NO160733B - Tribuneanlegg. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et tribuneanlegg med sitteplasser, så-

kalt gradin-system, for tilskuere i teaterlokaler og sirkus,

på idrettsplasser, friluftscener og lignende, innbefattende i hver seksjon et par hellende bærebjelker, hver og en med et antall opprettstående sittebjelkepåler, et tilsvarende antall parallelle og horisontale sittebjelker som er montert på pålene og som strekker seg mellom motstående sittebjelkepåler på

de harde bærebjelkene, samt et plant gulvplan mellom hvert par av parallelle sittebjelker.

Tilskuertribuner eller terrasseanlegg med sitteplasser, så-

kalte gradin-system, er vanligvis permanent. Vanligvis ut-

gjøres de av konstruksjoner i tre, stål eller betong. I visse tilfeller er de fremstilt av prefabrikerte element, hvilke monteres på stedet. Eksempel på slike permanente gradin-system be-skrives i de svenske patentskrifter 73 676 og 206 202 samt i US-patentskrift 2.524.769.

Ofte har man imidlertid behov for anlegg som hurtig kan mon-

teres og demonteres og som består av bærbare deler. På eksempelvis sirkus anvendes til for lang tid tilbake slike system.

De elementer som inngår er imidlertid ofte litt for tunge.

Det er ønskelig at ingen element veier mer enn 20 - 25 kg.

Den største svakheten er imidlertid at koblingene ikke er pålitelige. Vanligvis anvendes koblingselement av typen haker og bøyler, splinter, kulekoblinger,.skruer og muttere og lignende. En ulempe med slike koblingselement er at de kan løsne (det finnes ingen skrueforbindelse som er helt sikker)

og komme bort under håndteringen. Dessuten er de vanlige systemer mer eller mindre ustabile. Videre er de ofte brysomme og montere. Som eksempel på en bærbar tribune eller gradin-system ment å kunne monteres ved hjelp av splinter kan nevnes den konstruksjon som omtales i svensk patentskrift 424 210.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilby et bærbart, lett monter-bart og demonterbart såkalt gradin-system, det vil si terrasseanlegg med sitteplasser som ikke bygger på anvendelsen av skruer, muttere, splinter eller lignende eller på anvendelsen av koblingselement som i sin tur er festet på en bærer ved hjelp av skruer eller lignende for sammenføyning av systemets grunn-element før et sammenhengende system. Nærmere bestemt sikter oppfinnelsen mot å tilby et system i hvilke de inngående delene er selvlåsende montert. Med selvlåsende skal herved ikke kun forstås at behovet av slike tiltak som skruing, sikring av splinter og lignende er eliminert, uten også at låsevirkningen blir større jo større belastningen på gradin-systemet blir under påvirkning av tilskuernes tyngde, uten av elementene samtidig kiles fast i hverandre, hvilke skulle forverre demonteringen.

Et formål med oppfinnelsen er også at alle hoveddeler i systemet skal kunne fremstilles av aluminiumsprofiler, og at ingen del skal veie mer enn 20-25 kg.

Disse og andre formål kan oppnås ved at bærebjelkene er opplagte på frittstående bukker, at hver sittebjelkepåle på den side som er vendt mot sittebjelken er anordnet med et langs siden hovedsakelig vertikalt forløpende første koblingselement hvis lengde er i det vesentlige like lang som sittebjelkens høyde eller lengre, hvilket koblingselement innbefatter en hunndel som er åpen oventil og som nedentil avslutter med en anleggsflate, at sittebjelkens høyde er større enn dens bredde, at hver og en av sittebjelkenes ender er anordnet med ett med nevnte første koblingselement samvirkende andre, hovedsakelig vertikalt koblingselement, hvilke innbefatter en hanndel hvis utstrekning i vertikalretningen er hovedsakelig like stor som sittebjelkens høyde, hvormed nevnte første og andre koblingselement er slik anordnet at sittebjelkene kan kobles sammen med sittepålene ved at sittebjelkene senkes ned mellom sittebjelkepålene under suksessiv sammenføring av hanndelen med hunndelen uten kilevirkning mellom disse inntil hanndelen bringes til hvile mot anleggsflaten i hunndelens bunn,

og at hanndelen i nevnte andre koblingselement innbefatter et mot siden rettet liv, som avslutter i en utvidelse, hvilken forhindrer at elementene løsgjøres fra hverandre på grunn av strekkrefter i sittebjelken og/eller siderettede påkjenninger på sittebjelkepålene eller på bærebjelken.

