NO165209B - Propp. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en propp av det slaget som er angitt i innledningen til patentktav 1 og som er beregnet for å lukke ender i hull eller hulrom i hulromsplater av betong.

En slik propp er kjent fra FI-PS 63.989. Denne proppen har vist seg å være en gunstig løsning og formålet med oppfinnelsen er å utvikle denne grunnløsningen videre i samsvar med den utviklingen som har skjedd i tilvirkningen av hulromsplater av betong.

Hulromsplater av betong støpes vanligvis slik, at det med en i horisontal plan forskyvbar glideform-maskin støpes ei enhetlig plate på et langt underlag og etter at betongen har herdet blir det av denne plata sagd ut stykket av forutbestemt lengde som brukes som mellomlag i bygninger. Hver plate har flere hull eller hulrom. Monteringen av platene skjer ved at de sammenføyes med betong ved sidene og endene. Dermed må hulrommene tettes ved hjelp av en propp som monteres ved enden av hulrommet idet den foretrukne dybden ved monteringen av proppen er ca. 55-60 mm. fra hulrommets ende. På denne måten oppnås et tilstrekkelig godt vedheng av fugemater ia let på plata, dvs. en såkalt pluggeeffekt. Ifølge kjent framgangsmåte har en kappet hulromsplatene til et bestemt mål først etter at betongen har vært herdet. Denne kappingsmåten har vært langsom og kostbar.

Nå prøver en å utvikle en framgangsmåte, hvor plata kappes før betongen har herdet fullstendig. Dette kalles vanligvis våtkapping eller våtsk joer ing. Våtkappingen er fordelaktig med hensyn til platenes tilvirkning, men i dette tilfellet blir kanten av platenes hulrom eller hull betydelig ujevnere enn ved kapping etter herding. Bruken av våtkapping stiller større krav til proppene som skal brukes for å lukke hulrom og hull. De må tilpasse seg til ujevne hull og samtidig stilles det krav om god gripeevne.

Fra Fl 67.116 er videre kjent propper som utgjør en del av en serie på flere propper.

Hovedformålet med oppfinnelsen oppnås ved å utforme proppene i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1. Når proppene anordnes på denne måten i en serie, hvor det finnes like mange propper som hver hulromsplate har hulrom, kan det med en proppserie lukkes hele gavlen av ei plate. En eventuell utilstrekkelig festing av proppene ved noen hulrom forårsaker i dette tilfelle ikke at proppene løsnes, siden andre og bedre fastgjorte propper i serien holder de øvrige på plass. Fra tilvirkningsteknisk synspunkt er slike propper lette å tilvirke av plastmateriale, siden det kan brukes planere formkonstruksjon. Transporten, lagringen og forpakningen er økonomisk, fordi slike proppserier er plane. I prinsipp er det sannsynlig at hver propp blir godt festet, fordi begrensningsarmene presses mot hulrommets indre vegger som ei tynn kantremse, som vanligvis finnes ved propper. Det er også påvist at eventuelle formfeil i hulrom ikke i hvert tilfelle påvirker fastgjøringen, fordi hver begrensningsarm virker selvstendig. Særlig oppnås en betydelig innsparing i monteringsarbeidet ved hjelp av en slik propp. Proppene kan nemlig monteres serievis slik at tallet på de mellomtrinn som er nødvendig ved monteringen reduseres vesentlig.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de øvrige patentkravene.

Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegningen, hvor: fig. 1 viser i perspektiv utformingen av en proppserie i transport- og lagringssti 11 ing ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen,

fig. 2 viser et per spekt ivr iss av proppserien i f estesti 11 ing, mens

fig. 3 og 4 viser alternativ utførelsesformer av proppserien sett ovenfra.

Hver propp i den i tegningen delvis viste proppserien omfatter en proppdel 1 og fra denne utragende armer 2, som i proppens brukssti 11 ing ligger hovedsakelig vinkelrett på proppdelens 1 plan. Armenes ender har framspring 3 som i brukssti 11 ing rager ut parallelt med proppdelen. Framspringene begrenser dybden i monteringen av proppen i hull i ei hui 1romsplate og i en montert stilling i hullrommet hindrer de proppen fra å skråstilles. Konstruksjonen av seriens proppdel og armene er beskrevet nærmere i FI-PS 63.989. Ved å kombinere informasjoner som er vist i dette skriftet, kan en fagmann konstruere proppdelen og armene ved den utførelsesformen som vist.

Ifølge oppfinnelsen er hver propp, som består av en proppdel 1, 2 eller flere armer 2 og et framspring 3 på enden av hver arm, en del av en serie, som dannes av minst to propper A, B.. Serien A, B.. er utformet ved å forene ved hjelp av en forbindelsesdel 4 minst to armer 2, som hører til nabopropper.

