NO163906B - Fremgangsm te for raffinering av brukte oljer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for raffinering av brukte oljer. Fremgangsmåten frembringer en olje som er sammenlignbar med ubrukte oljer og som kan omdannes til smøreolje, transformatorolje, kjøleolje, hvit olje og andre spesialiteter. Fremgangsmåten har Ikke de operasjonelle og miljømessige ulemper som tidligere benyttede raffineringsteknikker er belagt med.

Brukte oljer, vanligvis brukte smøreoljer som vanligvis kastes eller brennes, gjenvinnes for bruk ved en raffi-neringsprosess som omfatter følgende trinn: (a) varmebehandling av den brukte olje; (b) stripping av den varmebehandlede olje under betingelser og med fremgangsmåter som er tilstrekkelige til å fjerne lavtkokende omdanningsprodukter fra oljen slik at det totale syretall (TAN), innholdet av toluenuoppløselige stoffer (TI) og innholdet av halogenider i oljen reduseres; (c) destillering av den varmebehandlede, strippede, brukte olje slik at man får et destillat og en rest; (d) gjennomføring av destillatet gjennom et sikringssjikt av aktivert materiale; (e) hydrobehandling av destillatet behandlet i sikrings-sj iktet slik at man får et raffinert oljeprodukt som passer som utgangspunkt for smøreolje.

Eventuelt kan raffineringsprosessen utføres effektivt selv om strippetrinnet (b) utelates. I et slikt tilfelle får man større belastning på sikringssjikt, men den generelle fremgangsmåten gir fremdeles en raffinert olje som ligger meget nær opp til utgangsoljen med hensyn til fysiske egenskaper og kjemisk sammensetning.

Hvis den brukte olje som raffineres inneholder en mengde vann og/eller brenselsfraksjon som utøveren betrakter som tilstrekkelig stor til å påvirke varmebehandlingsoperasjonen (ved å forlange høyere trykk enn ønskelig) kan den brukte olje underkastes et trinn for å fjerne vann eller brennbar olje før den varmebehandles.

Brukte oljer, og spesielt de som benyttes som smøreoljer, betraktes vanligvis som avfall når de er blitt benyttet for sitt formål (for eksempel i en veivkasse) som smøreolje, og normalt kastes eller brennes de, men hver av disse metodene har ugunstige miljøkonsekvenser.

Følgelig er det som alternativ utviklet fremgangsmåter for å gjenvinne brukte oljemolekyler for å redusere miljøulempene forbundet med å kaste eller å brenne olje og for å bevare verdifulle oljemolekyler som kan raffineres til grunnoljer med en kvalitet som tilsvarer den opprinnelige grunnolje. Syre/leirebehandling benyttes i stadig mindre utstrekning på grunn av kompleksiteten i tilsetningsstoffene som benyttes i moderne smøreoljer og likeledes på grunn av det problem som er knyttet til deponering av slam forbundet med syre/leire-behandlingen.

Phillips-(PROP)-prosessen kombinerer kjemisk avmetallisering med leire/hydrobehandling som avslutningstrinn. Brukt olje blandes med en vandig oppløsning av for eksempel diammonium-fosfat som reagerer med metallforurensninger og danner metallfosfater som fraskilles både vann og olje på grunn av lav oppløselighet. Den avmetalliserte olje bringes efter filtrering med filterhjelp og oppvarming i kontakt med et beskyttelsessjikt av- leire og hydrobehandles over en katalysator for eksempel Ni/Mo og strippes, se US-PS 4 151 072.

Hovedulempen med PROP-metoden er deponeringen av store mengder faste avfallsstoffer forbundet med filterkaken og brukt leire. I tillegg skapes store mengder av avfallsvann som skriver seg fra den kjemiske oppløsning. Vakuumdestillasjon fulgt av hydrobehandllng er foreslått 1 litteraturen for raffinering av brukte oljer. Fremgangsmåten beskriver en forurensningsfri operasjon uten at det skapes slam og oljeaktig lelreavfall. Ulempene ved fremgangsmåten er forurensende stoffer i destillatet som skriver seg fra tilsetningsstoffene i smøreoljen og/eller nedbrutt olje og som ikke kan fjernes i tilstrekkelig grad under destillasjonstrinnet. Som en følge av dette blir tilstopping av hydrobehandleren et alvorlig problem.

Fjerning av vann/fjerning av smøreolje/destillasjon/kontakt med leire og/eller hydrobehandllng er også foreslått se US-PS 3 919 076, US-PS 4 073 719 og US-PS 4 073 720. I disse fremgangsmåter benyttes forskjellige typer ekstraksjons-oppløsningsmidler som propan eller en blanding av alkohol og keton for å redusere koksdannelse og stoffer som kan forårsake tilstopping, i brukte oljer hvor vann og brennbar olje er fjernet før vakuumdestlllasjon.

Det resulterende destillat oppgraderes ytterligere ved å bringes i kontakt med leire eller ved hydrobehandllng. Hovedulempene ved denne fremgangsmåten er kompleksiteten i systemet for gjenvinning av oppløsningsmiddel som krevet høyt energiforbruk og som skaper avfallskjemikalier via lekkasje fra enheten eller fra separasjonstrinnet for avfal1/oppløsningsmiddel.

I tillegg til de ovennevnte fremgangsmåter for raffinering av brukte oljer, er også destillasjon av brukt olje i en tynnfilmfordamper (TFE eller WFE) for å gjenvinne smøreolje-destillat kjent, se "Recent Technology Development in Evaporation Re-Refinery of Waste Oil", Bi shop og Arlidge; "Thin-Film Destillations a Tool in Re-Refining Used Oil" Pauley; begge disse artiklene i "Third International Conference on Waste Oil Recovery and Reuse", 1978. Men destillatet må behandles videre får å fremstille et sluttprodukt som tilsvarer utgangsoljen med hensyn til kvalitet. Varmebehandling er også kjent i industrien som en fremgangsmåte for å bryte opp molekyler av tilsetningsstoffer og felle ut polymerer se US-PS 4 033 859. Fordestillasjon av en brukt olje, fortrinnsvis ved dampstripping av oljen, i temperatur-området mellom 249 og 345"C i minst 4 timer for å fjerne N0X, lette oljekomponenter og restvann fra materialet før destillasjonen av oljen i en tynnfilmfordamper er beskrevet i US-PS 4 101 414.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk og angår i henhold til dette en fremgangsmåte for raffinering av brukte oljer for å fremstille en produktolje som i hovedtrekk i kvalitet tilsvarer en ny olje, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man: a) varmebehandler den brukte olje ved 250 til 340°C i 15 til 120 minutter for å maksimalisere fosfor-, halogenid- og slamforløperproduksjonen; b) stripper den varmebehandlede olje under atmosfæriske eller vakuumbetingelser, eventuelt under anvendelse av en strippegass for å fjerne 1-10 vekt-56 av lavtkokende omdanningsproduktstoffer og halogenider som dannes under varmebehandlingstrinnet; c) destillerer den varmebehandlede strippede olje for å fjerne fosfor- og slamforløpere samt noe gjenværende halogenidforløpere efter strippingen for derved å gi et destillat og en rest; d) fører destillatet gjennom et sikringssjikt av aktivert materiale som er i stand til å fjerne gjenværende fosfor,

