NO165693B

NO165693B - Fremgangsmaate ved fremstilling av glidehengslede svingevinduer. .

Info

Publication number: NO165693B
Application number: NO885205A
Authority: NO
Inventors: Rolf Knudsen
Original assignee: Spilka Inco Ltd As
Priority date: 1988-11-23
Filing date: 1988-11-23
Publication date: 1990-12-10
Also published as: DK171770B1; DE68902221D1; DK587289D0; JP2866124B2; US5194309A; CA2003507C; EP0370985A1; EP0370985B1; DK587289A; NO885205L; NO165693C; JPH02236379A; FI93254B; ATE78549T1; CA2003507A1; FI93254C; DE68902221T2; FI895561A0; NO885205D0

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av glidehengslede svingevinduer hvor det skal dannes en stort sett U-formet føringsskinne i et spor utformet i en tilhørende vinduskarmdel fra et i tverretningen stort sett plant elastisk banemateriale, som tilformes til U-form ved innbyrdes ombøyning av sideseksjoner avgrenset av parallelle, langsgående svekkingsspor som fortrinnsvis er anordnet i den side av banematerialet som skal danne føringsskinnens bukside.

Den foreliggende oppfinnelse har befatning med vinduer som

i hver av to motstående karmdeler er utstyrt med en føringsskinne for en tilhørende gliderdel som danner forbindelsen mellom

vinduskarmen og rammen på respektive motsatte sider av rammen.

Slike føringsskinner innsettes vanligvis på fritt for-

skyvbar måte i hvert sitt spor i den aktuelle karmdel, slik det eksempelvis er omtalt i NO patentskrift 139.573. Hver førings-

skinne fastlåses lengdeveis i sporet ved hjelp av hosliggende karmdeler når karmen ferdigmonteres. For at skinnen ikke skal falle ut av karmsporet under bruk, er sporets sideflater utstyrt med sideveis rettede låsespor for opptagelse av en fra førings-

skinnen sideveis utadrettet og langsgående ribbe eller flens.

Derved sikres det en betryggende fastgjøring av føringsskinnen i karmsporet. Føringsskinnene fremstilles vanligvis av metall,

såsom aluminium, og som oftest ved ekstrudering slik at skinnen kan fremstilles direkte til endelige fasong med de nødvendige profileringer.

En annen metode går ut på å innføre slike føringsskinner

sideveis og feste disse med skruer, slik det omtales i NO patentskrift 132.652.

Under monteringen av føringsskinnen i en karmdel for en bestemt vindustype og -størrelse, tilskjæres skinnen fra en standardskinne med en bestemt lengde. Det benyttes skinner fra et lager eller forråd av ulike standard skinnelengder. Et slikt forråd omfatter vanligvis 10 - 12 ulike standardlengder av de mest aktuelle skinnelengder. Dersom det skal fremstilles vinduer med andre karmlengder må disse skinner kuttes ned til ønsket lengde. Således vil det oppstå betydelig kapp dersom det blir aktuelt å fremstille større serier av spesielle vindustyper med de nevnte vinduskarmdimensjoner enn for de standardiserte størrelser. Den store mengde skinnekapp representerer følgelig et ressursforbruk som kan få betydelig omfang og vil således øke bedriftens kost-nader .

Videre representerer den ovennevnte lagring av føringsskin-nene i flere standardlengder generelt et betydelig lager- og plassbehov. Videre kreves det ressurser til styring og kontroll med slike lagerforråd, dvs. til å holde kontroll med at de rik-tige skinnelengder er tilgjengelige ved behov.

Produksjonsmessig fører dessuten denne måte å innrette skinnebeholdningen til flere håndteringstrinn i form av utvelg-else av korrekt standardskinne samt fremføring av denne til selve produksjonslinjen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe

en fremgangsmåte til fremstilling av føringsskinner i vinduskarm-deler slik at produksjonen kan forenkles samt at det kan hindres at verdifullt skinneemne-materiale går til spille i form av kapp.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at banematerialet ombøyes til den U-formete føringsskinne før eller samtidig med nedføringen/innskyvningen i karmsporet, og fast-gjøres idet en stopper, i form av en langsgående skulder utformet i ryggflaten på hver av sideseksjonene, ved hjelp av banematerialets iboende fjærkraft bringes til sneppertanlegg mot tilsvarende mothold i form av langsgående kanter utformet i karmsporets sidevegger.

