NO158496B

NO158496B - Utsettingsinnretning for baater.

Info

Publication number: NO158496B
Application number: NO842462A
Authority: NO
Inventors: Thomas Moreton Wilks; Simon Paul Kennerell Pope
Original assignee: Watercraft Int
Priority date: 1983-06-21
Filing date: 1984-06-19
Publication date: 1988-06-13
Also published as: JPS60157983A; NO842462L; DE3477913D1; GB8415759D0; US4586453A; EP0130042A2; EP0130042B1; NO158496C; GB2142310B; EP0130042A3; GB8316876D0; GB2142310A

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av

alkyltinn-forbindelser.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte til fremstilling av organotinn-forbindelser. Nærmere bestemt går den ut på en fremgangsmåte som utmerker seg ved et høyt utbytte av visse alkyltinn-forbindelser.

Tidligere forsøk på å fremstille organotinn-forbindelser, f.eks. triorganotinn-forbindelsene R^SnX og R^Sn, har omfattet å omsette en egnet Grignard-reagens med tinntetrahalogenid i overensstemmelse med den følgende reaksjonsligning:

Slik denne reaksjon vanligvis utføres, kan utbyttet av bestemte produkter, som f.eks. R^SnX, være mindre enn den støkiometriske mengde, blant annet fordi der fremstilles biprodukter som RSnX^, R2SnX2 og R^Sn.

Skjønt det- er mulig å oppnå en god omdannelse til organotinn-produkter og oppnå god utnyttelse av tinnet (high tin yields), er reaksjoner som utføres på denne måte, ikke helt tilfredsstillende.

Det er funnet at den nødvendige totrinns-behandling, omfattende reaksjon,, bearbeidelse og gjenvinning, av oppløsningsmiddelet, betyr en stor økonomisk belastning på prosessen som følge av økte råmaterial-kostnader og økte kostnader for prosesstrinnene.

Der har derfor vært gjort forsøk på å fremstille organotinn-forbindelser med økonomisk tilfredsstillende utbytte ved forskjellige modifikasjoner av den nevnte prosess i et forsøk på å redusere vanskelighetene ved fremstillingen og mengden og kostnadene av de nødvendige råmaterialer.

Skjønt visse av disse alternative fremgangsmåter kan anvendes med et økonomisk gunstig resultat ved fremstilling av visse produkter, er det funnet at det har vært vanskelig ved hjelp av tidligere kjente fremgangsmåter på en effektiv måte å fremstille organotinn-forbindelser som inneholder alkylgrupper, spesielt slike som inneholder mindre enn 20 karbonatomer i alkyl-delen, f.eks. oktyltinn-forbindelser.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å skaffe en fremgangsmåte til fremstilling av visse alkyltinn-forbindelser med høyt utbytte og økonomisk gunstig resultat. Ytterligere hensikter med oppfinnelsen vil fremgå for fagfolk av den foreliggende fremstilling.

Den foreliggende oppfinnelse går således ut på en fremgangsmåte til med høye utbytter å fremstille alkyltinn-forbindelser med formelen R cl SnX4 .. ~ 3„., hvor R er alkyl, særlig oktyl, X er halogen, fortrinnsvis klor eller brom, og a er 1, 2, 3 eller it, ved omsetning av RX, Mg og SnX^ i et molforhold av 3,4 - 5,1 : 3,4 - 5>1 : 1>karakterisert ved

at der dannes en reaksjonsblanding som inneholder magnesiumet og 15 - 40% av den samlede mengde alkylhalogenid, at der til reaksjonsblandingen settes en i og for seg kjent eterkatalysator i en mengde av 5 _ 75 molprosent av den samlede mengde alkylhalogenid, at den resterende mengde av alkylhalogenidet og tinntetrahalogenid deretter tilsettes reaksjonsblandingen samtidig og fortrinnsvis i uavhengige strømmer samt i et molforhold av 3j4 - 5,1 : 1, idet reaksjonsblandingen herunder omrøres så den holdes hovedsakelig jevn, og at til slutt den resterende mengde, d.v.s. 15 - 40$, av tinntetrahalogenidet tilsettes.

