NO155958B - Anordning ved kjoerebelte. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning ved kjørebelte for montering

rundt et par gummihjul, idet beltet har en rekke belteplater som er fremstilt av bøyelig materiale og strekker seg utenfor hjulenes skuldre, og som ved beltets sider har sylindriske hull som strekker seg i beltets lengderetning, og to langsgående, kjedelignende forbindelseselementer som strekker seg gjennom hullene i belteplatene for å holde disse sammen, samtidig som hvert forbindelseselement innbefatter en rekke festeelementer og forbindelsesorganer til sammenkobling av tilstøtende festeelementer.

Med uttrykket kjørebelte menes i denne sammenheng en beltelig-nende anordning som er beregnet på å legges rundt par av hjul for å skaffe en anordning, i likhet med larveføtter, men basert på to gummidekk. Anordninger av denne art har i de senere år vakt økt interesse, da kravene til fremkommelighet i mange for-bindelser krever et lavere overflate-trykk enn hva som er praktisk å skaffe med hjulpar. Å kardangdrive mer enn ett hjulpar medfører ekstra kostnader, og det samme gjelder vari-anten med vanlige larveføtter. I denne forbindelse har det vist seg økonomisk å legge en eller annen sort av belte rundt to eller flere hjul. Den enkleste variant av slike belter er naturligvis et belte av stålledd som strekker seg over to hjul. Anvendelsen av slike stålbelter har imidlertid den ulempe at de gir forholdsvis store påkjenninger på lagre etc, idet belte-

ledd ikke kan fjære, slik at all fjæring må tas opp av gummi-dekkene og disses opplagringer. På denne bakgrunn har man kommet frem til at de enkelte plater av beltet kan utgjøres av uretangummi, da dette materiale har gode styrkeegenskaper og god slitasjemotstand samt fremfor alt god elastisitet sammenlignet med f.eks. stålplater.

Visse belteplater av uretangummi (se WO 81/01988) har man forbundet ved hjelp av kjedeledd som står i inngrep med utragende ører. Disse ører må gjøres forholdsvis sterke og innebærer derfor et ikke neglisjerbart materialforbruk. Ørene må være kraftige, ikke bare for overføring av eventuelle trykk-krefter, men også for å tåle de store krefter som oppstår når belteplatenes midtparti f.eks. presses opp over sten og stubber i en slik grad at belteplaten endrer eller forsøker å endre sin bøy-ning. Som det vil forstås medfører dette også at det ledd- ■ system som forbinder belteplatene, må gjøres kraftig. Kravene til styrke resulterer i forholdsvis store dimensjoner av leddene og fremfor alt belteplatenes ører, og ved visse maskiner, spesielt mindre maskiner, kan der oppstå plassproblemer. I denne forbindelse skal det også nevnes at breddeøkningen dess-verre ikke kommer anleggsflaten til gode, men bare medfører et plasstap. Som følge av ulempen med det ovennevnte plassbehov resp. det store materialforbruk er konkurranseevnen av belteplater av uretangummi blitt hemmet til tross for materialets overlegenhet forøvrig.

US patentskrift 3 484 140 beskriver et kjørebelte som omfatter plater som er forbundet med hverandre ved hjelp av to vaiere. Sideveggene av hver plate er tilstrekkelig bøyelige til å tillate en rent manuell demontering av platene. Fordi veggene er så bøyelige, vil der ikke finne sted noen innbyrdes bevegelse mellom veggen og vaieren når kjørebeltet benyttes. Isteden vil selve veggen oppta den nødvendige bevegelse.

US patentskrift 3 133 767 viser et kjørebelte som omfatter plater som er festet til kjedeledd ved hjelp av vinkeldeler. Disse har to fast forbundne ben og en gjennomgående bolt til befestigelse av platen. Da bena er fast forbundet med hin-annen, kan platen ikke dreie seg om bolten når drivbåndet anvendes. Videre er vinkeldelene forbundet med hverandre ved sitt øvre parti og slett ikke i forlengelsen av boltene.

