NO157440B - Radiosystem. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et radiosystem av den type som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Et sådant system er kjent fra DE-OS 1 441 130. I dette system benyttes den samme sendefrekvens for flere innbyrdes tilgrensende sendeområder (f.eks. radiosoner), men imidlertid til forskjellige tider, nemlig i forskjellige, såkalte tidsspalter.

Den foreliggende oppfinnelse går ut fra et slikt system med tidsspalter, slik at den er egnet både for organi-sasjonskanalen i et radiotelefonnett og for .et landsomfattende personanrops-radioanlegg. I det følgende benyttes imidlertid den uttrykksform som er vanlig for personanrops-radioanlegg for landsomfattende anropsnett, idet de for et telefonnett vanlige betegnelser innledningsvis også er angitt i parentes.

Et slikt personanrops-radioanlegg tillater en anropende telefonabonnent, i enkelte anropsregioner (radiotrafikkområder) eller også landsomfattende, å forårsake avset-ning av radioanrop med maksimalt ti éller tolv (ved valg fra utlandet opp til 15 sifre) sifre med informasjon som i en anropsmottaker gjøres synlige i en optisk indikator og lagres. For dette formål må et anropsoppdrag ved valg av et nummer,

et såkalt kodeord, via telefonnettet tildeles til en radioanropssentral (overføringsanordning) som omsetter anropsopp-draget til et radioanrop. Også overføring av en tidsbegrenset talemeddelelse er mulig. Et slikt anlegg kan uten nevnever-dige inngrep i den bestående telefonteknikk integreres i det flatedekkende, offentlige telefonnett og kan utnyttes av hver telefontilkopling. På radiostrekningen er det mulig å over-føre som informasjon et tilbakeanropsnummer eller forespørsels-nummer til en anropsmottaker-abonnent som ikke befinner seg i nærheten av en telefon. Forespørselen kan deretter skje fra en vilkårlig telefon i telefonnettet.

Ved installasjon av et slikt anlegg, eksempelvis i Vesttyskland, må dette oppdeles i anropsregioner som ved valg av et kodesiffer kan nå frem til de anropende telefon-abonnenter enkeltvis eller alle i fellesskap (landsomfattende). Det fremkommer derved tre forskjellige anropsplan med forskjellig trafikkoppkomst, idet en anropsregion eksempelvis kan ha

utstrekningen til et sentral-formidlingssted:

Første anropsplan: Trafikk bare innenfor en anropsregion, dvs. den anropende telefonabonnent og den anropte anropsmottaker-abonnent befinner seg i den samme anropsregion. Denne blir i dette tilfelle kalt hjemmeregion. Man regner med at ca. 80 % av den totale trafikkoppkomst foregår innenfor hjemme-regioner.

Andre anropsplan:

Dette inneholder trafikkoppkomsten fra radioanrop som utløses av en telefonabonnent i en anropsregion og mottas av en anropsmottaker-abonnent i en annen anropsregion, altså så å si den regionoverskridende trafikk. Man regner her med en trafikkoppkomst på/ca. 15 % av den totale trafikkoppkomst. Tredje anropsplan: Dette angår radioanrop som skal utstråles landsomfattende. Man regner her med en trafikkoppkomst på ca. 5 %.

Dersom det nå, slik som vist på fig. 1, for tre innbyrdes tilgrensende anropsregioner A, B-, C for utsendelse av radioanrop benyttes den samme sendefrekvens, men i en tids-spaltemetode, blir det på denne frekvens eksempelvis" innenfor et minutt i de første 20 sekunder (første tidsspalte) utsendt radioanrop bare innenfor anropsregionen A, i de neste 20 sekunder bare innenfor anropsregionen B og i de siste 20 sekunder bare innenfor anropsregionen C osv. I anropsregioner A', B' osv. kan den samme sendefrekvens benyttes når det er sørget for at det i innbyrdes tilgrensende anropsregioner benyttes forskjellige tidsspalter. På fig. 2 er dette vist for sendefrekvensen Fo (som senere også skal betegnes på annen måte), og da i avhengighet av tiden t i sekunder. Det fremgår at denne sendefrekvens utsendes innenfor de første 20 sekunder i anropsregionene A og A', innenfor de andre 20 sekunder i anropsregionene B og B' osv., slik at det på grensene mellom innbyrdes tilgrensende anropsregioner ikke kan oppstå forstyrrende interferenser.

