NO157634B - Fullkalibrert elsesprosjektil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et fullkalibret øvelsesprosjektil ifølge innledningen til patentkrav 1.

Et prosjektil av liknende slag er kjent fra

DE-OS 28 46 998. Ved en rotasjonssymmetrisk forreste del med spissbuet utforming rager det fra ei glatt begrensningsflate på baksida fram en bolt med sirkelformet tverrsnitt. Bolten blir med sin frie ende tatt opp i en til samme tilpasset sen-tralaksial blindboring i et i det vesentlige fullkalibret bal-lastlegeme. Lengden av bolten er større enn blindboringens dybde. I et forreste område har bolten en større ytterdiameter enn i området for den frie enden. Den største ytterdiameteren er tilpasset blindboringens innerdiameter. i dennes forreste område. I området på baksiden er blindboringens innerdiameter tilpasset boltens minste ytterdiameter. På denne måten føres bolten et forutbestemt stykke langs aksen og i flukt med denne. Mellom den forreste delens sirkelringflate på baksida og ei begrensningsflate av ballastlegemet på forsida, som omslutter munningen av blindboringen sirkelringformet, er det anordnet et gummieleastisk fjærende element. Det er utformet som et tykkvegget rør, som omgir bolten med liten klaring og støtter seg mot de to forannevnte begrensningsflatene på

for- og baksida. F joer element et er svakt underkalibret, slik at det i prosjektilets utgangstilstand strekker seg en ut-sparing mellom de to begrensningsflatene. I sitt omkretsområde oppviser ballastlegemet en føringsring.

Gjennom ballastlegemets utskytningsakselerasjon presses det gummielastiske fjærelementet sammen, uten at anordningen blir overkalibret i det nevnte området. Så snart anordningen har forlatt våpenløpet og ikke lenger står under den direkte innflytelse av drivgassene, fri-gjøres den i fjcerelementet oppmagasinerte energien. Ballastlegemet blir herved forskjøvet mot fluktretningnen på bolten mot dens frie ende, den akse-fluktende føring oppheves og ballastlegemet skiller seg fra bolten på nevnte forreste del.

Følgende ømfindtlige ulemper er iøynefallende: Ballastlegemets oppførsel er ikke styrt. Ettersom det allerede kort tid etter å ha forlatt våpenløpet skiller seg fra anordningen, kan en ikke utelukke å bli satt i utsatt stilling i nærlig-gende område foran løpets munning. Det som nå kan ses er bare nevnte forreste del med den av det gummielastiske fjærelement omsluttede bolt på baksida. Det kan ikke bestrides at massen av sistnevnte restanordning er mindre enn den tidligere omtalte totalanordning, og også luftmotstanden for restanordningen er endret i forhold til totalanordningens; en kan imidlertid ikke nødvendigvis gå ut fra en reduksjon av rekkevidden (for restanordningen). Dersom det til slutt utføres en sammen-likning mellom beliggenheten for totalanordningens massetyngdepunkt og beliggenheten for restanordningens massetyngdepunkt, kan det konstateres at restanordningens massetyngdepunkt på prosjektilets lengdeakse ligger betydelig nærmere det forreste endeområdet enn totalanordningens massetyngdepunkt. Dette kan føre til en overstabilisering av restanordning, og i det minste for restanordningen blir derfor den tilsiktede rek-kevidderedusering tvilsom. Følgelig blir også restanordningen ustyrt med sterk spredning, slik at det også her ved dårlig reproduserbarhet oppstår en betydelig fare.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skaffe et øvelsesprosjektil av det innledningsvis angitte slaget som er enkelt å framstille; som på en kulebane tilordnet en forutbestemt skuddavstand oppfører seg i det vesentlige på samme måte som et skarpt referanseprosjektil; som på hele sin kulebane holder seg i ett stykke ved uendret masse og som utviser god reproduserbarhet av resultatene, som ligger nær opp til forholdene ved skyting med skarp referanseammunisjon.

Dette kan oppnås gjennom den oppfinnelsen som er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Oppfinnelsen forklares nærmere i det følgende i forbindelse med to utførelseseksempler som er vist skjema-

tisk på tegningen, hvor:

Fig. 1 viser et første utførelseseksempel på prosjektilet med en utsparing sett i ^lengdesnitt og Fig. 2 et andre utførelseseksempel av prosjektilet med to utsparinger sett i lengdesnitt.

Like deler er betegnet med overensstemmende henvisningstall.

Ifølge fig. 1 strekker et øvelsesprosjektil 10.1 med en spiss 12, en akterflatel4 og en omkretsflate 16 seg langs en sentral lengdeakse A og oppviser en sirkelringformet utsparing 18.1. Prosjektilet 10.1 er ved en kaliber utformet fullkalibret. I utsparingen 18.1 forbindes en fremre sirkelringbegrensningsflate 20.1 og en bakre sirkelringbegrensningsflate 22.1 med hverandre gjennom en grunnflate 24.1. Utsparingens 18.1 dybde t svarer til omtrent en femtedel til en fjerdedel av kaliberen d. For et forhold mellom dybden t og bredden b^^ av utsparingen 18.1 gjelder at dets minste tallverdi er større enn 0,1 og at dets største tallverdi kan utgjøre ca. 0,5. Øvelsesprosjektilet 10.1 er beregnet for løp- eller rørvåpen med riflete løp og en kaliber av eksempelvis 155 mm. På tegningen er en føringsring utelatt.

