NO158290B - Ringperm. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår ringpermer for løse ark og særlig sådanne permer som er innrettet for å anordnes i opp-hengningsarkiv samt videre forsynt med en stativanordning, således at permen i åpen tilstand kan anbringes i hensikt-messig vinkel for lesning. Skjønt noen hengearkiver med senterkrok gir hensiktsmessig fremvisning av innholdet av åpent innbundne dokumenter som er festet til dem, er dette ikke alltid slik og i alle tilfeller vil dokumentene når de fjernes fra opphengningssystemet ligge flatt og ikke nød-vendigvis være anordnet i hensiktsmessig lesevinkel. gn ytterligere ulempe ved permer av denne art er at permen er festet til hengearkivsystemet med permryggen vendt oppover og med i det minste en del av ryggen og permene skjult, således at det for lett tilgjengelighet er nødvendig med en alterna-tiv og evt. mindre hensiktsmessig tittelanbringelse enn den som foreligger på ryggen av en standardperm. Det er da et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en perm med flere ringer og utført for å kunne anvendes i et hengearkivsystem.

Det er et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en løsbladperm tilpasset for senterkrokopphengning i et hengearkiv med vertikal permrygg, således at permen kan betraktes og være tilgjengelig på omtrent samme måte som et bokbind i en bokhylle.

Oppfinnelsen gjelder således en ringperm av den type som har stiv rygg utstyrt med en anordning med flere festeringer for løsbart feste av tilsvarende gjennomhullede papirvareartikler samt videre har stive rektangulære sidepermer hengselmontert på permryggen for svingebevegelse om hver sin av innbyrdes parallelle akser mellom en første, lukket stilling hvor sidepermene befinner seg rett overfor og vendt mot hverandre, og en annen, åpen stilling hvor sidepermene danner en stump vinkel med hverandre, mens en tilbaketrekkbar jekk er hengselforbundet med permryggen for svingebevegelse om en akse vinkelrett på nevnt parallelle akser for bevegelse mellom en tilbaketrukket stilling parallelt med nevnte parallelle akser, samt en uttrukketstilling som danner en vinkel med et plan parallelt med de parallelle akser, således at når jekken befinner seg i nevnte uttrukkede stilling og sidepermene er i sin annen åpne stilling, kan ringpermen understøttes på en bæreplate av jekken, den ene ende av permryggen og minst en av sidepermene med permryggen skråstilt i forhold til bæreplaten.

Ringpermer av denne art er prinsippielt kjent fra US patent-skrifter nr. 1.728.430 og 1.728.431, og på denne bakgrunn av kjent teknikk har da ringpermen i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at permryggen har form av en firkantboks hvor nevnte tilbaketrekkbare jekk i tilbaketrukket stilling danner baksiden av firkantboksen, og jekken er forsynt med et gjennomsiktig deksel som utgjør holder for en merkelapp som er synlig i jekkens tilbaketrukkede stilling, mens en lås bestående av en låsehake på permryggen samt minst en låsepinne på jekken er anordnet for å tre i innbyrdes inngrep og derved sikrer jekken i nevnte tilbaketrukkede stilling,og en langstrakt hengselarm ved sin ene ende er opphengslet på permryggen om en akse som er parallell med jekkens hengselakse på permryggen, og ved sin annen ende er glidbart forbundet med jekken på sådan måte at hengselarmen passerer over senter når jekken beveges til uttrukket stilling, og derved løses samt sikrer jekken i uttrukket stilling i forhold til permryggen.

Oppfinnelsen omfatter således en anordning med en sådan konstruksjon, kombinasjon av elementer av anordning av deler som er angitt som eksempler i den følgende detaljerte omtale, mens ansøkningens beskyttelsesomfang vil bli angitt i de etterfølgende patentkrav. En nærmere forståelse av oppfinnelsens art og gjenstand vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til de vedføyde tegninger hvorpå: fig. 1 viser sett bakfra permryggen for en helt lukket innbindingsperm i samsvar med de grunnleggende prinsipper for foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er et sideoppriss, delvis i snitt, av permen i fig. 1, idet snittet er tatt langs linjer 2-2 i fig. 1 og viser hengselarmen i permryggen i inntrykket stilling,

fig. 3 er en planskisse av innbindingspermen i fig. 1,

fig. 4 er et oppriss delvis i snitt av permen i fig. 1, og som viser hengseljekken i permryggen i utfoldet stilling,

fig. 5 er et oppriss som viser innsiden av jekken i ryggen av innbindingspermen i fig. 1,

fig. 6 viser et snitt gjennom hengseljekken langs linjen 6-6 i fig. 5,

fig. 7 viser på lignende måte som fig. 1 permryggen sett bakfra, men i delvis demontert tilstand,

fig. 8 viser et snitt gjennom den de-monterte perm-

rygg langs linjen 8-8"\i fig...7.

fig. 9 viser et oppriss av den hengselarm som er vist i forbindelse med jekken og permryggen i figurene 2 og 4.

Som omtalt her betraktes permryggen som baksiden og sidepermenes ytterkanter som forsiden av innbindingspermen, og disse retningsangivelser bør ikke forveksles med den "fremre" og "bakre" sideperm, som er de-sider av innbindingspermen som henholdsvis ligger nærmest den første og den siste side av de dokumenter som befinner seg i permen. Betegnelsene topp og bunn slik de anvendes i foreliggende beskrivelse, betegner henholdsvis over-siden og undersiden av dokumenter som er festet langs en sidekant (tilsvarer også øvre og nedre ende av figurene).

I åille figurer tilsvarer samme henvisningstall tilsvarende deler.

