NO159377B

NO159377B - Sprengstoffblanding av emulsjonstypen.

Info

Publication number: NO159377B
Application number: NO832125A
Authority: NO
Inventors: Kenneth Andrew Willia Mitchell
Original assignee: Ici Australia Ltd
Priority date: 1982-06-11
Filing date: 1983-06-10
Publication date: 1988-09-12
Also published as: ZA833964B; ZM4483A1; FI832026A0; DE3368044D1; CA1193102A; NZ204344A; MW2483A1; GB2122983A; PH19691A; NO832125L; FI76065B; GB2122983B; ATE23985T1; US4448619A; FI76065C; ZW12183A1; FI832026L

Description

Denne oppfinnelse vedrører en vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblanding som har en diskontinuerlig vandig fase og som omfatter en kontinuerlig vann-ublandbar organisk fase.

Emulsjonssprengstoffblandinger er i stor utstrekning blitt godtatt i sprengstoffindustrien på grunn av deres utmerkede eksplosive egenskaper og på grunn av at de er er så lette å behandle. De emulsjonssprengstoffblandinger som det nå er vanlig å anvende i industrien ble først åpenbart i U.S.-patent nr. 3.447.978 og omfatter tre vesentlige komponenter: (a) en diskontinuerlig vandig fase som omfatter atskilte dråper av en vandig løsning av uorganiske oksygenutløsende salter, (b) en kontinuerlig vann-ublandbar organisk fase hvorigjennom dråpene er dispergert, og (c) et emulgeringsmiddel som danner en emulsjon av dråpene av oksydantsaltløsning gjennom den kontinuerlige organiske fase.

Oljer innen et bredt område kan anvendes som den kontinuerlige, vann-ublandbare organiske fase, eller brennstoff, i emulsjonssprengstoffblandinger. Det er imidlertid velkjent på fagområdet at de beste resultater, med hensyn til sensitivitet og lagringsstabilitet, blir oppnådd når slike blandinger blir fremstilt ved anvendelse av raffinert parafinolje.

Det er nå overraskende blitt funnet at anvendelse av

sumpolje, det vil si brukt motorsmøreolje, som den kontinuerlige vann-ublandbare organiske fase i vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblandinger gir emulsjoner som har en høyere sensitivitet enn konvensjonelle vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblandinger.

Oppfinnelsen tilveiebringer følgelig en emulsjonsspreng-stof fblanding som omfatter en diskontinuerlig vandig fase som omfatter minst ett oksygen-frigivende salt, en kontinuerlig vann-ublandbar organisk fase som omfatter et organisk brennstoff og et emulgeringsmiddel, og det karakteristiske trekk ved denne emulsjonssprengstoffblanding er at det organiske sprengstoff er sumpolje.

Egnede oksygen-utløsende salter for anvendelse i den komponent som består av den vandige fase i blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse, inkluderer alkali- og jordalkali-metall-nitrater, -klorater og -perklorater, ammoniumnitrat, ammoniumklorat, ammoniumperklorat og blandinger derav. De foretrukne oksygen-frigivende salter inkluderer ammoniumnitrat, natriumnitrat og kalsiumnitrat.

Det er typisk at den komponent som er det oksygen-utløs-ende salt i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse, utgjør fra 60 til 95 vekt%, og fortrinnsvis fra 70 til 90 vekt%, av den totale blanding. I blandinger hvor det oksygen-frigivende salt omfatter en blanding av ammoniumnitrat og natriumnitrat, er det foretrukne blandingsområde for en slik blanding fra 5 til 40 deler natriumnitrat for hver 100 delér ammoniumnitrat. I de foretrukne blandinger i henhold til; foreliggende

i

oppfinnelse utgjør derfor komponenten med oksygenffrigivende salt fra 70 til 90 vekt% (av den totale blanding) med ammoniumnitrat eller en blanding av fra 5 til 30 vekt% (av den totale blanding) med natriumnitrat og fra 40 til 85 vekt% (av den totale blanding) med ammoniumnitrat.

