NO162181B - Binding for langrennsski. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en binding for langrennsski.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en binding for langrennsski, av den art som er innrettet til å samvirke med en støvels fremre ende og utstyrt med en langs sin lengdeakse rettlinjet tapp, som er innrettet til å tjene som støtte for nevnte ende i retning mot nevnte akse, og lager-dannende organer for styring av tappen ved dennes dreining om aksen i forhold til skien samt utløsbare festeorganer for støtte av nevnte fremre ende i retning mot tappens akse, hvilke festeorganer er utstyrt med et tverrstykke som er innrettet til å avsperres på nevnte fremre ende i forhold til nevnte tapp og er utstyrt med minst en arm som er innrettet til å løpe sideveis langs nevnte fremre ende og å tillate at tverrstykket løftes ut av inngrep med nevnte fremre ende for å kunne dreies fritt om aksen i forhold til de lager-dannende organer.

En binding av ovennevnte art er beskrevet under henvisning til fig. 10-13 i FR patent 2 399 856, som viser en utførelse av tappen og festeorganene utformet i ett stykke, som er fullstendig frigjort for dreining i forhold til de lagerdannende organer. Bindingen som beskrevet i nevnte publikasjon har en enkel kon-struksjon som er lettvint og prisbillig å fremstille. Imidlertid har denne utførelse den vesentlige ulempe at det ikke finnes midler for elastisk tilbakestilling av støvelen til utgangsstil-lingen i forhold til skien, hvori støvelen hviler plant an mot skien, noe som medfører at skiens føring langs skisporet blir tilfeldig og usikker og at bruk av skien ved skiskøyting er ute-lukket.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å unngå ovennevnte ulempe og i denne anledning foreslåes det en utførelse som angitt innledningsvis og som er kjennetegnet ved at tappen er fritt dreibar om aksen i forhold til nevnte arm og er utstyrt med minst ett parti for radial tilslutning til og løsbar festing til en motsvarende utforming i nevnte fremre ende av støvelen i forbindelse med en dreining om nevnte akse, og at tappen er utstyrt med organer for elastisk tilbakestilling av tappen ved dreining om aksen, i forhold til de lager-dannende organer, i retning mot en bestemt stilling svarende til støvelens stilling plant an mot skien.

Herved kan man sikre at skien holdes effektivt på plass i skisporet henholdsvis gjøre det mulig å bruke skien ved skiskøyt-ing.

Det vil forståes at tilbakestillingen av skistøvelen i retning mot den stilling, hvori den danner plant anlegg mot skien, er spesielt fordelaktig ved at nevnte tilbakestilling ut-øves direkte fra tappen mot skistøvelens fremre ende, dvs. uten å overføres via festeorganene, som eventuelt kan oppvise en viss elastisitet som kan tillate en enkel frigjørbar sperring av festeorganenes tverrstykke i forhold til støvelens fremre ende eller fremspring.

Bindingen ifølge oppfinnelsen kan allikevel bibeholde en stor grad av den nevnte enkle utforming, særlig i et tilfelle hvor festeorganenes arm er festet direkte til tappen med mulighet for å svinges fritt lagret om nevnte akse.

Det foretrekkes at festeorganene omfatter også en andre arm som er innrettet til å' løpe sideveis langs skistøvelens fremre ende eller fremspring, dvs. på motsatt side i forhold til den førstnevnte arm, til dannelse av en U-formet bøyle sammen med førstnevnte arm samt nevnte tverrstykke. Tverrstykket er følgelig understøttet på effektiv måte med mulighet til å dreies om nevnte akse samt i. forhold til de lagerdannende organer, dvs. såvel i forhold til. skien som i forhold til tappen.

På spesielt enkel og økonomisk fordelaktig måte er et parti, for radial tilslutning til og for løsbar fastgjøring til støvelens fremre ende, utstyrt med minst en delflate på tappen for inngrep med en motsvarende utsparing i nevnte fremre ende av støvelen. Videre kan organene for elastisk tilbakestilling om-fatte minst en delflate på tappen samt elastisk sammentrykkbare organer som bæres av de lagerdannende organer og som danner støtte mot nevnte delflate.

Det er spesielt fordelaktig at det innvendig i skien, for eksempel inne i ribben i skien, anordnes lagerdannende organer og/eller elastisk tilbakestillingsorganer for effektiv 'avskjerm-ing av disse mot sneen. De fremspringende deler som dannes ved hjelp av skibindingen, i forhold til skien, kan derved avgrenses til festeorganene, som i og for seg får liten berøring med sneen og som gir liten mulighet for ansamling av sne som vil kunne hindre bindingens virkemåte. Ribben kan i slike tilfeller ut-gjøres av en integrerende del av skien eller kan bestå av en del festet til denne eller den kan eventuelt være lokalisert til bindingens festeområde henholdsvis strekke seg noe fremfor og/ eller noe bakenfor skibindingen, alt etter hvilken teknikk skien er fremstilt etter.

