NO158278B - Regenerator for digitale signaler i ami-kode, forsynt med kontrollorgan for koderegel-krenkelse. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en regenerator for digitale signaler, omfattende en inngangssidig.Schmitt-trigger og et tidsdesisjonsledd tilkoblet ved dennes utgang.

En regenerator av denne art er kjent fra DE-OS 27 08 339. Denne kjente regenerator er bestemt for koblingshastigheter i subnanosekund-pmrådet og inneholder i kombinasjon en basiskoblet Schmitt-trigger og en basiskoblet D-flipflop.

Overvåkning av overføringsstrekninger for digitale signaler med regeneratorer av den ovenfor angitte art kan skje idet der i det minste i noen av regeneratorene finnes en overvåkningsinnretning. Denne overvåkningsinnretning kan være ut-formet slik at den overvåker den kumulerte digitale sum av digitale signaler, men det er også mulig å overvåke overholdelsen av den koderegel som benyttes ved dannelsen av de digitale signaler. Valget av en av disse muligheter avhenger av hvilke omkostninger den respektive realisering er forbundet med, hvilket effektopptak man kan la kontrollorganet for koderegelkrenkelse ha som komponent av den fjernmatede regenerator, hvilke enkle muligheter som foreligger for å overvåke dette kontrollorgans funksjonsdyktighet, samt hvilke skritthastigheter som forekommer.

Den foreliggende oppfinnelses oppgave består i å utvikle en regenerator av den innledningsvis nevnte art videre slik at der fås en mulighet for å kontrollere de overførte digitale signaler i AMI-kode på en enkel måte som krever lite strømopp-tak og lett lar seg integrere, og som også kan anvendes ved skritthastigheter på noen 100 Mbit/s.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved

at de digitale signaler foreligger i AMI-kode,

at der til driftsovervåkning er anordnet et kontrollorgan for koderegelkrenkelse i forbindelse med. AMI-koden,

at dette kontrollorgan inneholder en omkobler styrt av et Schmitt-triggerutgangssignal som er forsinket en skrittperiode i forhold til inngangssignalet, og to terskelverdisammenlignere som aktiveres av denne omkobler, og hvorav den

ene gjennomfører en sammenligning av inngangssignalet med en nedre terskelspenning og den annen sammenligner det med en øvre terskelspenning for Schmitt-triggeren,

at både en inngang til Schmitt-triggeren og en første inngang til kontrollorganet er forbundet med en signalinngang til regeneratoren,

at en annen inngang til kontrollorganet er tilkoblet den etter Schmitt-triggerens utgang følgende vei for det digitale signal via et forsinkelsesledd,

og at der ved kontrollorganets utgang ved konstaterte koderegelkrenkelser til enhver tid opptrer et tilsvarende signal .

En foretrukken videre utforming av regeneratoren ifølge oppfinnelsen fås ved

at kontrollorganet for koderegelkrenkelse inneholder en første og en annen transistor hvis emittertilslutninger er forbundet med hverandre og med en strømkilde,

at første transistors basistilslutning danner den annen inngang til kontrollorganet,

at annen transistors basistilslutning er forbundet med

en referansespenningskilde, og denne transistors kollektortilslutning er forbundet med de sammenførte emittertilslutninger til en tredje og en fjerde transistor,

at første transistors kollektortilslutning er forbundet med de sammenførte emittertilslutninger til en femte og en sjette transistor,

at de med hverandre forbundne basistilslutningene til tredje og femte transistor danner den første inngang til kontrollorganet ,

at kollektortilslutningene til fjerde og femte transistor er forbundet med hverandre, med en utgangstilslutning og over en første motstand med et referansepotensial,

at kollektortilslutningene til tredje og sjette transistor er forbundet med hverandre, med en ytterligere utgangstilslutning og via en annen motstand med et referansepotensial,

at basistilslutningen til fjerde transistor er forbundet med en kilde for en spenning svarende til den anvendte Schmitt-triggers negative koblingsterskel

og at sjette transistors basistilslutning er forbundet med en kilde for en spenning svarende til Schmitt-triggerens positive koblingsterskel.

Fordelen ved denne videre utvikling av regeneratoren i-følge oppfinnelsen ligger, foruten i redusert koblingsteknisk innsats og lett integrerbarhet, i et mindre strømforbruk som foruten til mindre fjernmatingseffektbehov også fører til større pålitelighet.

