NO156237B - Holder for et sylindrisk skjaereverktoey. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en holder for et sylindrisk skjæreverktøy, som i det minste i en av sine ender har en skjæreegg, og i et radialplan mellom sine ender har et ringformet, rundtgående omkretsspor, idet holderen omfatter tildels en utsparing i en verktøybærer, hvilken utsparing rager gjennom verktøybæreren fra en første flate til en annen flate som er motsatt av den første, og tildels midler for inngrep med verktøyets omkretsspor, og tildels også organer som er forbundet med verktøybæreren, for løsbart å fastholde verk-tøyet. Et sylindrisk skjæreverktøy av den ovenfor angitte type er kjent fra tysk patentskrift 423100. I patentskriftet vises også en holder for verktøyet. Denne holder, som, i likhet med holderen i henhold til oppfinnelsen, omfatter så-vel midler for inngrep med verktøyets omkretsspor som organer forbundet med en verktøybærer for løsbart å fastholde verktøyet, medfører imidlertid en innfesting av verktøyet som ikke er tilstrekkelig stabil for anvendelse i maskiner for tyngfe bearbeidning, slik som redusermaskiner, kantbearbeid-ingsmaskiner og flishuggere. Dessuten er fastholdingsorganene utsatt for skader under bearbeiding.

Formålet med oppfinnelsen er således å komme frem til en

holder av den innledningsvis angitte type og som gir stabil innfesting av verktøyet samtidig med at organene for løsbart å fastholde verktøyet beskyttes mot skader under drift.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette ved at utsparingen

har en til verktøyets sylinderform tilpasset delsylindrisk form, som høyst er halvsylindrisk, og er utstyrt med en del-ringformet, med verktøybæreren fast forbundet ribbe, som er konsentrisk med aksen til utsparingen og er innrettet til å gripe inn i verktøyets omkretsspor, at organene for å fastholde verktøyet er ikke-ettergivende klemorganer, som omfatter en delsylindrisk flate, hvilken er beregnet til, symmetrisk med hensyn til omkretssporet å ligge mot verktøyets sylindriske flate og å fastklemme verktøyet mellom seg og verktøybærerens delsylindriske utsparing, og at klemorganene

i sin helhet er anordnet på den side av verktøybæreren der den første flaten befinner seg, mens verktøyets virksomme egg befinner seg på motsatt side av verktøybæreren.

Den holder som er vist i tysk patentskrift 423100 skiller seg fra den således definerte holderen i henhold til oppfinnelsen tildels ved at holderen vist i patentskriftet ikke har noen utsparing som er tilpasset verktøyets form, tildels ved at midlene for inngrep med verktøyets omkretsspor ikke er fast forbundet med verktøybæreren, men utgjør deler av et fjærende fastholdingsorgan som holdes av en bolt og dessuten griper inn i verktøyets omkretsspor, og tildels ved at vesentlige deler av fastholdingsorganene til den kjente holderen er anordnet på samme side av verktøybæreren som verktøyets virksomme egg.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser et snitt etter linjen I-l i fig. 2, gjennom et verktøy og gjennom en utførelsesform av en holder i henhold til oppfinnelsen, for fastholding av verktøyet.

Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3. viser bruken av skjæreverktøyet vist i fig. 1 og 2, idet verktøyholderen er utelatt. Fig. 4 viser et lignende snitt som vist i fig. 1, gjennom en annen utførelsesform av et verktøy og en holder i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 viser et lignende snitt som vist i fig. 1, og viser en annen utførelsesform av holderen. Fig. 6 viser et lignende snitt som vist i fig. 2, og viser en

innretning for dreining av verktøyet.

Fig. 7 viser et snitt gjennom et verktøy sam har to styrespor og et spor med gjenger. Fig. 8 viser et snitt gjennom et verktøy med utvendige konusflater. Fig. 9 viser et aksialsnitt gjennom en verktøybærer som har flere utsparinger for verktøy. Fig. 10, 11 og 12 viser forskjellige eksempler på apparater der oppfinnelsen benyttes.

Skjæreverktøyet eller kniven vist i fig. 1 og 2 omfatter en sylindrisk, symmetrisk og rørformet del 11 som i hver ende har en ringformet egg 11, 13, hver avgrenset av innvendige konusflater 14, 15. Mellom konusflåtene 14 og 15 er en ringformet, sylindrisk flate 16.