Ved en sådan fremgangsmåte er det en ulempe at bare forholdsvis korte tidsspalter står til disposisjon for hver anropsregion. Denne begrensning av sendetiden føles enda mer

forstyrrende da den er et resultat av det krav at utsendel-

sene i Innbyrdes tilgrensende anropsregioner ikke må forstyrre hverandre, hvorved imidlertid denne hensyntagen av én anropsregion til dén tilgrensende egentlig synes fornuftsstridig når man betenker at 80 % av den totale trafikkoppkomst i overensstemmelse med det foran angitte, første anropsplan allikevel eksisterer bare innenfor hjemmeregionene. Denne trafikkoppkomst innenfor én og den samme anropsregion betegnes som hjemmetrafikkoppkomst. Sett fra en anropsregion, som kanskje nettopp har en sterk hjemmetrafikkoppkomst, mens trafikkoppkomsten i naboregionen kanskje nettopp er liten, ville det være mer passende når det for denne hjemmeregion ble stilt til disposisjon en større tidsspalte. En sådan fremgangsmåte benyttes også faktisk i Storbritannia, hvor det for storbyer står til disposisjon en lengre tidsspalte enn for landområder hvor trafikkoppkomsten er mindre (europeisk patentpublikasjon 40 954, søknad nr. 81 302 244). Denne fremgangsmåte lar seg imidlertid ofte ikke overføre til andre land når storbyer med stor trafikkoppkomst befinner seg eksempelvis både i anropsregionen A og i anropsregionene B og C.

For omgåelse av disse vanskeligheter er det i DE-PS

2 659 570 beskrevet et telefon- og datanett i hvilket det for av- eller fråkopling av innbyrdes overlappende anropsregioner er benyttet forskjellige sendefrekvenser. Med hensyn til en sterk hjemmetrafikkoppkomst i et område med høy abonnenttett-het er det til dette (på flere anropsregioner overlagrede) område tilordnet en egen hjemmefrekvens. Denne er så å si overlagret som ekstra sendefrekvens på de forskjellige sendefrekvenser for områdets anropsregioner. Det er her på nytt en ulempe at mottakere som arbeider på anropsregionenes forskjellige sendefrekvenser, må omkoples ved veksling til en annen anropsregion, og da enten for hånd (hvilket ofte er anordnet) eller automatisk (hvilket krever høye tekniske omkostninger).

Formålet med oppfinnelsen er på den ene side å unn-

gå en upassende stor begrensning av sendetid innenfor en anropsregion som følge av tildelingen av tidsspalter, men på

den annen side også å omgå de vanskeligheter som ville opptre

ved veksling av en anropsmottaker fra én anropsregion til en annen når det i stedet for én sendefrekvens med tidsspalter benyttes flere sendefrekvenser.

Ovennevnte formål oppnås ved hjelp av et radiosystem med de kjennetegn som er angitt i patentkrav 1. Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i underkravene•

De overveielser som ligger til grunn for oppfinnelsen, er følgende: I et personanrops-radioanlegg for landsomfattende anrop eller i et radiotelefonnett i hvilket ien fråkopling mellom innbyrdes tilgrensende anropsregioner er oppnådd ved tildeling av forskjellige tidsspalter, kan det for forlengel-se av den innenfor en anropsregion til disposisjon stående sendetid utover varigheten av en tidsspalte tas hensyn til at den stadige oppnåelighet av en høy prosentsats av de innenfor en anropsregion mottagende mottakere ikke forstyrres ved hjelp av tildeling av en ytterligere sendefrekvens (hjemme-frekens), da disse mottakere likevel benyttes bare stadig innenfor den samme region, slik at vanskeligheter med over-gangen til en annen anropsregion med en annen hjemmefrekvens ikke kan oppstå. For denne kategori av mottakere kan det derfor stilles til disposisjon en hjemmefrekvens som kan utsendes både innenfor og utenfor den for denne anropsregion tilveiebrakte tidsspalte, idet det for fråkopling av innbyrdes tilgrensende anropsregioner i disse må anordnes respektive, forskjellige hjemmefrekvenser. Disse forskjellige hjemmefrekvenser forstyrrer ikke driftsforløpet da de til disse tilordnede mottakere likevel ikke forlater sin respektive hjemmeregion.