Som nevnt er R en alkyl-gruppe. Alkyler som inneholder mindre enn ca. 20 karbonatomer, er lettest tilgjengelige i handelen, men høyere alkyler kan også anvendes. Det foretrekkes å anvende R-grupper som inneholder mindre enn ca. 13 karbonatomer, f.eks. metyl, etyl, propyl, butyl, amyl, heksyl, oktyl, decyl og dodecyl. Det er funnet at der i overensstemmelse med en meget fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen kan fås særlig fremragende resultater når R-gruppen er n-oktyl.

Typiske produkter som kan dannes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, omfatter følgende eksempler:

metyl-triklorid, etyltinn-triklorid,

n-butyltinn-triklorid, isobutyltinn-triklorid,

n-amyltinn-triklorid, n-heksyltinn-triklorid,

n-oktyltinn-triklorid, 2-etylheksyltinn-triklorid, dodecyltinn-triklorid, n-butyltinn-tribromid, n-amyltinn-tribromid, n-heksyltinn-tribromid,

n-oktyltinn-tribromid, 2-etylheksyltinn-tribromid, dodecyltinn-tribromid, di-etyltinn-diklorid,

di-n-butyltinn-dibromid, di-n-amyltinn-diklorid, di-n-butyltinn-dibromid, di-n-amyltinn-diklorid, di-n-heksyltinn-diklorid, di-n-oktyltinn-diklorid, di-2-etylheksyltinn-diklorid, di-dodecyltinn-diklorid,

di-n-oktadecyltinn-diklorid,

tri-n-butyltinn-klorid, tri-n-amyltinn-klorid,

tri-n-heksyltinn-klorid, tri-n-heksyltinn-bromid, tri-n-oktyltinn-klorid, tri-2-etylheksyltinn-klorid, tri-n-oktadecyltinn-klorid, tetra-n-butyltinn, tetra-n-amyltinn, tetra-n-heksyltinn, tetra-n-oktyltinn, tetra-n-dodecyltinn, tetra-n-oktadecyltinn.

Det magnesiummetall som anvendes ved utførelse av oppfinnelsen, kan være i form av klumper, bånd, barrer, pulver, dreiespon etc. Ved utførelse av fremgangsmåten i laboratoriemålestokk kan det fortrinnsvis foreligge i form av bånd. For anvendelse i industrielle anlegg kan det ha form av dreiespon.

Den eter som kan anvendes som katalysator ved reaksjonen, kan være en alifatisk eter som dietyleter, di-n-butyleter etc. eller en hvilken som helst av de nedenfor nevnte forbindelser som for enkelhets skyld er betegnet med Q.

Forbindelsen Q omfatter cykliske etre med 5 - 6 atomer i ringen og med minst ett hydrogenatom forbundet med hvert av karbonatomene i ringen samt med formelen:

hvor X' er metylen eller N-alkyl, R'' er et usubstituert mettet toverdig alifatisk hydrokarbonradikal, R' er et etenradikal, et etenumettet toverdig hydrokarbonradikal, et metylenradikal eller =CHR''', hvor R'''

er hydrogen eller et alifatisk radikal. Når X' er N-alkyl, har ringen 6 atomer med X' og 0 i stillingene 1 og 1 i forhold til hinannen.

