NO165439B - Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av konsentrert svovelsyre. - Google Patents

Description

Apparat for opptegning på og/eller gjengivelse fra

et lydbånd som er anordnet i en kassett.

Oppfinnelsen angår et apparat for opptegning på og/eller gjengivelse fra et lydbånd som er anordnet i en kassett som paral-. leit med sitt hovedplan er skyvbart rettlinjet inn i eller ut av apparatet, slik at lydbåndet som ligger fritt på forkanten av kassetten bringes i samvirke med opptegnings-, gjengivelses- resp. drivorganer, og med minst en medbringer som bevirker innføring av organer som i kassettens indre samvirker med lydbåndet gjennom en hovedvegg av kassetten,

I kassetter med to spoler, hvor båndet som er anbragt på den ene av disse vikles opp på den andre etter å være viklet av langs kassettens ene kant for å frilegges for de forskjellige drivorganer, opptegningsorganer, gjengivelsesorganer osv. som hører til hoved-mekanismen, må mekanismens drivaksler kunne føres inn i sentrum av spolene for på den ene side å sikre en nødvendig bremsing av forråds-spolen for å oppnå jevn avvikling av båndet, og på den annen side å vikle opp båndet på oppviklingsspolen. I kassetten må det likeledes kunne føres inn et for sikring av jevn avvikling av båndet nødvendige organer, nemlig enten drivakselen eller trykkrullen som presser båndet mot drivakselen., hvis denne kassett slik det er vanlig ved denne form for kassetter, er innrettet til å beskytte båndet under hele dets løp i kassetten, inbefattet avviklingen langs kanten av kassetten hvor det er frilagt overfor opptegnings- eller gjengivelsesorganer, og hvis man vel og merke vil unngå omkostninger ved en_ trykkrulle som er festet slik at den forblir i kassetten.

Disse organer utfører sin funksjon i kassettens indre, idet

de griper inn i denne, fortrinnsvis vinkelrett på dens hovedplan.

Den vesentligste fordel ved et slikt apparat med kassetter, består i at innsetnings- og uttakningsmanøvrene forenkles uten spesielle krav til ttoyaktigheten av båndets plasae-ring på det sted det skal samvirke med organene for jevn fremforing, opptegnings-eller gjéngivelses-organer og dets fastgjoring til oppviklingsspolen.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et apparat av

den innledningsvis nevnte art hvor disse innsetnings- og'uttaknings-manøvrerav kassetten i eller fra apparatet i størst mulig grad forenkles, og hvor de samlede, nødvendige manøvrer for innsetning og ut-takning av kassetten og for innføring av drivorganene og opptaks- og gjengivelsesorganene minskes til bare en bevegelse av kassetten i en retning beliggende i kassettens hovedplan, idet det sikres et nøy-aktig og tilfredsstillende samvirke mellom de elementer som befinner seg i kassetten og de.elementer som skal utøve en virkning på eller skal trenge inn i disse.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at disse organer som er innrettet til å fastlåse kassetten og å drive apparatet med kasset-

ten eller i denne værende deler, slik som i kassetten lagrede spoler for lydbåndet/ er innrettet til å bringes i inngrep ved en i forhold til kassettens hovedplan vinkelrett bevegelse og er anbragt på

en felles, mot apparatets chassis bevegelig basisplate med låseorganer for å låse basisplaten til chassiset,, hvilken basisplate ved hjelp av medbringere er innrettet til å kunne tas med av kassetten ved dennes innskyvning mot virkningen av en tilbakeføringsfjær og er

ført på sådan måte at den samtidig med sin sammen med kassetten foretatte bevegelse utfører en bevegelse henimot kassettens innskyvningsplan, ved hvilken bevegelse de på basisplaten anbragte og til inngrep med kassetten eller de i denne værende deler, slik som lydbåndet, bestemte organer bringes i inngrep, idet de bringes ut av inngrep ved en etter frigivelse av låseorganene tilveiebragt tilbakegående bevegelse av basisplaten som følge av tilbakeføringsfjærens trekkraft.

