NO164756B - Anordning og fremgangsmaate for fremstilling av borskruer. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til og innretning for skilling av en kornblanding i minst to sluttfraksjoner.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til og en innretning for skilling av en kornblanding i minst to sluttfraksjoner etter kornets sluttfallhastighet i et sentrifugalkraftfelt. Rågodset, som blan-des med et væskeformet eller gassformet medium, bringes tangensielt inn i et rotasjonssymmetrisk skillerom som er fritt for roterende inne-byggene deler, og fra dette skillerom går svevegodset over minst én sirkelformet skillekant ut som sluttfraksjon. Det utslyngede synkegods befris i det minste delvis for svevegods ved hjelp av en ved-tilføring av friskmedium bevirket strømning og tas deretter ut som sluttfraksjon.

En fremgangsmåte av denne type ér beskrevet i det britiske patentskrift nr. 799. 39^. Ved denne fremgangsmåte bibringes et konisk parti av suspensjonen, som inneholder korngodset som skal skilles, et strømningsbilde omfattende to hvirvelstrømninger med felles akse. Den ytre hvirvelstrømning går nedover til et loddrett på hvirvelaksen ori-entert plan, i hvis nærhet strømlinjene snur seg mot aksen og danner en indre, oppadstigende.hvirvelstrømning som tar med seg svevegodset. Under innflytelsen til den bevegelse som væskelegemet på denne måte får, vil de grovere korn gå inn i den ytre hvirvelstrømning og mot veggen som begrenser legemet, gli ned langs denne og gå ut ved kjeglespis-sen. I væskelegemet, omtrent i høyde med det nevnte plan, innføres det tangensielt en eller flere stråler tilsatsvæske i samme retning som den ytre hvirvel roterer, for derved å vaske ut det nedsynkende gods. Denne fremgangsmåte er beheftet med to utpregede ulemper. Til-føringen av tilsatsvæsken i det valgte nivå i form av skarpe stråler påvirker strømningsforløpet inne i væskelegemet på en uhensiktsmessig måte. Dessuten får tilsatsvæsken utilstrekkelig berøring med korngodset som skal vaskes og som glir ned langs veggen, slik at man bare på en ufullkommen måte oppnår den tilstrebede hensikt.

Hensikten med oppfinnelsen er å eliminere disse ulemper, oppnå en forbedring av skilleskarpheten og en forskyvning av kornskille-grensen oppover.

I møllekretsløpet ved oppberedningsanlegg innkobles det ofte hydrocykloner, fordi disse tillater en mer vannbesparende drift enn snekkeklasserere eller andre separatorer som bygger på gravitasjons-kraften.

For den påfølgende flotering kreves det et maleprodukt med en kornstørrelse opptil f. eks. 0.3 mm. Med hydrocykloner kan man imidlertid ikke oppnå kornskillegrenser vesentlig over 0,1 mm, fordi uttakskjeglen for synkegodset ikke kan gjøres vilkårlig stump, og slemmeflåtene således ikke kan gjøres vilkårlig små med hensyn på cyklon-tverrsnittet.

I kaolinindustrien utvinnes den fine leiren i hydrocyklonover-løpet i kornområder f. eks. mellom 0-20 mikron, men synkegodset vil, selv når man arbeider i flere trinn, inneholde betraktelige mengder brukbart fingods, som derfor går tapt.

Lignende uløste problemer foreligger også ved gassgjennom-strømte cykloner.

Hensikten med oppfinnelsen oppnås ved bruk av fremgangsmåten som skissert innledningsvis, ved hvilken fremgangsmåte ifølge oppfinn-sen det fra skillerommet avgående synkegods under bibehold av sin kretsende bevegelse innføres i en avgrenset ringformet sone, i hvilken det under innflytelse av den fra bevegelsen stammende sentrifugalkraft drives videre utover og derved utsettes for innflytelse av en i denne sone i samme retning kretsende strømning av det tilførte friskmedium, som oppviser en mot hvirvelaksen rettet, radiell hastighetskomponent, og derigjennom befris fra vedheftende finbestanddeler.

