NO163113B - Tetningslegeme for en gjennomfoering for minst en ledning i en veggaapning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et tetningslegeme for en gjennomføring for minst én ledning, særlig en elektrisk ledning, i en veggåpning, idet det i det minste delvis elastiske tetningslegeme utfyller rommet mellom ledningen og veggen i veggåpningen, danner et til ledningstverrsnittet svarende ledningsopptak og ved innpressingen i veggåpningen tetter mot ledningen og mot veggen i veggåpningen.

Kjente gjennomføringer og tetningslegemer av denne type tjener til å gi brannsikre avtetninger for gjennomføring av lednings-strekk mellom ulike, av veggen fra hverandre adskilte brannav-snittssoner. I tillegg til en lengst mulig brannmotstandstid skal gjennomføringen og tetningslegemet også gi best mulig avtetning overfor vann, gass og røk. Kjente tetningslegemer består av en kunstgummi, såsom neopren eller kloropren som for oppnåelse av den ønskede brannmotstandstid er tilsatt flammebeskyttelsesmidler, svellingsmidler o.l. Imidlertid vil tilsettingen av slike midler ha en sterk negativ påvirkning på gummiblandingens tekniske verdier. Særlig gjelder at det fremkommer en elastisk sett hårdgjøring av gummien allerede ved forholdsmessig små tilsatsmengder. Blir således gummiblandingen tilsatt tilsatsmidlene i en ønsket mengde med hensyn på brannmotstandstiden, så vil derved tetningslegemet som regel bli så hårdelastisk at det ikke lenger gir tilstrekkelig tetning overfor vann, gass og røk, fordi det for slik avtetning kreves en elastisk mest mulig mykinnstilt gummi, slik at tetningslegemet ved innpressingen i veggåpningen kan legge seg tettsluttende an mot ledningen hhv. veggen i veggåpningen. Slike tilsatte gummiblandinger er dessuten dyre, fordi innarbeidingen av tilsatsmidlene i gummiblandingen er fremstillingsteknisk krevende. Dette fører til høye priser for slike gummi-spesialblandinger. Dessuten krever slike med hensyn på sine dimensjoner som regel forholdsmessig tykkveggede tetningslegemer lange vulkaniseringstider, slik at de formene, i hvilke tetningslegemene vulkaniseres, beslaglegges tilsvarende lenge, hvilket også bidrar til å gjøre fremstillingen dyr.

Hensikten med oppfinnelsen er å utforme et tetningslegeme av den innledningsvis nevnte type slik at det for dets fremstil-ling bare kreves en liten mengde av med tilsetningsmidler for oppnåelse av lang brannmotstandstid forsynt gummi-spesialblanding, og at tetningslegemets tetningsevne ikke påvirkes i negativ grad, til tross for at det anvendes store mengder av slike tilsetningsmidler.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen derved at tetningslegemet består av to i hovedsaken på tvers av veggåpningens akse adskilte og i skilleflaten formsluttende sammensatte deler, av hvilke deler den ene, av elastisk mykinnstilt gummi bestående del bærer den mot veggen i veggåpningen anliggende tetningsflate, mens den andre, av en ved tilsats av flammebeskyttelsesmiddel og lignende elastisk hårdinnstilt gummi bestående del, kryper inn i en utsparing i den mykelastiske del og har aksialt anlegg i utsparingen såvel som radielt anlegg mot omkretsplaten til en utsparingen utad begrensende ringskulder.

Med mykinnstilling henholdsvis hårdinnstilling av gummi menes her at gummien gjøres myk henholdsvis hård.

I en foretrukken utførelsesform består de to tetningslegeme-deler av en kloropren-gummi, idet den elastisk mykinnstilte del har en Shore-hårdhet på maksimalt 55° eller mindre, mens

■■ 3en elastisk hårdinnsti 1te del har en Shorehårdhet på minst 60° eller mer. Den elastisk hårdinnstilte tetningslegeme-del kan befinne seg på den mot veggyttersiden vendte tetnings-iegemeside, mens den elastisk mykinnstilte del ligger inne i veggåpningen. Ved et tetningslegeme med kjegleformet tetningsflate, hvilke tetningslegeme altså presses inn i veggåpningen i retning av kjegleavsmalningen, betyr dette at det elastisk hårdinnstilte tetningslegeme er anordnet på den med den større diameter utførte side av tetningslegemet.

