NO164202B - Vaeskeloesning for paavisning av peroksidaselignende aktivitet, samt fremgangsmaate og diagnosesett for paavisning av slik aktivitet. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en væskeløsning for påvisning av peroksidase-lignende aktivitet og en fremgangsmåte for slik påvisning. Videre vedrører oppfinnelsen et diagnosesett for påvisning av peroksidase-lignende aktivitet i en prøve av okkult blod fra avføring. Disse oppfinnelsesgjenstander fremgår videre av krav 1, 6 og 7.

Påvisning av peroksidase-aktivitet er blitt et uvurderlig hjelpemiddel for den medisinske praktikér for diagnose av en rekke forstyrrelser. Peroksidase-aktivitet er funnet å være in-dikativ på nærvær, av hemoglobin i en prøve og er angitt å kunne sammenlignes med den økte fertile periode hos kvinner.

Over 100 000 personer i USA angripes av kreft i colon og rektum hvert år, og dette inntreffer i like mange tilfeller hos den mannlige og kvinnelige befolkning. Hvis antall colorektale krefttilfeller som opptrer hvert år kombineres med antall krefttilfeller som opptrer i andre fordøyelsesorganer, inklusive spi-serør og mave, svarer slike krefttilfeller i fordøyelsessystemet for flere tilfeller av kreft enn noen annen enkeltform av sykdommen. I motsetning til mange andré former av kreft resulterer en tidlig diagnose og behandling av kreft i fordøyelsesveiene i en helbredelsesrate på 80 til 90 % hos de personer som angripes av sykdommen. Hvis imidlertid sykdommen ikke påvises før i de se-nere stadier, kan helbredelsesraten falle drastisk til 25 % eller mindre. Derfor er tidlig påvisning av sykdommen kritisk for en vellykket behandling av kreft i fordøyelseskanalen.

De fleste, men ikke alle, krefttilfeller i fordøyelseskana-len blør i en viss utstrekning. Noe blod som finnes i maveinn-holdet og i oppkast tyder på tilstander som assosieres med forstyrrelser i slimhinnene, f.eks. ulcer, diverticulitis, colitis og carcinoma. Derimot avsettes noe blod på og i fekalt materiale som utskilles fra fordøyelsessystemet. Nærvær av blod i fekalt materiale påvises imidlertid normalt ikke før det inntreffer kraftig blødning, som resulterer i blod som er synlig for det blotte øye. Kraftig blødning inntreffer imidlertid normalt ikke før fordøyelseskanalkreft er kommet til fremskredne stadier.

Det er kjent at kreft i fordøyelseskanalen også i tidligere stadier har tendens til å blø, hvilket foranlediger okkult (skjult) blod i fekalt materiale. Det er blitt utviklet teste-utstyr og testemetoder for anvendelse av leger ved testing på nærvær av okkult blod i fekalt materiale. En av de mest vel-lykkede tester produseres og selges av Smith Kline Diagnostics of Sunnyvale, California, under handelsbetegnelsen "Hemoccult". Pakken for "Hemoccult"-testen (i det følgende kalt Pagano-testen) er åpenbart i US-patent nr. 3 996 006. Kort sagt anvender Pagano-testen et absorberende hvitt papir som er impregnert med et guajak-reagens og innesluttet i et spesielt test-objektglass som har klaffer som kan åpnes på begge sider av objektglasset. For anvendelse av Pagano-objektglasset må man få tak i en prøve av fekalt materiale, smøre den på det guajak-impregnerte papir ved å åpne panelet på den ene siden av objektglasset og deretter lukke panelet. Et panel på den motsatte side av objektglasset åpnes deretter, og et fremkallingsmiddel, som er en sta-bilisert løsning av hydrogenperoksyd og denaturert alkohol, på-føres på det guajak-impregnerte papir. Hvis okkult blod er til stede i det fekale materiale som er smurt på den motsatte side av papiret, vil produktet fra guajakreaksjonen vise seg som en blå substans mot.den hvite papirbakgrunn, hvilket tilveiebrin-ger en positiv indikasjon på nærvær av blod i det fekale materiale.

