NO160163B - Kikkertsikte for skytevaapen. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører kikkertsikter for anvendelse i forbindelse med skytevåpen.

Eksisterende kikkertsikter som benyttes på rifler og andre skytevåpen består i hovedsaken av et trådkors som er anbrakt i siktet og som tjener som referansepunkt for jegerens synsbilde av et mål. Jegeren "innsikter" eller "innskyter" siktet ved å avfyre prosjektiler i en forsøksserie og justere trådkorset gjentatte ganger i siktet, til siktetrådkorset flukter med posisjonen for prosjektilinnslaget på målet. En slik fremgangsmåte for nullstilling av en rifle er temmelig tidkrevende og forbundet med utgifter grunnet prosjektilforbruket.

U.S. patentskrift nr. 2,094,623 omhandler et kikkertsikte

med to trådkors, som gjør det mulig å innskyte riflen med et enkelt skudd. Denne anordning er imidlertid temmelig kostbar og komplisert. Som følge av at jegeren alltid har to trådkors i sitt synsfelt i siktet, er det meget mulig at han ufrivillig kan sikte gjennom det feilaktige trådkors. Videre er det en mulighet for at det trådkors som innsiktes mot målet kan være usentrert i forhold til synsfeltet gjennom siktet»og derved vil forårsake ytterligere forvirring og irritasjon hos jegeren. Ved anvendelse av dette sikte vil dessuten jegeren skyte mot et opp-nedvendt målbilde som følge av at siktet er anordnet med én objektivlinse og én okularlinse..

Selv om det i det ovennevnte patentskrift fra 1937 er foreslått ettskudds-innsikting, har systemet ikke funnet alminnelig anvendelse på grunn av den høye pris og kompliserte beskaffen-het. I tiden etter 1937 har det vært foreslått å anvende en rettvendende kikkert for oppretting av målet som skal betraktes gjennom siktet av jegeren, slik at skyting mot opp-nedvendte mål vil bortfalle. Anvendelsen av en rettvendende kikkert vil også fastlegge trådkorsets midtpunkt i sentrum av sikte-synsfeltet uansett justering av trådkorset i forhold til synsbildet. Introduksjonen av det rettvendende kikkertsikte er derfor blitt godt mottatt av jegere.

I et rettvendende kikkertsikte ér trådkorset plassert ved siktets okularende. Grunnen til dette er at ved å plasseres i objektivenden av den rettvendende kikkert,vil trådkorset forstørres ved sterkt forstørrende kikkertsikter og særlig ved sikter av zoom-typen. En slik forstørrelse av trådkors-trådene er gene-rende for jegeren, da deler av synsfeltet derved blokkeres. Dagens siktefabrikanter benytter følgelig rettvendende kikkerter hvor trådkorset er plassert ved okularenden av den rettvendende kikkert.

Foruten problemet med gjentatte avfyringer for å innskyte kikkertsiktene av kjente typer vil det oppstå et problem, grunnet parallakse, når siktet benyttes ved kortholdsskyting. Årsaken til parallakseer at trådkorset plasseres utenfor billedplanet i forbindelse med at jegeren forandrer øyets stilling i forhold til siktet, og derfor ikke bestandig ser gjennom trådkorset i samme synsvinkél.

Andre problemer ved slike konvensjonelle kikkertsikter har forbindelse med innmonterte anordninger som tjener for tilnærmet bestemmelse av avstanden og bestemmelse av "over-rettingen" eller siktepunktet ut fra avstanden til målet. Særlig må rifle-skytteren bedømme avstanden til målet, og deretter kompensere for prosjektilsynkingen i betraktning av prosjektilets tyngde og hastighet. Jegeren må således rette siktet over målet for at prosjektilet skal falle mot målet.

Av slike avstandsmåleranordninger kan nevnes en transparent sikteskive som er anbrakt i den ene ende av en rettvendende kikkert og påført separate sirkler for avstandsangivelse, som kjent fra U.S. patentskrift nr. 3,392,450. Andre midler for avstandsbedømmelse omfatter distansestreker i form av to paral-lelle horisontallinjer som strekker seg over jegerens synsfelt, og som benyttes for å avgjøre hvorvidt målet passer inn mellom linjene, for angivelse av avstanden til et målobjekt.