Fortrinnsvis er basisplaten ført i chassiset ved hjelp av

et parallellogramleddstangarrangement, men kan også skje ved hjelp av en rullefØring.

Medfbrdel finnes det i chassiset i det minste ett i strøm-kretsen for drivmotoren og/eller i forsterkerstrømkretsen for apparatet innkoplet elektrisk kontaktorgan som er anbragt i en slik stilling at det betjenes av basisplaten.. På denne måte kan basis-platens bevegelse anvendes til styring av bestemte elektriske krets-løp, som f.eks. motorens matestrømkrets.

Det kan videre være fordelaktig at låseorganene for basisplaten er utformet med to låsetrinn slik at basisplaten foruten i sin normale, for gjengivelse beregnede endestilling kan fastlåses i enda en bestemt stilling, i hvilken trykkrullen og eventuelt også drivakselen er ute av inngrep med lydbåndet mens spolenes akseltapper stadig er koplet til drivakselen for å utføre hurtig frem-eller tilbakespoling.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen skal forklares nær-mere under henvisning til tegningene.

Fig. 1 er et grunnriss av apparatet uten kassett,

fig. 2 er et vertikalt snitt etter linjen II-II på fig. 1,

fig. 3> 4> 5> 6 og 7 er lengdesnitt etter linjene III-III, IV-IV, V-V, VI-VI og VII-VII på fig. 1.

Fig. 5bis er et detaljriss,

fig. 8 er et grunnriss med kassetten i stilling for avlytt-ing eller opptak.

Fig. 9 °S 10 er lengdesnitt etter linjene IX-IX og X-X på fig. 8. Fig. 11 er et grunnriss hvori kassetten befinner seg 1 en stilling for tilbakespoling hvor bare spolenes hovedaksler er igjen i driftsstilling. Fig. 12 ér et lengdesnitt etter linjen XII-XII på fig. 11. Fig. 13 er et grunnriss, idet kassetten er fullstendig fri-

gjort I forhold til sine behandlingsorganer.

Fig. 14 og 15 er detaljriss som angår en utførelsesform for å sikre den dobbelte bevegelse for den bevegelige plate. Fig. l6, 17 og.l8 angår en utførelsesform i hvilken det er beregnet anordninger ved hjelp av hvilke den bevegelige plate holdes i driftsstilling i stabil tilstand i forhold "til det faste chassis, særlig når apparatet er underkastet vibrasjoner. Fig.l6 er et skjematisk riss i vertikalsnitt, idet den bevegelige plate er i hvilestilling. Fig. 17 er et skjematisk vertikalsnitt, idet den bevegelige plate er i virksom stilling (snitt XVII-XVII på fig. l8).

Fig. l8 er et grunnriss som svarer til fig.17.

Fig». 19-24 angår en anordning som tillater en låsing og

■en løsgjøring som er automatisk for den bevegelige plate.

fig. 19 er et halvt riss og et halvt snitt som viser det faste chassis, den bevegelige plate og låseanordningen for den bevegelige plate i hvilestilling, dvs. uten- kassett..

Fig. 2o, 21,og 22 er snitt etter linjene XX-XX, XX1-XX1 og XX11-XX11 på fig.19. Fig» 23 er et halvt grunnriss og. et halvt snitt med en kassett som nettopp har vært innført og som har innvirket på tilbakeholdelseselementetr slik at den bevegelige plate utløses. Fig.24 er et snitt etter linjen XX111-XX111 på-fig.23.. Apparatet som vises på tegningene -omfatter et chassis eller en kasse 1 som på sin øvre flate har føringer " JO som tillater en forskyvning av kassetten 71 i to motsatte retninger og i hvis

indre det befinner seg en bevegelig basisplate 2 som omfatter kanter 2^ bøyet nedover (fig.2) og som bærer en motor 3 (fig.l og 7) og forskjellige manøvreringsorganer av hvilke visse skal trenge inn i kassetten for å samvirke med denne.