Dessuten kan den gjenværende begrensning av sendetiden, som opptrer ved syklisk viderekopling av en tidsspalte i et tidsspaltesystem over flere innbyrdes tilgrensende anropsregioner, omgås ved at det er anordnet flere tidsspaltesystemer. Sett fra en anropsregion er disse tidsspaltesystemer innbyrdes tidsforskjøvet og kan fullstendig utfyll^ en syklus. Herved er det til de forskjellige tidsspaltesystemer tilordnet forskjellige sendefrekvenser. Innenfor en syklus opptar eller belegger altså en av de normalt i en tidsspalte overførte datablokker en.bestemt sendefrekvenskanal, mens en annen datablokk belegger en annen sendefrekvenskanal. Derved blir den samme datablokk innenfor syklusen fortløpende utstrålt så ofte til flere innbyrdes overskjærende sendeområder (f.eks. anropsregioner) som syklusen inneholder tidsspalter, og enhver datablokk blir for hvilket som helst bestemt tids-punkt alltid bare utstrålt i ett av sendeområdene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med foretrukne utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser forskjellige anropsregioner som skal oppfattes som et kart, fig. 2 viser den gjensidige tilordning av anropsregioner, tiden og de forskjellige sendefrekvenser for et første utførelseseksempel, fig. 3 viser i skjematisk fremstilling en idel av et radiotelegram som utgjør en bestanddel av et radioanrop, fig. 4 viser et blokkskjema, fig. 5 viser et utsnitt av nettstrukturen i radiosystemet ifølge fig. 1, fig. 6 viser en frekvens- og tidsspalteplan for et ytterligere utførelseseksempel, fig. 7 viser et utsnitt av et blokkskjema for det andre utførelses-eksempel, fig. 8 viser én av de sykluser i hvilke det sendes i begge utførelseseksempler, og fig. 9 viser overføringsfunk-sjonen i effektenheter i avhengighet av frekvensen for sende-forsterkerne i senderne i det andre utførelseseksempel.

På fig. 1 befinner det seg en radioanropssentral

Z (overføringsanordning) i hver anropsregion A, B, C, A', B'. De forskjellige radioanropssentraler er forbundet med hverandre via datafjernoverføringsledninger DF. I disses sted kan det imidlertid også inntre en del av det offentlige telefonnett. Radioanropssentralene Z tjener som inngangsporter for anropsoppdrag som kommer fra det offentlige telefonnett. Fra hver radioanropssentral Z forsynes over vedkommende anropsregion, eksempelvis A, fordelte undersentraler UA1, UA2,...., UAn fra hvilke det igjen forsynes minst én respektiv dobbeltsender, nemlig SAol/SAal, SAo2/SAa2,...., SAon/SAan. Disse betegnelser gjelder for det første utførelseseksempel med særtrekkene ifølge patentkrav 1. Herved står S for sender,. A for anropsregionen A, o for den fra denne sender som sendefrekvens utsendte riksfrekvens Fo, a for den fra vedkommende sender utsendte hjemmefrekvens Fa, og sifrene 1, 2, 3.... n for nummeret på senderen innenfor en anropsregion. I overensstemmelse med dette er eksempelvis dobbeltsenderen SB'o2/ SB'b2 i anropsregionen B' oppsatt som andre dobbeltsender,

og den består av to sendere, nemlig en lands- eller rikssender SB'o2 som arbeider på riksfrekvensen Fo, og av en hjemmesender SB'b2 som arbeider på hjemmefrekvensen Fb.

For det første utførelseseksempel viser fig. 2 i avhengighet av tiden t til hvilke tidspunkter riksfrekvensen Fo og hjemmefrekvensene Fa, Fb og Fc kan utsendes. I overensstemmelse med dette kan riksfrekvensen innenfor de forskjellige anropsregioner utsendes bare innenfor forutbestemte tidsspalter ti, t2, t3, mens det for hjemmefrekvensene ikke eksisterer noen tidsbegrensning.