Alle disse avstandsmåleranordninger reduserer jegerens synsfelt, og er særlig sjenerende når jegeren skyter på kort hold og derfor ikke gjør bruk av nevnte anordninger.

Det er følgelig et formål ved foreliggende oppfinnelse å frembringe et forbedret kikkertsikte med samme fortrinn som de hittil kjente og uten de ulemper som forekommer ved disse.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe et kikkertsikte med opprett bilde som muliggjør innskyting med et enkelt skudd.

Videre er det et formål ved oppfinnelsen å frembringe et kikkertsikte som er bestemt for anvendelse ved et skytevåpen og som innbefatter et hjelpetrådkors som kan trekkes tilbake fra kikkertsiktets synsfelt etter innskyting av riflen.

De ovennevnte og andre formål for oppfinnelsen oppnås generelt ved at kikkertsiktet i tillegg til et primærtrådkors er utstyrt med et hjelpe- eller sekundært trådkors som ved hjelp av egnete organer kan tvinges inn i eller ut av synsfeltet.

Oppfinnelsens øvre karakteristiske trekk fremgår av vedlagte patentkrav.

Ved en foretrukket utførelsesform for et kikkertsikte ifølge oppfinnelsen er det sekundære trådkorset anordnet med et tegn i form av et antall avstandsmåleranordninger.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser et sideriss av en rifle med et påmontert kikkertsikte ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et mindre lengdesnitt av kikkertsiktet ifølge fig. 1, som særlig omfatter et omvender-kikkertrør 27 som er dreiet 45° fra sin normalstilling, slik at be-vegelsesanordningen for oppretterlinsen er synlig. Fig. 3 viser et snitt langs linjen 3-3 på fig. 2 av teleskopsiktet ifølge fig. 2. Fig. 4 viser et generelt tverrsnitt av teleskopsiktet ifølge fig. 1. Fig. 5 viser et del-tverrsnitt av den sekundære tråd-korsanordning i den versjon av kikkertsiktet som er vist på fig. 1. / Fig. 6A-6D viser perspektivriss av komponenter som danner trådkorset ifølge<7>fig. 5. Fig. 7 viser et silctefelt i en versjon av sekundærtrådkorset ifølge ^'ig. 5. Fig. 8 viset et siktefelt i en annen versjon av trådkorset ifølge fig. 5, samt

Fig. 9A-9D viser snitt av sikteanordningen ifølge

fig. 1.

Det er på fig. 1 vist en rifle 11 med et kikkertsikte 13 som er montert på oversiden av rifleløpet på konvensjonell måte. Siktet innbefatter to trådkorsjusterings-knotter 15 og 17 som er anbrakt på utsiden av kikkertsiktets ytterhylse 19 for at jegeren selektivt skal kunne justere den faktiske posisjon av et par siktetrådkors som er innmontert i siktet, og derved innsikte riflen nøyaktig.

Som det fremgår av fig. 2, omfatter kikkertsiktet en okular-ende med et okularlinsesystem 21, hvorigjennom jegeren ser under innsikting av et mål som han ønsker å skyte på.

Den annen ende av kikkertsiktet, objektivenden, innbefatter en objektivlinse 23 som rettes mot det objekt som skal betraktes. Lysstrålene fra objektet passerer gjennom objektivlinsen 23, hvorved de konvergerer og danner et bilde i et billedplan, generelt betegnet med 25. Da det i billedplanet vil komme til syne et omvendt bilde av det betraktede objekt, er det mellom billedplanet og okularlinsen anordnet et omvender-rør 27

(som på fig. 2 er vist dreiet 45° ut fra den faste normalstilling i ytterrøret 19), som bevirk<«>er frembringelse av et andre og rettvendt, mellomliggende bilde i et andre billedplan 29. Det andre billedplan ligger i okularlinsens brennpunkt, og et opprett bilde blir derfor synlig for jegerens øye, slik det er åpenbart.

