NO156460B - Opphentbar sikkerhetsventil. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sikkerhetsventil som kan innkoples i en produksjonsrørsteng for å danne en kontinuerlig del av rørstrengen, omfattende et rørformet ventilhus med en gjennomgående kanal som avgrenser en strømningsbane for produksjonsfluidum, en betjeningshylse omfattende et stempelorgan for styring av et i kanalen anbrakt ventilelement, idet betjeningshylsen er aksialt bevegelig mellom en øvre stilling hvori ventilelementet stenger ventilhuskanalen og en nedre stilling hvori ventilelementet tillater strømning av produksjonsfluidum gjennom kanalen, et trykkammer som befinner seg ovenfor stempelorganet og som er innrettet til å motta hydraulisk styretrykkvæske fra en kilde ved brønnoverflaten, idet trykkammeret, når det befinner seg under trykk, bevirker bevegelse av betjeningshylsen til dens nedre stilling, en fjær som er plassert i et ringrom og som søker å skyve betjeningshylsen til den øvre stilling, samt et balansekammer som befinner seg nedenfor stempelorganet og som ved tilførsel av balansetrykkvæske fra overflaten søker å skyve betjeningshylsen til dens øvre stilling.

Det er ønskelig at undervannsanlegg for produksjon fra en brønn er utstyrt med et sikkerhetsventilsystem som gjør det mulig å stenge væskestrømmen fra brønnen i en nødsituasjon eller i andre tilfeller som krever avbrudd av væskestrømmen. I en slik brønn er det vanligvis anordnet en sikkerhetsventil f.eks. en fjernstyrt, fast sikkerhetsventil i produksjonsrørstrengen. Dette innebærer at ventilen er montert og bare kan opphentes sammen med denne rørstreng. Egnete ventiler for slik anvendelse er vist og beskrevet på side 4002 og 4003 i The Composite Catalog of Oilfield Equipment and Services, utgave 1974-75, som utgis av World Oil, Houston, Texas.

På grunn av den kompliserte prosess og utgiftene i forbindelse med opphaling av rørstrengen med henblikk på utskifting av en fast sikkerhetsventil (TRSV) i tilfelle av ventilsvikt, er det nedlagt meget arbeid for å frembringe en metode for in-stallering av en sekundær sikkerhetsventil i rørstrengen, vanligvis i den faste sikkerhetsventil.

Fjernstyrte sikkerhetsventil-landingsnipler som kan innkoples i en rørstreng, er kjent i og for seg. Slike landingsnipler er vist på side 4004 i The Composite Catalog of Oilfield Equipment and Services, utgave 1974-75, utgitt av World Oil, Houston, Texas. Dersom det er planlagt å benytte enten "gjennom rørledningen"-(TFL-)prosessen eller kabelutstyr for montering av sikkerhetsventilen, er slike landingsnipler vanligvis innkoplet i rørstrengen.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å frembringe en sikkerhetsventil som gir ekstra sikkerhet.

Sikkerhetsventilen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved en balansesone som står i væskeforbindelse med balansekammeret og som befinner seg ovenfor og er avtettet mot kammeret.

Beskrivelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk riss av en utførelsesform av brønnsikkerhetsventilen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk riss av en andre utførelsesform av brønnsikkerhetsventilen ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser et skjematisk riss av en tredje utførelsesform av brønnsikkerhetsventilen ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et skjematisk riss av en brønninstallasjon som innbefatter sikkerhetsventilen ifølge fig. 5. Fig. 5A-5G viser snitt, med deler utelatt, av en fjernstyrt og fast rørstrengmontert brønnsikkerhetsventil som er forbundet med en landingsnippel som skjematisk vist i fig. 1. Fig. 6A-6G viser snitt, med deler utelatt, av en fjernstyrt, rørstrengmontert og fast brønnsikkerhetsventil som er forbundet med en landingsnippel som skjematisk vist i fig. 2. Fig. 7A-7G viser snitt, med deler utelatt, av en fjernstyrt, rørstrengmontert og fast brønnsikkerhetsventil som er forbundet med en landingsnippel som skjematisk vist i fig. 3.

For fullstendig forståelse av foreliggende oppfinnelse henvises innledningsvis til fig. 4 som viser en utførelsesform av oppfinnelsen, hvor det i en brønnkanal 14 er anordnet en produk-sjonsrørstreng 12 som er avtettet i brønnen ved hjelp av en pakning 32. Derved blir produksjonsfluidum fra et produserende lag presset oppad gjennom en sikkerhetsventil 30 med et egnet ventilelement 36, som er anbrakt i kanalen i sikkerhetsventilen 30. Denne sikkerhetsventil 30 er en såkalt fast sikkerhetsventil RSV som er innkoplet i produksjonsrørstrengen. Sikkerhetsventilen er forbundet med en sikkerhetsventil-landingsnippel 28 hvori det ved 13 er innkoplet en styretrykkkkvæskeledning 16 og ved 15 er innkoplet en balansetrykkvæskeledning 18. Gjennom trykkvæske-ledninger 24 og 20 samt 26 og 22 fremføres henholdsvis styretrykkvæske og balansetrykkvæske til sikkerhetsventilen 30. Disse trykkvæsker styres av en manifold 34 som vanligvis er anordnet ved brønnoverflaten.

Innkoplet i rørstrengen i en brønn vil sikkerhetsventilen 30 være plassert nedenfor landingsnippelen 28, idet hver av delene er forbundet med en mellomliggende produksjonsrørdel 66. Kanalen 10 i rørstrengen 12 krysser sikkerhetsventilen 30, pro-duks jonsrørdelen 66 og landingsnippelen 28.

Dette arrangement i produksjonsrørdelen gir sikkerhet for at den primære sikkerhetsventilfunksjon vil kunne gjennomføres av sikkerhetsventilen 30 med landingsnippelen plassert i rørstrengen for å oppta en hjelpesikkerhetsventil, i tilfelle av funksjonssvikt ved den primære sikkerhetsventil 30. Ved opptredende pakningssvikt eller annen defekt som vil bringe sikkerhetsventilen 30 ut av funksjon, kan således kuleventilelementet 36 låses i posisjonen for helt åpen kanal og en sekundær stålkabel-eller nedpumpingssikkerhetsventil kan plasseres i landingsnippelen 28, slik at åpningen og lukkingen av rørstrengkanalen kan styres fra overflaten.

Den faste sikkerhetsventil som er vist i fig. 5A-5G, omfatter et rørformet ventilhus 110 og en aksialt bevegelig betjeningshylse 108 som er anbrakt i ventilkanalen 10 for å bevege et kuleventilelement 36 mellom stillinger for åpning og lukking av kanalen 10 i sikkerhetsventilen. I lukkestilling en ligger kuleventilelementet 36 an mot et betjeningshylsesete 37, hvorved det opprettes en metall-mot-metallavtetning som forhindre gjenn-omstrømning av brønnkanalfluidum. Betjeningshylsesetst 37 danner den underste del av et betjeningshylseelement 109 som med gjenger er forbundet med betjeningshylsen 108.

