NO163337B - Foldbar doer, luke eller lignende samt fremgangsmaate for aaaapne og stenge slike doerer. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til mønsterforming av et ark

av termoplast ved selektiv ekspansjon, samt

sammensetning for utførelse av fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til mønster-forming av et ark av termoplast ved selektiv ekspansjon, og sammensetning for utførelse av fremgangsmåten.

Det er velkjent at azodikarbonamid er et blåsemiddel for termoplastiske polymermaterialer, og med denne betegnelse menes gummi og syntetiske harpiksmaterialer, slik som polyvinylklorid, polyvinyl-acetat, polyetylen og lignende; azodikarbonamid er f.eks. utbredt benyttet som blåsemiddel for polyvinylklorid.

Azodikarbonamid har i ren tilstand et dekomponeringspunkt ved . ca. 225°C. Det er kjent at dette dekomponeringspunkt kan senkes ved sammenblanding med forskjellige forbindelser, vanligvis kalt "kickers". Slike forbindelser omfatter basiske forbindelser av tunge metaller, slik som basisk blykarbonat og sinkoktoat.

Det er ofte ønskelig å oppnå en mønsterformingsvirkning på-overflater av ekspanderte plaster, f.eks. for dekorativ virkning, og disse oppnås ved bruk av mønsterformingsvalser.

Det er hå funnet at relief-virkninger kan fremkalles uten

bruk av mønsterf ormingsvalser, ved å anbringe et mønster av en "kicker'<*->sammensetning på overflaten av en blanding inneholdende et polymermateriale og azodikarbonamid og lignende blåsemidler før det endelige varmeekspansjonstrinn. "Kicker"-materialet forårsaker en senkning av blåsemidlets dekomponeringstemperatur, og ved oppvarming av blandingen til dekomponering av azodikarbonamidet, ekspanderer området som er i kontakt med "kicker"-materialet mer enn det resterende område, slik at det oppnås uensartet ekspansjon og relief-virkninger: Det er overraskende at en slik virkning oppnås der hvor "kicker"-sammensetningen bare er tilstede på overflaten, i motsetning til når det er inkorporert i blandingen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt

en fremgangsmåte til mønsterforming av et ark av termoplast ved selektiv ekspansjon av et materiale som inneholder et termisk spaltbart blåsemiddel, kjennetegnet ved at arkmaterialet i ønsket mønsterfordel-ing behandles med en "kicker" som, som i og for seg kjent, har den egenskap å senke blåsemidlets dekomponeringstemperatur, og- ved at arket oppvarmes for å dekomponere blåsemidlet, idet oppvarmingstemperaturen og -tiden avpasses til å bevirke differensiert ekspansjon av arkmaterialet.

Det er ifølge oppfinnelsen videre tilveiebragt en "kicker"-sammensetning for utførelse av denne fremgangsmåte, og denne sammensetning er kjennetegnet ved at den inneholder en oppløsning eller dispersjon av "kicker"-materialet og en oppløsning eller dispersjon av en filmdanner, slik som en bindemiddelharpiks, for å lette "kicker"-materialets påføring på arket ved en trykkeprosess.

I denne fremgangsmåten er som ventet, tid og temperatur i det sluttlige oppvarmingstrinn innbyrdes forbunde.

Den beskrevne fremgangsmåte har spesiell anvendelse i frem-stilling av gulv-, vegg- og takbekledningsmaterialer. Til gulvbekledningsmaterialer trenges det åpenbart tungt-slitelige materialer,

og gulvbekledningsmaterialer er vanligvis laget av en tekstilbasis

laminert til det hovedbærende plastark, som kan være ekspandert eller .uekspandertj og til hvilket er laminert det overflatearket som er forskjellig ekspandert for å frembringe den dekorative sliteflaten. Når det gjelder vegg- og takbekledningsmaterialer, som kan betraktes som tapeter, består disse av en papir- eller stoffbasis til hvilken det overflateark som er forskjellig ekspandert, er laminert, for å frembringe den ønskede dekorative overflate.

Det forskjellig ekspanderte arket fremstilles ved reaksjon mellom arket som er tildannet fra den ekspanderbare blandingen og sammensetningen inneholdende "kicker"-materialet.

