NO159680B - Friksjonskonuskobling. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedører en friksjonskonuskobling omfattende en roterende, ikke aksialt forskyvbar aksel, et friksjonskoblingsnav som ved hjelp av en spline-kobling med skrueaktig forløpende noter og kiler er aksialt forskyvbart forbundet med rotasjonsakselsen og er innrettet til å forskyves ved hjelp av en skifteinnretning (ikke vist), og som har to aksialt rettede, koniske friksjonsflater for opprettelse av friksjonsinngrep med to innbyrdes motsatt rettede, på hver sin side av konusnavet anordnede friksjonskoblingsskiver som har hver sin indre konusformede friksjonsflate rettet mot én av konusnavets friksjonsflater, og som er lagret roterbart på rotasjonsakselen og som er i inngrep med en tannhjulsutveksling som driver friksjonsskivene i innbyrdes motsatte retninger, hvor hver friksjonsskive er anordnet aksialt forskyvbart i begrenset utstrekning på rotasjonsakselen, kan holdes i normal stilling på akselen ved hjelp av en fjærinnretning som er anordnet på friksjonsskivens bort fra friksjonsnavet vendende side som i normal stilling presser friksjonsskiven til et fast anlegg på akselen i retning mot friksjonsnavet og som under koblingsoperasjonen som følge av aksialtrykk fra friksjonsnavet drivende tillater aksial forskyvning mot fjærende motstand av friksjonsskiven til anlegg med en fast på akselen anordnet del.

Friksjonskonuskoblinger er tidligere kjent i forskjelligste utførelser, og det kan f.eks. henvises til NO pat. 103 471 og

. 149 437, DE pat. 34285 og 179256, DE pat. 1 775 961 og US pat. 3 695 404.

En konvensjonell konuskobling er beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 1. En konustapp 9 er glidbart lagret på utgangsakselen 3 ved hjelp av samvirkende skrueformede kamflater 10. Konustappen 9 som er plassert mellom konus-skålene 5, omfatter koniske, perifere ytterflater 8 som er vendt mot de koniske innerperiferiflater 4 og kan bringes i anlegg mot disse. Ytterperiferiflaten av konustappen 9 er forsynt med et ringformet spor i inngrep med en sjaltegaffel (ikke vist). Ved betjening av sjaltegaffelen kan konustappen 9 forskyves aksialt for selektiv tvinging av flaten 8 i friksjonsinngrep med flaten 4.

Kamflåtene 10 har slik stigning, at konustappen 9 tvinges mot den motsvarende konus-skål 5 når tappen 9 trykkes mot skålen 5. De skrueformede kamflater 10 bevirker således at tappen 9 tvinges mot konus-skålen 5 med en kraft som svarer til det overforte dreiemoment.

Ved denne kjente kobling vil variasjonen i det overførte dreiemoment medføre en svingning i trykkraften for inngrepsopprettelsen. Særlig i lavhastighetsområdet for en dieselmotor varierer dreiemomentet i stor grad slik at konustappen 9 iblant glir mot eller løsgjøres fra skålen 5. Dette øker slitasjen på friksjonsinngrepsflåtene 4 og 8, og fører til at inngrepet mellom dem oppheves.

En anordning som skal eliminere det ovennevnte problem, er beskrevet i japansk patentsøknad nr. 57-34516, motsvarende svensk patentsøknad nr. 8101424-3. En første utførelse av anordningen ifølge ovennevnte, japanske patentsøknad omfatter en mellomaksel som er forbundet med en konustapp som er glidbart opplagret i forhold til inngangskonus-skåler og som påvirkes av trykkfjærer, slik at fluktasjoner i trykkraften for inngrepsopprettelsen kan absorberes av mellomakselen.

I denne anordning må imidlertid mellomakselen være montert glidbart, hvilket medfører at konstruksjonen blir komplisert.

I andre utførelser ifølge ovenenvnte japanske patentsøknad består konustappen av to deler, hvorav den ene er forbundet med en aksel mens den annen er anordnet for å tvinges mot konus-skålen. Fjærer er innmontert mellom de to deler av konustappen. I denne anordning inngår likeledes kompliserte konstruksjoner.

Da konustappen vanligvis er tilvirket av bløtt materiale, eksempelvis messing, kan det også forekomme at disse adskilte deler som sammenkobles, ikke har den nødvendige styrke.

I begge de ovennevnte anordninger er det nødvendig å benytte glidbar aksel eller delt konustapp, og dette medfører vanskeligheter.