Den fullstendige funksjon og drift av det kuleventilelement som anvendes i foreliggende oppfinnelse, er utførligere beskrevet i US-patentskrift 3.703.193. Kuleelementets virkemåte er også beskrevet i US-patentskrift 4.140.153.

Under påvirkning av styrevæsketrykk kan betjeningshylsen 108 føres til en andre stilling hvori kuleventilelementet 36 er dreiet til stillingen for helt åpen kanal. Gjennom en ledning 16a ledes styretrykkvæske først til landingsnippelen (fig. 5A og 5B) og videre inn i sikkerhetsventilen 30 gjennom en ledning 16b som står i forbindelse med en kanal 72. Styrevæsken innføres i tverrkanalen 72, passerer en ringformet kanal 74 og fremføres videre gjennom en tverrkanal 100 som utmunner i en påsveiset kanalseksjon 24 som går langs sikkerhetsventilens ytterside. Styrevæsken passerer gjennom den påsveisete, utvendige kanalseksjon 24 og strømmer inn i en tverrkanal 102 og videre gjennom en tverrkanal 104 som står i forbindelse med et styretrykkammer 106 (fig. 5E). Styretrykkammeret 106 kan ekspandere når manifoldtrykket ved brønnoverflaten økes slik at det frembringes et drivtrykk mot ventilen. Betjeningshylsen 108 skyves dervd nedad og fører kuleelementet 36 til posisjonen for helt åpen kanal.

Som nærmere beskrevet i det etterfølgende, er styretrykkvæsken som ledes inn i kanalen 20 i landingsnippen, hindret i å trenge inn i nippelen på grunn av stillingen av en hylse 42 som er aksialt bevegelig i landingsnippelen. Så lenge hylsen 42 befinner seg i sin øvre stilling i landingsnippelen 28, er styretrykkvæskeåpningen 50 uten forbindelse med kanalen i landingsnippelen (fig. 5B). Dette betegnes iblant som en T-kopling. Styrevæsken ledes således direkte til sikkerhetsventilen 30.

For å sperre sikkerhetsventilen 30 mot gjennomstrømmende produksjonskanalfluidum er det nødvendig å avlaste trykket i styretrykkammeret 106. Under innvirkning av denne trykkavlasting vil betjeningshylsen 108 normalt frigjøres og tilbakeføres til sin øvre stilling, hvorved kuleelementet 36 dreies om tappen 39 og bringes i anlegg mot ventilsetet 37. For at ventilen skal kunne lukkes, vil det iblant være nødvendig å motvirke den kraft som skyldes det hydrostatiske trykk av styretrykkvæsken i ledningen 16 som går til brønnoverflaten. Det vil være fordelaktig å anordne en andre ledning 18 som går mellom sikkerhetsventilen 30 og brønnoverflaten. Denne ledning fylles med hydraulisk væske som virker mot sikkerhetsventilen som en "balanse"-trykkvæske som opphever det hydrostatiske trykk av styretrykkvæsken. Det er, i en sone under styretrykkammeret 106 og i ringrommet mellom betjeningshylsen 108 og det rørformete ventilhus 110, anordnet et balansekammer 116 for opptakelse av balansetrykkvæske fra brønnoverflaten. Ved opphevelsen av det hydrostatiske trykk av styretrykkvæskesøylen vil betjeningshylsen 108 skyves til sin øvre stilling hvori ventilen stenges, under innvirkning av én eller flere skruefjærer, som vist ved 112a og 112b, som er anbrakt i ringrommet 118 mellom betjeningshylsen 108 og det rørformete ventilhus 110. Betjeningshylsen 108 tvinges fjærende mot sin øvre stilling ved hjelp av disse skruefjærer 112a og 112b.

Brønnfluidum vil kunne trenge inn i dette ringrom 118 som opptar skruefjærene 112, og det er anordnet pakninger ved ringrommet for å hindre inntrengning. Pakningene danner avtetning mellom betjeningshylsen 108 og det rørformete ventilhus 110. Disse pakninger 117a, 117b og 117c er av T-type, som det fremgår av fig. 5E. Dersom imidlertid pakningene 117a-117c svikter, vil brønntrykket trenge inn i balansekammeret 116, slik at sikkerhetsventilen vil stenges grunnet funksjonssvikt. Dette skyldes at trykket, dersom det overstiger manifoldtrykket for drift av styretrykkammeret 106, vil tvinge betjeningshylsen 108 til en øvre stilling hvor sikkerhetsventilkanalen er lukket.

Som vist i fig. 5D er det på tilsvarende måte, på oversiden av styretrykkammeret 106, anordnet en sone 91 som er åpen for balansetrykkvæske. Denne sone 91 beskytter mot utilsiktet inntrengning av produksjonsfluidum i styretrykksonen og styretrykkammeret 106. Balansesonen 91 beskyttes mot trykk av produksjonsfluidum ved hjelp av ringformete pakninger 101a, 101b og 101c som danner avtetning mellom det rørformete ventilhus 110 og betjeningshylsen 108.

Et sett av liknende pakninger Illa, 111b og 111c, som er anordnet mellom styrevæsketrykkammeret 106 og balansesonen 91, forebygger sammenblanding av balansevæske og styretrykkvæske.

Balansetrykkvæske som overføres fra brønnoverf laten,- ledes først gjennom ledningen 18a inn i en T-kopling på landingsnippelen 28 (fig. 5A), gjennom ledningen 22 og videre gjennom ledningen 18b til en påsveiset balansetrykkvæskekanalseksjon 69 (fig. 5C). Fra den påsveisete kanalseksjon 69 strømmer balansetrykkvæsken gjennom en tverrkanal 76 og inn i et ringformet kammer 78 hvorfra den, gjennom en tverrkanal 98, ledes inn i en annen, påsveiset balansetrykkvæskekanalseksjon 26. Balansetrykkvæsken i den påsveisete kanalseksjon 26 strømmer inn i to balansesoner 91 og 116 i sikkerhetsventilen gjennom tverrkanaler henholdsvis 80 og 114.

