NO165509B - Ovn, samt fremgangsmaate for drift av slik ovn. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår ovner med falltrekk eller sidetrekk (enten store kommersielle ovner for industriuell oppvarming eller forbrenning av avfallsmateriale eller små husholdningskomfyrer eller -ovner) hvor fast brensel eller brennbart avfallsmateriale beveges nedad mot en forbrenningssone.

Eksisterende ovner med falltrekk eller sidetrekk krever nærvær av en nedre rist for å holde den brennende brenselmasse på plass, da de vanligvis anvender en trakt e.l. gjennom hvilken brensel kan falle ned i en avgrenset forbrenningssone på den nedre rist. De fleste tidligere patenter på dette område angår konstruksjonen av den nedre rist. Eksempler på slike ovner omfatter:

US patent nr. 4.278.067

US patent nr. 4.194.487

US patent nr. 4.102.318

US patent nr. 4.441.436

Disse rister blir imidlertid tilstoppet ved oppbygging av klinker (eller ikke-brennbart materiale, særlig der avfall brennes i slike kjente ovner). Følgelig krever de hyppig driftstans for rensing av ristene. De lider også av det problem at røk og uforbrente gasser kan unnslippe fra forbrenningskammeret hvilket er lite ønskelig.

Et formål med denne oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret falltrekk-ovn eller en ovn som i det minste vil gi allmennheten et brukbart valg.

Dette formål oppnås med en ovn som angitt i det etterføl-gende krav 1.

Forbrenningskammerutløpet eller -utløpene er den sone der forbrenningsgassene forlater ovnen og de kan ha avløp direkte til atmosfæren eller innføres i en skorstein eller annen kanal eller innføres i varmevekslere eller andre apparater.

Ovnene har fortrinnsvis primære og sekundære forbrennings-soner med innløp for primær- og sekundærluft, idet primærluft-innløpene er beliggende over sekundærluftinnløpene, og primær-luftinnløpene kan levere mer luft enn sekundærluftinnløpene, slik at sekundær-forbrenningssonen ved bruk alltid tilføres kull fra primær-forbrenningssonen.

Sekundærluftinnløpene er fortrinnsvis beliggende nær forbrenningsgass-utløpet eller -utløpene.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for drift av

en slik ovn, som angitt i det etterfølgende krav 9.

I det følgende beskrives foretrukne former av oppfinnelsen, bare som eksempel, i tilknytning til den medfølgende tegning hvor: Figur 1 viser en første utføringsform av apparatet ifølge denne oppfinnelse i snitt sett forfra. Figur 2 viser et partialriss av en modifisert form av apparatet på figur 1. Figur 3 er et skjematisk riss som viser ytterligere modifikasjoner ved apparatet på figur 1. Figur 4 er et partialriss som viser en annen modifisert form av apparatet på figur 1. Figur 5 viser en annen utføringsform av oppfinnelsen i snitt sett fra én av sidene. Figur 6 viser en tredje utføringsform av oppfinnelsen i snitt sett fra én av sidene.

En første utføringsform av oppfinnelsen er vist på figur 1 til 4. En falltrekk-ovn ifølge denne oppfinnelse har et forbrenningskammer 10 (som fortrinnsvis er formet som et trau og kan være av hvilken som helst lengde), et askeutløp 11 som strekker seg langs hele lengden av forbrenningskammerets bunn, et forbrenningsgass-utløp (som i dette tilfelle også er askeutløpet 11), et nedre kammer 20, og midler for regulering av forholdet mellom (a) en askehaug 21 i kammeret 20 og (b) askeutløpet 11. En tilførselsanordning for fast brensel er anordnet over kammeret 10 og er fortrinnsvis i form av en trakt 35 (hvorav bare en del er vist i figur 1) selv om andre midler for transport av brensel til forbrenningskammeret kan anvendes.

Det er en hoved- eller sekundær-forbrenningssone i nedre del av kammeret 10 (som ved bruk vil opprettholde et lag av varme kull) og der kan også være en primær- eller for-forbrenningssone i den øvre del av kammeret 10 (og avhengig av konstruksjonen kan denne også forekomme i nedre del av trakten). I tillegg til kamrene 10, 20 kan der være et antall varmevekslings- og filtre-ringskamre, og luftkanaler.

Ovnens utforming er slik at den kan bestå av en modul-konstruksjon, idet forbrenningskammeret kan være av hvilken som helst lengde og flere ovner kan plasseres side ved side etter behov.

