NO172170B

NO172170B - ALPIN PARSKI

Info

Publication number: NO172170B
Application number: NO910487A
Authority: NO
Inventors: Joergen Karlsen
Original assignee: Joergen Karlsen
Priority date: 1991-02-07
Filing date: 1991-02-07
Publication date: 1993-03-08
Also published as: NO910487D0; ATE116567T1; EP0570467A1; NO910487L; DE69201129T2; NO172170C; EP0570467B1; WO1992013609A1; DE69201129D1; CA2103589A1

Abstract

On a front section, an Alpine pair ski has a greatly increased width, and the lower edges (3a') of the sides (3a) are gradually raised on this section so that they diverge upwards in relation to each of two imaginary, straight, parallel lines (2) which constitute extensions of the lower edges (3') of the sides (3) of the rest of the main body.

Description

Oppfinnelsen angår en alpin parski med oppsvingt tupp og et hovedpart! med buede sideflater og tilnærmet plan glideflate. Med parski menes ski som er beregnet for bruk i par, dvs. med en ski på hvert ben, i motsetning til såkalte monoski, hvor man med begge ben står på en eneste ski. Svingteknikken for parski og monoski er grunnleggende forskjellig. The invention relates to an alpine pair ski with an upturned tip and a main part! with curved side surfaces and an approximately flat sliding surface. Couple skis mean skis that are intended for use in pairs, i.e. with one ski on each leg, in contrast to so-called monoskis, where you stand on a single ski with both legs. The turning technique for pair skis and monoskis is fundamentally different.

Fra CH 668 000 A5 er der kjent en parski med jevn bredde, hvor et fremre parti av den tilnærmet plane glideflate er inngrenset sideveis av to avfasede partier. Bredden av hvert av de avfasede partier øker typisk jevnt inntil de møtes i skiens midtakse i overgangen mellom hovedpartiet og tuppen. Det av de to avfasede sidepartier inngrensede fremre parti av den plane glideflate blir således typisk tilnærmet trekantformet. Avfasingen øker ikke bare i bredden, men avfasingsvinkelen er også økende frem mot tuppen. Formålet er å minske motstanden ved svingning. From CH 668 000 A5, a pair ski with uniform width is known, where a front part of the approximately flat sliding surface is bordered laterally by two chamfered parts. The width of each of the chamfered parts typically increases evenly until they meet in the center axis of the ski in the transition between the main part and the tip. The front part of the flat sliding surface bounded by the two chamfered side parts is thus typically approximately triangular in shape. The chamfer not only increases in width, but the chamfer angle also increases towards the tip. The purpose is to reduce the resistance during oscillation.

Det er videre vanlig at parski er litt bredere foran og bak, dvs. at skiens sideflater er svakt buet. Dette bidrar til å styre skien gjennom svingene med minst mulig tap av kinetisk energi. Hvis sideflatene bues for meget, vil skiene imidlertid bli vanskelige å beherske fordi de ved kantstilling skjærer seg inn i underlaget foran og bak. Videre vil grepet mot underlaget ved midten av skien bli redusert, noe som spesielt på hardt underlag er en stor ulempe, idet man er avhengig av å kunne skrense godt på midten av skien. Av disse grunner er det begrenset hva man kan oppnå med en slik buing av sideflatene. It is also common for pair skis to be slightly wider at the front and back, i.e. that the side surfaces of the ski are slightly curved. This helps to steer the ski through the turns with the least possible loss of kinetic energy. If the side surfaces are curved too much, however, the skis will become difficult to control because they cut into the ground at the front and back when on the edge. Furthermore, the grip on the ground near the middle of the ski will be reduced, which is a big disadvantage especially on hard ground, as you need to be able to ski well in the middle of the ski. For these reasons, what can be achieved with such bending of the side surfaces is limited.

CH 662 744 A5 beskriver en parski med sterkt innsvingede sideflater. Som nevnt ovenfor, vil slike ski bli vanskelige å beherske. CH 662 744 A5 describes a pair ski with strongly curved side surfaces. As mentioned above, such skis will be difficult to master.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en ski som gjør det mulig å svinge med minst mulig tap av kinetisk energi, idet den ikke skjærer seg for sterkt ned i underlaget, men likevel tillater oppnåelse av et godt feste ved skrensing. På denne måte kan man få en raskere ski som likevel er lett å The purpose of the present invention is to provide a ski which makes it possible to turn with the least possible loss of kinetic energy, as it does not cut into the ground too strongly, but still allows a good grip to be achieved when skidding. In this way, you can get a faster ski that is still easy to use

beherske for utøveren. control for the athlete.

