NO161393B - System til tekking av tak. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et system til tekking av flatt eller skrånende tak. Systemet omfatter et indre sjikt av papp, folie eller liknende underlagsmateriale, som er innrettet til å utlegges på et nedre takunderlag, ett eller flere sjikt av steinull, glassvatt eller liknende isolasjonsmateriale, som er innrettet til å utlegges på underlagsmaterialet og et ytre sjikt av plastfolie, asfaltimpregnert banemateriale eller annet tetningsmateriale, samt rekkevis av festeorganer. Festeorganene er utstyrt med et hode eller en festeplate innrettet til å danne støtteanlegg mot tetningsmaterialets toppflate og med et stilkparti innrettet til å løpe på tvers av og å forankre det ytre sjikt til et underlag.

I tilfeller hvor det ikke forankres sjiktene av underlagsmateriale, isolasjonsmateriale og toppdannende tetningsmateriale til et underlag ved hjelp av festeorganer, er man henvist til å bruke en belastning i form av singel eller liknende vektfremmende materiale som uttømmes direkte på toppen av tetningsmaterialet. En vesentlig ulempe med en slik løsning er at takkonstruksjonen må oppdimensjoneres i betydelig grad for å kunne tåle vekten av nevnte singel eller liknende vektfremmende materiale i tillegg til vekten av eventuell snølast.

Ved bruk av de nevnte festeorganer har det hittil vært vanlig å forankre festeorganene direkte til selve takunderlaget, dvs. til et takunderlag av betong, treverk, korrugert stålplate eller liknende. Et av problemene med en slik løsning er at festeorganene danner kuldebro gjennom takkonstruksjonen, og særlig i de tilfeller hvor festeorganene trenger helt igjennom takkonstruksjonen har en slik kuldebro tendens til å fremkalle kondens og væskedrypp fra festeorganets innerende. Et annet problem er at festeorganene kan danne lekkasje langs festeorganene fra takkon-struksjonens ytterside til dens innerside eller til et sjikt mellom takunderlaget og underlagsmaterialet som vanligvis danner dampsperresjikt. I forbindelse med det nevnte andre problem kan det i tillegg til generelle lekkasjeproblemer fremme korrosjons-problemene i festeorganene henholdsvis i takunderlag som inne-holder korroderbart materiale.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på en løs-ning hvor man unngår nevnte; kuldebro og hvor man motvirker de nevnte generelle lekkasjeproblemer og reduserer forutsetningene for korrusjon i selve takkonstruksjonen.

Systemet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at underlaget, som danner feste for festeorganenes stilkparti, er forskjellig fra og er anbragt i et nivå over takunderlaget, fortrinnsvis mellom et nedre og et øvre sjikt av isolasjonsmaterialet, og dannes av innbyrdes parallelt løpende, langstrakte forankringsorganer som er utlagt uten direkte forbindelse til takunderlaget og med en bestemt innbyrdes avstand mellom festeorganene .

Ifølge oppfinnelsen bryter man kuldebroen i et nivå over takunderlaget og underlagsmaterialet og unngår samtidig at man perforerer selve underlagsmaterialet, slik at man kan opprett-holde et effektivt sperresjikt mellom selve takunderlaget og de ovenfor liggende isolasjonssjikt m.m. Ved hjelp av de nevnte festeorganer som er festet til de langstrakte forankringsorganer danner man et i praksis effektivt, avstivende forankringssjikt for de ytre andeler av isolasjonsmaterialet og det ytre topp-sjikt, uten derved å belaste takkonstruksjonen i noen vesentlig grad.

Det er mulig å utforme de langstrakte forankringsorganer på en rekke forskjellige måter.

Ifølge en særlig enkel konstruksjonsmessig utforming består forankringsorganene av stålbånd eller bånd av metall, plast eller liknende materiale, som i seg selv er tilstrekkelig solid til å forankre festeorganene, så som selvborende skruer, direkte på forankringsorganene.

