NO160563B - Anordning for sidevending av sengeliggende personer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrøret en anordning for sidevending av sengeliggende personer og av det slag som er nærmere angitt i innledningen til patentkrav 1.

Et meget stort og hittil uovervunnet problem innenfor særlig pleien av sengeliggende langtidspasienter er vend-ingen mellom ulike sidestillinger og rygg samt eventuelt magestilling. Pleiepersonalet har neppe tid til å vende en pasient oftere enn noen få ganger per døgn, og når dette så skal skje er det forbundet med store vanskeligheter og i og for seg helt forkastelig tunge løft, som representerer harde påkjenninger på personalets rygger. Det er sjelden at en person alene kan vende en pasient, og oftest er derfor

to-tre personer syssel- satt og hjelper hverandre med å

vende pasienter. De lange periodene mellom vendingene kan gi opphav til alvorlige ligge- sår, som krever ekstra pleie,

noe som er tid- og kostnadskre- vende. Vendes en pasient bare noen få ganger i døgnet, bør en huske på at dette egentlig skulle skje hver time og helst i samsvar med pasientens individuelle ønsker for å oppnå de best mulige pleieresultatene, men det sier seg selv at en med den oven-nevnte manuelle pleien ikke engang kan komme i nærheten av optimale resultater.

I den grad mekaniske og særlig motordrevne hjelpemidler for sidevending av pasienter har blitt utviklet eller kan ten- kes å bli benyttet for et slikt formål, har disse vist seg å være for kompliserte og dermed for følsomme overfor forstyr- reiser og faremomenter av ulike slag. De er også altfor omfangsrike og kostbare, eller de medfører hygieniske problemer ellet krevet kostbart spesialutstyr med den følge at en måtte avstå fta all ptaktisk btuk og først og fremst bruk i større målestokk, eksempelvis i hele pleieavdelinget for langtidspasienter, for å komme såvel et betydelig antall pasienter som en stor del av pleiepersonalet til gode.

Et formål med oppfinnelsen er derfor å skaffe en anordning for sidevending av sengeliggende personer, hvor anordningen kan betjenes risikofritt og fordelaktig av de sengeliggende personene selv uten hjelp av noe pleiepersonale. Videre skal en slik anordning være enkel og formålstjenlig samt relativt billig uten å være omfangsrik. Lekfolk skal også lett og enkelt kunne utføre en tilpasning til eksisterende sengekon-struksjoner. Utskiftning av enkeltdeler skal kunne foretas hurtig og enkelt, og gjennomgående høye hygieniske krav skal kunne tilfredsstilles. Både montering og demontering samt lag-ring og transport skal kunne skje enkelt og hurtig, og høye krav til funksjonssikkerhet og levetid skal oppfylles. Ytterligere et formål med oppfinnelsen består i å videreføre teknikkens stand innenfor dette området også i andre spesielle og generelle henseender.

Disse formål blir ifølge oppfinnelsen realisert ved at en anordning av det innledningsvis angitte slag i hovedsaken er således beskaffen som det angis i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen og fordeler med denne framgår av etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et sideriss av den foretrukne utførelses-focmen av en anordning ifølge oppfinnelsen, anbragt ved ei seng. Fig. 2 er et riss fra venstre i fig. 1, delvis gjennomskåret, Fig. 3 viser et planriss av anordningen ifølge fig. 1, Fig. 4 viser et forstørret detaljriss ifølge fig. 1, delvis i snitt, Fig. 5 og 6 viser snittriss av de to øvre endene av anotdningens søylet på dtiftssiden ettet linjen V-V, henholdsvis VI-VI i henholdsvis fig. 1 og 4,

Fig. 7 er et delriss sett fra venstre i fig. 4,

Fig. 8 viser et tiss ifølge pilen VIII i fig. 7,

Fig. 9 viser en modifisert anordning ifølge oppfinnelsen, sett fta siden. Fig. 10 viset hoveddelen av samme anotdning sett i pilens X tetning i fig. 9, Fig. 11 viset samme anotdning sett ovenfta i fig. 10, Fig. 12 viset svingatmet, som inngåt i anotdningen ifølge fig. 9, i endestillinget, Fig. 13 viser i forstørret målestokk den øvre venstre delen av fig. 9, Fig. 14 viser i forstørret målestokk den nedre venstre delen i fig. 10, og

Fig. 15 er et tiss ovenfta i fig. 14.