Sikkerhetsventilen 30 er slik konstruert at den kan bringes ut av funksjon dersom én av pakningene i ventilen skulle svikte eller dersom det av andre grunner anses ønskelig at ventil-funksjonen opphører. For å gjennomføre dette er det nødvendig å dreie kuleelementet 36 til stillingen for helt åpen kanal, slik at brønnvæsker kan strømme gjennom kanalen 10. Dette utføres ved anvendelse av en hylse som er anbrakt i kanalen i det rørformete ventilhus 110. Kanalen i denne hylse 82 innbefatter et profilparti 84 som kan forbindes med et egnet skifteverktøy for skyvning av hylsen til en andre, nedre stilling (ikke vist). Egnete skifteverktøy for dette formål er kjent i og for seg, og kan fås fra mange kilder.

Hylsen 82 vil normalt befinne seg i sin øvre stilling, som vist i fig. 5C og 5D.

Hylsen 82 fastholdes i sin øvre stilling ved hjelp av egnete låseringer eller andre midler 49, som vist i fig. 5C. Videre kan det iblant i denne sone være anordnet en bruddtapp som brytes når det er ønskelig å forskyve hylsen 82, hvorved hylsen frigjøres fra en låsering eller C-ring 49 og føres nedad.

Hylsen i sikkerhetsventilen fastholdes i sin nedre stilling ved hjelp av enveis-tenner 47 som fra hylsen rager utad mot C-ringen 49 og som, når hylsen skyves forbi C-ringen, bringes i inngrep med låsemidlene og fastholder hylsen i den nedre stilling.

Ved nedadgående bevegelse av hylsen 82 bringes et skulderparti 94 på hylsen i anlegg mot den øvre ende 96 av betjeningshylsen 108, hvorved betjeningshylsen skyves nedad til skulder-partiet 94 på hylseenden av det rørformete ventilhus 110 (fig.

5D). Under innvirkning av denne nedadgående bevegelse av be-tl jeningshylsen 108 dreies kuleelementet 39 til stillingen for helt åpen kanal, og ventilen låses i åpen stilling som for-beredelse på nedføring av en sekundær sikkerhetsventil i landingsnippelen 28 som er plassert i brønnen ovenfor sikkerhetsventilen 30.

I denne låste og åpne stilling er visse styretrykkvæske- og balansetrykkvæskekanaler som tidligere har tjent for fremføring av balansetrykkvæske og styretrykkvæske til de respektive kamre, avstengt slik at styretrykkvæske og balansetrykkvæske overføres til kanalen i landingsnippelen 28 etter at nippelen er klar til å oppta den sekundære sikkerhetsventil.

Pakninger som er anbrakt mellom hylsen 82 og innerveggen av kanalen i det rørformete ventilhus 110, tjener for omleding av styretrykkvæskestrømmen og balansetrykkvæskestrømmen. Disse pakninger 51, 53, 86, 88, 90 og 92 er vist i fig. 5C og 5D. Ved nedskyvning av hylsen 82 vil pakningen 90 krysse det ringformete kammer 78 og blokkere balansetrykkvæskestrømmen fra de påsveisete balansetrykkvæskekanaler 69 og 26. Det ringformete kammer 74 for styretrykkvæske avsperres ved at pakningen 8 6 plasseres mellom styretrykkvæskekanalene 72 og 100. Styretrykkvæsken og balansetrykkvæsken som er forhindret i å trenge inn i sikkerhetsventilen 30, vil følgelig ledes inn i landingsnippelen 28, når en innvendig hylse 42 i landingsnippelen 28 skyves nedad slik at åpningene til kanalen i landingsnippelen åpnes.

Det fremgår av fig. 5A og 5B at den viste landingsnippel omfatter et rørformet nippelhus 40 med en kanal 10 som opptar en glidbar hylse 42. Kanalen i glidehylsen 42 innbefatter et profilparti 64 for opptakelse og forankring av en sikkerhetsventil (ikke vist) for nedføring på kabel eller for nedpumping. Glidehylsen 42 er utstyrt med væskeåpninger 52 og 54 som flukter med innløpsåpningene 4 6 og 50 for henholdsvis balansetrykkvæske og styretrykkvæske, hvorigjennom balansetrykkvæske og styretrykkvæske kan ledes til nippelkanalen 10. Når en sikkerhetsventil er plassert i landingsnippelen og hylsen 42 er forskjøvet slik at disse væsketilførselsåpninger flukter med hverandre, kan den monterte sikkerhetsventil betjenes under påvirkning av inn-strømmende balansetrykkvæske og styretrykkvæske.

Balansetrykkvæske som tilføres fra brønnoverflaten gjennom ledningene 18a, vil følgelig strømme inn i balansekanalen 22, gjennom tverrkanalen 44 og videre gjennom innløpsåpningen 46, og når hylsen 42 er skjøvet nedad, gjennom innløpsåpningen 52 til balansetrykkvæskekanalen.

På liknende måte ledes styretrykkvæske fra brønnoverflaten gjennom ledningen 16a inn i kanalen 20, videre i sideretning gjennom tverrkanalen 48, innløpsåpningen 50 og, når hylsen 42 er nedskjøvet, gjennom innløpsåpningen 54 for styretrykkvæske i landingsnippelkanalen 10. Egnete pakninger som er anordnet mellom yttersiden av hylsen 42 og den innvendige kanal i det rørformete nippelhus 40, beskytter innløpsåpningene for balansetrykkvæske og styretrykkvæske mot påvirkning av brønnkanaltrykket. Disse pakninger er betegnet med henvisningstall 56, 58, 60 og 62. Pakningene 56 og 58 hindrer inntrengning av brønnkanalfluidum i balansetrykksonen 46, mens pakningene 60 og 62 beskytter styretrykksonen 50 mot påvirkning av brønnkanaltrykket.

Hylsen fastholdes i sin øvre og nedre stilling ved hjelp av en anordning som forankrer hylsen til innerveggen av kanalen i det rørformete nippelhus 40. Denne forankringsanordning består av en flens 43 med et utadragende parti som opptas i en forsenkning 41. Hylsen fastholdes på denne måte i sin øvre stilling. Hen-sikten med dette er å opprette adkomst, gjennom landingsnippelen, for brønnkanalverktøy som benyttes for betjening av sikkerhetsventilen 30, eller for gjennomføring av andre funksjoner nedenfor sikkerhetsventilen. Det er eller kan være anordnet en tilsvarende forsenkning i avstand nedad langs innerveggen av kanalen i det rørformete nippelhus 40, hvorigjennom hylsen kan forankres i ned-skjøvet stilling. Hylsen kan på denne måte skyves nedad eller oppad for prøving av landingsnippelens virkemåte innen sikkerhetsventilen plasseres i nippelen. I den nedre stilling står både styreledningen og balanseledningen i forbindelse med produksjons-rørstrengkanalen, slik at balansetrykkvæske og styretrykkvæske kan ledes inn i kanalen innen sikkerhetsventilen monteres.