Det er altså sørget for en av- eller fråkopling av innbyrdes tilgrensende anropsregioner A, B, C ved hjelp av tildeling av forskjellige tidsspalter ti, t2, t3 for en for anropsregionene felles, trådløst overført og anropsformidlende sendefrekvens (riks- eller tidsspaltefrekvens Fo). En for-lengelse av den innenfor en region til disposisjon stående sendetid utover varigheten av en tidsspalte oppnås ved at det riktignok stilles til disposisjon en ytterligere sendefrekvens, såkalt hjemmefrekvens Fa, men som imidlertid også kan utsendes utenfor den tidsspalte ti som er anordnet for vedkommende region A. Fråkoplingen av innbyrdes tilgrensende anropsregioner A, B, C oppnås derved ved hjelp av forskjellige hjemmefrekvenser Fa, Fb, Fc. Dessuten blir hjemmefrekvensene stilt til disposisjon bare for sådanne mottakere som likevel stadig bare benyttes innenfor den samme region A.

For å muliggjøre et tilbake- eller returanrop for

en anropt anropsmottaker-abonnent etter mottagning av et radioanrop som en telefonabonnent har utløst, er det nødvendig å overføre til anropsmottakerabonnenten det 1okalnett-gruppenummer (tysk: Ortsnetzkennzahl) som anropsmottakerabonnenten skal velge ved sitt returanrop. Foruten lokalnettgruppenum-meret må også det resterende telefonnummer til den som skal anropes av anropsmottakerabonnenten, overføres. Det totale anropsnummer blir i det følgende betegnet som informasjon. Informasjonskapasiteten må være tilstrekkelig for minst ti

(ved anrop fra utlandet femten) sifre. Det forutsettes da at det kan gis avkall på angivelsen av nullen i lokalnett-gruppenummeret. Helheten eller sammenstillingen av de numere som skal velges som anropsoppdrag av telefonabonnenten (med begynnelse med anropsnummeret til den anropsmottaker-abonnent som skal anropes), blir i det følgende betegnet som anropstelegram, hvilket imidlertid i praksis også suppleres i begynnelsen ved hjelp av en innledning og på slutten ved hjelp av redundanssignaler for kodesikring.

Slik som vist på fig. 3, begynner et sådant anropstelegram med fire sifre, nemlig radioanropssentrålens (over-føringsanordningens) gruppenummer, deretter følger to såkalte kodesifre, deretter følger seks sifre, nemlig nummeret til den anropsmottakerabonnent som skal anropes (radioanrops-adresse), og til slutt ytterligere ti sifre (informasjon), nemlig telefonnummeret til den telefonabonnent som skal anropes av anropsmottakerabonnenten, hvilket nummer angis på fremvisningsanordningen i anropsmottakerabonnentens mottaker.

Med valget av de to kodesifre, som også var tilveiebrakt ved de tidligere personanrops-radioanlegg for landsomfattende anropsnett, kan følgende oppnås: Med det første kodesiffer kan den anropende telefonabonnent meddele radio-anropssen tralen (overføringsanordningen) i hvilken anropsregion (radiotrafikkområde) (maksimalt 9) det skal anropes. Ved landsomfattende radioanrop (kodesiffer 0) vil den valgte radioanropssentral over en dataforbindelse (f.eks. standled-ning "Datex-nett") viderelede anropet til alle andre tilkoplede radioanropssentraler. Dersom kodesifferet 1 velges, når det nemlig er kjent at den anropsmottakerabonnent som skal anropes, oppholder seg i anropsregionen A, velges radioanropssentralene i anropsregionen A. Ved valg av kodesifferet 2 velges radioanropsregionen B osv.

I det kjente personanrops-radioanlegg for landsomfattende anropsnett bestemmer det andre kodesiffer anropstypen. Totalt er det mulighet til .stede for ti anropstyper som også kan belegges med forskjellige gebyrer (også for et anropsoppdrag for anropsregioner som ligger forskjellig langt borte, kan det heves forskjellige gebyrer). Som anropstyper kommer

gruppeanrop, konferanse, hasteanrop osv. på tale.

Det er nå nytt at det ved hjelp av det andre kodesiffer også kan bestemmes om radioanropet skal skje over en rikssender eller en hjemmesender, dvs. over den til tidsspalte.n begrensede riks frekvens Fo eller over den til vedkommende anropsregion tilordnede hjemmefrekvens Fa. Derved må det være kjent for den anropende telefonabonnent hvilken av to typer av mottakere som er for hånden hos anropsmottakerabonnenten, nemlig enten en mottaker som arbeider på riksfrekvensen, eller en som arbeider på hjemmefrekvensen. Mottakere som bare arbeider på hjemmefrekvensen, er da anordnet for anropsmottakerabonnenter som alltid bare vil kunne nås i den samme anropsregion og gir avkall på oppnåeligheten i andre anropsregioner.