Med oppfinnelsen oppnår man at det bare kreves den meget dyre gummi-spesialblanding for den ene delen av tetningslegemet, nemlig den elastisk hårdinnstilte del, mens den andre del,

som innbefatter tetningsflaten og i en tilstrekkelig aksial

lengde også ledningsopptakene, består av en normal, vesentlig billigere gummiblanding som er så mykelastisk at den ved innpressingen av tetningslegemet i veggåpningen sikrer en skikke-lig tetning relativt veggen i veggåpningen såvel som relativt ledningen. Denne elastisk mykinnstilte del av tetningslegemet vil således være ansvarlig for gass-, røk- og vanntettheten i gjennomføringen, mens derimot den elastisk hårdinnstilte del er ansvarlig for brannbeskyttelsen og brannmotstandstiden. Denne del, som således ikke har noen tetningsfunksjon, kan derfor være elastisk hård og være tilsvarende sterkt anriket med tilsetningsmidler som gir den ønskede brannmotstandstid. Samtidig vil imidlertid denne hårdelastiske del oppfylle funk-sjonen som en mekanisk stabilisator for den elastisk mykinnstilte del, som med sin utsparing sitter som en kappe på den mekanisk stabile, elastisk hårde del. Veggtykkelsen til denne elastisk hårdinnstilte del, velges ikke bare etter fasthets-vurderinger, men fremfor alt også under hensyntagen til den ønskede brannmotstandstid. I et branntilfelle vil den elastisk hårdinnstilte del etter hvert brenne bort. Denne del behøver man derfor bare velge så tykk at dens avbrenning krever den til enhver tid ønskede brannmotstandstid. En større tykkelse av den elastisk hårdinnstilte del har ingen hensikt med hensyn på brannbeskyttelsen, og vil bare gi en unødig fordyring av tetningslegemet som følge av den anvendte større mengde av den dyre gummi-spesialblanding. På den annen side har den elastisk mykinnstilte tetningslegeme-del som ligger inne i veggåpningen, den fordelaktige virkning at ved elektriske ledninger vil i tilfelle av brann de ved vanlige tetningslegemer ellers regelmessig ved ledningsutgangen fra tetningslegemet på den fra brannen vendte tetningslegemeside forekommende ledningsmantelriss forsinkes vesentlig i tid, og vil til og med helt kunne unngås. Disse ledningsmantelriss skyldes at ledningen forsøker å utvide seg som følge av at metallkjernen varmes opp, idet de vanlige, også i området ved ledningsutgangen elastisk hårde tetningslegemer ikke kan gi etter tilstrekkelig for dette lednings-innertrykk som bygger seg opp, slik at det derfor ved utgangsmunningen vil komme til en av-skjærende påvirkning på ledningsmantelen. Det nye tetningslegeme, med sin elastisk meget mykere innstilling ved led-ningens utgangsside, kan derimot i munningsområdet til ledningsopptaket gi elastisk etter overfor det voksende innertrykk i ledningen og vil kunne tilpasse seg ledningsutvidelsen, slik at man unngå skarpe skjærpåvirkninger på ledningsmantelen. En ytterligere, særlig for fremstillingen vesentlig fordel ved det nye tetningslegemet er at dets to deler kan utvulkan-iseres adskilt fra hverandre, idet man således som følge av de mindre veggtykkelser får betydelig kortere vulkaniseringstider enn for et enhetlig og tilsvarende tykkvegget tetningslegeme .

Brannmotstandstiden for det nye tetningslegeme kan forøvrig økes vesentlig ved at det i den elastisk hårdinnstilte tetningslegeme-del anordnes hulrom som er fylt med flammebeskyttelsesmiddel, idet disse hulrom står i forbindelse med ledningsopptaket gjennom kanaler som løper i skilleflaten. Flammebeskyttelsesmiddelet fylles først i disse hulrom etter at den elastisk hårdinnstilte tetningslegeme-del er ferdig frem-stilt og vulkanisert, slik at man utelukker en for tidlig termisk nedbryting av flammebeskyttelsesmiddelet under en vulkanisering. På denne måten kan flammebeskyttelsesmiddel-mengden økes vesentlig, fordi den bare er begrenset av stør-relsen til de for opptak av flammebeskyttelsesmiddel til rå-dighet stående hulrom. Dessuten kan disse hulrom anordnes og utformes spesielt under hensyntagen til at de skal oppta flammebskyttelsesmiddel, og områdevis kan hulrommene konsen-treres til de under en brann særlig kritiske steder i gjennom-føringen, det vil si at brannbeskyttelsesmiddelet kan gå direkte gjennom kanalene til de termisk sterkt belastede ledningsopptak. Med henblikk på den mulige mengde av flammebeskyttelsesmiddel anbefales det å øke hulrommene med mot den elastisk mykinnstilte tetningslegeme-del utstrakte ringkraver på den elastisk hårdinnstilte del og å anordne opptak for disse ringkraver i den elastisk mykinnstilte del. I ringkravene kan det være åpninger som forbinder hulrommene med kanalene. Videre anbefales det å la kanalene munne i et ringspor rundt ledningsopptaket, fra hvilket ringspor det utgår i den andre enden lukkede aksialspor i omkretsflaten til ledningsopptaket i den elastisk hårdinnstilte tetningslegeme-del. Ved hjelp av kanalene, ringsporene og aksialsporene oppnås at de i brannvarmen fra brannbeskyttelsesmidlene frigjortegassform-ede, brannslukkende og brannhemmende produkter fordeler seg i ledningsopptaket over ledningsomkretsen og over ledningsopp-takets lengde og således kommer til direlcte virkning mot ledningen .