Ved fremstillingen av blandingene i henhold;til foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis alt oksygen-frigivende salt i vandig løsning. Det er typisk at vann-mengden som anvendes i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse ligger i området fra 2 til 30 vekt% av den totale blanding. Den anvend-te mengde er fortrinnsvis fra 5 til 25 vekt%, og mer foretrukket fra 10 til 20 vekt%, av den totale blanding.

Komponenten med vann-ublandbar organisk fase i blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter sumpolje som den kontinuerlige "olje"-fase i vann-i-olje-emulsjon og omfatter brennstoffet. Uttrykket "sumpolje" betyr, når det anvendes her, brukt motorsmøreolje. Sumpoljen kan eventuelt være blandet med andre vann-ublandbare organiske brennstoffer så som brennstoffolje, dieselolje, destillat, kerosen, nafta, vokser, parafinoljer, benzen, toluen, xylener, asfalt-materialer, polymere oljer så som de lavmolekylære polymerer av olefiner, ani-malske oljer, fiske-oljer, og andre mineral-, hydrokarbon-eller fett-oljer, og blandinger derav.

De betydelige økonomiske og miljømessige fordeler ved anvendelse av sumpolje som den kontinuerlige oljefase i vann-i-olje emulsjonssprengstoffblandingene vil være tydelige for fagfolk i industrien. Vanligvis blir sumpolje betraktet som av-fall som det er vanskelig å disponere på en miljømessig godtag-bar måte, og den er derfor lett tilgjengelig og billig. Dess-uten har anvendelse av sumpolje ikke bare økonomiske og miljø-messige fordeler, men, og dette er fullstendig uventet, anvendelse av sumpolje fører til en sprengstoffblanding som har en betydelig forbedret sensitivitet og lagringsstabilitet. Derfor omfatter fortrinnsvis komponenten med vann-ublandbar organisk fase i blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse minst 20 vekt% med sumpolje.

Det er typisk at det organiske brennstoff eller den kontinuerlige fase i emulsjonssprengstoffblandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse utgjør fra 2 til 15 vekt%, og fortrinnsvis 5 til 10 vekt%, av den totale blanding.

Emulgeringsmiddel-komponenten i blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse kan velges fra et bredt område av emulgeringsmidler som er kjent i industrien for fremstilling av vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblandinger. Eksempler på slike emulgeringsmidler inkluderer alkohol-alkoksylater, fenol-alkoksylater, poly(oksyalkylen)glykoler, poly(oksyalkylen)-fettsyre-estere, aminalkoksylater, fettsyre-estere av sorbitol og glycerol, fettsyresalter, sorbitanestere, poly(oksyalkylen)-sorbitanestere, fett-amin-alkoksylater, poly(oksyalkylen)gly-kolestere, fettsyreamider, fettsyreamid-alkoksylater, fett-aminer, kvaternære aminer, alkyloksazoliner, alkenyloksazoli-ner, imidazoliner, alkylsulfonater, alkylarylsulfonater, alkyl-sulfosuccinater, alkylfosfater, alkenylfosfater, fosfatestere, lecitin, kopolymerer av poly(oksyalkylen)glykoler og poly(12-hydroksystearinsyre), og blandinger derav. Blant de foretrukne emulgeringsmidler er 2-alkyl- og 2-alkenyl-4,4'-bis(hydroksy-metyl)oksazoliner, fettsyre-esterne av sorbitol, lecitin, kopolymerer av poly(oksyalkylen)glykoler og poly(12-hydroksy-stearinsyre), og blandinger derav, og spesielt sorbitanmono-oleat, sorbitan-seskvioleat, 2-oleyl-4,4'-bis(hydroksymetyl)-oksazolin, en blanding av sorbitan-seskvioleat, lecitin og en kopolymer av poly(oksyalkylen)glykol og poly(12-hydroksystea-rinsyre), og blandinger derav.