Selv om Pagano-testen er utmerket for anvendelse av leger

i deres kontorer og i diagnostiske laboratorier, er det ikke den type test som lett kan tilpasses for bruk av den vanlige person på grunn av dennes avskyreaksjon mot å håndtere fekalt materiale og på grunn av at han mangler erfaring med hensyn til å tolke resultatene. Som angitt ovenfor, krever Pagaono-testen at-en prøve av fekalt materiale oppnås. Normalt oppnås en prø-ve ved å påføre et materiale på enden av en spatel eller en tre-depressor, som så anvendes for å smøre prøven på papiret i objektglasset til Pagano-testen. Så snart prøven er oppnådd og testingen fullført, må man kvitte seg med både objektglasset og spatelen eller depressoreh. Det å kvitte seg med de brukte materialer kan presentere, og gjør det virkelig, et fysisk problem for den vanlige person, eller til og med en motvilje-psykologisk reaksjon fra vedkommende. Derfor er det ikke sannsynlig at den vanlige person vil anvende Pagano-testen på grunn av dens

urenslige natur og på grunn av problemene med. å kvitte seg med det brukte objektglass og spatelen eller depressoren som er assosiert med testen. I tillegg vil den ordinære person ikke nødvendigvis ha den erfaring som kreves for å analysere, og således trekke nøyaktige konklusjoner fra, testresultatene.

Som et alternativ kan den vanlige person innlede Pagano-testen i sitt hjem og: deretter sende objektglasset til sin lege eller et laboratorium for tilføyelse av fremkaliingsmidlet og analyse av testen. Denne fremgangsmåte krever imidlertid kald lagring av objektglasset og prøven hvis det går noe tidsrom av betydning før testen kan fullføres. Den vanlige person ønsker visselig ikke å lagre en fekal prøve i sitt kjøleskap, som normalt er det eneste sted som er tilgjengelig for ham for kald lagring, inntil han kan presentere prøven for sin lege eller et egnet laboratorium. Publikum generelt vil derfor ikke kunne . tenkes å følge eller benytte dette alternativ.

En annen test på okkult blod (kalt Fonner-testen) foreslås i US-patent nr. 2 838 377. Fonner-testen, slik den beskrives, kan utføres i en klosettskål som inneholder fekalt materiale. Basis-testreagensene som anvendes av Fonner er o-tolidin og benzidin. Disse reagenser produserer, i nærvær av blod og andre reaktan- . ter, et farvestoff som er synlig for det blotte øye. Selv om Fonner-testen synes å være en løsning på problemet med å finne en levedyktig hjemmetest for okkult blod, har den ikke hatt noen suksess, av to grunner: For det første er de ovenfor angitte reagenser i seg selv kjent for å forårsake kreft og er derfor ikke egnet for generell distribusjon til publikum. Videre har Fonner-reagensene en relativt høy grad av tilveiebringelse av falske indikasjoner på nærvær av okkult blod.

Derfor er hittil anvendelse av Pagano-testen, Fonner-testen og andre lignende tester primært blitt begrenset til utførelse av leger og diagnostiske laboratorier. Selv om denne begrensning ved første blikk ikke presenterer noe signifikant problem, be-grenser den virkelig den tidligere påvisning av kreft i fordøy-elseskanalen, primært fordi pasienter ikke vil oppsøke lege før andre symptomer på kreft i fordøyelseskanalen, f.eks. kraftig blødning, manifesterer seg. Derfor forekommer tidlig påvisning av kreft i fordøyelseskanalen fremdeles ikke hos den største del av pasienter som får sykdommen.

Selv om teknikkens stand har erkjent behovet for en enkel og pålitelig test for påvisning av peroksidase-aktivitet, har en slik test ikke vært tilgjengelig for rutinebruk i hjemmet i akseptabelt format.