Når også anropstyper som gruppeanrop, forrangsanrop, konferanse osv. skal forbli mulige i det første utførelses-eksempel, må to kodesifre kunne velges for hver av disse anropstyper, nemlig ett for et radioanrop på riksfrekvensen og et ytterligere for et radioanrop på vedkommende anropsre-gions hjemmefrekvens.

Med betegnelsene i de foregående figurer er det på fig. 4 vist et blokkskjema av det første utførelseseksempel på et radiosystem. Fra telefoner T kan man over det offentlige telefonnett F nå frem til radioanropssentraler Z som er forbundet med hverandre via datafjernoverføringsledninger DF. Fra radioanropssentralene Z styres undersentraler UAl,..., UAn i anropsregionen A hhv. UBlUBn i anropsregionen B osv. som på sin side styrer dobbeltsendere for utsendelse av radioanrop. Radioanropene mottas av mottakere RAa (i anropsregionen A, arbeidende på hjemmef rekvensen Fa), RB'o (ankommet til anropsregionen A fra anropsregionen B' og arbeidende på riksfrekvensen Fo), RAo (ankommet til anropsregionen B fra anropsregionen A og arbeidende på riksfrekvensen Fo), og RBb (forblitt i sin hjemmeregion B og arbeidende på den til-hørende hjemmefrekvens Fb). Mottakerne RB'o og RAo nåes enten ved hjelp av et rettet radioanrop med de- første kodesiffer 1 (for anropsregionen A) hhv. med dét første kodesiffer 2 (for anropsregionen B) fra de synkront og samtidig arbeidende sendere SAdl,..., SAon innenfor anropsregionen A hhv. fra de tilsvarende sendere SBol,..., SBon i anropsregionen B, eller de nåes - når det ikke er kjent i hvilken anropsregion mottakerne for tiden befinner seg - ifølge valg av det første kodesiffer 0 på grunn av et landsomfattende 'radioanrop ved hjelp av Sn eller annen av alle i den respektive, tillatte tidsspalte sendende sendere Sxoy, idet x står for A, B, C,

A', og y står for 1, 2,...., n.

Mottakerne RAa og RBa kan derimot nåes bare innenfor sin hjemmeregion og bare over senderne SAal,...., SAan hhv. SBbl,...., SBbn på sin respektive hjemmefrekvens Fa hhv. Fb.

Den på fig. 5 viste nettstruktur er et utsnitt av fig. 1 for overlappingsområdet mellom anropsregioners A og B. Da denne - struktur imidlertid skal gjøre tjeneste for beskrivelsen av det andre utførelseseksempel, er betegnelsene valgt noe mer generelt enn på fig. 1. Telefonnettet og dermed spesielt sentralformidlingsstedet ZVST, eksempelvis for anropsregionen A, kan nåes fra en telefon T. Til sentralformidlingsstedet er tilordnet en anropsprosessor RP. Begge danner tilsammen en anropssentral Z. Flere anropsprosessorer er forbundet med hverandre over dataforbindelser og må for sin respektive anropsregion påta seg formidlingen fra telefonnettet. Hver anropsprosessor RP fordeler til datablokker sammenfattede anropstelegrammer via et fast ledningsnett med mellomkoplede undersentraler UA til de enkelte sendere SAl, SA2,... i anropsregionen A hhv. SB1, SB2,... i anropsregionen B osv.