Et skjematisk riss av landingsnippelen 28 og sikkerhetsventilen 30 med styre- og balanseledninger er vist i fig. 1. Det fremgår av fig. 1 at det i en rørstreng y er innkoplet en landingsnippel x ovenfor en sikkerhetsventil z. Styretrykkvæske fra a ledes til en T-kopling på landingsnippelen x og videre nedad til en innløpsåpning e i sikkerhetsventilen z. T-koplingene for styretrykkvæske og balansetrykkvæske ved c og f kan, som tidligere beskrevet, bringes ut av funksjon ved at den innvendige hylse fastholdes i sin øvre stilling, slik styretrykkvæske og balansetrykkvæske kan ledes nedad til sikkerhetsventilen gjennom åpningene b og e.

Dersom det blir nødvendig å låse sikkerhetsventilen z i åpen stilling, skyves en innvendig hylse i sikkerhetsventilen z nedad, hvorved tilførselen av styretrykkvæske og balansetrykkvæske ved b og e opphører. Styretrykkvæske fra z ledes deretter til landingsnippelen ved c mens balansetrykkvæske fra d ledes til nippelen gjennom koplingen f, for betjening av en sekundær sikkerhetsventil som er nedført i nippelen.

En andre utførelsesform av oppfinnelsen er vist i fig. 6A-6G. I forbindelse med beskrivelsen av denne utførelsesform henvises innledningsvis til en sikkerhetsventil 180 som er vist i fig. 6C-6G.

Sikkerhetsventilen ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen har stor likhet med den sikkerhetsventil som er vist i fig. 5A-5G. Ventilen omfatter således et rørformet ventilhus 182 med en kanal som opptar en betjeningshylse 194 for åpning eller lukking av et kuleelement 188 som åpner eller lukker kanalen 11 for gjennomstrømmende produksjonsfluidum. Ved trykktilførsel til et styretrykkammer 230 kan hylsen 194 bringes i en stilling for åpning av kanalen. Betjeningshylsen beveges til sin stilling for lukking av brønnkanalen under påvirkning av et trykkfjærsystem 198 som fører betjeningshylsen 194 til en øvre stilling. Det viste fjærsystem 198 og 196 består av skruefjærer som er anbrakt i et ringrom 200 mellom betjeningshylsen 194 og de rørformete ventilhusseksjoner 182b og 182c. Hydrostatisk utjevning opprettes i et balansekammer 238. Styretrykkammeret 230 og balansekammeret 238 er anordnet i ringrommet mellom yttersiden av betjeningshylsen 194 og innerveggen av kanalen gjennom det rørformete ventilhus 182. Ved å dreies til lukket stilling om tappen 192 bringes kuleelementet 188 i anlegg mot et ventilsete 190 på et betjeningsorgan 186. Betjeningshylsen 194 ligger an mot et tappelement 193 som innbefatter en utadragende svingtapp 192 i inngrep med kuleelementet 188. Kuleelementet befinner seg ved den nedre ende av sikkerhetsventilen og opptas i en seksjon 182d av det rørformete ventilhus 182. Den øvre overgangsdel 174 av sikkerhetsventilen 180 er forbundet med en gjennomløpskopling 170 1 form av en rørformet muffe 172 med en gjennomgående kanal 11 hvorigjennom produksjonsfluidum kan strømme fra sikkerhetsventilen 180 til den ovenforliggende landingsnippel 120. Når den foreliggende oppfinnelse er installert i en brønn og innkoplet i en rørstreng, er sikkerhetsventilen 180 forbundet med landingsnippelen 120 gjennom nevnte kopling. Styretrykkvæske fra en kilde ved brønnoverflaten overføres gjennom ledningen direkte til sikkerhetsventilen 180 og ledes inn i denne gjennom styretrykk-væskekanalen 202. Styretrykkvæske som strømmer inn i sikkerhetsventilen 180 i dette punkt, ledes gjennom en tverrkanal 204 i ventilhusseksjonen 182a, og videre gjennom et ringformet kammer 2 06 som er anordnet mellom yttersiden av en forskyvbar hylse 18,4 som er plassert i kanalen 11 i det rørformete ventilhus 182, og kanalveggen i dette ventilhus 182. Styretrykkvæsken ledes videre gjennom en tverrkanal 208 og gjennom en påsveiset styrekanal 210, og trenger gjennom tverrkanaler 228 og 229 inn i styretrykkammeret 230 med variabel kapasitet.

Ved trykktilførsel fra brønnoverflaten gjennom styretrykk-væskeledningen vil styretrykkammeret 230 ekspandere, hvorved betjeningshylsen 194 tvinges nedad og dreier kuleelementet 188 til stillingen for helt åpen kanal. Hydraulisk balansetrykkvæske overføres til sikkerhetsventilen 180 ved først å ledes til landingsnippelen gjennom en egnet ledning (ikke vist), innføres i landingsnippelens innløpsåpning 136 for balansetrykkvæske og gjennomstrømmer den påsveisete kanal 138, til den trenger inn i en tverrkanal 142 som går gjennom landingsnippelens rørformete ytterhusseksjon 122. Tverrkanalen 142 står i væskeforbindelse med en ringformet kanal 144 som er anordnet mellom kanalen 142 og en utløpskanal 147 som også går gjennom landingsnippelens rørformete ytterhusseksjon 122.

Fra dette punkt overføres balansetrykkvæsken gjennom en egnet rørledning (ikke vist) til sikkerhetsventilen 180 i et punkt for opptakelse av balansetrykkvæske. Balansetrykkvæsken strømmer inn i en påsveiset balansetrykkvæskekanal ved 212, og passerer gjennom en kanal 216 til det punkt hvor kanalen krysser en tverrkanal 218 som går gjennom den rørformete seksjon 182 og utmunner i et ringrom mellom den forskyvbare hylse 184 og sek-sjonen 182. Ringrommet står i forbindelse med en andre tverrkanal 222 som er forbundet med en andre, påsveiset balansetrykkvæskekanal 224. Kanalen 224 krysser to tverrkanaler 226 og 236. Gjennom disse to tverrkanaler kan balansetrykkvæske strømme inn i ringrommet mellom betjeningshylsen 194 og den rørformete seksjon 182a. Gjennom en tverrkanal 237 står kanalen 236 i forbindelse med et balansekammer 238 med variabel kapasitet. Dette balansekammer ekspanderer og sammentrekkes, avhengig av balansetrykk-væsketilførselen til kammeret 238.

På samme måte som tidligere beskrevet i forbindelse med den første utførelsesform, vil balansetrykkvæsken som ledes inn i kammeret 238, motvirke trykket av den væskesøyle som rager opp til brønnoverflaten, hvorved det hydrostatiske trykk utliknes i kammeret 230, slik at ventilen kan lukkes under påvirkning av skruefjæren 198. Ved drift under høyt trykk kan det stundom være fordelaktig å anvende ytterligere fjærer.

