitet ( RBA2)

Vevstillaging

Hjerner fra 200-500 g Sprague-Dawley rotter av blandet kjønn ble innkjøpt fra Pel-Freez (Rogers, Arkansas). Friske hjerner fra Long-Evans hvite hannrotter med svart hode (Blue SpruceFarms, Altamont, NY) ga i alt vesentlig identiske resultater. Hjernene ble tint og deretter holdt på is mens de stripete legemene ble dissekert ut. De stripete legemene ble malt istykker i 10 volumdeler iskall 50 mM Tris-HCl (pH 7,7 ved 2 5°C, pH 8,2 6 ved 5°C) (Tris) i 30 sekunder i en Polytron PT-10 (Brinkmann) ved innstilling 5. Suspensjonen ble sentrifugert ved 50.000 x g i ti minutter, moderluten kastet, det sammenpressede stoffet suspendert på ny i 10 volumdeler iskall Tris som ovenfor, sentrifugert på nytt, suspendert på nytt til 1 g/5 ml, og lagret i plastikk ampuller ved -70°C (stabil i minst seks måneder). Når det skulle brukes ble vevet tint ved romtemperatur, malt opp i en Polytron, og holdt på is inntil det skulle brukes.

Inkubasi onsbetinqelser

All inkubasjon foregikk i 60 minutter ved 25°C i 12x75 mm glassrør som innehold 1 ml Tris med 5 mg opprinnelig vekt av vev fra membraner på det stripede legemet fra rotter,

4 nM [<3>H]-N-etyl adenosin-5'-karboksamid ([<3>H]NECA), 50 nMN<6->cyklopentyladenosin (for å eliminere Aj^-reseptorbinding) , 10 mM MgCl2, 0,1 enheter/ml adenosin deaminase og 1% dimetylsulfoksyd. N<6->cyklopentyladenosin ble løst opp til 10 mM i 0,02 N HC1 og fortynnet i Tris. Stamoppløsninger og fortynninger avN<6->cyklopentyladenosin kunne lagres ved -2 0°C i flere måneder. Testforbindelser ble løst opp til 10 mM i dimetylsulfoksyd på samme dag som eksperimentet og fortynnet med dimetylsulfoksyd til 100x den endelige inkubasjonskonsentrasjon. Kontrollinkubasjoner fikk et tilsvarende volum (10 1) dimetylsulfoksyd; den resulterende konsentrasjon av dimetylsulfoksyd hadde ingen virkning på bindingen. [<3>H]NECA ble fortynnet til 40 nM i Tris. Membransuspensjonen (5 mg/0,79 ml) inneholdt tilstrekkelig MgCl2og adenosin deaminase til å gi henholdsvis 10 mM og 0,1 enheter/ml, i sluttkonsentrasjon ved inkubasjonen. For testforbindelser med IC50verdier mindre enn l M, ble rekkefølgen ved tilsetningen testforbindelse (10 1), N<6->cyklo-pentyladenosin (100 1), [<3>H]NECA (100 1), og membraner (0,79 ml). For testforbindelser med IC50verdier større enn 1 M og begrenset vannoppløslighet ble rekkefølgen av tilsetningene (samme volum) testforbindelse, membraner, N<6->cyklopentyladenosin, og[<3>H]NECA. Etter all tilsetning ble stativene med rør spunnet og rørene ble deretter inkubert i 60 minutter ved 25°C i et ristevannbad. Stativene med rør ble spunnet en gang til halvveis gjennom inkubasjonen.

Inkubasjonen ble avsluttet ved filtrering gjennom 2,4 cm GF/B filtere under redusert trykk. Hvert rør ble filtrert på følgende måte: innholdet av røret ble helt på filtere, 4 ml iskald Tris ble tilsatt til røret og innholdet helt på filteret, og filteret ble vasket to ganger med 4 ml iskald Tris. Filtre-ringen var fullstendig i løpet av ca tolv sekunder. Filtrene ble plassert i scintillasjonsampuller, 8 ml Formel 947 scintil-lasjonsvæske ble tilsatt, og ampullene fikk stå over natten, ble ristet og tellet i en flytende scintillasjonsteller ved 40% virkningsgrad.

Data analyse

Ikke-spesifikk binding ble definert som binding i nærvær av 100 M N<6->cyklopentyladenosin, og spesifikk binding ble definert som total binding minus ikke spesifikk binding. IC50ble beregnet ved veiet ikke linjaer minste kvadraters kurvetilpasning til massevirkningsloven.

Y T — S —jh-K

der Y er pulser/minutt av det bundne

T er pulser/minutt for total binding uten medikament

S er pulser/minutt av den spesifikke binding uten

medikament

D er konsentrasjonen av medikamentet

og K er IC50for medikamentet

Veiefaktorer ble beregnet under den antagelse at standardavviket var proporsjonalt med den predikerte verdi av Y. Ikke spesifikk binding ble behandlet som en meget stor (uendelig) konsentrasjon av medikamentet i datamaskinanalysen.

IC50verdiene (nM) for adenosin A^- og A2-reseptor affinitet er angitt i tabell I nedenfor.

ANTIPSYKOTISK EVALUERING

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er nye kjemiske stoffer som er nyttige som farmasøytiske midler til

behandling av psykoser. Den antipsykotiske aktivitet for representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen ble fast-slått ved "Mouse Activity and Screen Test"-prosedyre (MAST) som er beskrevet nedenfor.