På tegningene angit 1 en sengebunn, som det et lagt en madtass 2 på og som et båret av f.eks. en benkonsttuksjon 3. Hele senga er angitt med 4. Fortrinnsvis midt under eller omkring senga er anbragt en anordning 5 ifølge oppfinnelsen. Denne innbefatter fortrinnsvis vertikale søyler 6-9 av hensiktsmessig firkantrør. Søylene 6 og 7 er anbragt som et par ved anordningens driftsende, som kan ligge nærmest sengas hodeende, mens søylene 8 og 9 dannet anordningens udrevne ende, som særlig kan befinne seg nærmest sengas fotende. Hvert søylepar, som er dannet på denne måten og med ei søyle på hver sin side av senga, er forbundet gjennom en travers som består av profiler, f.eks. firkantrør 10 og 11, henholdsvis 12 og 13, som er skjøvet inn i hverandre og hensiktsmessig forbinder sammenhørende søylers nedre ender med hverandre samt er sveiset fast til disse med den ene enden. Alternativt kan rør e.l. med innbyrdes like dimensjoner være festet til søylene, mens forbindelsen mellom disse dannes av et spinklere eller grovere rør e.l. 14, slik som antydet i fig. 2. I nærheten av skjøtene finnes det låseorgan 15, som ikke er vist i detalj, men som er av i og for seg kjent slag og tjener til å låse samvirkende

rør e.l. til hverandre, slik at det muliggjøres en hurtig og enkel bredderegulering av anordningen for tilpasning til en

bestemt sengebunn. Det blir forttinnsvis anbragt distanseotgan 16 av et eller annet slag mellom søylene og sengebunnen 1. Distanseorganene kan væte løse ellet forbundet med søylene og f.eks. innstillbare, eksempelvis ved hjelp av en eller annen form for skrueanordning av kjent slag. Det er nemlig ønskelig å oppnå en fastspent enhet av senga og anordningen ifølge oppfinnelsen, slik at en fåt en stabil, ufølsom og ikke omfangstik konsttuksjon, som allikevel kan holdes telativt lett, og som et sikret langvarig funksjon. Til traversene og/eller søylene er festet innstillingsorgan 17 for høyde-stillingstegulering av anordningen ifølge oppfinnelsen, f.eks. i fotm av på i og fot seg kjent måte inn og utsktubate føttet. Hetved muliggjøres også bekvemt renhold av golvet under anordningen.

Søylene på hver side av senga, dvs. ei søyle fra hvert par, er forbundet med hverandre ved hjelp av en tverrslå 18 i en viss avstand, f.eks. ca 15-20 cm, fra søylenes øvre ender. En slik tverrslå kan bestå av et flatjern, som via skruet e.l.

19 et festet til en lagetplate 20. Denne rager ut fra hver søyle og er f.eks. sveiset fast til denne. På en slik måte oppnås det en formstabil, men allikevel justerbat enhet av søyler, traverser og tverrslåer. Sistnevnte kan eventuelt utføres, men trenger neppe være lengdejusterbare. Det kan

imidlertid bli aktuelt med forskjellige lengder av anordningen ifølge oppfinnelsen, og dette kan da enkelt tilgodeses gjennom tilpassede tverrslålengder uten å variere anordningen forøvrig.

Parallelt med tvettslåene, ovenfor disse, strekker det

seg mellom nevnte søyleender en trekkvalse 21, henholdsvis 22 ved hver sengeside. Disse er lagret på søylene, fortrinnsvis i et kulelager 23 med lagerhus 24, som kan være sveiset fast til søylene, mens kulelageret er sikret gjennom ei ringfjør 25, som er passet inn i et spor 26 i lagerhuset. Valsene består fortrinnsvis av et sylindrisk røt i rustfritt stål med en langsgående sliss 27, som slutter f.eks. 5-10 cm fra valse-endene. Slissen kan være omtrent 5 mm bred og er beregnet for innskyvning av en ende av et ttekklaken 28, som hensiktsmessig er betydelig smalere enn slissen er lang, slik at lakenet kan

anbringes te innløst langs nesten hele valselengden, som kan være 80-100 cm. Det har vist seg at en så enkel fastgjøring av et trekklaken er både tilstrekkelig og fordelaktig, for på en slik måte kan en aldri dra et laken istykker, selv om anordningen ifølge oppfinnelsen skulle bli feilaktig betjent, ettersom lakenet ved for stor påvikling på den ene valsen med sin andre ende bare glir ut av den andre valsen. Dette er en fordel også ved skifte av laken, både når det gjelder fjerning av det brukte og anbringelse av

nytt. Disse fordeler hindrer imidlertid ikke installering av en fastgjøringsanordning av et annet slag, dersom dette er ønskelig.

