NO157103B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk virksomme dicykliske forbindelser. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye terapeutisk virksomme dicykliske forbindelser med den generelle formel:

4 5

hvor R er hydrogen eller C1-4 alkyl; R er hydrogen,

C-L_^ alkyl eller fenyl-C^_^ alkyl; og R <6>er hydroksy

eller C^_^ alkoksy; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Det er kjent forskjellige aminosyrederivater med hypo-

tensiv effekt p.g.a. deres hemmende aktivitet på det angiotensinomdannende enzym (se f.eks. japansk patent-publikasjon (Kokai) nr. 77-116457, 77-136117, 79-12372, 80-38382 og 80-81845 som tilsvarer USP-4105776, USP-4053651, britisk publikasjon nr. 2000508, europeisk pub. nr. 9183

og 12401 henholdsvis). Forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse skiller seg fra disse kjente forbindelser ved sin struktur, og har dessuten hypotensiv aktivitet og overlegen aktivitet med hensyn til hemming av det angiotensinomdannende enzym.

Salter av forbindelser med formel I innbefatter farmasøy-

tisk akseptable salter, f.eks. ved hjelp av uorganiske syrer slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpeter-syre eller fosforsyre, eller organiske syresalter såsom acetat, tartrat, citrat, fumarat, maleat, toluensulfonat og metansulfonat, metallsalter slik som natrium-, kalium-, kalsium- og aluiuiiiiuiuscilter, foruten salter med baser slik som trietylamin, guanidin, ammonium, hydrazin, kinin og cichoninsalter.

Spesielt foretrukne forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen er N-(l-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin, og N-[1-(S)-etoksykarbonyl-3-fenyl-propyl) -L-alanyl-N- (indan-2-yl) glycinhydroklorid, og deres

farmasøytisk akseptable salter.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles de ovenfor angitte forbindelser med formel I ved at man utsetter en forbindelse

med formelen:

3 4 hvor R er tert-butyl, og R har den ovenfor angitte betydning, og en forbindelse med formelen: hvor R^ og R^ har de ovenfor angitte betydninger, for kon-densasjon under reduktive betingelser, og hydrolyserer den oppnådde ester med formelen:

hvor R^, R^, R^ og R^ har de ovenfor angitte betydninger, og, om ønsket, hydrolyserer den oppnådde esteren med formel (I) hvor R^ er C, . alkoksy, for oppnåelse av en forbindelse med

6

formel I hvor R er hydroksy, og, om ønsket, omdanner den således oppnådde forbindelse med formel I til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Nevnte reduktive betingelser innbefatter betingelser av

den type hvor man utfører en katalytisk reduksjon med en katalysator av et metall som platina, palladium, Raney-nikkel eller rhodium eller blandinger av disse med et passende bærer-stoff, reduksjon med en metallhydridforbindelse såsom litium-aluminiumhydrid, litiumborhydrid, litiumcyanoborhydrid, natriumborhydrid eller natriumcyanoborhydrid; reduksjon med metallisk natrium eller metallisk magnesium og en alkohol; reduksjon med et metall såsom jern eller sink og en syre såsom saltsyre eller eddiksyre; elektrolytisk reduksjon eller reduksjon med et reduserende enzym. Ovennevnte reaksjon

utføres vanligvis i nærvær av vann eller et organisk oppløsningsmiddel (f.eks. metanol, etanol, etyleter,

dioksan, metylenklorid, kloroform, benzen, toluen, eddiksyre, dimetylformamid, dimetylacetamid). Den anvendte reaksjonstemperatur er avhengig av type av reduksjon, men vil vanligvis ligge i området fra. -20°C til 100°C.

Reaksjonen kan utføres tilfredsstillende ved ordinært

trykk, men kan også utføres ved over- eller undertrykk alt etter omstendighetene.

De fremstilte forbindelser med formel I kan isoleres fra reaksjonsblandingen på vanlig måte og deretter renses,

f.eks. ved hjelp av en ekstraksjon, konsentrering, nøytralisering, filtrering,- omkrys tal liser ing, kolonnekromatografi og/eller tynnsjiktkromatografi.