Forbindelser som faller inn under denne definisjon, omfatter tetrahydrofuran, tetrahydropyran, 2-metyltetrahydrofuran, 2-etoksy-tetrahydropyran, tetrahydrofurfuryletyleter, dihydropyran og N-metyl-morfolin. Forbindelsen Q kan som substituenter bære inerte grupper, f.eks. grupper som ikke er reaktive med hverken organomagnesium-halogenider eller med noen av bestanddelene eller produktene av reaksjonsblandingen ved den foreliggende oppfinnelse. Eksempler på inerte substituenter er substituerte og usubstituerte alkyl-, aryl-, alkoksy-og aryloksy-grupper (herunder slike som bærer substituenter som ikke reagerer med de andre av de i beskrivelsen nevnte bestanddeler av reaksjonsblandingen). Når nitrogen inngår istedenfor karbon ved X' i ringen, må nitrogenatomet være substituert med en gruppe, f.eks. en alkyl-gruppe, som ikke reagerer med reaksjonsbestanddelene eller reaksjonsproduktene.

Det er et karakteristisk trekk ved forbindelsen Q at oksygenet

er tilgjengelig for avgivelse av elektroner, d.v.s. at de frie TT - elektroner som er tilstede på oksygenet, er tilgjengelige for ko-ordinering med Grignard-reagensen. Hvis der forekommer store blokker-ende grupper på -de karbonatomer som ligger ved siden av oksygenet i ringen, kan disse grupper svekke tilgjengeligheten av de nevnte elektroner og reaktiviteten av forbindelsen med hensyn til å danne et kompleks og bistå reaksjonen. Fra den foreliggende fremstilling vil det være klart for fagfolk at der i tillegg til de forbindelser som er angitt ovenfor som egnet for forbindelsen Q, kan anvendes ekviva-lente forbindelser som tilfredsstiller kravene til dette kompleksmiddel (complexing agent) og oppløsningsmiddel. En forbindelse Q med høyt smeltepunkt kan anvendes ved utførelse av den foreliggende oppfinnelse, men forbindelser med et meget høyt smeltepunkt (f.eks. over 90°C) bør fortrinnsvis anvendes sammen med et hydrokarbon-fortynningsmiddel eller -oppløsningsmiddel.

Inerte hydrokarbon-oppløsningsmidler for anvendelse ved utførelse av oppfinnelsen, bør ha et kokepunkt på 60-2bO°C. Typiske hydrokarbon-oppløsningsmidler som kan anvendes som reaksjonsmedium, omfatter benzen, toluen, xylen, cykloheksan, heptan, oktan og handelsblandinger som kan inneholde en eller flere av disse oppløsningsmidler.

Ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan reaksjonen mellom alkylhalogenidet og tinntetrakloridet gå etter følgende ligning som er illustrerende for en reaksjon hvor der ønskes å fremstille et størst mulig utbytte (regnet på R og SnCl^) av organotinn-forbindelser:

Reaksjonen utføres ved at der i et reaksjonskar tilføres 15 - 40%, fortrinnsvis ca. 3J>>3% av det alkylhalogenid som skal anvendes ved reaksjonen. Halogenidet tilsettes fortrinnsvis i form av en oppløsning i et inert hydrokarbon, og den foretrukne oppløsning kan inneholde 30 - 60 vektprosent, fortrinnsvis 54 vektprosent, alkylhalogenid i det inerte hydrokarbon-oppløsningsmiddel. Reaksjonsblandingen får deretter tilsatt magnesiummetall i en mengde som er ekvivalent med den totale mengde alkylhalogenid som skal anvendes ved reaksjonen.

På dette tidspunkt blir den foran nevnte eter, som omfatter enten alifatiske etre eller slike cykliske etre som omfattes av formelen for forbindelsen Q, tilsatt reaksjonsblandingen. Den eter som tilsettes på dette stadium, tilsettes i katalytiske mengder på 5 - 75 molprosent,

fortrinnsvis 5 - 50 molprosent og helst 13,5 molprosent, av alkylhalogenidet. Det er en særlig fordel ved oppfinnelsen at den anvendte mengde eter kan være betydelig mindre enn 1 mol pr. mol alkylhalogenid.