Den kjente teknikk har uttrykkelig til hensikt å gi en økt og ikke ettergivende samt helst plan støtteflate. Dette er sikkert meget tilfredsstillende på vann og snø, men medfører ved kjøring på ujevnt underlag stedvis meget store påkjenninger på forbindelsesstedene i kjørebeltene og derved på drivaksler, samtidig som gangen blir støtvis med medfølgende belastning av maskin og fører. Dette forhold er særlig ut-preget fordi denne type kjøretøyer krever stive konstruksjoner. Hensikten med oppfinnelsen er derimot å skaffe en elastisk ettergivende belteplate som ikke forsøker å presse ned stener i marken, men fordeler trykket både mot disse og mot den om-givende mark, slik at gangen blir myk og slitasjen mindre. Det samme gjelder påkjenningene på akslene. Ved at markkontakten er større, blir også markgrepet og styreevnen bedre, og slitasjen på belteplatene reduseres.

Videre er det en hensikt med oppfinnelsen å skaffe et kjøre-belte hvor materialforbruket er redusert til et minimum og dimensjonene av forbindelseselementene er redusert slik at en drift av denne art som følge av oppfinnelsen kan bli økonomisk forsvarlig selv ved mindre anlegg, f.eks. ved kjørebelter for minilastemaskiner av typen "Bobcat", selv om oppfinnelsen naturligvis ikke er begrenset til de mindre apparater, men også med fordel kan anvendes for større maskiner.

De ovennevnte hensikter og fordeler oppnås ved de kjennetegn

som er angitt i krav 1. Det sylindriske midtparti av festeelementene medfører at belteplatene kan svinge meget lett rundt dette parti når platene på grunn av sin fleksibilitet endrer form. Da midtpartiet også har en stor "lagerflate", vil slitasjen som følge av denne bevegelse bli meget liten. Ved at festeelementene forbindes innbyrdes ved hjelp av endepartier som rager aksialt ut fra midtpartiet, kan såvel påkjenninger som dimensjoner holdes nede. Denne sammenkobling tillater en enkel og rask utskifting av enkelte skadede belteplater.. Videre kan forbindelseselementene anordnes i nærheten av hjulenes omkrets, noe som medfører at den relative friksjonsbevegelse mellom beltet og marken reduseres.

Ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen er det sylindriske midtparti rørformet med et metallstykke anordnet i røret og forbundet med dette. Endepartiene dannes da av endene av metallstykket. Forbindelsesorganene utgjøres av U-formede ledd som er innrettet til å settes inn i hull i endepartiene.

På denne måte lettes dessuten utskiftningen av eventuelle

skadde belteplater, idet man kan tillate seg å ha løsbare

skjøteelementer mellom hver belteplate. For overføring av drivkraften mellom festeelementene og belteplatene kan det være hensiktsmessig å anordne skiver ved endene av det sylindriske . midtparti. Som følge av dreibarheten av belteplaten i forhold

til det sylindriske midtparti kan belteplatene, uten at der inn-føres ekstra påkjenninger utover platenes egen elastisitet, til-lates å vrenges. Dette finner sted uten at noen ekstra krefter overføres til leddsystemet, som derved heller ikke behøver å dimensjoneres fullt så kraftig som hittil har vært tilfellet.

Istedenfor at man forsøker å få belteplaten til på kjent måte

å stritte imot ved f.eks. konsentrerte sentrale trykkbelast-ninger, tillater anordningen ifølge oppfinnelsen belteplaten å gi etter for kraften og eventuelt til og med å endre krumningen. Herunder utøver riktignok belteplaten sideveis rettede krefter, men som følge av belteplatens elastisitet og anordningen over gummidekk har dette ingen vesentlig betydning. Spesielt sammenlignet med vanlige, tilnærmet uelastiske stålbånd medfører oppfinnelsen en jevnere trykkfordeling mot underlaget, selv når dette er ujevnt. Dette er en følge av at oppfinnelsen for-bedrer platenes bevegelighet. Dette resulterer i sin tur i en mindre påvirkning på opplagringen av akslene, noe som ikke minst er av interesse når beltene anvendes over ikke drevne hjul. Noen risiko for at beltet skal bli unødig slakt mellom hjulene, foreligger ikke, da det er hver plate for seg og ikke det sammensatte leddsystem som fjærer.