Da synkegodset tas periferielt ut av skillerommet, kan dette velges hensiktsmessig lavt, slik at man som følge av en mindre størrel-se av slemmeflåtene kan oppnå en høyere kornskillegrense.

Hensiktsmessig tilføres det i tillegg innførte friskmedium i den avgrensede ringsone med en i det vesentlige jevn fordeling over inngangstverrsnittet. Det har vist seg fordelaktig å innføre friskmediet tangensielt i et ringkammer foran ringsonen og å foreta innførin-gen med større trykk og større hastighet enn tilfelle er for rågodsets innføring i skillerommet. Vaskeeffekten forbedres dersom man forlenger den bane som hvert korn gjennomløper i ringsonen. For dette formål kan synkegodset i ringsonen slynges mot en vegg, f. eks. den ytre begrens-ningsveggen til denne sone, og fra denne vegg i det minste én gang fø-res tilbake inn i strømningen.

En innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består av et rotasjonssymmetrisk hus med et tangensielt innmunnende rågodsinnløp og m^nst én i husets indre innragende rotasjonssymmetrisk utformet og anordnet kanal for utgående svevegods, et utløp for synkegodset og minst ett friskmediuminnløp mellom innløpet og ut-løpet, og ifølge oppfinnelsen er innretningen kjennetegnet ved at huset består av et innløpskammer, i hvilket rågodsinnløpet munner, og et på dette kammer anbragt, utvidet avsnitt, hvori det er anordnet minst to rotasjonssymmetrisk utformede og anordnede ledevegger som avgrenser en ringformet, forbindelsen mellom innløpskammeret og det utvidede avsnitt utgjørende strømningssone, og hvis ytre kanter ligger i en større avstand fra husets symmetriakse enn husets vegg i rågodsinnløpsområdet, og at det av minst ett rør bestående innløp for friskmedium munner i det utvidede avsnitt.

Innløpet for friskmediet kan bestå av ett eller flere rør som munner i det område av det utvidede husavsnitt som befinner seg mellom utvidelsesstedet og den rette nærmestliggende, strømningsbanen begrens-ende ledevegg.

Oppstuvinger og feilutføringer av svevegods kan unngås dersom man for de radielle hastighetskomponenter V_n , henholdsvis V rtil friskmediet i avstandene R, henholdsvis r fra hvirvelaksen og de tangensi-elle hastighetskomponenter VT, henholdsvis V, i disse avstander sørger for oppfyllelse av følgende ligning:

Når denne betingelse er oppfylt, vil forholdet ^ ra^ • P

t ang.

øke i retning av radius p utenfra og innover, slik at svevegodset ikke kan samle seg, og transporteres sikrere jo nærmere det ligger aksen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til teg-ningene som viser forskjellige utførelsesformer av innretningen. Fig. 1 viser en innretning ifølge oppfinnelsen i delvis gjen-nomskåret oppriss.

Fig. 2 viser et grunnriss av innretningen i fig. 1.

Fig. 3 - 5 viser delvis gjennomskårne oppriss av andre utfør-elsesf ormer.

