NO159942B - Fremgangsmaate og anordning for fremstilling av fiberarmert metall. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av sammensatte materialer som omfatter en metallmatrise med et armeringsmaterial, særlig langstrakte separate krystallfibre av ild-faste materialer.

Britisk patentskrift nr. 1.334.358 beskriver fremstilling av sammensatte metallmaterialer ved hjelp av prosesser som omfatter påføring av et fastlagt trykkforløp på en blanding av det smeltede metall og et armeringsmaterial i partikkel-form i en støpeform. Ved påfølgende ekstrudering av en støpt sammensatt barre er det mulig å rette inn noen av for-sterkningsfibrene i ekstruderingsretningen, hvilket fører til en forbedring av styrke og stivhet av materialsammensetnirigen sammenlignet med vedkommende metall uten armering.

På grunn av de vanskeligheter som foreligger ved å oppnå høy fiberkonsentrasjon og brudd av fibre under ekstruderingspro-sessen, var imidlertid styrke og stivhet av det sammensatte material betraktelig mindre enn ventet.

Britisk patentskrift nr. 1.359.554 omhandler en fremgangsmåte for forbedring av styrke og stivhet for sammensatte materialer ved å anordné et forut bestemt mønster av forsterkningsfibre i en støpeform, hvorpå det påføres trykk på en smeltet metallmasse for å tvinge denne gjennom fibrene og derved frembringe dét tilsiktede sammensatte material. I praksis er det imidlertid funnet ytterst vanskelig å tvinge smeltet metall til å trenge gjennom fiberlaget uten at fibrene brytes. Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å overvinne dette problem ved å fordele fibrene slik at det foreligger en maksi-mal gjennomtrengningsavstand gjennom fiberlaget i samsvar med metallets flyteegenskaper.

Begge de tidligere kjente ovenfor angitte prosesser benyttet seg av mekanisk trykk påført direkte ved hjelp av et stempel på en smeltet metallmasse for å fremme inntrengning av metallet inn i et hensiktsmessig anordnet fibersjikt. På grunn av tap i systemet ble imidlertid det nominelle trykk funnet å være vesentlig større enn det trykk som ble påført det flytende metall inne i støpehulrommet.

Oppfinnelsen har således som formål å forbedre inntrengningen av smeltet metall i fiberlaget samt å nedsette de trykktap som foreligger når flytende metall settes under trykk. Dette vil forbedre materialegenskapene for sammensatt metallstøpegods og tillate anvendelse av tynnere støpeformkomponenter.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en fremgangsmåte for forming av et sammensatt metall som omfatter en metallmatrise med innlagt ikke-metallisk fibrøst armeringsmaterial, idet støpeformen forsynes med minst et lag av det fibrøse armeringsmaterial, og fremgangsmåtens særtrekk i henhold til oppfinnelsen består i at støpeformen evakueres for å fjerne gass fra støpekammeret, således at smeltet metall suges inn i formen for fylling av denne under påvirkning av det reduserte trykk i formen, hvorpå øket trykk påføres formens innhold ved hjelp av en trykksatt gass for derved å bringe smeltet metall til å omgi hovedsakelig alle fibre i fiberlaget, og støpe-formen avkjøles mens det smeltede metall fortsatt utsettes for trykk, og kjølingen reguleres slik at det sikres retnings-størkning av det smeltede metall.

Det smeltede metall holdes fortrinnsvis på konstant temperatur over metallets likviduslinje for å fremme inntrengning av det flytende metall mellom fibrene. Temperaturen av det smeltede metall kan reguleres ved å anordne en varmekappe som omgir støpeformen. Ved den foretrukkede fremgangsmåte for tilførsel av smeltet metall til formen, forbindes støpekam-meret videre ved hjelp av en forbindelseskanal med et evakuert reservoar for å nedsette gasstrykket i støpekammeret før det , åpnes en ventil til en annen forbindelseskanal som forbinder en digel med smeltet metall til formen, således at metall-smeiten trekkes ut av digelen gjennom.forbindelseskanalen til støpeformen. Fortrinnsvis er både digelen og støpeformen omgitt av varmekapper. Når det anvendte metall er en aluminiumlegering holdes temperaturene av henholdsvis støpeformen og det smeltede metall over vedkommende aluminiumlegerings lik-vidustemperatur hele tiden mens formen fylles og det smeltede metall settes under trykk. Før formen fylles med smeltet metall er det ønskelig å sørge for en utgassing av metallet.