Ett preparat er uventet blitt oppdaget, som er nyttig for påvisning av peroksidase-aktivitet. Preparatet omfatter fire

essensielle ingredienser som, når de blandes, resulterer i dannelse av en stabil, optisk synlig indikator på nærvær av peroksidase-aktivitet ,så som nærvær av hemoglobin i en spesiell prø-ve. Preparatet utvikler, i nærvær av peroksidase-aktivitet,

så som blod, en synlig farveendring. Preparatet er stabilt ved romtemperatur og anvendes enkelt på akseptabel måte, hvilket gjør det effektivt for bruk i hjemmet. Preparatet i henhold til oppfinnelsen er en væskeløsning som omfatter fire hoved-ingredienser: a) et løselig indikatormateriale; b) et organisk oksydasjonsmiddel for solubilisering av indikatoren; c) et oksydasjonsmiddel med evne til å oksydere indikatormaterialet i nærvær av peroksidase-aktivitet; og d) en puffer.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen for påvisning av peroksidase-lignende aktivitet omfatter følgende trinn: (1) oppsamling av en prøve som skal analyseres på nærvær av peroksidase-aktivitet, (2) å bringe prøven i kontakt med et preparat som er fremstilt av a) et løselig indikatormateriale; b) et oksydasjonsmiddel med evne til å oksydere indikatormaterialet i nærvær av peroksidase-aktivitet; c) en puffer, og d) et organisk løsningsmiddel for solubilisering av indikatoren, og (3) å påvise nærvær eller fravær av peroksidase-aktivitet.

Det henvises forøvrig til patentkravene.

Dette oppfinneriske konsept, i likhet med idéene fra teknikkens stand, er basert på påvisning av peroksidase-aktivitet som er til stede i hemoglobin og biologiske væsker. Denne peroksidase-aktivitet, også referert til som katalytisk aktive substanser, identifiseres når det gjelder blod, i hemoglobin. Disse substanser tilhører den generelle klasse av hemoproteiner, konjugat-proteiner som alle har den samme prostetiske gruppe, jern-protoporfyrin eller haem. Denne prostetiske gruppe har evnen til å katalysere overføring av oksygen fra en oksygenkilde til en akseptor som på sin side blir oksydert. Akseptoren er en farveløs forløper inntil den blir oksydert, hvor den oksy-derte form indikerer nærvær av peroksidase-aktiviteten ved farvedannelse.

Væskeløsningen i henhold til oppfinnelsen inneholder et indikatormateriale som på forhånd er solubilisert i et organisk løsningsmiddel pluss en oksygenkilde, særlig et oksydasjonsmiddel. I nærvær av peroksidase-aktvitet, f.eks. hemoglobin,

som inneholder den katalytiske aktive gruppe, blir indikatoren oksydert og farvet.

Foreliggende oppfinnelse representerer et betydelig fremskritt på området ved fremstilling av et stabilt diagnostisk preparat som inneholder alle de essensielle materialer som er nød-vendige for påvisning av peroksidase-aktivitet. Dette preparat anvendes ved utelukkende å bringe prøven som skal analyseres, i kontakt med løsningen i ett enkelt trinn og unngår den manipule-rende håndtering av fleré reagenser og prøver som teknikkens stand er beheftet med.

Ethvert indikatormateriale kan være nyttig ved utførelse

av denne oppfinnelse, som har evne til å akseptere oksygen og bli oksydert til et farvestoff i nærvær av oksygenkilden. Eksempler på indikatormaterialer er guajak, anilin og dets deri-vater, o-tolidin, o-toluidin, p-toluidin, benzidin, tetrametyl-benziden, di-anisidin, o-kresol, m-kresol, a-naftol, Ø-naftol-catekol, guajakol, pyrogallol og blandinger derav. Det foretrukne indikatormateriale er guajak på grunn av erkjennelsen av det som en effektiv indikator, dets ikke-kreftfremkallende ev-ne og kommersielle tilgjengelighet. I nærvær av en oksygenkilde og peroksidase-aktivitet endrer guajak fra farveløst til blått.

Mengden av indikator som anvendes i forbindelse med oppfinnelsen er avhengig av den ønskede følsomhet, dvs. den grad av farveendring som fremkommer fra oksydasjonsreaksjonen. Mengden varierer fra 0,01 % til 3,0 % og fortrinnsvis 0,25-2,0 vekt%, basert på vekten av hele blandingen. Mengder over 3 % er ikke ønskelige, da de kan resultere i hypersensibilitet som viser falske positive resultater. Mengder under 0,01 % anbefales ikke, da de ikke gir tilstrekkelig farveutvikling til nøyaktig påvisning av peroksidase-aktivitet.