Akselen 4 på motoren er anbrakt vertikalt (fig.7) og har en kileremskive 5 som er anbrakt under platen 2 og på hvilken det er anbrakt en drivrem 6 som likeledes går på en kileremskive 7 sorii er fast på en vertikal aksel hvis nedre ende 8 (fig.7) dreier seg i et bærelager 9 som er fast på kanten 2?~ på- den bevegelige plate 2.

Oppå remskiven 7 befinner det seg et svinghjul 10 forsynt med en kileremskive 11 som har en vertikal aksel 12 som dreier seg i et lager 13 fast med platen 2 og som stikker oppover mot høyden

over den øvre del av chassiset 1 for å danne drivrulle 12

På remskiven 11 går en drivrem 14 (fig. 11) som tar med en kileremskive 15 (fig. 1 og 2) kilt fast på en vertikal aksel 16 som har et kilespor 17 på hvilket det løper en drivrem 18 som går på en skive 19 som er fast med (fig. 7) enden på en hul aksel 20 som dreier seg i et lager 72 fast med platen 2. Den nedre ende på den hule aksel 20 har en plate 21 som ved mellomlegg av et filt 73 ved hjelp av friksjon, tar med en plate 22 som er fast med en vertikal aksel 74 som kan dreie seg i det indre av den hule aksel 20.

Den del av akselen 74 som er anbragt over remskiven 19, er utvidet i diameter, slik at det dannes en støtte (henvisning 75).

En medbringervalse 23 kan gli på støtten 75 mens en kile 24 fast med 75 tar med medbringervalsen 23 i rotasjonsbevegelsen for 75-

Et hode 76 tjener til å holde valsen 23 mens en f jaer 25 skyver den samme valse 23 mot hodet " JS.

På de to sidestykker på chassiset 1 på forsiden og baksiden av dette, er det mot bunnen anordnet ører 26- (fig. 3 og 4) som hver har en ende av en aksel 27 rettet mot det indre av chassiset og på hvilke akselender er svingbart anordnet armer 28 til mellomaksler som er leddforbundet med andre endeaksler 29 fast med labber 30> festet til de vertikale sider på den bevegelige plate 2.

For å låse den bevegelige plate 2 i forhold til chassiset 1 (fig. 1) er det på chassiset 1 anordnet to stykker 31-32 i form av et kvart sirkelsegment som er anbragt nesten symmetrisk og vender mot hverandre med de rettlinjede kanter 33"34 og er leddforbundet ved hjelp av de overlagte ører 35-3& på enden av en vertikal aksel 37> fast med chassiset 1. På den rettlinjede kant 33 befinner det seg et stoppenebb 38 og på den rettlinjede kant 34 befinner det seg et annet stoppenebb 39 i en stilling som ikke er i inngrep i forhold til den første.

På den annen side har den bevegelige plate 2 en tapp 40 (fig. 1) som kan forskyves i en sliss 41 anordnet i chassiset 1 og som i driftsstilling for den bevegelige plate 2 kommer til å oppta en stilling som er vist ved 40"*" (fig. 8) hvor den er blokkert av stoppenebbet 39•

På stykkene 31-32 er det svingbart forbundet ved 44-45 endene på to armer 42-43 som ved sine andre ender har en felles svinge-akse 46 som kan forskyves i en sliss 47 dannet i chassiset 1. I armen 43 er det anordnet en sliss 48.

Hvert av stykkene 31-32 omfatter ved siden av armene 42-43 ører 49~50'nedbøyet (fig. 6) på hvilke endene på stengene 51-52 (fig. 1) kan dreie seg, og hvilke er anordnet horisontalt understøttet.i holdere 53~54 som er fast med chassiset 1, og hvilke begge munner ut i manøvreringsknappene 55-56 som stikker frem på baksiden 57 Pa chassiset 1.

Fjæren 5^-59 er anordnet mot holderne 53~54> og stoppskiver 60-6l er anbragt på stangen 51 resp. 52.

Andre stoppskiver 62-63 fast med stengene 51-52 begrenser tilbakeskyvningen av denne.

