NO163887B - Fremgangsmaate ved reduksjon av metallforbindelser med polyoler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved reduksjon i flytende fase av slike forbindelser som er angitt i krav l's ingress.

Det er kjent at metaller normalt brukes som pulvere for mange formål såsom fremstilling av frittede legeringer, porøse frittede deler (filtere, selvsmørende lågere), sammen-satte deler (cermeter), fremstilling av elektrisk ledende lim (f.eks. ledende lim med sølv eller andre metaller) eller fremstilling av katalysatorer. Videre kan magnetiske metaller i pulverform spesielt brukes ved fremstilling av magnetiske bånd, kort, billetter eller skiver.

Man har nå funnet at det er mulig å erholde noen metaller

i mikronisk pulverform ved reduksjon av forskjellige forbindelser av disse metaller med polyoler. Det er således oppdaget at polyoler har tilstrekkelig reduksjonsevne til å redusere utgangsforbindelsene opp til det metalliske trinn (oksydasjonsgrad = 0).

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som er angitt i krav l's karakteriserende del, synes derfor interessant, spesielt innenfor området pulvermetallurgi, fordi den er enkel, økonomisk og er lett å overføre til industriell skala for fremstiling av rene metaller.

Som det videre fremgår av den etterfølgende eksperimentelle del, kan partiklenes størrelse og form samt deres homogeni-tet kontrolleres i noen tilfeller ved å variere arten av utgangsforbindelse og polyol som brukes.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også anvendes på en interessant måte på området ekstraktiv metallurgi for be-stemte metaller, spesielt i forbindelse med nikkel, kobber og kobolt.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelsen har flere overraskende trekk: - til tross for den lave løselighet hos de faste utgangs-forbindelser finner reduksjon sted ifølge den vanlige følgende mekanisme: oppløsning, reduksjon i løsning, poding og vekst av metall fra løsningen, og denne mekanisme kan utledes fra at det ikke foreligger noen direkte tilknytning mellom partiklenes form i utgangsforbindeIsen og hos partiklene i det dannede metall; videre går i noen spesielle tilfeller fullstendig oppløsning av utgangsmaterialet forut for dannelsen av den metalliske fase, og denne oppløsning kan således observeres direkte; - polyoler som brukes under betingelsene i fremgangsmåten, har en tilstrekkelig reduksjonsevne til ikke bare å mulig-gjøre oppnåelse av metaller som ikke er meget elektropositive, men også oppnåelse av temmelig elektropositive metaller, såsom nikkel, kobolt eller bly, og det er også overraskende å observere at fremgangsmåten gjør det mulig å erholde bly og ikke tinn, selv om disse to metaller har sammenlignbare elektfopositivitetsgrader.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføres uten spesielle tiltak for å gjøre den faste utgangsforbindelse forut løselig (denne, selv om den ikke er meget løselig, blir gradvis løselig i polyolen). Man arbeider spesielt uten tilsetning av vann, selv om fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke krever bruk av absolutt vannfrie utgangsfor-bindelser.

Videre er det i noen tilfeller funnet at det erholdte metallpulver inneholder karbon, enten i form av en fast løsning, eller i form av et veldefinert karbid.

Ved således å behandle krystallinsk nikkelhydroksyd

i dietylenglykol, trietylengly.kol eller tetraetylenglykol ved kokepunktet, får man en svart ikke-magnetisk forbindelse som identifiseres ved sitt røntgenspektrum som karbidet Ni3C. Det antas at behandlingen av nikkelpulver i disse glykoler ved kokepunktet også fører til dannelsen av dette karbid. Med kobolthydroksyd, kan man også finne karborering i mindre utpreget grad.

Nikkel- og koboltkarbider kan spesielt brukes som tilset-ninger i plastmaterialer.