Dette er oppnådd ved at et høyst 20 cm langt fremre parti av hovedpartiet har sideflater hvis underkanter divergerer så sterkt oppover og sideveis utover i forhold til tenkte, rette, parallelle linjer som utgjør forlengelser av underkantene av sideflatene av resten av hovedpartiet, at (a) skien ved overgangen mellom hovedpartiet og tuppen har en bredde som er 15-70%, fortrinnsvis 15-50% og helst 20-30% større enn bredden ved overgangen mellom det fremre parti og resten av hovedpartiet, This has been achieved by a maximum 20 cm long front part of the main part having side surfaces whose lower edges diverge so strongly upwards and laterally outwards in relation to imaginary, straight, parallel lines which constitute extensions of the lower edges of the side surfaces of the rest of the main part, that (a) the ski at the transition between the main part and the tip has a width that is 15-70%, preferably 15-50% and preferably 20-30% greater than the width at the transition between the front part and the rest of the main part,

og (b) underkanten av hver sidekant her ligger på en vertikal avstand over et plan gjennom de nevnte linjer som er minst 10%, fortrinnsvis minst 15%, f.eks. ca. 20%, av breddéøkningen. and (b) the lower edge of each side edge herein lies at a vertical distance above a plane through said lines which is at least 10%, preferably at least 15%, e.g. about. 20%, of the width increase.

I motsetning til hva som er tilfelle i CH 668 000 A5, har skiene således vesentlig større bredde ved forenden enn på midten uten at skiene blir vanskelige å beherske, idet underkanten av hver sideflate divergerer oppover og altså løfter seg fra underlaget i tilstrekkelig grad til at den ikke skjærer seg ned i snøen ved kanting av skien til tross for den økte skibredde ved forenden. Underkantens divergering oppover er således nøye knyttet til det store utsving (den økte bredde) foran på skien. Også ved bakenden kan skien ha større bredde og tilsvarende løftede underkanter av sideflatene. Når skiene stilles på skrå eller kantes for svingning, vil utsvinget foran (og eventuelt bak) komme i berøring med underlaget, men underkanten vil ikke skjære seg ned i snøen i uønsket grad. Tvertimot vil utsvinget hjelpe utøveren å komme rundt svingen med mindre skrens og dermed mindre tap av kinetisk energi. Med mindre skiene kantes spesielt'sterkt, vil utsvinget foran og eventuelt bak ikke hindre stålkantene på midtpartiet i å bite seg fast. Med riktig tilpasning av vinkel og utsving vil skiene fortsatt kunne være under full kontroll, selv om man må skrense hardt. In contrast to what is the case in CH 668 000 A5, the skis thus have a significantly greater width at the front end than in the middle without the skis becoming difficult to control, as the lower edge of each side surface diverges upwards and thus lifts from the ground to a sufficient extent that it does not cut into the snow when edging the ski, despite the increased ski width at the front end. The upward divergence of the bottom edge is thus closely linked to the large swing (the increased width) at the front of the ski. Also at the rear end, the ski can have a greater width and correspondingly raised lower edges of the side surfaces. When the skis are set at an angle or edged for turning, the swing at the front (and possibly the back) will come into contact with the ground, but the lower edge will not cut into the snow to an undesirable degree. On the contrary, the swing will help the athlete get around the bend with less skidding and thus less loss of kinetic energy. Unless the skis are edged particularly strongly, the deflection at the front and possibly at the back will not prevent the steel edges of the middle part from biting. With the correct adjustment of angle and swing, the skis will still be under full control, even if you have to ski hard.