Ved en alternativ fremgangsmåte som ikke krever en ventil for metallsmelten, er en forbindelseskanal for flytende metall anordnet mellom formens hulrom og en lufttett varmeovn, hovedsakelig på undersiden av denne, således at formhulrommet evakueres gjennom forbindelseskanalen og varmeovnen, hvorpå varmeovnen forbindes med en gasskilde med lavt trykk, slik som f. eks. atmosfæretrykk, hvilket bringer flytende metall til å strømme til støpeformens hulrom, og endelig gassen settes under trykk for å forbedre innstrømning av smeltet metall inn i laget av armeringsfibre. Vedkommende gass kan være luft eller en inert gass i det tilfelle det er ønskelig å bruke overskuddsmetall på nytt.

Oppfinnelsen gjelder også en anordning for fremstilling av metallrør av sammensatt material og som omfatter en støpeform, utstyr for å innføre smeltet metall i støpeformen samt utstyr for å utøve trykk på det smeltede metall i formen.

Anordningens særtrekk i henhold til oppfinnelsen ligger da i at støpeformen omfatter et ytre formlegeme, et sylinderformet formstykke utført for å passe inn inne i formlegemet og lukke støpeformen således at det foreligger et sylinderformet støpe-kammer mellom det ytre formlegemet og formstykket, hvor formstykkets akse forløper fra bunnen til toppen av støpeformen, samt utstyr anordnet hovedsakelig ved bunnen av støpeformen for å forbinde et reservoar av smeltet metall med støpeformen, utstyr forbundet med støpeformen for å tillate evakuering av denne, og utstyr anordnet hovedsakelig ved toppen av formen for å forbinde en kilde for trykkgass med støpeformen, idet det hele er utført slik at en fiber av armeringsmaterial kan være viklet omkring formstykket til å danne et sylinderformet fiberlag for å innfiltreres av det smeltede metall.

For å minske de termiske spenninger som opptrer ved kjøling av formsylinderen, er støpeformen fortrinnsvis anordnet slik at den omfatter minst en tettende pakning som tillater relativ bevegelse mellom formsylinderen og støpeformen. Fortrinnsvis befinner denne pakning seg ved den øvre ende av støpeformen, idet den smeltede metallmasse avgrenses slik at smeltet metall ikke kommer i kontakt med pakningen. Fortrinnsvis er da den gass som kommer i kontakt med metallet inert.

For bedre å forklare disse og andre trekk ved oppfinnelsen vil nå utførelseseksempler bli beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en støpeform for frem stilling av en metallsylinder av sammensatt material, Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom de varmekapper som omgir støpeformen og en digel for smelting av vedkommende metall, Fig. 3 viser en del av et tverrsnitt gjennom overflaten av

den formsylinder som er vist i fig. 1,

Fig. 4 viser, delvis i snitt, en modifisert utførelse av den

viste anordning i fig. 1 og 2,

Fig. 5 viser et snitt gjennom et alternativt arrangement av

den modifiserte utførelse i fig. 4.

Fig. 1 viser en støpeform 1 som er anordnet for fremstilling av fiberarmerte metallrør. De materialer som er valgt for fremstilling av disse rør er borsikfibre, sammensatt av bor, silisium og karbon, samt aluminiumlegering.

En borsik-fiber er viklet rundt et formstykke 2 av stål for

å danne et sylinderformet fiberlag 3. Formstykket innføres så i støpeformen 1. Denne støpeform 1 har form av et hult sylinderlegeme 4 hvorpå det er påskrudd endeplater 5 og 6. Smeltet aluminiumlegering føres inn i støpeformen 1 gjennom åpningen 7 i den nedre del av sylinderlegemet 4 og trekkes OPP gjennom et sylinderformet mellomrom 8 som omgir formstykket 2 og fiberlaget 3, inntil fiberlaget er helt dekket av smeltet metall. Under denne prosess er det nødvendig å holde støpeformens temperatur på et sådant nivå at det smeltede metall flyter fritt. Så snart den påkrevede smeltede metallmasse er blitt ført inn i støpeformen settes metallsmelten under trykk ved hjelp av en trykksatt inert gass, for derved å bringe det smeltede metall til å strømme gjennom fiberlaget 3 og derved danne en intim metallmatrise gjennom fiberlaget.

