NO164497B - Anordning for kobling av signalledninger til en undervanns broennhodekonstruksjon. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for kopling av signalledninger til en undervanns brønnhodekontruksjon,

mer spesielt et undervanns brønnhode. Ved bore- og produksjonsdri ft er det nødvendig å anordne et flertall signalledninger, som hydrauliske eller elektriske ledninger,

for styring av funksjonene av forskjellige anordninger, som ventiler o.l., som er anordnet på og rundt brønnhodet.

For dette formål er det vanlig å montere minst et konkavt

legeme på brønnhodestrukturen. Dette legeme danner en koplingsdel i form av en beholder med et antall signalsambandselementer rettet innad mot beholderen. Sambandslinjene kompletteres ved å kjøre en annen koplingsdel i form av et konvekst legeme eller "pod" ned i den konkave beholder,

slik at et flertall signalsambandselementer som er rettet utad på det konvekse legeme koples sammen med tilsvarende organer i det konkave legeme. Eksempler på slike apparater er vist i US patentskriftene nr. 3.701.549, 3.840.071 og 3.820.600.

Som antydet i disse tidligere patentskrifter, er

de forbindelsestyper som opprettes ved slike apparater hydrauliske og ikke elektriske. Dette har iallfall delvis hatt sin årsak i det faktum at de hydrauliske forbindelser ved bruk av hensiktsmessig portutformning og avtetning krever mindre nøyaktig tilpasning enn tilsvarende elektriske forbindelser ville kreve. I mange tilfelle der elektriske forbindelser enten har vært nødvendige eller ønskelige, har det vært nød-vendig å bruke vesentlig avvikende typer av forbindelses-strukturer i forhold til dem som brukes for opprettelse av hydrauliske forbindelser, og det har vært nødvendig å bruke elektriske forbindelser av "hardware" typen, i motsetning til f.eks. induktive koplingselementer. Se f.eks. US patent-

skrift nr. 3.839.608. I andre tilfelle har det vært nødven-

dig å bruke dykker for opprettelse av elektriske forbindelser for sikring av skikkelig tilpasning.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et apparat som automatisk kopler signalledninger til kontakter på en brønnhode-konstruksjon når en koplingsdel senkes i inngrep med en annen koplingsdel med så nøyaktig tilpasning av delene at elektriske forbindelser, som induktive koplingselementer, kan brukes i generelt samme apparattype som benyttes til kopling av hydrauliske forbindelser.

Mer spesielt omfatter apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse et første konkavt legeme som begrenser en første beholder som er generelt åpen oppad. Første føringer er koplet til første konkave legeme og kan bringes i inngrep med brønnhodestrukturen i det minste for grovplassering av det første konkave legeme i forhold til brønnhodestrukturen. Et andre konkavt legeme har en boring som begrenser en andre beholder som generelt åpner oppad og nedad og kan bringes i inngrep med første konkave legeme med beholderne i det vesentlige koaksialt plassert. Andre føringer er koplet til det andre konkave legeme og kan koples til brønnhodestrukturen for i det minste grovtilpasning av det andre konkave legeme i forhold til nevnte struktur. En kompensator forbinder ett av de konkave legemer med dets respektive føring for betydelig, men begrenset relativ sidebevegelse. Finposisjoneringsorganer kan samvirke med de to konkave legemer og retter opp disse to legemer med deres beholdere i hovedsakelig koaksial anordning, hvor kompensatoren tillater den nødvendige relative bevegelse av de konkave legemer for oppnåelse av slik tilpasning når det andre legeme senkes til inngrep med det første.

Fordi det andre konkave legeme blir kjørt på plass med et konvekst legeme, kan signalsambandselementene for disse to legemer forhåndstilpasses under montering for nedkjøring. Beholderne for de to konkave legemer er fortrinnsvis anordnet

i et butt-i-butt-forhold, i motsetning til et opptagende eller omgivende forhold. Når det andre konkave legeme kjøres ned med det konvekse legeme, vil ovennevnte kompensator og finposisjoneringsanordning ikke bare plassere de to konkave legemer hovedsakelig koaksialt i flukt med hverandre, men også opprette et slikt forhold mellom første konkave legeme og det

konvekse legeme via det andre konkave legeme. Omkretsmessig tilpassende organ som oppretter samvirke mellom det konvekse og hvert av de to konkave legemer sørger for den nødvendige omkretsmessige tilpasning, slik at alle signalsambandselementer i det konvekse legeme kommer korrekt på linje med tilsvarende organer i første eller andre konkave legeme.

Det konvekse legeme og det andre konkave legeme omfatter også organer for koaksial tilpasning av disse to, f. eks. samsvarende tilspissinger på beholderen for det andre konkave legeme og tilordnede ytterflate på det konvekse legeme. Som tidligere nevnt, oppnås aksial tilpasning mellom det konvekse og det første konkave legeme indirekte, dvs. via det andre konkave legeme. Det er også en svak klaring mellom beholderen for første konkave legeme og ytterflaten av det konvekse legeme som opptas deri. Disse trekk samvirker for å sikre at alle tre legemer blir like perfekt tilpasset som om de to konkave legemer var blitt utformet i ett stykke, men med alle fordeler ved delte, staplede konkave legemer og uten at det første konkave legeme kommer i veien for korrekt anlegg av det konvekse legeme i det andre konkave legeme. Hvis det konvekse legeme koples fra de konkave legemer og heves fra sin posisjon på brønnhodet under vann, kan samme eller et annet, tilsvarende avsmalnende konvekst legeme senere senkes på plass og disse tilspissinger, sammen med finposisjoneringsorganene som samvirker mellom de to konkave legemer vil føre til at alle tre legemer blir korrekt aksialt opprettet når det konvekse legeme kommer ned i og i anlegg mot den avsmalnende beholder for det andre konkave legeme. Igjen vil kompensatoren sørge for eventuell nødvendig relativ sidebevegelse mellom de konkave legemer under slik gjen-oppretting.

Kompensatoren er fortrinnsvis tilordnet andre eller det øvre av de to konkave legemer og vil i de foretrukne ut-førelseseksempler ikke bare sørge for sidebevegelse, men også vertikal bevegelse av dette legeme i forhold til dets føringer. Dette skaper en rekke fordeler, inklusive kompensasjon for varmeekspansjon og -sammentrekking av de forskjellige apparatdeler. Som nevnt er de flater som sørger for koaksial ti-lpas-ning av det konvekse legeme og det andre konkave legeme avsmalnende flater som derfor også sørger for korrekt relativ vertikal anordning. Finposisjoneringsorganene som samvirker mellom de to konkave legemer omfatter også avsmalnende eller avkåret koniske flater, slik at også de sørger for vertikal, likesom aksial oppretting. Den vertikale bevegelse som til-veiebringes av kompensatoren muliggjør således den relative vertikale innstilling av de to konkave legemer og det konvekse legeme utelukkende ved de to sett av samvirkende avsmalnende flater, uhindret av de relative stillinger av de forskjellige føringer og/eller andre deler av apparatet som er koplet til disse legemer.

Som tidligere nevnt, er en av hovedfordelene ved det bedrede tilpasnings- og posisjoneringstrekk ved oppfinnelsen at det gjør det praktisk mulig å bruke induktive elektriske koplinger i den aktuelle apparattype. Andre trekk ved oppfinnelsen har forbindelse med selve koplingselementene og er avgjørende for å sikre en klaring med korrekt størrelse mellom samvirkende koplingselementer. Koplerhodene har f.eks. avfas-ede kanter som gjør det mulig å anbringe koplingselementenes kjerner så nær deres tilordnede deler som mulig uten at de kommer i veien for et korrekt inngrep mellom de konvekse og konkave deler.