En balansetrykkvæsketilgjengelig sone 225 på motsatt side av balansekammeret 238 i forhold til styrevæsketrykksonen 230 beskytter styretrykkammeret 230 mot innvirkning av brønnkanal-trykket. Balansetrykkvæsken ledes til den balansetrykkvæsketilgjengelige sone 225 gjennom en tverrkanal som rager mellom sonen 225 og den påsveisete balansetrykkvæskekanal 224. Denne øvre, balansetrykkvæsketilgjengelige sone 225 er isolert mot produksjonsfluidum ved hjelp av O-ringer eller T-pakninger som, slik det fremgår, danner avtetning mellom betjeningshylsen 194 og innerveggen av kanalen gjennom den rørformete ventilhusseksjon 182a. T-pakningene er nummerert 270, 271 og 273. Dersom disse pakninger svikter, vil brønntrykket trenge inn i den balanse-trykkvæsketilg jengelige sone 225 og videre gjennom den påsveisete balansetrykkvæskekanal ned til balansekammeret 238, hvorved trykket i balansekammeret 238 overvinnes slik at kuleventilen tvinges til å dreie til stillingen med lukket kanal. Det er derved opprettet en sikkerhetsventil som stenges ved funksjonssvikt, slik som tidligere beskrevet i forbindelse med den første ut-førelsesform av oppfinnelsen.

Det nedre balansekammer 238 er på tilsvarende måte isolert mot produksjonsfluidum ved hjelp av pakninger 260, 261 og 262 som avtetter mellom betjeningshylsen 194 og innerveggen av kanalen gjennom den rørformete ventilhusseksjon 182a.

Forårsaket av at produksjonsfluidum omgår pakningen 2 62 eller pakningene 260 og 261, vil brønnkanaltrykket kunne trenge inn i balansekammeret 138, slik at sikkerhetsventilen atter bringes ut av funksjon i lukket stilling. Disse to balansetrykk-soner utgjør et unikt trekk, idet de bevirker at sikkerhetsventilen stenges ved funksjonssvikt. Det nedre balansekammer 238 er isolert fra styretrykkammeret 230 ved hjelp av pakninger 263 og 264 som er anordnet mellom balansekammeret 238 og styretrykkammeret 230. Ytterligere pakninger 265 og 266 er anbrakt mellom hylsen 194 og innerveggen av kanalen gjennom det rør-formete ventilhus 182. Pakninger 267, 268 og 269 danner avtetning mellom den øvre, balansetrykkvæsketilgjengelige sone 225 og styretrykkammeret 230.

I tilfelle av pakningssvikt eller dersom det av en eller annen grunn er ønskelig å bringe den opphentbare sikkerhetsventil 180 ut av funksjon, er det nødvendig å låse kuleventilen i stilling for helt åpen kanal. Dette gjennomføres ved å skyve den øvre ventilhylse 184 (vist i fig. 6C og 6D) i nedadgående retning, inntil hylsens 184 underkant 240 ligger an mot overenden av betjeningshylsen 194, hvorved betjeningshylsen 194, ved fortsatt nedskyvning av ventilhylsen 184, dreier kuleelementet 188 til stillingen for helt åpen kanal. Hylsens 184 nedadgående bevegelse fortsetter til dens underside 240 befinner seg i anlegg mot et rettvinklet, oppadrettet skulderparti 242 på innersiden av den rørformete ventilhusseksjon 182a. Glidehylsen 184 holdes fast i denne stilling ved hjelp av en rekke enveis-spor 183 som er anordnet på yttersiden av glidehylsens 184 øvre side. Sporene bringes i inngrep med en C-ring 185 som derved kan ekspandere idet enveis-sporene passerer. C-ringen 185 som befinner seg i inngrep med enveis-sporene 183, vil imidlertid hindre at glidehylsen tilbakeføres til den øvre stilling.

De kanaler i ringrommet mellom glidehylsen 184 og den rør-formete ventilhusseksjon 182a, som er anordnet for overføring av balansetrykkvæske og styretrykkvæske, er isolert ved hjelp av pakninger som er anbrakt mellom glidehylsen 184 og innerveggen av kanalen gjennom ventilhusseksjonen 182a. Av glidehylsens øvre parti er rekken av pakninger nummerert 244, 246, 248, 250, 252 og 254. Ringrommet mellom pakningene 244 og 246 står i forbindelse med balansetrykkvæsken i kanalen 216. Ringrommet mellom pakningene 246 og 248 vil, med hylsen 184 i ikke nedskjøvet stilling, hindre overføring av styretrykkvæske mellom innløps-kanalen 202 for styretrykkvæske og utløpskanalen 203. Ved nedskyvning av hylsen 184 vil pakningen 248 medføres inntil den av-sperrer strømmen av styretrykkvæske fra innløpskanalen 202 til den påsveisete styretrykkvæskekanal 210. Det vil derved opprettes væskeforbindelse mellom innløpskanalen 202 for styretrykkvæske og utløpskanalen 203, og styretrykkvæske tilbakeføres oppad til landingsnippelen 120. Styretrykkvæsken som ledes oppad til landingsnippelen 120, strømmer inn i nippelen gjennom innløps-kanalen 150 og videre gjennom en tverrkanal 152 som går gjennom det rørformete ytterhus 122 og inn i en styretrykksone 154. Denne styretrykksone 154 er utførlig omtalt i det etterfølgende i forbindelse med beskrivelsen av landingsnippelen 120.

Når hylsen 184 i tilknytning til sikkerhetsventilen 180 skyves nedad, vil den ringformete pakning 252 medføres til den blokkerer strømmen av balansetrykkvæske gjennom ringrommet 220, slik at balansetrykkvæsken ikke kan ledes til balansekammeret 238.

Det vil fremgå at også når hylsen er nedskjøvet, vil iso-leringen av styretrykkvæskekanalene opprettholdes av soner som er tilgjengelige for balansetrykkvæske. Disse balansesoner befinner seg mellom produksjonsfluidum og den sone i sikkerhetsventilen 180 som er tilgjengelig for styretrykkvæske.

Når balansetrykkvæskekanalen 220 (fig. 6D) avstenges ved bevegelsen av pakningen 252, vil sikkerhetsventilen 180 ikke på-virkes av balansetrykkvæske. En balansetrykkvæskesøyle vil imidlertid gjenstå i ledningen som går mellom innløpskanalen 212 for balansetrykkvæske i sikkerhetsventilen 180 og landingsnippelens utløpskanal 147.

Selv om det fremgår av fig. 6E at styretrykkvæske som er fremført til bunnen 232 av den påsveisete kanal og balansetrykkvæske som er fremført til 234 i kanalen, fortsatt vil ledes ut av de respektive kanaler, vil det i praksis innsettes en plugg ved disse to punkter 232 og 234 i enden av den påsveisete kanal.