Det termoplastiske polymermaterialet kan være en kondensasjons-polymer, slik som et polyamid f.eks. polykaprolaktam eller polyamino-undecanoin syre eller en polyester, f.eks. tereftalatpolyester. Det termoplastiske polymermaterialet kan også være en addisjonspolymer, slik som et polyolefin, f.eks. polyetylen eller polypropylen, et polyakrylat, f.eks. polymetylmetakrylat, et polystyren eller et poly-merisasjonsprodukt av et halogensubstituert olefin slik som polyvinylklorid.

Blåsemidlet kan være et hvilket som helst av de konvensjonelle blåsemidler hvis dekomponeringstemperatur senkes i nærvær av en mengde forskjellige forbindelser kjent som "kicker"-materialer. Det er imid-lertid vesentlig å velge et blåsemiddel som passer til den benyttede polymeren; dvs. blåsemidlet må dekomponere i nærvær av en "kicker" ved en temperatur ved hvilken polymeren eller en sammensetning inneholdende denne, er i en slik tilstand at den kan ekspanderes. Eksem-plet på blåsemidler omfatter azodikarbonamid, bar/ium, azodikarboksy-lat, pp<»->oksybis (benzensulfonylhydrazid), pp'-oksybis (benzensulfo-nyl-semikarbazid) og lignende. Den ekspanderbare blandingen kan også inneholde andre bestanddeler som er egnet for å oppnå et ønsket pro-dukt. Disse ekstra bestanddeler omfatter mykningsmidler, oppløs-ningsmidler, fortynningsmidler, ekstendere, fargestoffer, herdemidler, stabilisatorer og lignende.

Selve "kicker"-materialet i "kicker"-sammensetningen kan være et hvilket som helst av flere forbindelser som senker dekomponeringstemperaturen til blåsemidlet, inkludert forbindelser av sink, slik som sinkoksyd, sinkoktoat, sinknitrat, sinkfettsyresåper, forbindelser av kadmium, slik som kadmiumoktoat, kadmiumkaproat, kadmiumlaurat, kadmiummyristat, kadmiumfettsyresåper, forbindelser av bly, slik som blykarbonat, blyftalat, blyfosfit, blystearat, urea, boraks, etanol-amin, glykoler og andre blåsemidler, slik som benzensulfonhydrazid. Sammensetningen inneholder hensiktsmessig 2 - 25 og fortrinnsvis 7-12 vektprosent "kicker" basert på vekten av sammensetningen. "Kicker"-sammensetningen kan også inneholde flere andre komponenter, inkludert polymermaterialer, pigmenter eller fargestoffer, oppløsningsmidler, dispergeringsmidler, fortynningsmidler og. lignende.

Det er som termoplastisk materiale foretrukket å benytte et sampolymerisat avledet fra vinylklorid og blåsemidlet er fortrinnsvis azodikarbonamid.

Polymeren eller sampolymerisatet kan være polyvinylklorid,

et sampolymerisat av vinylklorid med vinylestere av fettsyre, slik som vinylacetat, eller med andre polymeriserbare vinylholdige mono-merer, slik som vinylidenklorid, akrylsyre, styren og lignende.

Partikkelstørrelsen for azodikarbonamid er viktig for å oppnå optimal forskjellig ekspansjon mellom de aktiverte og uaktiverte om-råder av arket, av den ekspanderbare blanding. Azodikarbonamidet har fortrinnsvis et overflateareal i området 4000 til 6000 cm p/g, idet partikkelstørrelsen ligger mellom 3 og 15 mikron. Azodikarbonamid-mengden er fortrinnsvis 1-10 vektprosent basert på vekten av den vinylkloridholdige polymer,