Ytterligere trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse, hvor det er beskrevet noen ikke begrensende utførelsesekserapler, og hvori: Fig. 1 viser i sideriss en skibinding med en støvel påsatt på skien, hvor støvelen, som hviler plant an mot skien, er fast-spent ved hjelp av bindingen. Fig. 2 viser et snitt, vist i et plan langs linjen II-II i fig. 1, på tvers av skiens lengdemidtplan. Fig. 3 viser et snitt, vist i et plan langs linjen III-III i fig. i fig. 2, langs skiens lengdemidtplan.

Fig. 4 viser i perspektivriss bindingens festetapp.

Fig. 5 illustrerer fastspenning henholdsvis avspenning av støvelen, vist i et riss tilsvarende som vist i fig. 1. Fig. 6 viser i et riss tilsvarende til det som er vist i fig. 1, en stilling for bindingen under skigåing, hvori støvelens hælparti (ikke vist) er løftet oppad i forhold til skien. Fig. 7 viser i et snitt, tilsvarende til snittet langs planet III-III i fig. 2, bindingen i tilsvarende stilling som vist i fig. 6.

I fig. 1,2,5 og 6 er det vist en langrennsski 1 med en støvel 2 som er eller som kan være dreibar om en tversløpende akse 3 vinkelrett på et lengdemidtplan 4 i skien, via en skibinding 5 ifølge oppfinnelsen.

Man forutsetter heri at skien 1 hviler i plan tilstand an mot et horisontalt underlag og det refereres i det etterfølgende til en slik stilling samtidig som det refereres til en lengde-retning 6 for normalt forløp av skien bakfra og forover. Naturligvis vil anvisninger av nivå og svingeretning, som det skal henvises til nedenfor, ikke representere noen begrensning når det gjelder stillingen hvori skibindingen ifølge oppfinnelsen kan anvendes og behøver ikke å betraktes som anvisninger av relative stillinger av de> forskjellige beskrevne deler.

Skien 1, somi er vist som et ikke begrensende utførelseseks-empel, er av en utførelse som er utstyrt med en langsgående øvre ribbe 7, som løper over størsteparten av skiens lengdeutstrekning og som danner en integrerende del av denne mellom to langsgående flenspartier 8,9 på skiens overside, hvor flenspartiene i et område lokalisert like ved bindingen 5 kan betraktes som plant løp-ende og innbyrdes parallelle. Motsvarende er støvelen 2 utstyrt med en rettløpende såle med et langsgående, kontinuerlig spor 11 som er innrettet til å danne støtte mot ribben 7 for å sikre at støvelen 2 skal innta en stilling som vist i fig. 1 og 2, hvori sålen 10 hviler plant an mot flensene 8 og 9 på skiens 1 overside på hver sin respektive side av ribben 7. Et slikt konsept er i og for seg kjent og man avviker ikke fra rammen for foreliggende oppfinnelse ved å benytte et annet konsept, hvori ribben 7 eksempelvis kan være redusert til et fremspring som er lokalisert til området like ved bindingen 5 og for eksempel anordnet på skien med den eneste funksjon å skulle sikre montasjen av bindingen til skien.

I denne anledning er ribben 7, hvis kontinuerlige tverr-snittsform eksempelvis er trapesformet og konvergerer i retning oppad, slik som vist i fig. 2, henholdsvis det lokale fremspring som erstatter ribben ialfall ved et parti som er lokalisert i nivå av bindingen 5, utstyrt med to sideflater 12,13. Disse sideflater 12,13 er parallelle med lengdemidtplanet 4 og er anbragt symmetrisk på hver sin side av nevnte plan. Sideflatene 12,13 støter hver for seg, i retning oppad, an mot en øvre flate 14 som eksempelvis løper plant og vinkelrett på planet 4. Sideflatene 12 og 13 støter motsvarende hver for seg, i retning nedad, an mot en respektiv av flensenes 8,9 båndformete flate.

Aksen 3 gjennomløper flatene 12 og 13 og langs denne akse er ribben 7 henholdsvis det lokale fremspring som erstatter ribben, gjennomhullet fra side til side med en boring 15 som er utstyrt med en sylindrisk omkretsflate 16 som løper konsentrisk om aksen 3 med en diameter som sikrer at boringen 15 løper i ett stykke i nivået mellom flensenes båndflater 8,9 på skiens overside og den øvre flate 14.