Under utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen trenger altså ikke føringsskinnen være prefabrikert til form som et U-formet legeme, idet skinnens U-form først dannes under selve innsettingen av banematerialet i karmsporet. Et vesentlig trekk er det dessuten at man nå ikke er bundet av at banematerialet må innsettes i karmsporet fra karmens endekanter, slik det hittil har vært vanlig å montere karmskinner. I motsetning hertil kan banelegemet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ombøyes og innsettes i karmsporet over hele karmens sporlengde. Følgelig blir det også mulig å montere U-profilen etter at karmen er sammensatt, noe som er aktuelt når vinduet skal beises eller måles etter at det er ferdigmontert.

Ved en foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes det et ekstrudert banemateriale som er lagret i kontinuerlig lengde, såsom i oppkveilet tilstand. Således kan det i hvert enkelt tilfelle ved behov tilkappes et stykke av banematerialet direkte fra rullen eller spolen i forbindelse med anbringelsen av banematerialet i det tilhørende spor.

Ved denne utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnår man den store fordel at en rull av det baneformete materiale i oppkveilet tilstand kan innkorporeres i produksjonslinjen. Derved vil det spares lagerplass, og det blir mye enklere å auto-matisere selve produksjonen.

Øvrige trekk ved fremgangsmåten fremgår av den etterfølg-ende beskrivelse.

Til fremstilling av den U-formete føringsskinne anvendes det et plant baneformet materiale, eksempelvis et elastisk plast-materiale av PVC, og som er utformet med innbyrdes parallelle, langsgående svekkingslinjer eller spor til dannelse av langsgående sideseksjoner som kan danne den nevnte U-formete skinne ved ombøyning om svekkingslinjene.

Ytterligere trekk og utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende beskrivelses-tekst .

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende forklares nærmere under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et oppriss av et vindu som svingbart er innsatt i en karm. Fig. 2 viser et tverrsnitt av det baneformete materiale. Fig. 3 viser tverrsnittet av et spor som er utformet i en vinduskarmdel. Fig. 4 viser et tverrsnitt av et karmspor hvor det er innsatt en U-formet føringsskinne. Fig. 5 viser skjematisk hvordan det baneformete materiale kan innsettes i et karmspor ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen . Fig. 6 viser skjematisk hvilke krefter som eksempelvis kan utøves mot banematerialet under ombøyningen av dette til dannelse av den U-formete skinne.

Under henvisning til fig. 1 er det vist et oppriss av et vindusarrangement hvor den foreliggende fremgangsmåte kan anvendes. Vinduet som er vist i åpen stilling omfatter en vindusramme 11 som er montert i en tilhørende karm 12. Vindusrammen 11 er forbundet med vinduskarmen 12 på to motstående sider av vindusrammen på tilsvarende måte ved hjelp av svingebeslag 13. Vinduet kan svinges ut fra den lukkede stilling idet glidetapper som er festet øverst i hver av de loddrette vindusrammepartier, kan løpe fritt i respektive skinner 14 i de loddrette karmdeler som vender inn mot lysåpningen. Når vinduet åpnes skyves dets nedre parti utad via svingebelaget og samtidig glir glidetappene nedad i de respektive skinnespor i karmpartiet. På denne måte kan vinduet stilles i åpen stilling slik det eksempelvis er vist på figuren.

På fig. 2 vises det et tverrsnitt av en foretrukket utfør-else av et ved fremgangsmåten anvendt plant banemateriale 15 hvorfra det skal utformes en U-formet føringsskinne. Banematerialet 15 består i hovedsak av tre sammenhengende delseksjoner 16,