Emulgeringsmiddel-komponenten i blandingen i henhold til oppfinnelsen utgjør typisk opptil 5 vekt% av den totale blanding. Det kan anvendes større mengder med emulgeringsmiddel og dette kan tjene som supplerende brennstoff i blandingen, men vanligvis er det ikke nødvendig å tilsette mer enn 5 vekt% med emulgeringsmiddel for å oppnå den ønskede effekt. En av for-delene med blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse er at det kan dannes stabile emulsjoner ved anvendelse av re-lativt små mengder med emulgeringsmiddel, og av økonomiske år-saker er det derfor foretrukket å holde den mengde med emulgeringsmiddel som anvendes på det minimum som kreves for å oppnå den ønskede effekt. Den foretrukne mengde med anvendt'-emulgeringsmiddel er i området fra 0,1 til 2,0 vekt% av;den totale blanding.

Emulsjonssprengstoffblandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter fortrinnsvis et densitet-reduserende middel for å redusere deres densitet og øke deres sensitivitet. Midlet kan inkorporeres i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse som fine gass-bobler dispergert gjennom hele blandingen, som hule partikler som ofte refereres til som mikroballonger, som porøse partikler eller blandinger iderav. En. diskontinuerlig fase av fine gass-bobler kan inkorporeres i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse1 ved mekanisk

i

agitering, innsprøyting eller bobling av gassen gjennom blandingen, eller ved utvikling av gass in situ ved kjemiske midler. Egnede midler for utvikling av gass-bobler in situ!inkluderer peroksyder så som for eksempel hydrogenperoksyd, nitritter så som for eksempel natriumnitritt, nitrosaminer så som for eksempel N,N'-dinitrosopentametylen-tetramin, alkalimetallborhydri-der så som for eksempel natriumborhydrid, og karbonater så som natriumkarbonat. Foretrukne kjemikalier for utvikling av gass-bobler in situ er salpetersyrling og dens salter som spaltes under forhold med sur pH for å frembringe gass-bobler. Tio-urinstoff kan anvendes for å forsere spaltingen av et nitritt-gassingsmiddel. Eksempler på egnede hule partikler inkluderer små hule mikrokuler av glass og harpiksaktige materialer så som fenol-formaldehyd og urinstoff-formaldehyd. Eksempler på egnede porøse materialer inkluderer ekspanderte mineraler så som perlitt.

Om ønskes kan andre eventuelle brennstoffmaterialer, her-etter referert til som sekundære brennstoffer, inkorporeres i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse i tillegg til den vann-ublandbare organiske brennstoff-fase. Eksempler

i

på slike sekundære brennstoffer inkluderer findelte faste stof-fer, og vann-blandbare organiske væsker som kan anvendes til å delvis erstatte vann som løsningsmiddel for de oksygen-frigivende salter eller drøye det vandige løsningsmiddel for de oksygen-frigivende salter. Eksempler på faste sekundære brennstoffer inkluderer findelte materialer så som: svovel; alumi-nium; og karbonholdige materialer så som gilsonitt, forstøvet koks eller trekull, carbon black, harpikssyrer så som abietin-syre, sukkere så som glukose eller dekstrose og andre vegeta-bilske produkter så som stivelse, nøttemel, kornmel og masse av ved. Eksempler på vann-blandbare organiske væsker inkluderer alkoholer så som metanol, glykoler så som etylenglykol, amider så som formamid og aminer så som metylamin.

Det er typisk at komponenten med eventuelt sekundært brennstoff i blandingene i henhold til oppfinnelsen omfatter fra 0 til 30 vekt% av den totale blanding.

Oksygen-balansen i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse er ikke strengt kritisk. For å oppnå best ytelse fra blandingene er deres oksygen-balanse fortrinnsvis innen området fra +0,5% til -1,5%. Blandinger med tilfredsstillende ytelse kan imidlertid fremstilles med en høyere negativ oksygen-balanse .

Emulsjonssprengstoffblandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse som omfatter sumpolje som den eneste komponent i den kontinuerlige fase eller brennstoff-fasen har en overraskende høy viskositet sammenlignet med tidligere kjente blandinger fremstilt fra brennstoffer som er fluide ved omgivelsenes temperaturer. Denne egenskap til blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse kan være fordelaktig ved fremstilling av viskøse vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblandinger for anvendelse i opp-hull hvor viskøse eller gelatinerte blandinger er nødvendige;- for å unngå tap av sprerigstoffblanding fra hullet.

Viskøse vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblandinger kan dannes i henhold til kjent teknikk ved å inkorporere i den kontinuerlige organiske fase brennstoffer så som vokser som er faste ved omgivelsenes temperaturer. For å fremstille slike blandinger må imidlertid den kontinuerlige organiske fase opp-varmes til en temperatur over smeltepunktet til voksen. Da sumpolje er fluid ved omgivelsenes temperatur, kan i motsetning

I

til dette viskøse vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblandinger i henhold til oppfinnelsen fremstilles uten behov jfor å oppvarme den kontinuerlige organiske fase før emulgering,| hvilket er en avgjort fordel ved på-stedet-fremstilling av masse-emulsjons-sprengstof fblandinger.

Selv om det verken er nødvendig eller foretrukket å inkorporere fortykningsmidler og/eller tverrbindingsmidler i emulsjonssprengstoffblandingene i henhold til oppfinnelsen, så kan om ønskes den vandige fase av blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatte ett eller flere' eventuelle fortykningsmidler, som eventuelt kan være tverrbundet. Når fortykningsmidlene anvendes i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse, er de passende polymere materialer, spesielt gummi-materialer som typisk er gaiaktomannån-gummier så som akasiebønne-gummi eller guar-gummi eller derivater derav så som hydroksypropylguar-gummi. Andre brukbare, men mindre foretrukkede, gummier er de såkalte biopolymere;gummier så som heteropolysakkaridene fremstilt ved mikrobiell omforming av karbohydratmateriale, for eksempel behandling avi glukose med en

i plante-patogen av slekten Xanthomonas så som typisk Xanthomonas campestris. Andre nyttige fortykningsmidler inkluderer syntetiske polymer-materialer og spesielt syntetiske polymer-materialer som stammer fra, i det minste delvis, monomert akrylamid.

Komponenten med det eventuelle fortykningsmiddel i blandingene i henhold til oppfinnelsen omfatter typisk fra 0 til 2 vekt% av den totale blanding.

Som angitt ovenfor kan fortykningsmidlet, når det anvendes i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse, eventuelt være tverrbundet. For dette formål er det ibekvemt å anvende konvensjonelle tverrbindingsmidler så som sinkkromat eller et dikromat, enten som en separat del eller som en komponent i et konvensjonelt redoks-system så som for eksempel en blanding av kalium-dikromat og kalium-antimon-tartrat.

Den eventuelle tverrbindingsmiddel-komponent i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter typisk fra 0 til 0,5 vekt%, og fortrinnsvis fra 0 til 0,1 vekt%, av den totale blanding. j

pH i emulsjonssprengstoffblandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse er ikke strengt kritisk. Vanligvis er

imidlertid pH mellom 0 og 8, og fortrinnsvis mellom 1 og 5.

Emulsjonssprengstoffblandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved en rekke metoder. Blandingene blir fortrinnsvis fremstilt ved å: a) oppløse nevnte oksygen-frigivende salter i vann ved en temperatur over utjevningspunktet (the fudge point) til

den vandige saltløsning,

b) kombinere nevnte vandige saltløsning, nevnte vann-ublandbare organiske fase og nevnte emulgeringsmiddel med hurtig blanding for å danne en vann-i-olje-emulsjon,

c) blande inntil emulsjon er jevn, og

d) eventuelt blande inn i emulsjonen hvilke som helst faste

ingredienser og/eller densitet-reduserende midler.

