NO162650B - Anordning for termisk sproeyting av paaleggssveisematerialer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for termisk sprøyting av påsveisematerialer, som omfatter en avkjølbar dyse for strålebunting med et rom som på beskikningssiden er utvidet for opptagelse av innretninger for regulerbar tilførsel av driftskomponenter, dvs driftsgasser og påsvéismateriale.

Det er kjent anordninger av nevnte type for termisk sprøy-ting for påføring av pulver fra tysk utlegningsskrift 1 089 614. Teknikkens stilling for øvrig representeres ved EPO søknad 812 01061.9 og ved tidskriftet "Metall", hefte 3/83, side 238, fig. lb. Ved sistnevnte anordning benyttes nitro-gen som transportgass, og flammen (brenngass er en blanding av metylacetylenpropadien og oksygen) dannes i den vannav-kjølte dyse for strålebunting. Fremgangsmåten ifølge EPO patentsøknad 812 01061.9 forutsetter et omfattende dose-ringssystem med elektronisk styring og regulering, dvs. det tilordnede, omtalte anlegg er svært kostbart og anskaffelse og bruk av et slikt anlegg lønner seg bare for bestemte an-vendelsesformål, skjønt det med et slikt anlegg (driftskomponentene blir ført sammen etter liketrykkprinsippet) kan oppnås sprøytekvaliteter, som uten videre kan sammenlignes med de som kan oppnås ved plasma- og flammesjokksprøyting, dvs er meget høyverdige. Da disse anlegg ikke kan drives ved bruk av ren acetylen og som nevnt er svært kostbare, er bruk av dem til forholdsvis normale sprøytepåsveisingsopp-drag utelukket. I slike tilfelle har man hittil ikke kunnet utnytte de fordeler som forbindes med en slik fremgangsmåte og en slik dyse for strålingsbunting, dvs- unngåelse hhv reduksjon av sprøytetap, bedre partikkelpåsmelting og stør-re partikkelakselerasjon.

Ved anordningen ifølge det innledningsvis nevnte tyske ut-legningsskrif t foreligger det ikke noe brennkammer, men bæ-regass-pulverutløpskanalens munning er anordnet umiddelbart i området hvor buntedysen munner i strålebuntekanalen, hvor det utvidede rom rundt dysen bare fungerer som oksygentil-førsel hvor oksygenet gjennom en ringformet spalte blir iblandet bæregass-pulverstrømmen. Bortsett fra faren for tilbakeslagstenning i bæregass-pulvertilførselskanalen, er dysen ikke regulerbart utført, slik at det her ikke foreligger tilpasningsmuligheter til forskjellig pulver. Dessuten

må hele anordningen tennes forfra, noe som heller ikke er farefritt. - :;Til grunn for-oppfinnelsen ligger således den oppgave f å tr l'-i.:. veiebringe en anordning som arbeider med sammenlignbart lave sprøytetap, som arbeider ifølge det s.k. trykkforskjellsprin-sipp, og som' dels med henblikk på apparatinnsatsen ikke krever mer hhv ikke krever vesentlig mer enn det som hittil var nødvendig ved flammesprøyting, og som dels ved tilpasset foranderlighet av brennkamret tillater bruk av alle brennbare gasser, spesielt også acetylen, og bruk av forskjellige sprøytepulvere og med hvilken spesielt også tenning hhv igangsetting kan beherskes på en sikker måte.

Denne oppgave løses ved en anordning av innledningsvis nevnte type ifølge oppfinnelsen ved at det utvidede rom er utformet som brennkammer med strømningsakselererende overgangskontur til buntedysens innløpsmunning, og at det i brennkamret er anordnet en med hensyn til strålebuntedysens innmunning aksialt regulerbar, trykkfo.rskjellsbeskikket brennerdyse hhv,, en dyseholder med dyse, og at det videre i brennkamrets vegg er anordnet en tennelektrode som kan innstilles på dysen og at denne er forsynt med et bryterelement som kopler inn elektroden etter spyling av buntedysen og før tilførsel av brenngassen. Fordelaktige videreutviklinger av denne løsning vil fremgå av de avhengige krav 2 til 14.

