NO162870B - Fremgangsmaate og innretning for regulering av fordelingenav fibre paa en mottageroverflate. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for regulering av fordelingen av fibre på en perforert mottageroverflate, anvendelig ved en fremstillingsteknikk som kombinerer sentrifugering og gasstrekking. Nærmere bestemt angår den en fremgangsmåte for regulering av fordelingen av mineralfibre som glassfibre som medføres av de gasstrømmer som benyttes ved fremstillingen av fibrene og der fibrene samles opp på en mottageroverflate.

Oppfinnelsen angår også en innretning for gjennomføring av denne fremgangsmåte.

For enkelhets skyld vil oppfinnelsen beskrives med fremstilling av glass- eller mineralfibre som referanse, ikke desto mindre er det underforstått at oppfinnelsen kan anvendes på alle typer fibre som medføres av gasstrømmer til et mottagerelement og hvor det er ønskelig å ha en god fordeling på mottageroverflaten på dette elementet.

En jevn fordeling er nødvendig slik at fibermattene og tilsvarende produkter får gode mekaniske og isolerende egenskaper.

Vanligvis vil dannelsen av fibrene ligge umiddelbart opp-strøms fremstillingen av mattene. Gassene som benyttes for trekkingen tjener også som bærer for fibrene slik at egenskaper i gasstrømmene som benyttes vanligvis styres av de betingelser som er fastlagt for selve fremstillingsopera-sjonen.

Fiberfordelingen på mottageroverflaten står i nær sammenheng med de geometriske egenskaper i installasjonen og strukturen hos gasstrømmen.

I den følgende beskrivelse presenteres gasstrømmene som om deres struktur og spesielt deres grenser var bestemt helt nøyaktig. Dette er selvfølgelig kun en hensiktsmessig forenkling for å illustrere de fenomener som utvikler seg. En gasstrøm som fremstilles fritt i atmosfæren underkastes grunnleggende forandringer. Den bærer med seg omgivende luft som den kommer i kontakt med og volumet har en tendens til å øke. Samtidig vil en del av den opprinnelige energien overføres på den medbragte luft og hastigheten derved reduseres. Disse to forandringer er mer dyptgående langs periferien enn i midten av strømmen.

Det er også bekreftet gjennom eksperimenter at fibrene som medføres fra starten ikke er jevnt fordelt. I strømmen som forsterkes er de mere tallrike ved sentrum enn ved periferien. Dessuten er hastigheten for strømmen større ved sentrum. Av disse årsaker er fiberbelegget større på den del av/mottageroverflaten som er plassert i banen ved midten av strømmen.

På den arinen side er innretningen som fibrene fremstilles i vanligvis liten i forhold til kamrene i hvilke fibrene føres fremover og spesielt i forhold til flaten som fibrene samles opp på. Dette er også ofte tilfelle med gasstrømmen som medfører fibrene på nivå med mottagerflaten, noe som for-sterker vanskelighetene ved å få en jevn fordeling av fibrene.

I virkeligheten vil gasstrømmen passere mottageroverflaten som holder igjen fibrene - dette er vanligvis et transportbånd - og passasjen av gassen over denne mottageroverflaten bestemmer fiberfordelingen på dette. Når strømmen dekker bare en del av mottageroverf laten vil fibrene stort sett være konsentrert i gassens bane slik at resten av overflaten blir lite belagt eller ikke belagt i det hele tatt.

Da dimensjonene på mottagerelementét nødvendigvis bestemmes av det produkt som fremstilles og av kravet til fremstil-lingshastighetene i Installasjonene, var det nødvendig å finne innretninger som ga en tilfredsstillende fordeling av fibrene på relativt store overflater.

En løsning som er foreslått for å løse dette fordelings-problemet består i å styre gasstrømmen som medfører fibrene ved hjelp av en bevegelig kanal med frem- og tilbakegående bevegelse. Gasstrømmen føres på denne måten slik at den beveger seg over hele overflaten av mottageren. Kompliserte mekanismer varierer retning og hastighet på forskyvningen av den bevegelige kanal.

På grunn av et komplisert mekanisk system og mangel på pålitelighet på grunn av dette, synes det foretrukket å unngå

å benytte denne type innretning så meget som mulig.

En annen løsning som er foreslått består i å lede isolerte gasstråler på tvers av banen av strømmen som medfører fibrene for å kompensere visse systematiske ubalanser man kan registrere, for eksempel at én side av overflaten av mottagerflaten mottar flere fibre enn den motstående side. Bruken av stråler ble også vurdert for å frembringe den frem-og-tilbake-gående bevegelse som man tidligere frembragte ved mekaniske innretninger til gasstrømmen som medfører fibrene. Denne fremgangsmåten unngår man å måtte benytte mekaniske elementer, men den er ikke uten ulemper. Hvis det for det første er relativt lett å forandre formen på gasstrømmen, er det mer vanskelig å få en jevn fordeling som et resultat av denne deformering. For det annet vil forandringen i strømmen på grunn av påvirkningen av strålene som er fordelt med visse avbrudd, skape uønsket turbulens. Denne turbulensen kan for eksempel gi opphav til at det dannes ujevnheter som er ugunstige for kvaliteten i det ferdige produkt. Av kjent teknikk skal man i tillegg nevne US-PS 4.300.931 hvorfra det er kjent å utvide et fibergardin av den type foreliggende søknad beskriver ved hjelp av en ekstra gasstrøm. Hjelpe-gassen ifølge denne referanse blir imidlertid ikke tilført på skrå idet man istedet gjennom en spesialkonstruert blåsekrone, særlig en som kan gi en koanda-ef f ekt, blåser luft-strømmer som forløper parallelt med generatrisen til den av fibergardinet dannede kjegleflate. Det vises ingen blåsekrone som omslutter hele fibergardinet.

Videre skal nevnes US-PS 3.785.791 der det er nevnt anven-delse av skrådd tilførte hjelpegasstrømmer, formålet med disse strømmer er imidlertid ifølge denne referanse å gjøre mineralfibrene tynnere og tar således ikke sikte på å oppnå en jevnere fordeling av fibrene på mottageroverflaten.

Et formål med oppfinnelsen er å forbedre fiberfordelingen på mottageroverflaten og følgelig egenskapene i sluttproduktet.

