NO159295B - Katode for elektrolytisk fremstilling av hydrogen. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved regenerering av en fthalocyaninkatalysatorkomposisjon.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny

fremgangsmåte ved regenerering av faste

fthalocyaninkatalysatorer som er blitt deaktivert ved bruk.

Fthalocyanin-katalysatorer anvendes

for tiden for oxydasjon av sure forbindelser. Ved en anvendelse underkastes hydrocarbongasser og -destillater som inneholder

mercaptaner, behandling med luft eller

annen oxyderende gass i nærvær av en

fthalocyanin-katalysator for å omdanne

mercaptanene til disulfider. Denne behandling betegnes i industrien som «sweetening»

og innebærer at en tilførsel som inneholder

mercaptaner, omdannes til et produkt med

et lavere innhold av mercaptaner. Hovedsakelig rene mercaptanf raks joner kan også

oxyderes i nærvær av fthalocyanin-katalysatorer for fremstilling av disulfider. Også

andre substrater som inneholder mercaptaner, kan oxyderes i nærvær av fthalocyanin-katalysatorer for å redusere deres

innhold av mercaptaner. Skjønt fthalocyanin-katalysatorene er særlig fordel-aktige for anvendelse ved oxydasjon av

mercaptaner, vil det forståes at disse katalysatorer også kan anvendes for oxydasjon

av andre sure forbindelser, så vel som for

oxydasjon av andre organiske forbindelser

eller blandinger, f. eks. for oxydasjon av

cumen eller derivater derav.

For mange anvendelser er det fordel-aktig å anvende fthalocyanin-katalysatoren i fast form sammensatt med en egnet

bærer. Ennskjønt den faste komposisjon

inneholdende fthalocyanin-katalysatoren

er meget effektiv og har en relativt lang brukstid, deaktiveres katalysatoren efter lengre tids bruk. Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbedret fremgangsmåte ved regeneringen av katalysatoren efter deaktivering.

Ved hjelp av oppfinnelsen skaffes der således en fremgangsmåte ved regenerering av en katalysatorkomposisjon bestående åv en adsorberende bærer og en fthalocyanin-katalysator, ved behandling med vann og/ eller vanndamp og eventuelt påfølgende fornyet impregnering med en oppløsning av fthalocyaninforbindelsen, hvilken fremgangsmåte utmerker seg ved at man i tilslutning til behandlingen med vann eller vanndamp vasker katalysatoren med en alkohol, som eventuelt kan inneholde alkalihydroxyd.

Når katalysatoren bare har vært utsatt for svak deaktivering, kan katalysatoren regenereres i tilstrekkelig grad for ytterligere anvendelse i den gitte prosess ved at den vaskes med en alkoholisk oppløs-ning. Efter ytterligere bruk efter ovennevnte behandling, eller når katalysatoren er blitt deaktivert i en større grad, kan katalysatoren regenereres ved at man først utfører vaskningen med alkohol og der-efter på ny impregnerer de faste partikler med ytterligere fthalocyanin-katalysator inneholdt i et alkoholisk oppløsningsmid-del.

Som ovenfor angitt er fthalocyanin-katalysatoren særlig egnet for behandling av «sure» hydrocarbonfraksjoner innbefattende hydrocarbongasser, sur bensin, innbefattende kracket bensin, direkte avdestil-lert («straight run») bensin, naturlig bensin og blandinger derav, nafta, jetbrenn-stoff, kerosen, aromatiske oppløsningsmid-ler, forskjellige typer olje, brenselolje og lignende. Andre hydrocarbondestillater innbefatter smøreolje og forskjellige spe-sialoljer. Ytterligere andre «sure» substrater innbefatter vandige strømmer såsom f. eks. brønnvann eller vannstrømmer som inneholder hydrogensulfid og/eller mercaptaner, og «sure» avvann som taes ut fra forskjellige industrielle prosesser. Som ovenfor angitt kan fthalocyanin-katalysatoren også anvendes for oxydasjon av andre organiske forbindelser innbefattende alkoholer, ketoner, aldehyder og lignende. Uansett for hvilket formål den anvendes, kan fthalocyaninkatalysatoren deaktiveres.