Slik som vist i fig. 3 og 6 er ribben 7 henholdsvis det lokale fremspring som måtte erstatte ribben, like utenfor den tversgående boring 15 utstyrt med en langsgående boring 17 som er avgrenset av en sylindrisk omkretsflate 18 som løper konsentrisk om en lengdeakse 19 som faller sammen med skiens lengdemidtplan 4, regnet i horisontal retning, under henvisning til den stilling som er vist på tegningene og vinkelrett på aksen 3, idet boringen 15 munner sideveis ut i boringen 17 innvendig i ribben 7 eller i det lokale fremspring som erstatter ribben. I det viste utfør-elseseksempel er diameteren for omkretsflaten 18 større enn diameteren for omkretsflaten 16, men er i et hvert tilfelle begrenset til en størrelse, slik at boringen 17 ikke rekker like oppad til den øvre flate 14. Men det kan også benyttes like store dia-metere for de to boringer eller til og med en mindre diameter for flaten 18 enn for flaten 16.

På en respektivt motstående side av boringen 15, i lik avstand fra aksen 3, er boringen -17 avstengt av plane endeflater 20 og 21, som danner mothold for en respektiv skruefjær 22 og 23, som ved motsatt ende danner støtte mot et respektivt stempel 24 henholdsvis 25, som har plane endeflater vinkelrett på aksen 19 og som styres glidbart inne i boringen 17 langs aksen 19.

Mellom stemplene 24 og 2 5 er det innskutt ved sammentrykking av fjærene 22 og 23, eventuelt regulerbart ved hjelp av re-guleringsorganer, som ikke er nærmere vist heri, men som er vel-kjente for fagmannen på området, et midtre stykke 26 av en rettlinjet tapp 27, som danner inngrep med boringen 15 i retning parallelt med aksen 3, med mulighet til å dreie om aksen 3 i forhold til ribben 7 eller det lokale fremspring som måtte erstatte ribben 7. I denne anledning er tappen 27, slik det særlig fremgår av fig. 2 og 4, på respektive sider av det midtre stykke 26 utstyrt med to me11om-stykker 28 og 29 som er avgrenset med en respektiv sylindrisk flate 30 henholdsvis 31 som løper konsentrisk om aksen 3 og som har en diameter stort sett lik diameteren for boringens 15 omkretsflate 16. Mellomstykket 28 gjennomløper boringen 15 fra overgangen mellom boringen 15 og boringen 17 hen til flaten 12 på ribben 7 eller det lokale fremspring som erstatter ribben. På tilsvarende måte gjennomløper mellomstykket 29 boringen 15 fra overgangen mellom boringen 15 og boringen 17 hen til flaten 13.

Midtstykket 2 6 er i og for seg bare delvis avgrenset av sylindriske flater, som løper konsentrisk om aksen 3, med en diameter tilsvarende til boringens 15 diameter, dvs. i områder 32 og 33 som er lokalisert diametralt motsatt i forhold til aksen 3. Videre er midtstykket avgrenset av to flater 34 og 3 5 som er innbyrdes parallelle og løper symmetrisk på hver sin side av aksen 3. Nevnte flater 34 og 35 støter samråen med de respektive sylindriske flater 30 og 31 på tappens 27 mellomstykker 28,29 via flater 36,37 som løper vinkelrett på aksen 3, dvs. parallelt med skiens lengdemidtplan 4 og symmetrisk på hver sin side av nevnte plan 4 og innbyrdes adskilt langs aksen 3, med en avstand stort sett tilsvarende til diameteren for boringens 17 omkretsflate 18, for å flukte med denne langs aksen 3.

Som følge av forhåndsbelastningen av fjærene 22 og 23 kan

følgelig stemplene 24 og 25 trykkes an mot tappens 27 plane eller delplane flater 34 og 35, idet det fastlegges en påtrykket stabil dreiestilling for tappen 27 i ribben 7 eller i fremspringet, som erstatter ribben, om aksen 3, slik som vist i fig. 3. I en slik stabil stilling løper delflåtene 34 og 35 vinkelrett på aksen 19, mens flatene 36 og 37 på tappen 27 danner skulderpartier i forhold til delflatene 34 og 35, som igjen danner støtte mot stemplene 24 og 25 langs aksen 3 for å hindre tappen 27 i å gli langs aksen 3 i boringen 15.