Den således dannede reaksjonsblanding kan fortrinnsvis oppvarmes til 50 - 100°C, f.eks. til 70°C i 10 - 30 minutter, fortrinnsvis 20 minutter, og i løpet av dette tidsrom vil den tilstedeværende eterkatalysator starte reaksjonen mellom magnesiummetallet' og alkylhalogenidet for å danne Grignard-reagens ved følgende reaksjon:

a) Resten av alkylhalogenidet i et hydrokarbon-oppløsningsmiddel som inneholder 5 - 50 molprosent, f.eks. 13 >5 molprosent eter, og b)

tinntetrahalogenid, f.eks. i form. av, en ~50 - 9.036 's, fortrinnsvis en 70$'s oppløsning i et hydrokarbon-oppløsningsmiddel, blir deretter samtidig tilsatt reaksjonsblandingen under god omrøring. Det foretrekkes å la hydrokarbon-oppløsningsmiddelet i de forskjellige til-setningsstrømmer og i reaksjonsblandingen være det samme, og helst ét i handelen tilgjengelig oppløsningsmiddel som kan inneholde betydelige andeler heptan og andre nesten kokende hydrokarboner, f.eks. det opp-løsningsmiddel som selges under varemerket "Solvent 210<*>)

Under tilsetningen av 50 - 75$, f.eks. 66$, av tinntetrahalogenidet og resten av alkylhalogenidet, fortrinnsvis som uavhengige strømmer, blir tilsetningshastigheten regulert slik at strømmene tilsettes i et molforhold av 3j4 - 5 : 1. Når det ønskede produkt er R^Sn, f.eks. tetra-n-oktyltinn, bør forholdet fortrinnsvis være 4,2 - 5 : 1» f.eks. 4,7 : 1. Dette vil tillate oppnåelse av støkiometriske mengder R^Sn med et utbytte på 80 - 85%, f.eks. 82$, regnet på alkyl. Et maksimalt utbytte, regnet på mengdene av alkyl og tinn, kan oppnås ved anvendelse av et molforhold på ca. 3»4 ~ 4 mol, fortrinnsvis 3>7 mol, alkylhalogenid pr. mol tinntetrahalogenid. På et hvilket som helst tidspunkt kan den foretrukne reaksjonsblanding således anses å bestå av ett mol tinntetrahalogenid pluss 3»7 mol alkylhalogenid pluss de 0,55 - 1»5> f.eks. 1,22, mol alkylhalogenid som er tilstede i den opprinnelige blanding, foruten eterkatalysator, magnesium og hydrokarbon-oppløsnings-middel. Under den samtidige tilsetning av de to strømmer kan reaksjonsblandingen fortrinnsvis holdes på svak tilbakeløpstemperatur, f.eks. 75 - 115°C (når tilbakeløpsvæsken omfatter f.eks. heptan) i 30 - 240 minutter, f.eks. 120 minutter.

Når alt alkylhalogenidet er tilsatt reaksjonsblandingen, blir resten, d.v.s. 5 - ^0$ og fortrinnsvis 33% > av tinntetrakloridet tilsatt reaksjonsblandingen under omrøring.

Etter at alle reaksjonsbestanddelene er tilsatt reaksjons-systemet, kan reaksjonsblandingen fortrinnsvis omrøres i 2 - 6 timer, f.eks. 5 timer, ved en temperatur av 90 - 115°C, fortrinnsvis under svakt tilbakeløp, f.eks. ved 100°C.

I løpet av denne periode vil der finne sted en størst mulig om-danning av alkylhalogenid til organotinn-forbindelser. Etter den nevnte reaksjonsperiode kan reaksjonsblandingen avkjøles til 30 - 40°C, f.eks. 30°C. Hydrolyse av reaksjonsblandingen kan utføres ved fortynning av blandingen ved 30 - 40°C med vann som fortrinnsvis inneholder en elektrolytt, som f.eks. svovelsyre, i en mengde av 1 - 15 vektprosent, f.eks. 10 vektprosent.