Omvender-røret 27 innebefatter oppretterlinser 31 og 33 som er anordnet på konvensjonell måte for rettvending av det bilde som mottas av omvender-røret. Hver av linsene 31 og 33 er forsynt med en styrearm, henh. 35 og 37, som kan beveges i et føringsspor 41 i siden av et andre, rørformet hylseparti som omslutter det første, rørformede hylseparti av omvender-røret 27. Under zooming av kikkertsiktet beveges linsene 31 og 33 langs sporet 39 ved hjelp av en dreibar ring 43 (fig. 1) som er forbundet med en sliss 45 i det andre, rørformede hylse-parti av omvender-røret 27. Når jegeren dreier ringen 43 vil det andre, rørformede hylseparti rotere i forhold til det første rørformede hylseparti, hvorved linsene 31 og 33 beveges langs sporet 39, Føringssporet 41 er innrettet for bevegelse av oppretterlinsene 31 og 33 i et forut fastlagt innbyrdes forhold, for derved å variere forstørrelsen av det bilde av objektet som blir synlig i planet 29, slik det er åpenbart.

Omvender-røret 27 er omsluttet av en metallholder 46 som bevirker at røret 27 tvinges mot en justeringsinnretning (137 på fig. 4) som er anordnet på siden av holderen og som medvir-ker til mekanisk regulering av omvender-rørets 2 7 siktelinje ved hjelp av justeringsknotten 15 (fig. 1) som beskrevet i det etterfølgende. Videre kan det om ønskelig, anbringes en forre linse for utvidelse av synsfeltet, i omvender-rørets forende .

Et primærhårkors 47, omfattende et par trådkorsstrenger, er fiksert i forhold til ytterhylsen 19 i okularenden av om-venderrøret 27. Trådkorsstrengene i trådkorset 47 tjener som referanselinjer når våpenet innsiktes av jegeren. En membran 48 kan være plassert ved omvenderrørets 27 okularende, for av-grensing av jegerens synsfelt, slik at hans synslinje uteluk-kende ledes gjennom omvenderrøret, og sikting langs rørsiden, eksempelvis mellom omvenderrøret og den rørformede ytterhylse 19, umuliggjøres.

Omvenderrøret er fastgjort i stort sett fiksert stilling i forhold til ytterhylsen 19 i omvenderrørets okularende, mens objektivenden av omvenderrøret er bevegelig i forhold til side-veggen av den rørformede ytterhylse 19 og metallholderen 46. Omvenderrøret kan innstilles ved betjening av en enkelt knott 15 som beskrevet i det etterfølgende, eller ved hjelp av to justerskruer som, innbyrdes rettvinklet, er innført gjennom ytterhylsen 19 og hvorav den ene skrue tjener for vertikal bevegelse av omvenderrørets objektivende under motvirkning av trykk-kraften fra metallholderen 46, mens den annen skrue bevirker horisontal bevegelse av omvenderrørets objektivende under motvirkning av trykk-kraften fra metallholderen 46.

Bevegelse av omvenderrørets objektivende tjener for innstilling av primærtrådkorset 47 i forhold til billedplanet 25, slik at bildet som betraktes av jegeren justeres i forhold til primærtrådkorset. Slike omvenderrør har tidligere funnet anvendelse i kikkertsikter, f.eks. som omtalt i U.S. patentskrift nr. 2,995,512.

Grunnet anvendelsen av omvenderrøret vil trådkorsets midtpunkt alltid sammenfalle med sentret for jegerens synsfelt gjennom siktet 13. Dette er høyst fordelaktig for jegeren, og vil forebygge enhver forveksling som kan forårsakes av tråd-korsforskyvning fra midtstillingen grunnet justering utført av jegeren, for angivelse av kikkertsiktets sentrum i forhold til geværløpet. Kikkertsiktets 13 siktelinje vil således sammenfalle med en optisk akse som forløper gjennom okularets linse-system, omvenderrøret og objektivlinsen, og hvor trådkorssentret er plassert i midtpunktet for jegerens synsfelt.