Et annet formål er å tilveiebringe en innretning for å gjøre denne forbedringen mulig og spesielt en innretning for å forandre strømmen på gassen som medfører fibrene uten at dette medfører de ulemper som man tidligere har støtt på.

Studier som har ført til oppfinnelsen har vist at det er mulig å forandre den normale strøm av gassen som medfører fibrene, spesielt de tversgående dimensjoner av denne strømmen, ved å omslutte denne gasstrømmen med et gassgardin med passende egenskaper. Dette gassgardin fremstilles slik at i minst én del av banen vil det gå tangensialt langs gass-strømmen som skal forandres. I det området hvor laget er tangensialt til gasstrømmen vil i tillegg retningen på strømmen i gassgardinet være forskjellig fra hovedstrømmens retning. Hvis retningen på strømmen av gardinet projiseres i et plan som er tangensialt til gasstrømmen, vil komponentene av denne retningen være forskjellige fra retningen av hovedstrømmen. Med andre ord, i tangentplanet vil banene for de respektive retninger av gasstrømmen og gassgardinet seg imellom ha en viss vinkel (som i det etterfølgende vil benevnes <p>).

Gassgardinet som omslutter gasstrømmen som medfører fibrene vil "rulle" rundt denne gasstrømmen. Det er satt igang ved en bevegelse som på en viss måte tilsvarer en rotasjon rundt gasstrømmen.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk og angår således en fremgangsmåte for regulering av fordelingen av fibre på en perforert mottageroverf late, anvendelig ved en fremstillingsteknikk som kombinerer sentrifugering og gasstrekking, i henhold til hvilken smeltede glassfilamenter som avgis fra en sentrifuge, underkastes trekking ved hjelp av en ringformet, varm trekkgasstrøm som transporterer fibrene til mottageroverflaten, idet fremgangsmåten omfatter å bringe trekkgass-strømmen i kontakt ved A, hvor fibrene er størknet med en gassgardin som bevirker at trekkgasstrømmens diameter utvides, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at gassgardinet på kontaktnivået A oppviser et lukket, ringformet tverrsnitt, konsentrisk med trekkgassstrømmen, at strømningsretningen AD av gassgardinet og strømningsretningen ADCav trekkgasstrømmen på ethvert punkt i kontaktområdet danner en vinkel som, projisert i planet, oppviser en verdi mellom 10 og 60°, idet P er tangentplanet, gjennom punktet A, til den kjegleflate som dannes av trekkgasstrømmens ytre begrensningsflate, og at impulsen Is av gardinet og impulsen Ib av trekkgasstrømmen er slik at forholdet Is: Ib ikke er mindre enn 0,2.

Som nevnt angår oppfinnelsen også en innretning for regulering av fordelingen av fibre på en mottageroverflate, anvendelig til bruk i et apparat av den type som omfatter en sentrifuge med en sentrifugeskål med perforert vegg for avgivelse av filamenter av smeltet glass, en blåseringsdyse som kan avgi en ringformet trekkgasstrøm langs den perforerte vegg og med en temperatur som tillater trekking av filamentene, Idet trekkgasstrømmen Innsnevres nedstrøms sentrifugen før den undergår en kjegleformet utvidelse, hvilken innretning består av en utslippsanordning for et gassgardin som kan bringes i kontakt ved A med trekkgasstrømmen, hvorved utslippsanordningen er regulerbar, og denne innretning karakteriseres ved at utslippsanordningen omfatter en lukket blåsekrone, anordnet koaksialt med trekkgasstrømmen og med føringer for utslipp av gasstråler, regulært fordelt over kroneris omkrets og enhetlig orientert i forhold til dennes akse, hvorved orienteringen er valgt slik at retningen AD av en hvilken som helst av gasstrålene, og retningen AC som er strømningsretningen for trekkgasstrømmen, I kontaktpunktet A danner en vinkel som, projisert i planet P, oppviser en verdi mellom 10 og 60° , idet P er tangentplanet, gjennom punktet A, til den kjegleflate som dannes av trekkgass-strømmens ytre begrensningsflate.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes på gass-strømmer av forskjellige former. I praksis vil de fleste strømmer stort sett ha et sirkulært tverrsnitt. I den /følgende beskrivelse vil de sirkulære strømmer være de som blir vurdert nærmere, men det er underforstått at dette ikke på noen måte utelukker strømmer som har tverrsnitt av en annen form og som kan anvendes for å få istand et tangensialt gasshylster som angitt ovenfor.

Formen på gasstrømmen som betraktes her er den som fremkommer på det nivå hvor den kommer i kontakt med gassgardinet som omslutter den. Denne formen er nødvendigvis ikke den samme som den den har fra begynnelsen, det vil si i den fiberdannende sone. For visse dannelsesprosesser vil gasstrømmen komme ut fra åpninger som har et avlangt, rektangulært tverrsnitt. Ved kontakt med omgivende luft får man en rask forandring i den opprinnelige form på gasstrømmen. Etter en relativt kort avstand får man en strøm hvor tverrsnittet stort sett er sirkulært.

Denne type transformasjon er uavhengig av den opprinnelige form på gasstrømmen som strømmer fritt ut i atmosfæren. Det kan benyttes når den opprinnelige form på gasstrømmen vanskelig tilpasser seg kontakten med gassgardinet under de betingelser som kreves av oppfinnelsen.

Utviklingen på det nivået hvor gasstrømmen har dette sirkulære tverrsnitt letter innføringen av gassgardinet.

Egenskapene på strømmer som har et sirkulært tverrsnitt forandres også under fremdriften som nevnt ovenfor. De har en tendens til å spre seg ut i en konuslignende form ved kontakt med den omgivende atmosfære. Under normale betingelser er denne ekspansjonen relativt langsom. Åpningsvinkelen på konusen er liten (i størrelsesorden 20°).

For strømmer som har et sirkulært tverrsnitt vil tangent-gardinet ifølge oppfinnelsen i begynnelsen ha form av en hyperboloid med rotasjon rundt en akse som faller sammen med gasstrømmens akse.

Det er underforstått at gassgardinet også forandrer form ved sin kontakt på den ene side med gasstrømmen som den forandrer og på den annen side med den omgivende atmosfære.