Ytterligere videre utviklinger av regeneratoren ifølge oppfinnelsen er angitt nærmere i patentkravene 2-8.

I det følgende vil oppfinnelsen bli belyst nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et blokkskjerna over en regenerator ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et pulsdiagram til fig. 1, og

fig. 3 er et detaljert koblingsskjerna for et kontrollorgan for koderegelkrenkelse, bestemt til å inngå i koblingen på fig. 1.

På fig. 1 betegner ER regeneratorens inngang, hvor en Schmitt-trigger ST som. virker som amplitudedesisjonsledd, er tilkoblet med sin inngang, og likeledes et kontrollorgan VM for koderegelkrenkelse med en første inngang El. Til Schmitt-triggerens utgang er der koblet et tidsdesisjonsledd ZE ved hvis utgang Al. de digitale signaler kan tas ut i regenerert form med hensyn til amplitude og tid. Den annen inngang E2 til kontrollorganet for koderegelkrenkelse er koblet til en ytterligere utgang AL fra tidsdesisjonsleddet via et forsinkelsesledd VL som med. sikte på enkel oppbygning kan være utført som ledning, men i det foreliggende tilfelle med sikte på lett integrerbarhet er realisert med kjedekoblede inverter-trinn. Kontrollorganet VM har i tillegg innganger Pi for kontrollpulser og en utgang som utgjør regeneratorens utgang A2 for et overvåkningssignal.

Regeneratoren på fig. 1 er anordnet for å behandle AMI-kodede digitale signaler. Ved AMI-koden dreier det seg om en pseudoternær kode hvor det ene logikknivå svarer til nullnivå og det annet logikknivå til +1- resp. -1-nivå, samtidig som en positiv puls alltid må etterfølges av en negativ og omvendt.

Til forklaring av funksjonen av regeneratoren ifølge fig.

1 blir det henvist til pulsdiagrammet på fig. 2.som i øverste

linje, betegnet uE, viser det inngangssignal som, opptrer ved regeneratorens inngang ER. I neste linje, betegnet un, ses utgangssignalet fra Schmitt-triggeren ST. I samsvar med

Schmitt-triggerens funksjon skifter dette utgangssignal fra logisk null- til logisk ett-nivå såfremt inngangssignalet Ul overskrider Schmitt-triggerens øvre terskelverdi Ul. På tilsvarende måte skifter Schmitt-triggerens utgangssignal fra 1 til null når en negativ puls i inngangssignalet uE underskrider Schmitt-triggerens nedre koblingsterskel UO, som ligger i det negative spenningsområde.. Avstanden mellom terskelverdiene Ul - UO tilsvarer i den forbindelse Schmitt-triggerens hysterese. Schmitt-triggeren virker i denne forbindelse som pseudoternært amplitudedesisjonsledd som frembringer utgangssignaler i differansebinærkode. Disse utgangssignaler blir tilført et tidsdesisjonsledd, hvor det f.eks. kan dreie seg om en D-flipflop, og blir av dette

regenerert med hensyn til sin beliggenhet i tidsrasteret, og kodingen i differanse-binærkode gir i den forbindelse en gunstig liten videre forplanting av feil.

Schmitt-triggerens inngangs- og utgangssignaler blir for driftsovervåkning tilført kontrollorganet VM for koderegelkrenkelse, hvor overholdelsen av AMI-koderegelen blir over-våket. Schmitt-triggerens utgangsspenning u^ blir her via en del av tidsdesisjonsleddet ZE og via et forsinkelsesledd VL forsinket slik at summen av gangtidene i Schmitt-trigger, forsinkelsesledd samt andelsvis gangtid i tidsdesisjonsleddet tilsvarer en skrittperiode av de digitale signaler. Det forsinkede signal opptrer på annen inngang E2 til kontrollorganet VM og vil i det følgende også bli betegnet som styresignal ug; det er vist i tredje linje på fig. 2.