Begge bærebjelkene kan være parallelle eller konvergere i

samme retning som helningen. I det siste tilfellet har seksjon-

en kakestykketorm. Seksjonene kan også bygges sammen til større sammenhengende systemer, hvorved stabiliteten ytterlig-

ere økes. I dette tilfellet har to tilgrensende seksjoner felles bærebjelke. Det er også mulig at med samme type av første og andre koblingselement å kombinere rette og kakestykke-formede seksjoner.

Ytterligere formål samt kjennetegn og aspekter ved oppfinnels-

en fremgår av de etterfølgende patentkrav samt av følgende beskrivelse av en foretrukken utførelsesform.

I den følgende beskrivelse av en foretrukken utførelsesform

vises det til vedlagte figurer, hvor:

Fig.l viser ovenifra et av flere seksjoner bestående

gradin-system,

fig.2 utgjør en perspektivskisse av en rett gradin-seksjon,

fig.3 viser en seksjon fra siden i et snitt III-III

i fig.l,

fig.4 utgjør en perspektivskisse som belyser hvordan de

i systemet inngående hoveddelene er tilsluttet

hverandre,

fig.4a viser et lokk for sittebjelkepålen,

fig.5 tydeliggjør gjennom en skisse i pilens V-retning

hvordan et gangplan er tilsluttet bærebjelken,

fig.6 viser gjennom et horisontalt snitt, gjennom den

øvre del av en sittebjelkepåle samt nærliggende deler av et par til pålens tilsluttede sittebjelk-

er hvordan sittebjelkene er sammenkoblet med

sittebjelkepålen ifølge en første utførelsesform, fig.7 viser i et planriss lokket ifølge fig.4a i større målestokk,

fig.8 utgjør et snitt VIII-VIII i fig.7,

fig.9 utgjør et sideriss av sittebjelkens begge ender,

med nevnte i endene innførte andre koblingselement, ifølge den første utførelsesform,

fig.10 utgjør et vertikalt snitt X-X i fig.9 og viser

også en festeanordning for et sete,

fig.lOA utgjør et aksielt snitt gjennom festeanordningen

i større skala,

fig.11 utgjør et horisontalt snitt gjennom en andre utførelsesform av et festeelement for sammenkob-lingen av en sittebjelke med sittebjelkepålen

i en rett gradin-seksjon,

fig.12 utgjør en tilsvarende seksjon gjennom et koblingselement for en avsmalnende og eller skrånende

gradin-seksjon,

fig.14 utgjør et sideriss av sittebjelkens begge ender med koblingselementene ifølge denne andre utfør-elsesform innført i endene,

fig.14 utgjør en skisse XIV-XIV i fig.13,

fig.15 viser et sete som på undersiden er anordnet med

en i fig.10 vist festeanordning,

fig.16 viser en bukk sett i bærebjelkens retning,

fig.17 er et vertikalsnitt XVII-XVII gjennom bukken i

fig.16,

fig.18 viser tre bukker anordnet i hverandre i transport-og oppbevaringsstilling, og

fig.19 utgjør et tverrsnitt gjennom et gangplan.

Det i fig.l viste gradin-system består av en rett seksjon 1

og et antall avsmalnende eller kakestykketormede seksjoner 2. Hver seksjon 1 og 2 begrenses av to hellende bærebjelker 3. Tilgrensende seksjoner 1 og 2 har en felles bærebjelke 3. Helningsvinkelen er 10°. Hver bærebjelke 3 bæres oppe av tre bukker 4a, 4b, 4c. Mellom bærebjelkene 3 forløper delvis et antall sittebjelker 5, slik som sittebjelkene 5a og 5b i seksjonene 1 og 2 i fig.l, dels et antall gangplan 6, slik som

gangplanene 6a og 6b i samme seksjoner. Sittebjelkene 5, 5a,

5b er montert på vertikale sittebjelkepåler 7 på bærebjelkene 3. I sittebjelkepålen 7 er det også montert rekkverk 8,

fig.2 og 3. I fremre ende støttes hver av bærebjelkene 3

også av en gummikloss 9. Setene 31 er montert på sittebjelkene.