Ørene 49_50 Pa stykkene 31-32 er underkastet virkningen av fjærene 49<1->50<1> (fig.. 6) festet til holderne 53-54-

Disse fjærer forsøker å holde de nevnte stykker i den stilling som er vist på fig. 1.

Den bevegelige plate 2 holder to- stenger 77 (fig* 1 og 5 og 5bis) som trenger inn i et rørformet stykke 78 som presser mot chassiset 1 ved hjelp av en flens 79 og" som kan forskyves i en sliss 80 dannet i chassiset 1.

Flensen 79 går i en sliss 8l(fig. 5bis.) dannet i hver av føringene 70.

På den øvre del av chassiset 1 og langs den indre flate på hver av føringene 70 er det anordnet en bladfjær 82 (fig. 1 og 5) som er anbragt på en slik måte at de utøver et trykk oppover på kassetten, for å få denne i stilling mot de øvre slissene 70^ på-føringene 70.

En bladfjær 104 (fig. 1, 6 og 10) er festet på den bevegelige plate 2 ved hjelp av en nagle 105 i en stilling hvor dens ende i form- av et nebb 106 kommer i inngrep bak en av skuldrene 107 forsynt på hver av kassettflåtene.

Chassiset 1 har videre et hode 88 for opptak eller avlesning, dessuten en pressvalse- 83 som dreier seg om en aksel 84 på en arm 85 som kan dreie seg omkring en aksel 86 som er fast med chassiset 1

og underkastet virkningen av en fjær 89 (fig. 1).

Det magnetiske bånd 87 som inneholdes i kassetten, gripes i stilling fo.r bevegelse mot drivrullen 12"1" og trykkvalsen 83 (fig. 8 og 9) takket være virkningen av fjæren 89 som befinner seg over.

En stang 90 begrenser hvilestillingen for forskyvningen av armen 85.

På den bevegelige plate 2 er det igjen festet en aksel 91

på hvilken det er roterbart festet en bremsevalse 92 (fig 1 og 2)

som går i ett med en hylse 93 på hvilken det kan forskyves et drev 94 mellom hvilken og valsen 92 det finnes en fjær 95.

Akselen 91 er forsynt med et hode 96 og en kile 97 holdt av røret 93 tillater at røret 93 og valsen 92 kan delta i rotasjonsbevegelsen for drevet 94 forsynt med tennene 98.

Med valsen 92 i kontakt med en bremsekloss 99 holdt av en bladfjær 100 festet til et stykke 101 som utgjør en del av den bevegelige skive 2.

Virkningen er som følger:

Kassetten 71 innføres i slissene 70<1> i føringene 70 (fig. 2) og støter under sin forskyvning mot de to rør 78 og tar disse med i slissene 80. De nevnte rør 78 tar med stengene 77 som er fast forbundet med den bevegelige plate 2. Denne forskyvning av den bevegelige plate 2 sammen med forskyvning av kassetten skjer i det omfang det er mulig ut fra det faktum at denne bevegelige plate 2 er forbundet med chassiset ved hjelp av armene 28 som tillater en forskyvning i denne retning.

Idet det er gitt at forskyvningen av den forskyvbare eller bevegelige plate fremkalles med og ved hjelp av forskyvningen av kassetten og at relasjonen opprettholdes mellom kanten på kassetten som beveger seg på rørene 78 og de forskjellige steder på kassetten med elementene som skal utøve en virkning der eller trenge inn og at det samme forhold opprettholdes i innstillingen på den bevegelige plate 2 for de nevnte elementer som skal samvirke med kassetten i forhold til rørene j8, særlig ved den stilling som stengene 77 opp-tar, forstår man at i forskyvningsretningen for kassetten forskyver man i en nøyaktig harmoni de elementer som holdes av platen 2 og av kassetten som skal samvirke med hverandre.