Rundt den ytre omkrets forløper et ringformet styrespor 17 som befinner seg midt mellom eggene 12 og 13. Sporet 17 deler den sylindriske ytterflate av delen 11 i to like flater 18 og 19.

I fig. 1 og 2 er kniven 11 vist montert ved hjelp av en holder i henhold til oppfinnelsen, på en sirkulært buet, skallformet bærer 20, av hvilken bare er vist et utsnitt. Bæreren kan for eksempel være en roterbar trommel som kan være utstyrt med flere kniver. Bæreren har en senterlinje CT.

I veggen 21 til bæreren er en utsparing 22 for kniven 11.' Utsparingen har, som vist i fig. 2, en form som er tilpasset ytterflaten 18, 19 til kniven, det vil si en delsylindrisk flate, som maksimalt kan være halvsylindrisk. I dette eksempel er kniven beregnet til å skjære på innsiden av veggen 21 til bæreren, og utsparingen forløper derfor gjennom veggen 21, slik at et parti av kniven, for eksempel en bue av den venstre eggen vist i fig. 1, kan komme til virkning. Den delsylindriske flaten i utsparingen 22 er således delt i to flater 23 og 24, som tjener som mothold for de partier av flatene 18 og 19 på kniven som utgjør anleggsflater.

Lengden til utsparingen 22 tilsvarer lengden til verktøyet

11, regnet i aksial retning av verktøyet, men er fortrinnsvis litt lenger, for eksempel en tiendedels millimeter eller lignende, slik at eggene 12, 13 ikke blir skadet dersom verk-tøyet skulle bli plassert litt feilaktig. For å eliminere slik feilaktig anbringelse i aksial retning er utsparingen ved midten, regnet i lengderetningen, utstyrt med en styreribbe som er tilpasset styresporet 17, og i dette tilfelle er styreribben delt i to ribber 25 og 26.

For å holde kniven i korrekt stilling omfatter hold-

eren i henhold til oppfinnelsen, i tillegg til utsparingen 22, en klemanordning 27, som omfatter et klemstykke 28, som ved en ende er svingelagret om en aksel 29 i en øyebolt 30, som er skrudd inn i bæreren 20. I bæreren er det også inn-skrudd en bolt 31 som er gjenget i begge ender og rager gjennom et hull i klemstykket 28, omtrent midt mellom akselen 29 og den frie ende av klemstykket. En mutter 33 er skrudd inn på den frie ende av bolten 31, og trykker via en underlagsskive 34 mot den flate oversiden av klemstykket 28.

På undersiden er den frie ende av klemstykket 28 bueformet, og har en delsylindrisk anleggsflate som er tilpasset ytterflåtene 18, 19 på verktøyet. Ved hjelp av en bueformet utsparing 35 som har større radius enn anleggsflaten er anleggsflaten delt i to flater 36 og 37 (fig. 2), som befinner seg i like avstander fra midten av klemstykket. Disse flater ut-gjør anleggsflater mot de partier av ytterflåtene 18, 19 på verktøyet som utgjør klemflater på verktøyet. Anleggsflåtene 36 og 37 kan også være inndelt i partier som virker på hver side av styresporet 17 (fig. 1).

Bæreren 20 er innrettet til å rotere mot urviserne, i retning av pilen A, slik at det nedre parti av eggen 12 skjærer gjennom gjenstanden som skal behandles. Som et eksempel på dette viser fig. 3 på en forenklet måte en kubbe av rundtømmer 38 som skjæres av verktøyet 11. Flisene 39 som skjæres løs føres gjennom verktøyet. Som det fremgår, er det stor klaring mellom flaten 18 på verktøyet og tømmerstokken. Denne klaring er oppnådd ved at den skjærende egg 12 på verktøyet er paral-lellforskjøvet bort fra senterlinjen CL til bæreren 20, mot rotasjonsretningen til bæreren, slik det best fremgår av fig. 1.

Når det aktive parti av eggen 12 har blitt slitt, løsnes mutteren 33, og verktøyet 11 kan dreies manuelt om sin akse, styrt av sporet 17 og ribben 25 og 26, slik at et nytt eggparti kom-mer til aktiv stilling, hvoretter mutteren 33 på nytt trekkes til. Når hele eggen 12 har blitt slitt, skrus mutteren 33 helt løs, slik at klemstykket 28 kan dreie om akselen 29 og verktøyet kan tas ut av utsparingen 22 og vendes 180°, for å bringe eggen 13 til aktiv stilling.