I figurene 1-3 er det vist en innbindingsperm utført i samsvar med oppfinnelsens prinsipper, og som i en foretrukket utførelse omfatter en løsbladperm med flere festeringer. Denne iftrMMijigsperm omfatter en forsideperm 20 og en baksideperm 22, som er festet til hver sin side av innbindingspermens rygg 24 ved hjelp av et par i parallelle hengselsinnretninger 26, som danner forbindelse mellom vedkommende side av permryggen 24 og en tilsvarende sidekant av én av sidepermene. En vanlig fler-ringsmekanisme er fast anordnet på innsiden av permryggen 24, f.eks. ved hjelp av nagler 30, som vist i fig. 2, for å kunne bære kantgjennomhullede varige opptegnelser mellom og parallellt med sidepermene 20 og 22 når disse befinner seg i lukket stilling som angitt på tegningene. Skjønt det ikke er vist vil det forstås at sidepermene 20 og 22 kan svinges om sine respektive hengsler 26 til å anta åpen stilling, som gir tilgang til permens inn-hold og hvori de respektive sidepermplater danner en stump vinkel med hverandre.

Fortrinnsvis danner sidepermene 20 og 22, permryggen

24 og hengslene 26 en enhetlig konstruksjon, idet de er støpt i et stykke av polypropylen, polyetylen eller et lignende bøyelig polymermaterial. Tykkelsen av hver del innstilles slik at det oppnås stive sidepermer, en stiv permrygg samt bøyelige permhengsler som sikrer bevegelse av sidepermene i forhold til permryggen bare om et par parallelle akser. Det vil imidlertid forstås at andre materialer og fremstillingsmåter kan anvendes for permpakken, idet det bare forutsettes at sidepermene 20 og 22 samt permryggen 24 utføres med tilstrekkelig stivhet til å bære innbindingspermens vekt, samt at hengslene 26 bare gir den eneste frihetsgrad for rota-sjonsbevegelse som nettopp er nevnt. Hver av hengslene 26 kan således være et dobbeltbladhengsel som festet, f.eks. ved hjelp av nagler, til henholdsvis hver sin sideperm 20,22 og permryggen 24. De enkelte sidepermer og

permryggen kan også være hengselforbundet ved hjelp av et overlappende vevstoff eller en vinylforing, slik som ved vanlig bokinnbinding.

Som det vil fremgå av figurene 2 og 3 er sidepermene 20 og 22 på forsiden og baksiden av samme tynne, flate rektangulære form. Hver av hengslene 26 som forbinder forsidepermen 20 og baksidepermen 22 med permryggen 24 er anordnet parallellt med og i anlegg mot tilsvarende bakkanter av de to sidepermer. Ved en foretrukket ut-førelse er sidepermene 20 og 22 avstivet ved hjelp av en ytre forsterkningsribbe 32 og en indre forsterkningsribbe 34. De ytre forsterkningsribber 32

er anordnet langs forkanten og overkanten og under-

kanten av utsidene (de sider på hver sideperm som ikke kan vendes mot flerringsmekanismen 28).

De indre forsterkningsribber er anordnet rundt de innbyrdes motstående innsider av hver sideperm, og fortrinnsvis bare langs forkanten og overkanten av hver perm.

Overkantene av forsidepermen 20 og baksidepermen 22 er forsynt med hver sin krok, henholdsvis 36 og 38. Krokene 36 og 38 er like j-formede innsnitt i sidepermene 20 og 22 ned i overkantene av sidepermene i åpningene 40 og 42, således at et avsnitt av hver overkant underskjæres av dannelse av krokformede fremspring 44 og 46. Krokinnretningene 36 og 38 er anordnet i samme avstand fra for-kantene av sine respektive sidepermer, således at når sidepermene 20 og 22 befinner seg i lukket stilling befinner krokinnretningene seg midt imot hverandre. Ved en foretrukket utførelse er krokene anordnet nærmere permenes forkanter enn deres bakkanter, og således at krokfremspringene 44 og 46 ligger nærmere permryggen 24 enn åpningene 4 0 og 42 gjør. - s Fortrinnsvis er krokinnretningene 36 og 38 forsterket ved forlengning av de ytre og indre forsterkningskanter 3 2 og 34 langs krokinn-retningenes omkrets.Ytterdimensjonene av forsidepermen 20 og baksidepermen 22 er valgt slik at sidepermene strekker seg utover de respektive ytterdimensjoner av det varige opptegningsmateriale som skal festes i innbindingspermen, med mer enn projeksjonen krokene 36 og 38 på de respektive forkanter av sidepermene 20 og 22 samt med mere enn den største utstrekning av flerringsmekanismen

28 bort fra permryggen 24.

I figurene 7 og 8 er permryggen 24 vist henholdsvis

sett bakfra og i lengdsnitt. Permryggen 24 er fortrinnsvis av åpen rammelignende konstruksjon, således at den kan omslutte den mekanisme som er anordnet i forbindelse med hengseljekken 48 (vist sammenstilt med permryggen 24 i figurene 1,2 og 4 ), slik det vil bli nærmere beskrevet i det følgende. Permryggen 24 omfatter 4 rektangelformede vegger, nemlig bakveggen 50, to sidevegger 52 samt en øvre endevegg 54 og en nedre endevegg 56. Bakveggen 50 utgjør den del av permryggen 24 som hengslene 26 og flerringsmekanismen 28 er forbundet med, og dens lengde-og breddedimensjoner tilsvarer henholdsvis høyden og bredden av innbindingspermen som helhet. Denne høyde avhenger nødvendigvis av høyden av sidepermene 20 og 22, mens bredden er avhengig av diameteren av ringene i flerringsmekanismen 28 og tykkelsen av sidepermene. Sideveggene 52 befinner seg i anlegg med lengdekantene av bakveggen 50, idet disse sidevegger rager ut vinkelrett fra bakveggen langs hele dens lengdeutstrekning (tilsvarende høyden av innbindingspermen) . Den øvre endevegg 54 strekker seg vinkelrett både på bakveggen 50 og sideveggene 52, mellom disse sidevegger samt langs den kant av bakveggen som tilsvarer overkanten av sidepermene 20 og 22. Den nedre endevegg 56 er på lignende måte festet til den gjen-værende kant av bakveggen 50. Sideveggene 52 og endeveggene 54 og 55 rager alle ut i samme retning (i retning bakover) og samme avstand fra bakveggen 50. Denne avstand er valgt slik at den mekanisme som er anordnet i forbindelse med hengseljekken 48 og senere vil bli be-

skrevet, kan foldes inn innenfor den ramme som dannes av veggene. Alle fire vegger har hovedsakelig samme tykkelse, som er valgt på grunnlag av konstruksjons-materialet for å sikre en stiv men likevel noe ettergivende deformerbar permrygg 24. Nær den øvre endevegg 54 er det festet et par holdere 57 til bakveggen 50.

