NO158898B - Prosjektil. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et prosjektil med et toppstykke som omfatter et hult neseparti av metall, hvilket neseparti inneholder en ladning beregnet til å detonere ved anslag i et mål uten bruk av tennladning. I slike prosjektiler benyttes ladningen i nesepartiet, vanligvis en følsom brannladning, som initiator for en tennkjede i prosjektilet, som forøvrig kan inneholde en eller flere andre ladninger i form av brann- og/ eller sprengladninger. Ladningen i nesepartiet er innpresset og fyller hulrommet i nesepartiet helt frem til den fremre ende.

Når et slikt prosjektil treffer et mål, deformeres nesepartiet ved at det stukes. Dette bevirker at ladningen antennes på grunn av den voldsomme mekaniske påvirkning. Dermed initieres tennkjeden, og alle ladningene i prosjektilet omsettes.

Det er imidlertid en mulighet for at initiering kan skje utilsiktet, f.eks. ved at prosjektilet under håndtering slippes og treffer et hardt underlag med den fremre ende av nesepartiet. Det er mulig å hindre full omsetning etter slik initiering ved å montere en mekanisk sikringsanordning som hindrer at tennkjeden forplanter seg bakover, men slike anordninger har vist seg å fordyre prosjektilene i uakseptabel grad, særlig for små kalibre.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et prosjektil som er sikret mot utilsiktet initiering, sam-tidig med at dets funksjonsevne ved treff i et mål ved skyting opprettholdes.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette med et prosjektil som angitt i de etterfølgende patentkrav.

Det er i og for seg kjent å benytte belegg innvendig i nesepartiet til et prosjektil. Som et eksempel kan nevnes DE-OS 2552950, som beskriver bruken av et asfaltsjikt som påføres hele den indre overflate av et prosjektils neseparti, i den hensikt å beskytte ladningen og selve nesepartiet mot inn-byrdes skadelige virkninger. Dessuten gir asfaltsjiktet god heft mellom ladningen og innsiden av nesepartiet. Det kjente prosjektil er imidlertid utstyrt med brannrør (bunnbrannrør), og ladningen i nesepartiet er hverken beregnet til eller i stand til å initiere av seg selv ved anslag i et mål. Ladningen (brannladning) antennes etter initiering av en bakenfor liggende sprengladning.

Dersom et prosjektil av den type som den foreliggende oppfinnelse angår, nemlig et prosjektil uten brannrør, basert på at initiering skal skje ved deformasjon av nesepartiet og voldsom mekanisk påvirkning av en brannladning i dette ved anslag i et mål, er påført et forholdsvis mykt indre sjikt i nesepartiet, også i den fremste del av dette, vil det ikke skje noen initiering. Deformasjon av nesepartiet vil ikke bevirke den nød-vendige mekaniske påvirkning av ladningen som trengs for å bevirke initiering. Vesentlige trekk ved den foreliggende oppfinnelse er således at ladningen i nesepartiet skal bevirke initiering ved anslag mot et mål etter utskytning, og at sjiktet i nesepartiet derfor ikke dekker det fremste parti av hulrommet .

Grunnen til at dette gir øket sikkerhet mot initiering ved utilsiktet støt mot spissen av nesepartiet ved håndtering kan forklares på følgende måte.

Når prosjektilet etter utskytning treffer et mål, skjer et så kraftig støt mot spissen av nesepartiet og ladningen forrest i nesepartiet at ladningen initieres, fordi anslagshastigheten er høy.

Når prosjektilet derimot utsettes for et støt med stor energi, men liten anslagshastighet, som f.eks. i et fall under håndtering, trengs en vesentlig større deformasjon av nesepartiet for å bevirke initiering, og det skjer kniping i en viss avstand fra spissen, nemlig i det område der sjiktet befinner seg.

Knipingen skjer således med sjiktet liggende som en demper mellom ladningen og metallet i nesepartiet, og initiering unngås. Sjiktet virker med andre ord flegmatiserende. Virkningen kan i en viss grad sies å tilsvare at en riveflate for en fyrstikk voksbelegges.

Ved særlig store deformasjoner, men med vesentlig mindre hastighet enn ved anslag i et mål etter utskyting, vil sjiktet delvis blande seg med selve ladningen i grensesonene mellom ladningen og metallet i nesepartiet. Dette virker flegmatiserende på ladningen, og vil i betydelig grad nedsette følsom-heten overfor slag.

Praktiske forsøk med fallprøver har vist en vesentlig øket fallsikkerhet, d.v.s. at fallhøyden kan økes vesentlig uten at initiering skjer, sammenlignet med prosjektiler uten et indre sjikt i nesepartiet.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser et ferdig toppstykke i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et toppstykke i henhold til oppfinnelsen, etter en droptest fra 15 m.

