NO160349B - Anordning ved et ankerspill. - Google Patents

Description

Tillegg til patent nr. 108.8l4

Fremgangsmåten ifblge hovedpatentet, nr. 108.314 er en fremgangsmåte for praktisk talt fullstendig rostning av finkornede, jernholdige svovelmineraler, såsom pyritter, ved hvilken rbstningen utfores i oxygenholdig gass med påfblgende separasjon av kisavbrannene fra rbstgassen, og fremgangsmåten utmerker seg ved, at rost ni nge n .ut-

fores i et hvirvelskikt ved en slik temperatur og med en slik mengde oxygenholdig gass at avbrannene helt eller delvis foreligger som magnetitt, og at det sublimerende svovel, etter fraskillélse av avbrannene og uten samtidig kondensasjon av svovelet, fullstendig for-brennes i rbstgassen i fravær av avbrannene ved bkning av oxygenpartia 1 trykket i den varme rbstgass.

Det har nu vist seg. at det i forbindelse med den ovenfor omtalte Kfr. kl. l8a-l/02 fremgangsmåte kan være fordelaktig a tilsette også materialer av hematittisk opprinnelse, og likeledes andre jernoxydmateria ler, som derved overfores til den i denne forbindelse råer verdifulle magnetitt. Den erholdte magnetitt kan senere anrikes ytterligere, •eksempelvis ved magnetisk anrikning. Det er likeledes mulig a tilsette andre materialer av diverse opprinnelse i den hensikt å av-drive arsen, bly og antimon og rester av svovel, eksempelvis fra forurensede magnetitter. Magnetitten fortsetter selvfølgelig å fore-ligge som magnetitt, men erholdes således i renere tilstand. Det er på denne måte også mulig å erholde materialet i varm tilstand, hvorved en etterbehandling kan utfores på bkonomisk og hensiktsmessig måte. Dette er særlig bnskelig, da det mange ganger er meget vanske-lig å oppvarme magnetitt for ytterligere metallurgisk behandling på bkonomisk forsvarlig måte, idet oppvarmningen , som det forbvrig fremgår av likevektsforholdene, må skje under spesiell hensyntagen til oxygeninnnoldet i oppvarmningsgassen. En slik oppvarmning er av betydning dersom det varme materiale fra rustningen skal underkastes raffinering, f.eks. avdrivning ved kloreriiuj av for jern fremstilling en ubnskede elementer, såsom kobber, sink, rester av arsen, bly og svovel, eller dersom de varme avbranner senere skal varmbriketteres.

Da hemati11i ske materialer fåes i store mengder ved konven-sjonell kisrbstning med luftover skudd , frembyr den foreliggende fremgangsmåte en meget velkommen mulighet for å omdanne disse hematittisk e avbranner til et hbyverdig og for jernfremstilling egnet råmateriale. De hemntittiske avbranner inneholder dessuten ofte for-urensninger, såsom bly, arsen og antimon, som for storstede 1 ens vedkommende fjernes ved den magnetittproduserende rbstning. Ved sam-rbstningen erholdes materialet dessuten i en egnet tilstand for direkte fortsatt behandling, eksempelvis reduksjon til jernsvamp eller råjern.

Som folge av det lave oxygenpartia 11rykk som anvendes ved rbstningen, vil en del av det elementære svovel inngå i de varme rbstgasser sammen med uforbrente ar senforurensninger. Det er derfor nbdvendig å oke partialtrykket i rbstgassene, etter at avbrannene er fraskilt, for å forbrenne disse forbindelser fullstendig.

Jernoxydmaterialer som skal samrbstes med det jernholdige, sulfidiske materiale, kan tilsettes dette i torr eller fuktig tilstand, for rbstningen utfores, for det jernholdige, sulfidiske materiale

innfores i rbstovnen. Det er likeledes mulig å innfore jernoxydmater - ialet separat i ovnen i torr eller fuktig tilstand. Dette kan i så fall tas ut fra en forutgående prosess i varm tilstand eller for-varmes til passende temperatur utenfor ovnen eller tilfores i kola tilstand.

