NO159984B - Fremgangsmaate for forinnstilling av en toerroffsetmaskin. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for forinnstilling av en tørroffsetmaskin og for innstilling av motsvarende arbeidsklisjéer, hvorved maskinen er ment for trykking på sylindriske eller koniske gjenstander og spesielt omfatter en serie klisjébærende sylindre, en sylinder som bærer en gummiduk og en dor som bærer gjenstanden.

Forskjellige produkttyper oppbevares i sylindriske eller koniske beholdere. Således er f.eks. i den kosmetiske industri aerosolbeholdere hyppig benyttet. Limtuber, yoghourtbegre og spraymalinger er ytterligere eksempler. Dekorering eller informasjon på beholdere av den angjeldende type påføres ved hjelp av tørroffsetmaskiner. Tørroffset-trykkemaskiner er relativt kostbare slik at det er tilrådelig å benytte disse så å si kontinuerlig for at det skal være økonomisk lønnsomt. Dette gjelder ennå mer i de tilfeller der trykkingen utføres av en maskin som er integrert i en komplett produksjonslinje der arbeidsstykkene produseres, betrykkes, tørkes og innpakkes. I slike produksjonslinjer betyr enhver stans et betydelig tap. Imidlertid må av og til linjen stanses for å bytte sjabloner for å påbegynne en ny serie med et annet mønster. I lys av omkostningene ved stans av maskinen må den tid som benyttes for innføring og justering av et nytt sett reduseres til et minimum. Denne tanke gjør seg også gjeldende på andre trykkeriområder og har gitt mange forsøk på å finne en løsning. I henhold til dette er forskjellige løsninger foreslått, spesielt i patentlitte-raturen. Hovedmengden av disse løsninger er basert på det samme prinsipp, nemlig en kombinasjon av at sjablonen festes eller fastgjøres til en bæresylinder med justering av sjablonene i forhold til hverandre. Generelt anvendes dette prinsipp i praksis ved tildannelse i sjablonen av perforeringer hvori festehaker fast med sylinderen engasjerer og bringer i stilling sjablonen på sylinderen. Tallrike versjoner av denne type løsning er beskrevet og spesielt skal det henvises til CH-PS 492 557 og 551 241, DE-OS 25 01 266, 29 44 675 og 30 25 060, DE-AS nr. 20 45 953, DE-PS 2 010 899, GB-PS 1 575 016 og US-PS 3 908 546.

Hovedtrekket ved de kjente løsninger er at den presisjon med hvilken maskinen innstilles, er avhengig av den presisjon med hvilken perforeringen tildannes, og av den nøyaktige tilpasning av hakene til formen av perforeringene. Denne presisjon er begrenset av nødvendige karakteristika for materialet som benyttes for å fremstille sjabloner og av vanskeligheten av å lage haker som er mobile uten at de samtidig har noen klaring. Systemer av denne type benyttes ikke i praksis fordi de ikke helt ut er tilfredsstillende. I henhold til dette blir sjabloner for det meste justert i maskinen ved prøving. Den tid som går med for å fullføre operasjonen avhenger således av maskinoperatørens dyktighet og hell. For en fire-farve-maskin som har fire sylindre på hvilke det er montert fire sjablonér er oppbyggingstiden i størrelsesorden 2 timer. Det er en gjenstand for foreliggende oppfinnelse å redusere denne tid til ca. femten minutter.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å løse de problemer som ligger implisitt i den kjente teknikk og angår i henhold til dette en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den består av følgende trinn: a) man fremstiller en basismatrisefolie ved på en film å gravere et referansekors (2) og to akser AA' og BB' som innbyrdes danner en vinkel som utgjør 80-100", idet aksen AA' er orientert slik at dens avbildning på hver mal er parallell med rotasjonsaksen hos den klisjébærende

sylinder på hvilken denne mal skal monteres,

b) man fremstiller en komplettert matrisefolie ved på en kopi av den basismatrisefolie som er fremstilt under a), å