Imidlertid er det mulig, slik som vist eksempelvis i fig. 7, å bevege tappen 27 vinkelmessig om aksen 3 i forhold til den stabile stilling, særlig i en retning 78 som vist løpende motsatt urviserretningen om aksen 3, ved ytterligere sammentrykking av fjærene 22 og 23, ved tilsvarende bevegelse av stemplene 24 og 25 i retning fra hverandre. Sålenge tappens 27 vinkelbevegelse utad fra den stabile stilling, er innenfor det område hvor stemplene danner støtte mot tappens 27 midtstykke 26 ved den respektive overgang til delflatene 34 og 3 5 via de lokalt avgrensete, sylindriske partier 32 og 33, og ikke bare via disse sylindriske partier, kan tappen 27 holdes sperret mot glidning langs aksen 3, ved hjelp av fjærene 22 og 23 som trykkbelaster tappen 27 via stemplene 24 og 25, og man kansikre en elastisk tilbakeføring i en retning 79 motsatt retningen 78, for å bringe tappen tilbake i den stabile utgangsstilling som vist i fig. 3.

Disse forhold tilsvarer forholdene ved normal bruk av skien.

Under slike forhold, med normal bruk av skien, er tappen 27 som vist på respektive sider av ribben 7 eller på respektive sider av fremspringet som måtte erstatte ribben, utstyrt med to endeflater 38 og 39 som løper symmetrisk på hver sin side av planet 4, på tvers av og respektivt over den øvre båndflate 8 henholdsvis over den øvre båndflate 9.

Mellom hver av mellomstykkene 28 og 29 og den respektivt nærmest tilstøtende endeflate 38,39 er tappen utstyrt med respektive endestykker 80 og 81. Når tappen betraktes i et plan vinkelrett på aksen 3 har endestykkene et tverrsnitt likt tverrsnittet for midtstykket 26 i et tilsvarende plan, eksempelvis i skiens 1 lengdemidtplan 4. Mellom to partier 82 og 83, som er lokalisert i stillinger diametralt overfor hverandre i forhold til aksen 3 og som er begrenset av sylindriske delflater konsentrisk om aksen 3, med en diameter lik diameteren for flatene 3 0 og 31 i mellomstykkene 28 og 29, samt lik diameteren for midtstykkets 26 sylindriske partier 32 og 33, er med andre ord tappens 27 endestykke 80 avgrenset av to plane flater 84 og 85 som er innbyrdes parallelle og symmetriske om aksen 3 samt fortrinnsvis innbyrdes plant fluktende med en respektiv av flatene 34 og 35 på midtstykket 26 for å avgrense tilsvarende delflater på endestykket 80. Disse to flater 84 og 85 støter sammen med mellomstykkenes 28 og 29 sylindriske flate 30 via respektive plane flater 86 som løper vinkelrett på aksen 3 og som stort sett faller sammen med ytterflaten 12 på ribben 7 eller det fremspring som måtte erstatte ribben. På tilsvarende måte er tappens 27 endestykke 81 avgrenset mellom to diametralt motstående partier 87 og 88, som løper symmetrisk i forhold til hverandre i forhold til aksen 3 og som har sylindrisk form koaksialt om aksen 3 og har en diameter lik diamereten for flatene 30 og 31 og partiene 32,33,82 og 83, og videre avgrenset mellom to plane flater 89 og 90, som løper innbyrdes parallelt og symmetrisk på hver sin side av aksen 3, samt respektivt fluktende med den plane flate 84 og den plane flate 85, for å danne to delflater på tappens endestykke 81. Disse to flater 89 og 90 støter sammen med den sylindriske flate 31 på tappens 27 mellomstykke 29 via respektive plane flater 91, som løper innbyrdes plant sammenfallende, vinkelrett på aksen 3 og som stort sett flukter med flaten 13 på ribben 7 eller på det fremspring som måtte erstatte ribben.

Ved endeflatene 38 og 39 er tappen 27 tilsvarende avgrenset av plane flater 92,93 som løper vinkelrett på aksen 3, fra hvilke flater 92,93 det rager endeveis utad langs aksen 3 en dreietapp 94 henholdsvis 95, som er fast forbundet med tappen 27 og som fortrinnsvis er fremstilt i ett stykke med tappen 27. Dreietappene løper konsentrisk om aksen 3.

Ved hjelp av dreietappene 94 og 95 på endeflatene 38,39 er tappen 27 stasjonært avsperret mot relativ translasjonsbevegelse parallelt med aksen 3 og mot bevegelser radialt i forhold til aksen 3, men med mulighet for å dreies fritt om aksen 3, ved hjelp av en U-formet bøyle 40, som nærmere bestemt er utstyrt med to armer 41 og 42 som støter sammen med hverandre via et rett-løpende tverrstykke 43 som løper parallelt med aksen 3, i et nivå over aksens nivå, regnet under vanlige bruksforhold.