En hvilken som helst egnet fthalocyanin-katalysator kan behandles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, men den er fortrinnsvis et metallfthalocyanin. Spesielt foretrukne metallfthalocyaniner er koboltfthalocyanin og vanadiumfthalocya-nin. Andre egnede metallfthalocyaniner innbefatter jernfthalocyanin, kobberftha-locyanin, nikkelfthalocyanin og kromftha-locyanin. Metallfthalocyaninet anvendes fortrinnsvis som et derivat av dette. Et særlig foretrukket derivat er det sulfonerte derivat. En særlig foretrukket fthalocyanin-katalysator er således koboltfthalocyanin-sulfonat. I en modifikasjon inneholder katalysatoren både koboltfthalocyanin-monosulfonat og disulfonatet. En annen foretrukken katalysator er vanadiumftha-locyaninsulfonat. Disse forbindelser kan fremstilles på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, såsom f. eks. ved å om-sette kobolt-, vanadium- eller annet metallfthalocyanin med rykende svovelsyre. Enskjønt sulfonatene er særlig foretrukne, er det å forstå at også andre derivater kan anvendes. Andre egnede derivater innbefatter spesielt det carboxylerte derivat som kan fremstilles f. eks. ved innvirkning av trikloreddiksyre på metallfthalocyaninet eller ved innvirkning av fosgen og alumi-niumklorid. Ved den sistnevnte reaksjon dannes syrekloridet, som kan overføres til det ønskede carboxylerte derivat ved kon-vensjonell hydrolyse.

Som ovenfor angitt er fthalocyanin-katalysatoren sammensatt med en egnet bærer med adsorpsjonsevne. Bæreren må være uoppløselig i eller i det vesentlige upå-virket av behandlingsbppløsningen og reak-tantene under de betingelser som hersker i behandlingssonen. Aktivkull er særlig foretrukket på grunn av dets store adsorpsjonsevne og høye stabilitet under disse betingelser. Andre bærere på carbonbasis innbefatter koks og brent kull, som kan være benkull, trekull eller brent kull som kan være fremstilt fra en hvilken som helst egnet kilde, såsom fra kokusnøttskall eller andre nøtteskall, fruktkjerner og lignende. Andre bærere innbefatter kiselsyre, såsom f. eks. sand, glassperler, leirearter, synte-tisk fremstilte silikater, naturlig forekom-mende silikater, fortrinnsvis syrebehand-lede, varmebehandlede eller på annen måte behandlede, såsom f. eks. attapulgittleire, kinaleire, diatoméjord, feltspat, fullerjord, hailoysitt, kaolin, kiselgur, mika, montmo-rillonit, pimpstein og lignende. Egnede er også aluminiumoxydene og spesielt a-alu-miniumoxyd, innbefattende korund, smer-gel, keramikk og porselen. Egnede er også forskjellige magnesiumforbindelser, titan-forbindelser og zirkoniumforbindelser. Val-get av bærer vil bero på dens absorberings-evne og dens stabilitet i miljøet i behandlingssonen.

Komposisjonen av fthalocyanin og bærer kan fremstilles på en hvilken som helst hensiktsmessig måte. Etter en metode kan bæreren formes til partikler av ensartet eller uensartet størrelse og form, såsom kuler, piller, pellets, ringer, sadelfor-mede stykker og skiver, og bæreren bringes i intim kontakt med en oppløsning av fthalocyanin-katalysatoren. Enskjønt der kan anvendes en vandig, alkalisk oppløs-ning av fthalocyanin-katalysatoren, inneholder en foretrukken oppløsning også en alkohol, spesielt methanol. Andre egnede alkoholer er ethanol, propanol, butanol og lignende. I en utførelsesform blir bærer-partiklene vætet, opphengt eller neddykket i oppløsningen inneholdende fthalocyanin-katalysatoren eller på annen måte bragt i kontakt med denne. Etter en annen metode blir oppløsningen sprøytet på, helt over eller på annen måte bragt i kontakt med bæreren. Overskudd av oppløsning kan fjernes på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, og bæreren inneholdende katalysatoren får tørre ved romtemperatur eller kan tørres i en ovn eller ved hjelp av varme gasser som ledes over bæreren, eller på en hvilken som helst annen hensiktsmessig måte.