I hver valseende er det hensiktsmessig innskjøvet og fast-sveiset et sylindrisk legeme 29 med konsentrisk utstående lagertapp 30 ved nevnte udrevne ende, henholdsvis en lager- og drivtapp 31 ved anordningens drevne ende. Omkring hver tappan-sats er det hensiktsmessig anbragt ei sliteskive 77 av plast.

I begge tilfeller kan tappen rage et stykke inn i søyla, men den drevne tappen 31 er fortrinnsvis betydelig lengre, slik at den strekker seg nesten helt igjennom tilhørende søyle og kan inne i denne være forsynt med en diametralt utstående koblings-splint 32 for inngrep i hakkliknende spor 33 i en driv- og frikoblingsenhet, som i sin helhet er betegnet med 34 og er lagtet både på nevnte tapp 31 og innen- samt utenfor til-hørende søyle. Denne enhet omfatter ei på tappen 31 fritt roterbart lagret medbringerhylse 35, som med sin fra valsen vendte ende er avsluttet i avstand fra både den nærmestlig-gende søyleinnsiden og tappens 31 frie ende i form av eri rundtgående utstående flens 36, mens den andre hylsesenden er utformet med yttergjenger 37, som en stoppring 38 er skrudd inn på. Den gjengete hylseenden 37 og eventuelt også stopp-ringen er forsynt med nevnte spor 33, som kan være plassert på flere diametralt motsatte steder, f.eks. med 60°-deling, slik at splinten 32 aldri har langt fot å gli inn i nærmeste spot-par.

Medbtingethyisa 35 bæret nætmest stopptingen et i ptin-sippet ftitt totetbatt tannhjul 39, som en endeløs drivkjede 40, er lagret på og som er ført nedover i søylen på en måte som er beskrevet nærmere senere.

Tannhjulet 39 er utstyrt med en kobling 41 i forhold til hylsa 36. f.eks. ved at den fra stopptingen vendte enden av tannhjulet er forsynt med fortrinnsvis to diametralt plasserte indre utsparinger 42, som med sin i den ene omkretsretningen plasserte ende 43 går stort sett radialt ut fra hylsa for, i tilknytning til dannelse av et mykt avrundet hulrom 46 for en låserull 45 med noe mindre diameter enn hulrommets største dybde eller utstrekning i radialretningen, å gå over i en mykt krummet andre utsparingsende 44 som kontinuerlig nærmer seg hylsa tangentialt for tilslutt å løpe ut ved dennes kappe-flate. Begge utsparingene er analogt utformet i samme omkrets-retning. Dette medfører at rotasjon av tannhjulet i utviser-retningen ifølge fig. 6, venstre del, nøytraliserer låserul-lene, mens disse i den høyre delen av fig. 6 presses ut av og mot den flatere delen av utsparingen ved tannhjulsdreining i urvisetretningen, hvorved delene 35, 39 og 45 låser hverandre og roterer sammen samt dreier valsen 22, forutsatt at splinten 32 griper inn i sporene 33. Et slikt inngrep sikres av ei trykkf joer 47, som omgir den ytterste enden av tappen 31, støt-ter seg mot den inntilliggende søyleinnsiden og søker tryk-kende mot flensenden 36 å flytte hylsa i retning mot valsen og dermed sporene i inngrep med splinten. Et slikt inngrep kan oppheves ved hjelp av en eksenterarm 48 på den søyleutside som ec vendt bort fra valsen. Armen 49 er lagret på en f.eks. vertikalt avlang gtunnplate 49 på en aksel 50, som strekker seg gjennom midten av grunnplaten og armens sideflenser, dvs. at armen her har U-formet tverrsnitt. Grunnplaten 49 opptar f.eks. oventil og nedentil en sekskantskrue 51, som via hull 52 i grunnplaten og hull 54 i søylen samt i sistnevnte lagrede styrehylser 53 er skrudd inn i en medbringerring 55, som ved hjelp av en innerflens 56 griper inn i mellomrommet mellom flensen 36 og tannhjulet 39, slik at eksenterbevegelser påvirker hele enheten som består av delene 33-46, 48-53 samt 55 og 56. 1 fig. 4 vises driv- eller koblingsstillingen med fullt opptrukne linjer og frikoblingsstillingen med stiplete linjer. I sistnevnte stilling er nevnte deler forskjøvet til venstre, idet eksenterarmen inntar en horisontal stilling, hvot dens utstående håndtak 57 er lett å gripe tak i. Forskyvningen mellom koblingssti 11ingene har ingen innvirkning på drivkjeden 40, ettersom dens lengdeutstrekning ikke blir påvirket av denne. Samtlige søyleendet er hensiktsmessig tillukket ved hjelp av lett anbringbare og borttagbare plastpropper 58.