I spesifikke utførelsesformer, kan fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse også ha følgende karakteristika, både sett isolert eller i kombinasjoner: - man arbeider normalt ved en temperatur over 85°C, spesielt ved temperatur som overstiger 100°C. F.eks. kan man utføre reaksjonen ved polyolens koketemperatur, spesielt mellom 100° og 350°C, eller ellers i andre tilfeller, mellom 150° og 350°C, og man kan også arbeide ved en temperatur som er lavere enn koketemperaturen, og det er mulig, enten å anvende det avkjølte utgangsprodukt som suspensjon i polyol og deretter oppvarme det, eller suspendere utgangsproduktet i allerede oppvarmet polyol; - polyolen er enten en alifatisk glykol, eller en tilsvarende glykolpolyester, som er flytende ved reaksjonstemperaturen; hvilken alifatisk glykol f.eks. er en alkylenglykol med opptil 6 karbonatomer i hovedkjeden, eller etandiol, en propandiol, en butandiol, en pentandiol eller en heksandiol, samt polyalkylenglykoler avledet fra slike alkylenglykoler;

- polyolen er valgt fra gruppen omfattende etylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, propylenglykoler, butan-

dioler, dipropylenglykol og flytende polyetylenglykoler ved reaksjonstemperaturen, f.eks. polyetylenglykol 300; - polyolen er glycerol; - man utfører reduksjonsreaksjonen tilstrekkelig lenge til at reaksjonen er fullstendig, eller at reaksjonstemperaturen har nådd en minimal forutbestemt grense, og normalt varierer dette tidsrom mellom flere dusin minutter og flere dager; - i noen tilfeller kan man med fordel blande en reduserende gass, såsom f.eks. hydrogen inn i reaksjonen; - man isolerer, ved slutten av reaksjonen den dannede metalliske utfelling, f.eks. ved filtrering eller sentrifugering.

Blant polyoler av spesiell interesse kan man spesielt nevne de følgende serier av dioler: etylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, tetraetylenglykol, 1,2-propandiol, dipropylenglykol, 1,2-butandiol, 1,3-butandiol, 1,4-butandiol og 2,3-butandiol. Bruken av disse glykoler viste seg å være fordelaktig som et resultat av deres sterke reduserende evne, deres koketemperaturer som ligger mellom 185° og 32 8°C, deres tilfredsstillende termiske stabilitet og at de er billige. Videre medfører disse glykoler få toksisitetspro-blemer.

Når reduksjonsreaksjonen er vanskelig med etylenglykol, er det ofte mulig å oppnå bedre resultater med mindre reaksjons-tider ved å bruke høyere homologe (dietylenglykol, trietylenglykol, osv...). F.eks. er dette tilfelle for bly og kadmium. Man må imidlertid legge merke til at denne regel ikke er generell.

Det kan fastslåes, at under riktige betingelser kan man fremstille 100) g metall med 1-2 liter polyol.

Ut fra et økonomisk synspunkt, er det interessant å legge merke til at løsningsmidlene kan brukes på nytt på to måter: enten direkte etter pulverseparasjon etter reaksjonen, eller ved ny behandling av denne væskerest ved fraksjonert destil-lasjon.

Det er også mulig å variere de morfologiske karakteristika for de erholdte prøver ved å tilpasse forskjellige para-metere, f.eks:

- redusere temperaturen,

- typen av anvendt polyol,

- utgangsforbindelsens art.

Rasjonell utnyttelse av disse faktorer sammen med eksperi-mentell observasjon, gjør det mulig å erholde korn med meget varierte former og størrelser. Dette er illustrert i den etterfølgende eksperimentelle del.

Videre kan massevolumet (MVA), som er et vesentlig trekk innenfor feltet pulvere, variere med fremstillingsmetoden som brukes.

Med kobber og nikkel oppnådde man de følgende verdier:

- kobber: MVA varierende mellom 0,7 og 3,1 g/cm<3>

- nikkel: MVA varierende mellom 0,35 og 1,6 g/cm<3>

Det er også interessant å bemerke at alle de erholdte pulvere, selv om de ofte er meget fine, viste aldri pyro-forisitets-fenomener (et interessant punkt, spesielt med hensyn til kobolt og nikkel, hvor, gjennom en tørr bane, pyroforisitet ofte er det vanlige).