Vanligvis vil det være å foretrekke å sammensette så meget katalysator med bæreren at der dannes en stabil komposisjon, enskjønt der også kan avsettes en mindre mengde, om så ønskes. Eksempelvis kan en 1 vektpst. koboltfthalocyanin-sulfonat-katalysator avsettes på aktivkull ved å væte kullgranulene i en oppløsning av fthalocyanin-forbindelsen. Etter en annen metode kan bæreren anbringes i behandlingssonen og oppløsningen av fthalocyanin-forbindelse ledes gjennom denne for å danne katalysator komposisjonen in situ. Om ønskes, kan oppløsningen resirkuleres en eller flere ganger for å oppnå den ønskede komposisjon. I ytterligere en annen utførelsesform kan bæreren anbringes i behandlingskammeret og kammeret fylles med en oppløsning av katalysatoren, hvor-ved komposisjonen dannes in situ.

Ved anvendelse av katalysatoren i oxy-dasjonsprosesser anbringes den faste komposisjon som et stasjonært skikt i en reaksjonssone, og surt hydrocarbondestillat eller annet utgangsmateriale som skal oxyderes, ledes sammen med et oxydasjons-middel og en alkalisk oppløsning, ved øn-sket temperatur og trykk, i kontakt med katalysatorskiktet i enten en oppadgående eller en nedadgående strøm. Oxydasjonen utføres ved omgivelsestemperatur eller ved en noe forhøyet temperatur som vanligvis ikke vil overskride ca. 66°C, enskjønt en høyere temperatur opp til 150°C eller mer kan anvendes når dette medfører fordeler. Der anvendes vanligvis atmosfære trykk eller svakt overatmosfæriske trykk opp til 6,8 atmosfærer, enskjønt overatmosfæriske trykk opp til 68 atmosfærer eller mer kan anvendes når dette ønskes. Kontakt-tiden i behandlingssonen velges slik at den ønskede oxydasjon oppnås. Væskekromhas-tigheten pr. time kan således variere fra 0,1 til 100 eller mer avhengig av størrelsen av behandlingssonen, katalysatormengden og utgangsmaterialet som behandles.

Oxydasjonsreaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en egnet alkalisk reagens. En foretrukket reagens er en vandig oppløsning av et alkalimetallhydroxyd såsom natriumhydroxydoppløsning, kalium-hydroxydoppløsning eller lignende. Andre alkalioppløsninger innbefatter vandige oppløsninger av lithiumhydroxyd, rubidi-umhydroxyd og cesiumhydroxyd, men disse hydroxyder er vanligvis dyrere og er derfor ikke å foretrekke for kommersiell anvendelse. I enkelte tilfeller vil alkalioppløsnin-gen inneholde et oppløseliggjørende middel såsom f. eks. alkoholer såsom methanol eller ethanol, fenoler, cresoler, tannin, iso-butyrat eller lignende. En særlig foretrukket alkalioppløsning er en vandig oppløs-ning av fra ca. 1 til ca. 50 vektpst. natriumhydroxyd. Et foretrukket oppløseliggj ør-ende middel, når et sådant anvendes, er methanol som kan anvendes i en konsentrasjon fra omtrent 1 til omtrent 200 vo-lumpst. av natriumhydroxydoppløsningen eller annen alkalioppløsning. Enskjønt det er å foretrekke å anvende en alkalioppløs-ning, anvendes der ved en annen utførel-sesform av fremgangsmåten en oppløsning i et ikke-alkalisk oppløsningsmiddel, men vanligvis utføres behandlingen i nærvær i det minste av spor av alkalinitet.