Ved en første positiv puls i inngangssignalet uE kobler altså Schmitt-triggeren til tilstanden uA = 1. Under forut-setning av at pulsens varighet tilsvarer skrittperioden resp. varigheten av en bit, blir også styresignaler Ug - 1 straks den positive inngangspuls har svunnet hen. Derved blir kontrollorganet aktivert for. søkning på slike ytterligere positive pulser i inngangssignalet uE som ikke ville tilsvare koderegelen. En ytterligere positiv puls, betegnet CV, gir dermed opphav til et feilsignal up ved kontrollorganets.utgang A2. Kontrolltilstanden for positive pulser varer til slutten av første negative inngangspuls, hvormed Schmitt-triggeren blir koblet om til utgangssignalet uA = .0. Dermed er det altså også mulig å konstatere flére suksessive feilpulser uavhengig av hverandre og f.eks. å telle dem. En skrittperiode etter opptreden av første negative inngangspuls blir styresignalet Ug = 0 og kontrollorganet dermed styrt slik at det ved etterfølgende ytterligere negative inngangspulser hver gang avgir et feilsignal up = 1. I det foreliggende tilfelle ville en økning i bredde av den negative inngangspuls bli konstatert og identifisert som koderegelkrenkelse CV og for konstatering av en feil.er det derfor ikke nødvendig at inngangspulsene først er sunket til null.

Til utgangen A2 er der i det foreliggende tilfelle koblet en innretning som tjener til overføring av telemetridata/ og hvormed feilpulsene blir formidlet videre til en tolkende ende-stasjon.

Feilpulser behøver ikke å skyldes resultatet av koderegelkrenkelser i det digitale signal. Således kan en defekt, f.eks. i Schmitt-triggeren ST eller i den del av tidsdesisjonsleddet som gjennomløpes av styresignalet, såvel som en feilaktig funksjon i kontrollorganet likeledes føre til frembringelse av feilpulser. For å sondre feil som er oppstått i overførings-veien for de digitale signaler, fra feil som oppstår i selve kontrollorganet for koderegelkrenkelse, behøves en leilighets-vis overprøvning av kontrollorganet VM. Til formålet dispo-nerer kontrollorganet innganger Pi hvor der kan påtrykkes kontrollpulser. Kontrollpulsene kan likeledes tilføres via den telemetriinnretning hos de enkelte regeneratorer som tjener til overføring av feilpulsene.

For innkobling av kontrollpulsene foreligger flere muligheter: Den ene består i å innkoble kontrollpulsene slik i kontrollorganet for koderegelkrenkelse at signalet ved inngangen El stadig forblir under nedre terskelverdi UO for Schmitt-triggeren. I såfall blir en feilpuls utløst for det tidsrom da styresignalet ug = 0, altså mellom opptreden av en negativ inngangspuls. og av en positiv inngangspuls.

På tilsvarende måte kan kontrollpulsene innkobles slik at signalet ved El under varigheten av pulssi.gnalet stadig forblir over øvre terskelverdi Ul. Da blir en feilpuls utløst for det tidsrom da styresignalet ug = 1, altså etter opptreden av en positiv inngangspuls.

Enda en mulighet for innkobling av kontrollpulser består

i å sette styresignalet Ug = 0. Da frembringer hver negativ inngangspuls en feilpuls. Likeledes kan man sette styresignalet Ug = 1, så hver positiv inngangssignalpuls da ved regelrett funksjon av kontrollorganet frembringer en feilpuls. Denne overvåkning av kontrollorganet for.koderegelkrenkelse er, slik det må kreves for en uforstyrret drift, uavhengig av overføring eller regenerering av de digitale signaler i Schmitt-triggeren og.tidsdesisjonsleddet.

Forbindelsen mellom utgangen AL i tidsdesisjonsleddet og signalveien for de digitale signaler kan tilveiebringes på forskjellige steder i tidsdesisjonsleddet., I betraktning av at forsinkelsesleddet VL, f.eks. en forsinkelsesledning, bare behøver å prestere en kort signalforsinkelse, kan utgangen AL f.eks. være forbundet med utgangen Al fra tidsdesisjonsleddet. Dette fører til at omkoblingsflankene i styresignalet ug ligger nøyaktig i tidsrasteret, så nøyaktigheten i kontrollorganet VM blir særlig stor på grunn av den sikre terskelverdi-desisjon. Dessuten er også hele tidsdesisjonsleddet i dette tilfelle trukket med i overvåkningen. Forsinkelsen av signalet kan da ved overføringshastigheter på noen 100 MBaud ved utgangen fra tidsdesisjonsleddet allerede være større enn den foreskrevne varighet av en bitperiode. Da blir forsinkelsesleddet VL å innkoble foran inngangen El, ikke foran inngangen E2. Men det er også mulig å forbinde utgangen AL med inngangen til tidsdesisjonsleddet. Det er særlig hensiktsmessig hvis der som forsinkelsesledd VL anvendes en port hvis signalforsinkelse sammen med gangtiden gjennom,Schmitt-triggeren ST omtrent tilsvarer.varigheten av en bit.i de digitale signaler som skal overføres.