"Kicker"-materialet er fortrinnsvis en sinkforbindelse, slik som sinkoktoat eller sinknitrat. Dispergeringsmidlet for "kicker"-materialet er fortrinnsvis en ester, slik som etylacetat. Egnede filmdannere eller bindemiddelharpikser for "kicker"-materialet omfatter polyvinylklorid eller sampolymerisat av vinylklorid og vinylacetat, akrylharpikser, uretaner, celluloseacetat, polyestere, polystyrener, gummi, epoksyharpikser, silikoner og andre polymerer. Oppløsnings-midler eller dispergeringsmidler for filmdanneren eller bindemidlet er fortrinnsvis de som virker som et dispergeringsmiddel for polymeren eller sampolymerisatet avledet fra vinylklorid, benyttet i den ekspanderbare blandingen, fordi det på denne måte oppnås forbedret mig-rering av "kicker"-materialet fra sammensetningen inn i arket av eks-panderbar blanding. Egnede oppløsningsmidler omfatter ketoner, slik som tetrahydrofuran, cykloheksanon, metyletylketon, estere som etylacetat, klorerte hydrokarboner, slik som etylendiklorid, metylenklorid, nitroforbindelser slik som nitrobenzen, nitropropan, etc. For å "opp-veie" flyktigheten til oppløsningsmidlene i "kicker"-sammensetningen

hvilket er uønsket i trykkeoperasjoner, kan det benyttes et fortynn-ingsmiddel hvor egnede fortynningsmidler omfatter hydrokarboner, slik som toluen og xylen.

"Kicker"-sammensetningen kan som nevnt inneholde 2-25 vektprosent av "kicker"-materialet. Konsistensen av sammensetningen er viktig, hvis det skal oppnås optimale resultater. Innholdet av faste stoffer i sammensetningen er fortrinnsvis av størrelsesorden 10 til 15 vektprosent. Sammensetningens viskositet er helst i området 1000 til 2000 centipois, f.eks. 1600 centipois.

Den ekspanderbare blandingen lages fortrinnsvis som en plastisol. Egnede mykningsmidler for tildannelse av plastisolen omfatter ftalater, slik som butylbenzylftalat, dioktylftalat, dialfanylftalat og di-isoktylftalat, og fosforsyreestere, slik som trikresylfosfat og oktyldifenylfosfat.

Mengden av mykningsmidler og fyllstoffer som er tilstede i

den ekspanderbare blandingen, kan variere meget. Mykningsmiddel-mengden kan omfatte f.eks. fra HO til 100 deler per 100 deler polymerer. Mengden av mykningsmiddel er fortrinnsvis i området 50 til 80 deler per 100 deler polymerer. Bedre resultater oppnås med de lavere mengder mykningsmiddel, fordi dette tillater lettere inntrengning av "kicker"-sammensetningen. Fyllstoffmengden kan omfatte f.eks. 1 til 50 deler per 100 deler harpiks, idet de høyere fyllstoffmengder foretrekkes fordi disse også tillater lettere inntrengning av "kicker"-sammensetningen.

Plastisolen kan inneholde stabilisatorer for å redusere ned-brytning av polymeren ved varme og lys. Egnede stabilisatorer omfatter bly, kadmium, barrium, sink og andre metallsalter, slik som basisk blyfosfit, -karbonat og -ftalat, sinkoksyd, barrium- og kadmiumoktoat, -karpoat, -laurat, -lyristat såvel som kombinasjoner av barrium-, sink- og kadmium-fettsyresåper. Plastisolen inneholder fortrinnsvis 0.5 til 5 vektdeler stabilisator per 100 vektdeler polymer.

Stabilisatorer som kan brukes i plastisolen virker også i forskjellig grad som aktivatorer for azodikarbonamid. Ved valg av egnet stabilisator er det derfor viktig at "kicker"-virkningen til stabilisatoren bør være mindre enn "kicker"-virkningen til det "kicker"-materialet som er benyttet i "kicker"-sammensetningen. I dette henseende er det funnet spesielt fordelaktig å bruke en blanding inneholdende kadmium- og bariumsåper, slik som stearater og laurater som stabilisator. Det anvendes fortrinnsvis en blanding inneholdende et høyt mengdeforhold av barium.

Plastisolen kan også inneholde fargestoffer eller pigmenter, fbrtynningsmidler slik som hydrokarboner, f.eks. toluen, fyllstoffer og lignende.

Mengden av azodikarbonamid i plastisolen vil variere i over-ensstemmelse med graden av tilsiktet ekspansjon. Det vil benyttes 1 til 20 vektdeler azodikarbonamid for hver 100 vektdeler polymer. Dette mengdeforhold er fortrinnsvis i området 2 til 10 vektdeler azodikarbonamid for hver 100 vektdeler polymer.