Som det fremgår av figur 1 tilføres fast brensel 52 til det øvre forbrenningskammer 10 gjennom den øvre åpning 11A. En roterende aksel 12 (forsynt med pinner) kan anvendes til å rake brenselet i kammeret 10, for å hindre at brenselet danner broer over munningen av kammeret 10 og derved blokkerer dette. Et spjeld 13 kan være anordnet for å avstenge brensel-tilførselen til kammeret når ovnen ikke er i bruk, eller når ovnshuset fjernes, f.eks. for reparasjoner.

Luft tilføres den øvre del av kammeret 10 gjennom luftehull 14, som fører fra sidekammeret 15. Denne primærluft kan blåses inn eller suges inn ved hjelp av vifter, eller trekkes inn ved hjelp av sugevirkningen som oppstår på grunn av forbrenningen og eventuelle vifter som anvendes for å suge forbrenningsgassene inn i kammeret 20. Det slippes inn mer primærluft enn sekundærluft ettersom primær-forbrenningssonen ved toppen av kammeret 10 har større areal enn sekundær-forbrenningssonen mot bunnen av kammeret 10.

Eventuelt kan væskeformig brensel tilføres fra den roterende aksel 12, som kan være hul som vist i figur 1, og utstyrt med åpninger i dette øyemed. Det væskeformige brensel oppvarmes idet det strømmer langs akselen 12 og idet det faller ned i kammeret, av forbrenningen i kammeret 10, og vil ved normal bruk antennes når det kommer i berøring med luft fra luftehullene 14, og kan være fullstendig forbrent før filtrering til bunnen av kammeret 10. Eventuelt kan gassformig brensel tilføres under trykk, fra grenrør 16 gjennom kammeret 15 og inn i forbrenningskammeret 10. Vann kan også tilsettes luften i sidekamrene 15, for å styre forbrenningstemperaturen, og derved hindre den fra å nå et nivå der det dannes salpeterholdige oksyder.

Askeutløpet 11 ved bunnen av det øvre forbrenningskammer 10 er åpent under bruk av ovnen, selv om et spjeld 17 eventuelt kan være anordnet for å hindre at brennstoff unnslipper når ovnen ikke er i bruk, dvs. når aksehaugen ikke forekommer.

Aske fra forbrenningskammeret 10 vil falle gjennom askeut-løpet 11, og rene forbrenningsgasser som dannes vil også strømme ut av kammeret 10 langs denne rute. Røk vil imidlertid forbli i kammeret 10 og gjen-forbrennes. Ubrent faststoff (f.eks. steiner eller metallskrot) faller ned på toppen av en haug av materiale i det nedre kammer 20 som ved bruk vil være en aksehaug 21. Riktignok kan materialet ved kald oppstarting utgjøres av en haug av sand eller annet ikke-brennbart materiale. Toppen av denne haugen 21 danner således et kontrollert "gulv" 51 for forbrenningskammeret 10. Dersom dette "gulv" 51 faller under bunnen av kammeret 10 kan et forbrenningsgassutløp være anordnet rundt toppen av haugen 21.

Et lag av varme kull 53 kan opprettholdes i forbrenningskammeret 10 slik at forbrenning kan befordres ved hjelp av sekundærluft fra sidekamrene 18, gjennom luftehull 19, og den generelle luftutstrømning fra kammeret 10 inn i kammeret 20. Vifter eller blåseanordninger (ikke vist) kan anvendes for å blåse eller suge luft inn i forbrenningskammeret eller alternativt for å tilbake-trekke forbrenningsgasser fra kammeret 20.

En avsmalnende skrue 22, anordnet på en hul aksel ved bunnen av kammeret 20, strekker seg i hele forbrenningskammerets lengde og trekker aske bort fra bunnen av haugen og fjerner den, for regulering av askehaugens 21 nivå, slik at eventuelt ubrent eller delvis forbrent materiale ved toppen av haugen 21 forblir i luftstrømmen. Det vil generelt være hensiktsmessig å regulere høyden av askehaugen slik at dens høyde forblir konstant ved nivået vist i figur 1.