Ved foreliggende oppfinnelse kan det spesielt anvendes

som utgangsmateriale

- nikkelhydroksyd Ni(OH)2, nikkeloksyd eller'et nikkel-salt, f.eks. acetat, - kobberhydroksyd Cu(OH)2/ kobberoksyd (CuO eller CU20) eller et kobbersalt, såsom kobberacetat eller kobbersulfid,

- sølvsalt såsom acetat,

- kobolthydroksyd Co(OH)2» koboltoksyd Co304 eller et koboltsalt,

- blyoksyd PbO eller et blysalt,

- kadmiumhydroksyd Cd(0H)2 eller et kadmiumsalt.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen, imidlertid uten å begrense denne.

Eksempel 1

Nikkelhydroksyd Ni(OH) av teknisk kvalitet brukes som utgangspunkt, og 12 g av dette produkt oppslemmes i 200 cm<3 >etylenglykol i en rundkolbe som sitter i en kolbevarmer utstyrt med et magntisk røresystem. Kolben som har en normal kjøler, kjøles ved vannsirkulasjon. Løsningen holdes under tilbakeløp. Kokingen fortsettes i 68 timer, avbrytes deretter og man avkjøler. Ved sentrifugering skiller man det svarte utfelte pulver fra løsningen, som er svartaktig. Utfellingen renses flere ganger med alkohol med sentrifugering imellom. Det faste produktet som erholdes etter tørking er et finkornet, svart, magnetisk pulver. Røntgen-undersøkelse viser at det er metallisk nikkel. En under-søkelse under elektronmikroskop viser at metallpartiklene er i hovedsak heksagonale skiver med en gjennomsnittlig diameter på 0,3 um. Overføringen er nesten kvantitativ.

Eksempel 2

På lignende måte, ved å behandle krystallisert nikkelhydroksyd som fremstilles med en autoklav ifølge fremgangsmåten beskrevet i litteraturhenvisning (1), får man etter 6 dager ved kokepunktet i etylenglykol et metallisk nikkelpulver i form av kuleformede partikler med en gjennomsnittlig diameter på 2 um. Litteraturhenvisning (1): S. Le Bihan, M. Figlarz, Thermo-chimica Acta, 6 (1973) s. 319-326.

Eksempel 3

På lignende måte fremstilles turbostratisk nikkelhydroksyd ifølge fremgangsmåten i litteraturhenvisning (2), og behandles ved kokepunktet i etylenglykol i 42 timer, og dette gir et nikkelpulver i form av i hovedsak homogene kuleformede partikler med en gjennomsnittsdiameter på 1 um, og disse partikler har tilbøyelighet til å agglutinere til bånd.

Litteraturhenvisning (2): S. Le Bihan, J. Guenot, M. Figlarz, CR. Acad. Sei. Paris series C, vol. 270, s. 2131-2133

(1970).

Eksempel 4

På lignende måte observerer man, ved å oppvarme ved kokepunktet i etylenglykol i 6 dager, et meget finkornet nikkeloksyd NiO fremstilt ifølge fremgangsmåten i litteraturhenvisning (3), utfelling av nikkel i form av uregelmessige og lamellformede partikler (gjennomsnittsdiameter av partikler : 0,1 pm) som agglutinerer til en masse.

Litteraturhenvisning (3): F. Fievet, M. Figlarz, J. Cata-lysis, 39 (1975) s. 350-356.

Eksempel 5

På lignende måte får man ved å behandle kobolthydroksyd Co(OH)2 ved tilbakeløp i overskudd etylenglykol i 24 timer koboltpartikler som er tilnærmet kuleformede med en gjennomsnittlig diameter på 1 jim, og disse partikler har en tendens til å agglutinere i kjeder.

Eksempel 6

På lignende måte gir koboltoksyd Co^O^ handelsvare

som behandles 3 dager i kokende etylenglykol, også kobolt i form av kuleformede partikler som er besatt med spisser. Disse partikler har en gjennomsnittlig diameter på 5 um.

Den meget lave reduksjonstemperatur for Co^O^ ved denne fremgangsmåte, må fremheves, mens med den tørre hydrogen-induse^rte reduksjonsmetode kreves høyere temperaturer for fullstendig reaksjon.