Toppstykket vist i fig. 1 omfatter et hult neseparti 1 av metall. Nesepartiet 1 inneholder en pyroteknisk ladning 3, som er beregnet til å omsettes ved anslag i et mål. Bakerst (nederst i figuren) er nesepartiet delvis lukket av en skive 2, som under utskytning hindrer at deler av ladningen 3 drives bakover på grunn av prosjektilets akselerasjon. Skriven 2 har et aksialt, gjennomgående hull 2', gjennom hvilket brennende gass fra ladningen 3 kan strømme for å antenne ladningen lenger bak i prosjektilet etter anslag i et mål. Skiven 2 kan være skrudd inn i nesepartiet 1, og kan ha et spor 2<1>' for en skrutrekker.

Innvendig har nesepartiet 1 et sjikt 4, i en viss avstand fra den fremre ende. Sjiktet 4 kan f. eks. ha lengden a vist i fig. 1. Materialet i sjiktet 4 er mykere enn metallet i nesepartiet 1, og kan være et plastmaterial.

Nesepartiet har utvendige gjenger 1', for å kunne skrus inn i den fremre ende av en ikke vist prosjektilmantel.

Når et prosjektil utstyrt med et toppstykke vist i fig. 1 treffer et mål med normal anslagshastighet, vil ladningen 3 initiere, og prosjektilet vil fungere normalt.

Dersom imidlertid prosjektilet utsettes for et støt mot nesepartiet ved vesentlig lavere anslagshastighet, vil toppstykket kunne deformeres f.eks. til den form som er vist i fig. 2 uten at ladningen 3 antennes. En slik deformasjon kan f.eks. oppstå ved en droptest, d.v.s. at prosjektilet faller med toppstykket rettet nedover og treffer et hardt underlag. Slike prøver benyttes for å finne ut hvor håndteringssikkert prosjektilet er. Den fallhøyde prosjektilet tåler uten at ladningen 3 antennes er et mål for sikkerheten.

Droptester kan også utføres fra en fast høyde men med varier-ende masse bak toppstykket. Massen vil i såfall være et mål for sikkerheten.

Det som skjer i et toppstykke uten et indre sjikt når det utsettes for en droptest er at deler av ladningen knipes mellom metallflater inne i nesepartiet. Ved en viss fall-høyde vil knipingen forårsake tilstrekkelig friksjon mot ladningen til at ladningen antennes.

I et prosjektil i henhold til oppfinnelsen vil, ved en fall-høyde som ville forårsake slik antennelse i et toppstykke uten indre sjikt, sjiktet 4 bevirke dempning og nedsette friksjonen, slik at ladningen 3 ikke antennes. Sjiktet 4 vil også kunne blandes med ladningen 3 i knipesonene (se fig. 2) og virke flegmatiserende på ladningen.

Det er ved forsøk påvist at et toppstykke beregnet for et prosjektil med kaliber 40 mm kan droppes fra 15 m høyde sammen med en masse som gir en vekt tilsvarende inntil 4 ganger vekten til et komplett prosjektil uten at det skjer omsetning.

Til sammenligning er påvist at et toppstykke uten indre sjikt som droppes fra 15 m høyde medfører omsetning når vekten overstiger 1,5 ganger vekten til et komplett prosjektil.

Når et prosjektil i henhold til oppfinnelsen treffer et mål med normal anslagshastighet vil ladningen 3 antennes til tross for sjiktet 4. Deformasjonen vil skje med en slik voldsomhet at sjiktet ikke får tilstrekkelig virkning til å hindre antennelse.

Bruken av en ladning 3 i nesepartiet 1 uten noen tennmekanisme forutsetter selvsagt at ladningen er tilstrekkelig følsom. Dette prinsipp er imidlertid kjent og velprøvd, og noen nærmere spesifikasjoner av ladninger som kan benyttes utelates her.

Sjiktet 4 kan være en lakk eller et plastbelegg, og det kan fordelaktig være hurtig herdende. Derved er det enklere å påføre sjiktet uten at det renner etter påføringen.

Claims (4)

1. Prosjektil med et toppstykke som omfatter et hult neseparti (1) av metall, hvilket neseparti inneholder en ladning (3) beregnet til å detonere ved anslag i et mål uten bruk av tennanordning, karakterisert ved at hulrommet i nesepartiet (1), i avstand fra det forreste parti, er belagt med et sjikt (4) av et material som er mykere enn metallet i nesepartiet.

2. Prosjektil som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialet i sjiktet (4) er plast.

3. Prosjektil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at sjiktet (4) forløper hovedsakelig til den bakre enden av hulrommet.

4. Prosjektil som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at sjiktet (4) er påført ved sprøyting av en hurtig herdende plast.