Vekt- eller fjærbelastete klaffer (ikke vist) kan være anordnet over åpningene i kammeret 18, for automatisk redusering av åpningenes areal når trekk gjennom ovnen avtar, vil endre forholdet mellom luft i primær-forbrenningsområdet og luft i sekundær-forbrenningsområdet, for optimalisering av dette forhold under forskjellige forbrenningshastigheter. Fortrinnsvis vil en slik klaff aldri fullstendig avstenge åpningene slik at mer luft alltid er tilgjengelig for primærluftinnløpene enn sekundærluft-innløpene og at luft alltid er tilgjengelig til begge forbren-ningssoner under hvilke som helst forbrenningsforhold.

Ytterligere luft kan tilføres for forbrenning av karbon i asken, fra skruens hule aksel, gjennom luftehull 23. Denne luft avkjøler også skruen og roter opp asken hvilket letter bevegel-sesprosessen. Skruens avsmalning gjør at den skaper en jevn fordeling av aske langs lengden av kammeret 20, slik at toppen av haugen er ved samme høyde hele veien langs kammeret.

Som vist i figur 4 kan ytterligere skruer 40 være anordnet på hver side av den avsmalnende skrue 22, idet de virker til å fjerne aske vesentlig hurtigere enn skruen 22, slik at eventuell aske som kommer i berøring med det effektivt fjernes straks - på denne måte kontrolleres høyden av askepyramiden, ved å hindre utvidelse av pyramidebunnens bredde utover en fastsatt grense. Den sentrale avsmalnende skrue 22 i et slikt apparat virker til

å fjerne eventuelle store eller tunge klumper av ikke-forbrennbart materiale som synker direkte ned gjennom askepyramiden istedenfor å gli ned langs sidene, og dessuten avlufter asken og sikrer en fullstendig og kontinuerlig omveksling. Skruen 22

i et slikt apparat vil følgelig rotere med saktere hastighet enn hastigheten i et apparat som det som er vist i figur 1, da det ikke trenger å holde askenivået konstant, og trenger derfor ikke å fjerne så mye fra bunnen av haugen som tilsettes ved toppen av denne.

Luft og forbrenningsgasser forlater kammeret 20 gjennom avløp 24 som fører til varmevekslere og/eller filtre 25. Fortrinnsvis er filtrene 25 kalksteinfiltre, som fjerner svovel-oksyder fra forbrenningsgassene ved å reagere med dem for å danne fast kalsiumsulfat. Kalksten mates inn i filtergassen 26 ved hjelp av en skrue 27 ved toppen, og kalsiumsulfatet fjernes ved hjelp av en annen skrue 28 ved bunnen. Forbrenningsgasser slipper ut gjennom avløp 29 i sidene.

Forbrenningsgasser som forlater ovnen kan ved normal bruk forventes å være forholdsvis "rene", idet soten i disse gasser er utbrent ved gjen-forbrenning i nedre del av kammeret 10, og svoveloksydene fjernes ved filtrering.

Fortrinnsvis har ovnen doble vegger, med et mellomrom mellom den indre 30 og ytre 31. Kald luft trenger inn i ovnen gjennom luftehull 32 i undersiden og strømmer langs rommet mellom veggene 3 0 og 31 før den strømmer inn i sidekamrene 15 og 18. Luften oppvarmes under sin strømning mellom veggene, og er derfor alltid varm når den strømmer inn i kamrene, hvilket fremskynder forbrenningen.

Som vist i figur 2 kan en ytterligere rist 33 være anordnet i det øvre primær-forbrenningskammer 10 (eller nedre del av brenseltrakten), idet den omfatter et antall stenger med forholdsvis stor innbyrdes avstand, med gjennomgående luftkanaler som har åpninger ved hjelp av hvilke luft kan leveres direkte til brensel som hviler på risten 33. Disse ytterligere luftinnløp muliggjør en for-forbrenningssone nær toppen av forbrenningskammeret .

Denne rist kan holde store brenselstykker for gjen-forbrenning, og gi ytterligere luft til brensel i det øvre kammer. Det foretrekkes at denne rist har en gitteravstand mindre enn eller lik størrelsen av askeåpningen, slik at fast avfall ved bruk delvis kan forbrennes på for-forbrenningssonens rist og eventuelt stort ikke-forbrennbart materiale hindres fra å nå forbrenningssonen på grunn av tilstedeværelsen av denne rist.

Likeledes kan ribber være anordnet forløpende ned langs det øvre kammers 10 avsmalnende vegger, for å støtte brenselet i avstand fra veggene og tillate sirkulasjon av luften rundt og forbi brenselet. I likhet med stengene i risten 33 kan slike ribber ha avluftete luftkanaler forløpende gjennom dem, men disse er antakelig ikke nødvendige ettersom luft allerede er fremskaf-fet til disse deler av kammeret 10 gjennom luftehullene 14.