17, 18, dvs. en bunnseksjon eller stegseksjon 17 samt to sideseksjoner 16 henholdsvis 18 på hver side av bunnseksjonen 17. Tykk-elsen på banematerialets sideseksjoner øker gradvis i retning mot den langsgående sidekant slik at sideseksjonene i tverrsnitt har en tilnærmet kjeglestumpform slik det fremgår ved de brutte linjer på fig. 2. En del av materialet langs sidekanten er på undersiden imidlertid avfaset slik det skal omtales nedenfor. Banematerialets 15 overside, dvs. i den flate som skal danne skinnens bukside, er det anordnet rettlinjeté, innbyrdes parallelle svekkingsspor eller -linjer 20 som løper parallelt med banematerialets langsgående sidekant. Svekkingssporene 20 inn-deler banematerialet 15 i de tre ovennevnte delseksjoner. Svekkingssporene 20 i banematerialet 15 anbringes fortrinnsvis slik at sideseksjonene 16, 18 og bunnseksjonen 17 blir stort sett like brede. Svekkingssporene 20, f.eks. i form av U- eller V-formete utsparinger er utformet slik at seksjonene lettvint kan

ombøyes om disse utsparinger. Når svekkingssporene har et triangulært eller V-formet tverrsnitt danner sideflatene fortrinnsvis en vinkel på mindre enn 90° med hverandre, eventuelt at sideflatene lengdeveis er gitt en svak konveks form for å forsterke sideseksjonenes iboende fjærkraft, slik det skal forklares nærmere i det etterfølgende.

Under fremstillingen av banematerialet 15 er videre en del (se de brutte linjer på fig. 2) av materialet langs banematerialets 15 sidekant i hver sideseksjons bunnside, dvs i den del som danner ryggsiden av den U-formete føringsskinne, tatt bort eller avfaset i en avstand fra banematerialets langsgående sidekant, fortrinnsvis tilsvarende halvparten av sideseksjonenes bredde, til dannelse av en stopper i form av en skulder 21 for feste av banematerialet i U-form i karmsporets sidevegg. På tilsvarende måte som for sporene 20 i emnets bukside, løper sideseksjonenes skuldre 21 innbyrdes parallelt og lengdeveis i banematerialet.

Banematerialet er fremstilt av et elastisk materiale, såsom av PVC. PVC-materialet bør imidlertid ikke være for mykt siden skinnen skal danne en glideflate. Selve fremstillingen kan skje ved ekstrudering. Valg av elastisk materiale samt den plane hovedform banematerialet 15 er fremstilt med, gjør det velegnet til å oppbevares i opprullet eller oppkveilet form i større kontinuerlige lengder på forrådsruller eller -spoler.

På fig. 3 er det vist et snitt av en vinduskarm 23 hvor det er utformet, eksempelvis ved utfresning, et spor 22 for opptak-else av banematerialet 15 og derved dannelse av skinnen. Den ytterste del av sporets 23 sidevegger er tilnærmet parallelle og står vinkelrett på karmflaten som vender mot lysåpningen og har en bredde eller veggavstand som på figuren er betegnet (d). Ca halvveis mot bunnen av sporet er det i hver sidevegg utformet en kant eller en skulder 24 ved at sporet er gjort bredere enn i sporets ytre partier (hvor bredden er d). Den innerste del av sporveggen smalner dessuten av slik at den nedre del av sporet har en tilnærmet kjeglestumpform. Bredden (b) av sporbunnen tilsvarer avstanden (d) mellom sideveggene ytterst i karmsporet.

På fig. 4 er det vist et tverrsnitt for den situasjon hvor banematerialet 15 er ombøyet og innsatt i karmsporet til dannelse av skinnen.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ombøyes banematerialet 15 om svekkingssporene 20 i banematerialets bukside slik at sideseksjonene 16, 18 bøyes opp. Karmens 23 minste sporbredde (d) og bredden (b) av banematerialets bunnseksjon 17 er innbyrdes tilpasset slik at banematerialet kan føres ned i sporets trang-este parti med veggavstand (d), uten nevneverdig bøyning eller motstand. Det foretrekkes at svekkingssporene 20 lukkes når delflateseksjonene ombøyes slik at materialet i banematerialet følgelig komprimeres i området rundt svekkingssporene 20 og banematerialets sideseksjoner ved den iboende fjæringskraft presses i retning tilbake mot utgangsstillingen ifølge fig. 2. Ved den nevnte ombøyning utsettes materialet i banematerialets ryggseksjon for strekkrefter. De utovervendende skuldre 21 i skinnens sideseksjoner 16, 18 vil således danne sneppertanlegg mot de motsvarende langsgående utformete kanter eller skuldre 24 i karmsporet. Idet banematerialet kun skal ombøyes én gang under innsettingen i karmsporet, blir ikke banematerialet så utmattet ved ombøyningsområdet at det oppstår materialbrudd.