Den bevegelige plate 2 følger således kassetten 71 i sin horisontale forskyvning og samtidig nærmer den seg denne på en slik måte at nebbet 106 (fig. 10) på fjæren 104 kommer i inngrep bak skulderen 107 på kassetten og holder denne tilbake og således at be-tjeningsorganene trenger inn i åpningen som er anordnet i kassetten.

Drivrullen 12"<*>" kommer til å komme i inngrep bak båndet 87 i stillingen som er vist på fig. 9> mens tappene for driften 23 og 94 går inn i navet 102-103 for spolen som går ut fra disse og på hvilke båndet rulles opp og av.

Kassetten inntar til slutt sin driftsstilling hvori båndet som strekker seg langs bakveggen settes i kontakt med hodet 88 for-avspilling hvilket trenger inn i det indre av kassetten og hvori båndet gripes med et trykk som hersker mellom drivrullen 12^ og trykkvalsen 83 underkastet virkningen av fjæren 89.

I denne stilling kommer tappen 4& som bæres av den bevegelige plate 2 og som trenger gjennom slissen 41» i kontakt bak nebbet 39 på stykket 32 som den har forskjovet samtidig med stykket 31, idet den virker_på sidene som går foran det nevnte nebb 39 °g nebbet 38 >mot virkningen av_fjærene 50^ °g 49^.

Under virkningen av de nevnte fjærer kommer hver av de to stykker 31 og 32 til å gjeninnta sin stilling straks tappen 40 nar passert respektive tilbakeholdelsesnebb 38 og 39> idet disse tillates å utøve sin tilbakeholdende virkning.

Den bevegelige plate blir således holdt i en driftsstilling ved hjelp av nebbet 39 (fig' 8).

Under forskyvningen av den bevegelige plate 2 kommer denne til å virke på en avbryter 114 (fig. 5> 7> 9 og 10) for å slutte matningskretsen for motoren, hvilken setter' igang rotasjon av driv-valsen 12"*" og medføringsakselen 23 ,som trekker med seg spolen 102, for å vikle opp båndet.

Det er å bemerke at hastigheten for passering av båndet forblir konstant da den er en funksjon av diameteren og rotasjons-hastigheten for drivrullen 12^.

For å avhjelpe det uhensiktsmessige resultat av den pro-gressive forstørrelse av opprullingen på spolen 102, blir medførings-akselen 23 som virker på spolen 102, drevet ■på en kjent måte ved hjelp av en friksjonsanordning (filt 73) som tillater en viss glid-ning.

Med hensyn til avrullingsspolen 103 sikrer denne den ønskede spenning for båndet for en riktig avvikling ved hjelp av bremsing som fåes ved bremsen 99-100-101 s°m virker på drivskiven 92.

Et trykk som utøves på knappen 5& (fig. H og 12) fremkaller retur av kassetten til ut av driftsstilling. I virkeligheten fremkaller det nevnte trykk uttrykning av nebbet 39 °g frigjØr tappen 40 og gjør slik at den bevegelige plate 2 som under virkning av en trekk-fjær 108, festet ved 109 til den-bevegelige plate og ved 110 til chassiset 1 (fig. 5)> vender tilbake nettopp i det øyeblikk hvor tappen 40 møter nebbet 38. Kassetten som er tatt med av hylsen 78, har fulgt bevegelsen tilbake av den bevegelige skive 2 og inntar en stilling som er vist på fig. 11 og 12, hvor lydbåndet ikke lenger er i kontakt med opptaks- eller avspillingshodet 88, og hvor det ikke lenger er grepet mellom drivrullen 12<1> og trykkvalsen 83, og hvor avbryteren 114 har inntatt sin normale stilling for åpen krets, hvilken stanser motoren.

Imidlertid er akslene 23-94 forblitt innført i spolene 102-

103 på kassetten og holder disse tilbake i apparatet. De hindrer de nevnte spolers frie bevegelse idet dé hindrer enhver forskyvning av båndet under innvirkning f.eks. av ytre rystelser eller vibrasjoner.

I denne inngrepsstilling for tappene 23 og 94 med spolene 102-103, kan man i visse tilfeller sørge for utnyttelsen av den nevnte samvirkning for en hurtig fremmatning eller returnering av det magnetiske bånd.