Hele brenneren kan være montert på lageret i skinner 34 slik at den kan gli i og ut fra en posisjon under en brensel-inneholdende binge eller trakt 35 for enkel rensing. Trakten kan være utstyrt med raker montert på roterende aksler 3 6 for å skyve brenselet fremad og sikre en kontinuerlig tilførsel til ovnen. Dette vil imidlertid bare være nødvendig med enkelte brensel-typer, og i enkelte anvendelser, og er kanskje ikke nødvendig med alle ovner.

Anordningen på figur 3 omfatter en glideblokk 37 eller annet befordringsmiddel ved bunnen av en brenseltrakt 35 som ved bruk kan gli fremad for å skyve en brensellast gjennom en dør eller port 38 inn i forbrenningskammeret, og deretter gli tilbake for å tillate en annen brensellast å falle ned foran den.

Så lenge brenselets nivå til enhver tid holdes over beford-ringsmiddelets 37 nivå, kan så godt som ingen luft eller røk unnslippe fra denne bane, og anordningens funksjon kan foregå på normal måte. Dersom blokkens 37 drivkraft er tilstrekkelig sterk, og portgangen både tilstrekkelig sterk og av passende størrelse, kan store brenselstykker gis en størrelse som passer bedre for forbrenning ved at de knuses mot portgangen. Dette kan være nødvendig ved visse typer brennstoff, og ved visse anvendelser, men vil ikke være nødvendig med alle ovner.

Heller ikke er det bevegelige, skinnemonterte brenselsystem nødvendigvis egnet for alle anvendelser og trekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen kan brukes med en stasjonær ovn eller liten komfyr e.l., innenfor oppfinnelsens ramme.

Det øvre parti av kammeret 10 avsmalner fortrinnsvis mot bunnen, for sakte avgivelse av delvis forbrukt brensel til det nedre kammer. Alternativt kan imidlertid det øvre parti av kammeret 10 være rettvegget, og det nedre parti med mindre diameter for å oppnå et liknende resultat. Luftehullene og kanalene trenger ikke være plassert som vist, og alternative arrangementer vil være innlysende for fagmenn på området.

De relative størrelser og utforminger av de forskjellige kamre og kanaler kan også endres, selv om de viste proporsjoner på det nåværende tidspunkt synes å burde foretrekkes.

En andre utføringsform er vist i figur 5. En større ovn kan utføres som vist i figur 5 for bruk ved brenning av skrot o.l. blandet og usortert brensel, eventuelt med en forholdsvis stor andel av ikke-brennbare materialer inkludert. Detaljer ved forbrenningskammeret 10 og tilhørende luftehull er utelatt, men det vil være klart at dette kan være av samme konstruksjon som ved forbrenningskammeret ifølge figur 1.

Som i utføringsformen vist i figur 2, er der anordnet en rist bestående av hule stenger 33 (hvorav én er vist i sideriss istedenfor enderiss) fortrinnsvis med boks-tverrsnitt eller rektangulært tverrsnitt istedenfor rundt, og delvis fylt med vann 41 eller annet kjølemiddel, for å hindre vridning under varme-og tyngdepåkjenning. (Liknende vannfylte stenger er vist i enderiss i figur 6). Forforbrenning skjer i sonen like over stengene 33 og sekundær forbrenning skjer både i sonen ved nedre del av kammeret 10 og i sone 42.

Fast brensel 43 mates inn i kammeret 10, der det fanges på stengene 3 3 og brennes. En bevegelig skyveblokk 44 beveger seg over stengenes 33 øvre overflate for å forflytte massen av brensel 43, og bringe små og forbrente brenselstykker til å falle mellom stengene 33 ned i kammerets 10 nedre del, samtidig som store stykker av ikke-brennbart materiale, som ikke vil falle gjennom, skyves til enden av stengene 33, og faller av i kammeret 42, som ikke-brennbart skrap faller ned i.