Oppfinnelsen omfatter også en bedret anordning for sammenkopling av det konvekse legeme med øvre eller andre konkave legeme. Mer spesielt kan disse forbindelsesorganer være tilordnet utløseren for låseelementene som holder det konvekse legeme på plass ved inngrep med første eller nedre konkave legeme. Når disse låseelementer betjenes for å gå i inngrep med nedre konkave legeme, blir forbindelsen mellom det konvekse legeme og det øvre konkave legeme automatisk løst.

Det er følgelig et hovedformål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et bedret apparat for forbindelse med en brønnhodestruktur.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et slikt apparat som benytter induktive elektriske koplingselementer.

Enda et formål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe bedrede organer for relativ posisjonering og tilpasning av de forskjellige forbindelseslegemer for et slikt apparat.

En annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en kompensator som forbinder et konkavt legeme for et slikt apparat med dets respektive føringer for vesentlig ,begrenset siderettet bevegelse.

Ytterligere formål, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av nedenstående detaljerte beskrivelse av et foretrukket utførelseseksempel, tegningen og kravene.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er av den art som er angitt

i innledningen til krav 1 og det er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk. Oppfinnelsen vil bli forklart mer i detalj i det følgende under henvisning til tegningene eier : fig. 1 et sideriss, delvis i snitt og delvis som oppriss, av et et øvre konkavt legeme ifølge foreliggende oppfinnelse og tilordnede føringer og kompensator,

fig. 2 en gjengivelse i likhet med fig. 1 som viser et konvekst legeme og tilordnede apparatdeler montert sammen med øvre konkave legeme for nedkjøring,

fig. 3 et tverrsnitt etter linjen 3-3 i fig. 2,

fig. 4 et bunnriss av øvre konkave legeme ifølge

fig. 1 og 2,

fig. 5 en gjengivelse delvis i snitt og delvis i riss og i større målestokk av det konvekse legeme og øvre konkave legeme montert sammen med nedre konkave legeme,

fig. 6 er en gjengivelse i likhet med fig. 1 og 2

av de konkave legemer på plass på brønnhodestrukturen og med det konvekse legeme fjernet,

fig. 7 et tverrsnitt etter linjen 7-7 i fig. 6,

fig. 8 en gjengivelse, delvis i snitt og delvis i riss og i større målestokk av det konvekse legeme og øvre konkave legeme i den stilling som er vist i fig. 2, men i rett vinkel mot denne,

fig. 9 en gjengivelse i likhet med fig. 8, hvor

delene ses montert med nedre konkave legeme i samme stilling som er vist i fig. 5,

fig. 10 en detalj i større målestokk og vertikal-

snitt gjennom et par induktive elektriske koplingselementer,

fig. 11 et tverrsnitt etter linjen 11-11 i fig. 10

og vist i større målestokk.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for kopling av S]gnalledn]nger til en undervanns brønnhodestruktur, som tydeligst fremgår av fig. 6 og 7. Brønnhodestrukturen er konvensjonell og er bare delvis vist i de nevnte figurer og i forenklet form. Spesielt omfatter brønnhodestrukturen et sentralt lege-

me 10, til hvilket et antall horisontale støtter er koplet.

Noen slike støtter er antydet ved 12 og 14. På avstand fra

det sentrale legeme 10, på en av dets sider, og festet til elementene 12 og 14 foreligger et par parallelle vertikale føringsstendere 16. Det skal bemerkes at betegnelser som "vertikal", "horisontal", "øvre" og "nedre" i denne beskriv-

else refererer seg til apparatet slik det er vist i tegningen,

som gjengir det i bruk og i en ideell situasjon på et full-

stendig plant areal av havbunnen. Disse betegnelser er selv-

sagt bare brukt i generell forstand og som en forenkling og er ikke ment som begrensning av oppfinnelsen.

Koplingsapparatet ifølge oppfinnelsen omfatter tre hoveddeler, et første eller nedre konkavt legeme 18, et andre eller øvre konkavt legeme 20 og et konvekst legeme 22. Under beskrivelsen av de forskjellige monteringstrinn og bruken av apparatet vil det bli henvist til forskjellige figurer. Men det vil også være nyttig å ta hensyn til gjengivelsene i større målestokk i figurene 5, 8 og 9 under hele beskrivelsen.

Første trinn ved montering av apparatet ifølge oppfinnelsen på brønnhodestrukturen er plasseringen av nedre kon-

kave legeme 18. Som vist i fig. 6, har legemet 18 en ring-

formet flens 42 som forløper radialt utad i legemets nedre ende. Flensen 42 er stivt festet, f.eks. ved sveising, bol-

ting eller på annen hensiktsmessig måte, til en stabiliserende basisplate 24 med en bred sentral, vertikal åpning 26. Strukturelle støtteelementer 28 er stivt festet til basisplaten 24

og forløper ut til siden fra denne. Når det i beskrivelsen benyttes betegnelser som "lengderetning", "radialt", "til siden", "i omkretsretning" osv., refererer de seg til lengde-aksene av legemene 18, 20 og 22, med mindre konteksten tyder på en annen referanseramme. De strukturelle støtteelementer 28 er innbyrdes forbundet ved et avstivningselement 30, som forløper i avstand nedenfor basisplaten 24 og har en uttagning,

som antydet ved 32, i sin øvre flate for å danne et åpent rom under nedre konkave legeme 18. De ytterste sideeender av støttene 28 er festet til respektive rørformede støttelement-

er. Hvert av disse støtteelementer har et sylindrisk øvre parti 34 og et avskåret konisk, nedre parti 36, anordnet med sin største ende nedad.

Til plasseringen av det nedre konkave legeme 18 er

et valgfritt hensiktsmessig nedkjøringsapparat festet til de sammenkoplede deler 24, 28, 30, 34 og 36, og denne enhet senkes mot brønnhodestrukturen. Apparatet kan grovstyres under denne bevegelse ved hjelp av fleksible føringsliner e.l. (ikke vist), som forløper fra de øvre ender av de vertikale brønnhodeføringer 16 og gjennom de rørformede føringer 34, 36. Når apparatet når frem til de øvre ender av elementene 16, vil de avskåret koniske, nedre partier eller skjørt 36 av de rørformede før-

inger gå i inngrep med de øvre ender av elementene 16 og føre dem inn i de sylindriske øvre partier 34. Apparatet senkes deretter ytterligere mens elementene 16 og 34 gir grovstyring av det nedre konkave legeme 18 i forhold til brønnhodestruk-

turen .

Selve det nedre, konkave legeme 18 har generelt ring-form og øvre parti av dets sentrale boring begrenser en første beholder 38 for å oppta nedre parti av det konvekse legeme 22. Beholderen 38 er radialt avsmalnende innad og nedad. Legemet

18 har også en oppadvendt ringflate 40 nær sin øvre ende.

Flaten 40 divergerer radialt utad og nedad i en hensikt som

vil bli omtalt nærmere nedenfor.

Etter at nedre, konkave legeme 18 er plassert på brønnhodestrukturen som omtalt ovenfor, og dets nedkjøringsapparat er fjernet, senkes et "tre" med øvre konkave legeme 20 festet til dette, på brønnhodestrukturen sammen med det konvekse legeme 22. Det konvekse legeme 22 og løperenheten er også beskrevet mer detaljert nedenfor. Fig. 1 viser legemet 20 og tilkoplede deler slik de ser ut før de er i inngrepssti 11 ing. Legemet 20 er generelt ringformet med en sentral vertikal boring, hvis øvre parti danner en andre beholder 44 for opptagelse av øvre del av det konvekse legeme 20. Nedre del av den sentrale boring av legemet 20 har flere radialt utad og nedad di verger ende og generelt nedadvendte flater 46 med ut-

skårne partier 48 imellom (se også fig. 4). Mellom flatene 46 og beholderen 44 har den sentrale boring i legemet 20 et generelt avskåret konisk klaringsområde 50.