Øvelsesprosjektilet 10.2 ifølge fig. 2 avviker i det vesentlige fra det i forbindelse med fig. 1 beskrevne øvelsesprosjektilet 10.1 ved en andre utsparing 18.2 i øvelsespro-sjektilets akterparti. I det viste tilfellet er begge utsparingene 18.1 og 18.2 like dype; breddene b^ og b avviker imidlertid fra hverandre, uten at de allerede angitte grensene for tallverdien for forholdene t/d under- hhv. overskrides.

Ved tallrike forsøk har det kunnet konstateres:

Et i lengde forutbestembart område av den første delen av kulebanen for et øvelsesprosjektil ifølge oppfinnelsen, som på pålitelig måte er redusert i sin rekkevidde kan tilpasses mot-svarende område av kulebanen for et skarpt referanseprosjektil på en slik måte at det for øvelsesprosjektilet kan benyttes de skyteskiver og -tabeller som gjelder for referanseprosjektilet. På denne måten kan det fordelaktig gjennomføres abso-lutt realistiske øvelsesskytinger (skyteøvelser), også ved streng overholdelse av de sikkerhetsforskrifter som gjelder pålitelig rekkevidde og spredning. Øvelsesprosjektilet, som er enkelt å framstille, holder seg i ett stykke etter utskytin-gen. Øvelsesprosjektilet, som i utforming er svært likt referanseprosjektilet, skjelnes sikkert fra sistnevnte, i lys ved øyesyn og mørke ved å føle på det.

En har utelatt å vise et variabelt øvelsesprosjektil. Det er imidlertid åpenbart at et slikt kan bygges opp av elemen-tene av et byggekasseliknende sett (beholdning). I denne sam-menhengen henvises til DE-PS 26 09 560. Den logiske forbindel-sen skulle være iøynefallende.

Claims (10)

1. Fullkalibret, rekkevidderedusert øvelsesprosjektil med minst en utsparing ved omkretsen, for bruk i et løpsvåpen med trukket løp og i den nedre vinkelgruppe, ved i det vesentlige strak kulebane, karakterisert ved at prosjektilet (10.1, 10.2) innenfor den sylindriske formen (16) på sin ytterside har minst en rundtløpende sirkelformet utsparing (10), hvis grunnflate (24.1, 24.2), som forløper i samme ret-ning som prosjektilaksen (A) er utformet symmetrisk i forhold til denne og hvis fremre og bakre sirkelring- begrensnings-flater (20.1,20.2, 22.1, 22.2) forløper vinkelrett på prosjektilaksen (A).

2.. Prosjektil i samsvar med krav 1, karakterisert ved at prosjektillegemet (10.2) har to utsparinger (18.1, 18.2), idet det midtstykket på prosjektillegemet som ligger mellom de to utsparingene har samme diameter som pro-sjektilkaliberet og lengdeutstrekningen (Bl, B2) til de to utsparingene (18.1, 18.2) er like lange eller forskjellig lange, på samme måten som at dybden på utsparingene er lik eller forskjellig.

3. Prosjektil i samsvar med krav 1, karakterisert ved at pro6jektillegemet (10.2) har to utsparinger (18.1, 18.2), idet det midtstykket på prosjektillegemet som ligger mellom de to utsparingene har mindre diameter enn pro-sjektilkaliberet, men større diameter enn diameteren til de to utsparingene.

4. Prosjektil i samsvar med patentkrav 2 eller 3, karakterisert ved at lengdeutstrekningen (bl, b2) til de to utsparingene (18.1, 18.2) er like store og dybdene like.

5. Prosjektil i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at lengdene (bl, b2) på de to utsparingene (18.1, 18.2) er like, mens dybdene er forskjellige.

6. Prosjektil i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at lengdene (bl, b2) på de to utsparingene (18.1, 18.2) er forskjellige, mens dybdene er like.

7. Prosjektil i samsvar med patentkrav 2 eller 3, karakterisert ved at lengdene (bl, b2) på de to utsparingene' (18.1, 18.2) er forskjellige og likeens dybdene.

8. Prosjektil i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved følgende trekk: a) dybden t på utsparingen (18.1, 18.2) tilsvarer omtrent en femdel til en firedel av prosjektilets (10.1, 10.2) kaliber (d) og b) 0,1 < t/b < 0,5, idet b angir lengden på utsparingene.

9. Prosjektil i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at utsparingene (18.1, 18.2) har forskjellig tverrsnitt i prosjektilets lengderetning (A).

10. Prosjektil i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at a) formen på øvelsesprosjektilet (10.1, 10.2) med unntak av utsparingen eller utsparingene hovedsakelig tilsvarer formen til det skarpe referanseprosjektilet, og b) at stillingen til massetyngdepunktet til øvelsesprosjektilet (10.1, 10.2) hovedsakelig samsvarer med referanse-pros jektilet .