I beskrivelsen er landingsnippelen 120 er det antatt at betjeningshylsen 194 i sikkerhetsventilen 180 på dette tidspunkt er nedskjøvet, slik at lukkeelementet 184 låses i åpen stilling. Det vil derfor være ønskelig å plassere en sekundærventil (ikke vist) i nippelen 120. Som det fremgår av fig. 6A og 6D innbefatter en glidehylse 124 som er anbrakt i landingsnippelens rørformete ytterhus 122, et innvendig profilparti 125. Profilpartiet 125 tjener til forankring av en sekundær sikkerhetsventil (ikke vist) som er nedført i landingsnippelen 120.

I den utførelsesform av landingsnippelen som er vist i fig. 6A og 6B, fastholdes hylsen 124 i sin øvre stilling ved hjelp av en låsering 12 6 i inngrep med et låsespor 128 i ytterveggen av hylsen 124. I forskjøvet stilling vil låseringen 126 forankres i et låsespor 130 som er anordnet i hylsen 124 i avstand over sporet 128. Hylsen 124 kan derved skyves til sin nedre stilling for testing av overføringsbanene for balansetrykkvæske og styretrykkvæske. Det er således mulig å plassere en ventilattrapp i landingsnippelen 120, skyve hylsen 124 nedad og lede balansetrykkvæske inn i kanalen 10. Dersom balansetrykkvæskekanalen er blitt forurenset av produksjonsvæske som har passert pakningene som er anordnet mellom hylsen og innerveggen av kanalen gjennom landingsnippelens rørformete ytterhus 122, vil balansetrykkvæske-ledningene rengjøres ved en slik spyling. Etter at ledningen er spylt, kan hylsen 124 skyves tilbake mot den øvre stilling inntil låseringen bringes i inngrep med låsesporet 128.

Når hylsen 124 befinner seg i nedskjøvet stilling, vil hylsens underside 134 ligge an mot et rettvinklet, oppadrettet skulderparti 132 på innersiden av kanalen gjennom det rørformete ytterhus 122. I denne stilling er det også mulig å spyle balanseledningen mens balansetrykkvæskenen 180 fremdeles befinner seg i sin åpne driftsstilling. Ved anvendelse av kabel- eller ned-pumpingsmetoder nedføres sikkerhetsventilattrappen i hylsen 124 i landingsnippel 120, hvoretter balanseledningen kan spyles på den ovenfor beskrevne måte. Pakningene 160, 162, 166 og 168 som er anordnet i ringrommet mellom hylsens 124 ytterside og innerveggen av det rørformete ytterhus 122, forebygger sammenblanding av balansetrykkvæske og styretrykkvæske. Videre vil pakningene 160 og 168 hindre produksjonsvæsken i å trenge inn i balansetrykk-væskeledningene. Pakningene 160, 162, 164, 166 og 168 blir ikke flyttet når hylsen 124 beveges. Det bør videre bemerkes at plasseringen av balanse- og styretrykksonene i landingsnippelen også resulterer i et sikkerhetsventilsystem som lukkes dersom det bringes ut av funksjon ved at produksjonsvæske trenger inn forbi pakningene 160, 168 og inn i balansesonene 139a og 139c. Hoved-prinsippet ved systemet som er beskrevet i det ovenstående, er basert på anvendelse av dette pakningssystem i sikkerhetsventilen.

Fig. 2 viser et skjematisk riss av gjennomløpskanalene for styretrykkvæske og balansetrykkvæske. Ifølge denne figur er det i en rørstreng som går nedad fra et punkt y<*> ved brønnoverflaten, innkoplet en landingsnippel x' og en sikkerhetsventil z'.

Fra et punkt a' strømmer styretrykkvæske gjennom en ledning til et punkt b' i sikkerhetsventilen z<*> og tilbake til et punkt d' i landingsnippelen x'. Styretrykkvæsken løper ut fra sikkerhetsventilen z' i punktet c'.

Balansetrykkvæske fra en kilde e' ved brønnoverflaten ledes først til landingsnippelen x' i et punkt f, passerer gjennom en ringformet kanal i nippelen, løper ut fra et punkt g' og over-føres gjennom en ledning til en innløpskanal h' i sikkerhetsventilen z<*>. Mens sikkerhetsventilen z' fortsatt befinner seg i stillingen for helt åpen kanal under påvirkning av den kraft som utvikles av styretrykkvæsken mellom punktene a' og b', kan landingsnippelen x' testes ved sirkulering av balansetrykkvæske i produksjonsrørstrengen. Dette gjennomføres som ovenfor beskrevet, ved at hylsen i sikkerhetsventilen skyves til den nedre stilling. En slik nedskyvning av hylsen vil ikke avbryte overføringen av styretrykkvæske til sikkerhetsventilen. Balansetrykkvæsken ledes imidlertid til landingsnippelen og innpumpes i rørstrengkanalen ved f. Den foretrukne nippeltype for nedpumpingsprosesser er vist skjematisk i fig. 2 og videre i fig. 6A-6G. Denne utførelse foretrekkes fordi overføringen av styretrykkvæske til sikkerhetsventilen 180 ikke vil avbrytes ved utilsiktet forskyvning av betjeningshylsen 124 i landingsnippelen 120. Det vil følgelig ikke forekomme utilsiktet stenging av sikkerhetsventilen 180. I forbindelse med nedpumpingsprosesser er det nødvendig å opprettholde en strømningsbane for brønnkanalvæsker, for å kunne føre verktøy-strengen gjennom røret. Ved utilsiktet forskyvning av hylsen i den landingsnippel x som er vist skjematisk i fig. 1, vil sikkerhetsventilen z kunne dreie til stillingen for lukket kanal og derved avbryte den nødvendige, gjennomrennende brønnvæskestrøm.

En tredje utførelsesform av oppfinnelsen, som er vist i fig. 7A-7G, omfatter en sikkerhetsventil 320 som er forbundet med en rørstreng ved hjelp av en gjennomløpskopling 310 til en landingsnippel 280.

Sikkerhetsventilen 320 betjenes med styretrykkvæske og balanseres ved hjelp av en balansetrykkvæske. I motsetning til den foregående utførelsesform ledes styretrykkvæske og balansetrykkvæske direkte til sikkerhetsventilen 320 fra en kilde ved brønnoverflaten. Som nærmere beskrevet i det etterfølgende blir styretrykkvæsken og balansetrykkvæsken tilbakeført fra sikkerhetsventilen 320 og oppad til landingsnippelen 280, for betjening av en sekundær sikkerhetsventil som er nedført i nippelen. Den øvre ende av sikkerhetsventilen er forbundet med en overgangsdel 312 for forankring av sikkerhetsventilen 320 til en gjennomløps-kopling 310. Den øvre ende av koplingen 310 er forbundet med en koplingsanordning 283 som i sin tur er forbundet med landingsnippelen 280.