Den absolutte breddeøkning i millimeter er naturligvis avhengig av hvor langt det fremre parti er. Når dette er.kort, vil breddéøkningen måtte ligge i den nedre del av det angitte område. En interessant utførelse er en hvor lengden av det fremre parti og breddéøkningen ligger i det nedre område, dvs. at det fremre parti er ca. 5 cm langt, samtidig som breddé-økningen er ca. 15%. The absolute width increase in millimeters naturally depends on how long the front part is. When this is short, the width increase will have to be in the lower part of the specified area. An interesting design is one where the length of the front part and the increase in width are in the lower area, i.e. that the front part is approx. 5 cm long, while the width increase is approx. 15%.

En divergering av underkanten oppover kan oppnås ved at glideflaten på det fremre parti er knekket svakt oppover i forhold til glideflaten på resten av hovedpartiet. En annen måte å oppnå en divergering av underkanten oppover på, er å la glideflaten på det fremre parti være inngrenset sideveis av to avfasede partier. Disse to løsninger kan naturligvis kombineres for oppnåelse av den nødvendige løfting av underkanten. Ved bruk av avfasede sidepartier bør disse ligge hovedsakelig utenfor de nevnte parallelle linjer. Det er imidlertid også mulig å la glideflaten på det fremre parti ha avtagende bredde forover på lignende måte som i henhold til CH 668 000 A5, som imidlertid ikke viser den sterkt økte bredde av skien på det fremre parti som er en forutsetning ved skien ifølge oppfinnelsen. A divergence of the lower edge upwards can be achieved by the sliding surface on the front part being bent slightly upwards in relation to the sliding surface on the rest of the main part. Another way of achieving a divergence of the lower edge upwards is to allow the sliding surface of the front part to be bordered laterally by two chamfered parts. These two solutions can of course be combined to achieve the necessary lifting of the lower edge. When using chamfered side parts, these should lie mainly outside the aforementioned parallel lines. However, it is also possible to let the sliding surface on the front part have decreasing width forwards in a similar way as according to CH 668 000 A5, which however does not show the greatly increased width of the ski on the front part which is a prerequisite for the ski according to the invention .

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart under henvisning til tegningen, som viser to foretrukne utførelser og noen varianter. The invention will be explained in more detail with reference to the drawing, which shows two preferred embodiments and some variants.

Fig. 1 viser en .utførelsesform sett ovenfra. Fig. 1 shows an embodiment seen from above.

Fig. 2 viser det fremre parti av skien i denne utførelsesform, sett fra undersiden. Fig. 2 shows the front part of the ski in this embodiment, seen from the underside.

Fig. 3 viser forenden av skien i perspektivriss. Fig. 3 shows the front end of the ski in perspective view.

Fig. 4a, 4b og 4c viser tre forskjellige utførelsesformer av skien på fig. 2 i et snitt etter linjen IV-IV. Fig. 4a, 4b and 4c show three different embodiments of the ski in fig. 2 in a section along the line IV-IV.

Fig. 5 viser en annen utførelsesform sett fra undersiden. Fig. 5 shows another embodiment seen from the underside.

Fig. 6 viser skien i utførelsesformen på fig. 5 sett fra siden. Fig. 6 shows the ski in the embodiment of fig. 5 side view.

På fig. 1 betegner linjen C-C skiens smaleste sted. Mellom linjen B-B og skiens bakre ende E-E har skien sideflater 3 med vanlig innsving (utsving). Underkanten av hver sideflate 3 er betegnet med 3'. In fig. 1, the line C-C denotes the ski's narrowest point. Between the line B-B and the ski's rear end E-E, the ski has side surfaces 3 with normal in-swing (out-swing). The lower edge of each side surface 3 is denoted by 3'.

Skien har en hovedsakelig plan glideflate 1 som på det fremre parti av skiens hovedparti er betegnet med la. Dette fremre parti strekker seg fra B-B til linjen A-A, hvor skiens underside begynner å bøye oppover for dannelse av tuppen, som ender i punktet F. Det fremre parti skal ha en lengde på høyst 20 cm, fortrinnsvis ca. 10-15 cm, men lengden kan også være mindre. Det parti av hver sideflate 3 som tilhører,det fremre parti av skien, er betegnet med 3a, og de tilsvarende underkanter er betegnet med 3a'. The ski has a mainly planar sliding surface 1 which on the front part of the main part of the ski is denoted by la. This front part extends from B-B to the line A-A, where the underside of the ski begins to bend upwards to form the tip, which ends at point F. The front part must have a length of no more than 20 cm, preferably approx. 10-15 cm, but the length can also be smaller. The part of each side surface 3 which belongs to the front part of the ski is denoted by 3a, and the corresponding lower edges are denoted by 3a'.