Ifølge utførelsesformen inngår i hver seksjon 1 og 2 åtte benkerader. Flere slike seksjoner kan anordnes etter hverandre. I fig.2 vises 2 rette seksjoner 1 og 1' anordnet slik at de danner et 16° seksjonssystem. Den bakre seksjonen 1' støttes herved av fire bukker 4d-e med voksende høyde og bedde. Dessuten vises i fig.2 hvordan et par smale seksjoner 10 og 10' danner en trapp bestående av gangplan 6' anordnet som trappe-trinn tett etter hverandre. Disse gangplan 6' har samme form som gangplanene mellom benkeradene. Avstanden mellom benke-raden 6 har samme bredde som et gangplan 6. I slutten av trappen 10, 10' kan også anordnes en sittebjelke 5' med ytterligere et par seter 31.

Bærebjelkene 3 består av ekstruderte, sammenskjøtede firkant-rør av aluminium. Et skjøtested er betegnet 3a i fig.3. På oversiden har bærebjelkene langs sine kanter en kantlist 12.

På de flater av bærebjelkene 3 som ikke er opptatt av sittebjelkepålene 7 er det lagt gummimatter 13 som utfyller flaten mellom kantlistene 12. Gummimattene 13 er noe tykkere enn kant-listenes 12 høyde, slik at de rager opp over de sistnevnte for å danne underlag for bæreflatene 6, 6a, 6b repsektive trappetrinnene 6', fig.2. På bærebjelkenes 3 overside finnes også parvis anordnede knaster 14 som samvirker med utsparinger 15

i bæreflaten for å forankre disse.

Sittebjelkepålene 7 er fremstilt av ekstruderte aluminiumsrør. De er skrått avskåret i nedre ende (7° skråskjæring) og fast-sveiset på bærebjelkenes 3 overside, slik at de strekker seg vertikalt oppad. Tverrsnittsprofilen fremgår av fig.6. Slik som det vises i denne figur har sittebjelkepålene 7 i tverrsnitt form av en langstrakt oval med to parallelle, rette langsider 17 og to sirkulært avrundede kortender 18. Kortendenes 18 avrunding fortsetter med sirkelbøyde partier 19 i pålenes indre. De sirkulært bøyde delene 18 og 19 danner i hver sine ender av sittebjelkepålen 7 en sirkelformet flate 20 for forankring av rekkverkene 8, fig.2 og 3. Midtpartiene 21 på sittebjelkepålenes 7 rette side 17 er forsterkede gjennom en større godstykkelse. I disse partier, det vil si på hver sin langside av sittebjelkepålene 7, er det opptatt et vertikalt, rett gjennomgående spor 22, som inkluderes i nevnte første koblingselement for sittebjelkene 5, 5a, 5b. Sporenes 22 lengde overensstemmer med sittebjelkenes 5, 5a, 5b høyde.

Sittebjelkepålene 7 dekkes av plastvoks 25, fig.7 og 8, hvilke kan presses ned i pålene. I lokkene finnes sirkulære hull 20' motsvarende flaten 20 i pålene 7. Videre finnes på hver sin langside en utsparing 22' tilsvarende sporet 22. Utsparingen 22' avsluttes med en sirkulær flate 23<*>.

Sittebjelkene 5, 5a, 5b består i likhet med bærebjelkene 3

av ekstruderte firkantrørbjelker av aluminium. Høyden er vesen-tlig større enn bredden for å gi nødvendig bøyemoment i vertikalretningen. På oversiden finnes to langsgående utsparinger 26 og på utsiden nære den øvre kanten langsgående utsparinger

27. Utsparingene 26 er beregnet på å kunne ta imot to armer

28 på en konsoll 30 på undersiden av et sete 31, fig.15. Videre finnes på konsollen 30 en arm 29 med en horisontal fjærbelastet splint 32, fig.lOA, beregnet på å sneppes inn i et av sporene 27 for å forankre stolen 31 på sittebjelken.