Et sekundærtrådkors 49 kan anordnes bevegelig i billedplanet 25, uavhengig av omvenderrørets 27 bevegelse. Som tydeligere vist på fig. 3, 4, og 5, er sekundærhårkorset 49 fastgjort til en plattform 51 som er dreibart opplagret i en åpning 53 i en flens 55. Flensen er fastgjort til ytterhylsen 19 over en åpning i siktehuset, slik at sekundærtrådkorset henger nedad fra plattformen og inn i billedplanet. Hår-korset 49 beveges ved hjelp av knotten 17 (fig. 1). Kikkertsiktet kan gjøres gasstett ved at det, etter valg, monteres en tetningsring av gummi eller lignende mellom tidene av plattformen 51 og flensen 55, slik det vil gi seg selv. Videre kan det på konvensjonell måte benyttes friksjonsbremser for fast-legging av den nødvendige dreiekraft for dreining av plattformen 51 i forhold til flensen 55.

Et bæreelement 5 7 for sekundærtrådkorset som er innskrudd i plattformen 51, bevegelig i forhold til denne, er innrettet for vertikal justering av trådkorset 49 i billedplanet. An-ordningen 57 ligger forskjøvet fra plattformens rotasjonsakse 59 i en radialavstand som er tilstrekkelig til at trådkorset kan føres ut av jegerens synsfelt, som vist på fig. 4.

Plattformen 51 og komponentene i tilknytning til sekundærtrådkorset er vist mer detaljert på fig. 6A-6D. Trådkorsbæredelen 57 omfatter et hulparti 61 (fig. 6B) langs midt-aksen, for opptakelse av en trådkorsholder 63 (fig. 6C). En sylinderformet lagerflate 65 er anordnet ved den øvre ende av holderen 63. Lagerflaten 65 er dreibart montert i en opplag-ringssliss 67 i trådkorsbæredelen.

Trådkorsholderen 6 3 kan dreies manuelt av jegeren ved hjelp av et hendelparti 69 på trådkorsholderen 63, som strekker seg opp over bæredelen 57. Under monteringen innskyves trådkorsholderen 63 i trådkorsbæredelens hulparti 61, og en gjenget hette 71 innføres over hendelpartiet 69 og innskrues i den øvre del av hulpartiet 61, for fastgjøring av trådkorsholderen i bæredelen. Det vil selvsagt kunne anbringes tet-ningsmidler mellom holderen 63 og bæredelen 57, for opprettelse av en lufttett forseglingssone.

Det er i den nedre ende av trådkorsholderen 6 3 anordnet

en åpning 73 for opptakelse av den øvre ende av trådkorset 49, som vist på fig. 5. Trådkorset 49 er faststøpt i åpningen 73 ved anvendelse av støtdempende gummisement eller lignende.

Som det fremgår av fig. 5, hviler plattformen 51 på en lagerflate 75 som er anordnet i åpningen i flensen 55. Ved hjelp av en låseplate 77 som er fastgjort i overkanten av flensen 55, er plattformen opplagret fritt dreibart på lagerflaten 75. En manuelt bevegelig anslagsring 79 er opplagret

på oversiden av låseplaten 77 for dreiebevegelse om aksen 59, langs omkretsen av plattformen 51.

Anslagsringen 79 er fast forbundet med en første stoppknast 81. En andre stoppknast 83 er forbundet med plattformen 51 i slik stilling at den, ved dreining a<y> plattformen 51, bringes i anlegg mot stoppknasten 81. Anslagsringen 79 kan fikseres manuelt i forhold til platen 77 langs omkretsen av plattformen 51 for innstilling av stoppknasten 81 i en posisjon hvori den vil bringes i kontakt med stoppknasten 83, ved dreining av plattformen 51.

Stoppknasten 81 forhindrer ytterligere dreining av plattformen 51, slik at trådkorset 49 plasseres i en forutvalgt hori-sontalstilling i billedplanet 25. Anslagsringen 79 vil selvsagt kunne låses og frigjøres i forhold til låseplaten 77 ved forskjellige midler, innbefattende hurtigkoplingsanordninger av kjent type, eller friksjonslåseklemmer som er fastgjort til platen 77 og kan overlappe ringen 79, eller skrueklemmer eller skruelåsdeler mellom ringen 79 og platen 77, osv.

Etter å ha bestemt den riktige stilling for trådkorset 49

i billedplanet, dreier jegeren ringen 79 til stoppknasten 81 berører stoppknasten .83, hvoretter ringen 79 fastlåses i forhold til platen 77. Trådkorset 49 kan deretter dreies ut av jegerens synsfelt, som vist på fig. 4, og hurtig tilbakeføres på nytt til den riktige stilling som markeres av stoppknasten 81.