Den gitte løsning kan enklest realiseres ved at strålebuntedysen kombineres med en flammesprøytepistol på en slik måte at brennkammervolumets foranderlighet bibeholdes. I dette tilfelle er man riktignok avhengig av den til enhver tid an-vendte sprøytepistols effektdata. Hvis dette ikke er ønskelig og man ønsker å kunne berarbeide også tråd, foruten pulver som sprøytetilsetningsmateriale, utformes dyseholderen som tilsvarende tilpasset brenner-dyseenhet, samtidig som det grunnleggende prinsipp blir bibeholdt.

Som følge av løsningen ifølge oppfinnelsen oppnås følgende fordeler med henblikk på påføringslagene: Ved materialer med høyt smeltepunkt (oksyder, kermet, metaller med høyt smeltepunkt m v) har det vist seg at det kan oppnås en vesentlig bedre skiktkvalitet. Tettheten i det påførte skikt blir vesentlig økt i forhold til flammesprøytepåførte lag. Også ad-hesjonskraften er vesentlig bedret som følge av sprøytepar-tiklenes høyere kinetiske energi, og det vil ikke oppstå svekkelser av det påførte skikt som følge av pulverpartikler som setter seg fast i strålebuntekanalen og siden løsner før eller senere. Som følge av buntingen av sprøytestrålen vil de ellers uunngåelige sprøytetap ved målrettet påføring reduseres vesentlig.

Det kan også benyttes tilsetningsmaterialer som det hittil ikke har vært mulig å sprøyte alene med en flammesprøytepis-tol. Videre er også kravet til at alle i dette arbeidsområ-de vanlige brenngasser skal kunne brukes, spesielt også acetylen, oppfylt som følge av tilsvarende optimal justering av brennkammervolumet og endelig krever driften av en slik anordning ikke noen omfattende elektronisk styring, men bare en enkel elektrisk kopling og regulering for sikring av de riktige trinn etter tur for tenning. For driftssikker tenning ved igangsetting og således for at anordningen skal væ-re brukbar i det hele tatt, er det nemlig vesentlig at igang-settingen skjer i følgende trinn, for at den brennbare gass-oksygen-blanding skal reduseres til et minimum for igangsettingsfasen: Spyling med rent oksygen, aktivisering av tenninnretningen og først deretter tilførsel av brenngassen. Hvis denne rekkefølge ikke blir overholdt, vil dette ved tenning umiddelbart foran flammesprøytepistolens dyse føre til en eksplosjon eventuelt med slokking av flammen, eller ved tenning ved utgangsmunningen av strålebuntedysen, slik det er tilfelle ved anordningen ifølge ovennevnte tyske utlegningsskrift, til en tilbakeslagstenning inn i dysen og til slokking av flammen. Denne rekkefølge, som således er av så stor betydning for igangsettingsfasen, kunne riktignok ved flamme-sprøytepistolen manipuleres for hånd for gasstilførselens vedkommende, og inklusive innkoplingen av tennanordningen på anordningen ifølge oppfinnelsen, men dette ville være for omstendelig og usikkert.

Hva angår tennanordningen som er utstyrt med en elektrode, har det også vist seg å være vesentlig for varig driftsevne av anordningen at elektroden etter utført tenning kan trek-kes tilbake fra brennkamret. Dette er også vesentlig, dels for at strømningen i brennkamret ikke skal forstyrres og dels for at tilpasning av brennkammervolumet til de til enhver tid foreliggende omstendigheter ikke skal hindres. I praksis betyr dette at dysen og elektroden kjøres sammen til tenn-stilling og at det optimale brennkammervolum deretter, avhengig av de aktuelle krav, kan reguleres uhindret av elektroden .

I brennkamrets forbrenningsrom, som må være varierbart med henblikk på størrelsen også ved en kombinasjon av flammesprøy-tepistol/strålebuntedyse, finner det sted en i høy grad kont-rollert forbrenning av de blandede gasser, som eventuelt kan føre til temperaturer, hvor det endog opptrer metallfordamp-ning. Av denne grunn er også brennkammerveggen utformet slik at den kan avkjøles.