Den ekspanderbare blandingen kan dannes til et ark ved eks-trudering, støping, kalandrering eller utspredning av blandingen. Den ekspanderbare blandingen blir fortrinnsvis spredt utover som en plastisol på en egnet overflate, som enten kan utgjøre et permanent bak-grunnsmateriale eller ikke, og plastisolen geleres, dvs. plastisolen oppvarmes i en tidsperiode som er tilstrekkelig for plastisollaget å anta en fast, ikke klebrig tilstand, men utilstrekkelig til å dekomponere azodikarbonamidet.

Gråden av gelering av den ekspanderende blandingen ved tids-punktet for anbringelse av "kicker"-sammensetningen, er viktig hvis den ønskede virkningen skal oppnås. For å kunne preges ved konvensjonelle metoder, må arkets overflate være slik at det ikke forekommer adhesjon til trykkevalsene. Hvis arket av den ekspanderbare blandingen er gelert i for stor grad, oppnås ikke den ønskede virkning. For optimale resultater bør arket av den ekspanderbare blandingen være gelert så lite som mulig, hvilket vil tillate trykning. Arket geleres fortrinnsvis ved en temperatur i området ved 100° til 150°C,

i en tidsperiode i området fra 0.5 til 2.5 minutter. Jo høyere geler-ingstemperaturen er, jo lavere er geleringstiden.

Bakgrunnsmaterialet kan være dannet av et harpiksholdig materiale, et vevet tekstilmateriale, impregnert filtet fiber eller et frigjøringsmateriale, slik som papir belagt med f.eks. silikonmate-rialer.

"Kicker"-sammensetningen anbringes fortrinnsvis på den gelerte plastisol ved hjelp av hvilken som helst konvensjonell trykke-teknikk. Før det foretas noen videre trinn i fremgangsmåten, gis den gelerte plastisol med sitt påtrykte mønster anledning til å stå i en tidsperiode fra 1 til 24 timer. Den nøyaktige tid vil være avhengig

av graden av forskjellig ekspansjon som er tilsiktet, idet forskjel-len øker ettersom tiden øker.

Om ønskelig kan det tilveiebringes en sliteflate på den møns-terformede overflate. Dette kan oppnås ved å anbringe et lag av et termoplastisk polymermateriale, som fortrinnsvis ikke inneholder et blåsemiddel, på den påtrykte og gelerte plastisol.

Den påtrykte og gelerte plastisol kan oppvarmes på flere forskjellige måter, f.eks. i varmluftsovner eller ved hjelp av infra-røde varmeanordninger. Temperaturen, til hvilken den påtrykte og gelerte plastisol oppvarmes, er over dekomponeringstemperaturen for det "kicker"-behandlede azodikarbonamid, og er fortrinnsvis i området 150° - 210°C~. Oppvarmingstiden for den påtrykte og gelerte plastisol, avhenger av temperaturen og den ønskede grad av dekomponering av azodikarbonamidet, men er fortrinnsvis i området 15 - 300 sekunder.

Følgende eksempler er gitt for å illustrere foreliggende oppfinnelse, idet delangivelsene er gitt som vektdeler.

Eksempel 1

ble spredt utover på den vanlige måte på tekstilmateriale eller fri-gjøringspapir og deretter gelert i liten grad ved en temperatur på 125°C i 1,5 minutter, slik at det ble dannet et ark av gelert mate- . riale med en tykkelse på 0.5 mm.

med en viskositet på l600 centipois ble anbragt i et mønster på deler av overflaten.

Sammensetningen fikk anledning til å tørke, og det ble laget en gjennomsiktig film av:

Det hele ble deretter oppdelt i tre deler, idet hver del ble oppvarmet til en temperatur på 195°C i omtrent ett minutt, men tiden som gikk mellom anbringelsen av sammensetningen og oppvarmingen til 195°C var 24 timer, 2 timer og nesten null timer respektivt. I hvert tilfelle ble filmen der hvor sammensetningen hadde vært i kontakt med denne ekspandert i større grad og ga derved en mønsterformet virkning. I det tilfelle tiden mellom trykking og oppvarming var 24 timer, var dybden av mønsteret O.38 mm,når tiden var .2 timer, var dybden 0.20 mm og når den var nesten null timer, var dybden 0.12 mm.