halogenider og restslam fra destillatet; og

e) hydrobehandler destillatet som er behandlet i sikrings-sj iktet under standard hydrobehandlende betingelser og

dermed fremstiller en raffinert olje.

Oppfinnelsen skal illustreres ytterligere under henvisning til de ledsagende tegninger der: Figur 1 er en skjematisk skisse av prosesstrinnene ifølge

oppfinnelsen; og

Figur 2 er en skjematisk skisse av rekkefølgen av prosesstrinnene ifølge oppfinnelsen, deriblant stripping av den varmebehandlede olje. For enkelthets skyld er pumpe, varmeinnretninger, rør og så videre som benyttes i fremgangsmåten og hvor plasseringen og driften ligger innenfor det som er kjent, utelatt, likeledes de efterfølgende nedstrøms prosesstrinn som eventuelt kan benyttes i avløpsstrømmene.

I figur 1 føres brukt olje gjennom ledningen (1) til en enhet (2) for fjerning av vann og brennbar olje og som eventuelt kan være utelatt, og som drives under passende betingelser som beskrives i detalj nedenfor. Fjerning av vann og brennbar olje kan utelates hvis konsentrasjonen av vann og brennbar olje i den brukte olje er lav nok til ikke å være ugunstig for den generelle prosess, for eksempel når den brukte olje er en transformatorolje som allerede har et lavt innhold av vann og brennbar olje; men i de fleste tilfeller vil smøreolje som er benyttet for eksempel i veivkasser kreve et trinn for fjerning av vann og brennbar olje. Denne enheten kan være en enkel enhet eller flere enheter hvor hver er konstruert for å håndtere en spesiell side ved fjerningen av vann eller brennbar olje. Brensels- og vannstrømmene fjernes gjennom ledningene (3) og (4). Operasjonen for å fjerne vann og brennbar olje kan følge nedstrøms en filterenhet (OPT-2) for å fjerne eventuelt støv, faste stoffer, metallspon og så videre som kan være til stede i den brukte oljen. Oljen hvor vann og brennbar olje er fjernet føres gjennom ledningen (5) til en varmebehandler (6) og derefter gjennom ledningen (7) til en destlllasjonsenhet (8) som ikke vil forkokses under de betingelser som benyttes forklart i detalj nedenfor. Resten fra enheten (8) fjernes gjennom ledningen (8a). Destillatet fra denne enheten sendes gjennom ledningen (9) til et sikringssjikt (10) hvor slam- og halogenidinnholdet reduseres. Eventuelt finnes det en annen varmebehandler (10(a)) som kan ligge oppstrøms sikringssjiktet. Avløpet fra sikringssjiktet (10) sendes gjennom ledningen (11) til hydrobehandlingsenheten (12) hvor oljen behandles slik at det fremstilles et oljeprodukt i en strøm (13) som tilsvarer en ubrukt olje og som kan benyttes som basisolje for fremstilling av oljeprodukter som smøreolje, transformatorolJe, kjøleolje, turbinolje, hvit olje og så videre.

I figur 2 føres brukt olje gjennom ledningen (1) til en eventuell enhet for å fjerne vann og brennbar olje (2) og som drives under passende betingelser beskrevet i detalj nedenfor. Fjerning av vann og brennbar olje kan utelates hvis konsentrasjonen av vann og brennbar olje i den brukte olje er lav nok til ikke å være ugunstig for den generelle prosess (det vil si for eksempel når den brukte olje er en transformatorolje som allerede har et lavt innhold av vann og brennbar olje); men i de fleste oljer vil det være behov for å fjerne vann og brennbar olje. Denne enheten (2) kan være en enkel enhet eller flere enheter som er konstruert slik at de hver håndterer en spesiell side ved fjerningen av vann og brennbar olje. Vann og brennbar olje føres bort gjennom ledningen (3) og (4). Enheten (2) kan følge nedstrøms en filterenhet (OPT-2) for å fjerne eventuelt støv, faste stoffer, metallspon og så videre som kan være til stede i den brukte olje. Brukt olje som er fri for vann og brennbar olje nedstrøms enheten (2) føres gjennom ledningen (5) til varmebehandleren (6) og derefter gjennom ledningen (7) til et strippetårn for lette produkter (8) hvor 1-10 og fortrinnsvis 1-5 og helst 1-3 vekt-% av den brukte olje fjernes gjennom ledningen (9). Selv om varmebehandlingen (6) og strippetårnet for lette produkter (8) er vist som to separate enheter ligge det innenfor oppfinnelsens ramme at en integrert enhet kan benyttes for å gjennomføre både varmebehandlingen og fjerning av de lette produkter. Avløpet for dette trinnet sendes gjennom ledningen (10) til en destlllasjonsenhet (11) som ikke vil forkokses under de betingelser som benyttes, slik det beskrives i detalj nedenfor. Resten fra enheten (11) føres gjennom ledningen (lia). Destillatet fra enheten sendes gjennom ledningen (12) til et sikringssjikt (13) hvor slam og innhold av halogenider reduseres. Eventuelt kan en annen varmebehandler (13a) ligge oppstrøms sikringssjiktet. Avløp fra beskyttelsessjiktet (13) sendes gjennom ledningen (14) til en hydrobehandlingsenhet (15) hvor oljen behandles slik at man får en produktstrøm (16) som tilsvarer en ubrukt olje og som kan benyttes som basisolje for fremstilling av oljeprodukter som smøreolje, transformatorolje, kjøleolje, turbinolje, hvit olje og så videre.

Hvert prosesstrinn i den sekvens som er nevnt ovenfor behandles i større detalj nedenfor.