På fig. 3 ses den detaljerte kobling av kontrollorganet

VM på fig. 1. Kontrollorganet på fi.g. 3 består, i prinsippet av tre emitterkoblede dif f erans.eforsterkere som er sammenkoblet på egnet måte, og hvorav den første tjener som styrt omkobler for de to andre, dif f eranseforsterkere, som er,koblet som terskel-verdisammenligneré. Omkobleren styres av Schmitt-triggerens utgangssignal, som er forsinket en skrittperiode i forhold til inngangssignalet. Den ene terskelverdisammenligner får en referansespenning svarende til Schmitt-triggerens. nedre terskelspenning UO, mens, der på den annen terskelverdisammenligner opptrer en referansespenning Ul for Schmitt-triggeren.

Den første differanseforsterker dannes, av to transistorer Tl og T2,. den annen av. transistorer T3 og T4 og den. tredje av transistorer T5 og T6. Emittertilslutningene til de to transistorer Tl og T2 er her forbundet med. hverandre og via en strømkilde I med en negativ driftsspenning:—Ub.. Basistilslutningen til første transistor.Tl utgjør den annen inngang E2 til kontrollorganet,. mens basistilslutningen :til transistoren T2 er forbundet.med en referansespenningskilde Ur. Basistilslutningene til transistorene T3 og T5 er forbundet med hverandre og med en. tilslutning som representerer inngangen El til kontrollorganet i henhold til fig. 1. Basistilslutningen til transistoren T4 er forbundet med en kilde som avgir en spenning svarende til Schmitt-triggerens nedre omkoblingsterskel UO, mens basistilslutningen til transistoren T6 er forbundet med en kilde som avgir en spenning svarende til Schmitt-triggerens øvre omkoblingsterskel Ul. Kollektortilslutningen til første transistor Tl er forbundet med de sammenførte emittertilslutninger til transistorene T5 og T6, mens kollektortilslutningen til annen transistor T2 er forbundet med de sammenførte emittertilslutninger til transistorene T3 og T4. Kollektortilslutningene til fjerde og femte transistor T4, T5 er forbundet med hverandre, med en første utgangstilslutning A21 og via en første motstand RI med referansepotensial. Kollektortilslutningene til tredje og sjette transistor

T3, T6 er likeledes forbundet med hverandre/med.en ytterligere utgangstilslutning A22 samt via en annen motstand R2 med referansepotensial. Utgangstilslutningene A21 og A22 fører de respektive til hinannen inverse pulser og kan derfor valgvis tjene som utgangstilslutning A2 i henhold.til fig. 1.

For å øke omkoblingshastigheten kan..man også tilføre basistilslutningen til transistoren T2 den til styresignalet Ug inverse spenning istedenfor referansespenningen Ur. Hvis styresignalet f.eks. stammer fra den ene utgang fra tids-desis jonsleddet og dette er oppbygget med en flipflop, kan det inverse styresignal tas ut fra den ..inverse utgang, f ra denne flipflop og istedenfor referansespenningen Ur anvendes med til styring av kontrollorganet.