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser utførelseseksempler. På tegningene viser

Fig.l et enderiss av et tetningslegeme ifølge oppfinnelsen, fig.2 viser et snitt i retning av II-II gjennom tetningslegemet i fig.l,

fig.3 viser et snitt i retning III-III gjennom tetningslegemet i fig.l, med de to tetningslegeme-deler

fjernet fra hverandre,

fig.4 viser en annen utførelsesform av det nye tetningslegeme, i et riss svarende til risset i fig.l,

fig.5 viser et snitt i retningen V-V gjennom tetningslegemet i fig. 9, og

fig.6 viser et snitt i retningen VI-VI gjennom tetningslegemet i fig.4, med delene tatt fra hverandre, på samme måte som i fig.3.

Tetningslegemet 1 utgjør en del av en forøvrig ikke vist gjen-nomføring for elektriske ledninger i en likeledes ikke vist veggåpning, idet tetningslegemet 1 skal fylle ut rommet mellom ledningen og veggen i veggåpningen. I utførelseseksempelet i fig.1-3 har tetningslegemet 1 et ledningsopptak 2 for en eneste ledning, mens det i utførelseseksempelet ifølge fig. 4-6 har tilsammen tre ledningsopptak 2. Disse ledningsopptak 2 er tilpasset de respektive ledningstverrsnitt, slik at le-gemet 1 når det presses inn i veggåpningen vil legge seg elastisk tettende an mot ledningene, henholdsvis mot veggen i veggåpningen.

I samtlige av de viste utførelseseksempler består tetningslegemet 1 av to i hovedsaken på tvers av veggåpningens akse, på tegningene altså på tvers av tetningslegemets 1 akse 3 adskilte og i skilleflaten 9 formsluttende sammensatte deler 1.1, 1.2. Den ene del 1.1 består av en elastisk mykinnstilt gummi som inneholder ingen eller bare små mengder av tilsetningsmidler og derfor er billig. Denne ene del er forsynt med en tetningsflate 4 som skal ligge an mot veggen i veggåpningen. Den andre del 1.2 består av en ved tilsetning av flammebeskyttelsesmidler og lignende elastisk hårdinnstilt gummi og griper inn i en utsparing 5 i den mykelastiske del 1.1. Denne andre del har aksialt anslag i utsparingen 5 og har også radielt anlegg mot omkretsflaten til en utsparingen 5 utad begrensende ringskulder 6. Den elastisk hårde del 1.2 vil derfor gi en mekanisk stabilisering av den elastisk mykinnstilte del 1.1 og forhindrer således særlig at den i området ved ringskulderen 6 mellom denne og tetningsflaten 4 dannede ring-del 5 kan unnvike innover når tetningslegemet presses inn i veggåpningen. Samtidig vil den elastisk hårde innstilte del 1.2 i aksialretningen oppta trykkforskjeller over gjennom-føringen på mekanisk måte, slik at således den elastisk mykinnstilte del 1.1 ikke kan hvelve seg under innvirkningen av slike trykkforskjeller. Den elastisk mykinnstilte del 1.1 vil gi tetningsvirkning mot ledningene hhv. mot veggen i veggåpningen mens den elastisk hårdinnstilte del 1.2 vil sørge for den mekaniske stabilisering og brannbeskyttelsen hhv. brann-hemmingen.

De to tetningslegeme-deler 1.1, 1.2 kan bestå av en klorophren-gummi. Den elastisk mykinnstilte del 1.1 skal ha en Shorehårdhet på under 55°, mens den elastisk hårdinnstilte del 1.2 skal ha en Shorehårdhet på mer enn 60°. Da den elastisk hårdinnstilte tetningslegemedel 1.2 er den del som på grunn av flammebeskyttelsesmiddeltilsetningen skal gi den brannbeskyttende og brannhemmende virkning, befinner denne tetningslegemedel seg på den siden av tetningslegemet som vender mot veggyttersiden, altså den vegg som i tilfelle av brann vender mot brannen. Den elastisk mykinnstilte del 1.1

av tetningslegemet 1 ligger derimot inne i veggåpningen. Ved de på tegningene viste utførelseseksempler av tetningslegemer 1 med kjegleformet tetningsf later 4 er sciledes den elastisk hårdinnstilte tetningslegemedel 1.2 anordnet på den med større diameter utførte side av tetningslegemet 1.