Holderne 57 omfatter ribber 58, segmenter 60 og dekk-plater 52. Ribbene 58 er forbundet med bakveggen 50 mellom og parallellt med sideveggene 52. Ribbene 58

er anordnet i samme avstand fra lengdeaksen for bakveggen 50, og rager ut vinkelrett fra bakveggen noe mindre enn halvparten av den avstand sideveggene og éndeveggene rager ut. Hver av ribbene 58 ligger i passende avstand fra sideveggene 52 og øvre endevegg 54 til å tillate feste av en hengseljekk 48 og et

innlegg 142 som vil bli beskrevet i det følgende. De ytterender av ribbene 58 som ligger lengst bort fra øvre endevegg 54 ender i korte segmenter 6 0 som strekker seg parallellt med øvrerendevegg 54 og er rettet utover fra sine respektive ribber 58 mot den nærmeste sidevegg 52, samt ender i tilstrekkelig avstand fra vedkommende vegg til å kunne motta sidene av hengseljekken 48, slik det

vil bli nærmere beskrevet. Hver ribbe 58 og hvert segment 60 er forsynt med en hovedsakelig rektangulær dekkplate

62 som forløper parallellt med bakveggen 50 og danner bro

mellom segmentet 60 og den tilordnede ribbe 58. Dekkplatene 62 strekker seg langs ribbene 58 i en avstand noe større enn det dobbelte av mellomrommet mellom dekkplatene og bakveggen 50. De ytterender av dekkplatene 62 som ligger nærmest øvre endevegg 54 er noe avbøyet mot bakveggen 50 med omkring 1/4 av den avstand som skiller dekkplatene fra bakveggen, således at det dannes et par inn-bøyde lepper 63 (fig. 8).

En skillevegg 64 som er parallell med den øvre ende-

vegg 54, strekker seg mellom ribbene 58 i nærheten av de ytterender av dekkplatene 62 som ligger nærmest endeveggen. Skjønt det ikke er vist, er det parti av skilleveggen 64 som ligger mellom ribbene 58 og nærmest bak-

veggen 50 underskåret i tilstrekkelig grad til å ta imot en låseknast på innsatsen 142, som vil bli beskrevet senere. Et lignende underskåret hakk 66 er utformet i overflaten av den øvre endevegg 54 nær bakveggen 50 for å ta imot en annen låseknast på innsatsen 142. Festet til bakveggen 50 og de innovervendte sideflater av veggene 52 er det nær den ene endevegg 56 anordnet et par knaster 68. Hver knast 68 strekker seg vinkelrett på sin tilordnede sidevegg 52. Hver knast 68 er utført med en svak avsmalning (fig.8), idet knasten blir smalere med tiltagende avstand fra bakveggen 50. Denne avsmaling er anordnet slik at knastene 68 oppviser skråstilte flater 70 vendt mot øvre endevegg 54. Disse skråstilte flater 7 0 er anordnet i passende avstand fra den nedre endevegg 56, f.eks. 2 cm, for å tillate tommeltilgang til den nedre ende av hengseljekken 41, slik det vil bli beskrevet i det følgende.

Et par haker 72 er festet til bakveggen 50 mellom

knastene 68 og øvre endevegg 54. Hver hake 72 omfatter en endeplate 74, en sideplate 76 og en topplate 78. Endeplatene 74 er festet til bakveggen 50 og er anordnet mellom sideveggene 52 parallellt med øvre endevegg 54

på hver sin side av bakveggens lengdeakse. Hver av endeplatene 74 er anordnet i avstand fra sin nærmeste side-

vegg 52, og denne avstand er omtrent den samme som tilsvarende avstant for segmentene 60 på holderne 57. Hver endeplate 74 er av samme størrelse som et segment 60 i holderne 57. De kanter av endeplatene 74 som ligger nær-

mest lengdeaksen for bakveggen 50 ligger an mot sideplatene 76, som forløper parallellt med sideveggene 5 2 og strekker seg fra endeplatene 74 mot den nedre endevegg 56. Sideplatene 76 er av samme størrelse som endeplatene 74. Også av samme størrelse er hovedsakelig kvadratiske topplater 78, som er anordnet parallellt med bakveggen 50 og danner bro mellom hver endeplate 74 og sin tilordnede sideplate 76. Topplatene 78 er festet til sine respektive ende- og sideplater ved de kanter av ende- og sideplatene som ligger lengst bort fra bakveggen 50. Kantene.av topplatene 78 nærmest nedre endevegg 56 er utstyrt med en avbøyd leppe 80, som best kan sees i fig. 8 og er rettet mot bakveggen 50. Hakene 72 er begge anordnet i en avstand fra segmentene 6 0 for holderne 57 som avhenger av dimensjonene av jekken 48,

for å tillate hensiktsmessig bruk av jekken og inngrep for dens låsetapper 114, slik det vil bli beskrevet i det følgende.

På bakveggen 50 mellom sideveggene 52 samt mellom hakene

72 og segmentene 60 er det anordnet et par holdere 82. Disse holdere 82 er anbragt i samme avstand fra og på hver sin side av lengdeaksen for bakveggen 50, idet de ligger i samme avstand fra sin nærmeste sidevegg 52 som segmentene 60 på holderne 57. Holderne 82 er hovedsakelig av hul halvsylinderform, med sylinderaksen anordnet vinkelrett på sideveggene 52 og i en avstand fra bakveggen 50 som tilsvarer indre radius for sylinderen. Ved en foretrukket utførelse er halvsylinderpartiet 84 av hver holder 82 festet til bakveggen 50 ved hjelp av et plant veggsegment 86 vinkelrett på bakveggen og anordnet tangensialt med sylinderen samt på samme side av sylinderaksen som den nedre endevegg 56. Hver holder 82 er videre utstyrt méd en endehette 88, som forløper parallellt med sideveggene 52 og danner bro mellom bakveggen 50, halvsylinderpartiet 84 og veggsegmentet 86 på den side av holderen som ligger nærmest den nærmeste sidevegg. Holderen 82

er i sin helhet av omtrent samme tykkelse som veggtykkelsen av permryggen 24, og diameteren av halvsylinderpartiet 84 er valgt for å passe til en tapp 122 på hengselarmen 118, slik det vil bli nærmere beskrevet senere. Hver av holderne 82 er anordnet i samme avstand fra segmentene 60, og denne avstand er avhengig av dimensjonene av hengseljekken 48 og armen 118, slik det vil bli nærmere beskrevet senere, samt er typisk noen få centimeter kortere enn tilsvarende avstand for hakene 72.