På den anne side vil et trykk utøvet på knappen 55 i det øyeblikk hvor kassetten befinner seg i driftsstilling eller i det øyeblikk hvor den befinner seg i en' mellomstilling, fremkalle en total frigjøring av tappen 40 og den bevegelige plate 2.

Den bevegelige plate 2 under innvirkning av fjæren 108, gjen-inntar så sin utgangsstilling som vist på fig. 13, idet den utfører på en motsatt måte den dobbelte bevegelse som er beskrevet da kassetten ble satt inn. Under denne omvendte dobbelte bevegelse trer de forskjellige elementer som holdes av platen 2, litt etter litt ut av samvirkning med kassetten bortsett fra rørene 78 som følger kassetten i returbevegelsen for platen 2, for å presentere denne ved slutten av forløpet fri for alle hindringer med hensyn til dens fjernelse.

I det beskrevne eksempel resulterer den dobbelte bevegelse

for platen 2 i en deformering av det parallellogram som ble utgjort av chassiset 1, platen 2 og armene 28.

Det er klart at den dobbelte bevegelse fra den langsgående forskyvning og sammenhektning kan være et resultat av andre anordninger, særlig fra sannirkning av rullen 111 som holdes av aksler 112 festet til enden av kanten 2<1> på den bevegelige plate (fig. 14 og 15) med rullebaner 113 som har en hensiktsmessig profil anordnet i det indre av skilleveggene på chassiset 1.

Fig. l6-l8 angår en fordelaktig anordning hvori det tas hensyn til at visse elementer, slik som innspillingshodet eller avles-ningshodet, holdes av hovedchassiset og andre elementer, slik som drivrullen holdes av den bevegelige plate og angår det faktum at i en driftsstilling skal den bevegelig plate holdes i en stabil stilling i forhold til det faste chassis, hvis man vil unngå moment-ane avvikelser i den relative stilling for disse elementer, særlig når det hele er underkastet- vibrasjoner. Slike avvikelser i den relative stilling medfører, når de fremkalles under fremføringen av båndet, nødvendigvis en deformering av avspilling eller opptak.

For å hindre dette er den bevegelige plate 2 som bærer motoren 3> er anordnet på en nøyaktig og stabil måte i forhold til det faste chassis 1, mens det magnetiske bånd 87 befinner seg i opptaks-stilling eller avspilling, og for dette formål er det på den øvre flate på den bevegelige plate festet tapper 300-300"*" som na:r en størrelse som avtar litt etter litt mot deres ender, og er fortrinnsvis konisk formet, mens det på det faste chassis 1 er f.eks. festet skruer 305-306, bladfjærer 303-304 f.eks. av fjærstål, hvori det er sørget for utskjæring 301-302 som utvider seg tilsvarende mot de parallelle kanter eller konvergerer svakt utover mot en utskjæring 310-310"'" anordnet i det'faste chassis, for å tillate passasje av tappene 300-3001.

Når den bevegelige plate 2 forskyves forover og oppover,og ut-øver den dobbelte bevegelse, hever de forstørrede tapper 300 seg litt etter litt i de større deler av utskjæringene 301-302 og føres forover, idet den bevegelige plates dobbelte bevegelse mot driftsstillingen er gjort mulig ved fleksibiliteten av fjærene- 303~304> en fleksi-bilitet som når driftsstillingen er oppnådd, fortsetter å sikre lukning av inngrepet, uten spillerom for tappene 300-300"'". De frie ender av disse bladfjærer som er av et elastisk materiale, er dog underkastet tappenes endelige bevegelse og er vist på fig. 17 i denne hevede stilling.

Dette karakteristiske trekk er av stor betydning, da det undertrykker all vibrasjon i bevegelsen av båndet forbi avlesnings-hodet- når apparatet anvendes f.eks. i et kjøretøy.