Forøvrig viser utførelseseksemplene bruk av hulrom 8 i den elastisk hårdinnstilte tetningslegemedel 1.2, hvilke hulrom er fylt med ikke vist flammebeskyttelsesmiddel. Hulrommene 8 er gjennom langs skilleflaten 9 forløpende kanaler 10 i forbindelse med ledningsopptakene 2. Hulrommene 8 er øket ved hjelp av ringkraver 11 på den elastisk hårdinnstilte del 1.2, hvilke ringkraver strekker seg i retning mot den elastisk mykinnstilte tetningslegemedel 1.1. For disse ringkraver 11

er det i den elastisk mykinnstilte del 1.1 anordnet tilsvarende opptak 12. For forbindelse mellom hulrommene 8 og kanalene 10 er det i ringkraven 11 tatt ut åpninger 13. Forøvrig munner kanalene 10 i et ringspor 14 som går rundt ledningsopptaket 2. Fra ringsporene går det ut aksialspor 15. Disse aksialspor 15 er lukket i den andre enden og de strekker seg i omkretsflaten til ledningsopptakene 2 i den elastisk hårdinnstilte tetningslegemedel 1.2, slik at i tilfelle brann vil gassene som flammebeskyttelsesmiddelet avgir, kunne trenge ut fra hulrommene 8 og inn i ledningsopptakene 2 og fordele seg over omkretsen til ledningsopptakene.

Claims (8)

1. Tetningslegeme for en gjennomføring for minst én ledning, særlig en elektrisk ledning, i en veggåpning, idet det i det minste delvis elastiske tetningslegeme (1) utfyller rommet mellom ledningen og veggen i veggåpningen, danner et til ledningstverrsnittet svarende ledningsopptak (2) og ved innpressingen i veggåpningen tetter mot ledningen og mot veggen i veggåpningen, karakterisert ved at tetningslegemet (1) består av to i hovedsaken på tvers av veggåpningens akse (3) adskilte og i skilleflaten (9) formsluttende sammensatte deler (1.1, 1.2), av hvilke deler den ene, av elastisk mykinnstilt gummi bestående del (1.1) bærer den mot veggen i veggåpningen anliggende tetningsflate (4) og den andre, av en ved tilsats av flammebeskyttelsesmiddel o.l. elastisk hårdinnstilt gummi bestående del (1.2) griper inn i en utsparing (5) i den mykelastiske del (1.1) og har aksialt anlegg i utsparingen såvel som radialt anlegg mot omkretsflaten til en utsparingen (5) utad begrensende ringskulder (6).

2. Tetningslegeme ifølge krav 1, karakterisert ved at de to tetningslegemedeler (1.1, 1.2) består av en klorophren-gummi, og at den elastisk mykinnstilte del (1.1) har en Shorehårdhet på maksimalt 55° eller mindre, mens den elastisk hårdinnstilte del (1.2) har en Shorehårdhet på minst 60° eller mer.

3. Tetningslegeme ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den elastisk hårdinnstilte tetningslegemedel (1.2.) befinner seg på den tetningslegemeside som vender mot veggyttersiden, og at den elastisk mykinnstilte del (1.1) ligger inne i veggåpningen.

4. Tetningslegeme ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at ved et tetningslegeme (1) med kjegleformet tetningsflate (4) er den elastisk hårdinnstilte tetningslegemedel (1.2) anordnet på den med større diameter utførte side av tetningslegemet (1).

5. Tetningslegeme ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at det i den elastisk hårdinnstilte tetningslegemedel (1.2) er anordnet hulrom (8) som er fylt med flammebeskyttelsesmiddel, hvilke hulrom har forbindelse med ledningsopptaket (2) gjennom langs skilleflaten (9) for-løpende kanaler (10).

6. Tetningslegeme ifølge krav 5, karakterisert ved at hulrommene (8) er utvidet ved hjelp av mot den elastisk mykinnstilte tetningslegemedel (1.1) utstrakte ringkrave (1) på den elastisk hårdinnstilte del (1.2), og ved at det i den elastiske mykinnstilte del (1.1) er uttatt opptak (12) for ringkravene (11).

7. Tetningslegeme ifølge kravene 5 og 6, karakterisert ved at det i ringkravene (11) er anordnet åpninger (13) som forbinder hulrommene (8) med kanalene (10).

8. Tetningslegeme ifølge et av kravene 5-7, karakterisert ved at kanalene (10) munner i et ringspor (14) som omgir ledningsopptaket (2), idet det fra ringsporet går ut i den andre enden lukkede aksialspor (15) i omkretsflaten til ledningsopptaket (2) i den elastisk hårdinnstilte tetningslegemedel (1.2).