I fig. 7 ses en kasselignende monteringsstruktur

som er stivt festet til og strekker seg ut til sidene fra legemet 20. Monteringsstrukturen omfatter en nedre horisontal plate 52 med en sentral åpning for opptagelse av et øvre parti med redusert diameter av legemet 20. Platen 52 hviler på en skulder 20a som er utformet i overgangen mellom partiene med stor og liten diameter av legemet 20 og er festet til denne med skruer 49. Monteringsstrukturen omfatter også fire sidevegger 54 som er stivt festet til og strekker seg oppad fra platen 52, og den kasselignende monteringsstruktur er åpen oppad. Monteringsstrukturen 52, 54 bærer et par opprettstå-

ende posisjoneringsrør 56. Rørene 56 har avskåret konusfor-

mede innerflater med de største endeåpninger oppadvendt og forløper i flukt med vertikale åpninger gjennom platen 52. Rørene 56

er anordnet ca. midtveis av to motstående sidevegger 54 for monteringsstrukturen og dermed på diametralt motstående sider av legemet 20.

Platen 52 bærer også fire lokaliseringselementer i

form av bolter 58, som hver er montert generelt nær ett av de fire hjørner som dannes der sideveggene 54 for monteringsstrukturen møtes. Hver bolt 58 har et øvre parti 58a, som er gjenget og har redusert diameter. Dermed dannes en oppad-

vendt skulder 58b i overgangen mellom nevnte øvre parti 58a og det nedre parti 58c med større diameter. Øvre parti 58a for hver bolt innføres oppad gjennom hver sin åpning 55 i platen 52, slik at skulderen 58b støter mot undersiden av platen 52.

Bolten festes deretter på plass på platen 52 med en mutter 57 som er skrudd på partiet 58a ovenfor platen 52. En skive 59

er anbrakt mellom mutteren 57 og platen 52.

Et basiselement i form av platen 60 ligger under øvre konkave legeme 20 og dettes monteringsstruktur. Et par korte kanter eller flenser 61 forløper oppad fra motstående sider av platen 60. Platen 60 har en stor sentral boring 62 på linje med den sentrale boring av legemet 20 og et flertall mindre åpninger 6 4 i avstand på sidene av boringen 6 2 og anordnet for å oppta de nedre partier 58c av de respektive loka-liseringsbolter 58. Hver bolts nedre parti 58c strekker seg gjennom en av åpningene 64 og nedre boltende bærer en anleggs-flens 66 som er bred nok til å legge seg mot nedre flate av platen 60 rundt åpningen 64 og dermed begrense den oppadrettede bevegelse av bolten 58 i forhold til platen 60. Et generelt ringformet lagerorgan 68 omgir hver bolt 58 mellom platene 52 og 60. Lagerorganet 68 har en ringformet flens 68a som rager utover i organets nedre ende. Flensen 68a er bred nok til å ha anlegg mot platen 60 rundt åpningen 64 selv ved betydelig sidebevegelse av bolten 58 i åpningen, som omtalt nedenfor. En skrueformet trykkfjær 70 omgir hvert lagerorgan 68. Øvre ende av fjæren 70 er i anlegg mot undersiden av platen 52. Nedre ende av fjæren 70 er i anlegg mot oversiden av respektive flens 68a, som i sin tur hviler mot platen 60. Fjærene 70 presser således platene 52 og 60 fra hverandre og avstøtter derved det konkave legeme 20 og dets monteringsstruktur 52, 54 ettergivende på platen 60 for å muliggjøre betydelig, men begrenset relativ vertikal bevegelse.

Den ovenfor omtalte anordning gir også betydelig, men begrenset relativ sidebevegelighet mellom det andre konkave legeme 20 og platen 6 0 med formål som er nærmere omtalt nedenfor. Øvre flate av platen 60 virker som støtteflate for avstøtting av legemet 20 via dette legemes monteringsstruktur 52, 54 og de mellomlagte fjærer 70 og lagerorganene 68. Åpningene 64 i platen 60 er betydelig bredere enn de nedre partier 58c av lokaliseringsboltene 58 som de opptar. Det er i første rekke denne størrelsesforskjell som muliggjør ovennevnte relative sidebevegelse mellom legemet 20 og platen 60. Men lagerorganene 68 sørger for føring og styring av denne bevegelse. Mer spesielt passer hvert lagerorgan 68 tett nok rundt sin respektive bolt 58 for å beveges til side med den. Undersiden av lagerorganet 68, inklusive undersiden av flensen 68a, danner en plan lagerflate for skyvekontakt med øvre støt-teflate av platen 60. Som tidligere nevnt, er denne lagerflate bred nok til å støte mot platen 60 rundt åpningen 64, uansett boltens 58 stilling i den. Lagerflåtene som dannes av under-sidene av lagerorganene 68 og i det minste de deler av øvre flate av platen 60 som er i kontakt med disse lagerflater er fortrinnsvis glattpusset og smurt for å lette relativ forskyv-ningsbevegelse.

Enheten som omfatter boltene 58, lagerorganene 68, fjærene 70 og åpningene 64 tillater således både vertikal og siderettet bevegelse mellom legemet 20 og platen 60 og er i denne beskrivelse kalt "kompensasjonsanordning" for legemet 20. Sidebevegeligheten muliggjør også begrenset relativ dreie- eller omkretsbevegelse. Avhengig av klaringene mellom de forskjellige deler av kompensasjonsanordningen, kan denne være utformet for å tillate større eller mindre relativ vippe-bevegelse i tillegg til de ovennevnte vertikale og siderettede bevegelser.

Platen 60 er boltet fast til en større plate 72 som har en sentral boring 74 som er betydelig bredere enn det geometriske sted for flensenes 66 ytre ender. Platen 72 er i sin tur boltet fast på bjelker 76, som er stivt festet til et kompleks av strukturelle elementer, et såkalt "tre", som skal monteres på brønnhodestrukturen sammen med øvre konkave legeme 20. Disse strukturelle elementer omfatter fire føringsrør, av hvilke to er vist i tegningen. Hvert føringsrør har et avskåret konisk parti 78, som er koplet til en bjelke 76 og et øvre, sylindrisk parti 80 som følger i tilslutning til den mindre, øvre ende av det avskåret konusformede parti 78. Før-ingselementene 78, 80 er anordnet slik at de fører apparatet som er vist i fig. 1 på stenderne 16 for brønnhodestrukturen på samme måte som føringselementene 34, 36 for nedre konkave legeme. Elementene 78, 80 sørger dermed for grovposisjonering av det øvre, konkave legeme 20 i forhold til brønnhode-konstruksjonen. "Treet" eller den struktur som er forbundet med øvre konkave legeme 20, omfatter også et par braketter 82, som strekker seg sideveis innad fra de respektive førings-sylindre 80. Hver brakett 82 har en vertikal stender 84 montert i indre ende.

Som tidligere nevnt, blir det konvekse legeme, som

i utførelseseksempelet er vist i form av en "driller's pod", sammen med tilordnet apparatur kjørt ned sammen med øvre konkave legeme 20 og "treet". Som man vil se av fig. 2, 5 og 8, omfatter legemet 22 en avskåret konisk ytterflate 86, som smalner av radialt innad og nedad for å svare til det avsmalnende parti av beholderen 44 i øvre konkave legeme 20. Et nesestykke 88 er fast montert på nedre ende av legemet 22,

mens en horisontal plate 90 er festet til øvre ende av lege-

met 22 og strekker seg ut til sidene fra dette. Platen 90 bærer et par føringer i form av siderettede, utad åpne kanal-organer 92, som mottar stenderne 84 for å gi grovposisjoner-

ing av legemet 22 og dertil festede apparatur i forhold til øvre konkave legeme 20 og "treet", når førstnevnte senkes til inngrep med sistnevnte som vist i fig. 2 (se også fig. 3).