Samtlige av de viste innretninger har et rotasjonssymmetrisk hus 1 med et innløpskammer 2 hvori et rågodsinnløp 3 munner tangensielt. Innløpskammeret er tildekket med et f. eks. plant lokk 4 med en sentral åpning hvori.det ved utførelseseksemplene i fig. 1, 2, 4 og 5 er innsatt et rør 5 som rager ned en bestemt lengde i det delvis av husveggen begrensede skillerom, og hvis sirkelformede kant 6 danner en skillekant. Huset har også et utvidet avsnitt 7 som på den ene endeside er begrenset av en ringformet, med innløpskammerets sidevegg tettende forbundet, f. eks. ved fastsveising, ringformet endevegg 8, og i side-retningen er avsnittet begrenset av en til endeveggen 8 forbundet, eksempelvis sylindrisk mantel 9. I det utvidede husavsnitt munner det et innløp 10 for friskmediet. Til mantelen 9 kan det knyttes en i og for seg kjent, mot enden avsmalnende, f. eks. kjegle- eller pyramideformet underdel 11, i hvis spiss det er anordnet et synkegodsutløp 12. Side-veggene i innløpskammeret 2 kan være sylindrisk utformet i området rundt rågodsinnløpet 3. Som vist i fig. 1 og 5 kan det til det sylindriske veggavsnitt 13 være tilsluttet et avsmalnende veggavsnitt 14, el- . ler et utvidende veggavsnitt 15, som vist i fig. 3, 4 og 5.

Ved cykloner og hydrocykloner tas synkegodset ut av skillerommet ved hjelp av den strømning som går frem til toppunktdysen. En slik utføring er ikke mulig ved apparatene ifølge oppfinnelsen, fordi synkegodset i disse drives tilbake av det innstrømmende, væskeformede eller gassformede friskmedium.

Når svevegodsets uttakssted ikke ligger så nært den avgrensede ringsone at synkegodsets forflytning er sikret ved hjelp av den hos-liggende snubevegelsen til svevegodset (se fig. 1, strømningspiler mellom skillekanten 6 og veggavsnittet 14) oppnås uttaket av synkegodset fra hovedslemmerommet ifølge oppfinnelsen enten ved at man utvider de tilsvarende veggavsnitt i innløpskammeret med en mindre vinkel eller man tar selve godset ut i samme retning som synkegodset skal vandre ut (se fig. 3 og 4). Vesentlig er at skillerommet i alle tilfelle kommu-niserer med det indre av det utvidede husavsnitt gjennom en ringsone 16 som ved alle utførelsesformer er avgrenset mellom ledevegger.

Ved utførelseseksempelet i fig. 1 er det ved den nedre del av det avsmalnede avsnitt 13 av innløpskammeret tilsluttet et i det vesentlige skrått utover utvidende avsnitt - den ene ledevegg 17 - og en andre ledevegg 18 er anordnet rett overfor denne ledevegg. Ved den viste innretning er begge ledevegger profilert for tilveiebringelse av spredningskanter. Ledeveggen 17 er for utforming av en spredningskant 19 forsynt med en i radialretningen sett underskåret sone 20, mens ledeveggen 18 for tilveiebringelse av en spredningskant 21 er forsynt med en fremspringende sone//22. I sin sentrale del er den sistnevnte ledevegg utformet til en kuppel 23 som springer inn i innløpskammeret og bevirker en styring av det fra kammeret sammen med det utslyngede korngods strømmende medium inn i ringsonen, uten tilveiebringelse av forstyrrende hvirvler.