Foreliggende oppfinnelse angår som nevnt ovenfor en raffi-neringsprosess for brukte oljer som frembringer en raffinert olje som kan sammenlignes med en ubrukt olje og som kan omdannes til smøreolje, transformatorolje, kjøleolje, hvit olje eller andre spesialltetsoljer.

Om nødvendig kan den brukte olje gjennomgå et trinn hvor man fjerner vann eller brennbar olje før varmebehandlingstrinnet.

Eventuelt kan raffineringsprosessen utføres effektivt selv om strippetrinnet (b) utelates. I et slikt tilfelle får man en større belastning på sikringssjiktet, men prosessen gir fremdeles en raffinert olje som ligger nær opp til en ubrukt olje med hensyn til fysiske egenskaper og kjemisk sammensetning.

En hvilken som helst brukt olje som skal brennes eller gjenvinnes eller som er kastet efter bruk kan benyttes som utgangsmaterlale for oppfinnelsen. Strømmen av brukt olje som skal raffineres består hovedsakelig av en smøreolje (for eksempel en veivkasseolje), men kan inneholde mindre mengder av andre oljespesialiteter, transformatorolje, hvit olje, kjøleolje og så videre eller blandinger av disse, men smøreolje benyttes fortrinnsvis. De brukte oljer som underkastes raffineringsprosessen ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis relativt frie for PCB av miljømessige grunner. Typiske eksempler på utgangsmaterialer som kan benyttes er de to strømmer A og B i tabell 1 som er kanadisk smøreolje (motorolje). Sammensetningen er gjengitt for en smøreolje av type 10. Sammensetningen vil selvsagt være forskjellige hvis produktet er forskjellig fra en smøreolje av type 10, for eksempel en type 5 eller type 30 olje.

Fjerning av vann, en brennbar fraksjon av lette hydrokarboner og lett vakuum-gassolje fra brukte oljer er en fremgangsmåte som er kjent. Typisk utføres slik vannfjerning og fjerning av brennbar olje ved destillasjon ved atmosfærisk trykk eller under vakuum selv om andre fremgangsmåter så som henstand, dekantering eller gjennomføring gjennom molekylsikt eller behandling med tørkemidler eller selektive absorberende midler eller ekstraherende midler også kan benyttes. Av økonomiske og miljømessige grunner er imidlertid destillasjon enten ved atmosfærisk trykk eller under vakuum foretrukket. Som et alternativ og avhengig av kvaliteten på den brukte olje, kan matestrømmen av brukt olje føres gjennom et filter eller andre skilleinnretninger for å redusere nivået av medførte faste stoffer (for eksempel støv, metallspon, sand og så videre) som kan være til stede i oljen før trinnet for å fjerne vann eller brennbar olje og for å redusere mulig-hetene for skade på prosessustyret og derfor til slutt å fremstille en raffinert olje med høyere kvalitet.

Ved gjennomføring ved destillasjon ved atmosfærisk trykk eller under vakuum for å fjerne vann og brennbar olje fra brukte oljer kan i og for seg kjente fremgangsmåter benyttes. Det er åpenbart at dette trinnet bare utføres når det er nødvendig, det vil si bare nr den brukte olje som skal raffineres inneholder vann eller lette hydrokarboner eller lett gassolje som det er ønskelig å fjerne. I noen tilfeller kan vanninnholdet eller den brennbare fraksjonen være så lav at dette trinn kan utelates (når for eksempel den brukte olje er en transformatorolje). Dette trinn vil derfor i de fleste tilfeller bli gjennomført. Typiske parametre for fjerning av vann og brennbar olje er destillasjonstemperaturen (i området 80 til 300°C), destillasjonstrykket (I området 0,5 kPa til atmosfærisk trykk), tilbakeløpsforholdet (fra 0,5/1 til 5/1) og enhetsgjennomstrømmlng som benyttes I industri. Fjerning av vann gjennomføres under betingelser og i den grad som er nødvendig for å fjerne mest mulig av vannet som er til stede, fortrinnsvis 90%, og helst ca. 95% og aller helst ca. 100% av vannet som er til stede i den brukte olje. Under fjerning av brennbar olje bestemmes mengden "brennbar fraksjon" som skal fjernes fra den brukte olje og kombinasjonen av betingelser slik at man får de ønskede sluttegenskaper, det vil si finheten i smøreoljedestillatet som ønskes efter det efterfølgende destillasjonstrinn som beskrevet i detalj nedenfor. For eksempel kan en større brennbar fraksjon det vil si en høyere konsentrasjon av brennbar olje tolereres i oljen hvis man ønsker et lett oljedestillat. Hvis man derimot ønsker tyngre oljer - kan bare lavere konsentrasjoner av brennbar olje tolereres. Graden av omfanget av trinnet for å fjerne brennbar olje bestemmes av oljeegenskapene i det produktet som skal gjenvinnes. Omfanget av topprodukt det vi si atmosfæreekvivalent temperatur (AET) reguleres ved målet for flyktighet, det vil si finheten i den smøreolje som skal gjenvinnes. I tillegg til eller som et alternativ til vanlig destillasjon i standard destillasjonstårnet, kan tynnfilms-fordampere benyttes. Disse utstyrsdelene, (TFE) eller (WFE), er gjenstand for utstrakt patentbeskyttelse. Operasjons-prinsippet med typiske driftsbetingelser er beskrevet i detalj i "Recent Technology Development in Evaporative Re-Refining of Waste Oil" av J. Bishop og D. Arlidge og i "Thin-Film Destillation as a Tool in Re-Refining Used Oil" av J.F. Pauley, begge i "Third International Conference on Waste Oil Recovery and Reuse", 1978, se også US-PS 4 073 719, US-PS 3 348 600 og US-PS 4 160 692.

Som et eksempel er fjerning av vann og brennbar olje fra en typisk kanadisk brukt olje ved satsdestlllasjon (atmosfære-destillasjon fulgt av vakuumdestillasjon) gjengitt i tabell 2. I dette eksempel kreves det en 390°C atmosfæreekvivalent-temperatur (AET) for å møte kravet om en oljeflyktighet med SAE 10-finhet. Det er selvsagt klart at en forskjellig temperatur (AET) er nødvendig når man ønsker oljer med forskjellig finhet.

Tabell 3 viser resultatene fra vannfjerning og fjerning av brennbar olje av en kanadisk brukt olje, utgangsmateriale B (tabell 1) ved anvendelse av en kontinuerlig atmosfærisk trykk-vakuum-(A&V)-destillasjonsenhet. I mange tilfeller vil vakuumdestillasjon alene være tilstrekkelig.