En hette 89 er forbundet med et f jaerelement 87 som er utformet i tilpasning til en knast 85 på plattformen 51. Hetten er videre forsynt med et spor 90 som kan oppta et fremspring 92 på ringen 79. Etter at anslagsringen 79 er låst i fiksert stilling innskyves hetten 89 over knasten 85, slik at jegeren manuelt kan dreie hetten 89, hvorved plattformen 51 dreies til og fra den anslagsstilling som avgrenses av stoppknasten 81.

Når stoppknasten er innstilt kan jegeren plassere hetten 89 i stilling for anvendelse ved hurtig dreining av trådkorset 49

til en fastlagt stilling i billedplanet 25.

Når riflen skal innsiktes, fjerner jegeren hetten 89 og løsgjør anslagsringen 79 fra dens fikserte stilling. Jegeren plasserer deretter trådkorset 49 i billedplanet ved å justere trådkorsets horisontalposisjon ved manuell forflytting av plattformen 51, og ved å justere trådkorsets vertikalposision ved manuell dreining av bæredelen 57. En'spesiell siktelse av trådkorset velges ved dreining av holderen 63 som forklart i det etterfølgende. Anslagsringen 79 låses deretter i stilling med st6ppknasten 81 i anlegg mot stoppknasten 83. Hetten 89 trykkes atter inn på knasten 85.

Trådkorset 49 er vist mer detaljert på fig. 7 og 8. Trådkorset 49 er av mangekantet form og tilvirket av gjennomsiktig materiale. Hver planside av trådkorset 49 er påført inngraverte tegn'som gjør det mulig for jegeren å bestemme avstand og siktelinje til utvalgte mål. En individuell side av trådkorset 49 kan velges av jegeren ved betjening av hendelen 69.

Som vist på fig. 7 er den ene side av trådkorset 49 på-ført en inngravert sirkel eller prikk 91 som befinner seg midt i det øvre parti av trådkorsbildet som vil bli synlig i det andre billedplan 29. Da bildet av trådkorset 49 vendes i om-venderrøret 27, vil trådkorset tilsynelatende strekke seg neden-fra og oppad (fig. 7) istedenfor ovenfra og nedad (fig. 5).

Trådkorset 49 er også forsynt med inngraverte silhuetter

av soldater 93, 95, 97, 99, 101 og 103 for bruk i krigstilfeller. Hver av figurene 93-103 er visuelt tilknyttet et respektivt kulesynkningskompensasjons-siktepunkt 105, 107, 109, 111, 113

og 115 som er avsatt i vertikalretning i forhold til punktet 91.

Den tilsynelatende størrelse av målobjektet 177, sett gjennom kikkertsiktet reduseres, eksempelvis med halvparten av sin størrelse, for hver 100 yards (91.4-meters) økning i avstand fra siktet. Når kikkertsiktet zoomes for å endre forstørrelsen av objektivet, vil forstørrelsesgraden av de inngraverte tegn forandres proporsjonalt. Geværskytteren som betrakter objektet 117 gjennom kikkertsiktet, behøver bare å sammenpasse størrel-sen av objektet 117 (målet i felten) med en av de inngraverte figurer 93-103. Ved å legge den inngraverte figur ovenpå objektet 117 for sammenpassing, kan jegeren bestemme den riktige avstand til objektet og siktepunktet for beskyting av objektet.

Hver av figurene 9 3-103 er utformet for angivelse av størrelsen av et objekt i en spesiell avstand. Således kan figuren 93 indikere at målet er 300 yards (274 meter) borte når objektet sett gjennom siktet utfyller konturen av figuren 93. På tilsvarende måte kan figurene 95-103 representere av-stander på henh. 400, 500, 600, 700 og 800 yards (375, 455,

547, 638 og 730 meter). Også hodene på figurene 93-103 er spesielt tilmålt for angivelse av avstanden til objektet, der-som hodet på objektet er det eneste som kan sees gjennom kikkertsiktet.