Avhengig av nærvær eller fravær av substituentene angitt med R 4 og R 5 kan det eksistere fra 2 til 8 stereoisomerer av forbindelse med formel I. Disse individuelle isomerer og deres blandinger ligger innenfor oppfinnelsen. Hvis det er ønskelig, så kan slike isomerer fremstilles individuelt. F.eks. kan en enkelt optisk isomer av forbindelser med

formel I oppnås ved at man utfører ovennevnte reaksjon ved hjelp av en enkelt isomer som utgangsforbindelse (II) eller (IV). Når produktet er en blanding av to eller flere isomerer, så kan disse skilles i de individuelle isomerer på vanlig kjent måte, f.eks. ved saltdannelse med en optisk aktiv syre (f.eks. kamfersulfonsyre, vinsyre eller dibenzoylvinsyre eller en optisk aktiv base (f.eks. cinchonin, cinchonidin, kinin, kinidin, a-metylbenzyl-

amin, dehydroabietylamin), foruten en rekke forskjellige typer kromatografisk teknikk eller fraksjonert utkrystalli-sering. I de forbindelser hvor R 4 og R 5 er forskjellige fra hydrogen, vil de isomerer som henholdsvis har en S-konfigurasjon, være fysiologisk mer aktive enn sammenlignet med de tilsvarende forbindelser som har en R-konfigurasjon.

Forbindelsene med formel I og deres farmasøytiske salter

har hemmende aktivitet på angiotensinomdannende enzym, bradykinin-dekomponerende enzym (kinase) og enkefalinase i dyr, da spesielt pattedyr (f.eks. mennesker, hund, katt, kanin, marsvin og rotte), og de kan derfor brukes ved diagnose, for å hindre eller behandle hypertensjon og som smertestillende eller som smertestillende forsterkende midler. Forbindelser med formel I har lav toksisitet,

og de absorberes meget fra selv ved oral tilførsel og er meget stabile. De kan således i ovennevnte forbindelse brukes oralt eller parenteralt som sådant, eller i blanding med egnede farmasøytiske akseptable bærere, hjelpemidler eller fortynningsmidler i forskjellige typer farmasøytiske preparater, såsom pulvere, granulater, tabletter, kapsler, injiserbare oppløsninger etc. Dosenivået vil vanligvis være avhengig av den tilstand som skal behandles foruten en vei man anvender for tilførsel av de aktive ingredien-ser, så vil man f.eks. ved behandling av hypertensjon hos voksne pasienter tilføre forbindelsene oralt i en enkelt-dose på 0,02-20 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis 0,2-2 mg/kg kroppsvekt eller intravenøst i en mengde på 0,002-0,2 mg/kg, fortrinnsvis 0,0 2-0,2 mg/kg, ca. 2-5 ganger pr. døgn avhengig av pasientens tilstand.

Utgangsforbindelser (II) kan lett fremstilles, f.eks. ved den fremgangsmåte som er vist i det etterfølgende reaksjons-skjerna:

I ovenfor angitte formler har R 3 og R 4 de ovenfor angitte betydninger, og C^ z er benzoylkarbonyl.

Den fremgangsmåten som er vist ovenfor, vil nå bli mer detal-jert beskrevet. I første trinn blir forbindelsen med formel (VI) og (VII) omsatt i et passende oppløsnings-middel, hvorved man får fremstilt en Schiff-base som så blir redusert. Man kan som nevnte oppløsningsmiddel bruke et organisk oppløsningsmiddel såsom metanol, etanol, dioksan, metylenklorid, kloroform, benzen eller toluen,

og reaksjonen gjennomføres ved temperaturer fra -10°C

til +150°C. For at reaksjonen skal gå glattere kan man bruke en katalysator såsom svovelsyre eller p-toluensulfon-syre, eller et dehydreringsmiddel såsom vannfritt natrium-salt, vannfritt magnesiumsulfat eller kalsiumklorid i reaksjonsblandingen. Det er også mulig å gjøre reaksjonen raskere ved å bruke en vannutskillende anordning eller en såkalt vannfelle. Den fremstilte Schiff-basen, enten i form av en reaksjonsblanding eller etter isolering på vanlig kjent måte, blir så igjen tilsatt et oppløsnings-middel og underkastet en reduksjon. Som nevnte reduksjon kan man bruke katalytisk reduksjon ved hjelp av platina eller palladium på karbon, eller man kan bruke et reduksjons-middel såsom natriumborhydrid eller natriumcyanoborhydrid.