Hele oppbygningen av permryggen 24 slik den er beskrevet ovenfor og angitt ved henvisningstallene 52 til 88, er anordnet på baksiden av bakveggen 50. Hengsler 26 er anordnet langs de to lengdekanter av den motsatte side eller permryggens forside, i sammenheng med overgangen mellom bakveggen 50 og sideveggene 52. Festet til forsiden av bakveggen 50 og med utstrekning tvers over bakveggen er det anordnet par av tverribber 90, slik det er vist i fig. 8 samt på planskissen i fig. 3. Tverribbene 90 er utformet og dimensjonert for å bære flerringsmekanismen 28 i korrekt stilling på bakveggen 50 av permryggen 24. For dette formål er ytterendene av hver tverribbe 9 0 fortrinnsvis utstyrt med korte lokaliseringstapper 92 i innbyrdes avstand tilsvarende bredden av flerringsmekanismen 28. Parene av tverribber 90 er anordnet på sådan måte på bakveggen 50 at de danner festehold for hver av de nagler 30 som anvendes for å fastholde flerringsmekanismen 28 ved permryggen 24. Åpningen 93 som er dimensjonert og innbyrdes adskilt for å motta naglene 30, er ført igjennom bakveggen 50 langs veggens lengdeakse mellom hvert par,-'av ribber 90. Bakveggen 50 kan tillegg være brudt nær den parallellstruktur som er montert i avstand på bakveggen, for derved å tillate permryggen 24 å støpes i sin helhet ved hjelp av en enkel støpe-

form i to deler. Sådanne mønsterhull anordnet på bakveggen 50 er vist på de steder som er merket med "X"

i fig. 8 og ligger under hakkene 66, skilleveggen 64, dekkplatene 62, holderne 82 og hakene 72.

Det skal nu henvises til figurene 5 og 6, hvor det er

vist at hengselsjekken 48 har form av et grunt kanal-stykke med en hovedsakelig rektangelformet plate 94 anordnet mellom og vinkelrett på et par hovedsakelig rektangulære sidestykker 96. Platen 94 og sidene 96 er tynnveggede hovedsakelig plane skiver med tykkelse av samme størrelsesorden som veggene 50, 52, 55 og 56 i permryggen 24. Lengden av platen 94 er noe mindre enn den totale lengde av jekken 48, idet sidestykkene 96, som ligger an mot platens langsidekanter strekker seg noe utover platens øvre endekant (toppen av jekken slik den er vist). Den totale lengde av jekken 24 er valgt til .å

være mindre enn avstanden mellom skilleveggen 64 og den nedre endevegg 56 av permryggen 24 i en sådan, grad, f.eks. omkring 2 cm, at det blir mulig for en bruker å oppnå fingerkontakt med jekken, slik som det vil bli nærmere beskrevet senere. Den totale bredde av hengseljekken 48 er bestemt ved bredden av platen 94 og tykkelsen av sidestykkene 96, og er valgt noe mindre enn avstanden mellom sideveggene 52 av permryggen 24. Sidestykkene 96 strekker seg vinkelrett på platen 94 i en avstand som er større enn den avstand dekkplatene 6 2 på jekkens feste-holder 52 rager over bakveggen 50 av permryggen 24.

Ved en foretrukket utførelse er den øvre ende av

platen 94 jevnt avbøyet til en tangensialt krummet leppe 98. Denne leppe 98 foreligger i form av et smalvinklet sirkelsylindersegment, hvis akse forløper parallellt med den øvre endekant av platen 94, og som er avbøyet bort fra den øvre endekant i retning mot den nedre ende av platen og vinkelrett på flatens overflate i motsatt retning av den retning sidene 9 6 rager ut. Leppen 98 rager ut fra plateplanet i en avstand av samme størrelsesorden som platens tykkelse.

Den nedre ende av platen 94 er fortrinnsvis avsluttet med et to-trinns fingergrep som omfatter et forsenket trinn 100 og et uthevet trinn 102. Trinnene 100 og 102 er av rektangelform, har lange sidekanter tvers over hengseljekken 48 samt hovedsakelig plane overflater parallellt med planet for platen 94. Den smaleste utstrekning (vertikaldimensjonen i fig. 5 og 6) av de åpne flater (dé flater som er rettet bort fra sidene 96)

av hvert trinn 100 og 102 er utformet for å passe til en finger. Det nedsenkede trinn 100 er forskjøvet vinkelrett på platen 94 en kort avstand innover mot skjerm-y ryggen, typisk av en størrelsesorden tilsvarende tykkelsen av platen 94. Det uthevede trinn 102 er forskjøvet vinkelrett på platen 94 en noe større avstand i retning

bort fra permryggen, typisk av størrelsesorden to ganger tykkelsen av platen 94. De kanter av sideveggene 96 som ligger an mot trinnene 100 og 102 er utformet slik at de følger trinnenes konturforandringer. Den totalt utstrekning av jekken 48 vinkelrett på platen 94 ved det uthevede trinn 102 bestemmer utstrekningen vinkelrett på bakveggen 50 av veggene 52, 54 og 56 for av permryggen 24, idet den sistnevnte dimensjon er valgt lik eller noe større enn den førstnevnte.