Fjerning av vann og brennbar olje i den brukte olje som utgjorde utgangsmateriale A under anvendelse av Luwa TFE og Pfaudler WFE er gjengitt i tabell 4. Både ved TFE- og WFE-destillasjonene fikk man vann og brenselsstrømmer som topprodukter i en enkel gjennomløpsoperasjon. Det er blitt oppdaget at for gunstig gjennomføring av foreliggende fremgangsmåte, fjerning av vann og brennbar olje helst følges av et varmebehandlingstrinn. Videre utføres denne varmbehandlIngen best ved en temperatur mellom 250 og 340<*>C, fortrinnsvis 280 til 320"C og helt ved 300 til 320°C i tilstrekkelig tid til å få maksimal fjerning av halogenid (klorid), fosfor og slamforløper og disse tidene ligger typisk i området fra 15-120 minutter, fortrinnsvis fra 30 til 120 minutter.

Den varmebehandlede oljen hvor vannet og brennbar olje er fjernet behandles derefter eventuelt for å redusere det totale syretall (TAN), innholdet av stoffer uoppløselige i toluen (TI) og halogenidinnholdet i oljen før den destil-leres. Denne behandlingen kan benytte fremgangsmåter som vanligvis benyttes for å fjerne materialer som bidrar til TAN, TI og for å fjerne halogenider fra olje. Behandlingen omfatter imidlertid fortrinnsvis stripping av oljen for å fjerne komponenter med relativt lave kokepunkter fremstilt efter varmebehandlingstrinnet. Strippingen kan utføres under atmosfærisk trykk eller under vakuum. En strlppegass kan også benyttes. Strippebetingelsene bør være slik at fra 1 til 10 vekt-# og fortrinnsvis 1 til 5 vekt-# og helst 1 til 3 vekt-# av omdanningsprodukter med lavt kokepunkt som skapes under varmebehandlingen, fjernes.

Det strippede materiale underkastes derefter et destillasjonstrinn som ikke frembringer koksdannelse. Destillasjonen utføres på en slik måte at koksdannelsen i enheten holdes på et minimum under betingelsene med hensyn til oppholdstid, temperatur og trykk som gir et destillat med de ønskede egenskaper. Endepunktet for destillatet bestemmes ut fra ønsket om en lett, en middels eller en tung olje som sluttproduktet ved avslutningen av hele prosessen. Valg av det destillatendepunkt som likeledes de destillasjons-betingelser som benyttes, bestemmes ut fra kravene til sluttproduktet og det spesielle destillasjonsapparat som benyttes under hensyntagende til begrensningene med koksdannelse. Dette destlllasjonstrinnet utføres fortrinnsvis i en enhet som er motstandsdyktig overfor koksdannelse for eksempel cyklondestillasjonstårnet for raffinering av avfallsolje som beskrevet i US-PS 4 140 212 eller i en tynnfilmsfordamper (TFE) eller en "wlped film evaporator"

(WFE) på grunn av høyere effektivitet i disse innretninger.

Hovedfordelen med foretrukne TFE- (eller WFE-)destillasjon er evnen til å fraksjonere ustabile materialer ved høy temperatur og kort oppholdstid med minimal nedbrytning eller koksdannelse. En enhet som denne er derfor svært gunstig og foretrukket for destillasjon av brukt smøreolje.

Selv om de fleste fremmede materialer i den brukte olje hvor vann og brennbar olje er fjernet, det vil si tilsetningsstoffer, aske, slam og slitasjemetaller, går til bunn-fraksjonen under destillasjonstrinnet, har en viss mengde av tilsetningsstoffene i smøreoljen (opprinnelig eller dekompo-nerte materialer) med et kokepunkt som tilsvarer smøreolje-destillatet, en tendens til å destillere over sammen med destillatet. I tillegg vil en mindre mengde av disse materialer som kokes utenfor kokepunktsområdet for destillatet, kunne medføres i destillatet under destillasjonstrinnet. Som et resultat av disse virkninger, forurenses destillatet med en høy konsentrasjon av fosfor (50-300 ppm) og forløpere til slam. De sistnevnte har en tendens til å danne et slam (1 000 - 3 000 ppm) ved behandling ved høy temperatur (for eksempel hydrobehandllng). På grunn av disse materialer, møter man prosessproblemer som deaktivering av hydrobehandlerkatalysatoren og tilstopping av reaktoren når det forurensede destillat hydrobehandles over vanlig katalysator. Disse fosfor-forbindelser og slamforløpere er identifisert som hovedårsakene til katalysatordeaktivering og sjikttilstopping. Disse ulemper som er forbundet med en prosessrekkefølge som omfatter fjerning av vann, fjerning av brennbar olje, destillasjon og hydrobehandllng, kan over-vinnes ved varmebehandling og stripping av den brukte olje hvor vann og brennbar olje er fjernet før destillasjon. Varmebehandlingen sørger for at størstedelen av fosfor-forbindelsene og slamforløperne danner et materiale med høyt kokepunkt hvor stort sett alt går inn i destillasjonsresten under destlllasjonstrinnet. Dette skjer fordi de dispergerende og tilstoppingsinhiberende materialer som finnes i den opprinnelige smøreolje holder slammet i suspensjonen i oljen som i sin tur hindrer tilstopping av utstyret. Det eventuelle strippetrinn fjernes lavtkokende omdanningsprodukter fra varmebehandleren hvor omdanningsproduktene selv omdannes til slam under destlllasjonstrinnet.