Det er også mulig å fremstille Schiff-basen og utføre reduksjonen samtidig ved at man lar et reduksjons-

middel redusere i reaksjonsblandingen fra begynnelsen. I trinnet fra (VIII) —> (X) blir (VIII) først omsatt med

(IX) eller et karboksyl-avledet funksjonelt derivat av en slik fuibindeise. Blant slike karboksyl-avledede funksjonelle derivater av forbindelser med formel (IX) kan man bruke syrehalogenidet, såsom et syreklorid eller syrebromid; syreanhydrider som fremstilles ved å fjerne et mol fra to mol av forbindelsen med formel (IX); blandede anhydrider ved å substituere hydrogenatomet på karboksylgruppen i (IX) ved hjelp av etoksykarbonyl, isobutylkarbonyl, benzyl-oksykarbonyl etc; og reaktive estere av (IX) avledet av 1-hydroksybenzotriazol, N-hydroksyftalimid, N-hydroksy-suksinimid, etc. Vanligvis vil reaksjonen utføres i et passende oppløsningsmiddel, og her kan man bruke mange typer så lenge som oppløsningsmiddelet ikke forstyrrer reaksjonen.

Når forbindelsen med formel (IX) brukes som sådant uten

at det er omdannet til et funksjonelt derivat, så blir reaksjonen fortrinnsvis utført i nærvær av et dehydratiserings-middel såsom dicykloheksylkarbodiimid eller karbonyldiimida-zol. Når man bruker et syrehalogenid som det funksjonelle derivat, så kan reaksjonen også utføres i nærvær av en base såsom pyridin, pikolin, trietylamin, natriumhydroksyd, natriumhydrogenkarbonat eller natriumkarbonat. Vanligvis vil reaksjonstemperaturen ligge i området fra -20°C til +150°C. I de fleste tilfeller vil imidlertid reaksjonen med et godt resultat kunne utføres ved vanlig romtemperatur. Trinnet hvor man går fra forbindelsen med formel (X) (II) innbefatter at man fjerner den N-beskyttende gruppe ved katalytisk reduksjon. Denne reduksjonen utføres i vann eller et organisk oppløsningsmiddel såsom metanol, etanol, dioksan, tetrahydrofuran eller eddiksyre, eller en blanding derav og i nærvær av en passende katalysator såsom platina, palladium på karbon eller Raney-nikkel. Denne reaksjonen utføres ved vanlig trykk til ca. 150 kg/cm 2 og fra vanlig temperatur opp til 150°C. Vanligvis vil reaksjonen nå gå

med tilfredsstillende resultat ved vanlig temperatur.

Oppfinnelsen vil ytterligere bli illustrert i følgende eksempler.

Referanseeksempel 1

4 0 g 2-indanon ble oppløst i 30 0 ml metanol, hvorpå man tilsatte 78 kg glycin-tert.-butylesterfosfitt og 150 g vann, hvoretter 23 g natriumcyanoborhydrid ble tilsatt i løpet av 15 minutter under isavkjøling og omrøring. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer, tilsatt 400 ml 20% fosforsyre i løpet av 1 time, så 200 ml vann, hvorpå blandingen ble omrørt i 30 minutter og så ekstrahert med 800 ml etyleter. Det vandige lag ble justert til pH 10 med 20% natriumhydroksyd og så ekstrahert med 4 porsjoner (500 ml totalt) av kloroform. Ekstraktet ble tørket over vannfritt natriumsulfat og avdestillert under redusert trykk. Den fremstilte oljen ble tilsatt 50 ml etanol og så 150 ml vann og så avkjølt. Det krystallinske bunnfall ble frafiltrert og krystallisert to ganger fra vandig etanol, noe som ga 47 g (indan-2-yl)-glycin-tert.-butylester som fargeløse prismer, smeltepunkt 54-55°C.

Referanseeksempel 2

21,8 g N-karbobenzoksy-L-alanin og 12,3 ml trietylamin ble oppløst i 200 ml tetrahydrofuran, hvoretter man dråpevis ved -15°C tilsatte 8,5 g etylklorkarbonat. Omrøring bie så fortsatt i 15 minutter, hvoretter man dråpevis ved -10°C eller lavere tilsatte en oppløsning av 22 g (indan-2-yl)glycin-tert.-butylester i 100 ml kloroform. Etter omrøring ved romtemperatur i en time ble blandingen helt over i 500 ml vann, hvorpå kloroformlaget ble utskilt,