Hjørnene av den øvre ende av sidene 96 lengst bort fra platen 94 er kvartavrundet med en krumningsradius av størrelsesorden halvparten av avstanden 50 og dekkplatene 62 på permryggen 24. Anordnet på de innbyrdes motstående flater av sideveggene 96 og nesten konsentrisk med disse avrundede hjørner er det anordnet svingetapper 104. Hver sådan, svingetapp 104 rager vinkelrett ut fra sin tilordnede sidevegg 96 i en avstand som er litt mindre enn forskjellen mellom tykkelsen av en sidevegg 96 og avstanden mellom en sidevegg 52 og den nærmeste ribbe 58.

Svingetappene 104 har fortrinnsvis nøkkelhull-formet tverrsnitt og omfatter et noe mindre enn en kvartbue rundt sylindersegment konsentrisk med samt av samme radius som og i direkte sammenheng med de kvartrunde hjørner, samt en eksentrisk anordnet 3/4-rundt rett sirkelsylindersegment konsentrisk med og av samme radius som, samt i direkte sammenheng med de kvartrunde hjørner, og en eksentrisk anordnet trekvartrundt rett sirkelsylindersegment med mindre diameter. Dette sistnevnte sylindersegment er sentrert i samme avstand fra planet for platen 94 som det førstnevnte sylindersegment, men likevel forskjøvet noe mot nedre ende av jekken 48. Dia-metrene for de segmenter som utgjør svingetappene 104 er valgt på grunnlag av materialstyrken, og bestemmer derved det mellomrom som velges mellom bakveggen 50 og dekk-platen 62 på permryggen 24, idet denne dimensjon fast-legges til å være lik den maksimale tykkelse av en svingetapp.

Anordnet vinkelrett på de innbyrdes motstående flater av sideveggene 9 6 er det anordnet et par tynne rektangulære avsatser 106, som er plassert med sine lengdedimensjoner parallellt med lengdeutstrekningen av jekken 48. Fortrinnsvis er hver av avsatsene 106 omkrina halvparten av fra sin tilordnede sidevegg 96 i omtrent samme grad som de enkelte svingetapper 104. Tykkelsen av hver avsats er hovedsakelig lik tykkelsen av flaten 94. Avsatsene 106 forløper parallellt med platen 94 og med en avstand fra denne av størrelsesorden det dobbelte av platens tykkelse. Begge avsatser 106 er anordnet i en avstand fra den nedre ende av sine respektive tilordnede sidevegger som utgjør omtrent en tredjedel av lengdeutstrekningen av jekken 48. Den nøyaktige '.plassering er valgt slik at avsatsene strekker seg noe nedover fra midten av hengseljekken men går allikevel klar av det nedsenkede trinn 100 et mellomrom på flere centimeter. Den ende av hver avsats 106 som ligger nærmest den nedre ende av jekken 48 er forbundet med platen 94 ved hjelp av en kort rektangulær stopper 108, som forløper vinkelrett på både avsatsen og platen samt rager perpendikulært ut fra den sidevegg 96 som legger nærmest vedkommende avsats til et sted bortenfor avsatsen i en utstrekning av en størrelsesorden avsatsens tykkelse. Hver stopper 108 er av samme tykkelse som avsatsen 106. En åpning 110 er anordnet gjennom platen 94 midt imot hver avsats 106. Hver sådan åpning 110 er av rektangelform og samme lengde som avsatsen 106, idet åpningen strekker seg fra stopperen 108 til et sted i en avstand tilsvarende stopperens tykkelse bortenfor den avsatskant som ligger lengst bort fra stopperen. Bredden av hver åpning 110 er større enn bredden av avsatsen 106 med noe mere enn tykkelsen av flaten 94, idet åpningene strekker innover platen 94 fra sideveggene 96. Et rettlinjet hakk 112 er ført gjennom, platen 9 4 ved det hjørne av hver åpning 110 som ligger nærmest både lengdeaksen og den øvre ende av jekken 48. Hvert sådant hakk 112 er av noe større bredde enn tykkelsen av platen 94 og strekker seg utover fra de respektive åpninger 110 med en lengde som tilsvarer omtrent to ganger denne størrelse. Hakkene 112 er anordnet parallellt med og går direkte over i de respektive langsider av åpningene 110.

Låsepinner 114 er festet til de innbyrdes motstående flater av sideveggene 96 i nærheten av det nedsenkede trinn 100. Hver av de to låsepinner strekker seg vinkelrett på sine tilordnede sidevegger 96 i en avstand av samme størrelsesorden som den største tykkelse av en svingetapp 104. Hver låsepinne 114 er utformet med

..et bueformet tverrsnitt, idet bunnen av buen faller sammen med den kant av den tilordnede sidevegg 96 som ligger lengst fra platen 94. Hver pinne 114 strekker seg i lengderetningen langs sin tilordnede side 9 6 over en avstand av størrelsesorden sideveggens tykkelse, samt rager ut fra sideveggens kant mot platen 94 en utstrekning omtrent denne avstand. Hver låsepinne 114 er anordnet på jekken 48 på sådan måte at senteravstanden mellom en låsepinne og den tilsvarende svingetapp 104

er lik avstanden mellom planene for henholdsvis skilleveggen 94 og endeplatene 74 i permryggen 24, idet denne sistnevnte avstand fortrinnsvis er fastlagt•slik at låsepinnen 114 anbringes litt nærmere svingetappene enn det nedsenkede trinn 100. For å lette fremstillingen er platen 94 forsynt med et par mønsterhull 115 rett overfor hver låsepinne 114.

Den nedre ende av hver sidevegg 96 har fortrinnsvis en kontur som noe avviker fra rettlinjet profil, således at det dannes skråkanter 116. Disse skråkanter 116 nærmer seg den øvre ende av jekken 48 i økende avstand fra platen 94. Den vinkel skråkantende 116 danner med planet for platen 94 er valgt til å være hovedsakelig den samme som den vinkel én linje mellom den nedre ende av jekken 48 og den nedre ende av permryggen 24 danner med planét for platen 94 når ringpermen er helt sammenstilt og hengseljekken befinner seg i uttrukket stilling, som vil bli beskrevet senere. Denne vinkel er typisk 10-20° mindre enn en rett vinkel.