Et organisk løsningsmiddel er til stede i væskeløsningen i henhold til oppfinnelsen for å stabilisere det oksydasjonsmiddel som er til stede, for å hindre for tidlig oksydasjon av indikatormaterialet. Et bredt område av organiske løsnings-midler kan anvendes som er ikke-reaktive med ingrediensene i blandingen og som fortrinnsvis er blandbare i vann.

Representative organiske løsningsmidler inkluderer forbindelser valgt blant 1) alkoholer, f.eks. metanol, etanol, propanol, butanol, isopropanol og. isobutanol; 2) etere, f.eks. dietyleter, diisopropyleter; 3) ketoner, f.eks. aceton, metyl-etylketon, metylisobutylketon; 4) aromatiske hydrokarboner, f. eks. benzen og toluen; 5) klorerte hydrokarboner, f.eks. metylen-klorid, kloroform, karbontetraklorid; 6) karboksylsyrer f.eks. eddiksyre og propionsyre, og blandinger av disse. De fleste foretrukne løsningsmidler velges fra gruppen som består av metanol, etaaol, isopropanol og blandinger derav.

Mengden av løsningsmiddel som anvendes er den mengde som er tilstrekkelig til å stabilisere oksydasjonsmidlet. Denne mengde kan variere innen vide grenser og varierer fortrinnsvis i mengder opp til 75 vekt% av hele blandingen. Denne eksakte mengde av løsningsmiddel for et spesielt preparat kan lett be-stemmes, siden det er den mengde som tilsettes de gjenværende ingredienser for å gi 100 % løsning.

Oksydasjonsmidlet velges blant hydrogenperoksyd eller materialer som vil gi hydrogenperoksyd i nærvær av vann. Hydro-genperoksydet er det oksydasjonsmiddel som fremkaller reaksjonen mellom indikatoren og peroksidase-aktivatoren for å produsere indikatorens farveendring. Oksydasjonsmidlet må ha evne til å bli kombinert med indikatoren bare i nærvær av peroksidase-aktivitetsmaterialet og holde seg stabilt i blandingen under lagring. Det skal bemerkes at oksydasjon av indikatoren må være begrenset av oksydasjonsmidlet på grunn av det iboende nærvær av vann i blandingen. Denne inhibering oppnås ved anvendelse av de organiske løsningsmidler som er beskrevet ovenfor.

Representative oksydasjonsmidler inkluderer både organiske og uorganiske peroksyder. Illustrerende forbindelser inkluderer hydrogenperoksyd, kumenhydroperoksyd, tert.-butylhydroperoksyd og blandinger derav.

Oksydasjonsmidlet anvendes i mengder på 0,15 til 3,0

vekt%, basert på vekten av blandingen, og fortrinnsvis fra 1,0 til 3,0 vekt%. Større mengder foretrekkes ikke, da de kan resultere i for tidlig oksydasjon av indikatoren og eventuell utfelling av ingredienser under lagring, mens mindre mengder

ikke vil muliggjøre tilstrekkelig oksydasjon for visuell påvisning, muligens lav reaktivitet og tap av peroksidase-aktivitet.

En puffer anvendes i blandingen for å hjelpe på stabilite-ten og tilveiebringe den optimale pH-verdi til å muliggjøre opp-treden av katalytisk aktivitet. Det er essensielt at den puffer som utvelges, holder pH-verdien i et område i hvilket indikatormaterialet endrer farve etter oksydasjonen, hvilket vil si en pH-verdi på mellom 2,0 og 8,0 og fortrinnsvis mellom 3 og 5. Høyere pH-verdier må unngås for å forhindre autoksydasjon av indikatoren, hvilket resulterer i falske positive resultater. Lavere pH-verdier resulterer ikke i effektiv oksydasjon.

Representative puffere inkluderer citrat, tartrat, fosfat, acetat og blandinger derav, idet citrat foretrekkes.