Eksempel 7

På lignende måte behandler man kobberhydroksyd Cu(OH)2

ved tilbakeløpskoking i etylenglykol i 1 time og 3 0 min,

og man får meget fine kobberpartikler som er tilnærmet kuleformede og i hovedsak homogene (gjennomsnittlig diameter = 0,3 um)•

Eksempel 8

Ved å behandle kobberacetat (CH3COO)2Cu, H20 på lignende måte under koking i etylenglykol i 2 timer og 3 0 minutter, får en kobberpartikler med en gjennomsnittsdiameter på ca. 1,8 um.

Eksempel 9

På lignende måte behandler man CuO (handelsvare) under koking i etylenglykol i 3 timer. Man får kobberpartikler som er heksagonale og heterogene i størrelse (mellom 0,5 og 2 um) med fasetter. På grove partikler finner man ofte en type av geometrisk "sprekkdamnelse".

Eksempel 10

På lignedne måte gir kobbersulfid CuS04, 5H20 som behandles 25 minutter ved tilbakeløpskoking i glycerol, en klobberut-felling i form av en blanding av tilnærmet kuleformede partikler med en gjennomsnittlig diameter på ca. 5 um, og små staver på ca. 10 um lengde og flere um tykkelse.

Eksempel 11

På lignende måte overføres Cu(OH)2 (handelsvare) som behandles ved tilbakeløpskoking i glycerol i 1 time og 30 minutter i metallisk kobber. Partiklene som oppnås er rela-tivt tykkere enn sådanne som oppnås med etylenglykol, og partiklenes gjennomsnittlige diameter som observeres, er ca. 1 um. Man observerer på de største partiklene fasetter med "sprekkdannelse".

Eksempel 12

På lignende måte gir blyoksyd PbO som behandles

ved kokepunktet i trietylenglykol i 1 time og 30 minutter,

et blypulver i form av små staver med ca. 0,5 um lengde, og mindre enn 0,1 um tykkelse, med en tendens til å agglutinere til kuleformede masser med en gjennomsnittsdiameter på ca. 2 um, idet hver masse inneholder innstøpte små staver.

Eksempel 13

På lignende måte gir kadmiumhydroksyd Cd(0H)2

som behandles i dietylenglykol ved kokepunktet i 3 timer og 30 minutter, en suspensjon med metallisk kadmium.

Eksempel 14

Ved å gå frem på lignende måte ut fra Co(OH)2 i dietylenglykol, er overføringsreaksjonen til metallisk kobolt nesten fullstendig etter 1 time og 30 minutter.

Eksempel 15

Ved å gå frem på lignende måte behandler man sølvacetat

ved kokepunktet i etylenglykol i flere timer, og man får et sølvpulver i form av nær kuleformede korn med en gjennomsnittlig diameter på ca. 2 um.

Eksempel 16

Ved å gå frem på lignende måte ut fra nikkelacetat Ni(CH.jCOO)2, 4H20 som behandles i 2 timer og 30 minutter i etylenglykol ved kokepunktet, får man nikkelpulver i form av nesten kuleformede homogene partikler med en gjennomsnittsdiameter på ca. 0,3 um.

Eksempel 17

Blyoksyd PbO som behandles i 2 timer i tetraetylenglykol ved kokepunktet, gir metalliske blypartikler med meget geometiske former: kuler, blandede tetrahedere og oktahedere, med 1-2 um som største dimensjon.

Eksempel 18

Hvis reaksjonen av PbO utføres i dietylenglykol, får man meget sprukne kuleformede partikler med en diameter på ca.

2 um.

Eksempel 19

I 100 cm 3po ly etylenglykol, hvor 2 g CuO behandles i 3 timer ved kokepunktet, får man metallisk kobber i form av korn som måler noen tiendedels um.

Eksempel 2 0

I 100 cm 3propylenglykol (1,2-propandiol) (koketemperatur = 189°C) tilsettes 5 g PbO og fortsetter å koke i 20 timer. Man får metallisk Pb. Partiklene som oppnås er temmelig originale idet de består av en blanding av lange smale kjeder (0,5 um ut av 10 eller flere dusin jam) med små plater som er mere eller mindre kompakte med en diameter på ca. 0,5 um.

Eksempel 21

I 100 cm^ dipropylenglykol (koketemperatur = 2 30°C), under vedvarende koking i 22 timer, gir 4 g Ni(OH)2 RIEDEL de HAEN metallisk nikkel.