Luft kan trenge inn i kammeret 42 enten gjennom enkle luftehull 45 i veggen, eller gjennom luftehull 46 i den hule aksel til en skrue 47, idet skruen 47 er den transportøranordning ved hjelp av hvilken det ikke-brennbare skrap tømmes ut av kammeret 42. Luft som kommer inn i kammeret 42 oppvarmes av varmt skrap før den trenger inn i toppen av forbrenningskammeret 10, enten direkte gjennom åpningen 48, eller indirekte gjennom det indre av de hule stenger 33 og luftehullene 49 i stengene 33. Sekundær forbrenningsluft kan også tilføres gjennom skruen 22 for å brenne alle brennbare stoffer før de forlater kammeret 20 gjennom side-utløpene inn i de to utløpskamre på hver side av kammeret 20.

En tredje utføringsform er vist i figur 6. En mindre ovn 60 har en kombinert trakt 62 og forbrenningskammer 70 og har et øvre lokk 61 for adgang til trakten. Det øvre traktparti inneholder et reservoar av ubrent solgt brensel 63 som beveger seg nedad mot en for-forbrenningssone 64 ved en øvre rist 65

som er utstyrt med stenger 66 med kasseformet tverrsnitt inneholdende vann 67 og luftrør 68 som har øvre luftehull for avlufting av for-forbrenningssonen. Store brensélstykker vil bli oppfanget på denne øvre rist 65 og brent til det stadium der de er tilstrekkelig små til å falle mellom stengene 66 og falle ned på laget av varme kull 75 som brenner i forbrenningskammeret 70.

Forbrenningskammeret 70 har luftinnløp 71 rundt sidene og luft tilføres ved hjelp av vifter 72, idet noen av disse innløp er beliggende rundt forbrenningsgassutløpet 34 som ér utstyrt med et antall åpninger i ovnens vertikale forside..Seiv om det ikke er vist kan luftinnløpene på denne måte også være fordelt mellom åpningene til forbrenningsgassutløpét. Eh skorstein (ikke vist) kan komme i tillegg til forbrennings-gassutløpet.

Et askeutløp 76 er anordnet ved bunnen av forbrenningskammeret 70 og tillater aske å falle ned på en askehaug 77 i kammeret 78. Størrelsen av denne askehaug reguleres av en skrue 80 eller annen transportinnretning.

Ved å variere forholdet mellom luft som tilføres for-forbrenningssonen og forbrenningssonen er det mulig å regulere den hastighet hvormed laget av varme kull bygges opp eller konsumeres.

Følgende fordeler oppnås. Ved bruk av en haug av fjernbart materiale (såsom aske) under akseutløpet, er det mulig å regulere forbrenningen og fjerningen av materialet fra forbrenningskammeret såvel som å unngå oppbygning av klinker eller ikke-brennbart materiale (som f.eks. stener eller metallskrap) som opptrer i kjente falltrekk-ovner på ristene beliggende under deres forbren-ningskamre.

Konstruksjonen av ovnen ifølge denne oppfinnelse med dens forbrennings-gassutløp ved eller under forbrenningskammerets nivå muliggjør også en "renforbrenningsoperasjon" ettersom eventuelle røk- eller forbrenningsgasser fra kjøler-for-forbrenningssonen må passere gjennom et filter av varme kull i forbrenningskammeret før de når forbrenningsgassutløpét. Alle de i denne søknad omtalte konstruksjoner har den fordel at de er istand til å oksydere all røk og brennbare gasser mens de fremdeles er inne i det varme filtermateriale ettersom sekundærluften tilføres jevnt i utløpssonen av dette filter av varme kull.

Det foretrekkes at en sentral skrue løper i hele forbrenningskammerets lengde (hvilket gjør det til en enkel sak å konstruere ovner av forskjellig lengde) men andre arrangementer er mulige, f.eks. én eller flere skruer eller andre transport-midler kan løpe i rett vinkel på askeutløpet. Istedenfor en sentral skrue kan hvilke som helst andre midler anvendes til å regulere forholdet mellom askeutløpet og dets tilhørende askehaug. F.eks. kan det nedre kammer ha en skrånende bunn for generelt å lede askehaugen mot et utløp ved en ende av kammeret. Dette er imidlertid et mindre foretrukket system, idet steiner eller slagg som unnlater å gli ned denne skråning kan føre til vanskeligheter. Vibrasjonsorganer som virker på skråbunnen kan minske sannsynligheten for slike vanskeligheter.