Fig. 4 viser en annen utførelseform av et skjæreverk-

tøy, omfattende en massiv, sylindrisk del 68 som på

hver ende har en ringformet egg 69, 70. Disse egger er dannet av konkave utsparinger 71, 72 i endene av delen 68. Som ved utførelseformen beskrevet ovenfor forløper et ringformet styrespor 73 rundt den sylindriske ytterflate av delen,

og deler ytterflaten i to sylindriske klemflater 74, 75.

Skjæreverktøyet 68 er montert i en bærer 76, som er plan i

det snitt som er vist, og i likhet med bæreren vist i fig. 1 har den en utsparing 77, som også har delsylindriske anleggsflater og styreribber som ikke er vist.

For å oppnå ønsket klaring bak den aktive egg 69 mellom flaten 74, 75 på verktøyet og gjenstanden som bearbeides, i dette tilfelle en tømmerstokk 78 som skjæres rettlinjet med eggen tangensialt til fibrene, er anleggsflåtene og styreribbene i utsparingen 77 tilsvarende skrådd.

Holderen vist i fig. 4 omfatter videre en klemanordning

79, som omfatter et klemstykke 80 og en bolt 81 som er gjenget i begge ender. En ende er skrudd inn i bæreren, og en annen

ende rager gjennom et midtre hull 82 i klemstykket. En mutter 94 er festet til den frie ende av bolten 81, og trykker via en mellomliggende underlagsskive 83 mot den plan oversiden av klemstykket. Med et nedover rettet ben 8 5 har klemstykket 80 anlegg mot bæreren 76, og trykker med delsylindriske flater (ikke vist) ved den annen ende mot overflaten 74 av verktøyet 68, hvilken overflate i dette tilfelle således utgjør anleggsflate for anleggsflåtene på klemstykket.

Skjæreverktøyet 86 vist i fig. 5 er av den type som er vist

i fig. 1 og 2, og har således to egger 87, 88, innvendige konusflater 89, 90 og, mellom disse, en sylindrisk flate 91. Et utvendig styrespor 92 deler den sylindriske ytterflate i to like flater 93 og 94.

Som i fig. 4 er verktøyet 68 vist montert i en bærer 95, som er plan i det viste snitt og har en utsparing 96. For å oppnå klaring er anleggsflåtene og styreribbene i utsparingen 96 skrådd mot bæreren. Bearbeiding av en tømmerstokk 97 skjer på lignende måte som vist i fig. 4.

Holderen vist i fig. 5 omfatter videre en klemanordning

98 som omfatter et klemstykke 99, som er anbragt i en utsparing 100 i bæreren 95 som går over i utsparingen 96. En flate 101 ved en ende av klemstykket ligger mot en flate 102 i utsparingen 100, og en skrue 103 er skrudd inn i bæreren 95 og trykker en delsylindrisk flate 104 på den annen ende av klemstykket mot flaten 91 på verktøyet. Ved denne utførelseform utgjør således den innvendige sylinderflaten 91 i verktøyet anleggsflater, og har anlegg mot en konveks flate på klemstykket.

I fig. 6 er vist skjematisk en innretning for dreining av et verktøy 108 i henhold til oppfinnelsen, som holdes i en bærer 106 ved hjelp av en klemanordning 107.

Tangensialt til verktøyet 108 er dannet en sylindrisk boring 109 i bæreren 106. I boringen er anordnet en skrue 110, som har gjenger som samvirker med gjengespor i bæreren. Skruen 110 har i sin fremre ende en styretapp 111, som styres i en forlengelse 112 av boringen 109 som har mindre diameter enn boringen. For å dreie verktøyet for å bringe et nytt eggparti til aktiv stilling, skrus skruen 110 ved hjelp av håndtaket 113 ned i boringen 109 ved hjelp av de samvirkende gjenger. Når skruen 110 er skrudd ned til bunnen av boringen, løsnes klemanordningen 107 noe, hvoretter dreining av skruen 110 bevirker dreining av verktøyet i retning med urviserne slik det er vist i fig. 6.

Sporet med gjenger kan være anordnet i bunnen av et styrespor, eller det kan være et eget spor. Et eksempel på det sist-nevnte er vist i fig. 7, der et skjæreverktøy 114 har et midtre, gjenget spor 115 og styrespor 116 og 117 som befinner seg symmetrisk i forhold til det gjengede spor og i forhold til de to skjæreegger på verktøyet.