Ved drift ifølge oppfinnelsen får man en kombinert gasstrøm som ekspanderer raskere enn den opprinnelige strøm. Med andre ord vil åpningsvinkelen på konusen øke slik at det uten å modifisere de respektive posisjoner for den fiberdannende Innretning og mottageroverflaten blir mulig at hele overflaten jevnt blir dekket av gasstrømmen.

Kompleksiteten i mekanismene for samvirke mellom gasstrømmen og gassgardinet gjør at man Ikke kan få noen perfekt analyse av dette. To fenomener kan tjene som modeller for å forklare virkningen av gassgardinet: Delvis roterende bevegelse på gassene i gardinet skaper en slags hvirvel. Sonen som er plassert i det indre av gardinet får et undertrykk I forhold til selve gardinet. Gåsstrømmen som føres til denne sonen har en tendens til å fylle opp dette undertrykket og "suges" derfor mot gardinet som danner et hylster.

I tillegg vil gassgardinet fremme en bevegelse som følger dets egen retning i gasstrømmen som det er i kontakt med. Den tangensiale komponent av bevegelsen av gardinet overføres delvis til strømmen. En bevegelse av strømmen mot det ytre av sentrifugalkraften utvikles ved midten av strømmen.

Hvert av disse fenomener beskriver bare delvis mekanismen i bevegelsen av gassen. I virkeligheten kan bare en kombinasjon av ikke skillbare effekter påvises. Uansett mekanismen er resultatet en økning av ekspansjonsvinkelen for gasstrømmen som vist i eksemplene nedenfor.

Valget av betingelser for å gjennomføre oppfinnelsen henger nøye sammen med gasstrømmen som fører fibrene og egenskapene i innretningen. De beste betingelser må derfor bestemmes i hvert enkelt tilfelle når man tar hensyn til de forhold som er gjengitt nedenfor.

Den graden av modifikasjon av gasstrømmen man får avhenger av en rekke faktorer.

Det er underforstått at et viktig hovedelement for å forandre gasstrømmen er geometrien i gassgardinet som omslutter den. Man registrerte at man i tangentplanet for retningen av strømmen i gardinet fikk en komponent forskjellig fra retningen av hovedstrømmen. I dette planet kan vinkelen mellom de to retninger variere i ganske stor utstrekning.

For at hovedstrømmen skal bli riktig kan av åpenbare grunner retningen på gassgardinet ikke være motstrøms. Med andre ord kan ikke vinkelen mellom retningen på strømmen og gardinet selv i tagentplanet overstige 90° . I virkeligheten vil en vinkel på nær 90° gi en meget lokalisert virkning; og gassen i hylsteret som avviker svært meget fra gasstrømmen vil ha meget liten påvirkning på denne.

På samme måte vil en meget liten vinkel mellom disse retningene også gi en meget begrenset effekt. Gassgardinet vil omslutte strømmen, men ikke forandre banen vesentlig.

For at gardinet helt skal omslutte strømmen og samtidig gi den en viss bevegelse er det foretrukket at vinkelen mellom retningene ligger mellom 5 og 60° (på begge sider) og helst mellom 10 og 45°.

I det forangående og i forbindelse med geometrien på gass-strømmen på det nivå hvor gardinet kommer i kontakt med strømmen, blir komponenten av retningen av strømmen av gardinet i tangentplanet i hovedstrømmen som medfører fibrene nevnt. Men denne retningen er ikke nødvendigvis i sin helhet i tangentplanet. I visse tilfeller kan det være gunstig også å gi den en radial komponent i et plan på tvers av hoved-strømmen .

For en radial komponent rettet inn i hovedstrømmen vil gassgardinet først bli sammenpresset og deretter ekspandere og følge en retning som tidligere og som er en funksjon av vinkelen av retningen av strømmen i gardinet i forhold til retningen av strømmen i tangentplanet. Den opprinnelige sammenpressing av strømmen under påvirkning av gardinet hindrer ikke økning i ekspansjonsvinkelen på strømmen. Denne økningen føres bare videre nedstrøms.

Nærvær av denne radiale komponent kan være spesielt nyttig når, uavhengig av spørsmålet om fiberfordeling på mottageroverf laten, det er ønskelig ikke å øke tverrsnittet på hovedstrømmen for tidlig. For eksempel kan det dreie seg om å hindre visse deler av utstyret fra å møte gasstrømmens bane. Det kan også være foretrukket å presse sammen gasstrømmen for å gjennomføre en behandllngsoperasjon, for eksempel en pulverisering.

At det oppstår en sammentrekning av passasjen av strømmen må ikke forstyrre de generelle egenskaper i denne strømmen. Med andre ord må virkningen være relativt begrenset, eller som en ekvivalent, den radiale komponent av retningen av gassgardinet må være liten i forhold til de andre komponentene og hvis dette ikke er tilfellet, vil gassgardinet som for sterkt føres inn i det indre av hovedstrømmen, skape turbulenser som forstyrrer den normale strømning.

Den relative måling av den radiale komponent i planet som inneholder kontaktpunktet for gardinet med strømmen og strømmens akse, uttrykkes som vinkelen mellom denne aksen og projeksjonen av retningen av strømmen av gardinet. Denne vinkelen kalles 7 og er fortrinnsvis ikke større enn 20° når den radiale komponent rettes mot det indre av strømmen.

Oftest føres den radiale komponent som angitt ovenfor, mot det indre av hovedstrømmen. Den kan imidlertid også føres utover. I dette tilfelle utgjør 45° en grense som fortrinnsvis ikke skal overstiges.

Formen på gassgardinet som omslutter strømmen er ikke den eneste faktor som bestemmer forandringen i hovedstrømmen som medfører fibrene. Graden av denne forandring er også knyttet til graden av bevegelse eller impulser i henholdsvis hoved-strømmen og gassgardinet.

For at virkningen av gassgardinet på strømmen skal være registrerbar, må sammenstøtet ha en størrelsesorden som er forenelig med det nivå hvor virkningen; utøves. Et gardin som har for liten impuls vil praktisk talt la hovedstrømmen være uforandret. På den annen side er det ikke nødvendig eller ønskelig å benytte et gardin med for stor impuls siden økningen i produksjonsomkostningene for gassgardinet ikke nødvendigvis vil føre til en ytterligere forbedring i resultatet.