anordne innrettingsstriper (8, 9, 10, 11) som er paral-lelle med aksen AA',

c) man trekker av en hovedmål (100) med utgangspunkt fra den kompletterte matrisefolle og eventuelt på denne hovedmål

anordner Justeringsskalaer (30, 31),

d) man trekker av maler (1) med utgangspunkt fra basismatrisefollen og eventuelt på hver og en av disse anordner

en justerlngsskala (32),

e) man tildanner fire gjennomgående hull (4, 5, 6, 7) på samme måte og nesten på samme sted på hver mal (100, 1),

av hvilke to gjennomgående hull (4, 6) ligger på aksen AA' oppe og nede på hver mal og to gjennomgående hull (5, 7)

på aksen BB',

f) man fremstiller hver arbeidsklisjé med utgangspunkt i en kopi av basismatrisefollen ved på denne kopi å tildanne

gjennomgående hull (4, 5, 6, 7) og ved å gravere akser AA' og BB' i nærheten av disse gjennomgående hull, g) man fester hovedmalen (100) på den første klisjébærende sylinder i maskinen og man gjennomfører innfarvingen,

hvoretter man gjennomfører en passasje med gummiduken (23) og en prøvegjenstand (21) og man tilpasser leiet til

hovedmålene (100) på den første sylinder ved hjelp av verifiseringen av leiet til avbildningene (8", 10") av to innrettingsstriper (8, 10) som atter er avsatt på gummiduken (23) fra avbildningene (8', 10') av disse striper (8, 10), hvilke avbildninger er avtrykket på

prøvegjenstanden (21),

h) deretter anbringer man en mal (1) på hver av de øvrige klisjébærende sylindre, gjennomfører innfarvingen og

gjennomfører en passasje med gummiduken (23), deretter tilpasser leiet for malen (1) ved at man får avbildningene av dennes referansekors (2) som er avsatt på gummiduken (23) til å falle sammen med avbildningene av de kors (2)

som er avsatt på samme gummiduk (23) av hovedmalen (100), hvis leie på forhånd er tilpasset i henhold til (g), og ved eventuelt å anvende bildene av Justeringsskalaene (30, 31, 32) som er avsatt på gummiduken (23) av malen

(1) og av hovedmalen (100),

i) når innstillingen av hver mal (100 eller 1) er utført på

den tilsvarende klisjébærende sylinder, markeres hver

sylinder gjennom de gjennomgående hull (4, 5, 6, 7) i malen (100 eller 1) med passmerker som er innrettet med aksen AA' og passmerker som er innrettet med aksen BB', og deretter fjerner malen (100 eller 1) fra maskinen og man tegner opp aksene AA' på denne klisjébærende sylinder ved

å forbinde disse passmerker og

j) hver arbeidsklisjé deretter plasseres på motsvarende klisjébærende sylinder ved at dennes deler av aksene AA' og BB' som er gravert i nærheten av de gjennomgående hull (4, 5, 6, 7) i klisjéen, rettes inn med aksene AA' og BB' som er gravert på sylinderen.

Fremgangsmåten ifølge opfinnelsen skal beskrives i større detalj nedenfor under henvisning til de ledsagende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser en forsettingssjablon.

Fig. 2 viser en mastersjablon.

Fig. 3 er et riss av en gummidukbærersylinder og et

prøvestykke.

Fig. 4 er et riss av oppmerkingen av en sylinder.

Fig. 5 er et riss av en sylinder på hvilken stripene er

trukket.

Fig. 6 er et riss av en arbeidssjablon under posisjonering

på en sylinder.

Fig. 6e viser opptredenen av stripen trukket på en sylinder

gjennom en perforering.

Fig. 7 viser en detaljert variant av mastersjablonen.

Fig. 8 viser en detaljert variant av en sjablon.

Fig. 3 viser ikke bildet som er trykket på gummiduken slik dette opptrer i praksis, fordi sjablonen er positivt gravert, de er "lesbare" med det resultat at gummiduken er "ulesbar" da bildet er invertert. I tegningen er denne inversjon med hensikt ignorert slik at leseren ser de forskjellige elementer i samme arrangement i alle figurer.