Fig. 8 viser en annen utførelseform av et rørformet verktøy 59. Verktøyet 59 har egger 60 og 61. I

motsetning til de rørformede verktøy som er beskrevet ovenfor har verktøyet 59 en helt sylindrisk innerflate og ytre konusflater 63 og 64. Mellom eggene 60, 61, eller mellom konusflåtene 63, 64, er det en sylindrisk flate som er delt i to like flater 66, 67 ved hjelp av et midtre styrespor 65. Det vil forstås at ved denne utførelseform, der den aksiale lengde til den sylindriske ytterflaten 66, 67 er forholdsvis liten, er betydningen av styresporet 65 enda større enn i de tilfeller der den ytre sylindriske flaten rager i hele verk-tøyets lengde.

Fig. 9 viser et snitt gjennom en trommel 118 med form som en avkortet kjegle, hvilken er innrettet til å utgjøre bærer for et skjæreverktøy. For dette formål er tromm-

elen 118 utstyrt med flere utsparinger 119, 120, av

hvilke de øvre utsparinger er vist utstyrt med styreribber 121, 122. Fig. 10-12 viser skjematisk eksempler på innretninger der oppfinnelsen benyttes. Fig. 10 viser et reduserapparat (se, fig._ 9), med hvilket en tømmerstokk reduseres til en bestemt diameter. Fig. 11 viser en kantemaskin, med hvilken en tømmerstokk gis parallelle, plane sider. Fig. 12 viser et skive-skjæreapparat, med hvilket en tømmerstokk oppdeles til flis.

De særlige fordeler med oppfinnelsen er som følger:

De aksiale skjærekrefter overføres fra verktøyet til bæreren hovedsakelig ved samvirke mellom styresporet på verktøyet og styreribben på bæreren. Det trengs således forholdsvis små klemkrefter, hvilke ikke deformerer verktøyet.

Verktøyet har aksial understøttelse umiddelbart bak den aktive skjæreegg, eller, når utsparingen i holdeanordningen er beregnet for innføring av en forholdsvis stor del av omkretsen til verktøyet, slik som vist i fig. 1 og 2, er denne under-støttelse symmetrisk på hver side av den aktive egg, og så nær denne som mulig.

Videre er klemkreftene, på grunn av de adskilte anleggsflater (for eksempel flatene 36, 37 i fig..2), rettet gjennom verk-tøyet til de hovedsakelig diametralt motstående anleggsflater (for eksempel 23, 24 i fig. 2) på bæreren.

Claims (3)

1. Holder for et sylindrisk skjæreverktøy, som i det minste i en av sine ender har en skjæreegg (12, 13), og i et radialplan mellom sine ender har et ringformet, rundtgående omkretsspor (17), idet holderen omfatter tildels en utsparing i en verk-tøybærer, hvilken utsparing rager gjennom verktøybæreren fra en første flate til en annen flate som er motsatt av den første, og tildels midler for inngrep med verktøyets omkretsspor (17), og tildels også organer (27; 79; 98) som er forbundet med verktøybæreren, for løsbart å fastholde verktøyet, karakterisert ved at utsparingen (22; 77; 96) har en til verktøyets sylinderform tilpasset delsylindrisk form, som høyst er halvsylindrisk, og er utstyrt med en del-ringformet, med verktøybæreren (20; 76; 95) fast forbundet ribbe (25, 26; 121, 122), som er konsentrisk med aksen til utsparingen (22; 77; 96) og er innrettet til å gripe inn i verk-tøyets omkretsspor (17), at organene for å fastholde verk-tøyet er ikke-ettergivende klemorganer (27; 79; 98), som omfatter en delsylindrisk flate (36, 37; 104), hvilken er beregnet til, symmetrisk med hensyn til omkretssporet (17) å ligge mot verktøyets sylindriske flate og å fastklemme verk-tøyet (11; 68; 86) mellom seg og verktøybærerens delsylindriske utsparing (22; 77; 96), og at klemorganene (27; 79; 98) i sin helhet er anordnet på den side av verktøybæreren der den første flaten befinner seg, mens verktøyets virksomme egg befinner seg på motsatt side av verktøybæreren.

2. Holder som angitt i krav 1, karakterisert ved at ribben er delt av utsparingen (22; 77; 96) i to deler (25, 26, 121, 122), som befinner seg på hver sin side av utsparingen.

3. Holder som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den delsylindriske flaten på klemorganet (27) omfatter to partier (36, 37) i innbyrdes vinkelavstand.