og kloroformen avdestillert. Resten ble oppløst i 300 ml etylacetat, og oppløsningen vasket med to 50 ml porsjoner av IN vandig natriumhydroksyd, en 50 ml porsjon med vann, to 50 ml porsjoner av 20% vandig fosforsyre, og en 50 ml porsjon av vann, så tørket over vannfritt magnesiumsulfat, hvorpå oppløsningsmiddelet ble avdestillert, noe

som ga 35 g N-karboksy-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester som en olje. Denne ble oppløst i 300 ml metanol og etter tilsetning av 7 g. oksalsyre og 3,5 g 10% palladium på karbon (inneholdende 50% vann), så ble blandingen underkastet katalytisk reduksjon ved vanlig temperatur og vanlig trykk. Etter reaksjonen ble katalysatoren frafiltrert,

og filtratet avdestillert under redusert trykk, hvorpå

500 ml etanol ble tilsatt resten. Ved avkjøling fikk man et bunnfall som ble frafiltrert og tørket, noe som ga 21,8 g L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester-oksalat, smeltepunkt 138-141°C.

[a]p<2> + 20,4° (c=l, metanol)

Referanseeksempel 3

Ved å omsette 7 g N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester med 8,5 g N-(karbobenzoksy)-L-leUcin og behandler re-aks jonsblandingen som beskrevet i referanseeksempel 2, fikk man fremstilt 3,5 g L-leucyl-N-(indan-2-yl)-glycin-tert . -butylester som er fargeløst amorft pulver.

Referanseeksempel 4

En blanding av 143 g etyl-3-fenylpropionat, 234 g etyl-oksalat og 154 ml 28% natriumetoksydoppløsning i etanol ble oppvarmet på et vannbad og holdt under 6 0-70°C i 1 1/2 time, mens man avdestillerte etanolen under redusert trykk. Man fikk en sirupsaktig rød rest som ble tilsatt 1,3 liter 15 volum/volum % svovelsyre. Blandingen ble kokt under tilbakeløp og omrøring i i 15 timer, og det utskilte oljelag ble nøytralisert med 10% natriumhydroksyd og ekstrahert med etylacetat. Det vandige laget ble gjort surt med fortynnet svovelsyre. Den resulterende olje ble ekstrahert med etylacetat, vasket med vann og tørket. Fjerning av etylacetatet ved destillasjon under redusert trykk ga 130 g 2-okso-4-fenylsmørsyre som en olje.

Referanseeksempel 5

130 g 2-okso-4-fenylsmørsyre ble tilsatt en blanding av 650 ml etanol og 13 ml konsentrert svovelsyre, og blandingen ble kokt under tilbakeløp i 5 timer. Den ble så konsentrert i ca. halvparten av det opprinnelige volum og fortynnet med 500 ml vann. Den resulterende olje ble oppsamlet og det vandige lag ekstrahert med etylacetat. Ekstraktet og oljen ble slått sammen og tørket, hvorpå oppløsningsmiddelet ble avdestillert under redusert trykk. Resten ble destillert under redusert trykk til 113 g etyl-2-okso-4-fenylbutyrat som en fargeløs olje som

koker ved 135-141°C/3 mm Jg.

Referanseeksempler 6- 10

De forbindelser som er vist i tabell 1, kan fremstilles fra de respektive tilsvarende utgangsforbindelser på samme måte som beskrevet i referanseeksemplene 4 og 5.

Eksempel 1

21 g L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylesteroksalat ble oppløst i 200 ml etanol. Man tilsatte 4,1 g natriumacetat, 10 ml eddiksyre, 25 g etyl-okso-4-fenylbutyrat og 25 g molekylær siler 3Å i denne rekkefølge. Deretter ble 30 g Raney-nikkel suspendert i 100 ml etanol tilsatt sammen med etanol, og den katalytiske reduksjon ble utført under vanlig temperatur og trykk. Da hydrogenabsorpsjonen var stoppet opp, ble den overliggende væske helt av, og bunnfallet ble vasket to til tre ganger med etanol. Den avhelte væske og vaskeoppløsningen ble slått sammen og konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i 500 ml etylacetat, og oppløsningen ble vasket med vandig natriumhydrogenkarbonat og filtrert med 30 g diatoméjord. Etylacetatlaget ble utskilt fra filtratet, vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat, hvorpå oppløsningsmiddelet ble avdestillert under redusert trykk. Dette ga 24 g N-(l-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester som en svakt gul og viskøs olje.