Som vist i fig. 1 er forsettingssjablonen en tynn sjablon identisk med den som vanligvis benyttes for tørroffset-trykking. Sjablonen 1 er laget ved den samme prosess som en arbeidssjablon. De forskjellige elementer som opptrer på sjablonen i figurene påføres først på en lito-ortokromatisk film som tillater dem å bli kopiert på fotopolymerplater, og platene blir deretter dyppet i et vaskebad for å skape relieffet.

I den følgende beskrivelse er de forskjellige inngraverte elementer involvert i oppfinnelsen beskrevet etter hvert som de opptrer på den ferdige sjablon. Operasjonene som er involvert ved fremstillingen av filmen og etterfølgende gravering av platene er sammen en teknikk som er godt kjent blant fagfolk og som ikke skal beskrives her.

Referansekryss 2 av den type som vanligvis benyttes i fotogravyre er anbragt på en film. To akser AA' og BB' tilføyes. Aksen AA' er anordnet parallelt med rotasjonsaksen for sjablonbærersylinderen på hvilken sjablonen skal festes i et etterfølgende trinn. Aksen AA<*> befinner seg nær den høyre festekant 3 av sjablonen. Den nøyaktige posisjonering er mindre viktig. Den andre akse BB<*> anordnes deretter loddrett på aksen AA' i den viste variant. Imidlertid er retningen av aksen BB' ikke nødvendigvis loddrettt på aksen AA' selv om det er foretrukket at de to akser danner en vinkel på fra 80 til 100° med hverandre. Filmen med referansekryssene 2 og aksene AA<*> og BB' danner en basismatrlse. Fire Innrettingsstriper 8, 9, 10 og 11 anbringes deretter på en kopi av matrisen (fig. 2), nøyaktig parallelt med aksen AA' og således med rotasjonsaksen for sjablonbærersylinderen. I den viste variant er disse striper 5 mm brede og 35 mm lange. De to høyre striper 9 og 11 er anordnet i en avstand fra den høyre kant 12 av sjablonen som varierer i henhold til maskinen på hvilken sjablonene skal arbeide. For en maskin av WIFAG-typen er avstanden som skiller den høyre kant 12 av sjablonen fra den høyre kant 13 av stripene 9 og 11 satt til

40 mm. Spissen 14 av stripen 9 befinner seg 25 mm fra toppen

av sjablonen 15. Basis 16 for stripen 11 befinner seg 25 mm fra bunnen av sjablonen 17. De to venstre striper 8 og 10 har samme dimensjoner som de to høyre striper. Deres posisjonering på sjablonen er avhengig av to faktorer. For det første bestemmes deres posisjon ved to linjer loddrett på aksen AA'. En av dem føres gjennom spissen 14 i den øvre høyre stripe 9. Spissen 18 av stripen 8 innrettes på denne loddrette linje. På samme måte 9 er bunnen 16 av stripen 11 og bunnen 19 i stripen 10 innrettet på samme, loddrett på aksen AA'. For det andre bestemmes avstanden som skiller den høyre kant 13 av de to høyre striper 9 og 11 fra venstre kant 20 av de ^ to venstre striper 8 og 10 av arbeidsstykkene på

hvilken trykkingen til slutt skal skje. De vanlige diametre på arbeidsstykker som betrykkes ved hjelp av sjabloner med det her viste format er 35, 40 og 45 mm. I henhold til dette er dimensjonene av disse arbeidsstykker 109,2 mm, 124,8 mm henholdsvis 140,4 mm. I den variant som er vist i fig. 2, er avstanden 124,8 mm og tilsvarer således et arbeidsstykke med en diameter på 40 mm. Det er også ment å vise striper tilsvarende forskjellige fremkallinger på samme sjablon (fig.