Eksempel 22

Bruk av forskjellige butandioler

a) Reduksjon av Ni( OH)2

Bruk av 1, 2- butandiol (koketemperatur = 191°C)

2 g Ni(0H)2 som behandles i 100 cm 3 av dette løsningsmiddel og holdes på kokepunktet i 6 8 timer, gir metallisk nikkel.

Rrnlc a-w i f Vhn<-anHini (koketemperatur = 207°<c>)

3

Under de samme betingelser (2 g - lOOcm - 68 timer) er pulveret som her oppnås lysegrønt og det inneholder ikke nikkel.

Bruk av 1, 4- butandiol (koketemperatur = 2 30°C)

Man arbeider som forut, men reduserer oppvarmingsperioden (18 timer). Reaksjonen gir nikkelpulver.

Bruk av 2, 3- butandiol (koketemperatur = 185°C)

Under de samme betingelser ( 2 g - 100 cm 3 - 18 timer), får man det samme resultat som med 1,4-butandiol.

b) Reduksjon av turbostratisk Ni( OH),,

Man fant at dette spesielle hydroksyd er vanskeligere å

redusere til metall. Ved å bruke de samme betingelser (2 g - 100 cm 3 - 68 timer) og de fire butandioler, fant man at bare 2,3-butandiol gir en betydelig dannelse av nikkel.

c) Konklusjon på bruk av butandioler

Man fant med disse fire isomere, at reduksjonen avhenger av

de relative stillingene til de 2 hydroksygrupper, og at det beste reduksjonsmiddel er overraskende det som har den laveste koketemperatur (2,3-butandiol). Det minst effektive reduksjonsmiddel av de fire er 1,3-butandiol, men man finner at sistnevnte gir reduksjon av CuO til Cu. Man finner også at temperaturfaktoren ikke nødvendigvis er den dominerende med hensyn til en diols reduksjonsevne.

Eksempel 2 3

Bruk av en etylenglykol- glycerolblandlng

1 en 10 liters kolbe behandles 325 g teknisk CuO i

5 liter av en løsning bestående av 3 liter etylenglykol og

2 liter glycerol.

Denne blanding røres, og etter en temperaturstigning i ca. 1 time, holdes løsningens temperatur i 1 time på 196+4°C,

og man avkjøler ved røring inntil 170°C og lar avkjølingen slutte uten røring. Ved rensing med alkohol isolerer man 254 g kobber, hvis korn har en gjennomsnittsdiameter mellom 1 og 4 um.

Eksempel 2 4

Sammenligningseksempel

Fra de foregående eksempler kan man se at mange polyoler, samt polyestere av disse polyoler (sådanne fra etylenglykol og propylenglykol f.eks.), kan brukes ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Enverdige alkoholer viser seg ikke egnet; til sammenligning , behandlet man i 1 time og 30 minutter Cu(OH)2 ved kokepunktet i oktanol som har en koketemperatur omtrent lik etylenglykolets; i stedet for metallisk pulver får man da en CuO + Cu20 -blanding, og reduksjonen er bare partiell, mens den er fullstendig med etylenglykol. Man bemerker også at den samme oktanol ikke reduserer Ni(OH)2

etter mer enn 50 timer ved kokepunktet.

Eksempel 25

Fremstilling av sølv ved 86°C

Man plasserer 1 g sølvacetat i 150 cm 3 glycerol, og temperaturen i den omrørte løsning holdes på 86°C i ca. 22 timer.

i

Man får da sølv med korn formet som runde småstein, med en gjennomsnittlig diameter mellom 1 og 3 um.

Eksempel 2 6

Fremstilling av sølv ved 155°C

2 g CuO røres med 100 cm^ etylenglykol i 17 timer ved en temperatur som måles på 155°C. Kornene fra det fremstilte kobber (fritt for CuO) er uregelmessige polyhedre som måler 5-10 um, med en. tendens til å danne kompakte aggregater. På den annen side er CuO-behandling ved 127°C uvirksom.

Eksempel 2 7

Bruk av en reduserende hjelpegass

Bruk av en reduserende hjelpegass kan forbedre reduksjons-utbyttet og akselerere reduksjonskinetikken.