IR spektrum vnaks<c>m°<1>: 1730 (ester)' 1640 (amid>

NMR spektrum (CDCl3) 5 1,27 (3H, t, CH3), 1,40 (9H, s, CH3x 3), 1,8-2,2 (3H, m, CH3), 2,6-4,5 (10H, m), 3,8-3,9 (2H, m, CH2), 4,2 (2H, q, CH2), 4,9 (1H, t, CH), 7,1-7,4 (9H, m, Ph)

Eksempel 2

Den N-(l-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-indan-2-yl)glycin-tert.butylester som ble fremstilt i eksempel 1, ble underkastet kolonnekromatografi ved hjelp av 700 g silisiumdioksydgel, og kolonnen ble eluert med benzen, benzen-aceton (10:1 til 4:1) og så metanol-benzen (1:9),.

noe som ga to fraksjoner. Hver fraksjon ble underkastet en kolonnekromatografi på ny hvor man brukte 400 g silisiumdioksydgel og utførte en rensing som beskrevet ovenfor.

Den første fraksjonen ga 2 g N-[1-(R)—etoksykarbonyl-3—fenyl-propyl ]-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester som en fargeløs viskøs olje.

[a]22 - 16,4° (c=l, metanol)

Den andre fraksjonen gir på sin side 16,5 g N-[1-(S)-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl]-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester som en fargeløs viskøs olje.

[a]<22-> 12,6° (c=l, metanol).

Eksempel 3

5 g N-[1-(S)-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl]-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester fremstilt som beskrevet i eksempel 2 ble oppløst i 5 ml eddiksyre, hvorpå man tilsatte 20 ml 25% hydrobromsyre i eddiksyre, og blandingen ble ristet i 10 minutter. De krystaller som ble utfelt ved tilsetning av 300 ml etyleter, ble filtrert,

noe som ga 5 g N-[1-(S)-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl]-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycinhydrobromid som fargeløse krystaller, smeltepunkt 180-183°C.

[a]<20> + 15,6° (c=l,4, metanol)

Eksempel 4

Ved å bruke den N-[1-(R)-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl]-L- • alanyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester hvis fremstilling er beskrevet i eksempel 2 og anvender samme fremgangsmåte som i eksempel 4, kan man fremstille N-(indan-2-yi)glycinhydrobromid som fargeløse krystaller, smeltepunkt 150-155°C.

[a]<20> - 20,2° (c=20,2° (c=l, metanol)

Eksempel 5

En blanding av 500 ml etylacetat, 33 g natriumhydrogenkarbonat og 500 ml vann ble tilsatt 16,2 g N-[1-(S)-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl]-L-alanyl-N-(indan-2-yl)-glycinhydrobromid fremstilt som beskrevet i eksempel 3. Etter omrøring ble oppløsningen justert til pH 4 med IN saltsyre. Etylacetatlaget ble utskilt, vasket med vann og tørket, hvorpå man tilsatte 20 ml 7N etanolisk saltsyre og utførte en konsentrasjon under redusert trykk. Resten ble tilsatt 250 ml etyleter og 250 ml petroleter, og det resulterende bunnfall ble frafiltrert, noe som ga 11 g N-[1-(S)-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl]^L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycinhydroklorid som fargeløse krystaller.

Omkrystallisering fra en blanding av aceton og IN saltsyre gir fargeløse plater som smelter ved 166-170°C med dekomponering.

[a]D + 18,5° (c=l, metanol)

IR spektrum v^^^cm<-1>: 1740 (COOC^) 1705 (COOH) ,

1640 (CO-N)

Eksempel 6

4,1 g L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylesteroksalat ble oppløst i 40 ml etanol, hvorpå man tilsattte 0,85 g natriumacetat, 2 ml eddiksyre, 5 g propyl-2-okso-4-fenyl-butyrat og 5 g molekylære siler 3Å, og derpå en suspensjon av 6 g Raney-nikkel i 20 ml etanol og utførte den katalytiske reduksjon ved vanlig temperatur og vanlig trykk. Etter at hydrogenabsorpsjonen var stoppet opp, ble den overliggende væske avhellet. Bunnfallet ble vasket 2-3 ganger med etanol, og den avhelte væske og vaskeoppløsningen ble slått sammen og oppløsningsmiddelet avdestillert under redusert trykk. Resten ble ristet med 100 ml etylaceLai, oy vandig natriumhydrogenkarbonat. Filtrering med 10 g diatoméjord og separasjon av etylacetatlaget, vasking med vann og fjerning av opløsningsmiddelet ved destillert ved destillasjon, ga N-(l-propoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)-glycin-tert.-butylester som en svakt gul viskøs olje. Denne ble tilsatt 3 ml eddiksyre og 12 ml 25% hydrobromsyreoppløsning i eddiksyre, hvorpå blanding ble ristet ble ristet fra tid til annen i 15 minutter.