7). Antallet sjabloner som må graveres vil avhenge av antall

farvegrupper som maskinen omfatter. For en fire-farve-tørroffsetpresse lages fire sjabloner. Den første av disse fire sjabloner, mastersjablonen 100 som tilsvarer den første sylinder, omfatter alle de til nå beskrevne elementer, nemlig referansekryssene 2, posisjoneringsaksene AA' og BB' samt innrettingsstripene 8, 9, 10 og 11 (fig. 2). De andre tre sjabloner er identiske, men omfatter kun kryssene 2 og aksene AA' og BB' (fig. 1). Etter at de fire sjabloner er laget, lages det fire perforeringer i hver av dem. De fire perforeringer posisjoneres på samme måte og på samme sted på hver sjablon. Sentrert på aksen AA' dannes det to perforeringer 4 og 6 med diametre fra 5-10 mm. En av perforeringene 4 er tildannet i toppen av sjablonen og den andre 6 i bunnen. Disse perforeringer er sirkulære på tegningen, selv om andre former som avlange, kvadratiske

eller triangulære også kan benyttes. Ytterligere to perforeringer tildannes deretter på aksen BB' og aksen AA'. Denne perforering tilveiebringes også på en side av aksen AA', selv om den variant som er vist i fig. 1 og 2 gir muligheter for nærværet av en tredje referanse 5 i tillegg til de to perforeringer 4 og 6 på aksen AA' som allerede er beskrevet. En andre perforering 7 tildannes på aksen BB', men ved denne anledning til venstre på sjablonen. De fire sjabloner bøyes deretter til en krumming så vidt mere åpen enn de til sylindrene på hvilken sjablonene skal monteres. Etter at sjablonene er perforert og krummet monteres de i maskinen. Maskinen kan deretter forsettes. Forsettingen begynner med posisjonering av mastersjablonen på den første farvegruppe i maskinen. Mastersjablonen 100 er den sjablon som har innrettingsstripene 8, 9, 10 og 11 i tillegg til kryssene 2 og aksene AA' og BB'. Mastersjablonen er festet til sylinderen tilsvarende den første gruppe. Et prøvestykke 21 tilpasses deretter til prøvebeholderen i form av en dor 22 (fig. 3). Etter sverting av sjablonen gjennomføres en gjennomkjøring med trykkduken 23. Sverten overføres fra sjablonen til duken 23 og dertter fra duken til prøven 21. På dette tidspunkt er enden av duken 23 ennå ikke justert og en ytterligere del 24 overlapper. Som et resultat er duken 23 i kontakt med prøven 21 over en større fremkalt lengde enn fremkallingen av prøvestykket. I henhold til dette blir sverten som duken 23 har avsatt på prøven 21 gjenavsatt etter at prøvestykket har fullført en omdreining, på den ytterligere del 24 av duken.

Som vist i fig. 3 er det første bildet som avsettes på duken av stripene 8 og 10 som er trykket som 8 og 10' på prøven 21 og gjenavsatt på duken 8" og 10". Spissen 18" av stripen 8" sjekkes deretter med henblikk på innretningsnivået med spissen 14 av stripen 9 som markerer enden av duken. Basis 19" av stripen 10" undersøkes også med henblikk på innretning av basis 16 av stripen 11. Hvis stripespissene 18" og 14 og stripebunnene 19" og 16 ikke er på linje, justeres mastersjablonen 100 på sylinderen ved å betjene festestripene 34 (flg. 6) Inntil innretting oppnås. Når dette er skjedd, er aksene AA' og innrettingsbjelkene 8, 9, 10 og 11 vist orientert parallelt med rotasjonsaksen for sylinderen.

Bommet som skiller stripene 14 og 18" og stripene 16 og 19" henger sammen med at tallet tt har en konvensjonelt annen verdi når det gjelder trykking, den konvensjonelle verdi er 3,12. Avhengig av hvorvidt maskinen roterer med urviserne (WIFAG-typen) (fig. 3) eller mot urviserne, vil enden av duken befinne seg til høyre eller til venstre. I dette tilfellet blir alle posisjoner for de ovenfor angitte elementer kun invertert.

Når mastersjablonen 100 er nøyaktig posisjonert på den første sylinder, blir denne merket (fig. 4) ved hjelp av en rissedor som trekker to referansemerker innrettet på aksen AA' gjennom perforeringene 4 og 6 og ytterligere to referansemerker innrettet på aksen BB' gjennom perforeringene 5 og 7.