Hydrolyse av reaksjonsmassen ved 30 - 40°C kan f.eks. utføres ved blanding med 400 - 740 vektdeler (f.eks. 500 vektdeler) vann, fortrinnsvis etterfulgt av tilsetning av elektrolytt, som f.eks. 10$'s svovelsyre, i en mengde av 300 - 600 deler, f .eks.. 500 deler. Det organiske skikt som utskilles, kan fraskilles ved dekantering.

Oppløsningsmiddel kan fjernes fra det organiske skikt ved destillasjon. Destillasjonen kan fortrinnsvis utføres ved atmosfæretrykk i 120 - 240 minutter (f.eks. 180 minutter) til en "pot"-temperatur av 115 - l85°C, f.eks. 125°C. Reaksjonsblandingen kan videre destilleres ved et trykk av 10 - 55 Hg (f.eks. 25 - 50 mm Hg) til en endelig "pot"-temperatur av ca. 115 - 185°C, f.eks. 125°C.

Det på denne måte fremstilte residuum kan være en organotinn-blanding som inneholder 80 - 100 vektprosent, f.eks. $ H vektprosent organotinn-forbindelser, noe som svarer til et utbytte av 80 - 100$, f.eks. 9W, regnet på tinn. Regnet på alkylhalogenid kan utbyttet som et typisk eksempel være 60 - 95%, f.eks. 8855.

En analyse av denne rå organotinn-blanding kan f.eks. vise at den består av følgende bestanddeler:

Det er en spesiell egenskap ved den foreliggende oppfinnelse at organotinn-forbindelsene kan fremstilles med usedvanlig høyt utbytte og med en høy grad av renhet. Spesielt er det en egenskap ved oppfinnelsen at organotinn-produktene lettvint kan gjenvinnes, idet der til fremstilling av disse forbindelser anvendes en fremgangsmåte som anvender minst mulig eterkatalysator og hydrokarbon-oppløsningsmidler.

Det er også et spesielt trekk ved reaksjonsblandinger fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at de forskjellige forbindelser lett og enkelt kan skilles fra hverandre, eller at den rå organotinn-blanding eventuelt kan underkastes andre reaksjoner uten ytterligere forbehandling. Slike reaksjoner kan omfatte omdannelse av hele blandingen til andre ønskede organotinn-produkter eller en annen for-deling av bestanddelene i blandingen for å skaffe større utbytter av visse produkter.

Utførelsen av den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av de neden-stående eksempler hvor alle andeler er vektdeler når ikke noe annet er angitt.

Eksempel 1

I dette eksempel på utførelse av oppfinnelsen blir der fremstilt n-oktyltinn-forbindelser ved at 359,6 deler magnesium i form av dreiespon fylles i et reaksjonskar som er renset med nitrogengass. 426 deler heptan av handelskvalitet tilsettes under omrøring sammen med en igangsetningsblanding som inneholder 118,6 deler dietyleter, 59,5 deler n-oktyl-klorid og 61,8 deler n-oktyl-bromid. Til reaksjonsblandingen,' som først oppvarmes til 65°C, settes 33$ av en blanding som består av 2093 deler oktyl-klorid, 117,8 deler dietyleter og 1764 deler heptan av handelskvalitet. Under tilsetningen tilføres varme utenfra inntil temperaturen når 94°C. Deretter fortsetter reaksjonen eksotermisk i 45 minutter med.en "pot"-temperatur opptil 100°C.

I løpet av 2,5 timer får reaksjonsblandingen deretter tilsatt

a) resten av den oppløsning som inneholder oktyl-kloridet, og b). 66$

av en oppløsning som inneholder 1042 deler tinntetraklorid og 426 deler

heptan av handelskvalitet. Herunder reguleres tilsetningshastigheten for oktylklorid-oppløsningen og tinntetraklorid-oppløsningen slik at molforholdet mellom det tilsatte oktylklorid og tinntetrakloridet er ca. 3,7 : 1.