De gunstige virkningene av varmebehandlingen før destillasjonen hvor destillatkvaliteten med hensyn til innhold av fosfor og slam, er vist i tabell 5. Brukt olje hvor vann og brennbar olje er fjernet fra en Luwa TFE (tabell 3) ble kontinuerlig varmebehandlet i et pilotanlegg med atmosfærisk trykk, ved to temperaturer (280 og 320'C) og tre oppholds-tider ( Vi, 1 og 2 timer) for å definere de optimale varme-behandlingsbetingelser. Prøven ble utført med en 0,95 cm I.D. rustfri stålrørsspiral (plassert i et sandbad med høy temperatur) ved et enkelt gjennomløp. Man hadde ikke noe trykkfall over spiralen efter ca. 369 timers glatt operasjon ved 320°C. Destillasjon av brukte oljer, både urene og varmebehandlede, ble utført med en Pope WFE (1 100 cm<2 >fordampningsområde) av laboratoriestørrelse for å definere virkningen av varmebehandling på destillatkvaliteten. Resultatene antyder at i forhold til ikke varmebehandlet destillat (utgangstilfelle) hadde destillatet fra varmebehandlet olje (32CC, en Vi times oppholdstid) 75# mindre slam og inneholdt bare 3-8 ppm fosfor (mot 240 ppm i utgangstilfellet). Fosforfjerningen øket med økende temperatur ved varmebehandlingen. Ved 320"C, ble destillatkvaliteten med hensyn på redusert fosfor og slam svakt forbedret med økende oppholdstid. Fordelene ved varmebehandling før WFE-destillasjon ble videre demonstrert i Pfaudler WFE (tabell 6). Pfaudler WFE-innretningen med sin indre innretning for å hindre medføring ga et meget bedre destillat fra den varmebehandlede, brukte olje (pilotanlegg) enn Pope-WFE-innretningen av laboratorie-størrelse. En sammenligning mellom tabellene 5 og 6 viser at ved sammenlignbare fosfornivåer, hadde Pfaudler-destillatet et vesentlig lavere slamlnnhold. Man skal imidlertid legge merke til at hver type utstyr, efter varmebehandlingen av den brukte olje hvor vann og brennbar olje var fjernet, ga et destillatprodukt med vesentlig redusert innhold av fosfor og slam sammenlignet med ikke varmebehandlet materiale og at det varmebehandlede materialet fra enhet er helt akseptabelt for bruk i foreliggende fremgangsmåte.

Et annet eksempel som illustrerer fordelen ved varmebehandling ved høy temperatur før WFE-destillasjon er gjengitt i tabell 7. Varmebehandling i et stort pilotanlegg (0,62 m'/B-) for olje hvor vann og brennbar olje er fjernet ved A&V (fra tabell 3) ble utført over et vidt temperaturområde under anvendelse av en varmespiral i forbindelse med et varme-behandlingsanlegg. Efter varmebehandlingen, ble oljen pumpet til WFE-innretningen hvor den ble fraksjonert til et smøreoljedestillat og en rest. Resultatet man fikk med (Pope) WFE-destillasjonen i laboratoriemålestokk av varmebehandlet utgangsmateriale (Ikke varmebehandlet) er også vist i samme tabell for sammenligningens skyld. Som vist i tabell 7, reduseres fosforinnholdet i destillatet med økende temperatur i varmebehandlingen. Ved en lav varmebehandlingstemperatur (for eksempel mindre enn 280°C), får man et høyt fosfor-innhold WFE-destillatet, noe som vil gi høy grad av katalysator-deaktivering i nedstrøms-hydrobehandlingsoperasjonen. På den annen side, vil en for høy varmebehandlingstemperatur (340°C og høyere) resultere i fullstendig dekomponering av dispergerende tilsetningsstoffer (de koker ved 340°C med dekomponering). Som et resultat av dette begynte slammet som er suspendert i oljen (ca. 2 volum-56) å falle ut. En Ikke omrørt, horisontal Innretning for varmebehandling, ble eventuelt tilstoppet med utfelt slam på grunn av område med væskestagnas jon selv om den fremdeles var i drift. Dette potensielle driftsproblem kan effektivt unngås ved å benytte en foretrukket vertikal varmebehandlingsinnretning eller en horisontal innretning utstyrt med omrøring. I tillegg fikk man dannet for store mengder av lette produkter og man kunne ikke få et destillat med spesifisert viskositet (29 til 31 cSt ved 40°C) når varmebehandlingstemperaturen overstiger 340°C. Man ser på dette at den optimale varmebehandlingstemperatur ligger mellom 300 og 320°C. Noen undersøkelser av resten fra Pfaudler-WFE som benyttet varmebehandlet, brukt olje er gjengitt i tabell 8. En studie antyder at resten kan anvendes ved å blande (opp til ca. 8 LV5É av blandingen er rest) med 85/100 velasfalt uten at dette påvirker asfaltkvaliteten negativt (tabell 9). Fra dette ser man at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke frembringer alvorlige, ugunstige problemer i forbindelse med anvendelse av avfallet eller andre miljømessige problemer som er så typiske når man benytter leire/syreteknikker for olje-raffinering.

Mengden forurensende stoffer som restslam (eller stoffer uoppløselig i toluen) og halogenider som er til stede i destillatet fremstilt i destlllasjonstrinnet (forklart i detalj ovenfor) kan reduseres mer ved før destlllasjonstrinnet å fjerne omdanningsproduktene med lavt kokepunkt som er dannet under varmebehandlingen (beskrevet ovenfor) av den brukte olje hvor vann og brennbar olje er fjernet. Denne fjerningen av omdanningsprodukter med lavt kokepunkt kan oppnås på i og for seg kjent måte for å fjerne slike materialer, men fortrinnsvis ved stripping enten under atmosfæriske betingelser eller ved redusert trykk. Damp eller andre kjente strippesystemer så som helium, nitrogen, hydrogen, lette hydrokarbongasser eller ovnsgasser og så videre kan benyttes som strippegass for å fjerne lette produkter. 1 til 10 etc. vekt-£-fraksjonen, fortrinnsvis 1 til 5 vekt-56-fraksJonen og helst 1 til 3 vekt-&-fraksjonen av den varmebehandlede brukte olje hvor vann og brennbar olje er fjernet, fjernes ved dette strippetrinnet før destillasjon. Fjerning av lette produkter kan utføres enten integrert i varmebehandlingstrinnet eller som et separat, efterfølgende trinn. Betingelsene med hensyn på temperatur varierer fra 150 til 320" C, trykket går fra 0,2 kPa til atmosfærisk trykk og/eller en strippestrøm fra 0,5 kmol/m<5> til 5 kmol/m<5> kan benyttes.

Data i tabell 9a viser at ved å fjerne 1 til 3 vekt-&-fraksjonen av den varmebehandlede kanadiske, brukte olje hvor vann og brennbar olje er fjernet, ble innholdet av stoffer uoppløselig i toluen i WFE (laboratorieenhet konstruert av Pope Scientific) redusert til ca. 100 ppm, totalt syretall (TAN), materialer uoppløselig i toluen (TI) og halogenider vesentlig redusert. Mens mild fjerning av det lette materialet økte destillatets viskositet noe, ble destillatets flyktighet (ved GCD) vesentlig forbedret (redusert) ved å fjerne 1 til 3 vekt-# av den varmebehandlede olje.