Det er også mulig å forsterke skinnens festing i sporet ved at det ilegges en nødvendig mengde klebemiddel såsom lim i sporets sidevegger og bunnparti før banematerialet isettes.

På fig. 5 er det skjematisk vist hvordan banematerialet 15 og karmen 23 kan plasseres innbyrdes under utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Under seriemontasje av skinner i karm-emner 23 avtrekkes således fra en rull 29 banematerialet 15 kontinuerlig og automatisk fra rullen og forflyttes mot høyre

(som på tegningen) med samme hastighet som karmen 23, slik det er vist med piler på figuren.. Egnede tilformingsorganer 30 kan være anordnet for å utføre den før omtalte ombøyning av banematerialet om svekkingssporene 20 og for nedpressingen i karmsporet 22. Når skinnen er anbrakt på plass anvendes det et kutteorgan 31 til å tilskjære banematerialet til riktig lengde tilpasset til karm-lengden.

Med utgangspunkt i fig. 5 kan forøvrig de skisserte appa-rater opereres på en rekke forskjellige måter utover den som er beskrevet ovenfor. Eksempelvis kan karmdelen 23 være stasjonær mens banematerialet 15 trekkes ut til korrekt lengde, og tilfor-mingsorganene 30 fremføres langs karmdelens overside og ombøyer og nedfører banematerialet 15 i sporet til form av den U-formete føringsskinne, hvoretter banematerialet avkappes til korrekt lengde. Det er selvsagt også mulig å fremstille skinnen etter at banematerialet er kappet opp til korrekt lengde.

På fig. 6 er det med piler vist ..retningen til påvirknings-

kreftene fra tilformings- og innsettingsorganene 30 på banemate-

rialets 15 sideflateseksjoner 16, 18 og bunnseksjonen 17 under utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det fremgår her at det virker to krefter 32a,32b til ombøyning av delflatesek-

sjonene om svekkingssporene 20, og en vertikal kraft 33 på steg-

delen eller bunnseksjonen for å innsette banematerialet i karm-

sporet i en U-form.Under selve innskyvningen i karmsporet kan det selvsagt også virke en nedførings-kraft direkte på banemateria-

lets delflateseksjon-kanter i tillegg til kraften 33 på steg-

delen.

Som en alternativ løsning kan svekkingslinjene i den side

av banematerialet som skal danne skinnens ryggside som vises på fig. 1. Siden materialet i emnets ryggside utsettes for strek-

krefter under ombøyningen, er det følgelig tilstrekkelig .at det skjæres ut et smalt langsgående spor parallelt med banemateri-

alets sidekant. Siden det dessuten ikke finnes noe svekkingsspor i banematerialets bukside forsterkes på denne måte den iboende fjæringskraft hvorved sideseksjonene presses utover til sneppert-

anlegg mot karmsporets veggflater.

Claims

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av glidehengslede svingevinduer hvor det skal dannes en stort sett U-formet føringsskinne (14) i et spor (22) utformet i en tilhørende vinduskarmdel (23) fra et i tverretningen stort sett plant elastisk banemateriale (15) , som tilformes til U-form ved innbyrdes ombøyning av side-seks joner (16,18) avgrenset av parallelle, langsgående svekkingsspor (20) som fortrinnsvis er anordnet i den side av banematerialet (15) som skal danne føringsskinnens (14) bukside, karakterisert ved at banematerialet (15) ombøyes til den U-formete føringsskinne (14) før eller samtidig med nedførin-gen/innskyvningen i karmsporet (22), og fastgjøres idet en stopper, i form av en langsgående skulder (21) utformet i ryggflaten på hver av sideseksjonene (16,18) ved hjelp av banematerialets (15) iboende fjærkraft bringes til sneppertanlegg mot motsvarende mothold i form av langsgående kanter (24) utformet i karmsporets (22) sidevegger.

2. Fremgangsmåte i samsvar krav 1, karakterisert ved at det anvendes et ekstrudert banemateriale (15) som er lagret i kontinuerlig lengde, såsom oppkveilet i en rull (29).