Sikkerhetsventilen 320 er utstyrt med en innvendig driv-mekanisme av stort sett samme type som de to foregående ut-førelsesformer, noe som innebærer at sikkerhetsventilen 320 omfatter et rørformet ventilhus 322 med en gjennomgående kanal 13 for overføring av produksjonsfluidum fra den produserende sone til brønnoverflaten. Ventilen opptar en hylse 337 som er bevegelig i aksial retning mellom en stilling hvori kanalen 13 er åpen og en stilling hvori kanalen 13 er stengt for produksjonsfluidum. Lukkeanordningen ifølge fig. 7G består av et lukke-element 394 av kuletype som er dreibart opplagret på en svingtapp 398 som rager utad fra et tappelement 396. Tappelementet 396 griper inn i en betjeningsdel 402 med et sete 400 som befinner seg i metall-mot-metall-anlegg mot kuleelementet 394. Produksjonsfluidum er forhindret i å trenge inn i kanalen 13 i sikkerhetsventilen 320 når kuleelementet 394 befinner seg i anlegg mot setet 400. Under innvirkning av en kraft som utvikles i et styretrykkammer 356, skyves betjeningshylsen 337 mot sin nedre

stilling for åpning av kanalen. Styretrykkvæske fra brønnover-flaten, som fremføres til sikkerhetsventilen 320 gjennom en ledning (ikke vist) til en innløpskanal 340, strømmer gjennom en tverrkanal 342 og inn i en ringformet styretrykkvæskekanal 344. Styretrykkvæsken løper ut fra denne kanal 344 gjennom en tverr-

kanal 34 6 og strømmer gjennom en påsveiset styretrykkvæskekanal 348 til innløpsåpninger 352 og 354 og videre inn i et styretrykkammer 356. Når styretrykkvæsken bringes under trykk ved hjelp av en manifold ved brønnoverflaten, vil styretrykkammeret 356 ekspandere, hvorved betjeningshylsen 337 skyves nedad slik at kuleelementet 394 dreies til stillingen for helt åpen kanal.

Balansetrykkvæske som ledes til sikkerhetsventilen 320, kommer inn i sikkerhetsventilen gjennom en innløpsåpning 3 60. Balansetrykkvæsken strømmer deretter gjennom en påsveiset balansetrykkvæskekanal 3 64 til et punkt midtveis i lengderetning i sikkerhetsventilen, hvorfra den ledes gjennom en kanal 372 til et ringrom mellom innerveggen av kanalen gjennom det rørformete ventilhus 322 og en hylse 324 som strekker seg i aksial retning i kanalen i sikkerhetsventilen 320. Gjennom en tverrkanal 374 står kanalen 372 i forbindelse med en nedre, påsveiset balansetrykkvæskekanal 376. Balansetrykkvæsken i den påsveisete kanal 376 står i forbindelse med et balansekammer 382 ved hjelp av en kanal 384 gjennom ventilhuset 322. Balansetrykkvæske som overføres til balansekammeret 382 fra brønnoverflaten, opphever det hydrostatiske trykk av væskesøylen mellom brønnoverflaten og styretrykkammeret 3 56.

Når det hydrostatiske trykk av styretrykkvæsken således utlignes av trykket i balansekammeret 382, vil betjeningshylsen 337 tvinges oppad til stillingen for lukking av kanalen ved hjelp av et fjærsystem 392 som er vist i form av en skruefjær som er anbrakt i et ringrom 390 mellom ventilhuset 322 og betjeningshylsen 337.

En balansesone 380 som står i væskeforbindelse med den påsveisete balansetrykkvæskekanal 376 gjennom en tverrkanal 387 som strekker seg gjennom ventilhuset 322, beskytter styretrykkammeret 356 mot innvirkning av produksjonsrørstrengen. På samme måte som ved de foregående utførelsesformer av oppfinnelsen er det, som følge av de anordnete balansesoner 380 og 382, frem-brakt et system som stenges i tilfelle av funksjonssvikt, som følge av et produksjonsfluidum lekker gjennom pakninger som er anbrakt i sikkerhetsventilen 320. De øverste pakninger som isolerer den øvre balansesone 380 mot nevnte trykk, består av T-pakninger 411, 412 og 414. Mellomliggende pakninger 408, 409 og 410 danner avtetning mellom balansesonen 380 og styretrykkammeret 356.

Andre pakninger 407 og 407 tjener til ytterligere avtetning mellom den ringformete, balansesone 388 og det ringformete styretrykkammer. Pakninger 403, 404 og 405 som tetter mellom den innvendige kanal i ventilhuset 322 og yttersiden av betjeningshylsen 337, hindrer at balansetrykkvæsken i balansekammeret 382 foru-renses av produksjonsfluidum.

Dersom det er ønskelig at sikkerhetsventilens 320 drifts-funksjon i brønnen bringes til opphør, kan hylsen 324 bringes aksialt i kanalen i sikkerhetsventilen 337. Innerveggen av kanalen gjennom hylsen 324 omfatter parti 325 for anbringelse av et skifteverktøy. Etter å være forankret, kan skifteverktøyet benyttes for nedskyvning av hylsen 324 til dens nedre stilling hvori undersiden 3 34 av hylsen 324 ligger an mot et rettvinklet skulderparti 338 på innerveggen av det rørformete ventilhus 322. Under den nedadgående bevegelse vil undersiden 334 av hylsen 324 bringes i berøring med oversiden 33 6 av betjeningshylsen 337, hvorved betjeningshylsen skyves nedad slik at kulelukkeelementet 394 åpnes til stillingen for helt åpen kanal.

Deretter låses hylsen 324 og betjeningshylsen 337 i sine nedre stillinger ved hjelp av enveis-tenner 328 som er anordnet under en C-ring 332. Disse enveis-tenner 328 er anordnet på yttersiden av hylsens 324 øvre endeparti 326. Tennene som frem-skyves under C-ringen 332, hindres i å forandre retning, og låser derved hylsen 324 i den nedre stilling. Hylsen kan om ønskelig forankres i sin øvre stilling ved hjelp av en bruddtapp som an-ordnes umiddelbart under C-ringen. Bruddtappen (ikke vist) vil således fastholde hylsen 324 i den øvre stilling mens sikkerhetsventilen 320 er i funksjon. Derved reduseres muligheten for utilsiktet forskyvning av hylsen 324 dersom en verktøystreng føres gjennom sikkerhetsventilen i forbindelse med arbeids-prosesser under denne. Når det er ønskelig å forskyve hylsen 324, blir et skifteverktøy med et profilparti i inngrep med profilpartiet 325 på hylsen benyttet for nedskyvning av hylsen 324 med tilstrekkelig kraft til å knekke bruddtappen og forbinde tennene 328 med C-ringen 332.