I"fig. 9 er det vist en støpt hengselarm 118. Armen

118 er utført i ett stykke og omfatter en strever 120 samt tapper 122 og 124. Streveren 120 er et tynnvegget hovedsakelig rektangulært legeme. Lengdeutstrekningen av streveren 120 er fortrinnsvis av størrelsesorden halvparten av lengdeutstrekningen av jekken 48, og dens

bredde er valgt til en verdi mindre enn avstanden mellom stopperne 118 for jekken. Tykkelsen av streveren 120 er valgt på grunnlag av materialstyrken, således at det oppnås et rimelig stivt legeme, og er fortrinnsvis av samme størrelsesorden som tykkelsen av eggene 50, 52, 54 og 56 for permryggen 24. For å øke stivheten av streveren 120, kan den være utformet med avstivningsstriper langs kantene, forutsatt at den totale tykkelse av streveren ikke gjøres uhensiktsmessig stor.

Tappen 122 er festet til den ene ende av streveren 120 på sådan måte at den rager ut i flukt med, ytterenden og utover sidekantene av streveren. Tappen 122 er anordnet slik at den rager ut like meget på hver side av lengdeaksen for streveren 120. Tappen 122 har rett sirkel-sylindertverrsnitt og har tilstrekkelig diameter til å gi en viss styrke. Lengden, av tappen 120 er valgt til å være litt mindre enn avstanden mellom endehettene 88 og holderne 82 i permryggen 24. I en foretrukket utførelse er festet av tappen 122 til streveren 120 er avstivet ved hjelp av et noe bredere avsnitt 128 av streveren. Av-snittet 128 "er av rektangelform og sentrert på og strekker seg langs tappen 122 oVer en avstand som er noe mindre enn mellomrommet mellom holdernS' 82 i permryggen 24.

Tappen 124 er festet til den ende av streveren 120 som ligger lengst fra tappen 122 og på sådan måte at den ligger i flukt med denne ende. Tappen 124 er anordnet slik at den strekker seg i samme grad utover begge sidekanter av streveren 120. Tappen 124 er av rett sirkel-sylindertverrsnitt og har en diameter hovedsakelig lik avstanden mellom platen 94 og avsatsene 106 og jekken 48. Lengden av tappen 124 er valgt til å være litt mindre enn avstanden mellom sideveggene 96 på jekken 48. Tappen 124 er utstyrt med et par flenser 130, som hver strekker seg radialt ut fra pinnen i en avstand som ikke over-skrider tykkelsen av flaten 94 på jekken 48. Flensene 130 ligger i like.stor avstand fra lengdeaksen for streveren 120 og har en innbyrdes avstand som er lik mellomrommet mellom åpningene 110 i platen 94 på jekken 48. Tykkelsen (hvilket vil si aksialutstrekningen) av hver flens 13 0 er valgt til å være litt mindre enn forskjellen mellom breddene av henholdsvis en åpning 110 og den avsats 106 som åpningen ligger på linje med.

I en foretrukket utførelse er innbindingspermen forsynt med''en merkelappholder 132, som best er vist i fig.l, 2 og 4. Denne merkelappholder 132 er av gjennomsiktig material, slik som polykarbonat, polystyren, akrylpolymer eller annen lignende polymer samt er utformet og dimensjonert for akkurat å dekke platen 94 på jekken 48 mellom jekkens øvre ende og det nedsenkede trinn 100.

Merkelappholderen 132 omfatter et dekkparti 134 og

en avstandsribbe 136. Dekkpartiet 134 er en tynn plan plate av hovedsakelig rektangulær form og med de samme dimensjoner som platen 94 på jekken 48. Avstandsstykket 36 er en ribbe som er utformet langs sidene og nedre ende av dekkpartiet 134. Ribben 136 passer inn i en grunn forsenkning som er utformet langs sidene og nedre ende av platen 94. Avstands-ribben 136 strekker seg utover øvre ende av dekkpartiet 134 på samme måte som sideveggene 9 6 strekker seg utover øvre ende av platen 9 4 på jekken 48. Den øvre ende av merkelappholderen 132 er utstyrt med en stiv førings-seksjon 138 anordnet utenfor øvre ende av dekkpartiet 136. Føringsseksjonen 138 strekker seg på tvers av dekkpartiet 134, og er forbundet ved sine ytterender med side-avsnittene av avstandstykket 136.' Føringen 138 er et tynnvegget hovedsakelig sylinderformet segment som er tilpasset krumningen av leppen 98 på platen 94 for jekken 48. Føringen er slik anordnet at den ligger an mot leppen 98, slik som vist i fig. 2, når merkelappholderen 132 er anbragt på sådan måte at dens avstandsribbe befinner seg i inngrep med platen 94 på jekken 48 med den åpne ende av avstandsstykket 136 inntil de øvre ender av sidene 96 på jekken. Den øvre endekant av dekslet 134 rett overfor

føringsseksjonen 138 er utstyrt med en skråkant 139 (fig.2) konsentrisk med føringsseksjonen. Gapet mellom skråkanten 139 og føringsseksjonen 138 danner en åpning for innføring av en merkelapp i mellomrommet mellom dekkpartiet 134 og

platen 94 på jekken 48. Den nedre ende av dekkpartiet 134 og avstandsstripen 136 er gjennomskåret av en smal sliss 14 0 som hovedsakelig strekker seg langs lengdeaksen for merkelappholderen 132. Slissen 140 har fortrinnsvis en

lengde som er litt større enn den avstand som skiller øvre ende av platen 94 og jekken 48 fra den øvre ende av sideveggene 96.

Den øvre ende av permryggen 24 er videre utstyrt med

et endestykke 142. Dette endestykket 142 er fortrinnsvis fremstilt av akrylnitril-butadien-styren e.l. material med den påkrevde fjæringsevne for mekkpåsetriing. Av form er endestykket 142 av hul, åpen bokslignende utførelse med en rektangulær flate 144 mellom et par innbyrdes motstående sider 14 5 og et par innbyrdes motstående endeflater 146. Endestykket 14 2 er utført i en størrelse for å passe tett inn i den øvre ende av permryggen 24 med sidene 145 tett inntil de tilstøtende flater av sideveggene 52 og med endeflatene 14 6 mellom og tett inntil henholdvis øvre endevegg 54 og skilleveggen 64. Midtpartiene av endeflatene 146 er i avstand fra flaten 144 utstyrt med fjærende hakeknaster 148 (bare én knast for den øvre ende er vist i fig. 2) som er utført for å tre i inngrep med et tilsvarende hakk 6 6 i øvre endevegg samt med underskjæringen (ikke vist) i skilleveggen 64.