Ved rosting av findelte flotasjonskonsentrater fraskilles kisavbrannene vanligvis ikke inne i ovnsrommet, ennskjbnt sli!; frn-skillelse også er mulig dersom man anvender eir på hensiktsmessig måte dimensjonert ovnssjakt med begrenset belastning. Ved rosting av flotasjonskonsentrater separeres ki savbrannene vanligvis fra de varme gasser i en va rmsepa rator utenfor ovnen, eksempelvis i en varmsyklon. Det stbv som ikke separeres fra de varme rostgasser i varmseparatoren etter forbrenningen av svovel, arsen og forbindelser derav, kan fraskilles i en gassrensningsapparatur, f.eks. i et elektrisk filter og/eller et vasketårn og derfra fores tilbake til ovnen for ny behandling, om dnskes etter agg1 orne rer ing.

Dersom man på den annen side rbster et grovkornet jernsulfid-materiale, fraskilles k i s a vbra n ne ne i alminnelighet i stor ut-strekning i ovnsrommet og tas ut fra skiktet. Gassene i ovnsrommet ovenfor det fluidiserte skikt og de som forlater ovnen, inneholder varierende mengder elementært svovel og arsen. Forbrenningen av disse materialer kan utfores enten i ovnens ovre del eller eksempelvis i et separat forbrenningskammer etter ovnen. For å fraskille arsenet og svovelet kan det oppsamlede stbv fores tilbake til rbstovnen, for-trinnsvis i agglomerert form.

Visse typer av jernsu 1 fidmater ia ler er bmfintlige overfor hbye temperaturer i det fluidiserte skikt. Dette er spesielt til [elle '.■icd jernsu1 fidmater ia 1er som er rike på gangart, hvilke har te.idens til å sintre og å defluidisere skiktet. Ennskjbnt skikttempera turen av denne grunn ikke tillates å stige for hbyt, er det mulig å oppnå tilstrekkelig hby reaksjonstempera tu r i rommet ovenfor det fluidiserte skikt ved at man sorger for at en del av forbrenningen skjer ovenfor skiktet i den hensikt å oppnå en hbyere temperatur enn den som foreligger i skiktet. Dette kan oppnåes på forskjellige måter, eksempelvis ved at man tilforer luft i underskudd gjennom skiktet og innforer sekundærluft ovenfor skiktet, og/eller ved at man innforer jern-'sulfidmaterialet i skiktet på en slik måte at en del av dette ikke kommer til å rostes i skiktet men i rommet ovenfor dette, hvorved risikoen for sintring av skiktet og de f lu id i ser ing av dette minskes.

Ved rostingen i henhold til den nye fremgangsmåte kan hematittiske eller magnetittiske avbranner og malmer tilfores i praktisk talt vilkårlige mengder, inntil den grense hvor den eksoterme re-aksjon opphorer lå være selvunderholdende med hensyn til varme.

Det er også å merke at ved samrbsting av jernsu 1 fidmaImer med hernatittavbranner eller -malmer kan oxygeninnholdet i jernoxydet utnyttes som oxydasjonsmiddel, og tilfbrselen av oxygenholdige gasser kan derfor reduseres i tilsvarende grad, hvorved man også oppnår den fordel at gassen får et lavere nitrogeninnhold og et hdyere SO^-innhold.

Som ovenfor nevnt kan det også være fordelaktig å underkaste mag netittavbranner eller -malmer en varmebehandling for å fjerne S og/eller As. \ Ln sådan va rmebeha nd 1 ing^ka n utfores i tilknytning til rosting av jernsu 1 f idmaImer etter fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen, hvorved oxydasjon av Fe3°4 til Fe2°3 unn9^s- Det rostede produkt fåes i varm tilstand, hvilket er vesentlig dersom en ytterligere behandling, eksempelvis reduksjon eller raffinering, skal utfores umiddelbart etter rostingen. Ved samrbsting av hematitt- eller magnetittavbranner eller -malmer på den ene side og jernsulfid-malmer på den annen side er det mulig å fremstille et homogent rostet produkt hvis sammensetning kan reguleres innen bnskede grenser.