På fig. 2 og 5 er der inntegnet to tenkte parallelle linjer 2 som utgjør forlengelser av underkantene 3' av sideflatene 3 på hovedpartiet med utgangspunkt i skiens bredde på stedet B-B. Flatene 4 mellom hver av disse rette linjer 2 og den tilhørende sidekant 3a' av skien fra stedet B-B og frem til stedet A-A er skravert på fig. 2 og 3, for å antyde at disse flater er avfaset eller "skråttstilt" i forhold til skiens glideflate la. Skråstillingen eller avfasingen fremgår best av fig. 4. In fig. 2 and 5, two imaginary parallel lines 2 are drawn there which constitute extensions of the lower edges 3' of the side surfaces 3 on the main part starting from the width of the ski at the location B-B. The surfaces 4 between each of these straight lines 2 and the associated side edge 3a' of the ski from location B-B up to location A-A are shaded in fig. 2 and 3, to suggest that these surfaces are chamfered or "slanted" in relation to the ski's sliding surface la. The slanting position or chamfering is best seen in fig. 4.

På fig. 4a er de avfasede flater 4 vist å være plane, mens de på fig. 4b og 4c er vist å være henholdsvis konkavt og konvekst buet. Avfasingsvinkelen 6 kan passende være konstant, men det ligger innenfor oppfinnelsens ramme å la den variere mellom stedene B-B og A-A. På fig. 4a-4c er oversiden av skien vist plan, men hvis bredden av avfasingen 4 og størrelsen av vinkelen 6 ellers ville medføre at skien ved sideflatene 3 ville bli for tynn, er det også mulig å bue oversiden oppover ved sideflatene på de partier som er avfaset på undersiden. In fig. 4a, the chamfered surfaces 4 are shown to be flat, while in fig. 4b and 4c are shown to be concave and convex respectively. The chamfer angle 6 can conveniently be constant, but it is within the scope of the invention to allow it to vary between locations B-B and A-A. In fig. 4a-4c, the upper side of the ski is shown flat, but if the width of the chamfer 4 and the size of the angle 6 would otherwise mean that the ski at the side surfaces 3 would be too thin, it is also possible to curve the upper side upwards at the side surfaces of the parts that are chamfered Under.

Resultatet av den viste avfasing er at underkanten 3a' av sideflatene 3a vil divergere oppover i forhold til linjene 2. Dermed vil kanten 3a' ikke så lett skjære seg ned i snøen når skien kantes, til tross for den økte bredde av skien mellom stedene B-B og A-A. Avfasingen 4 kan strekke seg lenger inn mot midten av skien enn til linjene 2, men det store utsving av skien mellom stedene B-B og A-A vil gjøre det unødvendig å la avfasingen strekke seg så langt innover, og den på fig. 1-4 viste utførelsesform er den foretrukne. The result of the chamfer shown is that the lower edge 3a' of the side surfaces 3a will diverge upwards in relation to the lines 2. Thus, the edge 3a' will not so easily cut into the snow when the ski is edged, despite the increased width of the ski between the points B-B and A-A. The chamfer 4 can extend further towards the center of the ski than to the lines 2, but the large deflection of the ski between places B-B and A-A will make it unnecessary to let the chamfer extend so far inwards, and the one in fig. The embodiment shown in 1-4 is the preferred one.

I utførelsesformen på fig. 5 og 6 er en divergering av underkanten 3a<1> oppover fra den tilhørende linje 2 oppnådd ved at glideflaten la på det fremre parti er knekket svakt oppover i forhold til glideflaten 1 på resten av hovedpartiet. Dermed blir det ikke nødvendig med noen avfasing for å hindre at underkanten 3a' skjærer seg ned i underlaget ved kantstilling av skien ved svinging. Vinkelen a mellom flatene 1 og la kan holdes på noen få grader. In the embodiment of fig. 5 and 6 is a divergence of the lower edge 3a<1> upwards from the associated line 2 obtained by the sliding surface la on the front part being bent slightly upwards in relation to the sliding surface 1 on the rest of the main part. Thus, no chamfering is necessary to prevent the lower edge 3a' from cutting into the ground when the ski is on edge when turning. The angle a between surfaces 1 and la can be kept at a few degrees.