Impulsligningen er:

hvor p er volummassen av den gasstrømmen som betraktes, v er hastigheten og S er tverrsnittet. Det finnes gunstig for utførelse av oppfinnelsen å opprettholde en relasjon mellom impulsen av laget lg I forhold til impulsen for hovedstrømmen lg innenfor grensene:

Disse verdiene er gitt for det foretrukne tilfellet, det vil si når et gassgardin sendes ut i umiddelbar nærhet av gasstrømmen som medfører fibrene. Hvis gassgardinet skapes i en avstand fra strømmen er det i en viss utstrekning mulig å øke Ig/Ig-forholdet i vesentlig grad. Påvirkningen av den omgivende luft på gardinet må derfor tas i betraktning. Jo lenger utsendespunktet for laget ligger fra hovedstrømmen, Jo mer vil pulsen reduseres ved kontakt med den omgivende luft. For å få den samme virkning på hovedstrømmen må den opprinnelige Impuls i gardinet derfor økes.

En fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for å modifisere fIberfordelingen er at det med øyeblikkelig virkning er mulig å forandre parametrene som benyttes for å bøte på uregelmessigheter som påvirker betingelsene for fremstilling av fibermatter. Ved å variere trykket i innretningen som frembringer gasslaget vil hastigheten og følgelig impulsen på gardinet kunne varieres.

Ved forangående prøver kan korresponderende modifikasjoner av hovedstrømmen bestemmes for hvert trykk, slik man vil se av eksemplene.

Plasseringen av gassgardinet, eller nærmere bestemt dets påvirkning på hovedstrømmen, avhenger i første rekke av strukturen av hovedstrømmen og påvirkningen av denne strukturen på fibrene.

Det er nevnt ovenfor at det er gunstig at denne påvirkning finner sted på et punkt hvor strømmen har et sirkulært tverrsnitt. Man kan legge til at det er ønskelig å arbeide med en strøm hvor strømningen er vel definert, noe som angir at virkningen av gardinet finner sted i en moderat avstand fra det punktet hvor hovedstrømmen starter. Tilsvarende og gitt at modifikasjonen av gasstrømmen består i en økning av åpningsvinkelen for strømmen, vil denne økning vise seg ved betraktelig utvidelse av strømmen på nivå med mottageroverflaten ved at modifikasjonen utføres i tilstrekkelig avstand fra mottageroverflaten.

Generelt kan man si at hvis fibrene i utgangspunktet er godt fordelt i gasstrømmen, vil den sterke hastighetsreduksjonen som finner sted før mottageroverflaten nås, og turbulensen som oppstår på grunn av dette, ha en tendens til å bryte ned denne jevnhet. Det synes fordelaktig å modifisere gasstrømmen før defekter i fordelingsregulariteten inntrer.

Et spesielt viktig tilfelle kan fra industrielt synspunkt illustreres ved den rolle strukturen i strømmen har på fibrene og, følgelig, vise grunner for valg av plassering av gassgardinet. Det dreier seg om prosesser hvor dannelsen av fibrene utføres ved hjelp av sentrifugeringstromler som også tjener som bøssinger. I denne type fremgangsmåte avsluttes fibertrekkingen ved at gassen blåses på tvers på projeksjonen av fibrene på utsiden av trommelen. Blåsingen utføres ringformet ved periferien av sentrifugeringstrommelen i umiddelbar nærhet av sistnevnte.

Banen for gasstrømmen fra utløpet er følgende. Et svakt undertrykk dannes umiddelbart nedstrøms sentrifugeringstrommelen som en følge av medføring av gass i denne sonen av den ringformede gasstrømmen. På grunn av dette undertrykket innsnevres gasstrømmen (trekker seg sammen) under trommelen og sprer seg deretter ut igjen som koniske strømmer som nevnt ovenfor. I tillegg til disse forandringer i form, vil gasstrømmen få en sterk hastighetsreduksjon ved kontakt med omgivende luft.

Fibrene danner et slags kontinuerlig slør som medføres av strømmen. Hastighetsreduksjonen og sammentrekningen under trommelen forårsaker bretting og brudd på dette sløret. Bruddene fører til at fordelingen av fibrene eller fiber-gruppene ikke blir fullstendig jevn i gasstrømmen utover en viss avstand fra formingselementet.

Av denne grunn er det foretrukket å utføre forandringen på strømmen før uregelmessigheter i fiberfordelingen i strømmen er spesielt utviklet. Dette fører til at det blir nødvendig at påvirkningen av gassgardinet finner sted fortrinnsvis før sammentrekningssonen i strømmen som frembringes under sentrifugeringstrommelen.

I alle tilfeller fører gassgardinet til en omdanning av strømningen av hovedstrømmen som fører fibrene uten at fibrene forandres. Påvirkningen finner sted på et tidspunkt når fibrene ikke lenger er i trekkbar tilstand. Gitt den raske avkjøling av meget fine fibre, kan gassblåsingen som danner gardinet skje relativt nær den fiberdannende sone.

Av de samme grunner har den blåste gassen en lavere temperatur enn smeltepunktet for materialet som fibrene fremstilles av. Gassen har fortrinnsvis værelsestemperatur. Typen gass som blåses er ikke vesentlig. Av hensiktsmessig-hetsgrunner benyttes vanligvis enten luft eller vanndamp, men også andre gasser eller gassblandinger kan benyttes.

Oppfinnelsen vedrører som nevnt en innretning for å gjennom-føre fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor. En typisk innretning omfatter et mottagerelement som gjennomblåses av en gasstrøm og som holder igjen fibrene som bæres av strømmen ved hjelp av innretninger plassert over dette mottager-elementet i strømmens bane og som skaper et gassgardin som omslutter hovedstrømmen.

Disse innretninger er utstyrt med åpninger hvorfra gassgardinet dannes. Åpningene er plassert rundt hovedstrømmen og de er rettet på en slik måte at gardinet får de egenskaper som er nevnt ovenfor. Spesielt er retningen for utløps-åpningene i tangentplanet til periferien av gasstrømmen i kontaktpunktet med sistnevnte forskjellig fra strømnings-retningen på hovedstrømmen.

I det foretrukne tilfelle hvor strømmen har et sirkulært tverrsnitt, er det gunstig å skape gassgardinet fra en ringformet blåser som omgir strømmen.