Eksempel 2

ble spredt utover på vanlig måte på tekstilmateriale eller frigjør-ingspapir og deretter gelert i liten grad ved en temperatur på 105°C i 1.75 minutter.

med en viskositet på 1600 centipois ble anbragt i mønster på deler av overflaten.

Sammensetningen fikk anledning til å tørke, og det ble laget en gjennomsiktig film av:

som ble spredt utover overflaten. Etter 2 timer ble det hele utsatt for en temperatur på l85°C i omtrent 2 minutter. Bare den film hvor sammensetningen var anbragt ble ekspandert, og dette ga en mønster-preget virkning med en dybde på 0.18 mm tilsvarende det anbragte møns-ter.

Eksempel 3

En pasta av et vinylacetat, vinylklorid-sampolymerisat bestå-ende av: ble kalandrert på vanlig måte og deretter gelert i liten grad ved 120°C i 1 minutt.

med en viskositet på l600 centipois ble anbragt som et mønster på deler av overflaten.

Sammensetningen fikk anledning til å tørke og en gjennomsiktig film laget av:

ble spredt utover overflaten. Etter 2 timer ble det hele utsatt for en temperatur på 175°C i omtrent 3 minutter. Bare den film hvor sammensetningen hadde blitt anbragt ble ekspandert, og dette ga en mønsterpreget virkning med dybde på 0.15 mm tilsvarende det anbragte mønster.

Eksempel 4

ble spredt utover på vanlig måte på tekstilmateriale eller frigjør-ingspapir og deretter gelert i liten grad ved en temperatur på 125°C i 1.5 minutter.

med en viskositet på l600 centipois ble anbragt som et mønster på deler av overflaten.

Sammensetningen fikk anledning til å tørke, og en gjennomsiktig film laget av:

ble spredt utover overflaten. Etter 5 timer ble det hele utsatt for en temperatur på 195°C i ca. 1 minutt. Bare den film hvor sammen-

setningen hadde blitt anbragt ble ekspandert, og dette ga en mønster-preget virkning med en dybde på 0.25 mm tilsvarende det anbragte mønster.

Eksempel 5

ble på vanlig måte spredt utover på tekstilmaterialet eller frigjør-^ ingspapir og deretter gelert i liten grad ved en temperatur på 110°C i 1.75 minutter.

med en viskositet på l600 centipois ble anbragt som et mønster på deler av overflaten.

Sammensetningen fikk anledning til å tørke, og en gjennomsiktig film laget av:

ble spredt utover på overflaten. Etter 2 timer ble det hele utsatt for en temperatur på 195°C i ca. 1 minutt. Bare den film hvor sammensetningen hadde blitt anbragt, ble ekspandert og ga en mønsterpreget virkning med en dybde på 0.2 mm tilsvarende det anbragte mønster. Eksempel 6

ble på vanlig måte spredt utover på tekstilmateriale eller frigjør-

ingspapir og deretter gelert til en liten grad ved en temperatur på

110°C i 1.75 minutter.

med en viskositet på l600 centipois ble anbragt som et mønster på

deler av overflaten.

Sammensetningen fikk anledning til å tørke, og en gjennomsik-

tig film laget av:

ble spredt utover på overflaten. Etter 3 timer ble det hele utsatt for en temperatur på 195°C i ca. 1 minutt. Bare den film hvor sammen-

setningen hadde blitt anbragt ble ekspandert, og dette ga en mønster-

preget virkning med en dybde på 0.25 mm tilsvarende det anbragte møn-

ster.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til mønsterforming av et ark av termoplast ved selektiv ekspansjon av et materiale som inneholder et termisk spalt-

bart blåsemiddel, karakterisert ved at arkmaterialet i ønsket mønsterfordeling behandles med en "kicker" som, som i og for seg kjent, har den egenskap å senke blåsemidlets dekomponeringstemperatur, og ved at arket oppvarmes for å dekomponere blåsemidlet, idet oppvarmingstemperaturen og -tiden avpasses til å bevirke differensiert ekspansjon av arkmaterialet. 2. "Kicker"-sammensetning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den inneholder en opp-løsning eller dispersjon av "kicker"-materialet og en oppløsning eller dispersjon av en filmdanner, slik som en bindemiddelharpiks, for å lette "kicker"-materialets påføring på arket ved en trykkeprosess.