Da brennkammervolumet ved anordningen ifølge oppfinnelsen

kan varieres som følge av regulerbarheten av dysen hhv bren-nerdyseenheten, kan oppholdstiden for pulverpartiklene i brennkamret påvirkes, dvs pulveret blir passende forvarmet hhv målrettet brakt til den ønskede temperatur, før det kommer sterkt akselerert inn i strålebuntedysen. I denne forbindelse er det vesentlig at det mellom brennkammer og inn-gangsmunningen i strålebuntekanalen foreligger en strømnings-akselererende overgangskontur, fortrinnsvis med konveks form-givning med henblikk på anordningens akse. Dette er av spesielt stor betydning i foreliggende tilfelle, da pulverpa?"-tiklene, som trer ut av brennkamret i det minste i påbegynt smeltetilstand, ellers kunne avleire seg allerede i strålebuntekanalens munningsområde. Hvis dette område ved en lite strøm-

ningsvennlig utformning ikke gror helt igjen, vil slik avlei-ring føre til fare for løsrivning og hvis slike løsrevne partikler kommer i det påførte skikt, vil dette ikke føre til optimale beleggresultater.

Ved forandring av brennkammerstørrelsen, eventuelt også forandring av strålebuntedysens lengde, kan det sprøytes tilsetningsmaterialer med høyt eller lavt smeltepunkt, og dessuten er det mulig å tilføre forstøvnings- hhv. tilsetningsgasser som gjør anordningens virkemåte målrettet påvirkbar.

Med henblikk på lengdetilpasning til det sprøytemateriale som benyttes, er strålebuntedysen med fordel utført i flere deler, noe som vil bli nærmere omtalt nedenfor.

Når anordningen utformes med en brennerdyseenhet, blir pulver-matingen ved pulversprøyting overtatt av et eksternt pulverma-tesystem, slik at en jevn pulvermating blir muliggjort. Ved anvendelse av tråd som sprøytetilsetningsmateriale, skjer trådfremmatingen likeledes via en ekstern fremmatingsenhet for tråd av kjent type.

Spesielt for lengre brukstid av anordningen i begge varian-ter, har det vist seg fordelaktig å sørge for dannelse av en mantelstrømning i strålebuntedysens innerkanal. Dette er lett å realisere apparatmessig. Ved hjelp av en slik mantel-strømning kan fastklebning av partikler i ferd med å smelte på innerkanalens vegger hindres, noe som er av stor betydning for lengre driftstid.

Avhengig av strålebuntedysens lengde, kan det også i innløps-munnings-halvdelen, fortrinnsvis i området foran innløpsmun-ningen, tas ytterligere forholdsregler for utformning av en slik mantelstrømning, som eksempelvis også kan fremkalles ved tilførsel av inertgass. Dessuten er det også mulig å utforme i det minste en del av strålebuntekanalens vegg av et porøst materiale (f.eks. keramikk) og omgi dette formlegeme med et hulrom som kan beskikkes med trykkgass. Den innpressede gass, som eventuelt også kan være en brenngass, vil da danne et mantelskikt i kanalen, og fastklebning av smeltede partikler er praktisk talt ikke lenger mulig.

For øvrig må strålebuntedysens indre kanal ikke være sylind-risk, men kan være konisk utvidet mot dysens munning.

Bortsett fra de praktiske utførelsesformer som vil bli omtalt mer detaljert, og de fordelaktige videreutviklinger, er det med løsningen ifølge oppfinnelsen tilveiebrakt en anordning som har en uhyre enkel konstruksjon, hvis ene del endog kan være en konvensjonell flammesprøytepistol, som fordi brennkammervolumet lett kan tilpasses er tilgjengelig for al-le vanlige brenngasser hhv. brenngassblandinger på området og som sikrer en trygg tenningsprosess.

Vesentlig for anordningen ifølge oppfinnelsen er således ut-formningen av et brennkammer, hvor utløpsdysen for brenngas-sene og bæregasstrømmen er anordnet regulerbar i lengderet-ning. Brennkamrets størrelse er variabelt og det er først de gasser som er forbrent i brennkamret som under akselerasjon når inn i strålebuntekanalen.Da pulverpartiklene likeledes kommer først inn i brennkamret, blir de tilpasset der, påbegynt smeltet hhv smeltet, og kommer så inn i buntekanalen

i denne tilstand. Vesentlig er også anordningen av en tilba-ketrekkbar tennelektrode i brennkamret for sikring av tenning av bare en forholdsvis liten brenngassblanding i brennkamret ved igangsetting av anordningen.

Anordningen ifølge oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av noen utførelseseksempler under henvis-ning til tegningen.