På hver sittebjelke 5, 5a, 5b finnes et antall slike stoler

31 montert, hvilke fyller ut tilgjengelig plass på bjelken. Når man monterer stolen på sittebjelken behøver man ikke dra

i splinten 32. Den søker seg selv inn i sporet 27, ettersom den er konisk fremtil. Når man skal løsne stolen drar man i kulen 32b, slik at splinten 32 under motvirkning av fjæren 32a kan forlate sporet 27.

Det i innledningen nevnte andre koblingselement utgjøres ifølge en første utførelsesform, som vises i fig.6 av et profilelement 35 som har form av en gaffel med en basis 36

med to fra basisen mot den ene siden utgående ben 3 7 og en mot andre siden fra basisen 32 sentralt utgående liv 38 som avsluttes med en fortykkelse 23. Basisen 36 avsluttes i begge ender av en utstående kant 39. Også profilen 35 består av ekstrudert aluminium. Hvert slikt profilstykke eller gaffel 35 består av et avkappet stykke, hvilkes lengde overensstemmer med sittebjelkenes 5. 5a, 5b indre høyde, opptil godset under utsparingen 26, det vil si har en lengde tilsvarende avstanden A i fig.10. Hver sittebjelke 5, 5a, 5b er i hver sin ende forsynt med en gaffel 35, hvilkes ben 37 er maksimalt innført i sittebjelken, det vil si slik at kantutspringene 39 på gaffelen 35 støter mot endene på sittebjelkens vertikale endeflater 40 fig. 6, 9 og 10. Gaflene 35 blir deretter sveiset fast på oversiden og undersiden, slik at de er fast forankret i sittebjelkene 5, 5a, 5b. Sveisene er merket 41.

Vulsten eller fortykkelsen 23 i enden på livet 38 har et tverrsnitt i form av en avskåret sirkel, hvilkes diameter er noe mindre enn den sirkulære utsparing 23' i plastlokket 25. Livets 38 tykkelse er noe mindre enn sporet 22 i sittebjelkepålen 7 og utsparingen 22' i plastlokket 25 slik at sittebjelken 5,

5a, 5b kan senkes ned mellom to sittebjelkepåler 7 med livet 38 løpende i sporet 22 inntil livet 38 støter imot sporets

22 bunn. Bredden på sporet 22 er videre så mye større enn tykkelsen på livet 38 at sittebjelken, slik som sittebjelken 5b i fig.6, kan vris en viss vinkel i forhold til sittebjelkepålenes 7 symmetrilinje 43 uten hinder for å dermed mulig-gjøre sammenkobling av også kakestykketormede seksjoner, fig.l. Vulsten 23 i enden på livet 38 utgjør sikringsorgan som forhindrer at sittebjelken løsner fra sporet 22 på grunn av ekstraordinære påkjenninger. Normalt ligger dog ikke vulsten 23 an mot innsiden av sittebjelkepålen 7. For opprett-holdelsen av forbindelsen er friksjonen mellom livet 38 og sporets 22 bunn helt tilstrekkelig, og særskilt ettersom friksjonskraften øker når sittebjelken blir belastet. Fig.4 illustrerer hvordan en sittebjelke 5a holder på å senkes ned med sitt gaffelliv 38 i det ene sporet i en sittebjelkepåle 7. Figuren viser sittebjelken 5a i ikke helt nedført stilling. I figuren har lokket 25, fig.4a, blitt tatt av for å anskueliggjøre de ulike detaljene. I virkeligheten sitter imidlertid lokket 25 hele tiden fast på sittebjelkepålen, hvorved livet og vulsten 23 senkes ned gjennom tilhørende utsparinger 22' og 23' i lokket, fig.7.