Det er dannet utspilte skjørt 94 i nedre ende av kanalorgan-

ene 92, slik at føringskanalen kan gli over skjøter og andre ujevnheter i stenderne 84. Et par posisjoneringsbolter 96 er stivt festet til nedre side av platen 90 og strekker seg ned fra denne. Boltene 96 har nedad og innad avsmalnende ender og er anordnet for å mottas i de respektive rør 56 på øvre konkave legeme 20.

Som tydeligst vist i fig. 5, har det konvekse lege-

me 22 et flertall signalledningselementer, rettet generelt radialt utad, i sin avsmalnende ytterflate 86. Mer spesielt omfatter disse et første eller øvre sett av vertikalt tilpassede signalforbindelseselementer, som er anordnet i innbyrdes avstand i omkretsretning og har formen av induktive elektriske koplingselementer 98. De er utformet for å forbindes med hver sine elementer for et sett av induktive koplingselementer 100 som er rettet radialt inn i beholderen 44 for øvre konkave legeme 20.

I avstand fra koplingselementene 98 foreligger et andre sett av signalledningselementer som er rettet utad gjennom legemet, 22 i form av vertikalt tilpassede hydrauliske fluidum-porter 102 som er anordnet i innbyrdes avstand i omkretsretning. Det øvre konkave legeme 20 omfatter et andre sett signalforbindelseselementer som er rettet radialt inn i beholderen 44 i form av hydrauliske porter 104. Portene 104 er vertikalt tilpasset og anordnet i en avstand nedenfor koplingselementene 100 som svarer til avstanden mellom elementene 98 og portene 102 i elementet 22. Portene 104 har også innbyrdes avstand i omkretsretningen som svarer til avstanden mellom portene 102, slik at når koplingselementene 98 er først sammen med hvert sitt koplingselement 100, vil også portene 102 være ført sammen med hver sin port 104. Hver port 102 er betydelig bredere enn tilordnede port 104 og bærer en ettergivende tetningsring 106 for å sikre forbindelse uten lekkasje mellom hvert sett av sammenførte porter 102 og 104. Endelig har legemet 22 i avstand nedenfor portene 102 et tredje sett av vertikalt tilpassede porter 108 som er anordnet i innbyrdes avstand i omkretsretning. Portene 108 er i det vesentlige identiske med portene 102 og omfatter spesielt ettergivende tetningsringer 110. Portene 108 er utformet for å passe til hver sin port av et sett porter 112 i nedre konkave legeme 18.

Generelt er det viktig å sikre nøyaktig koaksial tilpasning av det konvekse legeme 22 med hvert av de konkave legemer 18 og 20, likesom nøyaktig relativ vertikal og omkretsmessig tilpasning av disse legemer, for å sikre samtidig korrekt tilpasning av de forskjellige sett av signalf or bi ndel ses-elementer. Bredden av de hydrauliske porter 102 og 108, sammen med anordningen av tetningene 106 og 110, vil tillate korrekt kommunikasjon mellom de hydrauliske porter., samtidig som en svak forskyvning kan opptas. Men det er fortsatt ønskelig at de hydrauliske porter i det konvekse og de konkave legemer passer sammen så perfekt som mulig. Viktigere er at en korrekt tilpasning av de forskjellige par av induktive elektriske koplingselementer 98 og 100 er mer kritisk for sikring av korrekt drift av disse elementer. Apparatet ifølge oppfinn-eisen er utformet slik at det gir en ytterst nøyaktig tilpasning ved hjelp av forskjellige førings- og posisjoneringsorgan-er som kan bringes i inngrep med hverandre og som gir økende presisering av tilpasningsgraden etter hvert som de forskjellige deler føres sammen. Videre tillater apparatet at den presise oppretting opprettholdes i det monterte apparat selv i tilfelle av varmeekspansjon eller sammentrekking av sam-ordnede deler.

I fig. 1, som det igjen vises til, er øvre konkave legeme 20 og tilkoplede "tre" vist på plass for inngrep med det konvekse legeme 22 og tilkoplede strukturer. Det skal bemerkes at monteringsstrukturen 52, 54 og tilkoplede legeme 20 før opprettelse av dette inngrep blir presset oppover av fjærene 70 så langt anleggsflensene 66 tillater. Når det konvekse legeme senkes ned på apparatet ifølge fig. 1, oppnås aksial og omkretsmessig grovposisjonering ved at førings-stenderne 84 opptas i kanalene 92. Når det konvekse legeme 22 nærmer seg det konkave legeme 20, vil nesestykket 88 tre inn i beholderen 44 for ytterligere å styre legemet 22 til en sentrert eller koaksialt tilpasset stilling i forhold til legemet 20. Etter hvert som partier med økende diameter av den avsmalnende flate for legemet 22 trer inn i beholderen 44, blir denne sentrering mer presis. I mellomtiden vil boltene 96 ha kommet inn i posisjoneringsrørene 56 som bæres av legemet 20. Når de sylindriske partier av boltene 96 trer inn i partier med stadig redusert diameter i boringene gjennom rørene 56, gir de økende finjustering av den aksiale og omkretsmessige tilpasning av legemet 22 i forhold til legemet 20. Når ytterflaten 86 av legemet 22 til slutt går til anlegg i beholderen 44, er det opprettet en meget nøyaktig koaksial og en presis, relativ, vertikal tilpasning ved hjelp av de samvirkende tilspisninger av flatene 86 og 44. I mellomtiden opprettes omkretsmessig tilpasning ved hjelp av boltene 96 og rørene 56. Siderettet eller omkretsrettet bevegelse av legemet 20 i forhold til platen 60 tillates av ovennevnte kompenseringsanordning 64, 58, 68 og 70. For ytterligere å sikre en svært nøyaktig grad av koaksial tilpasning' mel-

lom legemet 20 og legemet 22, er deres samvirkende flater 44

og 86 meget omhyggelig maskinbearbeidet til særdeles små tole-ranser, fortrinnsvis ved bruk av samme jigg.

Når flaten 86 er i anlegg mot beholder 44, virker

disse flatene som stoppere for å begrense ytterligere nedadrettet bevegelse av det konvekse legeme 22 i forhold til le-

gemet 22 og legemet 20. Ved fortsatt påvirkning av nedkjøringsen-hetens vekt, vil legemet 22 og legemet 20 deretter beveges ned i forhold til platen 60, idet de presser sammen fjærene 70, som vist i fig. 2. Med apparatet i denne stilling, blir legemet 2 2 koplet til legemet 2o med organer som er vist i fig. 8.

Av fig. 8 fremgår at legemet 22 har en sentral, gjen-nomgående boring. Denne boring omfatter et øvre parti 112

med stor diameter. Like under partiet 112 foreligger et par-

ti 114 med forholdsvis liten diameter, som bærer en O-ring 116. Nedenfor partiet 114 foreligger et sylinderparti 118

med forholdsvis stor diameter og under dette parti følger et parti 120 med enda større diameter. En aktuator er frem-og-tilbakebevegelig montert i boringen 112 - 120. Aktuatoren omfatter et hovedparti 122 med forholdsvis liten diameter, som har en uttagning for montering av en stempelenhet 124 mellom endene. Stempelet 124 er forsynt med vanlige tetninger og monterings-

ringer og er anordnet i det sylindriske parti 118 av legemets 22 langsgående boring. I nedkjøringssti 1li ngen som er vist i fig. 8, er stempelet 124 anordnet i øvre ende av det sylinde-

riske parti 118. Nedre ende av aktuatorens hovedlegeme 122

er ved en v ippemekanisme (ikke vist, men velkjent) i partiet 120 koplet til et par låseelementer 126, som er montert på hengseltapper 127 i nesestykket 88 for ut- og innkjøring til sidene. Når stempelet 124 befinner seg i øvre stilling, som vist i fig. 8, er låseelementene 126 i innkjørt stilling.