I den skjematiske tegning viser

fig. 1 et snitt av anordningen av en flammesprøytepistol/ strålebuntedysekombinasjon;

fig. 2 et snitt av anordningen i form av en kombinasjon av brennkammerdyseenhet/strålebuntedyse;

fig. 3 en spesiell utførelsesform av strålebuntedysen;

fig. 4 ytterligere en spesiell utførelsesform av strålebuntedysen for utformning av en mantelstrømning;

fig. 5 en foretrukket utførelsesform av elektrode-utform-ningen;

fig. 6 et koplingsskjerna for anordningen;

fig. 7 et funksjonsdiagram og

fig. 8 et snitt gjennom en del av anordningen i ytterligere en utførelsesform.

Ifølge fig. 1 er anordningens vesentlige deler flammepisto-len 6", som bare er antydet med stiplet strek, en adapter 3, som inneholder brennkamret 2, strålebuntedysen 1 og tennanordningen med elektroden 7. Flammesprøytepistolen 6" er i og for seg kjent og vil ikke trenge en nærmere forklaring. Adapteren 3 må selvsagt ha slike dimensjoner hva angår den opptagende boring at flammepistolens 6" hode 6', hvor også brennerdysen 5 foreligger, kan innføres i adapteren 3 på en slik måte at det med egnede organer kan fikseres i forskjellige stillinger, slik at brennkamret 2 kan tilpasses til de til enhver tid aktuelle krav. Tennanordningen med tennelektroden 7 er da likeledes anordnet regulerbar med henblikk på sin lengdeakse, slik at den egnede tennavstand til dysen 5 kan innstilles og det kortvarig kan dannes en tennlysbue hhv tenngnist for tenning.

I foreliggende sammenheng er tennanordningen ifølge fig. 5 utformet som følger: Elektroden 7 danner ankeret i en magnetspole 11, som ved magnetisering fører elektroden 7 til tenningsstilling nær dysen 5 (stiplet) mot virkningen av en tilbakeføringsfjær 12. I denne stilling er tenningsstrømmen koplet inn av en grensebryter 13 (fig. 6). Etter at tenning har funnet sted, koplet med strømutkopling av spolen 11, vil elektroden 7 ved hjelp av fjæren 12 føres tilbake ut av brennkamret 2. Det er viktig for tenningen at den ikke finner sted først etter at brennkamret 2 er fylt, men straks når en tennbar gassblanding begynner å strømme inn i brennkamret.

Strålebuntedysen 1 inklusive adapteren 3 er, som vist i fig. 1, utformet vannavkjølbar, og kjølekanalene 14, 15 er forbundet med en forbindelsesledning 16. Strømningstilkoplingen 17 for kjølemiddel til begge kjølekanaler 14, 15 er anordnet i forbindelsesområdet mellom strålebuntedysen 18 og adapteren 3 og det er anordnet en felles utstrømningsforbindelse 19 for kjølemiddel fra begge kanaler 14, 15.

Av hensyn til muligheten for lengdetilpasning, kan strålebuntedysen 1 ifølge fig. 3 (dette gjelder både utførelses-formen ifølge fig. 1 og 2) være utformet av enkeltdeler 22, som kan føyes til hverandre og som med henblikk på kjølemid-delpassasje er forbundet med hverandre via shuntledninger 23, med mindre hver enkeltdel 22 er forsynt med separate tilfør-sels- og utstrømningselementer.

For utformning av ovennevnte mantelstrømning innenfor strålebuntedysen 1 er det i den enden som ligger nærmest adapteren anordnet en eller flere gasstilførselsåpninger 21, som skje-matisk antydet i fig. 4. Slike åpninger 21' kan dessuten anordnes i området for den halvdel av strålebuntedysen 1 som ligger nærmest munningen, hhv i strømningsdødpunktene bak en avtrapping 24 (til høyre i fig. 4). Disse utførelsesformer kan også tas i bruk ved anordningen ifølge fig. 2.

Det er vesentlig for en upåklagelig driftssikker oppstarting og dermed for hele anordningens funksjonsevne ved anordninger ifølge begge utførelseseksempler (fig. 1 og 2) at brenngass-tilførselsregulatoren 8 og oksygen- hhv trykkluft-til-førselsregulatoren 9 for flammesprøytepistolen 6" på den ene side og innkoplingselementet 10 for tennanordningen er utformet, sammenkoplet og anordnet slik at spyling av strålebuntedysen med oksygen eller trykkluft, innkopling av tennanordningen og tilstrømning av brenngassen kan bevirkes tvangsmessig etter hverandre. Til dette er egnede regule-rings- og styreelementer uten videre tilgjengelige.