Det går fram av fig. 1 og 2 at søylene 6, 7 samt driv- og f rikoblingsenhetene 34 er likt utformet, bortsett fra utsparingene 42, som er speilvendte ifølge fig. 5. Dette innebærer at en ftikoblingsstilling på den ene siden alltid motsvares av en koblings- eller drivstilling på den andre siden og omvendt. Hver kjedepart er i nærheten av søylenes 6, 7 nedre ende ført utenfra og innover via lederuller 59 og 60, henholdsvis 61 og 62 og derfra rundt hvert sitt tann- eller kjedehjul 63, henholdsvis 64 på en og samme drivaksel 65 til en elektromotor 66, som kan være en 220V vekselstrømsmotor. Kjedepartene kom-mer ut av søylene gjennom åpninger 67, henholdsvis 68 på søyle-innsiden noe ovenfor den nærliggende traversen, som moto- ren 66 kan være festet på ved hjelp av en konsoll 69. Mellom de to traversene kan det eventuelt strekke seg en eller flere stag-bjelker 70. På disse kan konsollen og motoren være anbragt samt eventuelt ytterligere utstyr, eksempelvis en transforma-tor for omforming av 220V til 24V manøverstrøm. Til det elektriske utstyr, fortrinnsvis lavspenningsutstyr, hører også en manøverboks 72 med en trykknappbryter 73 for den ene og en trykknappbryter 74 for den andre trekkretningen for trekklakenet 28. De nedre, horisontale kjedepartene, som føter til motoren, et hensiktsmessig helt ellet delvis omgitt av et kjedevetn 75, f.eks. i fotm av L- ellet U-ptofilet, som over-lapper hverandre i lengde- og/eller høyde-, henholdsvis side-tetning, og som med den ene enden kan være sveiset fast til tilhørende søyle. Dessuten kan minst én av lederullene 59-62 være utformet som en kjedespenner på i og for seg kjent måte, f.eks. med et vertikalt spot i søylene.

Atbeidsmåten fot en slik anotdning ifølge oppfinnelsen et svætt enkel. Anotdningen anbtinges på ei seng som vist og be-sktevet, idet senga et tedd opp på vanlig måte med ttekkLakenet ovenpå et vanlig laken el.l., hvoretter pasienten kan legges på trekklakenet omtrent med kroppens midte og tyngde-punkt ovenpå dette. En tilstrekkelig stor lengde av trekklakenet skal da være rullet opp på hver valse. Ønsker pasienten nå å snu seg, trykker han/hun på den ene av knappene 73 eller 74, alt etter til hvilken side en vil sidevendes. Trekklakenet dras nå langsomt, f.eks. med en hastighet på ca 5 cm/sek. av den innkoblete valsen og rulles opp på denne, mens det rulles av fra den andre valsen, som riktignok også "drives", men er frikoblet i overensstemmelse med beskrivelsen i tilknytning til fig. 5. Det blir på denne måten helt unngått farlige spen-ninger på den valsen som avgir laken. Slike kunne bl.a. opp-stått som et resultat av den stadig voksende omkretsen på den opprullende valsen, mens den andre valsens omkrets avtar i samme takt, idet det ellers kan oppstå ubalanse. Når pasienten har kommet i den ønskete stillingen, slippes den aktiverte knappen, og senere kan den andre knappen trykkes inn, hvorved motsatt forløp innledes. Oftest kan slike vendinger utføres også av sterkt handikappede pasienter uten hjelp av pleiepersonale, hvis arbeide selvsagt lettes meget betydelig ved vending av personer som ikke selv kan gjøre dette. Pleieren behøver da bare å trykke inn den ønskete knappen og holde lett på pasientens overside, slik at det kan skje en lett rulling. Selv tunge pasienter kan sidevendes på denne måten uten egentlige kraftanstrengelser fra pleierens side. "Rullingen" i den ønskete retningen muliggjøres, henholdsvis lettes ved at den øvre og nedre kroppsdelen holder imot dragningen på midten. Det har vist seg at pasienter hurtig lærer seg til å bidra til dette og omfordele rullekreftene. Transmisjonen kan velges optimalt i hvert enkelt tilfelle på i og for seg kjent måte, slik at det blir oppnådd eksakt avpasset vendehastighet. En kan selvfølgelig tenke seg også andre kraftkilder enn elektromotor, men en slik motor burde være mest hensiktsmessig. For trekklakenet velges et slitesterkt tøystoff el.l. med så lav f riksjonskoeffisient som mulig. Skulle friksjonen allikevel bli et problem, anbringes det hensiktsmessig en f riksjonsbeskyttelse 76 i form av et