Når stempelet 124 og tilknyttede aktuator senkes, blir låseelementene 126 kjørt ut som vist i fig. 5 og 9. Hensiktsmessige ikke viste hydrauliske ledninger er anordnet i kommunikasjon med sylinderpartiet 118 for å bevege stempelet 124 og tilknyttede - utløser frem og tilbake.

Den del av aktuatorens hovedlegeme 122 som befinner seg ovenfor stempelet 124, strekker seg gjennom partiet 114 med liten diameter i det konvekse legeme og samvirker med tet-ningen 116 for å avtette evnt. avsondre sylinderpartiet 118 fra det åpne, øvre boringsparti 112. Med stempelet 124 og aktuatorens 122 hovedlegeme i øvre stilling som vist i fig.

8, vil sistnevnte også strekke seg gjennom øvre parti 112

av den langsgående boring i legemet 22„ Aktuatoren omfatter videre et parti 128 med forholdsvis stor diameter i forbindelse med partiet 122 via et avsmalnende overgangskamparti 130. Øvre ende av boringspartiet 112 har en forsenkning ved 112a og en forsenkning til ved 112b. En ringformet skive 132 hviler i forsenkningen 112b i avstand fra forsenkningen 112a og rager innenfor indre diameter av boringspartiet 112 nedenfor forsenkningene. En sylinderisk hylse 134 er sveiset til indre ende av skiven 132 og rager ned derfra innenfor boringspartiet 112, men på avstand innenfor sistnevntes indre diameter. Skiven 132 er festet til legemet 22 ved hjelp av skruer 136.

Legemet 22 har et par generelt radiale boringer 138, som forløper gjennom dets øvre ende og skjærer øvre parti 112 av dets sentrale, langsgående boring. Et par utstøterstenger 140 er forskyvbart montert i respektive boringer 138. Hver stang 140 har en sliss 142 for å oppta en bolt 144 som for-løper gjennom åpninger i platen 90 og legemet 22 og er skrudd inn i legemet 22 nedenfor de respektive boringer 138. Boltene 144 vil i samvirke med slissene 142 begrense den frem-og-tilbakegående bevegelse av stengene 140. I de indre stillinger, som vist i fig. 8, forløper utstøterstengene 140 gjennom åpninger 146 i sylinderen 134 og inn i det langsgående boringsparti 112, omtrent til ytterflaten av aktuatorens parti 122 med liten diameter.

Et par sylindriske kanaler 148 er montert på øvre flate av legemet 20 og anordnet slik at deres boringer vil forløpe i det vesentlige på linje med boringene 138, når legemet 22 er i korrekt anlegg i beholderen 44. Forbindelses-stifter 150 er forskyvbart montert i kanalene 148, slik åt d_ kan rage inn i boringene 138. Når det konvekse legeme er Kommet i kontakt med øvre konkave legeme og tilordnede apparat som vist i fig. 2, skyves stiftene 150 inn i boringene 138 og presser derved utstøterstengene 140 i deres indre stillinger som vist i fig. 8. Øvre konkave legeme 20 er dermed koplet til det konvekse legeme 22 og hele apparatet som er vist i fig. 2 er klart for innkjøring.

Apparatet ifølge fig. 2 er ved hjelp av hensiktsmessige organer opphengt i en vaier eller en rørstreng og senkes mot brønnhodestrukturen, mer spesielt mot nedre konkave legeme 18, som tidligere er blitt^montert på brønnhodestruk-turen. Under denne operasjon sørger de rørformede føringer eller hylser 78, 80 for grovføring og grovposisjonering av apparatet i forhold til brønnhodestrukturen, stort sett på samme måte som føringshylsene 34, 36 for nedre konkave legeme 18. Mer spesielt kan føringsliner eller lignende forløpe fra de øvre endene av føringsstenderne 16 og gjennom de rørformede føringer 78. 80. Etter hvert som apparatet senkes, vil de avsmalnende partier 78 av føringshylsene få kontakt med de øvre ender av stenderne 16 og lede dem inn i de sylindriske partier 80 av føringshylsene. Dermed oppnås aksial omkretsmessig grovtilpasning av de sammenkoplede legemer 20 og 22 i forhold til brønnhodestrukturen og nedre konkave legeme 18.

Når nesepartiet 88 trer inn i de stadig trangere partier av legemets 18 sentrale boring, oppnås en mer nøyaktig sentrering eller aksial tilpasning. Denne aksiale tilpasning og den omkretsmessige tilpasning fremmes ved at boltene 96 trer inn i åpninger 152 i flensen 42 på nedre konkave legeme 18. Kompenseringsanordningen 64, 58, 68, 70 gir rom både for siderettet og omkretsrettet bevegelse av legemene 20 og 22 sammen i forhold til føringshylsene 78, 80 for å rette opp delene mer og mer presist. Beholderen 38 for nedre konkave legeme 18 er radialt innad og nedad tilspisset i en vinkel som svarer til ytterflaten 86 på legemet 22. Når legemet 22 pas-serer nedad og inn i beholderen 38, skjer dermed ytterligere sentrering og koaksial tilpasning. Den endelige og fineste grad av koaksial tilpasning oppnås når de avsmalnende flater 4 6 på øvre konkave legeme 20 kommer til anlegg mot den avsmalnende flate 40 på nedre konkave legeme 18. Disse flater gir ikke bare en presis koaksial tilpasning av nedre konkave legeme 18 med øvre konkave legeme 20 og det konvekse legeme 22 som er festet til legemet 20, men virker også som stoppflater for opprettelse av den korrekte vertikale stilling av de to konkave legemer.

Når flaten 46 hviler mot flaten 40 og hindrer ytterligere nedadrettet bevegelse av øvre konkave legeme 20, vil kompenseringsanordningen ved hjelp av ekspansjon av fjærene 70 tillate platen 60 og tilkoplede hylser og "tre" å fortset-te bevegelsen nedad for å komme til anlegg mot brønnhodestruk-turen. Ideelt vil kompenseringsanordningen 64, 58, 68, 70 deretter befinne seg i en vertikal mellomstilling, som vist i fig. 5, og kompenseringsanordningen kan da fortsatt bidra til å oppta vertikal bevegelse som følge av varmeekspansjon og sammentrekning av deler som er koplet til koplingslegemene 18, 20 og 22 uten at disse legemer kommer ut av sin tilpassede stilling.

Det forhold at den generelt oppadrettede, avsmalnende flate 40 i nedre konkave legeme 18 er skråstilt radialt utad og nedad i motsetning til radialt innad og nedad, tenderer til å hemme ansamling av rusk på denne overflate og redusere muligheten for at slikt rusk kommer i veien for god kontakt når flaten 46 legger seg mot den. Bortskårne partier 48 sikrer ytterligere mot slik forstyrrende innflytelse ved å

gi åpninger, hvor rusk, slam e.l. som har avleiret seg på flaten 40, kan presses ut når flaten 46 presser ned mot flaten 40. Flatene 40 og 46 er med andre ord effektivt selvrensende.