Dyrene

Ni ikke fastende Swiss-Webster hannmus som veier 20-30 g fordeles likt i tre grupper for hver medikamentdose som skal testes. D.v.s. data for hvert dosenivå ble frembragt av tre separate grupper på tre mus i hver.

Medikamenter

Et minimum på tre dosenivåer (10, 30, og 100 mg/kg) under-søkes for hvert medikament. Behandlingen administreres intra-peritonealt en time før testingen. All dosering beregnes som utgangsforbindelse og gis i volumer på 10 ml/kg. Forbindelser løses opp eller suspenderes i 0,2% Methocel. Kontrolldyrene injiseres med Methocel.

Testing: En to-trinns testprosedyre startes én time etter injeksjonen. Først gjennomføres "screen test" (ST) (se Pharmac. Biochem. Behav. 6. 351-353, 1977). I korthet består denne testen i at mus plasseres på individuelle trådduker som deretter roteres 180 grader ved begynnelsen av en 60 sekunders observasjons-periode. Antall mus som faller av den snudde duken noteres.

Umiddelbart etter "screen testen" begynner sluttfasen av testingen ved at hver gruppe på tre mus plasseres i et "actophotometer" ( Life Sciences. 22. 1067-1076, 1978). Acto-photometeret består av et sylindrisk kammer, hvis senter opptaes av en annen sylinder som inneholder belysning for seks fotoseller som er plassert på kammerets perimeter. Seks brudd på lysstrålen tilsvarer en telling. Bevegelsesaktiviteten registreres med datamaskin i ti minuttsintervaller i 60 minutter.

Data: Data som oppnåes fra "screen testen" uttrykkes som prosent mus som faller av trådduken. Data som fåes fra bevegelsesaktiviteten til medikamentbehandlede mus sammenlignes med aktiviteten til dyr behandlet med hjelpestoff og uttrykkes som prosent hemning av spontan bevegelse. Alle prosenter angitt for hemning av bevegelse (LI) baseres på data som er samlet opp i én time. Begge stadier av testen gis karakterer: A=60-100%; C=31-59%; og N=0-3 0%. En total dosekarakter oppnåes ved de følgende kriterier:

LAD betegner den laveste dose hvorved det kan oppnåes karakter A. Forbindelser som viser en total dosekarakter på A ved en dosering på 100 milligram/kilogram eller mindre ansees som aktive. Ved å benytte denne prosedyren ble det oppnådd en total dosekarakter A for den angitte forbindelse i Tabell II ved den angitte dose. Forbindelsene er identifisert i eksemplene.

Representative forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen (identifisert i eksemplene) ble også testet med hensyn på antipsykotisk aktivitet i henhold til den følgende fremgangsmåte (SIDR eller SIDSM). Den angitte forbindelse har de indikerte ED50verdier (mg/kg) og anses aktivt som et antipsykotisk middel i testprosedyren.

Prosedyre

Voksne Long-Evans hannrotter (SIDR) eller ekornaper (SIDSM) læres opp til å dytte et håndtak for å unngå et smertefullt elektrisk støt i foten. Hvis dyret ikke dytter håndtaket, får det et støt hvert tiende sekund inntil håndtaket blir dyttet. Støtet avsluttes ved å dytte på håndtaket. Deretter, så lenge som håndtaket dyttes minst en gang hvert 20. sekund, vil det ikke bli noe støt.

Hvert dyr virker som sin egen kontroll; en ukentlig omgang brukes til å etablere basis oppførsel og en annen omgang senere i uken brukes til medikamentbehandling. Så snart undvikelses-mønsteret er etablert, undersøkes virkningen av standard og ukjente forbindelser.

Når de undersøkes ved fremgangsmåten ovenfor, viser den representative forbindelse fra eksempel 1, som vist siden, en ED50i SIDR undersøkelsen (d.v.s. rotten) som beskrevet ovenfor på 0,55 mg/kg og i SIDSM (d.v.s. i ekornapen) som beskrevet ovenfor på 0,52 mg/kg.

VURDERING AV RESULTATENE

Alle hendelser programmeres elektronisk, og reaksjoner på disse hendelser telles eller brukes som tilbakemelding til programmet.

ANTIHYPERTENSIV VURDERING (AHP3)

Nytten av forbindelsene fremstilt i henhold til den foreliggende oppfinnelse som antihypertensive midler vises ved deres virkning i standard farmakologiske testprosedyrer, f.eks. når det gjelder å forårsake en signifikant minsking av det midlere arterielle blodtrykk hos en bevisst rotte. Denne testprosedyren er beskrevet i de følgende avsnitt.

A Fremgangsmåte for direkte overvåking av aortablodtrvkket og hiertehastigheten hos bevisste rotter

Den kontinuerlige overvåking av det pulserende blodtrykk (BP) hos frie, bevisste rotter som kirurgisk er utstyrt med polyetylen kanyler, ble gjennomført ved hjelp av et datamaskin-assistert dataoppsamlingssystem (CADCS). Grunnelementene i fremgangsmåten er innsettingen av kanylen og CADCS.