tøystoff el.l. med hensiktsmessige egenskapet og med omttent ttekklakenets btedde undet dette, men stasjonært på senga, idet eksempelvis endene av en slik f tiksjonsbeskyttelse kan festes til tverrslåene 18 ellet på et annet sted. Det skal også nevnes at relativt stot ttekklakenlengde, f.eks. 3-5 ganget den effektive avstanden mellom valsene, et en fotdel bl.a. av hygieniske årsaker. Ved skifte av trekklaken kan en på det nærmeste rulle opp hele lakenet på en av valsene, hvoretter denne frikobles gjennom påvirkning av tilhørende eksenter, og deretter kan lakenet på et øyeblikk trekkes av fra nevnte valse. Innsetting av nytt trekklaken foregår deretter på den allereue beskrevne måten. Ved skifte av sengelaken benytter en seg utelukkende av opprulling på den ene valsen, hvoretter trekklakenet føres tilbake til den andre valsen. Trekklakenet burde ikke behøve å skiftes så ofte som f.eks. sengelaken.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de foran beskrevne og på medfølgende tegninger viste utførelsesformet, men kan modi-fiseres og kompletteres på vilkårlig måte innenfor ramma for oppfinnelsestanken og etterfølgende patentkrav. Således kan de mest vitale delene av anordningen ifølge oppfinnelsen anbringes direkte på ei seng uten den viste og beskrevne støttekon-sttuksjonen, som istedenfot helt ellet delvis kan dannes av selve senga. En kan videte tenke seg at valsene blit båret av f.eks. en hydraulisk løfte- og senkeanotdning, slik at en på trekklakenet, som kan være bredere eller understøttet av ett eller flere spesielle bæretøy el.l., kan løfte opp pasienten for å kunne re opp senga. Nevnte friksjonsbeskyttelse kan også gjøres fast på valsene utenfor trekklakenet, f.eks. med kroket som et utfotmet til å smekkes elastisk på. Hetved kan en også benytte smalete ftiksjonsminskende sttimler eller tråder eller tau.

Ifølge fig. 9 har grunnkonstruksjonen av den modifiserte anordningen 100 samme eller liknende hovedelementer som i foregående figurer. Anordningen 100 oppviser således søyler 6', 7', en tverrslå 18<*>, en ttekkvalse 22' med sliss 27'. Valsen er båret av lagerhus 24'. Den omfattet dessuten en elekttisk motot 66' med dtivaksel 65" på en konsoll 69',

tannhjul 63' og 64', en drivkjede 40' og plastpropper 58'.

En hovedendring består i svingarmer 102, 103, som er svingbart lagret mellom de øvre endene av søylenes 6' og 7<* >motstående sider. Svingarmenes frie ender bærer nevnte ttekkvalse 22' mellom seg, mens et distansestag 101 strekker seg mellom armenes indre ender. Mellom disse innerender og søyle-nes øvre ender finnes det hus 104, 105, 106, og 107. Det førstnevnte er forsynt med et låseorgan for låsing av svingarmene i en bestemt stilling. Ved f.eks. den øvre enden av søyla 6<*> og på den siden som er vendt bort fra svingarmene er det anbragt en elektromagnet 109 via et mellomhus 110. Fig. 9 viser med fullt opptrukne linjer en trekkvalse-posisjon. som fortrinnsvis forestiller en hvile- eller uvirk-som stilling, mens strekpunkt linjer viser den foretrukne arbeidsstillingen. Fig. 10 svarer til fig. 2 og viser søyler 6', 7' med distansestag 101, 101', trekkvalser 21', 22<*>, drivkjeder 40', lederuller 59'. 60' og 61', 62', et nedre horisontalt rør 10', stillorgan for høydestillingsjustering 17' og den elektriske motoren 66' med drivaksel 65', tannhjul 63', 64' og konsollen 69' .

Fig. 11 viser disse delene sett ovenfra.

Fig. 12 viser delvis skjematisk et riss i retning av pilene XII-XII i fig. 13 og viser svingarmene med deres trekkvalser i de foretrukne endestillingene. Fig. 13 svarer stort sett til fig. 4 og viser klart hva som skiller den modifiserte anordningen fra den foregående.