Ved innretningen i fig. 3 har svevegodsets og synkegodsets midlere transporthastigheter ikke motsatte, men likerettede projeksjo-ner på hvirvelaksen. Røret 24 er ført inn i innløpskammeret fra den si-de hvor det utvidede husavsnitt ligger og holdes i den kjegleformede underdel 11 ved hjelp av rørbendet 25- Den avgrensede ringsone dannes mellom det som ledeflåte benyttede, utover utvidende veggavsnitt 13 og en innsats 26 som danner den andre ledeflåte, hvilken innsats har kjeg-lestumpform og er påsatt røret 23. Den mot kammeret 2 vendte, sirkelformede kanten 27 til den hule kjeglestump utgjør en skillekant, over hvilken svevegodset kan utføres. Ved den utvidede enden til innsatsen 26 er det anordnet en flens 28 som styrer synkegodset utover og inn i strømningen som går inn i ringsonen 16. Fig. 4 viser en innretning som er utformet for en skarp oppdeling av en kornblanding i tre fraksjoner. For dette formål har innretningen to rør som rager inn i inn-løpskammeret s 2 skillerom, hvorav det ene rør 5 er innsatt i kammerets endevegg 4, og det andre rør 24 fastholdes i den koniske underdel 11 ved hjelp av et rørbend 25 og er anordnet rett overfor det førstnevnte rø.r. Sirkelkantene 6, resp. 27 danner skillekanter for fint, resp. midlere svevegods. Ringsonen, i hvilken synkegodset utvaskes ved hjelp av det inntredende friskmedium, er på den ene side begrenset av den ytre del av kammerveggavsnittet 15 og den fremspringende flens 29, hvilke to deler sammen danner en ledeflåte 17, og er videre begrenset av den andre ledeflåte 18 som dannes av den på røret fastholdte sirkel-ringskive 30 og av rørets kjegleflate 31. Rørene 5> henholdsvis 24 må nemlig ikke nødvendigvis ha gjennomgående like tverrsnitt. \Ved innretninger som den som er vist i fig. 4, med to like rør, kan inngangs-tverrsnittene være like eller i det minste tilnærmet like.

Kapasiteten som kan oppnås ved anvendelse av en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen skal belyses ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1: I en cyklon ifølge fig. 1 ble det gjennom rå-godsinnløpet 3 innblåst tørr malt talkum blandet med luft, og innblås-ingen skjedde med et trykk på 0,3 ato. Gjennom innløpet 10 ble det tilsatt friskluft med trykk på 0,4 ato. Det som svevegods uttatte talkum hadde 1 % korn over 40 mikron. Mens det i det innførte gods var

■80 % korn under 40 mikron, viste det med et eneste trinn utvunnede grovgods bare 12 % korn under denne størrelse.

Eksempel 2: I et apparat som vist i fig. 3 ble det innpumpet en sandvelling med et faststoffinnhold på 26 vektprosent, og innpump-ingen skjedde med et trykk på 1 at. Som friskmedium ble det tilsatt vaskevann med et trykk på 2 ato. Sandens spesifikke vekt var 2,65 g/ cn<i>^. Man oppnådde en kornskillegrense G på 0,4 mm. Skilleskarpheten viste en kappaverdi på 1,85. For bedømmelse av skilleskarpheten anven-der man vanligvis en med bokstaven kappa betegnet skilleskarphetkarak-teristikk som er definert som forholdet mellom diameteren til de korn-bestanddeler som med en sannsynlighet på 75 % kommer inn i synkegodset og den (mindre) diameter til de korn som har en slik sannsynlighet på 25 %.

Eksempel 3: I et apparat oppbygget som i fig. 4 ble en sandvelling klassert med anvendelse av trykk på 1 og 2 ato. Man oppnådde:

35 vektprosent fingods med hovedkorning 0,05 _ 0,2 mm

20 - middels grovt gods med hovedkorning 0,1 - 0,3 mm

45 - grovgods med hovedkorning 0,25 - 2 mm

En hovedkorning på f. eks. 0,1 - 0,3 mm for en kornblanding betyr at

10 vektprosent av blandingens korn har en diameter over 0,3 mm og at likeledes 10 vektprosent har en korndiaméter på under 0,1 mm.

Ved de vanlige cykloner er svevegodsets midlere utgangshas-tighet i retning av hvirvelaksen alltid vesentlig mindre enn rågodsets midlere transporthastighet i det smaleste sted av rågodsinnløpet. Det har vist seg at skilleskarpheten forbedres betydelig dersom man i mot-setning til vanlig praksis og ifølge et kjennetegn ved oppfinnelsen tar sluttfraksjonen med svevegodset ut av skillerommet med en midlere hastighet i retning av hvirvelaksen som er større enn rågodsets midlere transporthastighet på det smaleste sted i rågodsinnløpet. Ved innretninger, ved hvilke man kan oppnå en slik forbedret skilleskarphet, er rågodsinnløpets innløpstverrsnitt eller rågodsinnløpets trangeste sted, som for det meste befinner seg i umiddelbar nærhet av innløpsåpningen, avstemt med det tverrsnitt gjennom hvilket svevegodset trekkes ut av det av innløpskammerets vegg omgrensede rom som utgjør skillerommet.