Ved samrbsting av jernsulfidmaterialet med hematitt- eller magnetittavbranner eller -malmer etter fremgangsmåten ifblge foreliggende oppfinnelse er det videre mulig å regulere mengden av det oxydmater ia le som tilfores det fluidiserte skikt, i relasjon til mengden av jernsu 1 f idmater ia le. En temperaturregulering kan også av-stedkommes på kjent måte ved at man tilfbrer materialet som skal rostes, i fuStig tilstand eller sprbyter vann direkte inn i ovnen. Derved kan rostingen utfores under streng temperaturregulering uten anvendelse av indirekte kjblea nordninger i det f lu id i serte skikt eller i ovnsrommet.

Eksempel 1

Praktiske forsbk ble utfort ved kontinuerlig drift i noen uker

i en ovn av BASF-typen (Badische Anilin & Sodafabrik AG) som ble

matet med 2 tonn/time av en blanding bestående av 50 % av en arsen-holdig pyritt fra Bolidens Aktiebolag og 50 % arsenholdige heoatitt-pyrittavbranner erholdt fra samme slags pyritt. Pyrittavbrannene, som

ble fort fra ovn med rostgasse ne , ble fraskilt i to seriekoblede varmsykloner, Blandingen inneholdt totalt 0,4%.,% As. Beskikningen ble rostet ved en temperatur i skiktet på 7.50°C, mens temperaturen i ovnsjakteni var 950°C. De resulterende k i siiT^&ian i>er inneholdt 92 % magnetitt med et restinnhold av arsen pa 0,03 % ttgfet restinnhold av svovel på 0,6 %. As-innholdet var tilstrekkelig lavt til at det rostede produkt skulle vare egnet som utgangsmater i a 1e for fremstilling av jern og stål.

Eksempel 2

Ved rosting av en flotasjonspyritt fra Bolidens Aktiebolag, som inneholdt 0,4 % As, i en Dorr-ovn anordnet for våtmatning og med en produksjon av ca. 25 - 35 tonn slig/dogn og forsynt med to seriekoblede varmsykloner, ble forholdet kis : luft innstilt således at det fant sted en liten sublimering av elementært svovel. Deretter ble 8 % av den totale luftmengde overfort til den annen syklon for å bevirke e11er forbrenning av sublimerende svovel- og arsenforbindelser. Ved denne rosting ble det under kontinuerlig drift erholdt et slutt-produkt som inneholdt mindre enn 0,06 % As og mindre enn 0,5 % S: Jernet i det rostede produkt var for nesten 100 %' s vedkommende bundet som magnetitt.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved rosting av jernholdige sulfidiske mineraler, såsom pyritter og pyrotitter i henhold til norsk patent nr. 100.814, hvor rostingen utfores i en hvirvelskiktovn ved en slik temperatur og med en slik mengde oxygenholdig gass at avbrannene i det vesentlige foreligger som magnetitt, idet avbrannene fraskilles ved en slik temperatur i gassen at forekommende elemente^rt svovel og andre ved rostingen forflyktige produkter ikke kondenseres eller i noen vesentlig grad reagerer med hverandre, og oxygenparti a 1-trykket i den varme rbstgass bkes for å avstedkomme fullstendig forbrenning av det i rbstgassen forekommende svovel i fravar av avbrannene, karakterisert ved at der ved rostingen av det sulfidiske materiale tilsettes hematittiske avbranner og/eller andre j er noxydma t er i a 1 er , som sammen med nycianiiet rbstyods utvinnes som et i det vesentlige magnetittisk rostnrodukt.