Mulige variasjoner av denne generelle fremgangsmåte vil klart fremgå for fagfolk i industrien for fremstilling av emulsjons-sprengstof f blandinger .

Oppfinnelsen blir nå illustrert med en rekke eksempler i hvilke alle deler og prosenter er uttrykt på vektbasis dersom ikke annet er angitt.

Eksempel 1

Dette eksempel illustrerer fremstilling av en vann-i-ol j e-emuls jonssprengstof f blanding i henhold til foreliggende oppfinnelse.

En blanding av ammoniumnitrat (2512,8 deler), natriumnitrat (740 deler) og vann (443,2 deler) ble oppvarmet under omrøring til en temperatur på 90°C for å gi en vandig løsning. Den varme vandige løsning ble under hurtig omrøring satt til en løsning av 2-oleyl-4,4'-bis-(hydroksymetyl)oksazolin (40 deler) i sumpolje (204 deler). Det ble fortsatt med røring inntil en jevn emulsjon var oppnådd. Glass-mikroballonger (100 g) ble satt til emulsjonen og omhyggelig blandet inn i denne. Blandingen ble pakket inn i voksede papp-patroner med diameter på 25 mm og hensatt for å avkjøles.

Emulsjonssprengstoffblandingen fremstilt som beskrevet ovenfor hadde en densitet på 1,13 g/cm<3> og en gjennomsnittlig smådråpe-størrelse i vandig fase innen området fra 1 til 4 yu. m.

Eksempel 2

Dette eksempel illustrerer den forbedrede de^tonasjons-sensitivitet til en sprengstoffblanding i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Sprengstoffblandingene fremstilt som beskrevet i eksempel 1 ble testet på detonasjons-sensitivitet ved antenning i en tes t-celle ved en temperatur på 8°C. Til sammenligning ble det fremstilt sprengstoffblandinger som hadde parafinoije som oljefase, ved å følge samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1, og de ble lagret og test-antent under de samme forhold som sprengstoffblandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Resultatene er detaljert angitt i tabell 1 nédenfor.

Resultatene viser at sprengstoffblandingen i henhold til oppfinnelsen antennes pålitelig med en fenghette nr|. 1 (0,2 g ASA fenghette-forbindelse) mens den konvensjonelle jtidligere kjente blanding mislykkes i å antennes med både fenghette nr. 1 og nr. 2 (0,4 g ASA) og antennes bare med fenghette nr. 3 (0,6

g ASA).

Blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse og sam-menligningsblandingen hadde samme detonasjonshastighet når den ble målt ved anvendelse av Dautrich-plater.

Eksempler 3- 6

Den følgende generelle fremgangsmåte ble anvendt for å fremstille en rekke blandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse .

Det ble fremstilt en vandig oksydant-saltløsning ved å oppløse oksydant-saltet eller -saltene ved en temperatur på 90°C

Den varme vandige oksydant-saltløsning ble satt til den varme kontinuerlige fase, som omfattet oljen eller brennstoffet og emulgeringsmidlet, mens det ble rørt med tilnærmet 200 omdreininger pr. minutt i en Hobart-blander modell 120A (varemerke) . Emulsjonen ble raffinert ved å blandes i ytterligere 5 minutter ved tilnærmet 350 omdreininger pr. minutt og så ble glass-mikroballonger eller et gassings-middel tilsatt og blandet omhyggelig inn i emulsjonen. Prøver av blandingen ble så tatt inn i voksede papp-rør med en diameter på 85 mm for å testes, og hensatt for å avkjøles til omgivelsens temperatur.

Blandingene som er detaljert angitt i tabell 2 nedenfor, ble fremstilt ved å følge fremgangsmåten ovenfor.

Eksempel 7

Dette eksempel viser den forbedrede lagrings-stabilitet til sprengstoffblandingene i henhold .il oppfinnelsen.