Støpeformen fylles med smeltet metall, slik det vil fremgå ved ytterligere henvisning til fig. 2. Aluminiumlegeringen smeltes først og utgasses derpå. Det smeltede metall over-føres så til en digel 9. Et rør 10 for innføring av det smeltede metall i støpeformen føres inn i digelen og forbindes med åpningen 7 i støpeformen 1 over en ventil 11. Støpeformen 1 og digelen 9 er omgitt av varmekapper 12 og 13 for å holde temperaturen av aluminiumlegeringen ved 650 - 700°C. Varmeelementet 14 føres gjennom varmekappen 12 og den øvre endeplate 6 inn i det hule indre 15 av formstykket 2, for derved å opprettholde jevn temperatur inne i støpeformen. Det indre rom 8 i støpeformen 1 evakueres med ventilen 11 i lukket stilling ved å forbinde en forbindelseskanal 16 som er ført gjennom støpeformens topp-plate, til et reservoar som står i forbindelse med en vakuum-pumpe. Støpeformen fylles ved å åpne ventilen 11 for å

suge opp metall inn i formen i kraft av trykkforskjellen mellom støpekammeret og det atmosfæretrykk som virker på metallet i digelen. Ventilen 11 er innrettet for å inn-stille mengdestrømmen av metall til to forskjellige verdier.

Støpeformen fylles mens ventilen er helt åpen, inntil metallet akkurat dekker fiberlaget, hvorpå metallstrømmen innstilles til en lavere verdi som opprettholdes inntil metallnivået når et sted like under tetningshakkene 17 og 18 mellom topp-platen 6 og henholdsvis formstykket 2 og formlegemet 4. Anvendelse av en regulert langsom fylling opp til det endelige smeltenivå sikrer at smeltet metall ikke kommer i kontakt med støpeformens pakninger 17 og 18. En ventil fremstilt under varemerket Flexitallic anvendes sammen med spesielle pakninger som er stabile opp til 900°C.

To sonder (ikke vist) er anordnet i passende høydenivåer i formlegemets vegg for henholdsvis å fastlegge forandringen fra den innledende mengdestrømverdi til den endelige mengde-strømverdi for metallet og derpå lukning av ventilen.

Forbindelseskanalen 16 er forbundet med vakuumreservoaret over et metallrør 19, en bøyelig slange (ikke vist) og en treveisventil (ikke vist). Etter fyllingen av formen med smeltet metall innstilles treveisventilen til å forbinde formen med en glassflaske som inneholder inert gass, slik som f.eks. argon, ved et trykk på 15 N/mm 2 . Gasstrykket på.føres det smeltede metall for å forbedre inntrengningen av metallet mellom fibervinningene, således at vedkommende borsik-fiber blir fullstendig innleiret i metallsmelten. For ytterligere å forbedre metallets inntrengning i fibersjiktet er utsiden av formstykkket 2 utstyrt med spor 20 i lengderet-ningen, slik det vil fremgå av fig. 3. Under påvirkning av det delvise vakuum under fylling av støpeformen, vil smeltet metall strømme opp gjennom sporene 20 innenfor fiberlaget, såvel som gjennom det ringformede mellomrom 8 som omgir fibersjiktet. Ved trykksetning åv støpeformen vil så det smeltede metall være i stand til å trenge inn i fibersjiktet radialt såvel fra innsiden som fra utsiden.

Etter trykksettingen av støpeformens hulrom fjernes varme-elementene 14 fra det indre 15 av formstykket 2 og en kjøle-kjerne innsettes i stedet. Luft føres gjennom kjølekjernen mens støpeformens temperatur overvåkes. Ved variasjon av mengdestrøm og/eller temperatur av kjølegassen vil det smeltede metall kunne nedkjøles i regulert nedkjølingstakt som sikrer retningsbestemt størkning som følge av den aksiale kjøling av formstykket. Så snart metallet har størknet, fjernes gasstrykket og varmekappene tas bort for å tillate nedkjøling av støpegodset og støpeformen.