Preparatet i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles ved

rutine-prosesser. Den nøyaktige måte å blande reagensene på er ikke kritisk, med unntagelse av at indikatoren bør være solubilisert før tilsetning av de øvrige ingredienser. Rekkefølgen av tilsetning vil således være avhengig av løseligheten av den spe-sielle indikator. Når man f.eks. anvender guajak som indikatormateriale, blir den fortrinnsvis solubilisert i det organiske

løsningsmiddel, filtrert for å fjerne uoppløste partikler, blandet med oksydasjonsmidlet som på forhånd er solubilisert i vann, og endelig blandet med pufferløsningen for å justere pH-verdien. Hvis derimot vannløselige indikatorer benyttes, så som benzidin eller tolidin, oppløses slike indikatorer i vann og blandes med det organiske løsningsmiddel eller blandes innledningsvis med en vandig alkohol som inneholder den nødvendige mengde vann og kon-sentrasjon av organisk løsningsmiddel. Pufferen tilsettes så for justering av pH-verdien, og løsningen lagres. Enhver pas-sende temperatur for utførelse av blandeprosessen anvendes, men romtemperatur foretrekkes, dvs. 20-25°C.

Når man anvender vann under forarbeidelsen, er det viktig

å holde det endelige vanninnhold under ca. 45 vekt%. Vannmengder på fra 5 til 4 5 % kan tolereres i systemet. Større mengder bør unngås, da slike mengder kan forårsake for tidlig spaltning av oksydasjonsmidlet.

Som fagmannen på området lett vil forstå, representerer foreliggende oppfinnelse et betydelig fremskritt i forhold til teknikkens stand når det gjelder diagnostiske hjelpemidler som anvender reagensimpregnerte papirer. Alt som trenges å gjøres med det ett-preparatsystem som her er definert, er å anbringe preparatet på det innhold som skal testes på peroksidase-aktivitet, og å observere preparatet med hensyn på den karakteris-tiske farveendring. Det diagnostiske hjelpemiddel og metoden for bestemmelse av nærvær av hemoglobin, f.eks. i okkult blod, via peroksidase-aktivitet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, krever ikke den konvensjonelle håndtering av prøven, så som avføring, og kan simpelthen utføres i hjemmet uten behov for profesjonell tolkning av resultater.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse anvendes en enkelt beholder som inneholder alle de nødvendige testreagen-ser, som, når de anbringes i kontakt med prøven, resulterer i en karakteristisk farveendring som resulterer fra indikator-oksydasjonsreaksjonen. Denne beholder er derfor nyttig i et diagnosesett for påvisning av peroksidase-aktivitet.

Reagensene kan man kvitte seg med på enhver bekvem måte. Konvensjonelle utleveringshjelpemidler kan inkludere dråpeflas-ker, spraysystemer og aerosol-utleveringssystemer. Alternativt kan konvensjonelle fortykningsadditiver anvendes i tilstrekkeli-ge mengder til å forsterke løsningens tiksotropi. Den slik løs-ning kan deretter utleveres ved hjelp av rull, dryppeinnretning og/eller konvensjonell fysisk manipulering. Slike tiksotropi-additiver kan inkludere, men er ikke begrenset til, silikageler, polyetylenglykol, metylcellulose, polyvinylalkohol, poly(etylen-oksyd) og kvaternære ammoniumderivater.

Prøven kan oppnås ved rutineoppsamlingsprosesser. Uten å bli begrenset til dette, inkluderer slike prosesser standard-teknikker for isolering av fekalt okkult blod, hemoglobin, biologiske væsker osv. Betegnelsen "biologiske væsker" som brukes her, inkluderer spytt, urin, mavesaft, vaginalsekret og cervi-kalsekret. Slike prøver kan oppnås ved anvendelse av standard absorberende materialer, inklusive papirstrimler og produkter av tre. Den aktuelle metode for oppsamling av prøven anses å representere standard velkjent teknologi som lett er tilgjengelig for dem som er fagmann på området.

De følgende eksempler gis for å illustrere oppfinnelsen. Alle prosenter som gis i beskrivelsen er basert på vekt, med mindre annet er angitt.

Eksempel I (forsøk 1)

Dette eksempel viser fremstilling av preparater i henhold til oppfinnelsen ved anvendelse av organiske løselige indikatorer.

Til en kolbe ble det tilsatt 100 ml metanol fulgt av tilsetning av 1 gram guajak-pulver. Innholdet ble blandet i tilnærmet 30 minutter for oppløsning av guajak-indikatoren i meta-nolløsningsmidlet. Løsningen ble filtrert for fjerning av uopp-løste partikler.