For å vurdere deres lagrings-stabilitet ble prøver av sprengstoffblandingene i henhold ti_ oppfinnelsen, fremstilt som beskrevet i eksemplene 3, 4, 5 og 6, testet ved detonasjon ved anvendelse av 30 g "Anzomex" A tennladninger ("Anzomex" er et varemerke og "Anzomex" A omfatter en 60:40-blanding av pen-taerytritol-tetranitrat og trinitrotoluen) når de var nylagede

i

og etter lagring.

For å sammenligne ble det fremstilt sprengstoffblandinger som ikke var i samsvar med oppfinnelsen, ved å føl<i>ge de ovenfor beskrevne fremgangsmåter for eksemplene 3 og 4, men ved å anvende destillat i stedet for sumpoljen som ble brukt .i disse eksempler. For å forenkle vil disse sammenligningseksempler bli referert til som henholdsvis sammenligning 3 bg sammenligning 4. For å vurdere deres lagringsstabilitet b!le prøver av sprengstoffblandingene fra disse sammenligningseksempler antent under de. samme forhold som sprengstof fblandingene' i henhold til foreliggende oppfinnelse. j

Resultatene er detaljert vist i tabell 3 nedenfor.

Eksempel 8

Dette eksempel illustrerer fremstilling av en vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblanding i henhold til foreliggende oppfinnelse.

En blanding av ammoniumnitrat (2648 deler), natriumnitrat (529 deler) og vann (448 deler) ble oppvarmet under omrøring til en temperatur på 9 0°C for å gi en vandig løsningDen varme vandige løsning ble under omrøring med hastighet 2 på en Hobart-blander satt til en varm løsning av sumpolje (36 deler), parafinvoks (77 deler), mikrokrystallinsk voks (76 deler) og sorbitan-mono-oleat (54 deler). Etter blanding i 2 minutter med hastighet 2 ble emulsjonen foredlet ved blanding i ytterligere 5 minutter med hastighet 3 på blanderen. Mikroballonger (132 deler) med gradering C15/250 (132 deler) ble satt til emulsjonen og omhyggelig blandet inn i denne. Prøver av blandingene ble pakket inn i voksede papir-patroner med diameter på 25 mm, og hensatt for å avkjøles.

Eksempel 9

Dette eksempel viser den forbedrede sensitivitet og lagringsstabilitet til sprengstoffblandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Sprengstoffblandingen fremstilt som beskrevet i eksempel 8 ble testet på detonasjons-sensitivitet ved å antenne en ny-laget prøve i en test-celle ved en temperatur på 9°C, og under samme forhold antenne en prøve som var lagret ved en temperatur på 35°C i. en periode på 3 måneder ved forserte lagrings-forsøk.

For å sammenligne ble det fremstilt en sprengstoffblanding som ikke var i samsvar med oppfinnelsen, ved å følge den samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 8, men ved anvendelse av parafinolje i stedet for sumpoljen som ble anvendt i dette eksempel. For å forenkle vil dette sammenlignings-eksempel bli referert til som sammenligning 8. For å vurdere dets detonasjons-sensitivitet etter lagring, ble det lagret prøver av sprengstoffblandingen fra dette sammenligningseksempel, og de ble antent under de samme forhold som prøvene av sprengstoffblandingen fra eksempel 8.

Resultatene erdetaljert vist i tabell 4 nedenfor.

Resultatene viser at sprengstoffblandingen i henhold til oppfinnelsen antennes pålitelig med fenghette hr. 6 endog etter forsert lagring ved 35°C i 3 måneder, mens sammenligningsblan-dingen antennes pålitelig bare med fenghette njr. 8 etter de samme forserte lagrings-forhold.

Eksempler 10- 12

Disse eksempler viser fremstilling av vånn-i-olje-emul-

i sjonssprengstoffblandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse som har en rekke viskositeter.

Sprengstoffblandinger i henhold til oppfinnelsen ble fremstilt ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 5, men sumpoljen som ble anvendt i det eksemplet ble erstattet med blandinger av sumpolje og destillat.