Når legemet 20 er korrekt anbrakt på legemet 18 som vist i fig. 5, tvingesaktuatoren 122, 128, 130 nedad av fluidumtrykk som utøves mot øvre vegg av stempelet 124. Dette stempel kjører samtidig ut låseelementene 126,.som låser seg under undersiden av legemet 18, og tvinger det avsmalnende parti 130 og aktuatorens parti 128 med stor diameter suksessivt på linje med stengene 140 i boringspartiet 112 av det konvekse legeme 22. Som vist i fig. 9, vil dette kjøre utstøt-ningsstengene 140 radialt utad. Når aktuatorens parti 128 mod stor diameter er bragt til anlegg mot stengene 140, vil de være tvunget utad tilnærmet så langt som mulig og presser derved forbindelsesstiftene 150 radialt ut fra boringene 138. Dette løser den direkte forbindelse mellom det konvekse legeme 22 og øvre konkave legeme 20, slik at det konvekse legeme 22 deretter utelukkende er holdt på plass ved gjensidige inngrep mellom dets flate 86 og beholderen 44. Inngrepet mellom låseelementene 126 og undersiden av legemet 18 vil selvsagt holde legemet 22 på plass i forhold til begge legemer 18 og 20. Når legemene 18, 20 og 22 er helt sammenkoplet, som vist i fig. 5 og 9, er legemet 22 sentrert eller koaksielt tilpasset til øvre konkave legeme 20 av de avsmalnende flatene 4 4

og 86, hvilke flater også begrenser den nedadrettede bevegelse av legemet 22 i forhold til øvre konkave legeme 20. Deretter blir det konvekse legeme 22 og det øvre konkave legeme 20 sammen sentrert i forhold til nedre konkave legeme 18 ved hjelp av flatene 40 og 46, som likeledes begrenser nedadrettet bevegelse av legemet 20 og legemet 22 som hviler i det. Det er viktig at denne finposisjonering av det konvekse legeme 22 i forhold til nedre konkave legeme 18 således bare oppnås indirekte, dvs. via legemet 20, idet legemene 18 og 22 er dimensjonert slik at det foreligger en liten klaring mellom flatene 86 og 38. Som tidligere nevnt, holder låseelementene 126 de tre legemer på plass i korrekt sammenføyet stilling, hvor legemet 18 er effektivt anbrakt mellom flatene 46 og de øvre flater av låseelementene 126. Men disse flater av låseelementene 126, som forløper i samme plan og vender oppad, påvirker ikke den relative aksiale tilpasning av legemene eller legemets 22 nedadrettede bevegelse. Eliminasjonen av direkte inngrep mellom flatene 86 og 38 sikrer at legemet 18 ikke vil komme i veien for korrekt kontakt mellom legemet 22 og legemet 20 og dermed med opprettholdelse av korrekt dimen-sjonerte klaringer mellom koplingselementene 98 og 100, som er nærmere omtalt nedenfor. For å si det med andre ord, vil denne anordning i realiteten gi samme presisjonsgrad når det gjelder posisjonsering av legemene 22 og .20, som ville oppnås dersom de to konkave legemer var utformet som ett stykke, men med alle fordeler vad.-to staplede konkave legemer.

I fig. 5 kan man se at når de tre koplingslegemer 18, 20 og 22 således er anbrakt korrekt i forhold til hverandre, vil hvert induktive koplingselement 98 befinne seg nøy-aktig på linje med tilsvarende element 100. Hver hydrauliske port 102 eller 108 er videre på linje med tilsvarende port 10 4 hhv. 112. Som antydet ovenfor, er beholderen 38 tilspisset, slik at den ligger parallelt med flaten 86 for det konvekse legeme 22, men dimensjonert slik at den har litt avstand fra denne flate, når flatene 86 og 44 og flatene 46 og 40 befinner seg i korrekt stilling. Dette er gjort slik for å hindre flaten 38 fra å komme i veien for korrekt innbyrdes plassering av de øvrige flatene. Men avstanden mellom beholderen 38 og det konvekse legeme 22, som er overdrevet vist i fig. 5 som en illustrasjon, er meget liten og opptas av tetningene 110 for opprettelse av lekkasjetett forbindelse mellom portene 108 og 112.

Når legemet 22 og øvre, konkave legeme 20 er blitt korrekt plassert i forhold til nedre, konkave legeme 18, vil hver av de induktive, elektriske koplingselementene 98 i legemet 22 være på linje med tilsvarende element 100 i det konkave legeme 20. Likeledes vil hver hydrauliske port 102 være på linje med sin respektive samvirkende port 104 i legemet 20, mens hver hydrauliske port 108 er på linje med respektive port 112 i nedre konkave legeme 18. Hver av de hydrauliske porter 102 kommuniserer med fluidumpassasjer gjennom det konvekse legeme 22, f.eks. som illustrert ved 154 og 156 i fig. 5. Disse passasjer leder til slutt til hydrauliske ledninger som forløper bort fra legemet 22 til en hensiktsmessig hydraulisk fluidumkilde. Som tidligere nevnt er legemet 22 som illustrert i tegningen en "driller<1>s pod". I en slik anordning leder disse hydrauliske ledninger, likesom elektriske ledninger som vil bli omtalt nedenfor, bort fra legemet i en bunt eller en kabel som forløper opp til bore-skipet. I et produksjonslegeme av denne type fører de hydrauliske og elektriske ledninger normalt til en undervannskilde for elektrisk strøm og hydraulisk fluidum. I begge tilfelle leder portene 104 i legemet 20 til fluidumpassasjer gjennom legemet og til slutt til hydrauliske ledninger som forløper til de forskjellige ventiler og andre anordninger som skal betjenes med hydrauliske fluidum.

Portene 112 i nedre, konkave legeme 18 leder likeledes til fluidumpassasjer gjennom legemet, som i sin tur kommuniserer med hydrauliske ledninger til andre drivbare brønnhodeanordninger. Skjønt de samvirkende porter 108 i det konvekse legeme 22 kunne kommunisere med en kilde for hydraulisk fluidum, leder portene 108 i et legeme for boring som vist normalt bare til blindhuller som er utstyrt for å bære tetninger 110 for tetning rundt portene 112. I et legeme 22 for produksjon ville de portene som samvirker med portene 112 imidlertid lede til forsyningsledninger for hydraulisk fluidum.

Under henvisning til fig. 5, 8, 10 og 11, er det nødvendig at de samvirkende par av induktive koplingselement-

er 98 og 100 kommer ytterst nær hverandre, men uten å rage frem fra de respektive flater 86 og 44, slik at de ikke ut-settes for beskadigelse under monteringsprosessen og/eller kommer i veien for den korrekte innbyrdes kontakt mellom flatene. Det benyttes flere forholdsregler for at dette formål skal oppnås. Mens de forløper generelt radialt, er hvert koplingselement 98 montert i en boring 158 i legemet 22, hvis midt-linje er perpendikulær på flaten 86 i stedet for på den sanne vertikal. Også koplingselementene 100 er montert i boringer 160

i legemet 20 som forløper perpendikulært på flaten 44. Hvert koplingselement 100 har et hode 100a som skal stå overfor hodet 98a på tilordnende koplingselement 98 i legemet 22. Koplingselementene 100 og 98 har også respektive ringformede flenser 100b hhv. 98b, som forløper radialt utad mellom ele-mentenes ender. Boringen 160 har et parti med forholdsvis stor diameter 160b som munner generelt radialt utover gjennom legemet 20 og et parti 160a med forholdsvis liten diameter som munner generelt innad mot beholderen 44. En skulder 160c begrenses dermed mellom partiene 160a og 160b med stor hhv.

liten diameter for samvirke med flensen 100b for begrensning av innadrettet bevegelse av koplingselementet 100 når dette innføres gjennom partiet 160b med stor diameter. For mer nøy-

aktig plassering av hodet 100a i forhold til den flate som begrenser beholderen 44, er en ring av laminert blikkplate ("shim stock") 164 innsatt mellom skulderen 160c og flensen 100b. Blikklaminatet 164 består av et flertall ytterst tynne lag av materiale som kan skrelles av etter behov for.å gi en svært nøyaktig plassering av hodet 100a i forhold til flaten 44.

