NO163515B

NO163515B - CROSS COUNTRY SKIS.

Info

Publication number: NO163515B
Application number: NO864280A
Authority: NO
Inventors: Jean Hue
Original assignee: Salomon Sa
Priority date: 1985-10-28
Filing date: 1986-10-27
Publication date: 1990-03-05
Also published as: FR2589072A1; IT1197537B; SE8604582D0; NO163515C; FR2589072B1; NO864280L; SE8604582L; NO864280D0; IT8622151A0; AT386956B; FI864275A; ATA282586A; FI864275A0

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ski for langrenns-løp. The present invention relates to a ski for cross-country races.

Langrennski som hittil anvendt, har et antall særmerkede kjennetegn, hvorav noen er fastlagt ved normer og løpende regel-verk. Det har blitt benyttet en høyre ski som er speilbilledformet til den venstre ski og disse har igjen hver for seg vært speilbilledformet om et langsgående vertikalplan. Dessuten har slike ski hatt en skitupplengde av en størrelsesorden på 40 cm og et avsmalnet bakparti av en størrelsesorden på 15 cm. Cross-country skiing as used up until now has a number of distinctive characteristics, some of which are determined by standards and ongoing regulations. A right ski has been used which is a mirror image of the left ski and these have again each been mirror image shaped in a longitudinal vertical plane. In addition, such skis have had a ski top length of the order of 40 cm and a tapered rear part of the order of 15 cm.

I den senere tid har det blant langrennsløpere, særlig under renn i bakkete terreng, blitt utøvet en teknikk som kalles ski-skøyting, som gjør det mulig å bedre hastigheten ved sportspres-tasjonen. Skiløperen styrer den ene ski i et sidespor, mens ved støtte via den nedre kant av den andre ski, denne plasseres nær-mest mulig opptil en retning vinkelrett på sporet, for derved å skyve skiløperen fremover, mens han understøttes på den først-nevnte ski under fremskyvningen, hvoretter den andre ski frigjø-res fra og løftes fra underlaget, for deretter å anbringes med støtteanlegg lengre fremme, ved det etterfølgende fraspark, og på nytt ved støtte via denne ski å utøve et nytt fraspark. In recent times, a technique called ski-skating has been practiced among cross-country skiers, especially during races on hilly terrain, which makes it possible to improve the speed of the sports performance. The skier steers one ski in a side track, while with support via the lower edge of the other ski, this is placed as close as possible to a direction perpendicular to the track, thereby pushing the skier forward, while he is supported on the first-mentioned ski during the forward movement, after which the other ski is released from and lifted from the ground, then placed with a support system further forward, during the subsequent kick-off, and again by support via this ski to perform a new kick-off.

Denne skigåingsteknikk er i hovedsaken usymmetrisk og krever derfor ikke en fullstendig symmetri i hver ski eller symmetri mellom høyre og venstre ski, idet skiløperne, for størstepartens vedkommende, har en forkjærlighet til å benytte skien på den ene side til å utføre den nødvendige skyvkraft med maksimal effekt. This skiing technique is essentially asymmetrical and therefore does not require complete symmetry in each ski or symmetry between the right and left skis, as the skiers, for the most part, have a preference for using the ski on one side to perform the necessary thrust with maximum effect.

Vanlige symmetriske ski er ikke blitt tilrettelagt med oven-nevnte for øye, og gir derved heller ikke muligheten for å oppnå den optimale effekt som skiløperen tar sikte på under renn. Ordinary symmetrical skis have not been designed with the above-mentioned in mind, and thereby also do not provide the opportunity to achieve the optimal effect that the skier aims for during races.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å oppnå en slik optimal effekt, ved å foreslå nye langrennski, hvor man unn-går det symmetriske prinsipp, for derved å forbedre grunnlaget for frasparket ved skiskøyting. With the present invention, the aim is to achieve such an optimal effect, by proposing new cross-country skis, where the symmetrical principle is avoided, thereby improving the basis for the kick-off in ski skating.

Med den foreliggende oppfinnelse kan man benytte den ene ski (eksempelvis den venstre ski eller den høyre ski) som støtteski og den andre ski som skyveski. Med andre ord kan man benytte et par ski hvor den ene ski er spesielt utformet til å danne skyveski, mens den andre ski er utformet til å danne støtteski. Men selvfølgelig, der brukeren ønsker å benytte to skyveski i ski-paret, vil dette også være mulig. With the present invention, one can use one ski (for example the left ski or the right ski) as a support ski and the other ski as a pusher ski. In other words, you can use a pair of skis where one ski is specially designed to form a push ski, while the other ski is designed to form a support ski. But of course, where the user wants to use two push skis in the pair of skis, this will also be possible.