F.eks. kan man bruke hydrogen. Virkningen av denne katalysa-tor er illustrert i det følgende eksempel.

Ved 150°C behandler man, i ca. 10 timer, en løsning av

3

200 cm etylenglykol som inneholder 4 g NifOH^

ved å boble inn gassformig hydrogen. Etter denne behandling viser pulveret man får seg å spesielt bestå av metallisk Ni med en rest av hydroksyd.

Man bør bemerke de samlede virkninger man får ved å bruke

en reduserende hjelpegass som ble illustrert i et eksempel, og til slutt kan man anvende andre reduserende gasser enn hydrogen.

Eksempel 2 8

Innflytelse av temperatur på kornstørrelse For å illustrere denne virkningen behandlet man 2 g CuO i

100 cm<3> polyol ved forskjellige temperaturer:

- etylenglykol ved 150°C - (størrelse 7,5 pm)

- etylenglykol (koketemperatur = 19 7°C) ved kokepunktet -

(størrelse 2,5 pm)

- dietylenglykol (koketemperatur = 245°C) ved kokepunktet -

(størrelse 0,2 pm)

- trietylenglykol (koketemperatur = 278°C) ved kokepunktet -

(størrelse 0,2 pm)

- tetraetylenglykol (koketemperatur = 32 8°C) ved kokepunktet - (størrelse 0,3 pm) - polyetylenglykol 300 ved kokepunktet (størrelse 0,3 pm).

Man legger merke til at den gjennomsnittlige partikkeldia-meteren som oppnås er større når reaksjonstemperaturen er lavere.

Eksempel 29

Man behandler 170 g Cu90-oksyd i en blanding av

3 3

450 cm etylenglykol og 300 cm glycerol. Denne løsningen holdes på kokepunktet i 21 timer. Under disse forhold, får man metallisk kobber formet som fine korn blandet med meget større masser.

Eksempel 30

I 100 cm<3> dietylenglykol ved kokepunktet, behandler man 1 g koboltoksalat CoC204,2H20, og etter 69 timer- får man metallisk kobolt (blandede kubiske og heksagonale faser).

Eksempel 31

Fremstilling av karbider

I 200 cm trietylenglykol behandler man 2 g Ni(OH)2,

og man fortsetter å røre ved kokepunktet i 140 timer. Den faste rest som ekstraheres består av Ni^C+Ni(OH)2. Man kan isolere Ni^C ved selektivt å oppløse hydroksydet ved

innvirkning av saltsyre.

I tilfellet av kobolthydroksyd finner man også karborering, skjønt mindre tydelig. Dette hydroksyd som ble behandlet i trietylenglykol ved kokepunktet, gjør det faktisk mulig å fremstille en svart magnetisk fase som inneholder kobolt og karbon i et vektforhold nær 10.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte ved reduksjon i flytende fase av en fast forbindelse av et oksyd, et hydroksyd eller et metallsalt av gull, palladium, platina, iridium, osmium, kobber, sølv, nikkel, kobolt, bly eller kadmium, karakterisert ved at den faste forbindelse av metallet blir redusert med en polyol ved å oppvarme en suspensjon av utgangsmaterialet i en polyol eller en flyton:i9 polyolblanding til en reaksjonstemperatur på minst 85'C, hvorpå den dannede metallutfelling blir isolert.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at reaksjonen utføres ved en temperatur på minst 100°C, fortrinnsvis fra 100'C til 350°C.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at at den anvendte polyolen er en alifatisk glykol eller en tilsvarende glykolpolyester som er flytende ved reaksjonstemperaturen.

4. Fremgagsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det som polyol anvendes alkylenglykol med opptil 6 karbonatomer i hovedkjeden eller polyalkylenglykol avledet fra disse alkylenglykoler.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det anvendes en glykol valgt fra gruppen etylenglykol, propylenglykoler, butandioler, dipropylenglyk-oler og polyetylenglykolene som er flytende ved rekasjonstemperaturen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det anvendes en polyetylenglykol valgt fra dietylenglykol, trietylenglykol, tetraetylenglykol og polyetylenglykol 300.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som polyol anvendes glycerol.