Ved tilsetning av 150 ml etyleter fikk man et krystallinsk bunnfall som ble frafiltrert, noe som ga 3,4 g N-(1-propoksy-karbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycinhydrobromid som fargeløse krystaller. Disse ble tilsatt en blanding av 70 ml vann og 70 ml etylacetat, hvorpå blandingen ble omrørt, nøytralisert med natriumhydrogenkarbonat og så justert til pH 3-4 med 10% saltsyre. Etylacetatlaget ble utskilt, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og surgjort med etanolisk saltsyre. Oppløsnings-middelet ble avdestillert, og resten tilsatt 150 ml etyleter. Etter henstand i 10 minutter ble det krystallinske bunnfall frafiltrert, noe som ga 1,7 g N-(1-propoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycinhydroklorid, smeltepunkt 147-150°C med dekomponering.

IR spektrum v^j^1 cm<-1>: 1740 (ester), 1710 (COOH)

1640 (CO-N)

Eksempel 7

Man brukte samme fremgangsmåte som i eksempel 6 bortsett

fra at man ved å bruke butyl-2-okso-4-fenylbutyrat istedenfor propyl-2-okso-4-fenylbutyrat, fikk fremstilt N-(l-butoksykarbonyl-3-fenyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)-glycin-hydroklorid, smeltepunkt 154-156°C med dekomponering.

IR spektrum v^akslcm_1: 1740 <ester)> 1700 (COOH),

1640 (CO-N).

Eksempel 8

Man brukte samme fremgangsmåte som i eksempel 6, men

brukte isopropyl-2-okso-4-fenylbutyrat istedenfor propyl-2-okso-4-febylbutyrat, hvorved man fikk fremstilt N-(l-isopropoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycinhydroklorid, smeltepunkt 150-153°C med dekomponering.

Eksempel 9

Man brukte samme fremgangsmåte som i eksempel 6, men

anvendte isobutyl-2-okso-4-fenylbutyrat istedenfor propyl-2-okso-4-fenylbutyrat, noe som gir N-(1-isobutoksy-karbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-indan-2-yl)glycinhydro-klorid som smelter ved 148-149°C med dekomponering.

Eksempel 10

Man brukte samme fremgangsmåte som i eksempel 6, men anvendte metyl-2-okso-4-fenylbutyrat istedenfor propyl-2-okso-4-fenylbutyrat og metanol som oppløsningsmiddel istedenfor etanol, noe som ga N-(l-metoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yi) giycinnydroJclorid som targeløse

nåler, som smelter ved 163-165°C med dekomponering.

IR spektrum v^^^cm"<1>: 1750 (COOCH3) , 1705 (COOH),

1640 (CO-N)

Eksempel 11

1,2 g N-(1-(S)-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycinhydroklorid ble oppløst i 30 ml metanol. Oppløsningen ble tilsatt 5 ml 2N vandig natriumhydroksyd. Etter omrøring ved romtemperatur over natten ble blandingen konsentrert under redusert trykkk, og 30 ml vann ble tilsatt. Justering av pH til 5-6 med fortynnet saltsyre ga en olje som ble ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble vasket med vann og tørket, hvorpå oppløsnings-middelet ble avdestillert under redusert trykk. 5 ml metanol ble tilsatt resten og oppløsningen hensatt. Man fikk fremstilt 0,6 g N-(1-(S)-karboksyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)glycin som krystaller, smeltepunkt 140-142°C.