Ytterligere fordeler og praktiske trekk i forbindelse med ut-førelsen av oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende beskri-velse under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser en belteplate som inngår i et kjørebelte ifølge oppfinnelsen, sett i beltets lengderetning.

Fig. 2 viser den samme plate sett ovenfra.

Fig. 3 er et aksonometrisk riss i større målestokk og viser festeelementet for belteplaten. Fig. 4 er et oppriss av et belte lagt rundt et hjulpar. Fig. 5 viser en alternativ utførelsesform av belteplaten sett i beltets lengderetning. Fig. 6 er et utsnitt av et belte av plater i henhold til fig. 5 og satt sammen med et alternativt festeelement.

Som vist oppviser den på fig. 1 viste belteplate 1 to sylindriske, i beltets lengderetning anordnede hull 2 resp. 3 for innsetting av festeelementer ifølge oppfinnelsen. Disse festeelementer er imidlertid ikke vist på fig. 1. 4 betegner et av de hjul som beltet anordnes rundt. På fig. 1 er også den så-kalte vrengte stilling av beltet inntegnet strekpunktert.

Denne stilling kan naturligvis inntreffe fremfor alt mellom de to hjul som beltet er lagt over, men kan også tenkes å inntreffe ved stor punktbelastning og lavt lufttrykk i et av dek-kene. På fig. 3 er der vist et festeelement som er generelt betegnet med 5. Festeelementet 5 utgjøres av et sylindrisk rørparti 6, som et stykke 7 av flattjern er satt inn i. I begge ender 15, 16 av flattjernstykket 7 er der tildannet hull 8 resp. 9. Røret er deretter sveiset fast til flattjernet på de steder som er betegnet med 10. Ved oppbyggingen av et belte ifølge oppfinnelsen blir deretter festeelementene 5, slik det er vist på fig. 2, satt inn i hullene 2 resp. 3 i belteplatene 1, hvoretter festeelementene 5 forbindes med hverandre. Dette har i den viste utførelsesform funnet sted ved at U-formede ledd 11 er trædd inn gjennom hullene i endene av festeelementene 5. U-leddene er deretter blitt lukket ved påsetting av et åk 12 på U-ens ben, hvoretter åkene er sikret på U-leddet ved hjelp av gjennomgående låsetapper 13, som strekker seg gjennom sammen-passende hull i både åket og endene av U-bena..Som følge av en viss klaring for U-leddene i hullene 8 resp. 9 i festeelementene 5 muliggjøres også sidebevegelse av leddene, slik at uønsket påkjenning unngås når belteplatene ved vrengning får en økt avstand mellom hullene 2 og 3. For at der uten risiko for ujevn slitasje på belteplatene skal kunne overføres langsgående krefter, herunder trekk- eller drivkrefter, til belteplatene fra de av festeelementene 5 og leddene 11 dannede sidekjeder, kan det være hensiktsmessig å anordne skiver 14 (se fig. 2), som er satt inn over det flattjern 7 som rager ut fra begge ender av festeelementet. En av skivene blir da hensiktsmessig sveiset fast til den ene ende av rørstykket 6. For oppnåelse av stor bæreevne bør hver belteplate ha en relativt stor ut-strekning i beltets lengderetning, men samtidig må platen kunne følge hjulenes omkrets. Dette er oppnådd ved at platen på

begge sider er forsynt med en uttagning 17 for mellomliggende ledd 11, hvilket medfører at platens sider blir bøyelig i lengderetningen.

Et kjørebelte 20 som er satt sammen med slike festeelementer,

er på fig. 4 skjematisk vist anordnet rundt et" hjulpar 21, 22

på et.kjøretøy, som forøvrig ikke er vist.

På fig. 5 og 6 er der vist en alternativ utførelsésform for belteplaten og festeelementet. Også denne plate er støpt av uretangummi, men er kortere i beltets lengderetning, slik at bare ett festeelement er nødvendig på hver side av platen.

Videre er platens endepartier utformet med styreflenser 23, 24 som rager tilnærmet vinkelrett ut fra platens hovedplan.