Den del (flammesprøytepistol 6" hhv dyseholder 6 ifølge fig. 2) som er bevegelig hhv regulerbar med henblikk på brennkamret 2, er fortrinnsvis forsynt med en markering eller et regulerbart anslag for at vedkommende del med sin dyse 5 bringes til korrekt tenningsavstand til elektroden 7 for tenning .

Tennanordningen hhv elektroden 7 anordnes hensiktsmessig i området 3' på påsetningssiden av adapteren 3 som inneholder brennkamret 2, slik at gjennomgangsåpningen i adapterveggen for elektroden 7 blir tildekket selv ved det største innstil-te volum av brennkamret 2. Dette er fordelaktig med henblikk på de høye temperaturer i brennkamret 2.

Utførelsesformen ifølge fig. 2 skiller seg fra den som er beskrevet i forbindelse med fig. 1, praktisk talt bare ved at det her i stedet for sprøytepistolen er anordnet en tilsvarende tilpasset brennkammer-dyseenhet hhv dyseholder 6

og at man dermed ikke lenger er bundet til flammesprøytepis-tolens 6" effektdata. Dessuten kan det her både benyttes pulverformet eller trådformet tilført sprøytemateriale. Ved flammesprøytepistolen er pulverforrådsbeholderen ikke vist og ved dyseholderen ifølge fig. 2 er fremmatningselementene for det trådformede sprøytemateriale ikke vist, idet slike ele-menter er alminnelig kjent. Dyseholderen 6 ifølge fig. 2 kan selvsagt også være utstyrt med en tilkopling for en pulverforrådsbeholder eller en pulvertilførselsledning. Tilsvarende deler av denne utførelsesform ifølge fig. 2 er der-for betegnet med tilsvarende henvisningstall forsynt med en indeksstrek.

I fig. 8 er flammesprøytepistolen hhv brennkammer-dyseenhe-ten, elektroden og tilsvarende tilkoplingsledninger ikke vist. Det som her fremgår spesielt klart er den konvekse utformning av overgangskonturen 4' fra brennkamret 2 til strålebuntekanalen 25, som utvider seg noe konisk mot utgående munning 26. En slik utvidelse kan også anordnes ved utfø-relsesformene ifølge fig, 1 og 2. Ved utførelsesformen ifølge fig. 8 er strålebuntekanalens 25 vegg dessuten utformet som formlegeme 27 av et porøst, gassgjennomslippelig materiale. Det porøse formlegeme 27 er omgitt av et hulrom 28 som kan beskikkes med trykkgass og som får tilført trykkgas-sen gjennom en trykkgass-beskikningstilkopling 29. Hulrommet 28 er, som vist, med fordel forsynt med et hulromvolum som blir mindre fra beskikningstilkoplingen 29, slik at det sikres en mest mulig jevn trykkgass-utløpsfordeling gjennom formlegemets 27 porøse materiale over hele dette legemes lengde. Pormlegemet 27 er eksempelvis dannet av sintret Al203 eller ZrO^ hhv. blandingsformer derav. Da formlegemet 27 er gassgjennomslippelig over hele sin flate, vil det på

en måte dannes en til stadighet fornyet gasspute med henblikk på ovennevnte mantelstrømning. Det er også fullt ut mulig å anordne ekstra åpninger 21 umiddelbart i tilslutning til overstrømningskonturen 4'. Den trykkgass som tilføres gjennom tilkoplingen 29, kan uten videre også være en brenngass, som sørger for ekstra akselerasjon av den totale strømning i strålebuntekanalen 25.

I koplingsskjemaet ifølge fig. 6 er det bare de store henvis-ningstallene 5, 7, 8, 8, 10, 11, 13 og X, Y, som refererer seg direkte til tilsvarende henvisningstall i fig. 1-5. Til selve anordningen hører bare elementene 5, 7, 8, 9, 11 av denne kobling, dvs de som befinner seg under strek-punkt-linjen i høyre del av koblingsskjemaet.