Den gunstige virkningen av varmebehandling fulgt av fjerning av lette produkter (1-3 vekt-$) ble ytterligere demonstrert i et kontinuerlig pilotanlegg for varmebehandling forbundet i serie med en pakket strippeenhet. Oljen fra varmebehandleren ble ført gjennom stripperen i motstrøm til en strøm av nitrogen. Varmebehandlede oljer, med eller uten fjerning av lette produkter ble derefter fraksjonert i laboratoriet under anvendelse av Pope-WFE for å fremstille destillat med finhet 10. Noen undersøkelser av de resulterende destillater er vist i tabell 9b.

Resultatene antyder at varmebehandlingen med fjerning av lette produkter reduserte forurensningsnivået i de efter-følgende destillat. Dette er i overensstemmelse med resultatene man får fra satsoperasjonen (tabell 9a).

Kanadisk brukt olje hvor vann og brennbar olje er fjernet, før og efter varmebehandlingen i pilotanlegget (ustrippet, se tabell 9b), ble fraksjonert i 1 LV*-fraksjoner opp til 10 LV* under redusert trykk-for å vurdere virkningen av varmebehandlingen på sammensetningen i sluttproduktet. Resultatene i tabell 9c for de første tre fraksjoner antyder at varmebehandlingen økte i vesentlig grad Innhold av halogenider, bromtallet og syretallet I sluttproduktet, men økningen avtok med økende avskjæringspunkt. Disse data er i overensstemmelse med resultatene fra tabell 9a og 9b som viser at WFE-destillatet fra utgangsmateriale hvor de lette produkter var fjernet hadde lavere halogenid-innhold og lavere syretall, enn destillatet fra ustrippet utgangsmateriale. Den foretrukne 1-3 vekt-#-fraksjon er alt som behøves å fjernes for fremdeles å få forbedring I destillatkvaliteten og ikke vesentlig ugunstig virkning med hensyn til utbytte av lett destillat. Det skal nevnes at reduksjon av halogenidinnholdet i destillatet bør påvirkes gunstig av hydrobehandlingsoperasjonen nedstrøms - problemer knyttet til korrosjon og tilstopping på grunn av dannelse av forbindelser som hydrogenhalogenider og . ammoniumhalogenider kan minimaliseres. De høye syrer og bromtall i de varmebehandlede sluttprodukter antyder at polymere tilsetningsstoffer dekomponeres til monomerer eller større fraksjoner under varmebehandlingen ved høy temperatur. Man antar at disse meget sure og olefiniske monomerer og så videre danner materialer som er uoppløselige i toluen under destillasjon gjennom en eller annen mekanisme og' til slutt ender opp i destillatet. Fjerning av disse lavtkokende materialer før destillasjonen bør redusere denne virkningen.

Damp er foretrukket som strippegåss siden den er bedre enn nitrogen, lettere hydrokarbongasser og så videre i å forhindre nedlegging av ammoniumhalogenider på toppdelen av varmebehandlingsdelen og i ventilasjonsledningene (som kan forårsake tilstopping av ventilasjonsledningene). Ammonium-halogenidene dannes som et resultat av dekomponering av tilsetningsstoffer under varmebehandlingen.

Omfanget av operasjonen som fjerner brennbar olje kan overvåkes ved et flammepunkt som måles på produktet hvor vann og brennbar olje er fjernet. Flammepunktet ble innstilt slik at det tok hensyn til viskositetsfallet over varmebehand-lings- og strippetrinnene og skulle således sikre at destillatet (i eksemplet WFE) ligger innenfor viskositets-spesifikasjonene for oljeproduktet som er målet.

Følgelig kan strippingen utføres under en rekke betingelser med hensyn til trykk og temperatur og strippeatmosfære, og det eneste kravet er at de betingelser som benyttes er slik at en tilstrekkelig fraksjon av omdanningsprodukter med lavt kokepunkt fjernes fra varmebehandlingsinnretningen, fortrinnsvis 1-3 vekt-#-fraksjonen.

Fordelene man får ved reduksjon av TAN-, TI- og halogenidinnholdet i oljen, fortrinnsvis ved anvendelse av strippe-betingelser som fjerner fortrinnsvis 1-3 vekt-£-fraksjonen av omdanningsprodukter med lavt kokepunkt fra den brukte olje som er varmebehandlet, ser man fra de følgende prosesstrinn som danner en del av oppfinnelsen, men disse trinn ble anvendt på oljer som ikke hadde fått TAN- og halogenidinnholdet redusert i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, det vil si ikke var strippet med hensyn på lette produkter. Fra disse data ser man at selv om raf f inerings-prosessen for brukt olje som ikke omfatter trinn for reduksjon av TAN, TI og halogenid (for eksempel fjerning av den foretrukne 1-3 vekt-#-fraksjon av omdanningsproduktet med lavt kokepunkt fra den varmebehandlede olje) er en levedyktig og meget gunstig prosess som gir et kvalitets-produkt, så har prosessen en rekke operasjonelle ulemper, for eksempel dannelse av slam (som skyldes nærvær av TI og et høyt TAN) i destillasjonsenhetene (avgangen av brennbar olje), WFE-vakuumsystemer og aluminiumoksydsjikt hydrobehandler og dannelse av ammoniumklorid og så videre I ventilasjonsslangene fra avgangen fra varmebehandleren og i hydrobehandleren.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter derfor et trinn med det uttrykkelige formål å redusere TAN,TI og halogenider ved å fjerne omdanningsprodukter med lavt kokepunkt fra innretningen for varmebehandling og fortrinnsvis 1-3 vekt-#-fraksjonen ved stripping.

Destillatet fra destlllasjonstrinnet, men uten stripping av lette produkter ble underkastet gjennomføring gjennom et sikringssjikt av et materiale som passer for å fjerne forskjellige forurensende stoffer fra destillatet. Disse forurensede stoffer omfatter halogenider, sporfosfor og restslam i destillatet efter destillasjon.

Forskjellige absorberende stoffer (Fuller's jord, kull, kalk og aktivert aluminiumoksyd) ble vurdert for å fjerne forurensende stoffer fra destillatet. Generelt kan faste, adsorberende stoffer som er i stand til å fjerne fosfor, halogenider og restslam fra destillatet, med høy spesifikk overflate (som de som benyttes i tidligere fremgangsmåter ved leirebehandling og som benyttes typisk i sikringssjikt foran hydrobehandlere) benyttes for dette formål (se for eksempel US-PS 4 151 072, 3 919 076, 4 073 719 og 4 073 720). Resultatene 1 tabell 10 antyder at det mest effektive, adsorberende middel for sikringssjiktet er aktivert aluminiumoksyd, Av denne grunn er et sikringssjikt av aktivert aluminiumoksyd foretrukket. Selv om aktivert aluminiumoksyd er foretrukket, skal det bemerkes at alle materialer som er undersøkt demonstrerer noen evne til å fjerne fosfor og halogenider fra destillatet.