Et hvilket som helst egnet oxydasjons-middel kan anvendes. Enskjønt luft foretrekkes, vil det forståes at også oxygen, oxygen-holdige gasser eller andre egnede oxydasjonsmidler kan anvendes. I enkelte tilfeller kan det sure hydrocarbondestillat eller annet substrat inneholde tilstrekkelig meget oxygen eller luft for dette formål. Det foretrekkes imidlertid vanligvis å inn-føre luft eller andre oxydasjonsmidler i reaksjonssonen. Mengden av luft eller oxy-dasjonsmiddel må selvfølgelig være tilstrekkelig til å bevirke oxydasjon av mercaptanene og/eller andre forbindelser, og i alminnelighet anvendes der et overskudd av oxydasjonsmidlet for å sikre at den ønskede oxydasjon oppnåes.

I mange tilfeller er det ønskelig å for-behandle utgangsmaterialet med alkaliopp-løsning for å fjerne de sure komponenter som lett kan fjernes, deri innbefattet hydrogensulfid, når sådanne er tilstede. En hvilken som helst egnet alkalioppløsning kan anvendes for dette formål, og den vil vanligvis bli valgt blandt de alkalioppløs-ninger som er nevnt ovenfor.

Ved bruk i oxydasjonsreaksjonen deaktiveres den faste fthalocyanin-komposisjon. Graden av deaktivering vil avhenge av utgangsmaterialet som behandles, den katalysator som anvendes, betingelsene ved behandlingen og det tidsrom katalysatoren er i bruk. I mange tilfeller må det behandlede produkt tilfredsstille fordringer med hensyn til innhold av mercaptaner, og katalysatoren anses som reaktivert når produktet ikke lenger tilfredsstiller disse fordringer. Når dette inntrer, reaktiveres katalysatoren etter den nye fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Som ovenfor om-talt vil reaktiveringen anta forskjellige former avhengig av graden av deaktivering av katalysatoren. Uansett hvilken reakti-veringsmetode som benyttes, må reaktiveringen omfatte en vaskning med alkohol.

Alkoholen som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, vil avhenge av den regenerering som utføres, og kan omfatte én eller flere av de følgende: praktisk talt ren alkohol; vandige alkoholiske oppløsninger av fra ca. 25 pst. til 95 pst. konsentrasjon og fortrinnsvis fra ca. 70 pst. til ca. 90 pst. konsentrasjon; alkalisk-alkoholiske oppløsninger av fra ca. 1 til ca. 50 vektpst. og fortrinnsvis fra 5 til 20 vektpst. av et egnet alkalisk reagens innbefattende riatriumhydroxyd, ka-liumhydroxyd, lithiumhydroxyd, cesiumhydroxyd, ammoniumhydroxyd og lignende, og mer foretrukket sådanne oppløsninger som også inneholder vann, idet vannet ut-gjør fra 10 til 300 vektpst. av de alkoholisk-alkaliske bestanddeler; eller en sur/alkoholisk oppløsning som også kan inneholde vann, hvor syren anvendes i en konsentrasjon fra ca. 0,1 til ca. 25 volpst. og fortrinnsvis fra 0,2 til 2 volpst. av den totale oppløsning. En hvilken som helst egnet syre kan anvendes, deri innbefattet saltsyre og svovelsyre, men der foretrekkes å anvende en organisk syre såsom maursyre, eddiksyre, propionsyre eller lignende. Det vil forståes at to eller flere av disse opp-løsninger kan anvendes i suksessive trinn. Hvilken alkoholisk oppløsning som bør anvendes, vil avhenge av den gitte metode til regenerering av katalysatoren, slik det vil bli belyst ved eksempler lenger fremme.

En hvilken som helst egnet alkohol kan anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Særlig foretrekkes methanol. Andre egnede alkoholer innbefatter ethanol, propanol, butanol og høyere alkoholer.