Hullene for festeelementene 5 er tildannet i flensenes rotparti, hvilket medfører at de to av festeelementene dannede kjeder 25 blir liggende nær omkretsen av hjulene 21, 22, hvorved beltet og hjulene vil få hovedsakelig samme hastighet rundt omkretsen. Dermed unngås vridning eller innbyrdes slitasje. Festeelementene 5 omfatter her et flattjernstykke 7 ved hvis ene ende der er påsveiset et ytterligere ben 26, slik at der dannes en U-formet koblingsende, som den motsatte ende av et annet flattjernstykke kan føres inn i og kobles sammen med ved innføring av en bolt 27 igjennom hull i endepartiene. Skiver 28, 29 er på samme måte som i det foregående utførelseseksempel anordnet på begge sider av platen, idet skiven 28 ved den U-formede sammen-koblingsende er fastsveiset til det ikke viste rørparti av festeelementet.

Som det vil sees, gir oppfinnelsen en enkel og praktisk forbindelse mellom de forskjellige belteplater og en økonomisk utførelse av disse, spesielt sammenlignet med den hittil fore-liggende forbindelsesmetode for belteplatene, hvor man har ut-nyttet ører på belteplatene som er satt inn i spesielle kjeder.

I denne forbindelse skal det også henvises til den meget store opplagrings- eller festeflate mellom belteplate og f€;steelement 5, som gir en kraftfordeling og en meget liten slitasje. Ved at platen er fremstilt av polyuretangummi, som er et utmerket lagermateriale, kreves der ingen foringer eller forsterkninger.

Til slutt skal det understrekes at det er platene som ved behov dreier seg i forhold til festeelementene, som på sin side be-veger seg i en hovedsakelig fast bane ved at de bare er innbyrdes dreibare om akser som er parallelle med hjulaksene, hvorved beltet også får god stivhet i sideretningen.

Claims (9)

1. Kjørebelte for montering rundt et par gummihjul (4; 21,22), idet beltet har en rekke belteplater (1) som er fremstilt av bøyelig materiale og strekker seg utenfor hjulenes skuldre, og som ved beltets sider har sylindriske hull (2, 3) som strekker seg i beltets lengderetning, og to langsgående, kjedelignende forbindelseselementer som strekker seg gjennom hullene (2, 3) i belteplatene (1) for å holde disse sammen, samtidig som hvert forbindelseselement innbefatter en rekke festeelementer (5) og forbindelsesorganer (11, 27) til sammenkobling av tilstøtende festeelementer (5), karakterisert ved at hvert festeelement (5) omfatter et sylindrisk midtparti (6) som er dreibart opplagret i de sylindriske hull (2, 3), og endepartier (15, 16) som rager aksialt ut.fra hver ende av midtpartiet (6), og at forbindelsesorganene (11, 27} er innrettet til å forbinde endepartiene (15, 16) av de tilstøtende festeelementer (5) slik at disse kan rotere i hullene (2, 3) når de bøyelige belteplater (1) endrer form ved bruk.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at der ved endene av det sylindriske midtparti (6) er anordnet skiver (14, 28, 29) til overføring av langsgående krefter mellom belteplatene (1) og festeelementene (5).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det sylindriske midtparti (6) er. rørformet med et metallstykke (7) anordnet i røret og for bundet med dette, og at endepartiene (15, 16) dannes av endene av metallstykket.

4. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at festeorganet er opplagret direkte i belteplaten, dvs. at selve materialet i belteplaten tjener som lagermateriale.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at en av skivene (14, 28) er ubevegelig festet til enden av det sylindriske midtparti (6).

6. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at forbindelsesorganene (11, 27) ut-gjøres av U-formede ledd (11) som er innrettet til å settes inn i hull (8, 9) i endepartiene (15, 16).

7. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert vedat minst én av plate-sidene har en uttagning (17) for et mellomliggende forbindelses-organ (11, 27).

8. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at belteplatenes endepartier oppviser styreflenser (23, 24) som rager hovedsakelig vinkelrett ut fra platens hovedplan.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at hullene for festeelementene (5) er tildannet i flensenes (23, 24) rotparti.