Skien ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at skiens indre sidekant som løper stort sett rettlinjet over en sideflatestrekning (m) og som er avgrenset mellom punktene ved skiens maksimale bredde fortil (bv) og baktil (bh) er lengre en sideflatestrekningen på skiens ytre sidekant. The ski according to the invention is characterized by the fact that the inner side edge of the ski, which runs largely in a straight line over a side surface stretch (m) and which is delimited between the points at the ski's maximum width at the front (bv) and rear (bh), is longer than the side surface stretch on the ski's outer side edge.

Den foreliggende oppfinnelse skal beskrives i nærmere detaljer i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser en skiløper i aksjon, idet han foretar et fraspark ved skiskøytingsteknikk, hvor skiløperens høyre ski er anbragt i et skispor, mens skiløperens venstre ski er vist ute av inngrep med underlaget etter fortatt fraspark. Fig. 2 viser et par ski ifølge oppfinnelsen, som er utformet innbyrdes speilbilledformete og som har den ene sidekant utformet forskjellig fra den øvrige sidekant. Fig. 3 viser et snitt langs linjen A-A til venstre i fig. 2. Fig. 4 viser et par ski ifølge oppfinnelsen, hvor skiene er speilbilledmessig avvikende i forhold til hverandre, idet den høyre (på tegningen den øvre) ski er spesielt beregnet til å danne den foretrukne frasparkski under skiskøyting. The present invention will be described in more detail below with reference to the accompanying drawings, in which: Fig. 1 shows a skier in action, making a kick-off using ski skating technique, where the skier's right ski is placed in a ski track, while the skier's left skis are shown out of engagement with the ground after a delayed kick-off. Fig. 2 shows a pair of skis according to the invention, which are designed as mirror images of each other and which have one side edge designed differently from the other side edge. Fig. 3 shows a section along the line A-A to the left in fig. 2. Fig. 4 shows a pair of skis according to the invention, where the skis are mirror-image deviating in relation to each other, the right (in the drawing the upper) ski being specially designed to form the preferred kick-off ski during skiing.

For å lette forståelsen av den etterfølgende beskrivelse er det i det etterfølgende, så langt som mulig, benyttet uttrykk og definisjoner samt symboler ifølge internasjonalt standard-system ISO/DIS 7796, som er velkjent for fagmannen på området og som det skal henvises til i det etterfølgende. In order to facilitate the understanding of the subsequent description, expressions and definitions as well as symbols according to the international standard system ISO/DIS 7796, which are well known to the person skilled in the field and to which reference should be made in the following, have been used as far as possible subsequently.

Som angitt ovenfor og som vist i fig. 1, under utførelse av fraspark ved skiskøyting, kan i det viste utførelseseksempel den høyre ski D være anbrakt i skisporet, mens den venstre ski G anbringes på tvers av eller skråttstillet i forhold til skisporet, for derved å utøve selve frasparket, og det fremgår at an-legget mot snøen foregår via skiens G kantparti 1. As stated above and as shown in fig. 1, during the execution of a kick-off in ski skating, in the example shown, the right ski D can be placed in the ski track, while the left ski G is placed across or at an angle in relation to the ski track, in order to thereby perform the kick-off itself, and it appears that The installation against the snow takes place via the ski's G edge part 1.