50 ml av den resulterende løsning ble blandet med 4,5 ml

av 30 %ig hydrogenperoksyd fulgt av tilsetning av 15 ml av 0,1M-citratpuffer for å justere pH til 5,0. 10 ml vann ble tilsatt for å forhindre krystallisasjon av pufferen fulgt av økning av volumet til 100 ml ved tilsetning av ny metanol. Den resulterende løsning viste en svak ravfarve.

Effektiviteten til denne løsning for påvisning av peroksidase-aktivitet ble utført ved å bringe på forhånd fremstilte hemoglobinprøver i kontakt med denne løsning. Hemoglobinprøvene ble fremstilt ved å ta fortynnede blodprøver, som det ble anbragt prøver av på filterpapir Whatman nr. 1. En dråpe av preparatet i henhold til oppfinnelsen ble påført på den fortynnede blodprø-ve, og en tydelig forandring i farve fra farveløst til blått ble observert. Hemoglobintestmetoden er gjentatt ved anvendelse av den foran nevnte løsning etter lagring ved forhøyede temperatu-rer (45°C) i 6 uker. Intet særlig tap av reaktivitet ble observert .

For å bestemme stabilitet under akselererte "shelf-life"-betingelser ble konsentrasjonen av hydrogenperoksyd bestemt ved forskjellige tidsintervaller. Resultatene indikerer et lite fall i hydrogenperoksydinnhold hvilket indikerer høy stabilitet hos dette preparat.

Eksempel II (forsøkene 2 til 5)

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt ved anvendelse

av forskjellige organiske løsningsmidler med guajak-indikatoren .

Forsøk 2 anvendte en 1 % etanol-løsning.

Forsøk 3 anvendte en 3 % toluenløsning.

Forsøk 4 anvendte en 3 % kloroformløsning.

Forsøk 5 anvendte en 3 % acetonløsning.

Forsøkene 2 og 5 resulterte i dannelse av en enkelt fase-løsning og hadde, som i forsøk 1, en ravfarve. Forsøkene 3 og 4 viste et tofase-system (organisk/vandig), idet begge faser var effektive ved påvisning av peroksidase-aktivitet.

De løsninger som ble fremstilt i forsøkene 2 til 5 ble anvendt ved påvisning av hemoglobin ved fremgangsmåten i henhold til eksempel I. Alle løsninger resulterte i en positiv farveendring. Bare forsøk 2 hvor det ble anvendt etanol som løs-ningsmiddel, ble anbragt under akselererte lagringsforhold. Denne løsning viste samme stabilitet som observert i forsøk 1.

Eksempel III (Forsøk 6 og 7)

Dette eksempel viser anvendelse av vannløselige indikatorer innen oppfinnelsens ramme.

Til en kolbe ble det tilsatt 100 ml vann, fulgt av tilsetning av 1 gram indikator. Innholdet ble blandet i tilnærmet 30 minutter for å oppløse indikatoren i vannet. Løsningen ble filtrert for fjerning av alle uoppløste partikler. I forsøk 6 var indikatoren o-tolidin mens den i forsøk 7 var tetrametyl-benzidin. 20 ml av de resulterende løsninger ble blandet med 4,5 ml av 30 %ig hydrogenperoksyd fulgt av tilsetning av 15 ml av 0,1M citratpuffer for å justere pH-verdien til 5,0. 60 ml etanol ble så tilsatt for å bringe det endelige volum opp til 100 ml. De resulterende løsninger viste begge en rød-oransje farve.

Effektiviteten til løsningene med hensyn på å påvise peroksidase-aktivitet ble utført ved å bringe på forhånd tillage-de hemoglobinprøver i kontakt med denne løsning. Hemoglobin-prøvene ble fremstilt ved å ta fortynnede blodprøver, som det var plassert dråper av på Whatman filterpapir nr. 1. En dråpe av preparatet i henhold til oppfinnelsen ble påført på den fortynnede blodprøve, og en tydelig farveendring til blågrønt ble observert for begge løsninger.

Eksempel IV (forsøk 8 til 11)

Dette eksempel viser effektiviteten til preparatene i henhold til oppfinnelsen ved anvendelse av varierende konsentrasjoner av guajak.