Fremgangsmåte

Fremgangsmåte ved innsetting av kanylen: Rotter ble bedøvet med Telazol (1:1 tiletamin HC1 og zolazepam HC1); 2 0-4 0 mg/kg IM og den nedadgående aorta ble frilagt ved et midtlinjesnitt. Kanyler laget av polyetylenrør ble satt inn i aorta gjennom et trangt utstukket hull nedenfor nyrearteriene. Det utstukne hullet ble laget med en 23 G engangsnål med et avsnitt av aorta avklemt ovenfor og nedenfor stedet hvor hullet er. Kanylene som bestod av en PE100 (0,86 mm ID) hoveddel og en PE50 (0,58 mm ID)

spiss, ble festet sammen med en trocar, satt inn gjennom psoasmuskelen, og ført subkutant langs midten av ryggen og ut igjen mellom ørene. Kanylene ble festet til psoasmuskelen og mellom skulderbladene (3-0 grønn flettet sutur). Midtlinjeinn-snittet ble lukket i to trinn (først muskelen, siden huden) med bruk av kontinuerlig over-og-over sutur (4-0 kronisk). Hver rotte fikk deretter penicillin 30,000 enheter subkutant (Penicillin G Procaine Sterile Suspension).

Rottene ble utstyrt med et seletøy med fjær og dreietapp beregnet på å beskytte kanylen og å gi rotten relativ bevegelses-frihet. Seletøyet ble laget av nylontape med krok og løkker som var sementert til en metallplate, og til denne ble fjærtrådene (18-8 rustfritt stål) festet til dreietapper av messing. Hver polyetylenkanyle ble ført gjennom en fjær og forbundet gjennom en dreietapp til en trykktransducer (Modell P23Gb; Statham Instruments; Hato Rey, Puerto Rico) og en infusjonspumpe (Sage modell 234-7; Orion Research, Cambridge, MA) ved hjelp av PE100 rør. Mens den deltok i testen, fikk hver rotte en kontinuerlig sakte infusjon av saltoppløsning tilsatt heparin (omtrent 400 1 eller 40 enheter heparin per 24 timers periode) for å forhindre dannelse av blodlevrer. I tillegg ble det foretatt skyllinger av kanylen med saltoppløsning tilsatt heparin når pulstrykket i aorta (systolisk minus diastolisk) ble mindre enn 25 mm Hg.

CADCS; Det pulserende blodtrykk og hjertehastigheten for hver av de 32 rottene ble overvåket hvert minutt ved hjelp av to microcomputere på laboratoriet som kommuniserer direkte med en datakonsentratorcomputer. Data ble først lagret på datakonsen— tratordisken og deretter overført til en magnetisk tape for analyse og utarbeidelse av resultat ved hovedforskningscom-puteren. Det totale oppsett omfattet modulering av det primære signal fra trykktransduceren, generering av det primære datasett for ett-minutts verdiene for systolisk, diastolisk, og midlere blodtrykk og hjertehastighet ved microcomputerne på laboratoriet og lagring, analyse og utarbeidelse av resultat ved hovedforsk-ningscomputeren.

Transducerne ble forbundet med analoge signaltilpasningsmo-duler. Modulene ga en regulert eksiteringsspenning til transducerne , forsterking etter behov for å tilknytte microproses-sorene og et aktivt lavpassfilter for å kompensere for trykk-bølgeformendring som lages av den fleksible, væskefylte trange kanylen. Endringen var 22-26 Hz og dette ga et pålitelig estimat av både systolisk og diastolisk blodtrykk.

Microcomputerne (en for hver av to grupper på 16 rotter) ble forbundet til inputkomponentene gjennom modulinterface enheter, en analog-til-digitalomformer for trykkbølgeformsignal og de digitale inputs for doserings- og hendelsesmarkeringsbryterne. Microcomputeren kontrollerte den sekvensvise oppsamling av data fra modulinterface enhetene ved hjelp av en intern synkron tidspunktsklokke/tidsaksegenerator. Ved å bruke tidsaksegenera-toren som en referanse ble blodtrykksverdiene og markerings- bryterstatus for hver av de 32 stasjoner målt hvert tiende msec. Microcomputeren bearbeidet hver blodtrykksmåling ettersom den ble mottatt for å gi løpende gjennomsnittsverdier for hjertehastighet og midlere systolisk og diastolisk blodtrykk.

Testet ved fremgangsmåten ovenfor ga forbindelsene fra eksemplene som angitt de følgende forandringer i MAP (midlere arterietrykk) og hjertehastighet.

LAD referer seg til den laveste dose som er utprøvd hvorved det oppnåes en 10% reduksjon i blodtrykk i fire på hverandre følgende timer.

Ifølge dette kan et farmasøytisk preparat for å behandle psykoser, søvnproblemer, smerte, høyt blodtrykk eller angina, omfatte en tilsvarende antipsykotisk, beroligende, smertestillende, antihypertensiv eller antianginal effektiv mengde av en forbindelse med formel I som angitt ovenfor sammen med et farmasøytisk godtagbart bærestoff.

En fremgangsmåte for å behandle psykoser, søvnproblemer, smerter, høyt blodtrykk eiier angina hos pattedyr som lider av dette, omfatter at det til slike pattedyr enten oralt eller parenteralt administreres et tilsvarende farmasøytisk preparat som inneholder en forbindelse med formel I som definert ovenfor i form av en passende enhetsdose.