Kjølingen av formstykket kan alternativt utføres ved å føre vann gjennom kjølekjernen. Spenninger i støpeformen frem-kommer prinsippielt som et resultat av forskjellig varme-sammentrekning under den forserte kjøling av formstykket. Disse spenninger nedsettes imidlertid ved den utførelse som er vist i fig. 1, ved konsentrasjon av varmebevegelse i området ved pakningen 17 mellom formstykket og topp-platen 6 av støpeformen. Det dannes således et ekspansjonsrom 21 mellom den øvre ende av formstykket 2 og topp-platen 6. Pakningen 17 må derfor være i stand til å tåle utvidelse og sammentrekning av formstykket uten å briste samt å gi effektiv tetning ved høye temperaturer. Da metallnivået holdes under høydenivået av tetningspakningen vil denne fordring være mindre streng. En pakning som er kjent under navnet "Helico flex" anvendes. Denne pakning gjør bruk av en fjær med et metallovertrekk for derved å være i stand til å opprettholde gasstrykket inne i støpeformen under aksial og radial sammentrekning av formstykket på grunn av den forserte kjøling. Pakningen 22 ved bunnen av støpeformen er utført som en vanlig spiralviklet pakning sammensatt av rustfritt stål og asbest, slik som f.eks. en pakning av typ-en Flexitallic. Ved således å opprette effektiv tetning mellom formstykket og støpeformen samt ved å utføre tetningspakningene slik at de er i stand til å oppta en hvilken som helst forekommende varmeutvidelse-bevegelse av formstykket, nedsettes trykktapene og det trykk som utøves på det smeltede metall er hovedsakelig lik det påførte nominelle trykk.

Det apparat som hittil er beskrevet for å utføre oppfinnel-sens fremgangsmåte benytter en ventil i tilførselskanalen for flytende metall. Alternative arrangementer er vist i fig. 5 og 7, hvor behov for ventil for det flytende metall ikke lenger foreligger, således at også de medfølgende tetningsproblemer unngås.

Fig. 4 viser en støpeform hvori det inngår et sylinderformet formstykke for armeringsfibrene, av samme art som vist i fig. 1. I denne utførelse er det imidlertid intet hull gjennom topp-platen 6 av støpeformen for evakuering og trykksetting av støpeformens indre hulrom. Videre er den ventil 11 for flytende metall som er angitt i fig. 2 utelatt. Forbundet direkte med den ytre vegg 2 3 av støpeformen er det imidlertid anordnet en varmeovn 24, hvis indre er forbundet med støpeformens indre hulrom ved hjelp av en kanal eller åpning 7 for flytende metall. Et rør 25 er anordnet inne i varmeovnen og med sin ene åpne ende nær bunnen av ovnen, mens rørets annen ende er forbundet med forbindelseskanalen eller åpningen 7 for det flytende metall. En ytterligere forbindelseskanal 26 er tilsluttet en åpning 27 nær den øvre ende av en vegg i smelteovnen 24. Som i den første utfør-else er en borsik-armeringsfiber viklet på et sylinderformet formstykke, som er anordnet innenfor det ytre støpeform-legeme og danner et støpehulrom mellom dette legeme og formstykket. Smelteovnen 24 og støpehulrommet evakueres gjennom kanalen 26. Varmeovnen 24 kan enten være en holdeovn, som inneholder en smeltet metallmasse 28 (slik som vist), eller en smelteovn som inneholder metall i fast form. I begge tilfeller evakueres luft fra støpehulrommet gjennom røret 25, og denne luft bobler i det førstnevnte tilfelle OPP gjennom det smeltede metall 28. Når temperaturen av støpeformen og det flytende metall ligger over metallets likvidus-temperatur, forbindes kanalen 26 med en kilde for inert gass ved atmosfæretrykk, og som derved bringer det flytende metall til hovedsakelig å fylle støpehulrommet. Den inérte gass festes så under trykk, hvilket bringer det flytende metall til å trenge ytterligere inn i borsik-fiberlaget.

Fig. 5 er en alternativ apparatutførelse som ikke behøver noen ventil for det flytende metall. Isolasjonsmaterial 29 som omgir et varmeelement 30, en støpeform 31 og en varmeovn 32 er vist delvis bortskåret for oversiktens skyld. Et formstykkke 33 har et sylinderformet øvre parti 34 hvorpå en kontinuerlig borsik-fiber 35 er viklet opp. Det øvre parti 34 har videre en hul utboring 36 som strekker seg omtrent halvveis gjennom dette parti og er ved sin indre ende fylt med isolasjonsmaterial 37. En sirkulær flens 38 som er utført i ett stykke med det øvre parti 34 danner et lukkelegeme for støpeformen når formstykket er innført i et sylinderformet ytre formlegeme 39. En sirkulær tetningspakning 40 er anordnet i den nedre ende av formlegemet 39 for avtetning mot oversiden av flensen 38. En tetning 41 er anbragt i en trinnuttagning anordnet ved den øvre ende av innsiden av formlegemet 39 for tetning mot den sylinderformede utside av det øvre parti 34