Prosjektil-synkningsgraden er representert ved sikte-punktene 105-115 som er visuelt tilknyttet hver sin av figurene 93,103. Hvis størrelsen av objektet ikke overensstemmer nøy-aktig med en av figurene, vil geværskytteren bestemme anslags-vis et vertikalsiktepunkt et sted mellom de punkter som er tilknyttet de figurer hvorimellom størrelsen av objektet ligger. Figurene 93-103 kan selvsagt være vekselvis plassert på begge sider av vertikallinjen gjennom punktet 91.

På fig. 8 er trådkorset 49 vist med inngraverte tegn som kan anvendes av en viltjeger. De inngraverte tegn omfatter et antall innbyrdes overliggende sirkler 118 hvis periferier møtes i et enkelt punkt. Et mål i form av en hjort 119 er vist som sett av jegeren gjennom kikkertsiktet. Jegeren retter geværet slik at de inngraverte sirkler 118 i trådkorset 49 dekker hjorten 119. Den vanlige 46-sentimeters (18 inches) avstand mellom hjortens skulder og brystparti, som er angitt ved pil 121, jevnføres med sirklene 118 for bestemmelse av avstanden til hjorten på lignende måte som beskrevet i forbindelse med fig. 7.

Hver av sirklene 118 er visuelt tilknyttet forskjellige avstandsangivelser 121. I tilknytning til de enkelte avstandsangivelser er som vist anordnet motsvarende siktepunkter 123

i vertikalretning under punktet 91. Ved sammenpassing av en av sirklene 118 fremkommer den korrekte avstandsangivelse 121 som deretter benyttes for velging av det riktige siktepunkt 123.

Som vist på fig. 8 vil anbringelsen av et antall sirkler 118 ovenpå hverandre bevirke at jegerens midler for avstands-måling konsentreres til en mindre, synlig flate på trådkorset 49. Dette gir rom for flere sirkelgrupper 125 og 12 7, bestemt for ulike viltsorter. Sirkelgruppen 118 kan f.eks. benyttes for hjort, mens sirkelgruppen 125 kan benyttes for prærieulv.

Trådkorset 49 er, som tidligere omtalt, mangekantet og omfatter et antall plane sideflater som hver for seg kan være påført inngraverte tegn, og som hver for seg kan innføres selektivt i jegerens synsfelt. Hver planflate på trådkorset 49 kan være innrettet med henblikk på en enkelt av flere forskjellige prosjektiltyper. En sicle av trådkorset 49 kan f.eks. være påført innsiktingstegn som motsvarer en prosjektilvekt på 9,7 gram (150 grains.) og en spesiell munnings-utgangshastighet.

En andre side av trådkorset 4 9 kan f.eks. motsvare en prosjektilvekt på 11,6 gram (180 grains) og en annen, spesiell munnings-utgangshastighet.

Videre kan det på plattformen 51 være anordnet et andre trådkorsbæreelement 5 7 som, når det første bæreelement er i bruk, er plassert utenfor omvenderrørets synsfelt. Jegeren vil således, om nødvendig, kunne dreie det andre bæreelement inn i synsfeltet, for å anvende de forskjellige tegn.

Hvis trådkorset 49 har firesidet form vil to av sidene ikke være synlig, sett fra forsiden av trådkorset, som vist på fig. 7. Trådkorset 49 kan være slik formet at den bakre side ligger i et plan i tilstrekkelig avstand fra billedplanet 25 til at de inngraverte tegn på denne bakside ikke vil kunne sees av jegeren gjennom trådkorset. Hvis trådkorset er tynt slik at de inngraverte tegn på baksiden av trådkorset 4 9 kan sees, vil tegnene i alle fall komme til syne på den høyre side av vertikallinjen som vist på fig. 7, og kan således fraskilles av jegeren.