Fig.11 illustrerer en alternativ utførelse av nevnte andre koblingselement, som også i dette tilfellet har formen av en gaffel betegnet 35'. Dette koblingselement er beregnet for å sammenkoble sittebjelkene i en rett seksjon 1 med sittebjelkepålene 7. I fig.12 vises et noe modifisert koblingselement 35'<1 >for sammenkobling av sittebjelkene i en avsmalnende seksjon 2 med sittebjelkepålene. Element som har direkte tilsvarighet i gaffelen 35 ifølge den første utførelsesform er gitt samme henvisningsmarkeringer som i fig.6, men med tillegget av enkelt-merke respektivt dobbeltmerke for livet 38'' i koblingselementet 35''. Ved utførelsesformene ifølge fig.11 og 12 strekker det seg et par armer 45 inn mot hverandre vinkelrett mot benene 37'. Fotpunktet for hver arm 45 på respektive ben 37' ligger et kort stykke fra benenes 37' ende. Begge armene 45 avsluttes med en sirkelbue 41. Sirkelbuene 41 har felles sentrum 42,

som sammenfaller med et symmetriplan til elementet 35', respektivt et sentrumsplan til koblingselementet 35''. Midt fremfor dette sentrum 32 - da koblingselementene 35' respektive 35''

er innført i endene på en sittebjelke 5 - finnes et hull 43

i sittebjelkens underside, fig.13. I hvert og ett av disse hull 43 er en tapp 44 drevet inn. Tappen 44 er grovere enn rommet mellom sirkelbuene 41, det vil si tappenes 44 radius er større enn den indre radius til sirkelbuene 41. Ved å slå med kraft inn tappen 44 skilles derfor sirkelbuene 41 seg fra hverandre. Frapresningskraften overføres via armene 40

til benene 37', slik at disse med sine utsider presses an mot innsiden på sittebjelken. Koblingselementene 35' respektive 35'' kan på denne måte gjennom friskjonsforbindelse varig for-ankres i sittebjelkene hvorigjennom sveising kan unngås.

Gangplanene 6, 6a, 6b, fig.4 og 19, liksom trappetrinnene 6', har en plan riflet overside 50 som fremover begrenses av en fotlist 51 og bakover av en bakkant 52. På undersiden finnes fire flenser, hvilke regnet forfra benevnes 53, 54, 55 og 56.

De tre første flensene 53, 54 og 55 hviler med sine endepartier på gummimatten 13 på de to bærebjelkene 3. Den bakre flens-en 56 er derimot avkappet i enden ved 57, fig.5. Den avkap-pede enden ligger an med sin endeflate 58 mot eller ligger nære den mot gangplanet vendte siden 59 på bærebjelken 53.

I hvert og ett av de to bakre hjørnene oppviser gangplanets overside 50 en rund, temmelig stor utsparing 15 for respektive knaster 14 på bærebjelkens 3 overside.

Bukkene 4a-g består hver og en av tre bjelker, nemlig en bunn-bjelke 63 og to innad hellende sidebjelker 64. Begge de sistnevnte strekker seg oppover til en tverrgående, hellende og oppad åpen U-bjelke 65 (fig.16 og 17). Bunnen på U-bjelken 65 har samme helning som bærebjelkene 3, det vil si 7°. U-bjelkens 65 bredde, det vil si avstanden mellom de vertikale benene, overenstemmer med tykkelsen på bærebjelken 3.. Bukkene 4a-g står av seg selv, det vil si de kan plasseres på et underlag og stå igjen uten støtte, forutsatt at underlaget er nogen-lunde i plan. Bærebjelken 3 plasseres i U-bjelken 65, og deretter plasseres bukkene på hensiktsmessig avstand fra hverandre. Om underlaget er ujevnt kan en korrigering av bukkenes stilling kreves, hvilke er lett å utføre ved å forskyve bukken fremover eller bakover. Om underlaget heller noe til siden, så kan dette tolereres ettersom livet 38, fig.6, har en tilstrekkelig lengde til å kompensere for rimelige ujevnheter eller helnings-forhold i underlaget. Om eksempelvis bukkene 4a-g heller noe til siden, kommer også bærepålen 3 og tilhørende sittebjelkepåler 7 å helle i tilsvarende grad, hvilken helning kompenseres

gjennom en tilsvarende forskyvning av livene 38 i sporene 22

i forhold til en tenkt normalstilling. Når gradin-systemet belastes med tilskuere, tenderer bukkenes sidebjelker 64 å svikte innover hvorigjennom bjelkene 3 klemmes fast mellom U-bjelkenes 65 sidearmer slik at man får en selvlåsing. Bukkene 4a-g består i likhet med systemet forøvrig av aluminiumsprofiler og kan ved transport plasseres i hverandre, slik som vist i fig.18, hvorigjennom behovet av transport- og oppbevaringsplass minimaliseres.