av formstykket. En kjernetapp 40 strekker seg nedover fra den sirkulære flens 38. En aksial utboring 41 gjennom kjernen 40 står i forbindelse med et innløpshull 42

for metallet og som er utboret diametralt gjennom det øvre partiet 34 av formstykket. Varmeovnen 32, som lik-som tidligere kan være en holdeovn eller en smelteovn,

er ved den øvre ende forsynt med en ringformet pakning 43 for tetning mot undersiden av flensen 38. En forbindelseskanal 44 er anordnet gjennom den øvre vegg i varmeovnen .

Som i det viste arrangement i fig. 4, er en borsik-fiber viklet på det øvre parti 34 av formstykket 33 og formstykket er så sammenstilt med det ytre formlegemet 39 for å danne et støpehulrom 44. Varmeovnen monteres så sammen med støpeformen, idet lengden av kjernetappen 40 er slik at dens åpne ende befinner seg nær bunnen av varmeovnen. Varmeovnen og støpehulrommet evakueres så gjennom kanalen 44, utboringen 41 og innløpshullet 42 for metall. Etter evakueringen og med temperaturen for det flytende metall og støpeformen over metallets likvidus-temperatur, forbindes kanalen 44 først med en inert gass ved lavt trykk for hovedsakelig helt å fylle støpehulrommet 45 med flytende metall, hvorpå den inerte gass settes under trykk for å forbedre det flytende metalls inntrengning i laget av armeringsfiber. Enhver gass som er igjen i støpekam-meret trykkes da inn i et område omkring den øvre tetning 41 for støpeformen. Etter trykksetting av støpeformen fjernes den øvre isolasjon og kjøleluft 46 blåses mot oversiden av støpeformen og inn i den hule utboring 36 i formstykket 33. Det isolerende material 37 sørger for at kjølingen finner sted gjennom sylinderveggene av den hule utboring, mens aksial nedkjøling av formstykket forhindres, idet dette kan føre til størkning av det flytende metall i innløpshullet 42 for metallet. Den innførte masse av smeltet metall i støpeformen vil således bli nedkjølt oven-fra og ytterligere trykksatt flytende metall vil være i stand til å trenge inn i støpeformen for å fylle eventuelle indre hulrom som kan opptre på grunn av forskjellig mat-erialsammentrekning ved nedkjøling og størkning.

Materialer som er utprøvet for fremstilling av formlegemet og dets endeplater er bløtt stål, rustfritt stål 18/8 av krom-nikkel-type samt superlegeringer på nikkelbasis. Bløtt stål ble forkastet på grunn av at dets material-egenskaper var utilfredsstillende ved 650°C. De nevnte superlegeringer på nikkelbasis ga mellom 50 og 100% for-bedret flytegrense og konstruksjonstyrke, men støpeproduk-tene ble da opptil 10 ganger dyrere. Det material som ble valgt inneholdt 18% Cr, 9% Ni og 22% Mo tilsvarende ASTM A351 CF8M. Fortrinnsvis støpes formlegemet og endeplatene ved sentrifugalstøpning. Utprøvning har vist at borsik-fibrenes strekkegenskaper er utforandret etter forskjellige varmebehandlinger. Fibrenes bøybar-het ble faktisk funnet å forbedres, og det foreligger således ingen vesentlige begrensninger med hensyn til den tid som kan tillates for oppvarming av støpeformen med fiberlaget opp til driftstemperaturen og inntil formen kan evakueres og fylles med smeltet metall.

For små støpeprodukter kan det vise seg fordelaktig å anvende en delt støpeform for å lette uttak av støpeproduk-tene fra støpeformens komponenter. For sådanne støpepro-dukter kan imidlertid støpeformens utførelse forenkles ved at utstyret for aksial kjøling utelates.