Ifølge en annen forholdsvis enkel konstruksjonsmessig utforming er forankringsorganene båndformet med en rekke av langsgående låseslisser, til dannelse av en sneppertlåsdel for opptakelse av et i og for seg kjent mothakebærende festeorgan.

Ifølge et ytterligere utførelseseksempel er forankringsorganene båndformet og utstyrt med en rekke av fra båndets hovedplan vinkelrett utad rettete låseorganer, eksempelvis bolter med utvendige gjenger eller liknende låsdeler eller hylser med innvendige gjenger eller liknende låsdeler, som er innrettet til å danne inngrep med motsvarende festeorganer, idet låseorganene fortrinnsvis har en lengdeveis utstrekning som er mindre enn avstanden mellom forankringsorganets hovedplan og isolasjons-sjiktets toppflate.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser i perspektiv et utsnitt av et tak med et tak-tekkingssystem ifølge oppfinnelsen, vist i et første utførelses-eksempel. Fig. 2 til 5 viser i vertikalsnitt utsnitt av et tak ifølge alternative utførelseseksempler.

I fig. 1 er det vist et takunderlag 10 fremstilt av betong, men i praksis kan takunderlaget like gjerne bestå av treverk, korrugert stålplate eller annet materiale, uten at det heri er vist spesielle eksempler på dette.

På takunderlaget 10 er det utlagt på vanlig måte et damp-sperre- eller diffusjonssperresjikt 11 av papp, folie eller annet egnet underlagsmateriale.

På sjiktet 11 er det utlagt et nedre sjikt 12 av steinull, glassvatt eller liknende isolasjonsmateriale i form av langstrakte skiver, flak eller baneformet materiale, med lengderetningen anordnet i retning av pilen A. Sjiktet 12 kan eksempelvis ha en tykkelse på 3-10cm.

Deretter er det utlagt et sjikt 13 av langstrakte forankringsorganer 13a. Forankringsorganene er anbragt i en viss innbyrdes avstand (eksempelvis 60 cm senteravstand) og innbyrdes parallelt med hverandre. Forankringsorganene har en lengderetning anordnet i retning av pilen A, men man tilsikter at forankringsorganene plasseres i passende avstand fra isolasjonsmaterialets sideveis sammenstøtende kanter.

Deretter utlegges på sjiktet 12 og sjiktet 13 et øvre sjikt 14 av isolasjonsmateriale. Dette sjikt 14 har fortrinnsvis en betydelig større tykkelse enn sjiktet 12, eksempelvis en tykkelse på 10-30 cm og da utlagt eksempelvis i ett eller flere lag oppå hverandre. Det sørges for at isolasjonsmaterialets langstrakte skiver, flak eller banemateriale har en lengderetning som løper på tvers av lengderetningen A, dvs. i lengderetningen B som vist i fig. 1.

På toppen av sjiktet 14 utlegges et sjikt 15 av tekkings-materiale i form av eksempelvis asfaltimpregnert takbelegg. PVC-folie etter andre egnete tekkingsmaterialer. Det er sørget for at det baneformete takbelegg utlegges med lengderetningen i retning av pilen A, og med dens kantparti parallelt med og overlappende et nedenforliggende tilhørende forankringsorgan 13a.

Etter at en bane av takbelegget er utlagt i sjiktet 15 fastgjøres dens kantparti til det nedenforliggende, tilhørende forankringsorgan 13a ved hjelp av en rekke av festeorganer 16. Deretter utlegges en påfølgende bane av takbelegget ved sveising eller påføring av flytende asfalt - med overlapping av den forut-gående banes kantparti innbefattet forankringsorganets 13a øvre parti som derved innleires i omlegget mellom de to takbelegg-baners innbyrdes overlappende kantpartier. Tilsvarende fortsetter man forankringen av påfølgende takbeleggbaner til underlaget av forankringsorganer 13a i tur og orden med forsegling av takbe-leggbanenes overlappende kantpartier tilsvarende i tur og orden.