Merkingen gjennomføres enten ved en enkel rissedor 25 (fig. 4) eller en som er montert på en fører 26. I det sistnevnte tilfellet omfatter føreren et spor 27 som følger relieffet av aksen 28 og fører doren ved glidning langs skinnen som dannes av relieffet på aksen.

For å justere gruppen som tilsvarer den andre farve anbringes en av de tre identiske sjabloner vist i fig. 1 på den andre sylinder. Man foretar en overføring over duken, men ved denne anledning uten en prøve. Mastersjablonen 100 som er montert på den første sylinder avsetter sitt motiv, spesielt referansekryssene 2, på duken på samme måte som vist i fig. 3. Den andre sjablon 1 avsetter i sin tur sitt motiv som vist i fig. 1 på duken. Den andre sjablon justeres så på den andre sylinder inntil referansekryssene faller nøyaktig sammen på duken med kryssene 2 som etterlates av mastersjablonen 100. Når kryssenes sammenfall er perfekt, blir den andre sylinder merket på samme måte som den første.

Den ovenfor beskrevne operasjon gjentas for den tredje også for den fjerde sylinder. Referansekryssene tilsvarende til de fire grupper er således perfekt anbragt på hverandre og de fire sylindre er merket.

De fire sjabloner blir så fjernet fra maskinen og aksene AA' og BB' trekkes (fig. 5) på hver av sylindrene ved å forbinde referansemerkene som ble merket gjennom perforeringene 4, 5, 6 og 7 som beskrevet ovenfor. Hver av sylindrene har nå de to akser AA' og BB' som vist i fig. 5.

I en mer detaljert variant (fig. 7 og 8) utstyres sjablonene i tillegg til de allerede beskrevne elementer med måle-åpninger 29 som muliggjør et trykk på duken så vel som at dobling og millimeter skalaene 30, 31 og 32 kan sjekkes. Åpningene 29 er forskjellig anordnet på hver av de fire sjabloner, slik at åpningene på hver sjablon avgir et distinkt trykk på duken.

Millimeterskalaene har hver sin egen funksjon. Skalaene 30 og 31 er anordnet på mastersjablonen (fig. 7). Starten av skalaen 30 befinner seg på enden-av-duken-linjen som bestemmes av den høyre kant 13 av innrettingsstipene 9 og 11. Som tidligere nevnt er duken lenger enn fremkallingen av prøvestrykket. Skalaen 30 betrykkes fra mastersjablonen på den ytterligere del 24 av duken (fig. 3). Avlesning av den overførte skala 30 gir en nøyaktig indikasjon på lengden av den ytterligere del 24 som skal elimineres. Denne indikasjon gjør det mulig å justere dukbærersylInderen 33 på en slik måte at den virkelige ende X av duken faller sammen med den ideelle ende Y som bestemmes av den høyre kant 13 av innrettingsstripene 9 og 11. Den andre millimeterskala 31 (fig.

7) er posisjonert loddrett på aksen AA'. Dennes start befinner seg i den sentrale del av mastersjablonen, den nøyaktige posisjon er uviktig. Imidlertid vil den når de først er valgt, nøyaktig bli overført til de andre tre sjabloner 1 (fig. 8). Skalaen 31 er dobbel idet graderingen går mot venstre og mot høyre fra starten.

En millimeterskala 32 er anordnet på de andre tre sjabloner 1 (fig. 8). Dennes senter er den overførte start av skalaen 31 mens aksen er parallell med aksene ÅA'.

Skalaen 31 strekker seg over hele lengden av mastersjablonen fordi det ofte hender at sylindrene i en maskin helt er ute av fasesynkronisering. I dette tilfellet kan skalaen 32 som trykkes av den andre sjablon f.eks. befinne seg både på ytterstte venstre og på ytterste høyre del av det bildet som er tilbake på duken etter mastersjablonen. Graden av korrektiv som må gjennomføres kan avleses direkte på krysningspunktet mellom skalaen 31 og skalaen 32. Denne korrek-sjon, dvs. synkroniseringen av sylindrene, avleses på skalaen 31, mens korreksjonen som påvirker den vertikale posisjonen av sjablonen på sylinderen avleses på skalaen 32. Enheten som dannes av skalaene 31 fra mastersjablonen og 32 fra hver av de andre tre sjabloner har samme funksjon som referanse-korsene 2, men benyttes når korreksjonsstørrelsesordenen er større.