Under henvisning til fig. 9A-9D er en korrekt gjennomført justering av de to trådkors beskrevet i det etterfølgende for å forklare hvorfor nøyaktig innskyting av kikkertsiktet bare krever avfyring av et enkelt prosjektil. Ifølge fig. 9A

sikter jegeren mot et mål 131 under anvendelse av det siktepunkt 91 som er anordnet i trådkorset. Geværet avfyres, og det fremkommer derved et kulehull 133 til høyre for målet, som vist på fig. 9A. Trådkorset 49 er, av hensyn til beskrivelsen, vist forskjøvet fra primærtrådkorsets midtpunkt på fig. 9A, men jegeren må fra begynnelsen påse at sekundærtrådkorset og pri-

mærkorset flukter innbyrdes for å eliminere parallakse. '

Med sekundærtrådkorset rettet mot målet blir primærtrådkorset effektivt justert i forhold til kulehullet 133, hvorved trådkorssentret bringes i høyde med kulehullet, som vist på

fig. 9A, Som tidligere omtalt justeres primærtrådkorset 47 effektivt ved regulering av omvenderrørets 27 forendestilling. Istedenfor to justerskruer som tidligere beskrevet, blir det i

den foretrukne versjon av oppfinnelsen benyttet et enkelt regu-leringsorgan 134 av samme type som reguleringsorganet for sekundærtrådkorset som er vist på fig. 5.

Reguleringsorganet 134 omfatter en dreibar plattform 135

(fig. 4) som er forbundet med en arm 137 som er forskjøvet fra plattformens 135 rotasjonsakse. Armen 137 er forbundet med omvenderrøret 2 7 og kan derved bevege dette i vertikalretning i forhold til rør-ytterhylsen 19 når plattformen 135 dreies,

på lignende måte som beskrevet i forbindelse med horisontal-bevegelsen av trådkorset 49, som frembringes av plattformen 51 (fig. 5). Armen 137 er skruemontert til plattformen 135,

og kan derved beveges horisontalt i forhold til plattformen 135 for horisontalinnstilling av omvenderrøret 27 på lignende måte som vertikalinnstillingen av trådkorset 49 ved hjelp av bæredelen 57. Det bør bemerkes at okularenden av omvender-

røret 2 7 kan påføres en ytterst liten bevegelse under den meget lille forflytting av rørets forende ved hjelp av reguleringsorganet 34.

Armen 137 kan forbindes med omvenderrøret 27 på forskjellige måter. Røret 27 kan f.eks. innbefatte en utadragende opp-lagringsknast 139 med en øvre anleggsflate for armen 137.

Holderen 46 (fig. 2) kan tvinge opplagringsknasten 139 mot

armen 137, hvorved justeringen av omvenderrøret under plattformens 135 dreiebevegelse og armens 137 dreiebevegelse åpen-

bart vil lettes.

Etter at primærtrådkorset er riktig plassert i forhold

til det synlige kulehull 133 (fig. 9B), justeres stillingen av sekundærtrådkorset 49 slik at siktepunktet 91 sammenfaller med sentret for trådene i primærtrådkorset, som vist på fig.

9C. Justeringen av sekundærtrådkorset er forklart i det oven-stående under henvisning til fig. 5. Sekundærtrådkorsets justeringskomponenter betjenes av jegeren som derved hurtig

kan føre sekundærtrådkorset ut av sitt synsfelt, som vist på fig. 9D, og raskt svinge trådkorset tilbake til siktestillingen som vist på fig. 9C.

Kikkertsiktet på jegerens rifle er på dette tidspunkt inn-siktet nøyaktig ved hjelp av to atskilte trådkors. Begge trådkors kan benyttes for eliminering av parallakse ved å medvirke til at skytteren plasserer øyet i den riktige stilling hvori begge trådkors flukter innbyrdes, for innsikting av riflen.

De inngraverte tegn i trådkorset 49 som er vist på fig.7 og 8, kan være mikroinngravert slik at tegnene bare er synlige ved store forstørrelsesgrader i kikkertsiktet. Ved viltskyting på langt hold kan således jegeren zoome siktet til full for-størrelse, slik at de inngraverte tegn blir synlige og kan ut-nyttes av jegeren for kompensering av prosjektilsynkningen. Ved zooming til liten forstørrelse vil de inngraverte tegn bli usynlige for jegerens øye, bortsett fra punktet 91 som sammen med midtpunktet for trådkorsstrengene benyttes for å medvirke til at jegeren plasserer øyet i riktig stilling for eliminering av parallakse ved skyting på kort hold. Siktepunktet 91 kan være anordnet i form av to etsede sirkler, hvorav den ene er synlig som en prikk ved lav forstørrelsesgrad, mens den annen er synlig som en prikk ved høy forstørrelsesgrad.