Gassgardinet og følgelig blåseren ligger fortrinnsvis så nær gasstrømmen som mulig uten at det dannes en hindring I banen for denne. Under disse betingelser kan man anse at blåseren er i tangentstilling i forhold til gasstrømmen. Vinkelen for retningen av utløpsåpningene for gassgardinet med aksen for blåseren ligger derfor fortrinnsvis mellom 10 og 60°.

Som nevnt ovenfor kan, også når det gjelder retningen for strømmen av laget, retningen på åpningene ha en radial komponent. Nærvær av en radial komponent er spesielt gunstig når den ringformede blåser er litt fjernet fra periferien av strømmen eller når blåseren er plassert på et punkt hvor strømmen har en tendens til å bli presse/t sammen av de grunner som er nevnt ovenfor.

Hvis virkningen av gassgardinet kan modifiseres ved å variere trykket på gassen i blåseren, er det også mulig til en viss grad umiddelbart å forandre retningen på strømningen i gassgardinet. Den teoretisk mulige mekaniske modifisering av blåseren er noe uønsket på grunn av de vanskeligheter og den mangel på pålitelighet som ville være resultatet.

For å forandre denne retningen er det gunstig å plassere to ringformede blåsere side-ved-side hvor overføringsretningene er forskjellige fra hverandre. Åpningene på disse to blåserne er nær nok til hverandre tii at gasstrålene forenes raskt. Et kombinert gassgardin dannes således og egenskapene og spesielt retningen avhenger av egenskapene i hver av blåserne.

For eksempel kan én av blåserne ha åpninger hvor retningen faller sammen med hovedstrømmen, mens retningen på åpningene i den andre blåseren klart er skråstilte i forhold til retningen på strømmen. Impulsen (regulert av trykket) for hver av blåserne bestemmer retningen av strømmen i det kombierte gardin.

Innretningen ifølge oppfinnelsen som er beskrevet foran, gjør at retningen på strømningen i laget øyeblikkelig kan forandres uten strukturelle modifikasjoner. På samme måte som for variasjoner i trykk tilført en enkelt blåser, kan fiberfordelingen korrigeres som en funksjon av en permanent utført måling på det fremstilte produkt. Det er også mulig å forbinde virkningen av innretningen til et automatisk kontrollelement forbundet til kontrollinstrumenter for produktet.

Oppfinnelsen beskrives i større detalj nedenfor idet beskrivelsen viser til de vedlagte tegninger hvor:

Fig. la og lb skjematisk viser fremgangsmåten for fiberfordeling i fravær av forbedringene ifølge oppfinnelsen; Fig. 2a og 2b viser hvorledes retningen av gassgardinet fremtrer i forhold til gasstrømmen; Fig. 3a og 3b skjematisk viser formen på gasstrømmen modifi-sert i overensstemmelse med oppfinnelsen; Fig. 4 er et delvis snitt av et blåseapparat for å fremstille gassgardinet ifølge oppfinnelsen; Fig. 5a er et snitt som viser tilpasning av et blåseapparat til en enhet for fiberdannelse ved sentrifugerlng; Fig. 5b er et delvis snitt av fig. 5a hvor den omtrentlige fremdrift av gasstrømmen er vist; Fig. 5d er et annet delvis snitt av et apparat av den type som er vist i fig. 5a som viser en annen stilling for blåseapparatet; Fig. 5c og 5e er to andre delvise skisser av installasjoner tilsvarende de som er vist i fig. 5a hvor et dobbelt blåseapparat er vist; Fig. 6 er en skjematisk perspektivskisse av en sentri-fuger ingsenhet for fiberdannelse utstyrt med en blåser og som viser påvirkningen av sistnevnte på banen for hovedstrømmen; og Fig. 7 er en skjematisk fremstilling som viser deformeringen av en gasstrøm som i utgangspunktet er rektangulær, ved kontakt med omgivende luft, og virkningen av en blåser ifølge oppfinnelsen. Fig. la og lb illustrerer et eksempel på fiberfordeling på en mottageroverflate når den siste er relativt stor i forhold til den gasstrøm som bærer fibrene.

Gasstrømmen 1 er vist skjematisk ved hjelp av det som betraktes som strømmens grenser. Selv om disse grensene ved starten er relativt godt definert, vil de være meget mindre tydelige etter hvert som gassen går mot mottageroverflaten 2. De omtrentlige grenser som er vist er de hvor gasstrømmen medfører i størrelsesorden 95# av de fibre som fremstilles. Innenfor disse usikkerheter kan man imidlertid fastslå at fordelingen i fravær av en modifikasjon av strømmen stort sett følger en klokkeformet profil.

Fordelingen modifiseres mer eller mindre når gasstrømmen har et tverrsnitt som er større eller mindre i forhold til dimensjonene på mottageroverflaten. I de tilfeller som er vist er strømmen 1 identisk og størrelsen på kammeret og mottageroverflaten forandres.

Sideveggene 3 i mottagerkammeret er hindringer for en fullstendig ekspansjon av strømmen i det tilfelle som er vist i fig. la. En økning i fibermengden som samles opp ved kantene av mottageroverflaten er et resultat av dette. Denne virkningen av sidevegger eller deres ekvivalenter i nærvær av en stor strøm i forhold til dimensjonene på mottageroverflaten viser på en forenklet måte hvorledes utvidelse av strømmen forbedrer fiberfordelingen.

Strukturen på laget som modifiserer strømningen av hoved-strømmen som bærer fibrene er gjengitt i detalj i fig. 2a og 2b.

Disse figurer- viser I perspektiv en gasstrøm 1 med konisk form. Gasslaget i kontaktpunktet A med hovedstrømmen er bestemt av retningen av strømmen D.

For det tilfelle som er vist i fig. 2a er retningen D helt ut i tangentplanet P til gasstrømmen på punktet A. Retningen D er karakterisert ved vinkelen e som den danner med strøm-ningsretningen C for hovedstrømmen ved punktet A.

I fig. 2b har retningen av strømningen av gardinet i punktet A også en radial komponent. Denne komponenten er plassert i planet R loddrett til planet P som passerer gjennom strømmens akse. Måling av vinkelen y av projeksjonen av D på planet R, med en retning av strømmen C karakteriserer den radiale komponent av retningen D.

Disse figurene viser retningen D i punktet A fra periferien av strømmen. Retningen fra et slikt punkt er den man får ved å rotere figuren rundt mot strømmens akse.