Deretter blir resten av tinntetraklorid-oppløsningen, 389 deler, tilsatt i løpet av 40 minutter. Reaksjonsblandingen holdes deretter på 92 - 99°C under svakt tilbakeløp i 5 timer. Reaksjonsblandingen blir deretter avkjølt til 30 - 35°C og blandet med 1500 deler vann. Den olje som dannes, dekanteres, mens fast magnesiumklorid-heksahydrat blir tilbake. Dette oppløses med 1000 deler vann og syrnes med 1000 deler av en 10%'s svovelsyre. Ved omrøring blir der utskilt et ytterligere organisk skikt. Dette kan dekanteres og forenes med det tidligere oppnådde organiske skikt.

De forenede organiske skikt renses for oppløsningsmiddel ved destillasjon under atmosfærisk trykk til en "pot"-temperatur av 125°C fulgt av vakuumdestillasjon ved 25 - 55 mm Hg til en endelig "pot"-temperatur av 125°C.

2185 deler ravfarget olje blir tilbake ved destillasjonen. En analyse viser at de således oppnådde oktyltinn-forbindelser inneholder følgende stoffer uttrykt i vektprosent utbytte:

Analysen viser videre et oktyl-utbytte på 87 ,9^$ og et tinnutbytte

på 98 ,87%•

Eksempel 2

I dette eksempel på utførelse av oppfinnelsen blir der fremstilt n-amyltinn-forbindelser ved at 44,9 deler magnesium i form av dreiespon føres inn i et reaksjonskar som er renset med nitrogengass. 50 deler heptan av handelskvalitet tilsettes under omrøring sammen med en utgangsblanding som inneholder 513 deler n-amylklorid, 6 deler n-amyl-bromid og 18,5 deler dietyleter. Til reaksjonsblandingen, som først oppvarmes til 55 - 60°C, settes 33$ av en oppløsning som består av 187,6 deler n-amylklorid, 227 deler heptan av handelskvalitet og 18,5 deler dietyleter. Under tilsetningen tilføres varme utenfra inntil temperaturen når 86°C. Deretter fortsetter reaksjonen eksotermisk i 20 minutter med en "pot"-temperatur opptil 93°C.

I løpet av 40 minutter får reaksjonskaret deretter tilsatt

a) resten av den oppløsning som inneholder amylkloridet, og b) 66$

av en oppløsning som inneholder 130 deler tinntetraklorid og 50 deler

heptan av handelskvalitet. Herunder blir tilsetningshastigheten av amylklorid-oppløsningen og tinntetraklorid-oppløsningen regulert slik at molforholdet mellom det tilsatte amylklorid og det tilsatte tinntetraklorid holdes på ca. 3,7 : 1- Deretter blir resten av tinntetraklorid-oppløsningen, d.v.s. 60 deler, tilsatt i løpet av 15 minutter.

Reaksjonsblandingen holdes på 90 - 96°C under svakt tilbakeløp

i 5 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles deretter til 30 - 35°C, blandes med 200 deler vann og syrnes med 300 deler av en 10$'s sovelsyre. Ved omrøring utskilles et oljeaktig skikt, som kan dekanteres.

Oppløsningsmiddel fjernes fra det organiske skikt ved vakuumdestillasjon ved 25 - 35 mm Hg til en endelig "pot"-temperatur av 125°C.

192 deler ravfarget olje blir tilbake. En analyse til bestemmelse av innholdet av amyltinn-forbindelser viser at oljen inneholder følgende stoffer uttrykt i vektprosent utbytte:

Analysen viser videre at amyl-utbyttet er 85$ og tinnutbyttet 98$.

Eksempel 3

I dette eksempel på utførelse av oppfinnelsen blir der fremstilt n-dodecyltinn-forbindelser ved at 44,9 deler magnesium i form av dreiespon føres inn i et reaksjonskar som er renset med nitrogen. 50 deler heptan av handelskvalitet tilsettes under omrøring sammen med en utgangsblanding som inneholder 10,5 deler laurylklorid av handelskvalitet,

9,9 deler laurylbromid og 18,5 deler dietyleter. Til reaksjonsblandingen, som først oppvarmes til 65 - 70°C, settes 33$ av en oppløsning som består av 370,1 deler laurylklorid av handelskvalitet, 327 deler heptan

av handelskvalitet og 18,5 deler dietyleter. Under tilsetningen til-føres varme utenfra inntil temperaturen når 95°C, noe som finner sted i løpet av 20 minutter.