Kontrollorganet for koderegelkrenkelse i.henhold til fig. 3 danner med hensyn til inngangen El og utgangene en logikk-kobling hvis utgang kan anta de to tilstander 0 og 1, hvorav tilstand 1 tilsvarer det høyere potensial. Ved hjelp av differanseforsterkeren av.transistorene.Tl og T2 blir styre-signalets logiske nivå fastslått ved sammenligning mellom styresignal ug og referansespenning Ur. Ved en styrespenning Ug = 0 leder transistoren T2 og mater.den av transistorene T3 og T4 dannede differanseforsterker med strømmen I. Som referansespenning for inngangssignalet.ved inngangen El er dermed nedre terskelverdi UO effektiv. Underskrider inngangs-spenningen i dette tilfelle denne terskelverdi UO, så sperrer transistoren T3, og ved utgangen A22 oppstår der et feilsignal uF = 1. Er styresignalet ug = 1, leder transistoren Tl. Dermed går strømmen I via kollektoren hos transistoren Tl til den differanseforsterker som dannes av transistorene T5 og T6, så øvre terskelverdi Ul for Schmitt-triggeren ST i dette tilfelle virker som referansespenning for inngangssignalet. Et feilsignal ved utgangstilslutningen A22 blir frembragt hvis inn-gangsspenningen overskrider verdien Ul, da transistoren T6 i dette tilfelle blir sperret.

I tillegg er transistoren Til og transistoren T21 paralléll-koblet med henholdsvis transistoren Tl og transistoren T2 .

på emitter- og kollektoirsiden. De to transistorer Til og T21

tjener til tilførsel av kontrollpulser, slik at.basistilslutningene Pl, P2 til disse, transistorer tilsvarer tilslut-ningene Pi på fig. 1. Blir den påtrykte spenning ved tilslutning Pl mer positiv enn styresignalet Ug =1, så går strømmen I stadig gjennom den differanseforsterker som dannes av transistorene.T5 og, T6. I dette tilfelle frembringer alle positive inngangspulser.ved;inngangen til desisjonsleddet feilpulser ved utgangen A22 så lenge denne positive tilstand av signalet ved Pa varer. På tilsvarende måte bevirker et positivt signal ved tilslutningen P2 at strømmen I går gjennom den differanseforsterkersom dannes av transistorene T3 og T4. Da frembringer alle negative.inngangspulser feilpulser uF = 1 ved utgangen A22.

Varigheten av de frembragte feilpulser tilsvarer.omtrent varigheten av pulsene i det.digitale overføringssignal.. Ved overføringssystemer.med meget høye overføringshastigheter fås derved meget korte feilpulser som det blir forholdsvis kostbart å føre til en tolkende stasjon og tolke. Ved overførings-systemer med høy rate er det derfor, gunstig å forlenge feilpulsene før overføringen, f.eks. ved en monoflop.

Claims (8)

1. Regenerator for digitale signaler med en inngangssidig Schmitt-trigger og et tidsdesisjonsledd tilkoblet dennes utgang, karakterisert ved

at de digitale signaler foreligger i AMI-kode, at der til driftsovervåkning er anordnet et kontrollorgan for koderegelkrenkelse for AMI-koden, at kontrollorganet (VM) inneholder en omkobler (Tl, T2) styrt ved hjelp av et Schmitt-triggerutgangssignal som er forsinket en skrittperiode i forhold til inngangssignalet, samt to terskelverdisammenlignere (T3, T4; T5, T6) som aktiveres av omkobleren, og hvorav den ene gjennomfører en sammenligning av inngangssignalet med en nedre terskelspenning (UO) og den annen en sammenligning med en øvre terskelspenning (Ul) for Schmitt-triggeren (ST), at både en inngang til Schmitt-triggeren (ST) og en første innga,ng (El) til kontrollorganet (VM) er. forbundet med en signalinngang (ER) til regeneratoren, at en annen inngang (E2) til kontrollorganet. (VM) er tilkoblet den etter Schmitt-triggerens utgang følgende vei for det digitale signal via et forsinkelsesledd (VL), og at der ved kontrollorganets (VM) utgang ved konstaterte koderegelkrenkelser til enhver tid opptrer et tilsvarende signal.