På i og for seg kjent måte kan man alternativt utlegge alle takbeleggbanene i et tilsvarende mønster og deretter fastgjøre rekkene av festeorganer .16 gjennom begge de innbyrdes overlappende takbeleggbaner samtidig. Til slutt kan festeorganenes 16a toppartier innleires i et sjikt av flytende asfalt og tildekkes av en strimmel av baneformet takbelegg.

I fig. 1 er forankringsorganet 13a vist i form av et enkelt bånd av stål, metall eller eventuelt fiberarmert plast eller plast med egnet feste for festeorganene 16, idet festeorganet 16 består av en selvborende skrue 16a som under montasje bores direkte på plass i forankringsorganet 13a. I et tilfelle med stålbånd kan dette eksempelvis utformes med en tykkelse på 0,7mm og med en bredde på eksempelvis 3-15cm. I tilfelle det benyttes bånd av annet materiale (metall, plast og liknende) kan det benyttes andre tykkelser eller bredder, etter behov. Festeorganet 16 omfatter på i og for seg kjent måte en skiveformet festeplate 16b som selve skruen 16a er tredd gjennom. Alternativt kan festeorganet være utstyrt med festeplaten og skruen utformet i en sammenhengende enhet og eventuelt i ett stykke ved at festeplaten danner et utvidet parti av selve skruehodet.

I fig. 2 er forankringsorganet 13b vist i form av et bånd av stål tilsvarende som båndet som vist i fig. 1, men utstyrt med en tilhørende sentral sliss 17. I dette tilfelle er et festeorgan 18 utformet med en rekke av mothakedannende fremspring 18a, slik at festeorganet kan festes til båndet 13b ved ganske enkelt å presse festeorganet gjennom slissen 17 i båndet til et sneppert-inngrep med dette. Alternativt kan det benyttes en festeskrue som festeorgan ved å skru festeskruen på plass i slissen 17 i båndet 13b.

I fig. 3 er det vist et forankringsorgan 13c i form av et bånd av stål (eller liknende materiale) hvortil det er festet en rekke vinkelrett utadragende låseorganer 19 i form av en skruebolt med tilhørende skruegjenger 19a. Låseorganet 19 er vist med en lengde som er betydelig kortere enn avstanden fra båndet 13c til toppen av isolasjonssjiktet 14. Det er vist et festeorgan 20 i form av en hylse 20a med innvendige gjenger som er innrettet til å samvirke med låseorganets skruegjenger 19a. Ved den øvre ende er hylsen 20a utformet med et flensbærende hodeparti 20b. I hodepartiet kan det være utformet et spor eller en liknende ut-sparing (ikke nærmere vist) til opptakelse av et verktøy for inn-skruing av festeorganet på låseorganet 19.

I fig. 4 er det vist en liknende løsning til det som er vist i fig. 3, hvor et forankringsorgan 13d har et låseorgan 21, som istedenfor utvendige gjenger, er utstyrt med mothakedannende, ringformete fremspring 21a og hvor et festeorgan 22 har en hylse 22a som, istedenfor innvendige gjenger, er utstyrt med mothakedannende låsdeler 22b. Herved er det mulig ved en ganske enkel inntrykkingsoperasjon (tråkk med foten) å feste festeorganets 22 hylse 22a til låseorganet 21.

I fig. 5 er det vist en løsning hvor et forankringsorgan 13e har et låseorgan 23 som er utformet i form av en hylse med innvendige skruegjenger og hvor et festeorgan 24 er utformet med en skruebolt 24a med utvendige skruegjenger som samvirker med låseorganets skruegjenger.

Alternativt kan man istedenfor skruegjenger benytte sneppertdannende låsdeler i låseorgan og i festeorgan (ikke nærmere vist).