Når maskinen er forhåndsinnstilt, dvs. når aksene AA' og BB' er trukket på de fire sylindre, er maskinen klar til å motta arbeidssjablonene og å begynne trykkingen av arbeidsstykker.

Alle arbeidssjablonene er laget på basis av kopier av matrisefilmen. Som et resultat opptrer aksene AA' og BB' på alle sjablonene. De materialiseres kun ved gravering i nærheten av perforeringene 4, 5, 6 og 7 (fig. 6 og 6e).

Settene av sjabloner blir fortsatt satt opp i maskinen for å muliggjøre og å undersøke sammenfall ingen av aksene AA' og BB' som er trukket på sylinderen med aksene AA' og BB' som er trukket på sjablonen (flg. 6e). Det er tilstrekkelig for arbeideren å justere sjablonen gjennom betjening av feste-bjelkene 34 (flg. 6) ved å bringe disses akser over hverandre .

Det å oppnå sammenfall ing og sjekking muliggjøres ved det faktum at peforeringene 4, 5, 6 og 7 som er tildannet i hver av sjablonene muliggjør at aksene som er trukket på sylindrene er synlige.

Forsettingen av maskinen muliggjør at forskjellige sjablon-formater kan benyttes fordi det med aksen AA' anordnet nær festekanten 3, uansett størrelsen av sjablonen, er mulig å tlldanne to perforeringer gjennom hvilke aksen AA' kan sees. Hva angår aksen BB<*>, vil denne befinne seg på middels høyde hvis sjablonen er stor og ved toppen hvis sjablonen er mindre.

Fordelen ved foreliggende oppfinnelse i forhold til allerede kjente løsninger ligger i en viss utsettelse av Justerings-tiden eller, mer nøyaktig, i oppdeling av Justeringen i to separate trinn. Det første trinn er forsettingen av maskinen som tar noe lenger tid enn vanlig Justering, men har den fordel at den er permanent, dvs. at den ikke må gjents. Det andre trinn som i sterk grad er avhenggig av det første, omfatter utsettelse av justeringsmomentet av sjablonen på sylinderen eller mere nøyaktig en forsetting på en slik måte at justering i maskinen er begrenset til en enkel sjekk, noe som eliminerer den utprøvingstilnærming som i sterk grad immobiliserer maskinen.

Allerede kjente systemer søker å utsette Justeringsøyeblikket har, bortsett fra den upålitelige drift, den mangel at de krever total presisjon (perforering av sjablonene), noe som er lite egnet for totalpresisjon. I motsetning krever foreliggende oppfinnelse den samme presisjon for en operasjon som er egnet til nøyaktig presisjon (kopiering av matriseflimen) mens perforeringene som benyttes tildannes med relativ presisjon uten at det oppstår noen mangler.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for forinnstilling av en tørroffsetmaskin og for innstilling av motsvarende arbeidsklisjéer, hvorved maskinen er ment for trykking på sylindriske eller koniske gjenstander og spesielt omfatter en serie klisjébærende syl Indre, en sylinder som bærer en gummiduk og en dor som bærer gjenstanden, karakterisert ved at den består av følgende trinn: a) man fremstiller en basismatrisefolie ved på en film å gravere et referansekors (2) og to akser AA.<*> og BB' som innbyrdes danner en vinkel som utgjør 80-100°, idet aksen AA' er orientert slik at dens avbildning på hver mal er parallell med rotasjonsaksen hos den klisjébærende sylinder på hvilken denne mal skal monteres, b) man fremstiller en komplettert matrisefolie ved på en kopi av den basismatrisefolie som er fremstilt under a), å anordne innrettingsstriper (8, 9, 10, 11) som er paral-lelle med aksen AA', c) man trekker av en hovedmål (100) med utgangspunkt fra den kompletterte matrisefolie og eventuelt på denne hovedmål anordner justeringsskalaer (30, 31), d) man trekker av maler (1) med utgangspunkt fra basismatrisefolien og eventuelt på hver og en av disse anordner en justeringsskala (32), e) man tildanner fire gjennomgående hull (4, 5, 6, 7) på samme måte og nesten på samme sted på hver mal (100, 1), av hvilke to gjennomgående hull (4, 6) ligger på aksen AA' oppe og nede på hver mal og to gjennomgående hull (5, 7) på aksen BB ', f) man fremstiller hver arbeidsklisjé med utgangspunkt i en kopi av basismatrisefolien ved på denne kopi å tildanne gjennomgående hull (4, 5, 6, 7) og ved å gravere akser AA' og BB' i nærheten av disse gjennomgående hull, g) man fester hovedmalen (100) på den første klisjébærende