For å sammenligne ble det fremstilt to sprengstoffblandinger som ikke var i samsvar med oppfinnelsen, ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 5, men ved å erstatte sumpoljen anvendt i det eksemplet med parafinolje og destillat. For å forenkle vil disse sammenligningseksempler bli referert til som henholdsvis sammenligning 9 og sammenligning 10.

Viskositetene til blandingene ovenfor ble bestemt ved 65°C ved anvendelse av et Brookfield-viskosimeter (varemerke)

og de er angitt i tabell 5 nedenfor.

Eksempler 13 og 14

Disse eksempler viser fremstilling av vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse som har svært små mengder med emulgeringsmidler.

Den generelle fremgangsmåte beskrevet i eksemplene 3- til 6 ble gjentatt ved anvendelse av ammoniumnitrat (3 360 deler),

natriumnitrat (1140 deler), vann (1000 deler), sumpolje (410 deler) og forskjellige konsentrasjoner med emulgeringsmiddel.

For å sammenligne ble det fremstilt en sprengstoffblanding som ikke var i samsvar med oppfinnelsen, ved å følge den samme fremgangsmåte, men anvende brenselolje i stedet for sumpolje. For å forenkle vil dette sammenligningseksempel bli referert til som sammenligning 14.

Viskositetene til blandingene ovenfor ble bestemt ved 65°C ved anvendelse av et Brookfield-' iskosimeter (varemerke), og de er angitt i tabell 6 nedenfor sammen med detaljer om emulgeringsmiddel-innholdet og emulsjons-stabiliteten.

Eksempel 15

Dette eksempel viser kontinuerlig fremstilling av en vann-i-olje-emulsjonssprengstoffblanding i henhold til foreliggende oppfinnelse ved anvendelse av en hydraulisk drevet stiftmølle.

En vandig oksydant-løsning som omfattet ammoniumnitrat (7577 deler), natriumnitrat (494 deler) og <y>ann (1832 deler) ved en temperatur på 80°C, ble blandet med en kald oljefase som

i

omfattet sumpolje (402 deler), destillat (134 deler) og sorbitan-mono-oleat (96 deler), i en stiftmølle som ble drevet med 450 omdreininger pr. minutt. Emulsjonen fra stiftmøllen ble matet til en blander og ble blandet med tilstrekkelig vandig riatriumnitritt-løsning (33% vekt/vekt) til å gi et produkt med en densitet på 1,06-1,10 g/cm 3 , og prøver av i den gassede emulsjon ble brakt inn i sylindriske plast-poser for å testes.

Prøver av emulsjonen ble antent med hell ved anvendelse av 30 g med "Anzomex" A tennladning med en detonasjonshastighet på 5,1 kg/sek. og en kritisk diameter på mindre enn 30 mm.

i

Eksempler 16 til 20

Disse eksempler viser vann-i-oljeemulsjonssprengstoff-blandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse som har en rekke med komponenter og egenskaper. i.

Den generelle fremgangsmåte beskrevet' i eksemplene 3 til 6 ble gjentatt for å fremstille de blandingene i henhold til oppfinnelsen som er detaljert angitt i tabell '7 nedenfor. Egenskapene til blandingene er angitt i tabell 8 nedenfor.

i

Claims

1. Emulsjonssprengstoffblanding omfattende en diskontinuerlig vandig fase omfattende minst ett oksygenfrigivende salt, en kontinuerlig vann-ublandbar organisk fase omfattende et organisk brennstoff og et emulgeringsmiddel, karakterisert ved at det organiske brennstoff er sumpolje.

2. Emulsjonssprengstoffblanding som angitt i kravl, karakterisert ved at nevnte kontinuerlige vann-ublandbare organiske fase i tillegg til nevnte sumpolje inneholder minst ett ytterligere vann-ublandbart organisk brennstoff.

3. Emulsjonssprengstoffblanding som angitt i hvilket som helst av kravene 1 og 2, karakterisert ved at den i tillegg inneholder et densitetsreduserende middel.