En rekke pakninger 416, 420, 422, 424, 426 og 428 er anordnet på yttersiden av hylsen i ringrommet mellom hylsen 324 og den innvendige kanal i det ringformete ventilhus 322. Disse pakninger er montert på hylsen 324. Foruten å avtette mot utilsiktet inntrengning av produksjonsfluidum i balanse- og styre-sonene vil enkelte av pakningene, ved å forskyves, tjene for om-dirigering av strømningsretningen for styretrykkvæske og balansetrykkvæske .

Ved nedskyvningen av hylsen 324 vil pakningen 418 følgelig beveges i nedadgående retning, hvorved det opprettes væskeforbindelse mellom balansetrykkvæske som tilføres sikkerhetsventilen 320 gjennom innløpsåpningen 360 og en utløpsåpning 368, hvoretter balansetrykkvæsken omledes oppad til landingsnippelen 280 og inn-trenger i denne gjennom innløpsåpningen 294. Den omledete balansetrykkvæske kan anvendes i landingsnippelen 280, for betjening av en sekundær sikkerhetsventil som er opptatt og forankret i landingsnippelen 280. Ved nedskyvning av hylsen 324 vil pakningen 422 på hylsen på liknende måte føres til sin andre stilling hvori det er opprettet væskeforbindelse for styretrykkvæske fra innløpskanalen 340 på sikkerhetsventilen til utløps-kanalen 341 og videre tilbake og oppad til landingsnippelens inn-løpsåpning 300. Styretrykkvæsken som innstrømmer gjennom innløps-åpningen 300 ledes gjennom tverrkanalen 302 og en kanal 304 for overføring av styretrykkvæske til kanalen i landingsnippelen 280.

I den nedskjøvete stilling vil pakningen 422 dessuten blokkere styretrykkvæskeforbindelsen mellom kanalen 342 og kanalen 346 i sikkerhetsventilen 320, og derved hindre overføring av styretrykkvæske til styretrykkammeret 356.

Etter forskyvningen vil pakningen 426 blokkere balanse-trykkvæskestrømmen mellom kanalen 372 og kanalen 374 og derved hindre overføring av balansetrykkvæske til balansekammeret 382. Når sikkerhetsventilen er låst i stillingen med helt åpen kanal, kan styretrykkvæske og balansetrykkvæske som omledes oppad til landingsnippelen 280, ledes inn i rørstrengkanalen 13, for å spyle ledningene innen det installeres en sekundær sikkerhetsventil i nippelen.

For å opprette styretrykkvæske- og balansetrykkvæske-forbindelse til rørstrengkanalen 13 er det imidlertid nødvendig at en hylse 284 i landingsnippelen 280 skyves nedad. I nedskjøvet stilling vil det, gjennom hylseåpninger 298 og 304, være opprettet forbindelse for henholdsvis balansetrykkvæske og styretrykkvæske til rørstrengkanalen.

Ved hjelp av et profilparti 285 i hylsen 284 kan sekundær-sikkerhetsventilen fastgjøres i hylsekanalen. Hylsen 284 fastholdes i nedskjøvet stilling ved hjelp av en krage 288 som griper inn i en forsenkning 290 eller en forsenkning 292. I den ned-skjøvete stilling er kragen 288 brakt i inngrep med forsenkningen 290, for å fastholde hylsen 284 i dens nedskjøvete stilling. Denne forankringsanordning av kragetype vil muliggjøre gjentatte forskyvninger av hylsen, for å blokkere overføringen av styretrykkvæske og balansetrykkvæske gjennom innløpsåpningene 3 04 og 298 .

Det er et viktig trekk ved denne utførelsesform av oppfinnelsen at eventuelt forurenset styretrykkvæske og balansetrykkvæske kan ledes inn i brønnkanalen. Som i det foregående tilfelle kan dette gjøres uten at sikkerhetsventilen 320 bringes ut av funksjon. Den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 7A-7G, er utstyrt med en låseprofil 286 i landingsnippelens øvre overgangsdel 287. Dette trekk er imidlertid valgfritt i

forbindelse med landingsnippelens 280 funksjon.

Strømningsbanene for styretrykkvæsken og balansetrykkvæsken i denne utførelsesform av oppfinnelsen er vist skjematisk i fig. 3. Det fremgår at landingsnippelem x'' er innkoplet ovenfor en sikkerhetsventil z'<1> i en rørstreng fra overflaten y<11>. Fra en kilde a'' ledes styretrykkvæske direkte til sikkerhetsventilen z<*>' og strømmer inn i denne gjennom en innløpsåpning b'', hvoretter den strømmer ut av balansetrykkvæsken z'<1> ved c<1>' og ledes oppad til landingsnippelen x'' ved d<*>'. Balansetrykkvæske som ledes til sikkerhetsventilen z'' fra en kilde e<*>', strømmer inn i ventilen f'. Fra et punkt h'' på sikkerhetsventilen z<*>' til-bakeføres balansetrykkvæsken til landingsnippelem x'' og strømmer inn i denne ved g''.

Claims (1)

1. Sikkerhetsventil som kan innkoples i en produksjonsrørsteng for å danne en kontinuerlig del av rørstrengen, omfattende et rørformet ventilhus (110) med en gjennomgående kanal (10) som avgrenser en strømningsbane for produksjonsfluidum, en betjeningshylse (108) omfattende et stempelorgan (115a,115b) for styring av et i kanalen anbrakt ventilelement (36), idet betjeningshylsen er aksialt bevegelig mellom en øvre stilling hvori ventilelementet stenger ventilhuskanalen og en nedre stilling hvori ventilelementet tillater strømning av produksjonsfluidum gjennom kanalen, et trykkammer (106) som befinner seg ovenfor stempelorganet og som er innrettet til å motta hydraulisk styretrykkvæske fra en kilde ved brønnoverflaten, idet trykkammeret, når det befinner seg under trykk, bevirker bevegelse av betjeningshylsen (108) til dens nedre stilling, en fjær (112) som er plassert i et ringrom (118) og som søker å skyve betjeningshylsen (108) til den øvre stilling, samt et balansekammer (116) som befinner seg nedenfor stempelorganet og som ved tilførsel av balansetrykkvæske fra overflaten søker å skyve betjeningshylsen (108) til dens øvre stilling, karakterisert ved en balansesone (91) som står i væskeforbindelse (80,26) med balansekammeret (116) og som befinner seg ovenfor og er avtettet mot trykkammeret (106).