Fremgangsmåten fra eksempel I ble gjentatt, med unntagelse av at metanol ble erstattet av etanol som organisk løsnings-middel. Konsentrasjonen av guajak som ble anvendt, og de resultater som ble oppnådd, er angitt i tabell I. Resultatene indikerer utmerket stabilitet ved anvendelse av et.bredt område av guajak-konsentrasjoner.

Eksempel V (forsøk 12 og 13)

Dette eksempel viser anvendelse av varierende fortykningsmidler i preparatene i henhold til oppfinnelsen.

Fremgangsmåten fra eksempel I ble gjentatt, med unntagelse av at metanol ble erstattet med isopropanol som organisk løsningsmiddel.. Det fortykningsmiddel som er angitt i tabell II ble tilsatt til en på forhånd fremstilt løsning, og blandet i tilnærmet 5 minutter for oppnåelse av en ensartet blanding. De anvendte additiver var som følger: Forsøk 2 PEG:4000: polyetylenglykol, gram molekylvekt

4000.

Forsøk 3 "Poly Ox"®: Produkt fra.Union Carbide Co.

Anvendt som en 0,25 % løsning i isopropylalkohol.

Viskositeten til de resulterende preparater var høyere enn i fravær av disse fortykningsmidler. Disse høyviskositetspre-parater viste en tyktflytende konsistens.

Effektiviteten til disse fortykkede løsninger med hensyn på å påvise peroksidase-aktivitet ble bestemt ved å bringe på

forhånd tillaget hemoglobin i kontakt med disse løsninger.

Hemoglobinprøvene ble tillaget ved å ta fortynnede blodprøver,

som var anbragt som dråper på Whatman filterpapir nr. 1. En dråpe av preparatene i henhold til oppfinnelsen ble påført på

den fortynnede blodprøve, og en tydelig farveendring fra farve-

løst til blått ble observert. Resultater av stabilitetsstudier er angitt i tabell II.

Claims (8)

1. Væskeløsning for påvisning av peroksidase-lignende aktivitet.karakterisert ved at den omfatter, i vekt avsluttpreparatet: (a) fra 0,01 til 3,0 vekt% løselig indikatormateriale; (b) fra 0,15 til 3,0 vekt% oksydasjonsmiddel som er i stand til å oksydere nevnte indikatormateriale i nærvær av peroksidase-aktivitet; (c) tilstrekkelig mengde puffer til å holde pH-verdien i den flytende løsningen mellom 2,0 og 8,0; og (d) et organisk løsningsmiddel med evne til å solubilisere indikatormateriålet.

2. Væskeløsning som angitt i krav 1, karakterisert ved at mengden av indikator materiale er fra 0,25 til 2,0 vekt%.

3. Væskeløsning som angitt i krav 1, karakterisert ved at mengden av oksydasjonsmiddel er fra 1,0 til 3,0 %.

4. Væskeløsning som angitt i krav 1, karakterisert ved at pufferen holder pH-verdien til det diagnostiske hjelpemiddel mellom 3,0 og 5,0.

5. Væskeløsning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det organiske løsnings-middel utgjør opptil 7 5 vekt%.

6. Fremgangsmåte for påvisning av peroksidase-lignende aktivitet, karakterisert ved at den omfatter: 1) å oppsamle en prøve som skal analyseres på nærvær av peroksidase-lignende aktivitet, 2) å bringe prøven i kontakt med en væskeløsning ifølge krav

1, for å påvise nærvær eller fravær av peroksidaselignende aktivitet.

7. Diagnosesett for påvisning av peroksidaselignende aktivitet i en prøve av okkult blod tatt fra avføring, karakterisert ved at det omfatter en beholder som inneholder et diagnostisk hjelpemiddel i løsningsform, bestående av: a) et organisk løsningsmiddel; b) 0,01 til 3,0 vekt% av et løselig indikatormateriale oppløst i nevnte løsningsmiddel; c) 0,15 til 3,0 vekt% av et oksydasjonsmiddel med evne til å oksydere nevnte indikatormateriale i nærvær av peroksidase-lignende aktivitet; og d) en tilstrekkelig mengde av puffer til å opprettholde løsningens pH-verdi på mellom 2,0 og 8,0.

8. Diagnosesett i henhold til krav 7, karakterisert ved at det i tillegg inneholder et hjelpemiddel for prøveoppsamling.