Nærmere bestemt er hver av bøylens 4 0 armer 41 og 4 2 anbragt på hver sin respektive side av ribben 7 eller det lokale fremspring som eventuelt erstatter ribben, vel å merke med et mellomrom, utstyrt med et nedre endeparti 44 henholdsvis 45 som er utstyrt med en boring (ikke vist) langs aksen 3, som er utformet motsvarende til dreietappen 94 henholdsvis 95 og som henholdsvis griper inn med en respektiv dreietapp 94 og 95. I nivå av endepartiene 44 og 45 er armene 41 og 42 i det viste utfør-elseseksempel vist utformet plant løpende, parallelt med skiens 1 lengdemidtplan 4, for å danne anlegg mot flaten 92 henholdsvis mot flaten 93 på tappen 27, med mulighet til å dreies fritt om aksen 3. Mellom nevnte nedre endepartier 44 og 45 og et for disse felles, stivt mellomstykke 43, er det tilformet en bøyning 46 henholdsvis 47 og fra nevnte mellomstykke løper endepartiene videre med rettlinjet forløp i oppadkonvergerende retning, dvs. konvergerende såvel mot hverandre som mot planet 4. Med en slik utforming er de to armer 41 og 42 forlenget fra tverrstykket og like oppad til respektive øvre endepartier 48 og 49, hvor armene støter innbyrdes sammen i stiv forbindelse via et mellomstykke 50 som er utstyrt med en oppadrettet utsparing som er innrettet til å oppta spissen på en skistav for frigjøring av støvelen fra skien, slik det fremgår av fig. 5 og slik det skal beskrives nærmere nedenfor. Fortrinsvis er de to armer 41 og 42'fremstilt i ett stykke med mellomstykket 50, mens tverrstykket 43 er perma-nent festet til armene, men også andre fremstillingsmåter vil være mulig, uten at man derved avviker fra rammen for foreliggende oppfinnelse, tilsvarende kan armene 41 og 42 ha forskjellige utforminger, uten at man derved avviker fra rammen for foreliggende oppfinnelse. Eksempelvis kan armene ha rettlinjet forløp og kan hver for seg løpe parallelt med planet 4 fra deres nedre endepartier 44,45 til deres øvre endepartier 48,49. Tilsvarende kan mellomstykket 43 dannes av tverrstykket 50, som på passende måte kan være utformet slik at man oppnår den virkning som er tiltenkt av mellomstykket 43, slik det skal nærmere beskrives nedenfor.

For å samvirke med bøylens 40 tapp 27 er støvelens 2 såle 10 utstyrt med et fremre fremspring 51 som for enkelhets skyld skal beskrives under henvisning til den stilling for støvelen, som er vist i fig. 1 og 2.

Av nevnte figurer fremgår det at fremspringet 51, som i alt vesentlig er anbragt over ribben 7 eller det lokale fremspring som eventuelt kan erstatte ribben, og som innvendig i bøylen 40 griper inn mellom bøylens tverrstykke 43 og bøylens armer 41 og 42 samt den øvre flate 14 på ribben 7 eller det lokale fremspring som eventuelt kan erstatte ribben, er avgrenset i retning fremover og nedad av to fliker 52 og 53 som er anbragt symmetrisk på innbyrdes motstående sider av skiens 1 lengdemidtplan 4 og som hver for seg rager innad mellom flaten 12 på ribben 7 eller det lokale fremspring som eventuelt erstatter ribben og bøylens 40 ene arm 42, for respektivt å danne støtte mot tappens 27 avfasete endeparti 81 på tvers av ribben 7 eller fremspringet som eventuelt erstatter ribben.

Nærmere bestemt er de to fliker 52 og 53 utstyrt med overfor hverandre samt overfor planet 4 anbragte flater 54 henholdsvis 55, som løper plant, innbyrdes parallelt og symmetrisk i forhold til planet 4 og innbyrdes adskilt med en avstand som stort sett tilsvarer den innbyrdes avstand mellom flatene 12,13 vinkelrett på planet 4 samt den innbyrdes avstand mellom tappens 27 flater 86 og 91, vinkelrett på planet 4, slik at det dannes glidekontakt mellom flatene 54 og 55 og flatene 12 og 86 henholdsvis flatene 13 og 91. Flatene 54 og 55 kan fortrinnsvis danne forlengelser av sideflatene i sålens 10 utsparing 11, I lengderetningen i forhold til skiens lengdemidtplan 4 er flikene 52 og 53, såvel som hele fremspringet 51, avgrenset av sideflater 56,57 med vilkårlig valgt form, men dog under den forutsetning at det mellom flaten 56 og armen 41 henholdsvis mellom flaten 57 og armen 42 utspares et pasningsmon 58, 59 tilstrekkelig til å sikre slike relative bevegelser mellom bøylen 40 og fremspringet 51, som kreves ved påsetting av henholdsvis avtaking av støvelen, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

De to flater 54 og 55 støter nedentil sammen med flater 56 henholdsvis 57, via innhule endeflater 60,61 med utsparinger 62 henholdsvis; 63, som åpner seg i retning nedad og som munner ut i flatene1 54 og 56 henholdsvis i flatene 55 og 57.