For at dette anlegg skal bli så effektivt som mulig, ifølge oppfinnelsen, bør skiens G berøringsflate mot snøen bli så stor som mulig. I denne anledning har den indre kant, regnet i planet, et stort sett rettlinjet forløp. Blant annet er dette stort sett rettlinjete forløp lengre enn innerpartiet av skiens G sidekant-linje, dvs. den lengde som måles mellom skiens G endepunkter med maksimal bredde fortil ved bv og tilsvarende med maksimal bredde baktil ved bh. Lengden på denne sideflatelinje er vist ved m i fig. 2, hvor man ser at den rettlinjete innerside 1 er avfaset ved 11 fra skispissen til punktet med maksimal bredde bv, noe som øker støtteflaten ved dette parti. Det foretrekkes, slik som vist i fig. 2, at den indre rettlinjete kant 1 ved partiet med maksimal bredde bh er avfaset ved partiet 12 i retning mot skiens G bakre ende. For bedre å anskueliggjøre dette arrangement i fig. 2, er det med strekprikkete linjer vist skiens innerprofil som i skiens plan symmetrisk svarer til skiens ytterprofil. In order for this facility to be as effective as possible, according to the invention, the ski's G contact surface with the snow should be as large as possible. In this case, the inner edge, considered in the plane, has a largely straight course. Among other things, this largely rectilinear course is longer than the inner part of the ski's G side edge line, i.e. the length measured between the ski's G endpoints with maximum width at the front at bv and correspondingly with maximum width at the back at bh. The length of this side surface line is shown by m in fig. 2, where it can be seen that the rectilinear inner side 1 is chamfered at 11 from the tip of the ski to the point of maximum width bv, which increases the support surface at this part. It is preferred, as shown in fig. 2, that the inner rectilinear edge 1 at the part with the maximum width bh is chamfered at the part 12 in the direction towards the rear end of the ski G. To better visualize this arrangement in fig. 2, the inner profile of the ski is shown with dotted lines, which in the plane of the ski corresponds symmetrically to the outer profile of the ski.

Under utøvelse av fraspark ved skiskøyting, slik som vist, bemerkes det at bare den ene ski D er opptatt, i skisporet, mens ved den andre ski G, som bare danner støtte under selve fremskyvningen, er betydningen av skituppen, som er ombøyet i retning oppad for derved lettvint å overvinne hindringer, henholdsvis det avsmalnete bakparti, av vesentlig mindre betydning enn i vanlige tilfeller. Lengden på skituppen og på skiens avsmalnete bakparti ifølge oppfinnelsen, kan fortrinnsvis reduseres betydelig i forhold til kjente løsninger, og tilsvarende gjelder for skituppens høyde samt høyden på skiens bakre parti. Denne lengdereduksjon medfører at skien blir lettere og at skiløperen kan redusere den kraft som han må utøve under fremskyvningen, idet han, mens han er understøttet via skien D i skisporet, må løfte og frigjøre skien G som han skal danne anlegg med, slik som vist i fraspark-fasen som vist i fig. 1. Det må dessuten fremheves at i denne fase har frasparkskiens G skitupp tendens til å slepes langs og å henge seg fast i snøoverflaten, noe som hindrer skiløperen i å holde balansen og som skiløperen må kompensere for med økende muskeltretthet som følge, nop som ytterligere gjør det ønskelig med en særlig kort skitupp, dvs. med et liten avstand mellom slutten av det rettlinjete parti av den indre kant 1, 11 og skispissen. Herav følger, regnet i skiens plan, at man ved skituppens innerkant 7 får en profil som er kraftig bøyet, men som lett slipper underlaget. Når det gjelder skiens ytterprofil, regnet i skiens plan, markerer det avrundete forløp 8 med svak bøying, fra punktet bv med maksimal bredde, slutten av det rettlinjete parti av den ytre sideflate 2, som svarer til sideflatelinjen m, som løper fra enden, av det rettlinjete parti av innersideflaten 1 til skispissen, noe som også tillater at skiens forparti kan gjøres betydelig lettere. Det fremgår videre herav at også i området ved skiens bakre ende, kan skien gjøres betydelig lettere ved å gi ytterprofilen, regnet i skiens plan, en avrundet form 3 for derved så brått som mulig å kunne frigjøre skien fra underlaget ved det bakre punkt med maksimal bredde bh. During the execution of the ski-skating kick-off, as shown, it is noted that only one ski D is occupied, in the ski track, while with the other ski G, which only forms support during the actual propulsion, the meaning of the ski tip, which is bent in the direction upwards in order to easily overcome obstacles, respectively the narrowed rear part, of significantly less importance than in normal cases. The length of the ski tip and of the tapered rear part of the ski according to the invention can preferably be significantly reduced compared to known solutions, and the same applies to the height of the ski tip and the height of the rear part of the ski. This reduction in length means that the ski becomes lighter and that the skier can reduce the force he has to exert during the forward movement, as he, while being supported by ski D in the ski track, has to lift and release the ski G with which he is to form a landing, as shown in the kick-off phase as shown in fig. 1. It must also be emphasized that in this phase the ski tip of the kick-off ski G tends to be dragged along and to get stuck in the snow surface, which prevents the skier from keeping his balance and which the skier has to compensate for with increasing muscle fatigue as a result, of course as a further makes it desirable to have a particularly short ski tip, i.e. with a small distance between the end of the rectilinear part of the inner edge 1, 11 and the ski tip. From this it follows, calculated in the plane of the ski, that at the inner edge of the ski tip 7 you get a profile which is strongly bent, but which easily leaves the ground. As regards the outer profile of the ski, calculated in the plane of the ski, the rounded course 8 with a slight bend, from the point bv of maximum width, marks the end of the rectilinear part of the outer side surface 2, which corresponds to the side surface line m, which runs from the end, of the rectilinear part of the inner side surface 1 to the tip of the ski, which also allows the front part of the ski to be made significantly lighter. It is further clear from this that also in the area at the rear end of the ski, the ski can be made significantly lighter by giving the outer profile, calculated in the plane of the ski, a rounded shape 3 in order thereby to be able to release the ski from the ground at the rear point with maximum width bra