Monteringen av hengseljekken 4 8 på innbindingspermen

vil nu bli beskrevet. Merkelappholderen 132 er anordnet på jekken 48 med avstandsstykket 136 i kontakt med platen 94, således at avstandsstykket langsides er parallelle med og kommer inntil sidene 96 og føringen 138 med anlegg mot leppen 98. I denne stilling forbindes merkelappholderen ,-l33!T med jekken 48, f.eks. ved hjelp av ultralyd-sveising eller andre midler.

Holderne 82 er åpnet for å ta imot tappen 122 på hengselarmen 118, således at denne tapp mekkes på plass, mens tappen 124 for armen 118 innføres ± den førihgsbane som i jekken 48 er dannet mellom avsatsene 106 og platen 94. Denne siste montering oppnås ved å bringe de ender av avsatsene 106 som befinner seg nærmest den øvre ende av jekken 48, rett overfor og parallelle med tappen 124 mens den strekker seg mellom sidene 96 av jekken. Flensene 130 på tappen 124 innføres i hakkene 112 i platen 94 på jekken, hvorpå jekken forskyves i forhold til hengsearmen 118 således at tappen 124 bringes mot stopperen 118, hvorved armen 118 bevegelig festes til jekken 48.

Den øvre ende av jekken 48 festes til permryggen 24 ved

å føre de øvre ender av jekkens sider 96 mellom sideveggene 52 av permryggen, derved å bringe det kvartav-rundede parti av svingtappene 104 i kontakt med bakveggen 50 mellom øvre endevegg 54 og skilleveggen 64. Mens svingetappene 104 holdes i kontakt med bakveggen 50, bringes den øvre ende av jekken 4 8 mot nedre endevegg 56 av permryggen 24, for derved å bringe svingetappene inn i holderne 57. Det vil forstås at veggtykkelsen og ut-førelsen forøvrig av permryggen • 24 er valgt slik at den er ganske stiv men likevel noe elastisk ettergivende, således at innsvingte lepper 63 på topplatene 62 av holderne kan fjæres bort fra bakveggen 50 under inn-føringen av svingetappene 104 i holderne 57. Etter at jekken 48 er blitt forbundet med holderne 57, beveges svingetappene 104 til kontakt med segmentene 60 av holderne, og endestykket 142 påføres. Endestykket 142 bringes i!: f lukt med den øvre ende av permryggen 24 med sidene 145 av endestykket mellom sideveggene 52 av ryggen samt med endeflatene 145 mellom øvre endevegg 54 og skilleveggen 64, samt med sideflatene og endeflatene av endestykket nærmere bakveggen 50 enn flaten 144. Fjær-knaster 148 på endestykket 14 2 avbøyes innover og mot hverandre, således at endestykket bringes i kontakt med bakveggen 50 og fjærknastene derved kommer inn i til-

svarende hakk 66 i øvre endevegg og underskjæringen i skilleveggen 64. Fjærknastene 148 smekker da på

plass i hakket 66 og underskjæringen i endeveggen 64, således at endestykket låses på plass. Med endestykket 14 2 på plass, lukkes de åpne ender av holderne 57 ved at endestykket oppfangersvingetappene 104, samtidig som de tillates både å veies og lineært forskyves i forhold til holderne 57.

Når armen 118 er sammenkoblet med jekken 48 og permryggen 24, slik som beskrevet ovenfor, kan armen 118 samtidig forskyves rettlinjet og dreies i forhold til jekken, således at den tidligere nevnteTdreining og rettlinjede forskyvning av jekken om svingetappene 104 tillates. Bevegelse av den nedre ende av jekken 4 8 mot permryggen 24 bringer skråkantene 116 på jekken til kontakt med de avskrånede -flater 7 0 på knaster 68 på skjerm-ryggen, med den følge at låsepinnene 114 tvinges mot hakene 72. Denne rettlinjede bevegelse av jekken 48 mot den øvre ende av permryggen 24 er gjort mulig av lengdeutstrekningen av de holdere 57 hvori svingetappene 104 er oppfanget. Når låsepinnene 114 trenger inn i hakene 72, møter de halvavrundede flater på låsepinnene de uthevede lepper 80 på hakenes topplater 78. Ytterligere bevegelse av låsepinnene 114 de—formerer elastisk hakenes topplater 78 bort fra bakveggen 50 inntil låsepinnenes toppunkter passerer forbi de uthevede lepper 80, hvoretter de elas-tiske tilbakeføringskrefter i topplatene, bringer disse til-bake mot bakveggen 50 således at de uthevede lepper.derved inneslutter låsepinnene.. Samtidig kommer svingetappene 104

i kontakt med de innsvingte lepper 63, således at den øvre ende av jekken 48 bringes til fast anlegg mot bakveggen 50., mens hakene 72 og låsepinnene 114 på lignende måte danner sete for den nedre ende av jekken. I denne til-

baketrukkede stilling befinner jekken 48 seg ned-

senket i den fordypning i permryggen 24 som dannes av side- og endeveggene 52, 54 og 56, med dekk-

partiet 134 av merkelappholderen 132 og jekkens uthevede trinn 1Q2 i nivå med de veggkanter som ligger lengst fra bakveggen 50.