Claims (7)

1. Terrasseanlegg med sitteplasser, såkalt gradinsystem, for tilskuere i teaterlokaler og sirkuser, på idrettsplasser, friluftsscener og lignende, innbefattende i hver seksjon et par hellende bærebjelker (3), hver og en med et antall oppadstående sittebjelkepåler (7), et tilsvarende antall parallelle og horisontale sittebjelker (5,5a,5b), som er montert på pålene og som strekker seg mellom motstående sittebjelkepåler på begge bærebjelkene, samt et plant gulvplan (6,6a,6b) mellom sittebjelkene, karakterisert ved at bærebjelkene (3) er opplagte på frittstående bukker (14,14a,14b), at hver sittebjelkepåle (7) på den side som er vendt mot sittebjelken er anordnet med et langs siden hovedsakelig vertikalt forløpende første koblingselement (22) hvis lengde er i det vesentlige like lang som sittebjelkens høyde eller lengre, hvilket koblingselement (22) innbefatter en hunndel som er åpen oventil og som nedentil avslutter med en anleggsflate, at sittebjelkens høyde er større enn dens bredde, at hver og en av sittebjelkenes ender er anordnet med ett med nevnte første koblingselement samvirkende andre, hovedsakelig vertikalt koblingselement (38,23), hvilke innbefatter en hanndel hvis utstrekning i vertikalretningen er hovedsakelig like stor som sittebjelkens høyde, hvormed nevnte første og andre koblingselement er slik anordnet at sittebjelkene kan kobles sammen med sittepålene ved at sittebjelkene senkes ned mellom sittebjelkepålene under suksessiv sammenføring av hanndelen med hunndelen uten kilevirkning mellom disse inntil hanndelen bringes til hvile mot anleggsflaten i hunndelens bunn, og at hanndelen i nevnte andre koblingselement innbefatter et mot siden rettet liv (38), som avslutter i en utvidelse (23), hvilken forhindrer at elementene losgjøres fra hverandre på grunn av strekkrefter i sittebjelken og/eller siderettede påkjenninger på sittebjelkepålene eller på bærebjelken.

2. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at det første koblingselement innbefatter et spor (22) utmed sittebjelkepålens (7) side, og at nevnte liv (38) utgjøres av et liv i ett med sittebjelken forenet profilelement (35), hvorved livets (38) tykkelse er så mye mindre enn sporets (22) bredde at livet kan vries i en viss vinkel i sporet for å muliggjøre vinkling av sittebjelken i forhold til bærebjelkens lengderetning.

3. Anlegg ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sittebjelkepålen (7) er rørformet med et tverrsnitt som er langstrakt i samme retning som den tilhørende bærebjelke.

4. Anlegg ifølge ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at sporet i sittebjelkenes side er hovedsakelig like langt som sittebjelkens høyde.

5. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte bukker oppviser en U-formet utsparing (65) for bærebjelkene, og at den U-formede utsparings vertikale sider er anordnet til å klemme til om bærebjelkenes vertikale sider under påvirkning av belastningen på bærebjelken, slik at bærebjelken låser seg selv i bukken.

6. Anlegg ifølge krav 1-4, karakterisert ved at sittebjelkepålene i begge ender oppviser ringformede, sirkulære rom (2 0) for montering av rekkverk (8).

7. Anlegg ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at gangplanene (6,6a,6b) oppviser en plan overside (50) og på undersiden forstiv-ningsflenser (53,54,56), av hvilke i det minste visse med side endepartier hviler på bærebjelkenes (3) overside, og i det minste noen oppviser en mot bærebjelkens vertikale innsider vendt anleggsflate (58).