I samsvar med oppfinnelsen dimensjoneréé .:svevegodsutløpsrøre-nes frie inngangstverrsnitt slik at de ligger mellorf; 0,3 - Ij2 ganger rågodsinnløpets trangeste tverrsnitt.

Dersom i det minste ett av disse tverrsnitt kan forandres,

så kan en slik utformet innretning lett tilpasses forskjellige drifts-betingelser. En endring av tverrsnittet, gjennom hvilket svevegodset trekkes ut, kan på en enkel måte oppnås ved anvendelse av utbyttbare rør, hvilke kan byttes ut innbyrdes og kan settes inn i lokket på inn-løpskammeret. Slike rør kan være utformet sylindriske eller også koniske. For virkningen er det den fastlagte skillegrense, dvs. skillekanten som omgir innløpstverrsnittet, som er avgjørende. Disse skillekanter er sirkler med avtrappede diametre. For endring av det f. eks. firkantede tverrsnittet til rågodsinnløpet kan i det minste én av side-veggene i nærheten av munningen være utformet regulerbar, f. eks. fjær-ende .

I mange tilfelle ønsker man å kunne forandre kornskillegren-sen. Dette ønske kan lett oppfylles, idet det er tilstrekkelig å forandre ringsonens smaleste tverrsnitt, i hvilken ringsone synkegodset med kretsende bevegelser fjerner seg fra husaksen eller hvirvelaksen og i motstrøm vaskes ut av den i denne sone innstrømmende friskmedium-strøm, dvs. befris for svevegodspartikler. En slik forandring av ring-sonetverrsnittet kan oppnås ved en deformasjon av i det minste én av ledeveggene, som for dette formål kan være utformet elastisk deformer-bar. Særlig enkel er innstillingen dersom den ledevegg som er motligg-ende innløpskammeret kan forskyves i aksialretningen.

En slik innretning er vist i fig. 5. Kammerets 2 sidevegg har et konvergerende avsnitt 14 som går over i et divergerende avsnitt 15- Ved slutten av avsnittet 15 er det anordnet en flens 17 som danner den ene ledevegg. Denne flens ligger rett overfor en sirkelformet ski-ve som danner den andre ledevegg 18 og sammen med ledeveggen 17 avgrenser ringsonen 16. Isteden for slike sirkelformede skiver har det også

i praksis vist seg mulig å anvende andre ledeveggutforminger, særlig koniske eller kuppelformede vegger. På skiven er det sentralt påsatt en muffe 40 som er forskyvbar på en tapp 4l og kan fastgjøres på denne, f. eks. ved hjelp av en skrue 42. Tappen er festet til en armstjerne 43 som på sin side er forbundet med delen 11, f. eks. ved sveising. Underdelens med utløpet 12 forsynte endedel 11' kan tas av slik at man kan komme til i det indre av underdelen og foreta en innstilling av skiven 18 i ønsket avstand fra ledeveggen 17. I innløpskammeret er det innsatt et rør 5 med en av en skillekant 6 omgitt inngangsåpning. Denne inngangsåpning ligger i området til den med den konvergerende kammersidevegg.tilveiebragte innsnevring. En slik innsnevring har vist seg fordelaktig ved skilling av vellinger og aerosoler med liten visko-sitet, fordi man kan oppnå at den ved rågodsets .innløpssted opptredende hvirveldannelse i det minste for størstedelen er utlignet ved området til rørets inngangsåpning, og forsvunnet ved inngangen til ringsonen. Inngangstverrsnittet til røret er mindre enn rågodsinnløpets minste tverrsnitt.