Slik det fremgår spesielt av fig. 5, som viser utsparingen 62, som er identisk til utsparingen 63, er hver av utsparingene 62 og 63 avgrenset av generatriser som løper parallelt med aksen 64, som faller sammen med aksen 3 i den stilling som er vist i fig. 1. Nærmere bestemt er hver av utsparingene 62 og 63 avgrenset av en omkretsflate som i retning oppad er utstyrt med et parti 65 med sylindrisk form konsentrisk om aksen 64 og med en diameter og med en bueutstrekning stort sett tilsvarende til diameteren og bueutstrekningen for flatene 82 og 87, som vender oppad fra tappens 27 avtrappete endepartier 80 og 81, slik at når støvelen inntar den stilling, soim er vist i fig. 1, danner flatene tilsvarende til flaten 65 støtte mot det parti av flaten 82 på det avtrappete endeparti 80 og mot det parti av flaten 87 på det avtrappete endeparti 81 over hele området 82 og 87, som er anbragt over et horisontalplan 66 som gjennomløpes av aksene 3 og 64 som da er,innbyrdes sammenfallende. Fra like under planet 66, og forutsatt.forbundet med støvelen 2, er hver av omkretsflåtenes partier 65 forlenget i retning nedad bakenfor aksen 64 av et flateparti 67 som løper plant og vinkelrett på planet 66, for å støte sammen nedentil med en nedre såleflate 68, som er innrettet til å danne støtte mot den øvre flatestrimmel, slik som strim-melen 8, i den stilling som er vist i fig. 1 henholdsvis fremfor aksen 64 av et flateparti 69 som løper plant og vinkelrett på planet 66 for å støte sammen nedentil med en plan nedre flate, slik som flaten 70, parallelt med planet 66, mellom dette plan 66 og sålens nedre flate, tilsvarende til flaten 68. De partier av flatene 67 og 69 som løper innbyrdes parallelt og som er anbragt i innbyrdes symmetriske stillinger om aksen 64, er innbyrdes adskilt med en avstand stort sett tilsvarende til den innbyrdes avstand mellom flatene eller delflatene 84 og 85 på tappens 27 avtrappete endestykke 80 henholdsvis mellom flatene eller delflatene 89 og 90 på tappens avtrappete endestykke 81, slik at i den stilling som er vist i fig. 1, vil utsparingenes 62 og 63 partier tilsvarende til partiet 67 danne støtte plant an mot delflatene 84 henholdsvis 89, mens utsparingenes 62 og 63 partier, tilsvarende som partiet 69, danner støtte plant an mot delflatene 85 henholdsvis 90, idet de sikrer et feste, ved hjelp av motsvarende utforming, mellom støvelens 2 fremspring 51 og tappen 27, ved dreining on aksen 3 i forhold til skien 1. Flatene, slik som flaton 70, støter i retning fremover sammen med fremre flater 71 henholdsvis 72 på flikene 52 og 53, hvilke fremre flater i det viste utførelseseksempel løper plant, men eventuelt kan ha en vilkårlig annen, egnet utforming, men uten derved å hindre dreiebevegelser som i fellesskap utføres av støvelen 2 og bøylen 4 0 om aksen 64 og den med denne sammenfallende akse 3, slik det skal beskrives nedenfor. Tilsvarende er fremspringet 51 mellom flatene 54 og 55, like over den øvre flate på ribben 7 eller på det fremspring som eventuelt erstatter ribben, avgrenset av en fremre flate 73 som har en slik utforming av den ikke hindrer slike bevegelser og som for eksempel løper rettlinjet i en for formålet passende egnet vinkelstilling.

Flikenes 52 og 53 respektive fremre flater 71 og 72 samt flikenes flater 54,55,56,57 og den fremre flate 73, støter i retning oppad sammen med en øvre flate 74 på fremspringet 51, og denne flate 74 er for eksempel rettlinjet og parallell med aksen 64 i den stilling som er vist i fig. 1, idet den løper skrått nedad og fremover til dannelse av en fremre ende 75, hvis avstand fra de sammenfallende akser 3 og 64 er mindre enn avstanden fra tverrstykket 43 til aksen 3 og til dannelse av en bakre ende 76 som i forlengelse av de sammenfallende akser 3 og 64 er større enn avstanden mellom tverrstykket 43 og aksen 3. I et mellomlig-gende parti mellom den fremre ende 75 og den bakre ende 76 og hvor avstanden fra fremspringets øvre flate 14 til aksen 64 er enda større enn avstanden mellom tverrstykket 43 og aksen 3, er den øvre flate utstyrt med en konkav, rettlinjet forsenkning 77 som løper parallelt med aksen 64. I denne forsenkning-kan tverrstykket 43 danne inngrep i den stilling som er vist i fig. 1, i et elastisk sperreinngrep med fremspringet 51. Denne elastiske sperring kan oppnås ved hjelp av en iboende elastisitet i bøylen 40 og/eller i fremspringet 51. Forsenkningen 77 har en avstand fra aksen 64 minst lik avstanden mellom tverrstykket 43 og aksen 3, for at dette elastiske sperreinngrep skal sikre at fremspringet 51 holdes på plass i støttestilling av utsparingene 62 og 63 på tappens 27 avtrappete ender 80 og 81.