Fig. 3 viser i snitt langs linjen A-A i fig. 2 en særlig gunstig utforming av skituppen. Dersom ytterpartiet 4 av skituppen, som vanligvis er rektangulær, avrundes ved innerkanten 5, slik som vist ved 6, frå skiens nedre flate til skiens øvre flate, kan dette parti av skituppen gjøres ytterligere lettere, og ved i tillegg å hindre en skarp kant ved den indre, nedre sidekant, får skituppen mindre berøring med snøen når skiløperen skal løfte skien, før han tar fatt på det etterfølgende fraspark. Fig. 3 shows in section along the line A-A in fig. 2 a particularly favorable design of the ski tip. If the outer part 4 of the ski tip, which is usually rectangular, is rounded at the inner edge 5, as shown at 6, from the lower surface of the ski to the upper surface of the ski, this part of the ski tip can be made even lighter, and by additionally preventing a sharp edge at the inner, lower side edge, the tip of the ski has less contact with the snow when the skier lifts the ski, before starting the subsequent kick-off.

Av det foranstående fremgår det at skiløperen, som vist i fig. 1, når han benytter skiskøytingsfraspark, kan være utstyrt med en vanlig høyre ski D og en venstre ski G utformet ifølge oppfinnelsen. Når man imidlertid under deltakelse i renn har de ifølge oppfinnelsen foretrukne seksjoner på den ene ski og foretrukne seksjoner på den andre ski, er det viktig at slike ski er stort sett i balanse, og det vil da være en fordel for skiløperen å bruke et par ski hvor begge ski er utformet ifølge oppfinnelsen, og nærmere bestemt et par ski som er innbyrdes speilbilledformete, slik som vist i fig. 2. I andre løp, hvor skiløpere kan ha en forkjærlighet for å bruke skien på den ene side i forhold til den andre, kan det tilsvarende benyttes et par ski ifølge oppfinnelsen, hvor den ski, som først og fremst er beregnet til å tjene som frasparkski, kan være vesentlig kortere men lettere enn den ski som vanligvis løper i skisporet. Et slikt par ski er vist i fig. 4, hvor den høyre ski D er spesielt beregnet til bruk som frasparkski, mens den venstre ski G er beregnet til å holdes på plass i og å gli i skisporet. From the above it appears that the skier, as shown in fig. 1, when he uses the ski kick-off, can be equipped with a normal right ski D and a left ski G designed according to the invention. When, however, during participation in races one has, according to the invention, preferred sections on one ski and preferred sections on the other ski, it is important that such skis are mostly in balance, and it would then be an advantage for the skier to use a pair skis where both skis are designed according to the invention, and more specifically a pair of skis which are mirror images of each other, as shown in fig. 2. In other races, where skiers may have a preference for using the ski on one side in relation to the other, a pair of skis according to the invention can be used correspondingly, where the ski, which is primarily intended to serve as kick-off skis, can be significantly shorter but lighter than the ski that usually runs in the ski track. Such a pair of skis is shown in fig. 4, where the right ski D is especially intended for use as a kick-off ski, while the left ski G is intended to be held in place in and to slide in the ski track.

Claims

Skis for cross-country skiing, characterized by

that the inner side edge (1) of the ski, which runs mostly in a straight line over a side surface stretch (m), and which is delimited between the points (11,12) at the ski's maximum width at the front (bv) and rear (bh), is longer than the side surface stretch on outer side edge of the ski (2).