Når den bevegelige plate. 2 er frigjort og ikke låst ved innvirkning av en av stengene 55-5& (fig- 1)> begunstiger de elastiske fjærer 303-304 som trykker disse koniske deler 307~3O8 på tappene bevegelsen nedover og bakover for den bevegelige plate,og ved slutten av bevegelsen blir tappene 300-300 "frigjort i forhold til utskjæringene.

Fortrinnsvis er tappene 300-300''" og dermed utsparingene 301-302 adskilt så meget som mulig, for å øke stabiliseringsvirkningen til et maksimum.

I den beskrevne anordning er det tatt hensyn til at det skal eksistisre et visst spillerom mellom tappene på den bevegelige plate og utsparingene 310-310<1> anordnet i det faste chassis for at den bevegelige plate skal kunne frigjøre seg som forutsatt når den går ut fra sin driftsstilling.

Til tross for dette sikres en plasering uten spillerom av den bevegelige plate i forhold til det faste chassis, i retning av båndets avvikling, når den bevegelige plate inntar sin driftsstilling.

En av de elastiske fjærer (304 fig.l8) kan være anordnet på en slik måte at dens utskjæring 302 kan motta tapplagret for drivrullen og da under de betingelser som er forklart i det ovenstående og idet de gir de samme fordeler og gir en meget gunstig virkning fra det faktum at den virker meget direkte på drivrullen.

Fig.19-24 angår en anordning for automatisk sperring og

frigjøring av den bevegelige plate.

Den bevegelige plate kan således innta to ytterstillinger, nemlig en som svarer til driftsstilling for kassetten i hvilken den fastholdes når den virkning som utøves av de elastiske fjærer opp-trer, hvilke fjærer sørger for å bringe den til å innta sin hvilestilling, mens den annen stilling er hvilestillingen mot hvilken fjærene presser den.

Det er klart at den bevegelige plate som bare er holdt i hvilestilling ved virkningen av de elastiske fjærer, er gjenstand for en relativ bevegelse i forhold til det faste chassis, når det hele ut-settes for krefter som motvirker virkningen av de elastiske fjærer. Det er særlig tilfelle i et apparat som er anordnet i et kjøretøy eller inkorporert i transportable enheter. Disse apparaters masse del-tar i kjøretøyets bevegelse éom de utgjør en del av, men platens be-vegelighet bew-ker at denne som følge av tregheten, har en tendens til å unngå disse bevegelser som skjer i den retning hvori den kan bevege seg under driften.

Utidige bevegelser i hvilestilling for den bevegelige pla+--e under virkning av ytre krefter er ikke bare uheldige for meka-nismen, men ledsages av ubehagelig støy.

Den enkelhet som skal herske ved manøvreringen av denne type båndopptakere, særlig når de anvendes i kjøretøyer, står i strid med det at man anordner låseanordninger som ved start og stopp med-fører ekstrabetjening fra den person som betjener seg av apparatet.

For å avhjelpe ulempene som kan oppstå ved bevegeligheten av den bevegelige plate i hvilestilling, og for å kunne gjøre dette uten å gjore bruk av de ekstra mandvreringsorganer, er det sorgéffor midler som automatisk låser den bevegelige plate i hvilestilling når . den bevegelige plate inntar denne, og som automatisk fremkaller en frigjøring når det er nødvendig å forlate hvilestilling for å settes i driftsstilling av en kassett.

På fig. 19-24 viser 1 det faste chassis og 2 den bevegelige plate, og ved ' JO sees føringene hvori kassetten " Jl glir (fig. 23-24) når den er innført.

På det faste chassis 1 er anordnet et tilbakeholdelsesele-

ment 202, slik at den kan svinge omkring en aksel 201 som holdes av det faste chassis 1, og som. strekker seg horisontalt på chassiset i retning motsatt innføringsretningen for kassetten, og som ved den motsatte ende av den som den dreier seg om, omfatter en vange 203-Denne ende av elementet 202 og følgelig vangen 203 er anordnet på en slik måte at under virkning av en fjær 204, kan denne vange virke på en av stengene 77 f°r å stenge denne stang og følge-

lig den bevegelige plate 2 når den siste inntar hvilestilling (fig. 19K

Ved sin frie ende har det svingende element 202 en tapp 205

som strekker seg vertikalt oppover i føringene 70 på tvers over en utsparing 207 som befinner seg i føringen og som vanligvis er omgitt av en muffe 206 som befinner seg ± kassettens forskyvningsbane.