Både kontakt ved kontinuerlig strøm og statisk sats kan benyttes. Den førstnevnte er imidlertid foretrukket fordi den kan integreres med den nedstrøms hydrobehandlende operasjon. Driftsbetingelsene for sikringssjiktet som kan benyttes omfatter et trykk som varierer fra atmosfærisk trykk til ca. 5 MPa, og temperaturen varierer fra 180 til 340'C og fortrinnsvis fra 280 til 320°C, LHSV varierer fra 0,5 til 2 v/v/time, fortrinnsvis 0,5 til 1,0 v/v/time. En hvilken som helst inert gass kan benyttes, men bruk av hydrogen som behandlingsgass er foretrukket på grunn av den foretrukne integrasjon med nedstrøms hydrobehandllng. Bruken av hydrogen bør forhindre koksdannelse i sikringssjiktet og spesielt i sikringssjiktet av aluminiumoksyd.

Man kunne se noe slam på toppen av sjiktet. Mengden slam som ble dannet kunne være redusert ved stripping av lette produkter. Fjerning av halogenider (klorider, bromider) ved stripping av lette produkter vil øke kapasiteten i sikringssjiktet og spesielt et sikringssjikt av aluminiumoksyd.

Bruken av aktivert aluminiumoksyd er foretrukket siden dette i tillegg til å adsorbere restslam fra destillatet, også kan fjerne restfosfor og likeledes høye konsentrasjoner av halogenider (klorider og bromider). Det er foretrukket å fjerne halogenidene før hydrobehandlingen for å hindre dannelse av korroderende forbindelser så som hydrogenklorid og hydrogenbromid i hydrobehandlingsreaktoren. Fjerning av halogenider før hydrobehandlingen bør også redusere belegget av ammoniumhalogenid i utløpsledningen fra hydrobehandlings-innretningen. Effektiviteten av aktivert aluminiumoksyd med hensyn til å fjerne fosfor og halogenider fra et destillat av brukt olje, for eksempel Norske Esso 130N-destillat (77 ppm fosfor, 90 ppm halogener) ble videre studert i pilotanlegget. Denne prøven av Norske Esso 130N-destillat var blitt vakuumdestillert og filtrert. Adsorpsjonen ble utført ved å føre destillatet blandet med hydrogen i en kontinuerlig strøm over et fast sjikt av aktivert aluminiumoksyd ved 180 til 320'C, 3,4 MPa H2, 1,0 LHSV og 1,5 kmol/m' gasshastighet. Resultatene i tabell 11 antyder at både fosfor og halogenidinnholdet i oljen behandlet med aluminiumoksyd ble redusert med økende temperatur. Ved 320'C var innholdet av fosfor og halogen i produktet henholdsvis 1 ppm og 17 ppm.

Effektiviteten av behandling av varmebehandlet WFE-destl1lat med aluminiumoksyd ble også studert i pilotanlegget. Resultatene som er vist i tabell 12 antyder igjen at vesentlige endringer ved aluminiumoksydbehandling er fjerning av fosfor, halogener og spormetaller fra WFE-destillatet.

Det endelige prosesstrinn er hydrobehandllng av olje behandlet med aluminiumoksyd over en vanlig hydrobehandlende katalysator for å fremstille den raffinerte sluttolje. Betingelsene er tilsvarende til de som benyttes ved vanlig hydrobehandllng i raffinerier, for eksempel 260 til 400'C og fortrinnsvis 260 til 320'C, ca. 3-11 MPa, fortrinnsvis 3-5 MPa hydrogentrykk, ca. 0,5 til 4 LHSV, fortrinnsvis 0,5 til 2,0 LHSV og ca. 1,5 til 15 kmol/m', helstl,5 til 5,0 kmol/m' gassmengde. Passende katalysatorer for denne behandling er elementære metaller og oksygen eller svovelholdige forbindelser av metaller i sjette eller åttende gruppe i det periodiske system, og fortrinnsvis metaller og oksyder eller sulfider av disse metaller og blandinger av disse. En katalysator som inneholder både et metall i sjette gruppe eller en forbindelse av dette metall og et metall i åttende gruppe eller en forbindelse av dette metall er fortrukket. De kan bæres på en bærer som silisiumdioksyd, bauxitt, leire eller aluminiumoksyd. Det er foretrukket å ha en bærer som hovedsakelig består av aluminiumoksyd. Foretrukne katalysatorer omfatter Co/Mo på aluminiumoksyd, Ni/Mo på aluminiumoksyd hvor kobolt, nikkel og molybden er i elementær-, oksyd-eller sulfidform og fortrinnsvis i sulfldform.

Som et resultat av forbedringene på utgangsmateriale for hydrobehandl ingen som et resultat av de trinn som er nevnt foran og som er en del av foreliggende oppfinnelse (for eksempel fjerning av fosfor, slam og halogenider), får man sikret glatte hydrobehandlingsbetingelser og god kvalitet på oljen som er sluttproduktet. Når man arbeider med det rene destillat som skriver seg fra den prosessekvens som er gjengitt foran (men unnlater stripping av dette produktet) kunne man få 1 500 timer kontinuerlig behandling i pilotanlegget og hydrobehandllng uten påvisbar deaktivering av katalysatoren (Ni/Mo).