Bindingen 5 fungerer følgelig på en måte som skal beskrives i det etterfølgende.

Innledningsvis forutsetter man at skien 1 er uten påsatt støvel, det vil si støvelen 2 er ennå ikke påsatt. Tappen 27 inntar da den stilling som er vist i fig. 1 og 5, hvori de plane flater eller delflater 34 og 35 og derved også de plane flater eller delflater 84,85,89,90 løper vinkelrett på aksen 19, dvs. vertikalt i det viste utførelseseksempel. Bøylen 40 derimot, som fritt kan beveges om aksen 3 i forhold til tappen og i forhold til skien 1, hviler frittliggende mot skien 1 via ribben 7 i det viste utførelseseksempel i nivå av mellomstykket 50 og/eller i nivå av tverrstykket 43 og da fremfor aksen 3, slik som antydet med strekprikkete linjer i fig. 5.

Ved påsetting av støvelen på skien fører skiløperen med en nedadgående bevegelse støvelen 2 an mot skien 1, mens utsparingene 62 henholdsvis 63 på tappens 27 avtrappete endepartier 80 og 81, mellom armene 41 og 42 på bøylen 40, ved en glidning av flater, slik som flaten 67, an mot og langs delflatene 84 og 89 henholdsvis flater, slik som flaten 78, an mot delflatene 85 og 90, følger en retning radialt i forhold til aksen 3, inntil aksene 64 og 3 faller sammen. Områdene, slik som området 65, av utsparingenes 62,63 omkretsflater slutter seg da trangt til de respektive øvre partier 82 og 87 av tappens 27 avtrappete ender 80 og 81, uten mulighet for relativ dreining om de sammenfallende akser 64 og 3 og uten mulighet for relativ parallellforskyvning av aksen 3 som følge av at flatene 54 og 55 hver for seg danner støtte mot flatene 12 og 86 henholdsvis mot flatene 13 og 91.

Skiløperen kan deretter påvirke mellomstykket 50 for å omsvinge bøylen 40 i retningen 79, dvs. omsvingning til den stilling som er vist i fig. 1. Under denne bevegelse passerer tverrstykket 43 uten vanskelighet den fremre ende av fremspringets 51 øvre flate og bringes i stoppinngrep i forsenkningen 77 i flaten 74. Skibindingen 5 befinner seg derved i den stilling som er vist med fullt opptrukne linjer i fig. 1, fra hvilken stilling bøylen 4 0 lettvint kan skyves fremover ved svingning om aksen 3.

Men når skilø<p>eren under bruk av langrennsskien omsvinger foten i forhold til skien, slik som vist i fig. 6, holdes bøylen 40 i sperreinngrep på fremspringet 51 og deltar i dreiebevegelsen om de sammenfallende akser 3 og 64 i forhold til skien og sikrer at den i forhold til aksen 3 oppnår sentripetal støtte av fremspringet 51 på tappens 27 avtrappete ender 80,81 via utsparingene 62 og 63. Flatenes 54 og 55 støtte mot flatene 12 og 13 sikrer videre en sideveis støtte av støvelen 2 i forhold til skien. I denne anledning holdes fremspringet 51 stivt forbundet med tappen 27 med hensyn til en dreining om aksen 3 i forhold til skien 1, mens tappen 27 inntar en tilsvarende stilling som vist i fig. 7. Fjærene 22 og 23 er sterkt sammenpresset og overfører til støvelen 2 via tappen 27 en tilbakestillingskraft i retning mot den stilling som er vist i fig. 1, idet tilbakestillingskraften øker tilsvarende dessto større svingebevegelse støvelen foretar i forhold til skien i retningen 78.

Når det er aktuelt å frigjøre støvelen fra skien, innstil-ler skiløperen foten plant med skien, slik som vist i fig. 1, slik at bøylen 40 kan innta den stilling som er vist i nevnte figur og tappen 27 tilbakestilles i deri stilling som er vist i fig. 3. Ved å å skyve stavspissen i retningen 78 an mot mellomstykket 50, slik som indikert i fig. 5, kan skiløperen foreta en omvipping av bøylen 40, hvorved flaten 74 på fremspringet 51 fri-gjøres fra tverrstykket 43, noe som derved, ved løfting av foten, bringer utsparingene 62 og 63 ut av inngrep med tappens 27 avtrappete ender 28 og 29. Bøylen 40 faller fritt nedad i retningen 78 mot den stilling som er vist med strek-prikkete linjer i fig. 5 straks tverrstykket frigjøres fra forsenkningen 77.