For å fremstille farmasøytiske preparater fra forbindelsene fremstilt i henhold til denne oppfinnelsen, kan inerte farma-søytisk godtagbare bærestoffer være enten faste eller flytende. Preparater i fast form omfatter pulvere, tabletter, dispergerbare granulater, kapsler av forskjellig slag og stikkpiller. Et fast bærestoff kan være en eller flere substanser som også kan virke som fortynningsmidler, smakstoffer, hjelpestoffer for oppløsning,, smøremidler, suspensjonsmidler, bindemidler eller tablett-sprengende midler. Det kan også være inkapslingsmateriale. I pulveret er bærestoffet et finfordelt fast stoff som er i blandning med den finfordelte aktive forbindelse. I tabletten blandes den aktive forbindelse med bærestoff som har de nødven-dige bindeegenskaper i passende forhold og presses i den form og størrelse som er ønsket. Pulveret og tabletter inneholder fortrinnsvis fra 5 eller 10 til xundt 70 % av den aktive ingrediens. Passende faste bærestoffer er magnesiumkarbonat, magne-siumstearat, talk, sukker, laktose, pektin, dekstrin, stivelse, gelatin, tragant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, en lavsmeltende voks, kakaosmør og lignende. Uttrykket fremstilling er ment å skulle inkludere tillaging av den aktive forbindelse med inkapslingsmateriale som bærestoff, noe som gir en kapsel hvori den aktive komponent med eller uten andre bærestoff er omgitt av bærestoff som således er i kontakt med det. Kapsler er tilsvarende inkludert. Tabletter, pulvere, kapsler av forskjellig slag kan brukes som faste doseringsenheter som er egnet til oral administrering.

Når det gjelder å fremstille stikkpiller, smeltes en lavtsmeltende voks såsom en blanding av fettsyreglycerider eller kakaosmør først, og den aktive ingrediens dispergeres homogent deri ved røring. Den smeltede homogene blanding helles deretter i former av passende størrelse for å avkjøles og derved stivne.

Preparater i flytende form omfatter oppløsninger, suspensjoner og emulsjoner. Som et eksempel kan nevnes vann eller vannpropylenglykoloppløsninger til parenteral injeksjon. Flytende preparater kan også lages til i oppløsning i vandig polyetylen-glykoloppløsning. Vandige oppløsninger egnet til oralt bruk kan fremstilles ved å løse opp den aktive komponent i vann og tilsette egnede fargestoffer, smakstoffer, stabiliserings- og fortykningsmidler etter ønske. Vandige suspensjoner egnet til oralt bruk kan lages ved å dispergere den finfordelte aktive komponent i vann med viskøst materiale, f.eks. naturlige eller syntetiske gummier, resiner, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og andre velkjente suspensjonsmidler.

Også inkludert er preparater i fast form som er ment å skulle omdannes kort før bruk til preparater i flytende form, enten til oral eller parenteral administrering. Slike flytende former omfatter oppløsninger, suspensjoner og emulsjoner. Disse spesielle preparater i fast form lages mest hensiktsmessig til i enhetsdoseform og som sådan brukes de til å fremstille en enkelt flytende doseringsenhet. Alternativt kan det gis tilstrekkelig- fast stoff slik at etter omdanning til flytende form oppnåes flere individuelle flytende doser ved å måle ut på forhånd bestemte volum av det flytende preparatet, f.eks. med en sprøyte, teskje eller andre volumetriske beholdere. Når flere flytende doser lages til slik, er det foretrukket å oppbevare den ubrukte del av de nevnte flytende doser ved lav temperatur, f.eks. ved nedkjøling for å forsinke mulig dekompo-nering. Preparatene i fast form som er ment å skulle overføres til flytende form, kan inneholde i tillegg til det aktive materialet, smakstoffer, fargestoffer, stabiliseringsmidler, buffere, kunstige og naturlige søtningsmidler, dispergerings-midler, fortykningsmidler, hjelpestoffer til oppløsningen og lignende. Væsken som brukes for å fremstille preparatene i

flytende form kan være vann, isotonisk vann, etanol, glycerin, propylenglycol og lignende samt blandninger derav. Naturlig må

væsken som brukes velges med hensyn på administreringsvei, f.eks. flytende preparater som inneholder store mengder av etanol er ikke egnet til parenteralt bruk.

Fortrinnsvis er der farmasøytiske preparat i enhetsdoseform.

I slik form er preparatet delt i enhetsdoser som inneholder passende mengder av den aktive forbindelse. Enhetsdosene kan være et pakket preparat. Pakningen inneholder adskilte mengder av preparatet, f.eks. pakkede tabletter, kapsler og pulvere i rør eller ampuller. Enhetsdosen kan også selv være en kapsel av forskjellig slag eller tablett, eller den kan være det passende antall av en av disse i pakket form.

Mengden av aktiv forbindelse i en enhetsdose av preparatet kan variere eller justeres fra 0,01 mg til 500 mg fortrinnsvis fra 0,1 til 50 mg i henhold til den spesielle bruk og styrken på det aktive ingrediens. Preparatene kan, om ønsket også inneholde andre forenlige terapeutiske midler.

I terapeutisk bruk som beskrevet ovenfor, er doseringsom-rådet for en 70 kg pattedyrpatient fra 0,01 til 150 mg/kg kroppsvekt per dag eller fortrinnsvis 0,5 til 50 mg/kg kroppsvekt per dag. Doseringene kan imidlertid varieres avhengig av patient-ens behov, alvoret ved tilstanden som behandles og forbindelsen som benyttes.

Bestemmelse av den passende dosering til et spesielt tilfelle er innenfor fagkunnskapen. Generelt startes behandlingen med mindre doser som er mindre enn den optimale dose av forbindelsen. Deretter økes dosen gradvis inntil den optimale effekt under forholdene er oppnådd. Hensiktsmessig kan den totale daglige dose deles og administreres i porsjoner i løpet av dagen om ønsket.