[a]<22> + 26° (c= 0,6, 1% HC1)

Eksempel 12

3,5 g L-leycyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester ble oppløst i 50 ml etanol, og man tilsatte 3,5 g etyl-2-okso-4-fenylbutyrat, 1,5 g natriumacetat, 3,5 g eddiksyre,

7,0 g av molekylære siler 3Å og 5,0 g Raney-nikkel, og en katalytisk reduksjon ble utført ved vanlig temperatur og trykk. Etter absorpsjon av den teoretiske mengde hydrogen ble katalysatoren frafiltrert, og filtratet konsentrert under redusert trykk. Resten ble tilsatt 100 ml vann og 2 g natriumhydrogenkarbonat, hvorpå blandingen ble ekstrahert med 200 ml etylacetat. Etter vasking av ekstraktet med vann og tørking ble etylacetatet avdestillert under redusert trykk, og resten ble tilsatt 20 ml eddiksyre og 5 ml 25% hydrobromsyreoppløsning i eddiksyre. Etter omrøring ved romtemperatur i 10 minutter ble 100 ml eter tilsatt, og det resulterende oljelag ble utskilt og vasket med etyleter, noe som ga N-(l-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-leycyl-N-(indan-2-yl)-glycinhydrobromid. Dette produkt ble suspendert i 10 ml vann, og suspensjonen gjort alkalisk med natriumhydrogenkarbonat, hvorpå uoppløselige stoffer ble ekstrahert med etyleter. Det vandige laget ble justert til pH 4,0 med 10% saltsyre og ekstrahert med 200 ml etylacetat. Ekstraktet ble vasket med vann og tørket over magnesiumsulfat, hvorpå man tilsatte 1 ml etanolisk saltsyre og avdestillerte etylacetatet under redusert trykk. 200 ml etyleter ble tilsatt resten, og blandingen hensatt ved romtemperatur, noe som ga 0,8 g N-(l-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-leucyl-N-(indan-2-yl)glycinhydroklorid som et fargeløst, amorft pulver.

NMR spektrum (dg-DMSO) 6: 0,93 (6H, d, J=3Hz, CH(CH3)2), 1,30 (3H, t, J=7Hz, CH3), 2,90-3,20 (4H, m, CH2), 3,90 (2H, s, CH2), 4,00-4,35 (3H, m), 7,20 (4H, s, Ph), 7,30 (5H, s, Ph)

Massespektrum m/e: 476, 431, 361, 315, 171

Eksempel 13

2,0 g N-(l-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)glycyl-N-(indan-2-yl)glycin-tert.-butylester ble oppløst i 10

ml eddiksyre, hvoretter man dråpevis under isavkjøling tilsatte 2 ml 25% hydrobromsyre i eddiksyre. Etter at blandingen var hensatt ved romtemperatur i 5 minutter ble 50 ml etyleter tilsatt, og man fikk utfelt et amorft pulver. Dette ble frafiltrert og oppløst i 10 ml vann. Oppløsningen ble gjort alkalisk med natriumhydrogenkarbonat, hvoretter uoppløselige stoffer ble fjernet ved ekstraksjon med etyleter. Den vandige lag ble justert til pH 4,0 med 10% saltsyre og så ekstrahert med 100 ml kloroform. Ekstraktet ble vasket med vann og tørket, man tilsatte 1 ml 20% etanolisk saltsyre, hvoretter kloroformen ble avdestillert under redusert trykk. Resten ble oppløst i 2 ml etanol. Ved tilsetning av 20 ml etyleter fikk man utfelt et fargeløst amorft pulver. Dette ble frafiltrert, og man fikk 0,2 g N-(l-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)glycyl-N(indan-2-yl)glycinhydroklorid som et amorft pulver.

NMR spektrum (d<6->DMSO) 6: 1,30 (3H, t, J=6Hz, CU^), 2,25 (2H, m, CH2), 2,70 (2H, m, CH2), 2,90-3,20 (4H, m, CH2), 4,00-4,60 (5H, m), 4,80-5,10 (1H, m), 7,30 (4H, s), 7,35 (5H, s, Ph)

Eksperiment 1

Hemming av antiotensin I omdannende enzym (ACE) ved hjelp

av forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Eksperimentell fremgangsmåte

Eksperimentet ble gjennomført ved hjelp av en modifikasjon

av den fremgangsmåte som er beskrevet av Cushman et al.