Naturligvis vil bruksmåten ifølge oppfinnelsen, slik som beskrevet, bare representere et ikke begrensende eksempel, og fagmannen på området vil kunne foreta flere avvikelser i forhold til det viste og beskrevne, uten derved å avvike fra rammen for foreliggende oppfinnelse.

Spesielt kan man, uten å avvike fra rammen for foreliggende oppfinnelsen, anvende en annen støtte for bøylen ved støvelens fremre ende, for eksempel ved å erstatte bøylens tverrstykke med ekvivalente midler på bøylen for å oppnå støtte på liknende måte ved et fremre endeparti av støvelen og/eller for å hindre at støvelens fremre fremspring skal foreta de ovennevnte funksjoner fra fremspringet direkte via selve den fremre ende av støvelen.

Claims (8)

1. Binding for langrennsski, av den art som er innrettet til å samvirke med en støvels (2) fremre ende (51) og utstyrt med en langs sin lengdeakse (3) rettlinjet tapp (27), som er innrettet til å tjene som støtte for nevnte ende (51) i retning mot nevnte akse (3), og lager-dannende organer (7,15) for styring av tappen (27) ved dennes dreining om aksen (3) i forhold til skien (1) samt utløsbare festeorganer (40) for støtte av nevnte fremre ende (51) i retning mot tappens (27) akse (3), hvilke festeorganer (40) er utstyrt med et tverrstykke (43) som er innrettet til å avsperres på nevnte fremre ende (51) i forhold til nevnte tapp (27) og er utstyrt med minst en arm (41,42) som er innrettet til å løpe sideveis langs nevnte fremre ende (51) og å tillate at tverrstykket (43) løftes ut av inngrep med nevnte fremre ende (51) for å kunne dreies fritt om aksen (3) i forhold til de lager-dannende organer (7,15), karakterisert ved at tappen (27) er fritt dreibar om aksen (3) i forhold til nevnte arm (41,42) og er utstyrt med minst ett parti (80,81) for radial tilslutning til og løsbar festing til en motsvarende utforming i nevnte fremre ende (51) i forbindelse med en dreining om nevnte akse (3), og at tappen (27) er utstyrt med organer (22,23,24,25,) for elastisk tilbakestilling av tappen (27) ved dreining om aksen (3), i forhold til de lager-dannende organer (7,15), i retning mot en bestemt stilling svarende til støvelens (2) stilling plant an mot skien (1).

2. Binding i samsvar med krave 1, karakterisert ved at festeorganene (40) omfatter en andre arm (42,47) som er innrettet til å løpe sideveis langs nevnte fremspring (51) på motsatt side av den førstnevnte arm (41,46), til dannelse av en U-formet bøyle sammen med førstnevnte arm (41,46) samt nevnte tverrstykke (43).

3. Binding i samsvar med krav 2, karakterisert ved at minst et parti (80,81) for radial tilslutning til og løsbar fastgjøring til nevnte fremspring (51) er anbragt mellom nevnte armer (41,42).

4. Binding i samsvar med et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at de lagerdannende organer (7,15) er anordnet innvendig i skiens (1) ribbe (7).

5. Binding i samsvar med et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at de elastisk tilbakestillbare organer (22,23,24,25,27) omfatter minst en delflate (34,35) på tappen (27) samt elastisk sammentrykkbare organer (22,23,24,25) som bæres av de lager-dannende organer (7,15) og som danner støtte mot nevnte delflate (34,35).

6. Binding i samsvar med krav 5, karakterisert ved at de elastisk sammentrykkbare organer (22,23,24,25) omfatter minst et stempel (24,25) som er lagret radialt glidbart om aksen (3) i forhold til de lagerdannende organer (7,15) samt minst én fjær (22,23) for elastisk sentripetal belastning av nevnte stempel (24,25).

7. Binding i samsvar med et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at de elastisk tilbakestillbare organer (22,23,24,25,27) er anordnet innvendig i skien?; (1) ribbe (7).

8. Binding i samsvar med et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at partiene for radial tilslutning til og for løsbar fast-gjøring til nevnte fremspring (51) omfatter minst en delflate (84,85,89,90) som er utformet på tappen (27) og som er motsvarende utformet til en delflate (67,69) i en motsvarende utsparing (62,63) i nevnte fremspring (51).