Når en kassett er innført, virker den på muffen 206 på tapp-

en 205, slik at den får elementet 202 til å svinge motsatt innvirk-ningen av sin fjær og vike fra vangen 203-, mens tappen 205 kommer i inngrep med utsparingen 207-

Den bevegelige plate 2 er da automatisk låst i sin hvilestilling på en positiv måte strakt den når denne, og frigjøres automatisk når en kassett innføres.

Vangen 203 utføres fortrinnsvis med en stigende radius i forhold til akselen 201 for dreiningen av tilbakeholdelseselementet 202 på en slik måte at stengevirkningen skal være økende i forhold til inntrengningen av elementet 202 mot det indre under virkningen av fjæren 204-

Claims (1)

1. Apparat for opptegning på og/eller gjengivelse fra et lydbånd som er anordnet i en kassett som parallelt med sitt hovedplan er skyvbart rettlinjet inn i eller ut av apparatet,, slik at lydbåndet som ligger fritt på forkanten av kassetten bringes i samvirke med opptegnings-, gjengivelses- resp. drivorganer, og med minst en medbringer som bevirker innføring av organer som i kassettens indre samvirker med lydbåndet gjennom en hovedvegg av kassetten, karakterisert, v ed at disse organer (12^", 83, 23, 24,

93» 94> IO4-106) som er innrettet til å fastlåse kassetten og å drive apparatet med kassetten (7IO eller.i denne værende deler, slik som i kassetten lagrede -spoler (102, I03) for lydbåndet (87), er innrettet til å bringes i inngrep ved en i forhold til kassettens hovedplan vinkelrett bevegelse og er anbragt på en felles, mot apparatet chassis (1) bevegelig basisplate (2) med låseorganer (31-50) for å låse basisplaten til chassiset, hvilken basisplate ved hjelp av medbringere {'77» 7^) er innrettet til å "kunne tas med av kassetten ved dennes innskyvning mot virkningen av en.tilbakeføringsfjær (108) og er ført på sådan måte at den samtidig med sin sammen med kassetten foretatte .bevegelse utfører en bevegelse henimot kassettens innskyvningsplan, ved hvilken bevegelse de på basisplaten anbragte og til inngrep med kassetten<*>eller de i denne værende deler, slik som lydbåndet,bestemte organer bringes i inngrep, idet de bringes ut av inngrep ved en etter frigivelse av låseorganene (31-50) tilveiebragt tilbakegående "bevegelse av basisplaten som følge av til-bakeføringsf jærens trekkraft.;2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at basisplaten (2) er ført i-chassiset {1) ved hjelp -av et parallello-gramleddstangarra-ngement i28),;3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at basisplaten (2) er ført i chassiset (1) ved hjelp av en rulleføring (111, 113J.;4. Apparat ifølge et .av de foregående krav, karakterisert ved at det i chassiset (1) finnes i det minste et i strømkretsen for drivmotoren og/eller i forsterkerstrømkretsen for apparatet innkoplet elektrisk kontaktorgan (114) som er anbragt i en slik stilling at det betjenes åv basisplaten (2). 5- Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at låseorganene (31-50) for basisplaten (2) er utformet med to låsetrinn slik at basisplaten foruten i sin normale, for gjengivelse beregnede endestilling, kan fastlåses i enda en bestemt stilling, i hvilken trykkrullen (83) og eventuelt også drivakselen (12*) er ute av inngrep med lydbåndet (87), mens spolenes. (102, 103) akseltapper (23, 24; 93,: 94) stadig er koplet til drivakselen. for å. utføre hurtig frem- eller tilbåkespoling.