Hensiktsmessig benyttes sendefrekvenser i VHF-eller UHF-båndet. I betraktning av den derved gitte, lille rekkevidde for senderne på som regel mindre enn 30 kilometer, må flere sendere i området for en anropsregion drives synkront og simultant i synkronradiodrift på samme frekvens (tysk: Gleichwellenfunkbetrieb) eller i kvasisynkron synkronradiodrift, idetide aktuelle radioforsyningsområder må overlappe hverandre geografisk for å oppnå en avbruddsløs radioforsy-ning eller radiodistribusjon. Foruten den høyfrekvente stabilitet av senderoscillatorene er det nødvendig med modu-latorer med høy løftekonstans. For at mottagningssignalet skal kunne demoduleres faselikt i overlappingsområder mellom radioforsyningsområder til sendere innenfor en region, må senderne moduleres med lik fase, hvilket krever en løpetids-utjevning for modulasjonsmaterne. Ved større, landsomfattende radiosystemer kan det på grunn av de større avstander ikke lenger benyttes lavfrekvenskabler eller pupiniserte ledninger som modulasjonsmatere, men overføringsstrekninger med bære-frekvensavsnitt og også pulskodemodulasjonssystemer kommer til anvendelse. En løpstidsutjevning for de på modulasjonsmaterne overførte anropstelegrammer er imidlertid meget van-skelig å gjennomføre ved disse systemer. Det tilstrebes derfor å benytte synkrondriftrradiosystemer om mulig bare innenfor en anropsregion hvor man med lavfrekvenskabler eller pupiniserte ledninger fremdeles kan sende over det ønskede av-standsområde.

Det andre utførelseseksempel skal nå beskrives under henvisning til fig. 1, 5 og 6. For forenkling av beskrivelsen innføres først begrepet "syklusområde". Det dreier seg her om det område som innenfor et radiosystem omfatter en gruppe av innbyrdes direkte tilgrensende anropsregioner som overlapper hverandre gjensidig. På fig. 1 overlapper eksempelvis anropsregionene A, B og C hverandre samtidig. For unngåelse av interferensforstyrrelser er det kjent for det første å anordne forskjellige sendefrekvenskanaler for anropsregionene i overlappingsområdene, og for det andre å anordne en felles sendefrekvenskanal som imidlertid i en respektiv, i tidsspalter inndelt syklus belegges flere ganger etter hverandre med det samme anropstelegram eller den samme datablokk, idet hver av tidsspaltene er tilordnet til bare én anropsregion.

I det andre utførelseseksempel på den foreliggende oppfinnelse gripes det nå til ekstra foranstaltninger, slik det er vist på fig. 6. I tillegg til hjemmefrekvensene (som ikke er nevnt på fig. 6) er det nemlig anordnet forskjellige sendefrekvenskanaler med riksfrekvenser fl, f2, f3 som imidlertid samtidig benyttes som for anropsregionene A, R, C felles sendefrekvenskanaler, idet et annet av anropstele-grammene hhv. en annen av datablokkene under varigheten av en syklus utsendes flere ganger etter hverandre i hver sendefrekvenskanal, men fra tidsspalte til tidsspalte i en annen anropsregion i overensstemmelse med den for hver sendefrekvenskanal egne, gjensidige tilordning av tidsspalter til radio-områder. På fig. 6 er tidsspaltene betegnet med ti, t2, t3

og deres antall innenfor en syklus retter seg etter antallet av anropsregioner A, B, C som er for hånden i et ovenfor definert syklusområde. På fig. 1 er det tre anropsregioner som overlapper hverandre gjensidig. Det kunne imidlertid også være flere. I overensstemmelse med det største antall av gjensidig overlappende anropsregioner i et radiosystem måtte man da velge et større antall tidsspalter for en syklus.

Foruten mottakere som arbeider bare på en respektiv hjemmefrekvens, finnes det i det her beskrevne radiosystem tre mottakertyper. En type arbeider på sendefrekvensen fl, den andre på sendefrekvensen f2 og den tredje på sendefrekvensen f3. Dé kan alle nåes i hver anropsregion, da de samme radioanrop utsendes etter hverandre på alle tre sendefrekvenser i hver anropsregion. Derfor oppstår det heller ingen vanskeligheter ved veksling av en mottaker fra én anropsregion til en annen. På tross av dette kan mottakerne være én-kanalapparater og være fast avstemt på én sendefrekvens. Dette er en særlig økonomisk løsning. For at økonomien skal være til stede også på sendersiden, må senderne være slik utformet at hver , sender kan arbeide på de tre forskjellige sendefrekvenser, slik at én og den samme sender ved tidsspal-temetoden bare trenger å omkoples fra sendefrekvens til sendefrekvens.

Omkoplingen av sendefrekvensen foretas fortrinnsvis ved hjelp av et kodet innkoplingssignal.