De følgende eksempler illustrerer videre oppfinnelsen men er ikke ment å begrense den.

Eksempel 1

N—-(( 1- Fenylcyklopropyl) metyl) adenosin

En blanding av 6-klorpurinribosid (8,61 g, 30 mmol), (1-fenylcyklopropyl)metylamin (4,41 g, 30 mmol) og trietylamin (6,06 g, 60mmol) blir varmet med tilbakeløp i etanol under røring (300 ml) under N2i 20 timer. Ved avkjøling til 0° krystalliserte produktet. Vakuumfiltrering og tørring i vakuum girN<6->((1-fenylcyklopropyl)metyl)adenosin (9,24 g, 79%) som et meget blekt khakifarget fast stoff, sm.pkt. 118-23°C.

Funnet: C, 59,58; H, 5,77; N, 17,49%. C2o<H>23N504krever etter beregningen: C, 60,45; H, 5,79; N, 17,63%.

f1- Fenylcvklopropvl) metvlamin

Fenylacetonitril (5,85 g, 50 mmol) i DMSO (dimetylsulfoksyd)

(20 ml) tilsettes dråpevis i løpet av 45 minutter til en opp-slemming av oljefri NaH (3,0 g, 125 mmol) i rørt DMSO (100 ml) ved 25° under N2. Det blir kraftig gassutvikling. Etter ytterligere 30 minutter tilsettes en 1,2-dibrometan (14,1 g, 75 mmol) i DMSO (20 ml) dråpevis i løpet av 1 time. Reaksjonsblandningen blir blåere, varmes opp til ca 50°, og det blir videre gassutvikling. Etter ytterligere 1 time helles reaksjonsblandningen sakte i isvann (250 ml, gassutvikling), og ekstraheres med eter (3 x 50 ml). De samlede ekstrakter vaskes med vann (2 x 100 ml) og mettet saltoppløsning (100 ml) og tørres (MgS04). Oppløsnings-midlet fjernes under redusert trykk og det gir 1-fenylcyklopropankarbonitril (6,58 g, 92%) som en bevegelig brun olje. Nmr S (CDC13) 7,25-7,40 (5ff, m), 1,6-1,8, 1,2-1,45 (2H og 2H, AA'BB').

LiAlH4(1,8 g, 48 mmol) tilsettes i porsjoner i løpet av 5 minutter til en oppløsning av 1-fenylcyklopropankarbonitril (6,58 g, 46 mmol) i eter (200 ml) røres under N2ved 0°. Etter 1 time stoppes reaksjonen ved forsiktig dråpevis tilsetning av vann (1,8 ml), 10% vekt/volum NaOH oppløsning (1,8 ml) og vann (5,4 ml). Det blir igjen kraftig gassutvikling. Blandingen vakuumfiltreres og filtratet ekstraheres med fortynnet HC1 (0,2M, 3 x 100 ml). De samlede ekstrakter vaskes med eter (3x -

100 ml) og gjøres basisk med NaOH perler (3,2 g, 80 mmol). Det vandige laget ekstraheres med eter (3 x 100 ml). De samlede organiske faser vaskes med vann (2 x 100 ml), mettet saltoppløs-ning (100 ml) og tørres (MgS04). Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk, og det gir (l-fenylcyklopropyl)metylamin (4,98 g, 74%) som en oransje olje. Nmr S (CDC13) 7,1-7,5 (5H,

m) , 2,77 (2H, S) , 1,3 (2H, '->r s) , 0,6-0,95 (4H, m) .

Eksempel 2

N—-(( l -( 3- Klorfenyl) cyklopropvl)- metyl) adenosin.

1-(3-Klorfenyl)cyklopropyl)metylamin fremstilles fra (3-klorfenyl)acetonitril som beskrevet i Eksempel 1.

Omsetning av aminet ovenfor (1,82 g, 10 mmol) med 6-klorpurin ribosid (2,87 g, 10 mmol) og trietylamin (2,02 g, 20 mmol) som beskrevet i eksempel 1 gir N6-((1-(3-klorfenyl)cyklopropyl)-metyl)adenosin (3,42 g, 79%) som et hvitaktig, krystallinsk fast stoff, sm.pkt. 71-95°, med 74 % totalt utbytte.

Funnet: C, 55,30; H, 5,05; N, 16,30; Cl, 8,15%.

<C>20<H>22N5°4C1 krever etter beregningen: C, 55,62; H, 5,10; N, 16,22; Cl, 8,23%.

Eksempel 3

N-6--(( l- Tien- 2- ylcvklopropvl) metyl) adenosin.

(l-Tien-2-ylcyklopropyl)metylamin fremstilles fra 2-tienyl acetonitril og 1,2-dibrometan som beskrevet i Eksempel 1 med 57% totalutbytte.

Omsetning av aminet ovenfor (1,53 g, 10 mmol) med 6-klorpurin ribosid (2,87 g, 10 mmol) og trietylamin (2,02 g, 20 mmol) som beskrevet i Eksempel 1 gir, etter en annen omkrystallisering fra etanol, N<6>((l-tien-2-ylcyklopropyl)metyl)adenosin (2,90 g, 71%) som et luftig, hvitaktig fast stoff, sm.pkt. 136-138,5°C. Funnet: C, 53,78; H, 5,45; N, 17,28; F, 7,52%. C18<H>21<N>504S krever etter beregningen: C, 53,60; H, 5,21; N, 17,37; S, 7,94%.