Det er naturligvis mulig å kombinere de to utførelsesformer. Således kan vinkelen a mellom glideflaten la på det fremre parti og glideflaten 1 være for liten til å heve underkantene 3a' tilstrekkelig. En avfasing kan sørge for resten av den nødvendige divergering av hver underkant oppover fra den tilhørende linje 2. It is naturally possible to combine the two embodiments. Thus, the angle a between the sliding surface 1a on the front part and the sliding surface 1 may be too small to raise the lower edges 3a' sufficiently. A chamfer can provide the rest of the necessary divergence of each lower edge upwards from the associated line 2.

Om ønskelig kan det bakre parti av skien (mellom linjen D-D og den bakre ende E-E) ha en lignende utformning som det fremre parti (mellom linjene A-A og B-B). Eventuelt kan det bakre parti være mindre ekstremt mht. utsving og oppsving enn det fremre parti. If desired, the rear part of the ski (between the line D-D and the rear end E-E) can have a similar design to the front part (between the lines A-A and B-B). Possibly, the rear part can be less extreme in terms of fluctuations and upswings than the front part.

En vanlig bredde av alpinski ved forenden (roten av tuppen, A-A på tegningen) er 75-90 mm, og bredden 5-20 cm bak forenden (svarende til linjen B-B) er noen millimeter mindre. Ved skien ifølge oppfinnelsen vil bredden derimot øke vesentlig sterkere fremover, fortrinnsvis med 15-20 mm, men en økning på ned til 12 mm eller opp til 60 mm er også tenkelig. En egnet heving av underkantene 3a' i forhold til linjene 2 vil være på 2-10 mm, men høyere verdier vil være tenkelige. A normal width of alpine skis at the front end (the root of the tip, A-A in the drawing) is 75-90 mm, and the width 5-20 cm behind the front end (corresponding to the line B-B) is a few millimeters less. In the case of the ski according to the invention, on the other hand, the width will increase significantly further forward, preferably by 15-20 mm, but an increase of down to 12 mm or up to 60 mm is also conceivable. A suitable elevation of the lower edges 3a' in relation to the lines 2 will be 2-10 mm, but higher values will be conceivable.

Claims

1. Alpine pair ski with an upturned tip and a main part with curved side surfaces (3) and an approximately flat, horizontal sliding surface (1), characterized in that a maximum 20 cm long front part of the main part has side surfaces (3a) whose lower edges (3a<1> ) diverges so strongly upwards in relation to the sliding surface and laterally outwards in relation to the longitudinal axis of the ski that (a) the ski at the transition A-A between the main part and the tip has a width that is 15-70%, preferably 15-50% and preferably 20-3 0 % greater than the width at the transition B-B between the front part and the rest of the main part, and (b) the lower edge (3a') of each side surface (3a) at the transition A-A is at a vertical distance above the plane of the sliding surface (1) on the greater part of the main part which is at least 10%, preferably at least 15%, e.g. about. 2 0%, of the width increase from the transition B-B to the transition A-A.

2. Parski as specified in requirement l, characterized in that the front part is approx.

5 cm long and the increase in width is approx. 15%.

3. Parski as stated in claim 1 or 2, characterized in that a divergence of the lower edge (3a<1>) upwards is achieved by the sliding surface (la) on the front part forming an angle with the sliding surface (1) on the greater part of the main part.

4. Pair ski as specified in one of the preceding claims, characterized in that a divergence of the lower edge (3a') upwards is achieved by the sliding surface (la) on the front part being bordered laterally by two chamfered parts (4).

5. Parski as stated in claim 4, characterized in that the chamfered side parts (4) lie mainly outside imaginary vertical planes that are parallel to the ski's longitudinal axis and pass through the ski's side surfaces at the transition (B-B) between the front part and the rest of the main part.

6. Parski as stated in claim 4, characterized in that the sliding surface (la) on the front part, which is known in and of itself, has decreasing width towards the front.