Det kan også tenkes andre løsninger hvor man istedenfor et båndformet forankringsorgan kan benytte et ekstrudert forankringsorgan med eksempelvis T-formet profil. I et slikt tilfelle kan T-formens tverrsteg danne støtteanlegg mot sjiktet 12, mens T-formens midtsteg kan danne låseorgan for en rekke festeorganer med et midtre festespor som tres på plass over midtsteget. I et slikt tilfelle kan midtsteget i T-formen henholdsvis festeorganene være utstyrt med sneppertdannende låsdeler. Alternativt kan selvskruende festeorganer skrues direkte inn i midtsteget. Det er mulig å bearbeide T-formen slik at denne bare avsnittsvis danner et fremspring fra T-formens midtsteg. Herved har man lettere for å tre slike fremspring gjennom det øvre isolasjonssjikt 14.

Det er særlig i slike tilfeller med et forankringsorgan med T-formet profil med kontinuerlig midtsteg aktuelt å anbringe T-formens midtsteg i skjøten mellom to sideveis tilstøtende baner eller liknende enheter av det øvre isolasjonssjikt 14, slik at midtsteget er lett å montere på plass og dessuten er lett til-gjengelig. I sistnevnte tilfelle må man fortrinnsvis benytte profiler med forholdsvis brede tverrsteg, slik at forankringsorganet kan forankres på tilfredsstillende måte til isolasjons-sjiktets tilstøtende kantpartier.

Selv om det ikke er vist spesielt heri er det mulig å benytte ekstra forankringsorganer som løper på tvers av de ovennevnte forankringsorganer. Slike ekstra forankringsorganer kan eksempelvis legges uten ekstra forbindelse på plass på toppen av de forankringsorganer som festeorganene blir festet til.

Claims (4)

1. System til tekking av flatt eller skrånende tak, omfattende et indre sjikt (11) av papp, folie eller liknende underlagsmateriale, som er innrettet til å utlegges på et nedre takunderlag (10), ett eller flere sjikt (12,14) av steinull, glassvatt eller liknende isolasjonsmateriale, som er innrettet til å utlegges på underlagsmaterialet og et ytre sjikt (15) av plastfolie, asfaltimpregnert banemateriale eller annet tetningsmateriale, samt rekkevis av festeorganer (16,18,20,22,24) som er utstyrt med et hode eller en festeplate (16b,20b) innrettet til å danne støtte-anlegg mot tetningsmaterialets (15) toppflate og med et stilkparti (16a,18a,20a,22a,24a) innrettet til å løpe på tvers av og å forankre det ytre sjikt til et underlag, karakterisert ved at underlaget (sjiktet 13), som danner feste for festeorganenes (16,18,20,22,24) stilkparti (16a,18a,20a,22a,24a), er forskjellig fra og er anbragt i et nivå over takunderlaget (10), fortrinnsvis mellom et nedre (12) og et øvre (14) sjikt av isolasjonsmaterialet, og dannes av innbyrdes parallelt løpende, langstrakte forankringsorganer (13a,13b,13c,13d,13e) som er utlagt uten direkte forbindelse til takunderlaget (10) og med en bestemt innbyrdes avstand mellom festeorganene.

2. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at forankringsorganene (13a-13e) består av stålbånd eller bånd av metall, plast eller liknende materiale, som i seg selv er tilstrekkelig solid til å danne forankring for festeorganene (16,18,20,22,24), så som selvborende skruer (18a), direkte på forankringsorganene.

3. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at forankringsorganene (13b) er båndformet med en rekke av langsgående låseslisser (17), til dannelse av en sneppertlåsdel for opptakelse av et i og for seg kjent mothakebærende festeorgan (18) .

4. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at forankringsorganene (13c-13e) er båndformet og utstyrt med en rekke av fra båndets hovedplan vinkelrett utad rettete låseorganer (19,21,23), eksempelvis bolter med utvendige gjenger eller liknende låsdeler eller hylser med innvendige gjenger eller liknende låsdeler, som er innrettet til å danne inngrep med motsvarende festeorganer (20,22,24), idet låseorganene (19,21,23) fortrinnsvis har en lengdeveis utstrekning som er mindre enn tykkelsen av det øvre (14) isolasjonssjikt.