Eksempel 4

N-6-- (( 1- Fenylcvklopropvl) metvl) adenosin- Nl- oksyd.

m-Klorperoksybenzosyre (1,80 g, 85%, 9 mmol) og BHT stabili-seringsmiddel (0,20 g) i THF (10 ml) tilsettes i løpet av 30 minutter til en oppløsning av N<6>((1-fenylcyklopropyl)metyl)-adenosin (1,19 g, 3 mmol), i tetrahydrofuran (THF) (5 ml) under oppvarming til tilbakeløp. Etter ytterligere 30 minutter fjernes oppløsningsmidlet under redusert trykk, og residuet renses ved "flash"-kromatografering på silikagel, utvasking med 7,5% og deretter 15% CH3OH i CHC13, deretter ved preparativ tic på silikagel, utvasking en gang med 10% CH3OH i CHC13. Det vesent-lige båndet r.f. 0,38 ekstraheres med CHCI3/CH3OH, og oppløs-ningsmidlet fjernes meget omhyggelig under redusert trykk og gir N<6>(1-fenylcyklopropyl)metyl)adenosin-N,l-oksyd (0,48 g, 39%) som et hvitt, fast skum, sm.pkt. 105-113°C.

Funnet: C, 57„01; H, 5,55; N, 16,51%. C20H23N5O5krever etter beregningen: C, 58,11; H, 5,57; N, 16,95%. IR 1647, 1579, 1502, 1214 cm -1.

Eksempel 5

5' - Deoksy- 5' - klor- N-6-- ( f 1- f enylcyklopropy 1) metyl) adenosin.

En oppløsning av (l-fenylcyklopropyl)metylamin (0,55 g, 3,75 mmol), fremstilt som i Eksempel 1, 6-klorpurin-5'-deoksy-5'-klorribosid-2',3'-isopropyliden (1,25 g, 3,6 mmol) og trietylamin (0,75 g 7,5 mmol) varmes med tilbakeløp i etanol (40 ml) under N2i 24 timer. Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk og det brune, gummiaktige residuet fordeles mellom etylacetat (50 ml) og vann (25 ml). Den organiske fase dekanteres av og vaskes med vann (25 ml), mettet saltoppløsning (25 ml) og tørres (MgSC^). Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk og den gjenværende lysebrune olje varmes under nitrogen i vandig maursyre (50%, 20 ml) i 4 timer. Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk, og den gjenværende lysebrune olje varmes under N2i vandig maursyre (50%, 20 ml) i 4 timer. Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk, og det gjenværende løses opp i etylacetat (50 ml) og vaskes med mettet NaHC03oppløsning (25 ml), vann (25 ml), mettet saltoppløsning (25 ml) og tørres (MgS04). Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk, og det gjenværende brune gummiaktige skum renses ved preparativ tic på silikagel, utvasking en gang med 10% CH30H i CHC13. Det vesent-lige bånd, r.f. 0,41, ekstraheres med CHCl3/MeOH, og oppløsnings-midlet fjernes omhyggelig under redusert trykk, og det gir5'-deoksy-5'-klor-N6-((1-fen;, \1 cyklopropyl) metyl) adenosin (0 ,40 g,27%) som et blekt, khakifarget, fast skum, sm.pkt. 73-8°C. Funnet: C, 56,74; H, 5,20; N, 16,80; Cl, 9,13%. C20<H>22clN5O3krever etter beregningen: C, 57,76; H, 5,29; N, 16,85; Cl, 8,54%.

6- Klorpurin- 5,- deoksY- 5/- klorribosid- 2'. 3 '- isopropyliden.

Fosforoksyklorid (12,28 g, 80 mmol) tilsettes dråpevis i løpet av 5 minutter til en rørt blanding av inosin-2',3'-isopropyliden (6,16 g, 20 mmol),tetraetylammoniumklorid (6,60 g,

40 mmol), N,N-dimetylanilin (9,6 g, 80 mmol), og nypulverisert calciumhydrid (0,52 g, 20 mmol) i acetonitril (40 ml) under N2ved 25°. Etter ytterligere 5 minutter varmes blandingen opp med tilbakeløp i 15 minutter. Ved avkjøling fjernes de flyktige stoffene under redusert trykk, og den gjenværende oljen fortynnes med CHC13(200 ml) og helles på en blanding av 50% mettet Na2C03-oppløsning (500 ml) og is (250 ml) som blir rørt kraftig. Den organiske fasen skilles fra, og vannfasen ekstraheres med CHC13(2x50 ml). De samlede organiske ekstrakter vaskes med mettet natriumkarbonatoppløsning (100 ml) og tørres (Na2S04). Opp-løsningsmidlet fjernes under redusert trykk, og den gjenværende oljen renses ved kromatografering på silikagel og utvasking med CHCI3, 2 og deretter 4% CH3OH i CHCI3. Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk og gir 6-klorpurin-5'-deoksy-5'-klorribosid-2',3'-isopropyliden (2,50 g, 36%) som en oransjebrun gummi. Nmr (CDCI3) S 8,67 (1 H, s), 8,25 (1 H, s), 6,15 (1 H, d,J = 2,5 Hz), 5,33, 5,03 (1 H og 1 H, ABq av d, JAB= 6 Hz, Jd = 2,5, 3 Hz), 4,46 (1 H, d av t, Jd= 3 Hz, Jt= 6 Hz), 3,5-3,85 (2 H, ABq av d, JAB= 12 Hz, Jd<=>6 Hz), 1,65 (3 H, s), 1,41 (3 H, s). Eksempel 6 5' - Klor- 5' - deoksy- N6-- (( l- tien- 2- ylcyklopropvl) metyl) adenosin. (l-tien-2-ylcyklopropyl)metylamin (0,55 g, 3,6 mmol), se Eksempel 3, 6-klorpurin-5'-deoksy-5'-klorribosid-2',3'-isopropyliden (1,25 g, 3,6 mmol, som fremstilt i Eksempel 5) og trietylamin (0,75 g, 7,5 mmol) reagerer sammen som beskrevet i Eksempel 5. Vandig maursyrehydrolyse gir 5'-klor-5'-deoksy- -N<6->((l-tien-2-ylcyklopropyl)-metyl)adenosin (0,44 g, 29%) som et lyst, khakifarget, fast skum, sm.pkt. 69-75°C. Funnet: C,50,53; H,4,90; N, 15,90; Cl, 9,13; S, 7,22%. C18H20C1N503S krever etter beregningen C, 51,25; H, 4,74; N 16,61; Cl, 8,42;