Et eksempel skal nevnes for belysning av virksomheten til den sistnevnte variant.

Med en innretning i det vesentlige oppbygget som vist i fig. '5, hvor ':innlø^'skåmme'irét hadde .-'eri" lytiåpningsdiameter på: 120-.-mm,■ og hvor svevegodsrørets frie tverrsnitt hadde et forhold til rågodsinnløpets smaleste tverrsnitt lik 8 : 10, ble det foretatt en skilling av en med vann blandet kornblanding av magnetitt. Trykket ved innløpsstedet var 1,5 ato, og magnetittgjennomløpet var 12 tonn pr. time. Kornskille-grensen lå ved 0,25 mm. Man oppnådde en skilleskarphet tilsvarende en kornfordeling kappa lik 1,6.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for skilling av en kornblanding i minst to sluttfraksjoner etter kornets sluttfallhastighet i et sentrifugalkraftfelt, ved hvilken det med et væske- eller gassformet medium blandede rågods føres tangensielt inn i et rotasjonssymmetrisk og for roterende innebyggede deler fritt skillerom, hvorfra svevegods over minst én sirkelformet skillekant tas ut som sluttfraksjon, og det utslyngede synkegods i det minste delvis befris for svevegods ved hjelp av en ved tilførsel av friskmedium bevirket strømning og deretter tas ut som sluttfraksjon, karakterisert ved at synkegodset som forlater skillerommet med bibehold av sin kretsende bevegelse, går inn i en avgrenset ringsone og i denne drives videre utover under innflytelse av den"fra bevegelsen, stammende sentrifugalkraft, hvorved det på-virkes av en i denne sone i samme retning kretsende strømning av det tilførte friskmedium, hvilken strømning har en mot hvirvelaksen rettet radiell hastighetskomponent, slik at materialet derigjennom befris for vedheftende finbestanddeler.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at tilsats av friskmedium skjer til den avgrensede ringformede sone med en i det vesentlige jevn fordeling over inngangstverrsnittet.

3- Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at sluttfraksjonen, som tar med svevegodset, tas ut av skillerommet med en midlere hastighet i hvirvelaksens retning, som er større enn den midlere hastighet til rågodset på det smaleste sted i rågods-innløpet .

4. Fremgangsmåte ifølge et.av kravene l-3jkarakterisert ved at de mot aksen rettede hastighetskomponenter VD og Vr til friskmediet i den etter skillerommet anordnede, ringformede so-ne motsvarer betingelsen: hvor V D er den radielle hastighetskomponent til friskmediet i den største avstand R, Vr er den radielle hastighetskomponent til friskmediet i den minste avstand r fra hvirvelaksen, V^, er den periferielle hastighetskomponent i avstanden R og V^. er den periferielle hastighetskomponent i avstanden r.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at friskmediet innføres tangensielt i et foran den ringformede sone anordnet ringformet kammer og under høyere trykk samt med høyere hastighet enn rågodset innføres i skillerommet.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene l-55karakterisert ved at synkegodset i den ringformede sone slynges mot en vegg i denne sone, eksempelvis mot dennes ytre begrensningsvegg, og fra denne vegg minst én gang tilbakeføres til strømningen.

7. ' Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-,6, karakterisert ved at synkegodset vandrer ut av det indre skillerom i samme retning som svevegodset transporteres, regnet med hensyn på en projeksjon på hvirvelaksen.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6,karakterisert ved at for separering i tre sluttfraksjoner uttas svevegods på to steder, idet de to ulike fraksjoner av svevegods utmates i motsatte retninger fra skillerommet, sett i projeksjon på aksen.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8,karakterisert ved at synkegodset, som i den ringformede sone fjerner seg fra hvirvelaksen, i et tilknyttet samlingsrom igjen bringes tilbake til i nærheten av aksen og utmates der.

10. ' Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 - 9, og med et rotasjonssymmetrisk hus med et tangensielt innmunnende rågodsinnløp og minst én i huset innragende rotasjonssymmetrisk utformet og anordnet kanal for utgående svevegods, et utløp for synkegodset og minst ett mellom innløpet og utløpet anordnet friskme-diuminnløp, karakterisert ved at huset består av et innløpskammer (2), i hvilket rågodsinnløpet (3) munner, og et tilknyttet, utvidet avsnitt (7)5 hvori det er anordnet minst to rotasjonssymmetrisk utformede og anordnede ledevegger (175 18) som avgrenser en ringformet, forbindelsen mellom innløpskammeret og det utvidede avsnitt utgjørende strømningssone (16), og hvis ytre kanter ligger i en større avstand fra husets symmetriakse enn husets vegg i rågodsinnløpsområdet, og at det av minst ett rør bestående innløp (10) for friskmedium munner i det utvidede avsnitt C7).

11. Innretning ifølge krav 10,karakterisert ved at det av minst ett, fortrinnsvis tangensielt innmunnende rør bestående innløp (10) for friskmedium ligger i et område av det utvidede husavsnitt, som ligger mellom den utvidede del av huset (1) og den dette sted nærmest liggende ledevegg (17), som begrenser den ringformede so-ne (16).

12. Innretning ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at svevegodsrørets (5) frie innløpstverrsnitt har en størrelse på mellom 0,3 og 1,2 ganger det smaleste tverrsnitt i rågodsinnløpet (3).

13. Innretning ifølge et av kravene 10 -12,karakterisert ved at det smaleste tverrsnitt i rågodsinnløpet er regu-lerbart .

14. Innretning ifølge krav 13,karakterisert ved at svevegodsrøret (5), som er sylindrisk eller konisk, er utbyttbart.

15. Innretning ifølge et av kravene 10-14,karakterisert ved at innløpskammerets (2) sidevegg har et i retning av det tilførte rågods aksiale hastighetskomponent avsmalnende avsnitt (14), hvortil det slutter seg en ledevegg (17), eventuelt ved hjelp av et imellom anordnet, utvidet avsnitt (15).

16. Innretning ifølge et av kravene 10 -15,karakterisert ved at minst én av ledeveggene (17, 18) som begrenser strømningsveien, har minst én radielt bakoverrettet del (20, 22) og er forsynt med en eksempelvis som vinkelkant utformet spredningskant (19, 21).

17. Innretning ifølge et av kravene 10 - 16, karakterisert ved at det smaleste tverrsnitt i den ringformede sone (16), hvor synkegodset fjerner seg fra husaksen i kretsende bevegelser, kan reguleres.

18. Innretning ifølge krav 17,karakterisert ved at den ledevegg (18) som ligger lengst fra innløpskammeret (2), kan reguleres i husets akseretning.

19. Innretning ifølge et av kravene 10 - 18, karakterisert ved at det fra kammeret (2) utgår to rør (5, 24) for svevegodset, hvilke rørs innløpsåpninger er anordnet overfor hverandre og i det minste tilnærmet er like store.

20. Innretning ifølge et av kravene 10 -19,karakterisert ved at en suksessiv utvidelse av innløpskammerets (2) vegg er anordnet fra og med den del som sett i projeksjon mot husaksen ligger rett etter utløpsstedet (6, 27) for svevegodset, når et slikt ut-løpssted er anordnet, eller straks etter det første utløpssted (6) for svevegodset, når flere slike utløpssteder er anordnet (fig. 3 og 4).

21. Innretning ifølge et av kravene 10 -20,karakterisert ved at huset (1) for oppfanging av det i motstrøm vaskede, kretsende synkegods oppviser i tilslutning til det utvidede avsnitt (7) en i og for seg tidligere kjent, mot sin ende avsmalnende, eksempelvis konisk eller pyramideformet underdel (11), ved hvis spiss synke-godsutløpet (12) er anordnet.