Når koplingselementet således er korret plassert, blir en festemutter 166 skrudd inn i boringspartiet 160b med stor diameter med sin ende i anlegg mot flensen 100b for å holde koplingselementet 100 på plass. Mutteren 166 tettes mot boringen 160b med en O-ring 168. Koplingselementet 100 tettes mot mutteren 166 med en O-ring 170 og mot boringspartiet 160a med liten diameter med O-ringer 172. Tråder 174 fra koplingselementet 100 forløper inn i en ringformet fordyp-ning 161 i siden av legemet 20 i kommunikasjon med boringspartiene 160b. Fra fordypningene 161, forløpet trådene 174 gjennom ikke viste passasjer til en ledning som i sin tur går til en anordning som drives av signaler som sendes mellom koplingselementene 98 og 100. Fordypningen 161 er lukket med en hylse 176, som omgir øvre ende av legemet 20. Hylsen 176 har en radialt innadrettet flens 176a, som er i anlegg mot toppen av legemet 20 og er festet til dette med skruer 178. Hylsen 176 er også avtettet i forhold til legemet 20 ovenfor og nedenfor fordypningen 161 ved hjelp av O-ringer 180 og 182.

Boringen 98 har et parti 158b med forholdsvis stor diameter som munner radialt utover via flaten 86 av legemet 22 og et parti 158a med mindre diameter innenfor dette. En skulder 158c begrenses mellom boringspartiene 158a og 158b. Koplingselementet 98 er innført gjennom et parti 158b av boringen med stor diameter, og skulderen 158c samvirker med flensen 98b for å begrense den innadrettede bevegelse av koplingselementet. En ring av laminert blikkpakke 184 er anordnet mellom skulderen 158c og flensen 98b for å plassere hodet 98a nøyaktig i forhold til flaten 86. Deretter blir en mutter 186 skrudd inn i boringspartiet 158b med stor diameter i anlegg mot flensen 98b for å holde koplingselementet 98 på plass. Mutteren 186 er avtettet mot boringspartiet 158b med en 0-

ring 188. Koplingselementet 98 er tettet mot mutteren 186

med O-ringer 190 og mot boringspartiet 158a med liten diameter ved hjelp av en O-ring 192. Boringspartiet 158a kommuniserer med en passasje 194 med enda mindre diameter, som i sin tur kommuniserer med et parti 112 av den sentrale langsgående boring i legemet 22 i det beskyttede område som begrenses mellom ytterflaten av boringspartiet 112 og hylsen 134. Tråder 198 fra koplingselementet 98 strekker seg gjennom passasjen 194

og det ringformede rom rundt hylsen 134 til en ledning 19 6 som i sin tur leder til den elektriske kraftkilde.

Korrekt signaloverføring mellom koplingselementene 98 og 100 kan oppnås dersom deres hoder 98a og 100a anbringes meget nær hverandre tvers over de sentrale deler av dem. Hvis disse hoder var flate over hele koplingselementets bredde, ville en av to uønskede tilstander opptre som følge av den konvekse form av flaten 86 som vist i fig. 11. Spesielt ville enten ytterkantpartiene av koplingselementet 98 rage frem forbi det geometriske sted av buen som begrenses av flaten 86, eller koplingselementet 98 ville måtte forsenkes i legemet 22 med en strekning som ville skape for stor avstand mellom hodene 98a og 100a. En utforming av hodet 98a tilpasset legemets 22 tverrkurve ville på den annen side være særdeles vanskelig og kostbar. Men bare de sentrale deler av hodene 98a, 100a, dvs. de deler som generelt forløper på linje med kjernene 99 og 101 av de respektive koplingselementer må være svært nær hverandre. Derfor er kantene av hodet 98a avfaset slik som antydet ved 98c med begynnelse i et punkt som ligger noe radialt utenfor kjernens 99 ytre diameter. Dette gjør det mulig at den flate, sentrale endeflate 98d av hodet 98a anbringes ytterst nær det geometriske sted av flatens 86 bue og dermed nær hodet 100a uten at noen del av hodet 98a strekker seg forbi nevnte geometriske sted. Hodet 100a er avfaset på samme måte i kantene som antydet ved 100c, med begynnelse

i et punkt som ligger radialt noe utenfor kjernens 101 ytre diameter. Rommet mellom hodene 98a og 100a er tegnet noe overdrevet stort i fig. 10 og 11 for å illustrere det ovenfor angitte. Men ved de trekk som er angitt, kan de sentrale partier av disse hoder i realiteten anbringes ytterst nær hver-

andre uten å rage frem fra de buer som begrenses av flaten 86 hhv. flaten 44.

Under henvisning til fig. 5, 9 og 6 bemerkes at når ønskede operasjoner på eller rundt brønnhodet er gjennomført ved hjelp av de elektriske og hydrauliske forbindelser som er opprettet ved hjelp av legemet 22 og de konkave legemer 18 og 20, kan det være ønskelig å fjerne legemet 22. Dette gjennom-føres ved at det utøves fluidumtrykk mot undersiden av stempelet 124 for å føre aktuatoren 122, 128, 130 tilbake til sin øvre stilling og derved trekke låseelementene 126 tilbake.

Men en slik bevegelse vil ikke forandre stillingen av forbind-elsesboltene 150, slik at legemet 22 deretter koples fra de to konkave legemer 18 og 20 og kan heises opp fra brønnhode-strukturen. Fig. 6 viser de to konkave legemer 18 og 20 og tilkoplet apparatur etter at legemet 22 er fjernet. Det skal bemerkes at når vekten av legemet 22 og tilkoplet apparatur er fjernet fra det konkave legeme 20, vil dette presses oppover av fjærene 70, inntil anleggsflensene 66 berører undersiden av platen 60.

Senere kan enten samme legeme 22 eller et annet legeme 22 koples til de to konkave legemer 18 og 20. Et legeme 22 for produksjonsformål ville i forbindelse med foreliggende oppfinnelse ha hovedsakelig identisk utvendig form med det foregående legeme 22 og ville være tilkoplet førings-apparatur og et nesestykke i likhet med det som er beskrevet i forbindelse med legemet 22. Følgende beskrivelse av gjen-opprettelse av sammenkopling mellom et legeme 22 for borings-formål med de konkave legemer 18 og 20 vil således også gjel-de for sammenkopling av de konkave legemer 18 og 20 med et legeme 22 for produksjonsformål.

Legemet 22 blir sammen med tilkoplede strukturer, inklusive føringsstrukturen 90, 92, senket mot øvre konkave legeme 20. Kanalene 92 går i inngrep med stenderne 84 på "treet" som bæres av rtvre konkave legeme 20 for aksial og omkretsmessig grovposisjonering av legemet 22 i forhold til det konkave legeme 20. Når nesestykket 88 trer inn i beholderen 44, fulgt av partier med stadig større diameter av legemet 22, oppnås stadig finere koaksial tilpasning av legemet 22 og legemet 20. Imens trer boltene 96 inn i rørene 56 for å gi en mellomgrad av aksial tilpasning sammen med en finere grad av omkretsmessig tilpasning. Når legemet 22 går til anlegg i beholderen 44, kan det begynne å presse legemet 20 ned mot legemet 18, inntil flatene 46 og 40 får kontakt og dermed oppretter finjustering av den aksiale tilpasning mellom nedre konkave legeme 18 og øvre konkave legeme 20 og det konvekse legeme 22 som da er tilpasset legemet 20. Imens vil boltene 96 ha kommet inn i åpningene 152 i flensen 42 av det konkave legeme 18 for å gi den nødvendige omkretsmessige tilpasning av legemet 18 i forhold til legemene 20 og 22. Kort sagt, vil apparatet innta de relative stillinger som er vist i fig. 5 og låseelementene 126 kan kjøres ut for å holde forbindelses-legemene i den opprettede stilling. Som tidligere, vil kom-pensas jonsanordningen som forbinder det konkave legeme 20 med platen 60 gi rom for eventuell nødvendig siderettet, omkretsrettet eller langsgående bevegelse av legemet 20 i forhold til legemene 18 og 22 for at den ønskede fintilpasning skal oppnås.