I løpet av 40 minutter får reaksjonskaret deretter tilsatt

a) resten av laurylklorid-oppløsningen og b) 66$ av en oppløsning som inneholder 136 deler tinntetraklorid og 50 deler heptan av handelskvalitet. Herunder blir tilsetningshastigheten av laurylklorid-opp-løsningen og tinntetraklorid-reaksjonsbestanddelen regulert slik at molforholdet mellom det tilsatte laurylklorid og det tilsatte tinntetraklorid holdes på ca. 3j7 : 1»

Deretter blir resten av tinntetrakloridoppløsningen, 60 deler, tilsatt i løpet av 10 minutter. Reaksjonsblandingen holdes på 90 - 96°C under svakt tilbakeløp i 5 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles til 30 - 35°C og blandes med 200 deler vann og 300 deler lo$'s svovelsyre. Ved omrøring utskilles et oljelignende skikt, som kan dekanteres.

Det organiske skikt renses for oppløsningsmiddel ved vakuumdestillasjon ved 25 - 35 mm Hg til en endelig "pot"-temperatur av 135°C. 402 deler av en" brunfarget olje blir tilbake. En analyse for å bestemme innholdet av lauryltinn-forbindelser viser at der foreligger følgende stoffer uttrykt i vektprosent utbytte:

Analysen viser videre at lauryl-utbyttet er 78,6$ og tinnutbyttet 88,2$.

Eksempel 4

I dette eksempel på utførelse av oppfinnelsen blir n-oktadecyltinn-forbindelser fremstilt ved at 44,9 deler magnesium i form av dreiespon føres inn i et reaksjonskar som er renset med nitrogen. 50 deler petroleumdestillat (kokepunkt 115 - l43°C) av handelskvalitet tilsettes under omrøring sammen med en utgangsblanding som inneholder 13,3 deler oktadecylbromid, 14,4 deler oktadecylklorid og 18,5 deler dietyleter. Til reaksjonsblandingen, som først oppvarmes til 75 - 80°C, settes 33$ av en oppløsning som består av 508,6 deler oktadecylklorid, 230 deler petroleumdestillat (kokepunkt 115 - l43°C) av handelskvalitet og 18,5 deler dietyleter. Under tilsetningen tilføres varme utenfra inntil temperaturen når 90°C. Deretter fortsetter reaksjonen eksotermisk med en temperatur som i løpet av 20 minutter går helt opp i 106°C.

I løpet av 45 minutter får reaksjonskaret deretter tilsatt a) resten av den oppløsning som inneholder oktadecyl-kloridet, og b) 66$

av en oppløsning som inneholder 130 deler tinntetraklorid og 50 deler petroleumdestillat (kokepunkt 115 - 143°C) av handelskvalitet. Herunder blir tilsetningshastigheten av oktadecylklorid-oppløsningen og tinntetraklorid-oppløsningen regulert slik at molforholdet mellom tilsatt oktadecylklorid og tinntetraklorid holdes på 3,7 : 1.

Deretter tilsettes resten av tinntetraklorid-oppløsningen,

60 deler, i løpet av 15 minutter. Reaksjonsblandingen holdes på

115 - 120°C under svakt tilbakeløp i 5 timer. Reaksjonsblandingen av-kjøles deretter til 30 - 35°c, hydrolyseres ved tilsetning av 600 deler 5$'s svovelsyre og omrøres. En olje utskilles og dekanteres.