Blokkskjemaet på fig. 7 svarer delvis til fig. 5.

I anropsprosessoren RP bearbeides de ankommende anropstelegrammer til datablokker som over en modulasjonsmater og under-en

sentralen UA tilføres til sender SAl og som i prinsipiell oppbygning er likeartede for alle sendere. Datablokkene ut-fyller en respektiv tidsspalte ti, t2, t3 og inneholder, slik som vist på fig. 8, en innledning (tysk: Praambel) P for tids-spe*ltesynkronisasjonen i mottakeren E, og etterfølgende anropstelegrammer, som vist på fig. 3. Foran hver innledning

befinner det seg som forløper VI, V2 hhv. V3 et kodet innkoplingssignal for omkopling av sendefrekvensen i senderne. Hver sender har en adressedekoder D med frekvensidentifikasjon, slik at den respektive sendefrekvens som skal utsendes i en syklus, kan innkoples. Adressedekoderen D styrer dessuten en kvartsoscillator 0 eller en syntetisator. Den av kvarts-oscillatoren 0 avgitte sendefrekvens moduleres i en modulator M med innledningen og de etterfølgende anropstelegrammer, og den modulerte sendesvingning tilføres til en sendeforsterker SV og endelig til en antenne AT.

Den bredbåndede sendeforsterker SV har en koplings-båndbredde (effektbåndbredde) som omfatter sendekanalene for sendefrekvensene fl, f2, f3 som skal utsendes syklisk fra en sender, slik at bare en sender og en felles materledning er nødvendig fra undersentralen. Fig. 9 henviser til sende-forsterkerens bredbåndethet. På figuren er overføringsfunk-sjonen UL i effektenheter opptegnet som funksjon av frekvensen f. Det fremgår at sendekanalenes frekvensspektra FS1, FS2, FS3 som hører til sendefrekvensene fl, f2, f3, ligger innenfor effektbåndbredden BB.

I praksis arbeider senderne i kontinuerlig drift avvekslende på de tre forskjellige sendefrekvenser, idet omkoplingstidspunktene mellom tidsspaltene styres synkront og sentralt fra anropsprosessorene for alle tilkoplede sendere for alle regioner.

Dette radiosystem kan benyttes fleksibelt på mer eller mindre store områder da størrelsen av en anropsregion kan varieres, idet det der kan oppstilles enten bare én sender eller flere synkroniserte samfrekvens- eller kvasisamfrekvens-sendere, idet disse sendere styres sentralt av en anropsprosessor via en undersentral. Flere anropsprosessorer kan igjen være forbundet med hverandre over dataledninger og dermed få en felles tidstakt for de synkront sirkulerende tidsspalter for et landsomfattende radioanropssystem. Dermed er en tidssynkron omkopling av senderfrekvensene mulig i alle sendere.

Claims (10)

1. Radiosystem som utvider et offentlig telefonnett ved hjelp av mobile mottakere (RAa, RB'o) og ved hjelp av radioanropssentraler (Z) som er anordnet for en respektiv anropsregion (A), idet anropsoppdrag som kommer indirekte eller direkte fra et telefonnett (F), ved hjelp av en radioanropssentral kan overføres som anropstelegrammer til et radionett for der å utløse utsendelse av et radioanrop, og idet det for flere innbyrdes direkte tilgrensende og overlappende sendeområder benyttes den samme sendefrekvens, kalt riksfrekvens (Fo), for utsendelse av radioanrop, men imidlertid en fråkopling i de gjensidige overlappingsområder av sendeområdene er anordnet ved at det for utsendelsen av denne riksfrekvens er tilveiebrakt forskjellige, syklisk tilbakevendende tidsspalter (ti) i de enkelte sendeområder, og idet det videre til de forskjellige i et sendeområde utsendbare sendefrekvenser (Fo, Fa; fl, f2, f3) hører sendefrekvenskanaler som kan belegges med radioanrop, nemlig minst én (Fa; fl, f2, f3) også utenfor en eneste tidsspalte (ti), karakterisert ved de trekk - at et kodesignal innen et anropstelegram tjener til utvel-gelse av to forskjellige, i et respektivt sendeområde utsendbare sendefrekvenser av hvilke den ene, nemlig den nevnte riksfrekvens (Fo), er anordnet for utsendelse bare i den tidsspalte som er tilordnet til det aktuelle sendeområde (anropsregion A), mens den andre om nødvendig er anordnet også utenfor denne tidsspalte for utsendelse som spesielt til dette sendeområde (anropsregion A) tilordnet sendefrekvens, kalt hjemmefrekvens (Fa), nemlig for utsendelse av radioanrop for sådanne mottakere (RAa) som alltid befinner seg bare i dette sendeområde, og - at hjemmefrekvensene (Fa, Fb) for innbyrdes tilgrensende sendeområder (anropsregion A, anropsregion B) er forskjellige fra hverandre og fra riksfrekvensen (Fo).