2. Regenerator som angitt i krav 1, karakterisert ved at kontrollorganet inneholder en første og en annen transistor (Tl, resp. T2) hvis emittertilslutninger er forbundet med hverandre og med en strømkilde, at basistilslutningen til første transistor (Tl) danner den annen inngang (E2) til kontrollorganet (VM), at basistilslutningen til annen transistor (T2) er forbundet med en referansespenningskilde (Ur), at annen transistors (T2) kollektortilslutning er forbundet med de sammenførte emittertilslutninger til en tredje og en fjerde transistor (T3 resp. T4), at første transistors (Tl) kollektortilslutning er forbundet med de sammenførte emittertilslutninger til en femte og en sjette transistor (T5, T6), at de med hverandre forbundne basistilslutninger til tredje og femte transistor (T3, T5) danner en første inngang (El) til kontrollorganet, at kollektortilslutningene til fjerde og femte transistor (T4, T5) er forbundet med hverandre, med en utgangstilslutning (A21) og via en første motstand (Ri) med et referansepotensial, at kollektortilslutningene til tredje og sjette transistor (T3, T6) er forbundet med hverandre med en ytterligere utgangstilslutning (A22) og via en annen motstand (R2) med et referansepotensial, at basistilslutningen til fjerde transistor (T4) er forbundet med en kilde for en spenning (UO) svarende til den anvendte Schmitt-triggers (ST) negative koblingsterskel, og at sjette transistors (T6) basistilslutning er forbundet med en kilde for en spenning (Ul) svarende til Schmitt-triggerens (ST) positive koblingsterskel.

3. Regenerator som angitt i krav 1, karakterisert vedat kontrollorganet (VM) inneholder en første og en annen transistor (Tl resp. T2) hvis emittertilslutninger er forbundet med hverandre og med en strømkilde (I), at basistilslutningen til første transistor (Tl) danner den annen inngang (E2) til kontrollorganet (VM), at basistilslutningen til annen transistor (T2) er forbundet med en kilde som avgir et styresignal (ug) som er inverst i forhold til et styresignal (ug) som opptrer ved den annen inngang (E2), at annen transistors (T2) kollektortilslutning er forbundet med de sammenførte emittertilslutninger til en tredje og en fjerde transistor (T3 resp. T4), at første transistors (Tl) kollektortilslutning er forbundet med de sammenførte emittertilslutninger til en femte og en sjette transistor (T5,T6), at de med hverandre forbundne basistilslutningene til tredje og femte transistor (T3,T5) danner en første inngang (El) til kontrollorganet (VM), at kollektortilslutningene til fjerde og femte transistor (T4,T5) er forbundet med hverandre, med en utgangstilslutning (A21) og via en første motstand (Ri) med referansepotensial, at kollektortilslutningene til tredje og sjette transistor (T3,T6) er forbundet med hverandre med en ytterligere utgangstilslutning (A22) og via en annen motstand (R2) med referansepotensial, at basistilslutningen til fjerde transistor (T4) er forbundet med en kilde for en spenning (UO) svarende til den anvendte Schmitt-triggers (ST) negative koblingsterskel, og at sjette transistors (T6) basistilslutning er forbundet med en kilde for en spenning (Ul) svarende til Schmitt-triggerens (ST) positive koblingsterskel.

4. Regenerator som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert vedat der for tilførsel av kontrollpulser er koblet to ytterligere transistorer (Til og T21) parallelt med henholdsvis første transistor (Tl) og annen transistor (T2) på emitter- og kollektorsiden, og at en spenning som overskrider Schmitt-triggerens (ST) øvre omkoblingsterskel (Ul) eller en spenning som underskrider Schmitt-triggerens (ST) nedre koblingsterskel (UO) tilføres en av de to basistilslutninger (Pl, P2) til disse ytterligere transistorer (Til, T21).

5. Regenerator i henhold til krav 1, karakterisert ved at der i tilfellet av at signalgangtiden mellom regeneratorens inngang (ER) og den med kontrollorganets annen inngang (E2) forbundne utgang på tids-desis j onsleddet (ZE) blir lenger enn varigheten av et skritt i de digitale signaler, anordnes et forsinkelsesledd (VR) i forbindelsen mellom regeneratorens inngang (ER) og kontrollorganets (VM) første inngang (El).

6. Regenerator som angitt i krav 1, karakterisert ved at der med en utgang (A2) fra kontrollorganet (VM) er forbundet en monoflop.

7. Regenerator som angitt i krav 1 og 5, karakterisert ved at der som forsinkelsesledd (VL) er anordnet en logikkport.

8. Regenerator som angitt i krav 1, karakterisert ved at forsinkelsesleddet (VL) er tilsluttet en ekstra utgang (AL) fra tidsdesisjonsleddet (ZE), og at denne utgang valgfritt er forbundet med en inngang eller en utgang på tidsdesisjonsleddet.