Som tidligere nevnt, kan et legeme 22 for produksjonsformål styres på plass med stadig større finjustering på legemene 18 og 20 på hovedsakelig samme måte, idet hoved-forskjellen mellom et legeme for boring og et legeme for produksjon er plasseringen av den kilde hvorfra det mottar sin elektriske og hydrauliske kraft.

Ovenstående beskrivelse representerer et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen og det er underforstått at det kan gjøres en rekke modifikasjoner. Følgelig er oppfinn-elsens ramme utelukkende begrenset av de etterfølgende krav.

Claims (8)

1. Apparat for kobling av signalledninger til en undervanns brønnhodekonstruksjon, omfattende en første hunndel (18) med en første mottaker (38) som er åpen oppad og smalner av radialt innad og nedad, en andre hunndel (20) for anbringelse over den første hunndel (18) med en boring som danner en andre mottaker (44), som er åpen oppad og nedad og smalner av radialt innad og nedad, med samme konisitet som den første mottaker (38) , hvilke hunndeler er forbundet med brønnhode-konstruksjonen, og en hanndel (22) som er forbundet med signalledningene og har en utvendig flate (86) som smalner av radialt innad og nedad med samme konisitet som mottakerene (38, 44), for anbringelse i disse, der den utvendige flaten (86) av hanndelen (22) har et øvre parti som skal samvirke med den indre flaten av den andre hunndel som definerer den andre mottaker (44) , for å begrense den nedadrettede bevegelse av hanndelen (22) i forhold til hunndelen (20) og for å posisjonere hanndelen (22) koaksialt i flukt med den andre mottaker (44), og et nedre parti som direkte er omgitt av den første mottaker (38) når det øvre parti er i det nevnte anlegg, der hanndelen (22) har et sett signalledningskoblere (98, 102, 108) rettet utad gjennom den utvendige flate (86) og der den første og andre hunndel (18, 20) har et sett signalledningskoblere (100, 104, 112) rettet generelt radielt inn i respektive mottakere (38, 44) og anbragt slik at de passer en-mot-en med hensyn på koblerene (98, 102, 108) på hanndelen (22), karakterisert ved at den første hunndel (18) har en oppadvendt første stoppflate (40) , mens den andre hunndel (20) har en nedadvendt andre stoppflate (46), der den første (40) og andre (46) stoppflate er likt aksialt og radialt avsmalnet og kan gripe sammen med hverandre for å begrense nedadrettet bevegelse av den andre hunndel (20) i forhold til den første hunndel (18) og danne en finposisjoneringsanordning for å anbringe mottakerene (38, 44) koaksialt rettet inn ende mot ende, og ved at den første mottaker (38) er dimensjonert slik at den kommer i en viss avstand ut fra den omsluttede del av den utvendige flate (86) på hanndelen (22) når denne flaten (86) og den indre flaten (44) av den andre hunndel (20) er i inngrep med hverandre.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første stoppflate (40) er en sammenhengende ringformet flate og at den andre stoppflate omfatter et flertall flater (46) som har innbyrdes avstand i omkretsretningen.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det omfatter låseelementer (126) som bæres av hanndelen (22) for inngrep med den første hunndel (18) slik at hanndelen (22) holdes fast mot oppadrettet bevegelse i mottakerene (38, 44) og stoppflåtene (40, 46) holdes i inngrep med hverandre.

4. Apparat som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det innbefatter en første føringsanordning (36) forbundet med den første hunndel (18) og er inngripbar med brønnhodekonstruksjonen for i det minste grovtilpasning av hunndelen (18) med brønnhodekonstruksjonen (16) , en andre føringsanordning (78) koblet til den andre hunndel (20) og inngripbar med brønnhodekonstruksjonen (16) for i det minste grovtilpasning av den andre hunndel (20) til brønnhodekonstruksjonen (16) , og en kompenseringsanordning (58, 68, 70, 64) som sammenknytter den andre hunndel (20) med den respektive føringsanordning (78) for vesentlig, men begrenset siderettet bevegelse av hunndelen (20) i forhold til føringsanordningen (78).

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at kompenseringsanordningen (58, 68, 70, 64) videre kobler den andre hunndel (20) til den andre føringsanordning (78) for vesentlig, men begrenset vertikal relativ bevegelse.

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at det omfatter omkretsmessig plasserte organer (96, 56, 152) på hanndelen (22) og den første og andre hunndel (18, 20) som samvirker for omkretsmessig å innrette signal-sambandskoblerne (96, 102, 108) på hanndelen (22) med hver sin signalsambandskobler (100, 104, 112) på hunndelene (18, 20), idet de omkretsmessig posisjonerende organer (96, 152) på hanndelen (22) og den første hunndel (18) videre bidrar til å opprette en grad av koaksial innretning mellom mottakerene (44, 38) som ligger mellom den til føringsanord-ningen (36, 78) og den til finposisjoneringsanordningen (40, 46) .

7. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at det omfatter en basis (60) som er stivt forbundet med den andre f øringsanordning (78) og definerer en stort sett horisontal og plan støtteflate, hvilken basis (60) har flere åpninger (62, 64) som forløper stort sett vertikalt gjennom basisen (60) nær støtteflaten, og at kompenseringsanordningen (58, 68, 70, 64) omfatter et flertall stort sett vertikalt forløpende lokaliseringselementer (58) som er vesentlig smalere enn åpningene (64) og har avstand til siden for hunndelen (20) , der hvert lokaliseringselement (58) har en øvre ende stivt festet til den andre hunndel (20) og en nedre ende forløpende gjennom hver sin av de nevnte åpninger (64) , et flertall anslag (66) som er bredere enn åpningene (64) og er stivt forbundet til den nevnte nedre ende av hvert sitt lokaliseringselement (58) , et flertall lagerelementer (68) som bæres av hvert sitt lokaliseringselement (58) for siderettet bevegelse sammen med dette og definerer en plan lagerflate glidende inngripbar med støtteflaten, og organer (70) som ettergivende presser anslaget (66) mot basisen (60).

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at det omfatter monteringsorganer (52, 54) som er stivt, forbundet med den andre hunndel (20) og definerer en generelt nedadvendt reaksjonsflate motstående til støttefla-ten for basisen (60) , der lokal iser ingselementene (58) har sine øvre ender festet til monteringsorganene (52) og strekker seg ned derfra og at hvert lagerelement omfatter et generelt sylindrisk legeme (68) som omgir sitt tilordnede lokaliseringselement (58) og har en flens (68a) som strekker seg radialt utad i sin nedre ende, der denne nedre ende og flensen (68a) definerer lagerflaten, og at hvert spennorgan (70) omfatter en skrueformet trykkfjær (70) som hovedsaklig sett omgir lagerelementet (68) og har sin nedre ende i anlegg mot den øvre flate av flensen (68a) og sin øvre ende i anlegg . mot reaksjonsflaten på monteringsorganene (52).