Når katalysatoren som skal regenereres, bare har vært. utsatt for mild deaktivering, kan den regenereres tilstrekkelig for formålet ved å vaskes med alkoholen eller med en alkoholisk oppløsning. Vanligvis er det å foretrekke at man først vasker katalysatorkomposisjonen med vann for å fjerne eventuelt vedheftende eller medrevet materiale som lett kan fjernes på denne måte. Vaskningen med vann ut-føres ved omgivelsestemperatur eller ved en forhøyet temperatur på opp til ca. 93°C eller høyere når overatmosfærisk trykk anvendes for å holde vannet i væskefase. Vannet kan deretter bortføres eller anvendes for eventuelle andre passende formål. Etter vaskningen med vann, når sådan benyttes, vaskes katalysatoren med alkoholen eller med den alkoholiske oppløsning. Alko-holvaskningen kan utføres ved omgivelsestemperatur eller ved noe forhøyet temperatur som vanligvis ikke vil overskride ca.

82 °C men som kan være høyere når der anvendes overatmosfærisk trykk. Imidlertid må den maksimaltemperatur som anvendes, være lavere enn den ved hvilken den alkoholiske oppløsning foreligger i dampfase under det anvendte trykk. Således kan temperaturer opp til 150°C eller mer med passende overatmosfærisk trykk for å opprettholde væskefase anvendes når

dette ønskes. Katalysatoren holdes i kontakt med den alkoholiske oppløsning inntil katalysatoren er blitt regenerert i tilstrekkelig grad for formålet. Den alkoholiske oppløsning som inneholder forurens-ninger fjernet fra katalysatoren, kan kastes eller behandles på en hvilken som helst formålstjenlig måte for å separere alkoholen, f. eks. methanol, fra forurensnin-gene, og den gjenvundne alkohol kan resirkuleres for ytterligere kontakt med ka-talysatorkomposisj onen.

Den ovennevnte fremgangsmåte er tilfredsstillende når katalysatoren påvirkes tilstrekkelig til å tilfredsstille kravene ved oxydasjonsprosessen. Når imidlertid katalysatoren ikke påvirkes tilstrekkelig ved sådan behandling eller når katalysatoren er blitt deaktivert i større utstrekning, er det nødvendig med en strengere regenerering. I slike tilfeller underkastes katalysatoren fortrinnsvis først den vaskebehand-ling med vann som er beskrevet ovenfor, hvoretter den vaskes med en alkoholisk oppløsning og tilslutt påny impregneres med ytterligere fthalocyaninkatalysator. I denne utførelsesform kan katalysatoren behandles med damp i stedet for eller i tillegg til vaskningen med vann. I mange tilfeller er det ønskelig å vaske katalysatoren med et surt materiale før den fornyede impregnering finner sted, og dette kan utføres ved å la behandlingen med vann og/eller damp etterfølges av en vaskning med fortynnet eller svak syreoppløsning såsom f. eks. en vandig oppløsning inneholdende eddiksyre, propionsyre eller lignende, eller en oppløsning av lav konsentrasjon, spesielt av saltsyre eller svovelsyre. I enkelte tilfeller benyttes der en sur, alkoholisk oppløsning. Behandlingen med den sure oppløsning fortsettes inntil den oppløsning som taes ut fra reaksjonssonen, er nøytral eller sur. For å være sikker på at katalysatoren ikke lenger gjenholder alkalinitet kan oppløsningen gjøres surere ved tilsetning av litt saltsyre eller annen syre. Etter denne behandling tørres katalysatoren, fortrinnsvis ved luftblåsing eller ved blåsing med varme gasser. Uansett hvilken metode som anvendes, vaskes katalysatoren med en alkoholisk oppløsning, fortrinnsvis en methanolisk oppløsning, som ovenfor beskrevet. Den alkoholiske oppløsning kan kastes eller gjenvinnes på en hvilken som helst hensiktsmessig måte.