2. Radiosystem ifølge krav 1, karakterisert ved at sendeområdene er radiotrafikkområder av et radiotelefonnett eller anropsregioner (A, B) til hvilke det er tilordnet en overføringsanordning hhv. radioanropssentral (Z) .

3. Radiosystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det for utsendelse av hjemmefrekvensen (Fa) i et sendeområde (anropsregion A) er anordnet flere innbyrdes synkronisert arbeidende hjemmesendere (SAal, SAa2,..., SAan), og det for utsendelse av riksfrekvensen (Fo) i sendeområdene (anropsregioner A, B) er anordnet flere innbyrdes synkronisert arbeidende rikssendere (SAol, SAo2,..., SAon; SBol,...., SBon) som arbeider i regionvis tilordnede tidsspalter.

4. Radiosystem ifølge ett av kravene 1-3, ..karakterisert ved at det er anordnet to typer av anropsmottakere, nemlig Sn type (RAa, RBb) som er utformet som fast avstemt énkanalmottaker (E) og bare er egnet for mottagning av en hjemmefrekvens (Fa, Fb), og én type (RB'o, RAo) som også eller som fast avstemt énkanalmottaker utelukkende er egnet for mottagning av riksfrekvensen (Fo).

5. Radiosystem ifølge krav 4, karakterisert ved at i et såkalt syklusområde, som består av det største antall av innbyrdes direkte tilgrensende og innbyrdes overlappende sendeområder (A, B, C), belegges den samme sendefrekvenskanal (Fo, fl) med de samme radioanrop flere ganger etter hverandre innenfor en syklus i overensstemmelse med dennes antall av tidsspalter, nemlig én gang for hvert av syklusområdets sendeområder (A, B, C) .

6. Radiosystem ifølge krav 5, karakterisert ved at det innenfor syklusområdet (A-B-C) og under varigheten av en tidsspalte til hvert sendeområde (A) tilordnes en annen tidsfrekvenskanal (fl, f2, f3), og denne tilordning (fl til A) under varigheten av en syklus ombyttes syklisk i rytmen, for tidsspalte-rekkefølgen.

7. Radiosystem ifølge krav 6, karakterisert ved at hver av senderne (SAl, SBl) oppviser en effektbåndbredde som omfatter sendekanalene for de sendefrekvenser (fl, f2, f3) som skal utsendes syklisk fra en sender.

8. Radiosystem ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at hver sender (SAl) for omkoplingen av senderne til de enkelte sendefrekvenser (fl, f2, f3) inneholder en dekoder (D) som i rytmen for tidsspaltene som tilføres fra en anropsprosessor via vedkommende radioanropssentral, omkopler en senderoscillator hhv. sendersyntetisator til den nødvendige sendefrekvens.

9. Radiosystem ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at styringen av tidsspaltene (ti, t2, t3) som er tilordnet til individuelle sendeområder, skjer ved hjelp av tidstaktsignaler som via modulasjonslednin-ger tilføres til de enkelte sendere (SAl), særlig rikssendere (SAol,..., SAon), og at tidstaktsignalene ankommer til senderne som forløper (VI) ved begynnelsen av hver av flere anropstelegrammer dannet datablokk som er anordnet for en tidsspalte.

10. Radiosystem ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det for mottagning av radioanrop er anordnet anropsmottakere som er egnet til å lagre en med radioanropet overført informasjon for gjengivelse på en indikator, og derved avgi et oppmerksomhetssignal, og at det for utsendelse av den i et radioanrop inneholdte adresse så vel som informasjonen og eventuelt en taleoverføring til an-ropsmottakeren er anordnet en felles sendefrekvenskanal.