S, 7,59%.

Eksempel 7

N—-(( 1- Fenylcyklobutyl) metyl) adenosin.

(l-Fenylcyklobutyl)metylamin fremstilles utfra fenylacetonitril (2,93 g, 25 mmol) og 1,3-dibrompropan (7,57g, 37,5 mmol) som beskrevet i Eksempel 1 med 62% utbytte. Aminet ovenfor (1,61 g, 10 mmol) omsettes med 6-klorpurin ribosid (2,87 g, 10 mmol) som beskrevet i Eksempel 1. Ettersom forbindelsen ikke krystalliserte, renses den ved fjerning av oppløsningsmidlet under redusert trykk, etterfulgt av oppløsning av den gjenværende gummi i etylacetat (50 ml) og vasking med vann (2x25 ml) og mettet saltoppløsning (25 ml) og tørring (MgS04). Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk, og den gjenværende gummi gjennomgår "flash"-kromatografering på silikagel, utvasking med 5% CH30H i CHCI3. N<6->((1-fenylcyklobutyl)metyl)adenosin (2,40g,

58%) oppnåes som et hvitt, fast skum med sm.pkt. 95-118°C. Funnet: C, 61,21; H, 6,23; N, 17,24%. C21<H>25<N>5°4krever etter beregningen: C, 61,21; H, 6,08; N, 17,03%.

Eksempel 8

N^- f n- f3- Klorfenvl) cvklobutyl) metyl)- adenosin.

(l-(3-Klorfenyl)cyklobutyl)metylamin fremstilles utfra (3-klorfenyl)acetonitril (3,79 g, 25 mmol) og 1,3-dibrompropan (7,57 g, 375 mmol) som beskrevet i Eksempel 1 med 60% totalutbytte.

Aminet ovenfor (1,96 g, 10 mmol) omsettes med 6-klorpurin ribosid (2,87 g,10mmol) og renses som beskrevet i Eksemplene1og 7 ovenfor. N<6->((1-(3-klorfenyl)cyklobutyl)metyl)adenosin (3,66 g, 82%) fremkommer som et blekt, gult, fast skum,

sm.pkt. 92-8°C. Funnet: C, 56,11; H, 5,33; N, 15,44; Cl, 8,99%.

C21H24CIN5O4krever etter beregningen: C, 56,57; H,5,39; N, 15,71; Cl, 7,97%.

Eksempel 9

N—- (( l- Tien- 2- vlcyklobutYl) roetvl) - adenosin.

(l-Tien-2-ylcyklobutyl)metylamin fremstilles fra tien-2-ylacetonitril (3,70 g, 30 mmol), 1,3-dibrompropan

(9,09 g, 45 mmol) som beskrevet i Eksempel 1 med 55% utbytte.

Aminet ovenfor (1,67 g, 10 mmol) omsettes med 6-klorpurin ribosid (2,87 g, 10 mmol) som beskrevet i Eksempel 1 og 7 renses ved kolonnekromatografering og gir N<6->(1-(tien-2-ylcyklo-butyl)metyl)adenosin (3,18 g, 76%) som et fargeløst glass, sm.pkt. 84-92°C. Funnet: C, 54,88; H, 5,69; N, 16,77; S, 7,55%. C19<H>23N5°4S krever etter beregningen: C, 54,68; H, 5,52;

N, 16,79; S, 7,67%.

Eksempel 10

(( 1- Fen<y>lc<y>klo<p>entvl) met<y>l)- adenosin.

(l-Fenylcyklopentyl)roetylamin fremstilles som sitt hydrogenkloridsalt, sm.pkt. 185-6°C utfra 1-fenylcyklopentan karbonitril som beskrevet i Eksempel 11.

Aminhydrokloridet ovenfor (5,0 g, 24 mmol) omsettes med 6-klorpurin ribosid (6,8 g, 24 mmol) som beskrevet i Eksempel 11 nedenfor og gir etter kolonnekromatografering N<6->((l-fenylcyklo-pentyljmetyl) adenosin (3,80 g, 37%) som et fast, hvitt skum, sm.pkt. 74-8° C. Funnet: C, 59,02; H, 5,94; N, 15,25%. C22H27N5°4krever etter beregningen: C, 62,12; H, 6,35;

N, 16,47%. C22<H>27<N>5040,25 CHCI3krever C, 58,69; H, 6,03;

N, 15,38%.