[Biochemical Pharmacology, vol. 20, 1637 (1971)]. Det

vil si at man brukte hippuryl-L-histidin-L-leucin (HHL) som substratet, og den ACE-hemmende aktiviteten ble bestemt som prosent hemming på den mengde hippurylsyre som ble fremstilt ved hjelp av ACE når forbindelsen med formel I ble til-

satt. En oppløsning av forbindelsen ble oppløst i en 0,02

til 2% dimetylsulfoksyd 100' mMolar kaliumfosfatbufferoppløsning (pH 8,3, inneholdende 300 mM natriumklorid) som ble tilsatt lOO^ul av ACE (proteinkonsentrasjon, 20 mg/ml) og lOO^ul 1,25 mM HHL. Som kontroll brukte man i dette eksperiment en kaliumfosfatbufferoppløsning som inneholdt dimetyl-sulf oksyd i samme konsentrasjon som i prøveoppløsningen.

Etter at oppløsningen var inkubert ved 37°C i 1 time, tilsatte man 150^ul IN saltsyre for å avslutte reaksjonen.

Etter at 1 ml etylacetat var tilsatt, ble oppløsningen sentrifugert ved 3000 omdr./min. i 10 minutter. En 0,5 ml porsjon ble tatt ut av etylacetatlaget og tørket ved en temperatur under 5o°C under nitrogengass. Resten ble blandet med 5 ml 1 M vandig natriumklorid, og blandingen ble underkastet kolometrisk måling ved en bølgelengde på 228 nm.

P røveresultat

De prøveresultater som ble oppnådd med forbindelsene fra eksempel 6, 7, 8 og 11, er vist i tabell 2.

Eksperiment 2

Effekt av forbindelser med formel I mot den hypertensive aktivitet til angiotensin I.

Eksperimentell fremgangsmåte

Hannrotter (Sprague-Dawley) som veide 250-350 g og som

hadde fri adgang til vann og føde, ble brukt som forsøks-dyr. Rottene ble bedøvet ved hjelp av en intraperitoneal tilførsel av pentobarbitalnatrium (50 mg/kg kroppsvekt) dagen før forsøket, og et polyetylenrør ble.innsatt i lårarterien for måling av blodtrykket i iåj-vexien lor injeksjon av angiotensin I og II, hvoretter rørene ble festet.

På selve prøvedagen ble midlere blodtrykk i kontrollfasen avlest ved hjelp av et elektrisk hemodynamometer (MP-4T modell, fremstilt av Nippon Koden, Japan), hvoretter angiotensin I og deretter angiotensin II ble injisert inn gjennom lårvenen i en dose på 300 ng/kg kroppsvekt og 100 ng/kg kroppsvekt respektivt, for derved å kunne måle den hypertensive aktivitet. Deretter ble 13,8^,M/kg kroppsvekt av forbindelsen med formel I tilført oralt som en vandig opp-løsning eller som en vandig gummiarabikumsuspensjon, og 20, 60 og 120 minutter etter tilførselen ble angiotensin I og II injisert flere ganger for å spore hypertensive reaksjoner. Ved beregning av prosent hemming av den hypertensive aktivitet av angiotensin II ble prosent hemmingsverdi korrigert basert på tidsvariasjonen av den hypertensive reaksjonen av angiotensin II.

Prøveresultat

De prøveresultater som ble oppnådd med hensyn til forbindelsene fra eksemplene 6 og 8, er vist i tabell 3.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeu

tisk virksomme dicykliske forbindelser med den generelle

hvor R 4 er hydrogen eller C1-4 alkyl; R <5>er hydrogen, C, ^-

alkyl eller fenyl-C1_4-alkyl; og R<6> er hydroksy eller

C^_4~alkoksy; eller et farmasøytisk akseptabelt salt

derav, karakterisert ved at man ut

setter en forbindelse med formelen: 3 4 '

hvor R er tert.-butyl, og R har den ovenfor angitte

betydning, og en forbindelse med formelen: 5 6

hvor R og R har de ovenfor angitte betydninger, for kon-

densasjon under reduktive betingelser, og hydrolyserer den

oppnådde ester med formelen: 3 4 5 6

hvor R , R , R og R har de ovenfor angitte betydninger,

og, om ønsket, hyui.ulysej.ei" den oppnådde esteren med

formel (I) hvor R^ er C-L_4~alkoksy, for oppnåelse av en

forbindelse med formel (I) hvor R^ er hydroksy,

og, om ønsket, omdanner den således oppnådde forbindelse

med formel (I) til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.<2-> Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller N-(l-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-(indan-2-yl)-glycin. 3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller N-[1-(S)-etoksykarbonyl-3-fenylpropyl)-L-alanyl-N-indan-2-yl)glycinhydroklorid.