I fig. 2a og 2b er retningen C på strømningen av hoved-strømmen vist langs en generatrise for konusen som utgjør omkretsen av gasstrømmen. I virkeligheten kan man ha visse modifikasjoner av denne retningen. Spesielt i prosesser som benytter et roterende element, kan retningen av strømmen danne en vinkel (som vanligvis ikke overskrider noen få grader) med generatrisene for konusen. De betingelser som er angitt nedenfor når det dreier seg om retningen på strømmen, er ikke desto mindre fremdeles gyldige.

Formen på strømmen 4 som resulterer fra virkningen av gassgardinet ifølge oppfinnelsen er skjematisk vist i fig. 3a henholdsvis 3b som korresponderer med tilfellene 1 fig. 2a henholdsvis 2b, det vil si uten radialkomponent og med en radialkomponent rettet innover i hovedstrømmen.

I de to tilfeller er strømningen av strømmen 1 i fravær av gassgardinet vist med fine linjer og strømningen 4 som dannes med en kombinasjon av laget og hovedstrømmen vist med tykkere linjer.

Vinkelen a markerer utvidelsen av hovedstrømmen. Som angitt tidligere er den uten modifikasjonen som innføres ifølge oppfinnelsen knapt åpen (i størrelsesorden 20°). I de to tilfeller som er vist er vinkelen a for den kombinerte strømning vesentlig øket selv om man i det tilfelle som er vist i fig. 2b først får en sammenpresning av hovedstrømmen.

Fremstillingen av gassgardinet ifølge oppfinnelsen kan oppnås ved hjelp av den innretning som er vist i fig. 4. Denne innretning som skal modifisere en hovedstrøm med et sirkulært tverrsnitt, er ringformet. Det omgir gasstrømmen 1 så nær som mulig uten å forstyrre denne.

Det er dannet av en blåsekrone som består av et ringformet kammer 5 som tilfører en gass under trykk. Innretningene for gasstilførsel er ikke vist. Denne gassen unnslipper gjennom en rekke åpninger 6 plassert i bunnen av kammeret og rundt hele periferien av dette. Åpningene 6 er konstant skråstilt i forhold til akseinnretningen. Retningen har ingen radial komponent i denne figuren.

Åpningene 6 er tilstrekkelig nær hverandre til at de individuelle gasstråler på grunn av sin ekspansjon strømmer ut i form av et praktisk talt kontinuerlig lag langs gasstrømmen 1.

Blåsekronen som er vist omfatter bare én serie åpninger 6 og det er selvfølgelig mulig å arrangere flere serier av konsentriske åpninger på samme eller varierende nivåer.

I denne figuren består åpningene av spalter plassert på det stykke som utgjør bunnen i kammeret 5. Spaltene er lukket sidevis av det stykket som danner dekselet på det samme kammeret.

Andre arrangementer som gir den ønskede retning kan benyttes. Et arrangement består 1 å blåse ut et gasslag gjennom en kontinuerlig spalte hvor retningen av strømningen sikres for eksempel ved hjelp av skråstilte ribber plassert i regulære Intervaller i denne spalten i banen for gasslaget.

Flere innretninger av den type som er vist i fig. 4 kan benyttes samtidig for å kombinere virkningen. I dette tilfelle er Innretningen og nærmere bestemt de respektive utløpsåpnlnger fortrinnsvis plassert nær nok sammen til å forene de forskjellige gasslag som dannes.

Fig. 5a viser en fremgangsmåte for å. utføre oppfinnelsen i forbindelse med en innretning for å danne fibre ved sentri-; fugering.

Innretningen som er vist er beskrevet i detalj i FR-PS 2.459.783.

Denne innretningen består av en sentrifuge 7. Denne sentrifugen har på sin periferi 8 åpninger 12 hvorigjennom det materiale som skal fibreres, unnslipper.

Fibermaterialet 9 føres gjennom en hul aksel 10. Det faller inn i en fordellngskurv 11 som også roterer, hvorfra det føres gjennom åpninger 12 på den indre perifere vegg av sentrifugen.

Fibrene (ikke vist) som løsrives fra veggen 8 på grunn av sentrifugalkraften utsettes for en tversgående gasstrøm som kommer fra det ringformede kammer 13 utstyrt med en ringformet dyse 14. Kammeret 13 mates av ett eller flere for-brenningskammere 15.

Forbrenningsgassene i denne innretning danner en gasstrøm som beveger seg langs periferien 8 av sentrifugen og medfører fibrene samtidig som trekkingen av disse avsluttes.

For å varme opp den lavere del av sentrifugen er en høy-frekvent induksjonsring 16 plassert konsentrisk til sentrifugen og i tilstrekkelig avstand til at banen for gasstrømmen som bærer fibrene blir fri.

I visse tidligere utførelser var det anordnet en ytterligere blåseinnretning. Denne ringformede innretning var konsentrisk til hele sentrifugen 7 og til dysen på brenneren 14. Den rettet gasstråler parallelt med aksen på sentrifugen, det vil si parallelt med hovedstrømmen fra brenneren. Hovedoppgaven til denne blåseren var å kanalisere fibrene som ville bli sendt gjennom gasstrømmen på brenneren for å unngå spredning i den omgivende atmosfære. Denne ekstra blåsing begrenset også ekspansjonen på hovedstrømmen fra brenneren og gjorde det derfor lettere å føre strømmen gjennom induktoren 16 innenfor de definerte grenser.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen omfatter en blåser 17 åpninger plassert stort sett på samme nivå som dysen 14 og i en avstand fra denne. Denne avstanden er flere ganger bredden av dysen 14 slik at konvergeringspunktet for gassgardinet S fra den ringformede blåser 17 og gasstrømmen B fra dysen 14 er plassert på nivå med den lavere ende av sentrifugen 7 og til og med bortenfor dette som vist i fig. 5b.

Fibrene som bæres av strømmen B er således allerede dannet på det nivå hvor gardinet S modifiserer strømmen B.

Kombinasjonen av gardinet S, strømmen B og også de induserte gasser I (representert ved en pil som angir deres generelle retning) går gjennom induksjonsringen 16. For å hindre at det dannes hvirvler er en konformer 19 som skal kanalisere de forskjellige gasstrømmer plassert på denne ringen.