For å overvinne vindtrykksinnvirkningene på prosjektilet, kan trådkorset 4 9 være forsynt med etsede, horisontale sikte-markeringer 141, som vist på fig. 8. Jegeren vil da kunne benytte den sikteprosess som er beskrevet i forbindelse med fig. 9A-9D, for bestemmelse av vindvirkningene på prosjektilet og omstilling av primærtrådkorset for overensstemmende marke-ring av et horisontalt siktepunkt. Hvis f.eks. jegereR en dag når det blåser sterkt, venter i sittende stilling på at et spesielt vilt skal nærme seg langs en velkjent sti eller gjennom et beiteområde, kan han avfyre et prøveskudd mot et stillestående mål. Stillingen til primærtrådkorset 47 omjusteres deretter for å bringe kulehullet i flukt mens punktet 91 i sekundærtrådkorset er rettet mot det beskutte mål. Primærtrådkorset vil derved angi det horisontale siktepunkt for sikting mot vilt som nærmer seg på et senere tidspunkt, idet det antas at vinden fortsatt vil blåse med tilnærmelsesvis samme hastighet. Dette innebærer at hvis jegeren merker at vindstyrken er uforandret når viltet nærmer seg, behøver han bare å bruke primærtrådkorset 4 7 som sikte ved avfyring. Hvis jegeren merker at vinden har spaknet, vil han bare benytte punktet 91 i sekundærtrådkorset som fremdeles befinner seg i flukt med geværløpet.

Den samme fremgangsmåte som brukes for å eliminere vind-virkninger kan også benyttes for å kompensere luftspeilings-effekter. Jegeren kan eksempelvis avfyre et prøveskudd mot et stillestående objekt som han betrakter gjennom kikkertsiktet, og som i realiteten vil vise seg i en posisjon ovenfor objektet. Dette innebærer at jegeren skyter mot en hildring av objektet. Prosjektilet vil treffe den innsiktede luftspeiling (ikke målet). Det virkelige kulehull vil selv gjengis som luftspeiling ovenfor det tidligere innsiktede punkt. Jegeren kan deretter omjustere primærtrådkorsets 47 stilling til å flukte med brytningsbildet av kulehullet, mens punktet 91 i sekundærtrådkorset er rettet mot det mål som ble beskutt.

Claims (5)

1. Kikkertsikte for innsikting av løpet på et skytevåpen med et objektivlinsesystem, et omvenderrør, et okularlinsessys-tem, samt et primærtrådkors og justeringsmidler for bevegelse av omvenderrørets fremre ende for å kunne justere primærtrådkorset i forhold til bildet som dannes i billedplanet, karakterisert ved at kikkertsiktet er utstyrt med et sekundært trådkors (49) som ved hjelp av egnede organer (85,89) kan svinges inn i eller ut av synsfeltet, hvilket sekundære trådkors (49) har første og andre trådkorsflater forbundet med manøvreringsorganer (69) slik at den første eller den andre flaten kan gjøres synlig i synsfeltet og ved at det sekundære trådkorset (49) videre har sekundære justeringsmidler (57,79) for justering av sekundærtrådkorset i høyde- og sideretning i forhold til senteraksen gjennom våpenets løp.

2. Kikkertsikte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det sekundære trådkorset (49) er anordnet med tegn i form av et antall avstandsmåleranordninger (fig. 7 og 8) med atskilte synlige partier for overspenning av et mål av kjent størrelse og i en bestemt avstand, og at de første tegn også innbefatter prosjektilsynknings-kompenseringsmerker som er visuelt tilknyttet avstandsmåleranordningene for angivelse av siktepunktet ved innsikting av objekt som er synlig i kikkertsiktets synsfelt.

3. Kikkertsikte som angitt i krav 2, karakterisert ved at avstandsmåleranordningene innbefatter et antall innbyrdes ovenpåliggende figurer (93,95,97,99,101,103).

4. Kikkertsikte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at de innbyrdes ovenpåliggende figurene består av sirkler (118) hvis periferier berører hverandre i et enkelt punkt.

5. Kikkertsikte som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at avstandsmåleranordningene innbefatter flere grupper av flere innbyrdes ovenpåliggende figurer (fig. 7 og 8) .