Ulempen ved de ovenfor omtalte utførelser er at koblingens aksiale lengde blir forholdsvis stor. Hensikten med oppfinnelsen er å redusere koblingens aksiallengde. Dette er oppnådd ved at den fast på akselen anordnede del er en flensring som er utstyrt med en periferisk flens som vender mot friksjonsskiven og i flensens ytre omkretsflate har et rundtgående spor og er anordnet mellom akselens dreielager og friksjonsskiven som på den mot flensen vendende side har en periferisk skulder, hvor skulderflaten og omkretssporet ligger i det vesentlige i samme radialplan, og at en skivefjær er anordnet mellom flensringen og friksjonsskiven med sitt indre omkretsparti forankret i omkretssporet i ringens flens og har sitt ytre omkretsparti i anlegg med friksjonsskivens skulderflate.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av et eksempel under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser snitt av den nevnte, kjente konuskobling og

fig. 2 viser et snitt gjennom et parti av en konuskobling utført i samsvar med oppfinnelsen.

Anordningen ifølge fig. 2 omfatter visse konstruksjonsdeler som er de samme som vist i fig. 1 og som derfor er betegnet med samme henvisningstall. I den etterfølgende beskrivelse er hovedsakelig de elementer og deler som er av avvikende art, beskrevet detaljert.

En flensring 11 er anordnet på yttersiden av en friksjonsskive 5 som har et anslag for en skivefjær 18. Flensringen er utstyrt med en periferisk flens lia som vender mot friksjonsskiven 5. I flensens ytre omkretsflate er utformet et rundtgående spor 11b. Flensringen er anordnet mellom akselens dreielager 3a og friksjonsskiven 5 som på den mot flensen lia vendende side har en periferisk skulder 16. Skulderflaten 16 og omkretssporet 11b ligger stort sett i samme radialplan. Skivefjæren 18 er anordnet mellom flensringen 11 og friksjonsskiven 5 og er med sitt indre omkretsparti forankret i omkretssporet 11b i ringens flens lia. Skivefjærens ytre omkretsparti er i anlegg med friksjonskivens skulderflate 16.

Fjæren 18 tvinger konus-skålen 5 mot tappen 9, selv om trykkraften mot konustappen 9 endres overensstemmede med en forandring i motorens dreiemoment. Glidning som forårsaker slitasje kan derved forebygges. Videre unngås den ulempe at koblingen ikke kan bringes i inngrep. Det er hverken nødvendig at utgangsakselen anordnes aksialt glidbart eller at det benyttes en konustapp av delt type.

Claims (1)

1. Friksjonskonuskobling, omfattende en roterende, ikke aksialt forskyvbar aksel (3), et friksjonskoblingsnav (9) som ved hjelp av en spline-kobling (10) med skrueaktig forløpende noter og kiler er aksialt forskyvbart forbundet med rotasjonsakselen (3) og er innrettet til å forskyves ved hjelp av en skifteinnretning (ikke vist), og som har to aksialt rettede, koniske friksjonsflater (8) for opprettelse av friksjonsinngrep med to innbyrdes motsatt rettede, på hver sin side av konusnavet (9) anordnede friksjonskoblingsskiver (5) som har hver sin indre konusformede friksjonsflate rettet mot én av konusnavets friksjonsflater, og som er lagret roterbart på rotasjonsakselen (3) og som er i inngrep med en tannhjulsutveksling (7, 2 m.m.) som driver friksjonsskivene (5) i innbyrdes motsatte retninger, hvor hver friksjonsskive (5) er anordnet aksialt forskyvbart i begrenset utstrekning på rotasjonsakselen (3), kan holdes i normal stilling på akselen ved hjelp av en fjærinnretning som er anordnet på friksjonsskivens (5) bort fra friksjonsnavet (9) vendende side som i normal stilling presser friksjonsskiven (5) til et fast anlegg (12) på akselen (3) i retning mot friksjonsnavet (9) og som under koblingsoperasjonen som følge av aksialtrykk fra friksjonsnavet (9) drivende tillater aksial forskyvning mot fjærende motstand av friksjonsskiven (5) til anlegg med en fast på akselen (3) anordnet del (11), karakterisert ved den sistnevnte del (11) er en flensring som er utstyrt med en periferisk flens (lia) som vender mot friksjonsskiven (5) og i flensens ytre omkretsflate har et rundtgående spor (11b) og er anordnet mellom akselens (3) dreielager (3a) og friksjonsskiven (5) som på den mot flensen (lia) vendende side har en periferisk skulder (16), hvor skulderflaten (16) og omkretssporet (11b) ligger i det vesentlige i samme radialplan, og at en skivefjær (18) er anordnet mellom flensringen (11) og friksjonsskiven (5) med sitt indre omkretsparti forankret i omkretssporet (11b) i ringens flens (lia) og har sitt ytre omkretsparti i anlegg med friksjonsskivens skulderflate (16).