Hver søyle 6' og 7' er forsynt med tannhjul 63' og 64'. Fra førstnevnte tannhjul fører en kjede 40' til og rundt et øvre tannhjul 39' på en tapp 31', som står i drivforbindelse med valsen 22' via et tannhjul 111 på dens andre ende i forhold til tannhjulet 39' med låsekile 112 inne i den svingarm-enden 102 som ligger nærmest distansestaget 101. Omkring tannhjulet 111 strekker seg en endeløs kjede 113, som fører inn i armens 102 frie ende, hvor den er ført rundt et tannhjul 114

med låsekile 115 på en tapp 116, som strekker seg inn i huset 24' med lager 23'. Sistnevnte kan sikres ved hjelp av en ikke

vist skrue eller liknende, som kan skrues inn i en gjenget boring 117 i nevnte hus. Tappen 116 et forbundet med et sylin-

drisk legeme 29', som er satt inn i trekkvalsen 22', hvor den er sikret ved hjelp av en tverrbolt 118.

Svingarmene består som vist fortrinnsvis av rør med åpne

ender, og staget 101 kan festes til disse ved hjelp av gtunn-

plater 119.

På den siden som er vendt bort fra staget 101 er hver

søyle 6' og 7' forsynt med et mellomhus el.l. 110 og en elek-

tromagnet 109 med manøverstift 120.

Inne i mellomhuset finnes det et koblingslokk el.l. 121

med åpninger 122 og 123 i motsatte ender for opptak av nevnte manøverstift 120, henholdsvis nevnte tapp 31'. Inne i søyla 6', henholdsvis 7' finnes det ei trykkfjær 47', som er anbragt omkring den ene enden av tannhjulet 39' og en koblingsstuss 124, som er forbundet med tappen 31' via en låsekile 125.

Fjæra holder tannhjulet 39' og koblingsstussen 124 i innbyrdes

avstand, idet deres nærliggende ender er forsynt med koblingsseksjoner, henholdsvis 126 og 127.

Mellom hver søyle 6', henholdsvis 7', og den nærliggende svingarmen 102 strekker det seg rundt tappen 31<*> hus 128 og 129 med lager 130 og 131, som blir holdt i avstand fra hver-

andre ved hjelp av en distansering 132. Eksempelvis den aksi-

ale enden av huset 129 som er vendt

mot huset 128 et forsynt med et rundtgående spor 133. I dette omkretssporet er det anbragt et låseorgan 134, f.eks. liknende en bolt, som et inn- tettet til å gli og som påvitkes av ei trykkf joer 135 på den andre siden samt er styrt i en boring 136

i huset 133. Fra boringen strekker det seg et ytre

manøverorgan 137 ut gjennom en åpning 138 i nevnte hus 128.

På ønskete steder, hvor svingarmene 102, 103 skal låses,

f.eks. i de stillinger som går fram av fig. 12, strekker låse-

hull 139 seg lengte inn fta nevnte spot 133. Fig. 13 viset at Låseotganet 134 nettopp et i fetd med å gli inn i et av disse

hullene 139.

Til slutt viset den nedte delen av fig. 13 samt fig. 14

og 15 midlet for låsing av søylene i visse skrånende stil-

linger. f.eks. som vist i fig. 10. Fot dette formål er rørene el.l. 10<*> eller en forlengelse av st i 1lorganene 17<*> forsynt med en bolt, 140 med en ytre spak 141. Bolten kan bære tann-hjulene 63' og 64' for søylene 6' og 7'. Som det går fram av fig. 15, omgir søylene endene av røret 10' og bolten 140 strekker seg gjennom dem begge samt er skrudd inn i den motsatte siden i forhold til spaken, slik at en spaksvingning i den ene retningen låser vedkommende søyle i forhold til røret 10', mens en svingning av spaken i den andre retningen opp-hever denne forbindelsen. For å muliggjøre en skrånende stilling ifølge fig. 10, er den ene siden av f.eks. stillorganene 17' forsynt med en skråflate eller -kant 142. Som dét går fram av fig. 14 bidrar en slik konstruksjon betraktelig også til å lette anbringelse, montering og demontering av den modifiserte anordningen ifølge oppfinnelsen ettersom søylene hurtig og lett kan svinges opp og ned uten å måtte demontere hele anordningen eller vesentlige deler av denne.