Etter den ovennevnte behandling er de faste partikler klare for reimpregnering med ytterligere fthalocyanin-katalysator. I en foretrukken utførelsesform fremstilles der en oppløsning av fthalocyanin-katalysatoren i alkohol, hvilken oppløsning bringes i kontakt med de faste partikler på samme måte som ovenfor beskrevet i for-bindelse med fremstillingen av katalysatoren. Når impregneringen utføres in situ, dvs., når de faste partikler anbringes i reaksjonssonen, resirkuleres den alkoholiske oppløsning inneholdende fthalocyanin-katalysatoren over de faste partikler inntil fthalocyanin-katalysatoren ikke lenger ad-sorberes av de faste partikler. Dette er en foretrukken fremgangsmåte, men de faste partikler kan, når dette ønskes, taes ut fra reaksjonssonen og vætes eller på annen måte bringes i kontakt med den alkoholiske oppløsning inneholdende fthalocyanin-katalysatoren. Enskjønt det foretrekkes å anvende en alkoholisk oppløsning for dette formål, vil det forståes at en vandig oppløsning og fortrinnsvis en alkalisk opp-løsning, såsom vandig ammoniumhydroxyd-oppløsning, vandig natronlutoppløsning eller sådanne oppløsninger som også inneholder alkohol, kan anvendes. Reimpreg-neringen kan utføres ved omgivelsestemperatur eller ved noe forhøyet temperatur som vanligvis ikke vil overskride ca. 93°C.

De nedenstående eksempler vil ytterligere illustrere oppfinnelsen.

Eksempel 1.

Katalysatoren i dette eksempel besto av 1 vektpst. kobolt-fthalocyaninsulfonat på aktivkull og ble fremstilt som følger. Kullet var et kommersielt produkt mar-kedsført under handelsnavnet «Nuchar WA» og forelå i granuler av størrelse fra 0,6 til 4,7 mm. Dette kull fremstilles ved forkulling og oppvarming av et organisk restmateriale som gjenvinnes ved fremstilling av tremasse. 93 g av aktivkullet ble anbragt i en blandesone og dekket med 400 ml methanol. En suspensjon av 1 g av en blanding bestående overveiende av koboltfthalocyanin-monosulfonat og kobolt-fthalocyanin-disulfonat ble tilberedt i 200 ml methanol. Blandingen av kobolt-fthalocyanin-sulfonat i methanol ble tilsatt til blandesonen under omrøring. Omrøringen fikk pågå i 20 minutter, hvoretter blandingen fikk stå i 6 timer. Komposisjonen av kull og kobolt-fthalocyanin-sulfonat ble deretter filtrert fra methanolen og tørret natten over ved 121 °C. Komposisjonens en-delige vekt var 100 g. Filtratet var nesten vannklart, hvilket indikerte fullstendig adsorpsjon av kobolt-fthalocyanin-sulfona-tet.

Katalysatoren fremstilt som ovenfor beskrevet ble brukt i form av et stasjonært

skikt i en reaksjonssone for raffinering av surt kerosen med et mercaptansvovelinnhold på 0,0493 vektpst., en Saybolt farve på + 22 (1964 Book of ASTM Standards. Del 17, side 74) og et kokeområde på fra 188 til 267°C. Det sure kerosen, en oppløsning av natronlut og methanol (16 pst. methanol, 7 pst. natriumhydroxyd og 77 pst. vann)

og luft ble ledet opp gjennom katalysatorskiktet ved en temperatur i området fra 38 til 60°C og ved hovedsakelig atmosfære-trykk. En rekke forsøk ble utført med det

for øyet å redusere kerosenets mercaptansvovelinnhold til under 30 deler pr. million samt også å opprettholde en Saybolt høyere enn 15.

En bedømmelse i denne forsøksrekke var knyttet til regenereringen av katalysatoren ved vaskning med methanol. Katalysatoren var i bruk omtrent 250 timer hvorunder mercaptansvovelinnholdet gradvis øket fra ca. 18 til ca. 30 deler pr. million. På dette tidspunkt ble strømmen av kerosen, natronlut-methanol-oppløsning og luft til katalysatoren stoppet. Katalysatoren ble deretter først vasket in situ med vann ved 60°C og deretter vasket med methanol av ca. 95 pst. konsentrasjon. Vaskningen med methanol ble utført ved 60°C i 4 timer ved en væskeromhastighet pr. time på 2. Etter denne behandling ble raffineringen av kerosen gjenopptatt. Kerosenets mercaptansvovelinnhold mins-ket til 17,5 deler pr. million, og det behandlede kerosen hadde en Saybolt farve på ca. 21. Forsøket fikk pågå i ca. 320 timer, etter hvilket tidsrom det behandlede kenosens mercaptansvovellinnhoild hadde øket til ca. 30 deler pr. million.