Ved hjelp av tilsvarende releer Kg, K2, K3, K4, som fastholdes hhv. slås ut med forsinkelse, og tilhørende koplingselementer sikres anordningens nødvendige funksjonsforløp ifølge fig. 1, hvor t3 gjengir den egentlige driftsfase. De viste kurver har selvsagt bare kvalitativ betydning. Eksempelvis tydeliggjør tenningskurven at tenningsstrømmen bare flyter i tidsinter-vallet t2, i hvilket brenngassen først begynner å strømme. Elektrodekurven tydeliggjør at elektroden blir trokket tilbake umiddelbart etter intervallet . I intervallet t^, dvs etter utkopling av styringen ved S^, reduseres brenn-gasstilførselen straks, skjønt oksygentilførselen kan fort-sette noe for spyling.

Claims (14)

1. Anordning for termisk sprøyting av påleggssveise-materialer, omfattende en avkjølbar dyse (1) for strålebunting med et rom (2) som er utvidet på beskikningssiden for opptagelse av en anordning for regulerbar tilførsel av driftskomponentene, dvs. driftsgasser og påleggssveisemate-riale, karakterisert ved at det utvidede rom er utformet som brennkammer (2) med en strømningsaksele-rerende overgangskontur (4;4') til buntedysens (1) innløps-munning og at det i brennkamret (2) er anordnet en med hensyn til strålebuntedysens (1) inniøpsmunning (4) aksialt bevegelig, trykkdifferansebeskikket brennerdyse (5;5') hhv. en dyseholder (6;6') med dyse, og at det videre i brennkamrets (2) vegg er anordnet en tennelektrode (7), som kan innstilles på dysen (5;5") og som er forsynt med et koplings-element (10), som kopler inn tennelektroden (7) etter spyling av buntedysen (1) og før tilførsel av brenngassen.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den strømningsakselererende overgangskonturen (4<1>) fra brennkamret (2) til strålebuntedysens (1) innløpsmunning (4) er konvekst utformet i forhold til anordningens lengdeakse.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at dyseholderen (6) i form av en i og for seg kjent flammesprøytepistol (6") er regulerbart anordnet i boringen til en adapter (3) på strålebuntedysen (1).

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den regulerbare tennelektrode (7) er utformet som anker for en magnetspole (11) og er forsynt med en tilbakeføringsfjær (12) og med en tennstrøm-bryterkontakt (13) .

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at tennelektroden (7) er anordnet i området (3<1>) på påsettingssiden av strålebuntedysens (1) adapter (3) .

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at brennkamrets (2) vegg er forsynt med en kjølekanal (14) og at denne er forbundet med kjølekanalen (15) for strålebuntedysen (1).

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at kjølemiddel-innløpstilkoplingen (17) for begge kjølekanaler (14,15) er anordnet i forbindelsesområdet (18) mellom strålebuntedysen (1) og brennkamret (2) og at det er anordnet en felles kjølemiddel-utløpstilkopling (19) for begge kanaler (14,15).

8. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at et dyserør (20) er utskiftbart anordnet i strålebuntedysen (1) og strekker seg over dennes hele inn-vendige lengde.

9. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i strålebuntedysens (1) ende på adaptersiden er anordnet en eller flere gasstilførselsåp-ninger (21) for utformning av e"n mantelstrømning langs dysens (1) innervegg.

10. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i strålebuntedysens (1) halvdel på munningssiden er anordnet en eller flere gasstilførsels-åpninger (21') for vit formning av en mantelstrømning langs dysens (1) innervegg.

11. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at strålebuntedysen (1) er dannet av flere enkeltdeler (22) som kan forbindes med hverandre.

12. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at strålebuntedysens (1) innervegg dannes av et rørformet formlegeme (27) av porøst, gassgjennomslippelig materiale, som er innsatt i dyselegemet, og at formlegemet er omgitt av et hulrom (28) som kan beskikkes med en trykkgass.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakteri sert ved at hulrommet (28) er utformet med et avtag-ende hulromvolum fra trykkgass-beskikningstilkoplingen (29) til dysens (1) ende.

14. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at koplingselementet (10) for elektroden (7) og brenngasstilførselen (8) og oksygen- hhv. trykkluft-tilførselsregulatoren (9) for anordningen er koplet sammen og anordnet slik at spylingen av strålebuntedysen (1), inn koplingen av tenningsstrømmen og innstrømningen av brenngass skjer etter hverandre.