Fig. 1 og 2 viser en første utførelsesform av oppfinnelsen. Ved denne løsningen rager armene ut fra proppdelen 1 i motsatte retninger. Hver propp A, B... oppviser to armer. Fcamspringene 3 er forenet ved hjelp av forbindelsesdeler 4. Dermed dannes en proppserie A, B.. med propper som ligger etter hverandre og er forenet. Det skulle være klart at proppserien kan dannes enten ved å forene innbyrdes de første armene (på høyre side i fig. 1) eller de andre armene (på venstre side i fig. 1), eller begge armene, slik det er vist i figuren. Som det går fram av fig. 1 og 2 kan framspringene være integrert med forbindelsesdelen 4, slik at det oppstår ei hovedsakelig enhetlig list i proppserien. Lista vil i samsvar med fig. 2 rage ut på kanten av hull 5 i plata ved platas gavlside. I fig. 2 er et hull 5 vist skjematisk med streklinjer. Gavlsida er antydet med henvisningstall 6.

I fig. 3 og 4 er det vist alternativ utførelsesformer av proppen. Fig. 3 viser en løsning hvor hver proppdel 1 omfatter fire armer 2, som rager ut parvis parallelt i motsatte retninger fra proppdelens kant. Retningen for armenes 2 framspring er analogt med utførelsesformene i figurene foran, hovedsakelig vinkelrett på proppseriens lengderetning, idet framspringene 3 og forbindelsesdelene, og eventuelle forbindelsesdeler 7 som forener naboarmer 2, alle vil forløpe i proppseriens lengderetning. En slik løsning er særlig hensiktsmessig for hulromsplater som har store hulrom med urundt tverrsnitt, f.eks. rektangulært eller polygontormet.

Fig. 4 viser en utførelsesform hvor armene rager parvis ut i hovedsakelig radial retning i forhold til en sirkelformet proppdel 1. Forbindelsesdelene befinner seg mellom nabopropper A, B.. og parene av armer for hver propp er eventuelt forenet ved-hjelp av forbindelsesdeler 7 som er antydet med

streklinjer. Det skulle være klart at antallet armer kan variere etter behovet. Det vesentlige er at minst en arm på proppen A er forbundet med en arm på proppen B. Antallet propper A. B.. i proppserien er naturligvis et utvalg som

i betor på antallet hull i hul romsplata.

Claims (6)

1. Propp, særlig fot lukking av ender i hull eller hulrom i hulromsplater, hvilken propp omfatter en plateformet proppdel (1) og armer (2) som i proppens brukstilling ligger hovedsakelig vinkelrett på proppdelens plan og som rager ut fra proppdelens kant, og hvis ender i proppens brukstilling har framspring (3) som rager ut sideveis og som i bruksti 11 ingen ligger i et plan hovedsakelig parallelt med proppdelens plan og som ved montering av proppen i et hull eller hulrom hindrer proppen fra å skråstilles og begrenser proppens stilling til en forutbestemt dybde, idet armene (2) i proppens lagrings- og transportstilling er anordnet hovedsakelig i retning av proppdelens (1) plan og de er ved montering anordnet for å svinges mot en stilling hvor de presses mot hulrommets indre vegger, karakterisert ved at proppen på i og for seg kjent måte utgjør en del av en serie av minst to propper (A,B...). og at serien er tildannet ved å forene innbyrdes med en forbindelsesdel (4) minst to armer (2) som tilhører nabopropper.

2. Propp i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at forbindelsesdelen (4) er plassert mellom framspringene (3).

3. Propp i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at framspringene (3) sammen med forbindelsesdeler (4) danner ei i proppseriens (A, B...) lengderetning forløpene list, idet ei slik list fortrinnsvis finnes ved begge sider av proppserien.

4. Propp i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at armene (2) er anordnet til å rage ut fra proppdelens (1) i retning vesentlig vinkelrett mot proppseriens lengderetning og i motsatte retninger fra proppdelens (1) kant.

5. Propp i samsvar med patentkrav 4, karakterisert ved at det fra proppdelens (1) kant rager ut minst to armer (2) i samme retning, som er innbyrdes forbundet ved framspringene (3) ved hjelp av en forbindelsesdel (7).

6. Propp i samsvar med krav 1, karakteriert ved at armene (2) rager ut fra proppdelens (1) kant i radielle retninger og at minst noen av disse armene er innbyrdes forenet på proppen og at minst noen av armene for samme propp er innbyrdes forenet med f orbindelsesdeler (7).