Jekken 48 kan åpnes ved å gripe om det nedsenkede trinn 100 og det uthevede trinn 102,mens jekken bringes til å gli mot den nedre endevegg 56. Ved denne påvirkning smekkes låsepinnene 114 ut av hakene 72. Fortsatt bevegelse av jekken 48 nedover bringer skråkantene 116 av jekken i kontakt med de avskrånede flater 7 0 på knastene 68 like før kontakt opprettes mellom svingetappene 114 for jekken og segmentene 60 på holderne 57. Jekken 48 kan nu dreies om svingetappene 104, således at den nedre ende av jekken bringes bort fra den nedre ende av permryggen 24. Samtidig svinges armen 118 om holderne 82, mens tappen 124 glir langs avsatsene 106 på jekken. Fortrinnsvis er holderne 82 plassert slik og avsatsene montert på sådan måte at pinnen 124 kan gli langs avsatsene 106 forbi det punkt hvor armen 118 står vinkelrett på avsatsene, således at når armen manuelt forskyves så la,ngt det går an og kommer til anlegg mot stopperne 108, vil hengselarmen befinne seg i overtrukket låst stilling (hvilket vil si med den indre vinketl mellom armen og jekken 48 mindre enn 90°). I denne uttrukkede stilling a,y jekken 48, kan innbindingspermen bringes til å hvile i en passende vinkel for lesning, nemlig på jekkens skråkanter 116, den nedre endevegg av permryggen 24 samt den ene eller begge underkanter av åpne fremre og bakre sidepermer 20 og 22.

Når innbindingspermen er lukket kan den lett festes til

.et arkivsystem med en horisontal stang (ikke vist) ved hjelp av krokene 38 og 36, idet stangen føres inn i krokene gjennom åpningene 40 og 4 2 og derpå bringes til

å bære ringpermen på undersiden av krokfremspringene 44 og 46. Anordningen av krokene 38 og 36 med åpningene 4 0 og 42 lenger bort fra permryggen enn krokfremspringene 44 og 46 tillater anbringelse av ringpermen på en horisontal stang. rPå stort sett samme måte som permen vil det bli innsatt i en vanlig bokhylle,

idet ringpermen først anbringes ved stangens forende.

Den eksentriske montering av krokene 38 og 36 frembringer en tilsiktet ubalanse av permen, således at forkanten av ringpermen vil ha en tendens til å heves over ryggen 24. Denne tilsiktede ubalanse gjør ringpermen i henhold til foreliggende oppfinnelse særlig egnet for anvendelse i arkivsystemer av den type som er beskrevet i U.S. Patent-skrift nr. 3.980.360, hvor en flens, som ikke er vist, ved anlegg mot forpartiet av overkanten av sidepermene 20 og 22, både holder permryggen 24 vertikal i lager-stilling, og frembringer sammen med ringpermens tyngde-punkt et dreiemoment som søker å gi bedre leéte for kroken 38 på opphengningsstangen i arkivsystemet. Merkelapper (ikke vist) kan innsettes i merkelappholderen 132 gjennom åpningen mellom føringen 138 og skråkanten 139, således at merkelappen når den er helt innført befinner seg mellom platen 94 av jekken 48 og dekkpartiet 134 av merkelappholderen. Et skarpt instrument, slik som en blyantspiss, kan anbringes mot bakenden av en merkelapp gjennom spissen 140 for å lette uttak av merkelappen.

Det vil' være åpenbart at foreliggende oppfinnelse også kan utøyes på annen måte ennebeskrevet ovenfor. Krokene 36 og 38 behøver f.eks. ikke åfvære eksentrisk montert og heller ikke behøver overkanten av sidepermene 20 og 22 være utstyrt med hver sin krok. Den permpakke som omfatter sidepermene 20 og 22 samt permryggen 24 kan videre være sammenstilt av forskjellige deler istedet for å være av enhetlig utførelse. Da disse og andre forandringer kan gjøres i den anordning som er beskrevet ovenfor uten at oppfinnelsens ramme overskrides, vil det fremgå at alt som inn-går i denne beskrivelse eller er vist i de vedføyde tegninger må tolkes som en anskueliggjørelse av oppfinnelsen og ikke en begrensning av denne.

Claims (2)

1. Ringperm av den type som har stiv rygg (24) utstyrt med en anordning (28) med flere festeringer for løsbart feste av tilsvarende gjennomhullede papirvareartikler samt videre har stive rektangulære sidepermer (20, 22) hengselmontert på permryggen for svingebevegelse om hver sin av innbyrdes parallelle akser mellom en første, lukket stilling hvor sidepermene befinner seg rett overfor og vendt mot hverandre, og en annen, åpen stilling, hvor sidepermene danner en stump vinkel med hverandre, mens en tilbaketrekkbar jekk (48) er hengselforbundet med permryggen (24) for svingebevegelse om en akse vinkelrett på nevnte parallelle akser for bevegelse mellom en tilbaketrukket stilling parallelt med nevnte parallelle akser, samt en uttrukket stilling som danner en vinkel med et plan parallelt med de parallelle akser, således at når jekken (48) befinner seg i nevnte uttrukkede stilling og sidepermene (22, 20) er i sin annen åpne stilling, kan ringpermen understøttes på en bæreplate av jekken, den ene ende (56) av permryggen og minst en av sidepermene (20, 22) med permryggen skråstilt i forhold til bæreplaten, karakterisert ved at permryggen (24) har form av en firkantboks hvor nevnte tilbaketrekkbare jekk (48) i tilbaketrukket stilling danner baksiden av firkantboksen, og jekken (48) er forsynt med et gjennomsiktig deksel (134) som utgjør holder (132) for en merkelapp som er synlig i jekkens tilbaketrukkede stilling, mens en lås bestående av en låsehake (72) på permryggen samt minst en låsepinne (114) på jekken er anordnet for å tre i innbyrdes inngrep og derved

sikrer jekken (48) i nevnte tilbaketrukkede stilling, og en langstrakt hengselarm ved sin ene ende (82)opphengslet på permryggen om en akse som er parallell med jekkens hengselakse på permryggen, og ved sin annen ende er glidbart forbundet med jekken på sådan måte at hengselarmen passerer over senter når jekken beveges til uttrukket stilling, og derved låses samt sikrer jekken (48) i uttrukket stilling i forhold til permryggen (24).

2. Ringperm som angitt i krav 1, karakterisert ved at jekken (48) er hengselforbundet med permryggen (24) ved hjelp av en svingetapp (104) i inngrep med en langstrakt holder (62) anordnet for å kunne beveges langs permryggen, således at låsehaken (72) og låsepinnen (114) kan bringes i innbyrdes inngrep.