Denne anordningen arbeider på en svært tilfredsstillende måte og kan særlig benyttes for mennesker med stort handikap, ettersom trekkvalsene da kan løftes opp ifølge fig. 9 til et nivå ovenfor madrassen i senga, slik at en større del av trekk-lakenet kan påvirke pasientens kropp. Det synes å være fordelaktig at trekkvalsene er nedadsvingte med svingarmene som vist med fullt opptrukne linjer i fig. 9 når anordningen ikke skal brukes eller når den skal benyttes for pasienter som ikke krever den valsesti 11 ingen, som er vist med strekprikk-linjer. I begge stillinger kan anordningen settes igang, og pasienten eller en pleier trykker da inn den ønskete trykknap-pen på manøverboksen, som er koblet til både elektromotoren 66' og. elektromagneten 109. Følgelig sørger elektromagneten for å skyve ut manøverstiften 120 for derved å forskyve leddet 121 mot høyte i fig. 13 og samtidig bringe tannhjulet 39' i inngrep med koblingsstussen 124 via de nevnte koblingssek-sjonene mot virkningen av trykkfjæra 47', som derved vil bli trykket isammen. Via kjedene 40' overføres det et drivmoment fra elektromotoren til tannhjulet 39', koblingsstussen 124, tappen 31', tannhjulet 111, kjeden 113, tannhjulet 114, tappen

116 og det sylindriske legemet 29' til vedkommende tcekkvalse, henholdsvis 21<*> og 22'. Svingarmenes innstilte posisjon siktes hetved av låseotganet 134. som lett kan ftakobles av pasienten ellet en pleiet, slik at svingatmene lett kan svinges opp ellet ned til enhvet ønsket stilling. 1 tilfelle ttekkvalsene skal dtives i en lavete posisjon, kan ttekklakenet ttekkes tundt staget 101 og gli omkting dette.

I dette tilfelle et ttekkvalsene alltid frakoblet fta elekttomototen og kan således dteies når dette ønskes, f.eks. ved skifte av ttekklaken. Notmalt et selvsagt alltid bate én elektromagnet påvirkbar når en av knappene trykkes inn, slik at det normalt alltid er frakoblet en trekkvalse også i driv-st illing.

Vilkårlige deler av den først beskrevne og viste anordningen kan selvsagt kombineres eller skiftes ut med deler av den modifiserte anotdningen på enhvet tenkelig måte. Følgelig kan hele drivsystemet eller deler av dette av den modifiserte anordningen med fordel btukes også uten svingatmet og distansestag ellet istedenfot den føtste anotdningens drivsystem.

Det et selvsagt mulig å benytte den modifisette anotdningen ifølge oppfinnelsen fot oppløfting av pasientet. f.eks. ved skifte av sengetøy og når senga gjøres i orden. Den fra-koblete trekkvalsen kan da låses på en eller annen i og for seg kjent måte, slik at den drevne trekkvalsen kan bringes til å løfte opp trekklakenet med pasienten ovenpå dette. Alternativt kan begge valsene drives, men i motsatte retninger, for å gjennomføre løftingen. Er trekklakenet relativt smalt og burde vært bredere for oppløfting av en person i dennes hovedsake-lige lengde, kan det enten plasseres stive forlengelsesorganet midlertidig under pasienten og på trekklakenet eller trekkvalsene kan forlenges, eventuelt ved hjelp av støtteorgan. som kan forankres i ramma for anordningen.

Claims (9)

1. Anordning (100) fot sidevending av sengeliggende per-sonet i ei eksisterende seng (4), omfattende en bætekonstruk-sjon, som patvis på hvet sengelangside ved hjelp av leddfor-bindelset (104-107. 128-138) og svingatmet (102, 103) som et låsbate i minst én stilling, bætet en valse (21' henholdsvis 22') som et patallell med senga, hvilke valset et dtivbate f ta en dtivanotdning (66, 66') via kjedet ellet liknende (40, 40') som samvirket med kjedehjul, tannhjul ellet liknende (39, 114 henholdsvis 63, 63', 64, 64') koblet til valsene henholds- vis dtivanotdningen. idet et ttekklaken (28) et føtt tundt og et fotanktet i ellet ved de to valsene samt sttekket seg over sengas ovetside, kataktetisett ved en aksel (31') som et koaksial med en leddfotbindelse fot hvet trekkvalse og bætet kjedehjul, tannhjul ellet liknende (39', 111). hvilke kjedehjul (39'. 111) et inntettet til å opptette dti-vende fotbindelse mellom en føtste kjede (40<*>), som samvitket med drivanordningens (66, 66') utgående kjede- eller tannhjul (63, 63', 64, 64'), og en andre kjede (113), som strekker seg langs svingarmen (102) og samvirker med et kjedehjul, tannhjul eller liknende (114) som er koblet til hver trekkvalse (21', 22' ).

2. Anordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at bærekonstruksjonen består av en frittstående, fortrinnsvis U-formet bærekonstruksjon som omgir senga på midten nedenfra og hvis ben eller søyler (6'-9')( som fortrinnsvis er av firkantrør, parvis bærer svingarmene (102, 103) og valsene (21', 22'), og opptar kjede-hjulene e.l. (39') som er forbundet med valsene og de endeløse kjedene (40, 40'), som er ført rundt disse og via lederuller eller liknende (59, 59', 60, 60' henholdsvis 61, 61', 62, 62') nedentil i søylene eller liknende et ført ut av åpninger (67, 68) i søylene og rundt kjede- eller tannhjul (63, 64, 63', 64") på en felles drivaksel (65, 65") til drivanordningen, så som en elektromotor (66, 66').

3. Anordning i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at søylene (6'-9') et sving- og låsbare i minst én stilling ved hjelp av ytterligere leddforbindelser (140, 141), og at nevnte leddforbindelser i anordningens drivende bærer koaksiale kjede- eller tannhjul (59', 60' henholdsvis 61', 62') for å forbinde trekkvalsene (21' henholdsvis 22') med drivanordningen (66'). (Fig. 13-15)

4. Anordning i samsvar med et av de foregående patent-kravene, karakterisert ved at drivanordningen for hver valse innbefatter et koblingsotgan, såsom en diametralt utstående splint (32) fot inngtep i motsvarende utfor-mete spor eller liknende (33) eller koblingsseksjoner (126, 127) i en driv- og frikoblingsenhet (fig. 4, 13), idet kob-lingsorganene kan være anordnet på en drevet valseende (31) eller mellom koaksiale kjede- eller tannhjul (39', 111).

5. Anordning i samsvar med patentkrav 4, karakterisert ved at nevnte driv- og frikoblingsenhet (34) omfattet ei på nevnte valseende (31) eller en aksel (31') prinsipielt fritt totetbat medbtingethylse (35) med en yttetflens (36) ved den siden som et vendt bott fta valsen, mens den andte hylseenden er forsynt med en stoppring (38), og at det mellom denne og flensen (36) er lagret et prinsipielt f titt roterbart kjede- eller tannhjul (39), som en av nevnte kjeder et føtt tundt og som et utstytt med en kobling (41) i fothold til hylsa (35).

6. Anotdning i samsvar med patentkrav 5, kataktetisett ved at koblingen (41) mellom kjede-eller tannhjulet (39) og hylsa (35) omfattet to utspatinget (42), som et utformet f.eks. diametralt på kjede- eller tannhjulets innside som et vendt mot valseenden (31), og som ved den enden (43) som befinnet seg i den ene omdreinings-tetningen, sttekket seg stott sett tadialt bort fra hylsa, for i tilknytning til å danne et mykt avrundet hulrom (46), for en låserull (45) med noe mindre diameter enn hultommets største dybde eller utstrekning, i radial retning, å gå over i en mykt krummet andre utsparingsende (44) mens den kontinuerlig stadig nærmer seg hylsa tangentialt for til slutt å gå over i denne, og at begge utsparingene er analogt utformet i samme omd r e i n i ngs r e t n i ng.

7. Anordning i samsvar med patentkrav 5, karakterisert ved at ei trykkfjær (47, 47') er innrettet til å presse driv- og f rikoblingsenheten (34) mot koblingsorganet (32), mens en motsattrettet f rikoblingskraft, som virker mot trykkfjæra, kan opprettes ved hjelp av en eksenterarm (48) på den søyleutsiden som er vendt bort fra valsen, hvilken eksenterarm griper inn i et aksialt mellomrom mellom hylseflensen (36) og kjede- eller tannhjulet (39) med en medbringerr ing (55) med innerf lens (56).

8. Anordning i samsvar med i det minste ett av de foregående patentkrav, karakterisert ved at en elekttomagnet (109) er elektrisk koblet til en manøverboks (72) og anordningens drivkilde (66'), hvilken magnet manøvrerer et koblingsotgan (120, 121, 124, 126, 127), som er anbragt mellom nevnte drivkilde og hver ttekkvalse (21' henholdsvis 22'), for normalt å koble inn en av valsene og drivkilden samtidig, mens den andre valsen normalt forblir frakoblet.

9. Anordning i samsvar med et av de foregående patentkrav, karakterisert ved at svingarmene (102, 103) ved sin basis som ligger nærmest leddforbindelsene, er forenet ved hjelp av distansestag (101, 101').