Eksempel 11

N-6-- (( 1- Fenylcyklohexyl) metyl) adenosin.

(1-Fenylcyklohexyl)metylamin (1,80 g, 8 mmol) som fremstilt nedenfor og 6-klorpurin ribosid (2,36 g, 8 mmol) omsettes som beskrevet i Eksempel 1. Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk, og residuet løses opp i CHCI3og vaskes med vann og tørres

(MgS04). Oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk og det gjenværende hvite skum renses ved silikagelkromatografering og utvasking med 10% MeOH i CH2C12og gir N<6->((1-fenylcyklohexyl)-metyl)adenosin (1,49 g, 42%) som et hvitt glass, sm.pkt. 87-9°C. Funnet: C, 62,22; H, 6,96; N, 15,70%. C23H29<N>504krever etter beregningen: C, 62,87; H, 6,61; N, 15,95%.

( 1- Fenvlcvklohexvl) metvlamin

1-Fenylcyklohexan karbonitril reduseres med H2i metanol som inneholder 16% ammoniak med en Raney nikkel katalysator. Kataly-satoren filtreres fra og (1-fenylcyklohexyl)metylamin felles ut som sitt hydrogenkloridsalt, sm.pkt. 230-33°C, ved behandling med metanolisk HC1 og isopropyleter.

Eksempel 12

N—(( l-( 4- Klorfenyl) cyklopropvl) metvl) adenosin

(l-(4-Klorfenyl)cyklopropyl)metylamin fremstilles utfra 4-klorfenyl acetonitril og etylen dibromid med totalt 33% utbytte som beskrevet i Eksempel 1.

Omsetning av aminet ovenfor (1,48 g, 8 mmol) med 6-klorpurinribosid (2,09 g, 7,3 mmol) og trietylamin (1,1 ml, 8 mmol) som fremstilt i Eksempel 1 og 7, gir N<6->((l-(4-Klorfenyl)cyklo-propyl)metyl)adenosin (1,47 g, 47%) som et kremfarget fast stoff, sm.pkt. 132-8°C. Funnet: C, 56,16; H, 5,22; N, 15,54; Cl, 9,12%. C20<H>22N504C1 krever etter beregningen: C, 55,62; H, 5,10; N, 16,22; Cl, 8,23%.

Følgende forbindelser ble også laget ved en fremgangsmåte analog med den i eksempel 1,

Eksempel 13 N—-( 1-( 4- Metoksyfenvl) cyklopropvlmetyladenosin sm.pkt 88-91°C;

Eksempel 14 N-6-- ( 1-( 3 . 4- Diklorfenvl) cyklopropylmetyl) adenosin sm.pkt. 120-22°C;

Eksempel 15 N6-- ( 1- ( 2- metoksyf enyl) cyklopropylmetyl) adenosin sm.pkt. 82-90°C;

Eksempel 16 N—- ( l- Tien- 3- yl) cyklopropylmetyl) adenosin

sm.pkt. 122-72°C;

Eksempel 17 N6--( 1-( 5- Bromtien- 2- vl) cyklopropylmetyl) adenosin sm.pkt 112-8°C;

Eksempel 18 N^-( l- Naft- 2- ylcvklopropvlmetyl) adenosin

sm.pkt 91-5°C;

Eksempel 19 N—-( l- Naft- 2- ylcyklobutylroetyl) adenosin

sm.pkt. 110-8°C;

Eksempel 20 N6--( 1-( 2- Klorfenvl) cyklopropylmetyl) adenosin sm.pkt 93-101°C.

Eksempel 21 N-6-- ( 1- ( 2- Metvlf enyl) cyklopropylmetyl) adenosin sm.pkt 95-99°C.

Eksempel 22 N-6--( 1- f2- Furanvl) cyklopropylmetyl) adenosin

sm.pkt 128-30°C.

Eksempel 23 N——( 1—( 5- Metvltien— 2- vl) cyklopropylmetyl) adenosin sm.pkt 103-106°C.

Eksempel 24 N—— f1- Fenvlcvklopropvlmetvl) adenosin- 5—- yl hydrogen succinat sm.pkt 143-5°C.

Eksempel 25 N-6-- ( lFenylcyklopropylmetyl) adenosin- 5-^- uronamid sm.pkt 203-5°C.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formel

hvori Ar er (1) fenyl, (2) 1- eller 2-naftalenyl, (3) 2-eller 3-tienyl, (4) 2- eller 3-furanyl, hvor hver av (1), (2), (3) og (4) er usubatituert eller substituert med minst en av lavere alkyl, halogen eller lavere alkoksy; n og m er uavhengig et helt tall fra null til tre, inkludert med det forbehold at summen av n og m er minst to; x er et helt tall på null eller en; Z er (1) -(CH2)-Q hvori Q er hydroksy eller halogen,

hvori k er 0-4; og farmasøytisk godtagbare basesalter derav når de er mulige eller farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter deravkarakterisert vedat en forbindelse med formel II Hal N-^^N N II 3W 2 RO OR hvori R<2>og R<3>er H eller sammen er alkyliden, og Q er som definert ovenfor og Hal er et halogen, omsettes med en forbindelse med formel (III) Ar (CH,) (CH-J hvori Ar, n og m er som definert ovenfor, og eventuelt behandles reaksjonsproduktet videre for å oppnå forbindelsen I.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 for fremstilling av N<6->[(l-tien-2-ylcyklopropyl)metyl]adenosin,karakterisert vedat man anvender tilsvarende utgangsmaterialer.