Man fremstiller oljer for å vurdere kvaliteten (målet for oljekvaliteten i eksemplet var en finhet på 10) ved å hydrobehandle oljer fremstilt ved de ovennevnte prosesstrinn (det vil si matingen i hvert trinn var produktet fra det forangående trinn i rekkefølgen) bortsett fra at oljen som ble hydrobehandlet i dette eksemplet ikke var underkastet strippetrinnet. Oljen ble hydrobehandlet over Ni/Mo-katalysator (Co/Mo-katalysator kan også benyttes) ved de betingelser som er vist i tabell 12. Undersøkelse av en ny SAE 10-finhetsolje fremstilt av Western Canadian råolje er også vist i samme tabell for sammenligningens skyld. Resultatene antyder at den raffinerte (280-300'C) olje som var fremstilt av kanadisk brukt olje lå nær opp til den ubrukte oljen med hensyn til fysiske egenskaper og kjemisk sammensetning. De gunstige virkninger av behandling av utgangsmaterialer i overensstemmelse med oppfinnelsen på hydrobehandlingstrinnet er vist i de følgende eksempler. Ubehandlet TFE-destillat (fosfor ~ 77 ppm), som ikke var blitt varmebehandlet eller behandlet med aluminiumoksyd ble hydrobehandlet med vanlige katalysatorer (Ni/Mo eller Co/Mo) ved 290°C til 330'C, 3,4 til 4,8 MPa trykk. Katalysatoren ble raskt deaktivert (produktfargen falt fra 0,5 til 2,0 ASTM og produkt-svovel økte fra 0,2 til 0,6 vekt-* i løpet av 180 timers drift). Behandling i aluminiumoksyd sikringssjikt er effektiv ved fjerning av fosfor og halogenidforbindelse fra TFE (eller WFE) destillatet (se tabell 11 og 12). Men når matingen ikke først er underkastet varmebehandlingstrinnet ble det adsorberende sjikt tilstoppet efter 200 timers drift av nærvær av overskuddsmengder av slamforløpere i det ikke varmebehandlede TFE- (eller WFE-) destillat. Varmebehandling før TFE- og WFE-destillasjonen reduserer i vesentlig grad både svovel og slamforløpere i FE- (eller WFE-) destillatet (se tabellene 5, 6 og 7). Fra dette kan man se at hver av de nevnte trinn er nødvendig for en gunstig gjennomføring av oppfinnelsen.

Som et eventuelt ytterligere trinn, kan destillatet fra destillasjonsenheten (for eksempel TFE eller WFE) underkastes et annet varmebehandlingstrinn og bunnfelling før det føres til sikringssjiktet og efterfølgende hydrobehandllng. Dette trinnet bør utføres i det tilfelle hvor slaminnholdet i destillatet er høyt (se for eksempel slaminnholdet i materialer i tabell 5). Dette eventuelle annet varmebehand-lings/bunnfellingstrinn bør betraktes hvis slaminnholdet (materialer uoppløselig i toluen) i destillatet er større enn 100 til 300 ppm.

Varmebehandling (for eksempel ved fortrinnsvis 320°C i en Vi time) før WFE-destillasjonen utfelte størstedelen av svovelforbindelsene og slamforløperne, men destillatet kunne fremdeles inneholde fra 150 il 400 ppm restslam ved ca.

310<*>C. Dette slammaterialet består av ca. 100 til 300 ppm materialer som er uoppløselig i toluen (målt i værelses-temperatur) som vanligvis er til stede i det friske destillat, og ca. 50 til 100 ppm slam som kan dannes ved den høye temperatur på 300 til 320° C (fra slamforløpere). Dette slammateriale, og spesielt det materiale som er uoppløselig i toluen, bør fjernes fra destillatet før behandling med adsorberende materiale for å unngå tilstopping av reaktor-sjiktet.

Ved å tillate destillatet å stå i noen tid (48-72 timer) ved moderat temperatur ( 125 til 150°C) under stille betingelser, vil disse partikkelformede materialene ha en tendens til å bunnfelle fra olje. Resultatet vist i tabell 14 antyder at bunnfellingen av materialer uoppløselige i toluen økte med økende temperatur. Efter henstand ved 150°C i 72 timer hadde innholdet i destillatet av materialer uoppløselige i toluen falt fra en opprinnelig verdi på ca. 200 ppm til ca. 15 ppm. Slammet fra slamforløperne ble også redusert fra ca. 300 ppm til mindre en 150 ppm, som er den lavere grense for nøyaktig måling ved slamprøver.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for raffinering av brukte oljer for å fremstille en produktolje som i hovedtrekk i kvalitet tilsvarer en ny olje, karakterisert ved at man a) varmebehandler den brukte olje ved 250 til 340'C i 15 til 120 minutter for å maksimalisere fosfor-, halogenid- og slamforløperproduksjonen; b) stripper den varmebehandlede olje under atmosfæriske eller vakuumbetlngelser, eventuelt under anvendelse av en strippegass for å fjerne 1-10 vekt-* av lavtkokende omdanningsproduktstoffer og halogenider som dannes under varmebehandlingstrinnet; c) destillerer den varmebehandlede strippede olje for å fjerne fosfor- og slamforløpere samt noe gjenværende halogenidforløpere efter strippingen for derved å gi et destillat og en rest; d) fører destillatet gjennom et sikringssjikt av aktivert materiale som er i stand til å fjerne gjenværende fosfor, halogenider og restslam fra destillatet; og e) hydrobehandler destillatet som er behandlet i sikrings-sj iktet under standard hydrobehandlende betingelser og dermed fremstiller en raffinert olje.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man'. a) varmebehandler den brukte olje fra 250 til 340° C i et tidsrom fra 15 til 120 minutter for å maksimalisere halogenid-, fosfor- og slamforløper-produksjon; b) destillerer den varmebehandlede olje for å fraksjonere ut halogenid-, fosfor- og slamforløpere for å fremstille et destillat og en rest; c) fører destillatet gjennom et sikringssjikt av aktivert materiale som er i stand til å fjerne fosfor, halogenider og restslam fra destillatet; d) hydrobehandler destillatet som er behandlet i sikrings-sj iktet under standard hydrobehandlénde betingelser og dermed fremstiller et raffinert oljeprodukt.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som olje som underkastes raffinering anvendes en brukt smøreolje.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det før varmebehandlingstrinnet gjennomfører et trinn for å fjerne vann og brennstoff fra oljen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at varmebehandlingstrinnet utføres ved en temperatur fra 280 til 320°C ifra 15 til 20 minutter.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at destlllasjonstrinnet gjennomføres ved bruk av en koksdannelsesmotstandsdyktig apparatur valgt blant tynnfiImfordampere, bestrykningsfilmfordampere eller cykloniske destillasjonstårn under betingelser for oppholdstid, temperatur og trykk som gir et destillat hvis slutt-punkt i det vesentlige tilsvarer basisoljeproduktet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at destillatet fra trinn (lc) og trinn (2b) utføres gjennom et sikringssjikt som består av Fuller's jord, trekull, kalk eller aktivert aluminiumoksyd.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sikringssjiktet drives i et trykkområde på fra atmosfæriske trykk til 0,5 til 2 v/v/timer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hydrobehandlingen utføres ved en temperatur på fra 260 til 400"C, et hydrogentrykk på fra 3 til 11 MPa, en strømningshastighet på fra 0,5 til 4 LHSV og en gasshastighet på fra 1,5 til 15,0 kmol/m'.