I fig. 5c er blåseren 17 denne gang plassert under induksjonsringen 16. Gardinet S og strømmen B konvergerer da praktisk talt fra utløpet av blåseren. Fig. 5d viser en annen variasjon hvor blåseren er plassert på induksjonsringen. Den delen av blåseren 17 som utsettes for gasstrømmen trekkes bort og virker som en konformer for å hindre at det dannes turbulens. Det er selvsagt mulig å kombinere denne posisjon for blåseren ved å plassere en konformer på samme måte som ovenfor. Fig. 5e viser en tilsvarende enhet som den i fig. 5a og 5b hvor to konsentriske blåsere benyttes samtidig. Blåserne er plassert slik at deres respektive åpninger er meget tett sammen. Som et resultat av dette vil strålene som kommer fra de to blåserne forene seg meget raskt og danne et enkelt gardin før konvergeringspunktet med strømmen B.

Den tangensiale komponent av retningen av gardinet S som omslutter strømmen B fremstilles som ovenfor av blåseren 17 hvor åpningene er skråstilt i forhold til aksen av sentrifugen mens åpningene i blåseren 20 for eksempel er rettet parallelt med aksen i apparatet.

Som man har sett kan stillingen på blåseren som skaper gardinet variere i stor utstrekning i forhold til gass-strømmen. Av grunner som allerede er gjengitt, er det foretrukket at blåseren er plassert oppstrøms for sammentrekningen som systematisk finner sted på gasstrømmen som benyttes i en innretning av den type som er vist i fig. 5a-5e.

Fig. 6 viser i perspektiv den generelle form for en gasstrøm i denne type innretning. Den karakteristiske form i fravær av gassgardinet er spesielt angitt med en prikket linje.

Tre nivåer kan klart utskilles i denne strømmen. Nær sentrifugen danner strømmen en slags pære 21. Deretter trekkes den sammen av sentrifugen 7, i 22, og ekspanderer igjen i en konisk strømning 23.

Blåseren 27 som gir gassgardinet er fortrinnsvis plassert oppstrøms for sonen 22 hvor strømmen har minimal bredde.

Den modifiserte strøm 24 som kombinerer gardinet og hoved-strømmen er vist med heltrukne linjer.

Fig. 7 viser skjematisk den omdanning en opprinnelig rektangulær strøm får ved kontakt med omgivende luft. Gassen som kommer fra den rektangulære åpning 25 går raskt sammen og tar en form som tillater den enkleste fordeling i omliggende luft, og det er en strøm som har et sirkulært tverrsnitt. Etter den samling som finner sted ved 26 blir strømmen konisk som tidligere. For denne type strøm er det gunstig å plassere blåseren som frembringer det tangensiale gardin på et punkt i banen for hovedstrømmen som ligger nær samlingspunktet 26.

Tilfellet vist i fig. 7 er et ekstrema. For åpninger med mindre avlang form, er overgangen til en strøm med praktisk talt sirkulært tverrsnitt meget rask og det er mulig å plassere en ringformet blåser meget tidlig på banen i gasstrømmen.

Formålet med de følgende eksempler er å vise hvilke typer resultater anvendelsen av oppfinnelsen fører til. Eksemplene er ikke begrensende.

Eksempel 1

Det ble utført prøver for å bestemme virkningen av gassgardinet ifølge oppfinnelsen på formen av den gasstrøm som bærer fibrene.

Den modifiserte gasstrøm er den som dannes med en fiber-frembringende innretning av den type som er vist i fig. 5a. På nivå med blåsekronen er gasstrømmen ca. 340 mm i diameter.

Ved utgangspunktet er den totale impuls av denne strømmen i størrelsesorden 70N.

Åpningsvinkelen for strømmen i fravær av en blåser er ca. a = 20° .

Blåsekronen er plassert som vist i fig. 5a. Den har en serie åpninger plassert på en sirkel med en diameter på 380 mm. Den totale åpningsoverflaten av disse åpninger er 5 x 10-^ m^.

Aksen for hver åpning i blåseren danner en vinkel med den generelle akse for innretningen på 3 = 30°.

Vinkelen a som måler åpningen av hovedstrømmen med fibrene bestemmes for en serie luftkompresjoner fra blåseren.

Resultatet er følgende:

Disse prøvene viser at ved å øke trykket og derfor impulsen fra gassen fra blåseren, vil ekspansjonsgraden av strømmen som medfører fibre vesentlig endres.

Eksempel 2

Prøver ble utført som i eksempel 1, men man varierte vinkelen 3 i blåseretningen i forhold til retningen på hovedstrømmen.

Innretningen og driftsbetingelsene for brennerne er uendret fra eks. 1. Gasstrømmen er derfor identisk.

Dimensjonene på blåseren er også de samme som 1 eksempel 1. Trykket i blåseren i alle disse prøver er 1,4 x 10° Pa.

Modifikasjonen av gasstrømmen, uttrykt ved måling av vinkelen a som en funksjon av flere gradienter p i blåsestrålene, er angitt i følgende tabell:

I det felt som betraktes er det bekreftet at åpningsvinkelen a øker på samme måte som retningen av strålene med retningen av strømmen.

Som nevnt holdes vinkelen e fortrinnsvis innenfor visse grenser. Selv om det er mulig å få en mer vesentlig modifikasjon ved å øke vinkelen e, vil sluttresultatet for strømmen og fiberfordelingen ikke nødvendigvis være gunstig. Ved å øke vinkelen g for meget kan den normale gasstrøm bli forstyrret, i tillegg gir ikke alltid en meget stor vinkel a nødvendigvis god fordeling.

I denne henseende skal det bemerkes at en økning av vinkelen a i hovedstrømmen skal forbedre flberfordelingen på mottageroverf laten spesielt når dette er relativt bredt. For hver installasjon og for hver konfigurasjon av gasstrøm som skal modifiseres, (dette gjelder spesielt avstanden som skiller utgangspunktet for hovedstrømmen og mottageroverflaten og likeledes dimensjonene på denne), bør forsøk gjennomføres for å bestemme i hvilken grad det er nødvendig å modifisere strømmen på den måte som er beskrevet.

Eksempel 3

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes på en installasjon for fremstilling av fibermatter.

Den fiberdannende innretning er som beskrevet ovenfor av sentrifugaltypen. Det er plassert 3,75 m fra transportbåndet hvor fibermattene dannes. Transportbåndet er 2 m bredt.