Skjønt oppfinnelsen er blitt beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, vil det være åpenbart for fag-folk på området at andre modifiserte utførelser er mulig. Anordning av spor i formstykkets lengderetning kan således eventuelt utelates ved at det i stedet sørges for at fibrenes tetthet i fiberlaget er tilstrekkelig lavt og gasstrykket tilstrekkelig høyt til at smeltet metall med sik-kerhet kan trenge igjennom fiberlaget bare fra den ene siden og derved fullstendig omgi fibrene. Det kan videre angis at anvendelse av gasstrykk ved dannelse av sammensatte materialer også kan anvendes for støping av andre produktformer enn det rørformede støpeprodukt som er beskrevet. En ytterligere forbedring ved fremstilling av et sammensatt metallrør kan eventuelt oppnås ved anvendelse av fiberstrimler, vevede fibrer eller fiberbunter som legges på formstykket for å nedsette den tid som er på-krevet for å vikle en enkelt fiber på formstykket. For å nedsette den uønskede virkning av luft som lekker gjennom tetningspakningene inn i støpehulrommet, kan en inert gassatmosfære være anordnet rundt disse tetninger.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et sammensatt material som omfatter en metallmatrise med et innlagt ikke-metallisk fibrøst armeringsmaterial, idet støpeformen forsynes med minst et lag (3) av det fibrøse armeringsmaterial, karakterisert ved at støpeformen (4, 2) evakueres for å fjerne gass fra støpekammeret (8), således at smeltet metall suges inn i formen for fylling av denne under påvirkning av det reduserte trykk i formen, hvorpå øket trykk påføres formens innhold ved hjelp av en trykksatt gass for derved å bringe smeltet metall til å omgi hovedsakelig alle fibre i fiberlaget (3), og støpeformen avkjøles mens det smeltede metall fortsatt utsettes for trykk, og kjølingen reguleres slik at det sikres retningsstørkning av det smeltede metall.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at støpekammeret (8) ved hjelp av en forbindelseskanal (16, 19) forbindes med et evakuert reservoar for å nedsette gasstrykket i støpekammeret (8) før en ventil (11) åpnes til en annen forbindelseskanal (7, 10) som forbinder en digel (9) med et smeltet metall med støpeformen, således at det smeltede metall trekkes fra digelen gjennom vedkommende forbindelseskanal inn i støpe-formen.

3- Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at digelen og støpeformen er omgitt av varmekapper (12, 13).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en forbindelseskanal (25, 40) anordnes mellom støpekammeret (45) og en lufttett varmeovn (24, 32) hovedsakelig ved kammerets bunn, idet varmeovnen evakueres, for derved også å kunne evakuere støpekammeret gjennom metallkanalen, ved at varmeovnen forbindes med en kilde for gass med lavt trykk for på denne måte å bringe smeltet metall til stort sett å fylle støpekammeret, hvorpå gassen settes under trykk for derved å trykksette det smeltede metall i støpekammeret.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det benyttes en aluminiumlegering i støpeprosessen.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at det benyttes fibre som er sammensatt av bor, karbon og silisium.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at det benyttes en inert gass i kontakt med metallet.

8. Anordning for fremstilling av metallrør av sammensatt material og som omfatter en støpeform, utstyr for å innføre smeltet metall i støpeformen samt utstyr for å utøve trykk på det smeltede metall i formen, karakterisert ved at støpeformen omfatter et ytre formlegeme (4), et sylinderformet formstykke (2) utført for å passe inn inne i formlegemet (4) og lukke støpeformen således at det foreligger et sylinderformet støpekammer (8) mellom det ytre formlegemet (4) og formstykket (2), hvor formstykkets akse forløper fra bunnen til toppen av støpeformen, samt utstyr (7) anordnet hovedsakelig ved bunnen av støpe-formen for å forbinde et reservoar av smeltet metall med støpeformen, utstyr (16, 19) forbundet med støpeformen for å tillate evakuering av denne, og utstyr anordnet hovedsakelig ved toppen av formen for å forbinde en kilde for trykkgass med støpeformen, idet det hele er utført slik at en fiber av armeringsmaterial kan være viklet omkring formstykket til å danne et sylinderformet fiberlag (3) for å innfiltreres av det smeltede metall.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at formstykket (2) har ringformet tverrsnitt og danner et aksialt hulrom (15) utformet for å motta et varmeelement for å heve støpeformens temperatur før det smeltede metall tilføres, for derved å opprettholde metallsmeltens temperatur under dens fylling i støpe-f ormen.

10. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at støpeformen omfatter minst en tetningspakning (17, 18) som er innrettet og anordnet for å tillate relativ bevegelse mellom formstykket (2) og formlegemet (4) .

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at den omfatter utstyr for å begrense mengden av smeltet metall i formen på sådan måte at det smeltede metall ikke kommer i kontakt med nevnte tet- .ningspakning.