   sylinder i maskinen og man gjennomfører innfarvingen, hvoretter man gjennomfører en passasje med gummiduken (23) og en prøvegjenstand (21) og man tilpasser leiet til hovedmålene (100) på den første sylinder ved hjelp av verifiseringen av leiet til avbildningene (8", 10") av to innrettingsstriper (8, 10) som atter er avsatt på gummiduken (23) fra avbildningene (8', 10') av disse striper (8, 10), hvilke avbildninger er avtrykket på prøvegjenstanden (21), h) deretter anbringer man en mal (1) på hver av de øvrige iklisjébærende sylindre, gjennomfører innfarvingen og gjennomfører en passasje med gummiduken (23), deretter tilpasser leiet for malen (1) ved at man får avbildningene av dennes referansekors (2) som er avsatt på gummiduken (23) til å falle sammen med avbildningene av de kors (2) som er avsatt på samme gummiduk (23) av hovedmalen (100), hvis leie på forhånd er tilpasset i henhold til (g), og ved eventuelt å anvende bildene av Justeringsskalaene (30, 31, 32) som er avsatt på gummiduken (23) av malen (1) og av hovedmalen (100), 1) når innstillingen av hver mal (100 eller 1) er utført på den tilsvarende klisjébærende sylinder, markeres hver sylinder gjennom de gjennomgående hull (4, 5, 6, 7) i malen (100 eller 1) med passmerker som er innrettet med aksen AA' og passmerker som er innrettet med aksen BB', og deretter fjerner malen (100 eller 1) fra maskinen og man tegner opp aksene AA' på denne klisjébærende sylinder ved å forbinde disse passmerker og j) hver arbeidsklisjé deretter plasseres på motsvarende klisjébærende sylinder ved at dennes deler av aksene AA' og BB' som er gravert i nærheten av de gjennomgående hull (4, 5, 6, 7) i klisjéen, rettes inn med aksene AA' og BB' som er gravert på sylinderen. 2.

   Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at innrettingsstripene (8, 9, 10, 11) som er anordnet på den kompletterte matrisefolie og som er overført på

   hovedmalen (100), er oppdelt 1 to grupper, der den ene (8 og 10) markerer begynnelsen av utbrednlngen av den gjenstand på hvilken trykkingen skal gjennomføres, og den andre (9, 11) markerer slutten av gummiduken. 3.

   Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man på hovedmalen (100) anordner en justeringsskala (30), hvorved origo for denne skala (30) plasseres på sluttlinjen for gummiduken, som bestemmes av innrettings-stripenes (9, 11) høyre kant (13), hvilke markerer gummi-dukens slutt. 4.

   Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at man på hovedmalen (100) anordner en andre justeringsskala (31) som ligger vinkelrett mot aksen AA' og har sitt origo beliggende i midtdelen av hovedmalen (100) og strekker seg til høyre og til venstre for dette origo, og at man på hver annen mal (1) anordner en justeringsskala (32) som er parallell med AA' og hvis sentrum har en beliggenhet som er identisk med sentrum på skalaen (31) på hovedmalen (100).