Sentrifugen med diameter 300 mm produserer 14 tonn materiale pr. dag.

Brenneren gir en gasstrøm under de betingelser som er angitt i eksempel 1.

Det utføres en prøve uten bruk av blåser. Fiberfordelingen på mattene viser høy grad av mangel på jevnhet. Konturen er ballformet som vist i fig. lb.

Variasjonen av fibervekt i mattene som en funksjon av mottakspunktet viser i forhold til den gjennomsnittlige verdi relative avvik på ±8056 avhengig av om mottakspunktet er plassert ved sentrum eller på kantene av beltet.

En tilsvarende prøve gjennomføres mens man benytter blåseren. Egenskapene i denne blåseren er de som er angitt i eksempel 1 med et trykk på 1,4 x 10<5> Pa.

Fordelingen på mottageroverflaten forbedres betraktelig. De relative forskjeller i forhold til gjennomsnittsverdien av fibervekt i tversgående retning overstiger ikke 7,556. Disse ytterligere variasjoner reproduseres ikke systematisk i rommet. Deres plassering varierer ifølge den prøve som betraktes. I en ordinær produksjonslinje er flere fiberdannende innretninger plassert over det samme transportbånd. Variasjoner ifølge hvert av fiber-"lagene" har statistisk en tendens til å kompensere hverandre så godt at forskjeller i sluttproduktet ikke er vesentlige.

På denne måte fremstilles fibermatter som i enhver henseende har meget jevne mekaniske og termiske egenskaper.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for regulering av fordelingen av fibre på en perforert mottageroverflate (2), anvendelig ved en fremstillingsteknikk som kombinerer sentrifugering og gasstrekking, i henhold til hvilken smeltede glassfIlamenter som avgis fra en sentrifuge (7), underkastes trekking ved hjelp av en ringformet, varm trekkgasstrøm (1,B) som transporterer fibrene til mottageroverflaten (2), idet fremgangsmåten omfatter å bringe trekkgasstrømmen (1,B), i kontakt (ved A, hvor fibrene er størknet) med en gassgardin (S) som bevirker at trekkgasstrømmens diameter utvides, karakterisert ved at gassgardinet (S) på kontaktnivået (A) oppviser et lukket, ringformet tverrsnitt, konsentrisk med trekkgasstrømmen (1,B) at strømningsretningen (AD) av gassgardinet (S) og strømningsretningen (AC) av trekk-gasstrømmen (1,B) på ethvert punkt (A) i kontaktområdet danner en vinkel som, projisert i planet (P), oppviser en verdi mellom 10 og 60°, idet (P) er tangentplanet, gjennom punktet (A), til den kjegleflate som dannes av trekkgass-strømmens ytre begrensningsflate, og at impulsen Is av gassgardinet (S) og impulsen Ib av trekkgasstrømmen (1,B) er slik at forholdet Is:Ib ikke er mindre enn 0,2.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at impulsen Is til reguleringsgardlnet (S) og Ib til strømmen (1) er slik at forholdet Is:Ib ligger mellom 0,5 og 2.

3. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at reguleringsforhenget består av en serie individuelle stråler.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at reguleringsforhenget (S) oppstår ut fra to medstrømsforheng hvis strømningsretning utgjør forskjellige vinkler med strømningsretninger til massestrømmen, og at strømningsretningen (AD) til det resulterende strømningsforheng (S) og dettes impuls reguleres ved å manipulere impulsen til hver av bestanddelene.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at reguleringsforhenget (S) reguleres i en retning slik at kontakten med strømmen (1) skjer i det vesentlige tangensielt.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at strømningsretningen (AD) til reguleringsforhenget (S) og strømningsretningen (AB) til strømmen (1) på ethvert punkt (A) til periferien i kontaktområdet utgjør en vinkel på minst 20° mot det indre av strømmen (1) i projeksjon i radialplanet (R) inneholdende punktet (Å) og aksen til gasstrømmen (1).

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kontaktområdet mellom forhenget (S) og strømmen (1) befinner seg oppstrøms Innsnevringssonen (22) for strømmen (1).

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at luft ved en temperatur nær omgivelsestemperatur benyttes som regulerings-forheng (S).

9. Innretning for regulering av fordelingen av fibre på en mottageroverflate (2), anvendelig til bruk i et apparat av den type som omfatter en sentrifuge (7) med en sentrifugeskål med perforert vegg (8) for avgivelse av filamenter av smeltet glass, en blåseringsdyse (14) som kan avgi en ringformet trekkgasstrøm (B) langs den perforerte vegg (8) og med en temperatur som tillater trekking av filamentene, idet trekkgasstrømmen (B) innsnevres nedstrøms sentrifugen (7) før den undergår en kjegleformet utvidelse, hvilken innretning består av en utsiippsanordning (5,17,20) for et gassgardin (S) som kan bringes i kontakt (ved A) med trekkgasstrømmen (B), hvorved utslippsanordningen er regulerbar, karakterisert ved at utslippsanordningen (5,17,20) omfatter en lukket blåsekrone (5), anordnet koaksialt med trekkgasstrømmen (1,B) og med føringer (6,18) for utslipp av gasstråler, regulært fordelt over kronens omkrets og enhetlig orientert i forhold til dennes akse, hvorved orienteringen er valgt slik at retningen (AD) av en hvilken som helst av gasstrålene, og retningen (AC) som er strømningsretningen for trekkgasstrømmen (1), i kontaktpunktet (A) danner en vinkel som, projisert i planet (P), oppviser en verdi mellom 10 og 60°, idet (P) er tangentplanet, gjennom punktet (A), til den kjegleflate som dannes av trekkgasstrømmens ytre begrensningsflate.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at den omfatter en andre krone (17,20) som er koaksial med føringene (6,18) for utslipp av et gassforheng med enhetlig retning idet denne orientering velges slik at forhengene fra de to kroner har sitt krysningspunkt før kontakten med strømmen (1) idet de to kroner er utstyrt med adskilte midler for regulering av tilmatningen.

11. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 9 og 10, karakterisert ved at blåseledningene (6,18) har sine munninger nær bevegelsesveien for den ringformede trekkgass (B) og oppstrøms sonen (22) der strømmen (B) har en innsnevring før den utvides i forbindelse med strømmen (1) med konisk utseende.