Det organiske skikt renses for oppløsningsmiddel ved vakuumdestillasjon ved 20 - 30 mm Hg til en endelig "pot"-temperatur av 175°C. 560 deler brunfarget olje, som stivner ved avkjøling, blir tilbake. En analyse av oktadecyl-forbindelsene viser et oktadecyl-utby.tte på 65,0$ og et tinnutbytte på 84,6$.

Eksempel 5

I dette eksempel på utførelse av oppfinnelsen for oppnåelse av

et størst mulig utbytte av tetraoktyltinn blir 134,6 deler magnesium i form av dreiespon ført inn i et reaksjonskar som er renset med nitrogen. 153 deler heptan av handelskvalitet tilsettes under god omrøring sammen med en utgangsblanding som inneholder 51,5 deler dietyleter, 23,1 deler oktylbromid og 23,3 deler oktylklorid. Til reaksjonsblandingen, som først oppvarmes til 65°C, settes 33$ av en oppløsning som inneholder 785 deler oktylklorid, 70 deler dietyleter og 634 deler heptan av handelskvalitet. Under tilsetningen tilføres varme inntil temperaturen når 9^°C. Deretter fortsetter reaksjonen eksotermisk idet temperaturen i løpet av 15 minutter går opp i 96°C.

I løpet av 2 timer får reaksjonskaret deretter tilsatt a) resten av den oppløsning som inneholder oktylkloridet, og b) 66$ av en opp-løsning som inneholder 304 deler tinntetraklorid og 153 deler heptan av handelskvalitet. Herunder blir tilsetningshastigheten av oktylklorid-oppløsningen og tinntetraklorid-oppløsningen regulert slik at molforholdet mellom tilsatt oktylklorid og tilsatt tinntetraklorid er ca.

4,7 : 1. Deretter tilsettes resten av tinntetraklorid-oppløsningen,

152 deler, i løpet av 35 minutter. Reaksjonen vedlikeholdes ved 92 - 99°C under svakt tilbakeløp i 4 timer. Reaksjonsblandingen blir deretter av-kjølt til 30 - 35°C og blandet med 520 deler vann. Den olje som dannes,

dekanteres og etterlater fast magnesiumklorid-heksahydrat. Dette oppløses i 500 deler vann og syrnes med 250 deler 10%'s svovelsyre. Ved omrøring utskilles et ytterligere oljeskikt. Dette dekanteres og forenes med det tidligere oppnådde organiske skikt. De forenede organiske skikt renses for oppløsningsmiddel ved vakuumdestillasjon ved 40 - 55 mm Hg til en endelig "pot"-temperatur av 135°C. 710 deler ravfarget olje blir tilbake. En analyse viser at oktyltinn-forbindelsene inneholder følgende stoffer uttrykt i vektprosent utbytte:

Analysen viser videre et oktyl-utbytte på 82,9$ og et tinnutbytte på 100$ .

Claims

Fremgangsmåte til med høye utbytter å fremstille alkyltinn-forbindelser med formelen R SnX,. , hvor R er alkyl, særlig oktyl, X

er halogen, fortrinnsvis klor eller brom, og a er 1, 2, 3 eller 4, ved omsetning av RX, Mg og SnX^ i et molforhold av 3j4-5j1 : 3,^-5,1 : 1, karakterisert ved at der dannes en reaksjonsblanding som inneholder magnesiumet og 15 - 40$ av den samlede mengde alkylhalogenid, at der til reaksjonsblandingen settes en i og for seg kjent eterkatalysator i en mengde av 5 - 75 molprosent av den samlede mengde alkylhalogenid, at den resterende mengde av alkylhalogenidet og tinntetrahalogenid deretter tilsettes reaksjonsblandingen samtidig og fortrinnsvis i uavhengige strømmer samt i et molforhold av 3)^-5*1 : 1j idet reaksjonsblandingen herunder omrøres så den holdes hovedsakelig jevn, og at til slutt den resterende mengde, d.v.s. 15-40$, av tinntetrahalogenidet tilsettes.