Av de ovenstående data vil det sees at vaskingen av den brukte katalysator med methanol tjene til å gjenopprette aktivi-teten av katalysatoren i tilstrekkelig grad til at katalysatoren fortsatt kunne anvendes for fremstilling av et behandlet produkt inneholdende mindre enn 30 deler mercaptansvovel pr. million. Den regene-rerte katalysator gjorde tilfredsstillende tjeneste ved drift i ytterligere 320 timer.

Eksempel 2.

Etter ytterligere anvendelse av katalysatoren for raffinering av kerosenet som beskrevet i eksempel 1, øket kerosenproduktets mercaptaninnhold påny gradvis til ca. 30 deler pr. million. På dette tidspunkt ble det besluttet å regenerere katalysatoren mer omstendelig, og dette ble gjort som følger. Katalysatorskiktet ble vasket med vann, og der ble fremstilt en oppløsning av 2 vektpst. iseddik i methanol (95), som ble ledet opp gjennom katalysatoren ved en temperatur på ca. 38°C og med en væskeromhastighet pr. time på 2. Dette pågikk i omtrent 4 timer inntil avløpet fra katalysatorskiktet var surt. Den sure methanoloppløsning ble deretter avtappet fra katalysatorskiktet. Methanol ble så pumpet gjennom katalysatorskiktet med en væskeromhåsighet pr. time på 2. Etter denne behandling ble methanolen avtappet fra reaksjonssonen. Det faste skikt ble reimpregnert med ytterligere koboltfthalocyanin-sulfonatkatalysator ved å sirkulere en oppløsning av 0,15 g av det ovenfor beskrevne kobolt-fthalocyanin-sulfonat i 200 ml methanol gjentatte ganger gjennom katalysatorskiktet i ca. 6 timer. Etter adsorpsjon av kobolt-fthalocyanin-sulfonatet på aktivkullet ble met-hanoloppløsningen avtappet, og katalysatoren ble deretter anvendt for raffinering av ytterligere mengder surt kerosen som beskrevet i eksempel 1. Ved begynnelsen av forsøket under anvendelse av den reim-pregnerte katalysator var det behandlede kerosens mercaptansvovelinnhold omtrent 18 deler pr. million, og forsøket fikk pågå i totalt 336 timer. På slutten av dette forsøk var kerosenproduktets mercaptansvovelinnhold øket til omtrent 27 deler pr. million.

Også her er det å merke at regenereringen av katalysatoren var tilfredsstil-lende nok til at katalysatoren kunne anvendes videre for fremstilling av et behandlet produkt som tilfredsstilte fordrin-gene. På tidspunktet for denne regenerering hadde katalysatoren vært i bruk i et langt tidsrom og var derfor blitt deaktivert i større grad enn i tilfellet beskrevet i eksempel 1, og det var nødvendig å ta i bruk både vaskningen med methanol og reimpregnering med ytterligere mengder fthalocyaninkatalysator for å gjenopprette kata-lysatorens aktivitet til et tilfredstillende nivå.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved regenerering av en katalysatorkomposisjon bestående av en adsorberende bærer og en fthalocyanin-katalysator, ved behandling med vann og/ eller vanndamp og eventuelt påfølgende fornyet impregnering med en oppløsning av fthalocyaninforbindelsen, karakterisert ved at man i tilslutning til behandlingen med vann eller vanndamp vasker katalysatoren med en alkohol, som eventuelt kan inneholde alkalihydroxyd.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at der som alkohol anvendes methanol.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at der anvendes en vandig, fortrinnsvis 25—95 pst.-ig alkoholoppløsning.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 3, karakterisert ved at der anvendes en vandig alkoholoppløsning som inneholder 5—20 pst. alkalihydroxyd.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man, før katalysatorkomposisjonen reimpregneres med en oppløsning av fthalocyaninforbindelsen, vasker katalysatorkomposisjonen med en syreoppløsning, fortrinnsvis en alkoholisk syreoppløsning.