Som ytterligere alternativ kan frem og tilbakegående skyvere eller skraper-kjedetransportører anvendes, eller én eller flere hurtiggående skruer kan benyttes med et på/av-brytersystem, slik at når askehaugen når en spesiell høyde, settes skruen eller skruene igang, og virker til å minske haugens høyde inntil den faller under et forutbestemt nivå, hvoretter skruen eller skruene kan slåes av. Hvilket som helst av flere brytersystemer kan benyttes til dette. Et slikt system kan anvende en varmeføler plassert i luftstrømkanalen ut fra det øvre kammer inn i det nedre kammer 20 (på figur 1) slik at når askenivået når et punkt der luftstrømmen blir vesentlig blokkert, og forbrenningshastig-heten synker, blir bryteren aktivert og askenivået senket.

Mange modifikasjoner kan utføres på ovennevnte uten å avvike fra foreliggende oppfinnelses ramme som bredt angitt i kravene.

Claims (9)

1. En ovn som har tilførselsorganer (35, 62) for fast brensel over et forbrenningskammer (10, 70), et askeutløp (11, 76) under forbrenningskammeret (10, 70), forbrenningsgass-utløp (11, 74) ved eller under forbrenningskammerets (10, 70) nivå, karakterisert ved at askeutløpet (11, 76) ved bruk ikke sperres av en rist og at der er midler (22, 40, 80) for ved bruk å regulere høyden av en askehaug (21, 77) under forbrenningskammeret i forhold til askeutløpet (11, 76), slik at askehaugen (21, 70) under forbrenningskammeret (10, 70) kan styre gjennomstrømningen av brensel (52, 63) gjennom forbrenningskammeret (10, 70).

2. Ovn ifølge krav 1, karakterisert ved at der er primær- (14, 33, 68) og sekundær- (19, 71) luftinnløp, hvor primærluftinnløpene (14, 33, 68) er plassert over sekundærluft-innløpene (19, 71) og at primærluftinnløpene kan tilføre mer luft enn sekundærluftinnløpene.

3. Ovn ifølge krav 2, karakterisert ved at sekundærluftinnløpene (19, 71) ligger nær forbrenningsgassutløpét eller utløpene (11, 74).

4. Ovn ifølge krav 3, karakterisert ved at midlene for regulering av askehaugen omfatter en eller flere skruer (22, 40, 80) som er montert i et kammer (20, 78) under askeutløpet (11, 76).

5. Ovn ifølge krav 4, karakterisert ved at forbrenningsgassutløpét eller -utløpene (74) er forsynt med et antall åpninger (74) i minst én vegg i forbrenningskammeret.

6. Ovn ifølge krav 3, karakterisert ved at en for-forbrenningssone (64) er anordnet over forbrenningskammeret (10, 70), at primærluftinnløpene er anordnet i for-forbrenningssonen ved hjelp av et antall luftinnløpskanaler (33, 68) i denne.

7. Ovn ifølge krav 6, karakterisert ved at luftinnløpskanalen er i form av en rist (33, 65) ved bunnen av for-forbrenningssonen, at risten (33, 65) har en ristavstand mindre enn eller lik størrelsen av askeåpningen (11, 76) slik at fast avfall under bruk kan delvis forbrennes på risten i for-forbrenningssonen og eventuelt stort ikke brennbart materiale hindres fra å gjentette askeutløpet (11, 76) ved nærværet av risten (33, 65).

8. Ovn ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter midler (44) for transport av materiale over ristens (33) overflate for å fjerne stort ikke-brennbart materiale fra denne.

9. Fremgangsmåte for drift av en ovn som har tilførselsorganer (35, 62) for fast brensel over et forbrenningskammer (10, 70), et askeutløp (11, 76) under forbrenningskammert (10, 70), forbrenningsgass-utløp (11, 74) ved eller under forbrenningskammerets (10, 70) nivå, karakterisert ved at askeutløpet (11, 76) ikke sperres av en rist og at en haug av materiale (21, 77) opprettholdes under askeutløpet (11, 76) for i det minste delvis å blokkere dette slik at et lag av varme kull (53, 75) kan opprettholdes i forbrenningskammeret (10, 70) og forbrenning kan i det minste delvis kontrolleres ved regulering av haugen av materiale (21, 77) i forhold til askeutløpet (11, 76), med den følge at forbrenningsgassutløpét eller -utløpene (11, 74) dekkes av varme kull (53, 75) i forbrenningskammeret (10, 70) slik at enhver forbrenningsgass som strømmer gjennom forbrenningskammeret (10, 70) må strømme gjennom et filter av varme kull (53, 75) før den når forbren-ningsgassutløpet eller -utløpene.