NO155728B - Innretning til aa separere to, i hinannen uopploeselige flytende faser med forskjellig tetthet. - Google Patents

Description

Klatremaskin for kvisting av trær på rot.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en klatremaskin for kvis-

ting av trær på rot.

Idag er det en' bredt anerkjent nodvendighét å kviste" skogs-

trær og særskilt nåletrær for å oppnå en kvistfri trekvalitet.

På grunn av mangel på.arbeidskraft er det ikke. mulig å kunne gjennpmfore dette arbeide, f pr ..hånden.... Heller ikke anvendelsen av lange stangsagér- eller av sagblader som trekkes opp langs trestammen ved hjelp -av tauvinsjer og betjenes for hånden,, har medfort en til-strekkelig innsparing av .arbeidskraft. Dessuten har kvisting, med slike hjelpemidler ytst seg å, ;ha en-stor. ulykkesfrekvens.

For å oké skogsdriftens1 rentabilitet hår man i lang tid for-sokt:rå; gjénhomf6re en maskinell kvisting. For dette- formål -har det allerede vært foreslått maskiner.

De kjente maskiner er enten ikke generelt anvendbare, en av disse maskiner er bare bestemt for palmetrær, eller skjæremidlene eller midlene for holding av maskinen til treet utsettes lett for skader, slik ..at maskinen lett setter seg- fast på treet eller styrter ned fra trestammen. Maskinene er også delvis så store at de bremses av grenene til nabotrærne eller hindres av disse. En annen maskin er så stor at det behoves flere mann for dens betjening, og maskinen har ingen sikker fastholding til treet.

Med foreliggende oppfinnelse er det for forste gang tilveie-brakt en maskin for kvisting av trær, hvilken maskin oppfyller folgende betingelser:

1. Maskinen er forholdsmessig lett,

2. "dert kan av en mann alene anbringes om treet'~eller tås vekk fra treet,

3. maskinen har et sikkert grep på treet,

4. maskinen henger slik på treet at den ikke hindres av nabotrær og disse trærs grener og-ikke kan kjore seg fast i disse, 5. som gripe- eller holdemidler mot treet har maskinen ingen kjeder som kan ryke og derved medfore nedstyrting av maskinen,

6. maskinen har ingen holdemidler som kan skade barken,

7. maskinen har et bærestativ som med hensyn til treets runde form i hvert fall er utfort krummet på den siden som vender mot treet, slik at maskinen smyger seg om treet,

8. maskinen har en god og jevn stigning på trestammen,

9. maskinen er slik forsynt med loperuller at den avstottes i likevekt rundt treet, 10.. maskinen er forsynt med holdearmer som likesom menneskets armer griper om trestammen fra to sider og holder maskinen ettergivende til treet, 11. maskinen er utstyrt med holdearmer som for fastgjoring av maskinen til trestammen legger seg likesom menneskearmer om treet og som for losning av maskinen fra treet kan fjernes fra treet på samme måte som menneskearmer, 12. maskinen har holdearmer som er avstottet mot, treet ved hjelp av lopehjul, 13. maskinen har skjæremidler for fjerning av kvistene i form av en kjedesag som er fort noyaktig i sitt arbeidsplan, 14. maskinen holder kjedesagen slik at kvisten som skal avsages sages los fra siden istedenfor ovenfra eller nedenfra, 15. ved maskinens oppoverklatring på treet holder den kjedesagen ettergivende i en slik stilling at kjedesagen kan avsage kvistene i umiddelbar nærhet av stammen, 16. maskinen holder ved sin nedklatring på treet kjedesagen i en slik avstand at maskinen ikke kan bli hengende på kvistrestene, 17. maskinen har et reverseringsgir med en innretning for innstil- ling av den hoydé hvortil maskinen skal klatre, hvilken innretning etter oppnåelse av den onskede hoyde kopler om giret,

slik at måskinen av seg selv vender tilbake til treets rot, l8. maskinen har.'holdearmer med hjul i en- slik anordning at hjulene til maskinen, hvilken maskin er tatt vekk fra treet, kan settes som bære- og lopehjul på marken, hvorved maskinen ved hjelp av en stang kan trekkes som en vogn når holdearmene er sammenfoldet til den stilling, de har om trestammen.

Klatremaskinen ifolge oppfinnelsen for kvisting av trær på rot omfatter en bæreramme for lope- og drivhjul, en drivmotor, et reverseringsgir og et sagaggregat, hvor hjulene er fordelt rundt trestammen og kan trykkes mot denne, slik at de ved avrulling på trestammen kan bevege innretningen opp og ned på stammen og rundt denne etter skruelinjer, for avsaging av de grener som står iveien, og innretningen er kjennetegnet ved at den har en etter en. halv, tilnærmet sirkelformet hulsylinder formet bæreramme hvorpå, i det vesentlige innenfor bærerammen, drivaggregatet, reverseringsgiret, driv- og lopehjulene samt sagaggregatet er anordnet, og ved at det i området til minst en av bærerammens aksialt forlopende sider ved ledd er anordnet i retning mot halvhulsylinderaksen under virkning av en fjærkraft svingbare bueformede trykkarmer som bærer lopehjulene og som bevirker at driv- og lopehjulene trykkes mot trestammen, slik at hele innretningen fast- . holdes bevegelig opp og ned langs og omkring stammen.

Et utforelseseksempel av en klatremaskin ifolge oppfinnelsen for kvisting av trær på rot er vist på tegningen og skal beskrives nærmere nedenfor.

På tegningene viser fig. 1 et perspektivriss av klatremaskinen ifolge oppfinnelsen sett mot motorsiden og litt skrått ovenfra. Fig. 2 viser et perspektivriss av en variasjon av klatremaskinen ifolge fig. 1 sett mot siden med de åpnede holdearmer, litt skrått ovenfra. Fig. 3 viser et grunnriss av den på treet hengende klatremaskin ifolge fig. 1. Fig. 4 viser et perspektivriss av den innvendige koniske tann-hjulsdrift for klatrerullen 19. Fig. 5 viser rent skjematisk reverseringsgiret og virknings-mekanismen for svingingen av den svingbare byggedel som kan svinges automatisk oppover eller nedover avhengig av driften. Fig. 1 viser som nevnt et perspektivriss av en klatremaskin for kvisting av trær på rot, og maskinen er vist i sin arbeidsstil-ling, lagt om et tre 1 som skal bearbeides.

Skruelinjen 2, som maskinen beveger seg etter oppover eller nedover om treet 1,er antydet på trestammen 1 med.strekpunkterte linjer.

Den i fig. 1 viste klatremaskin har en bæreramme 3 som 1 det vesentlige,består av et nedre krummet ror 4> et ovre krummet ror 5> en stottebue 6; og stendere 7 -'og •& med lagerhoder 9 °S 10 på stenderen 7

og lagerhoder 11 og 12 på .stenderen 6. Det nedre krummede ror 4 og det ovre krummede ror 5 forloper innbyrdes parallelle. Også stenderne 7 og 8 er anordnet innbyrdes parallelle. Stottebuen 6, som strekker seg mellom lagerhodene 9'°S H> nar en svakere krumming enn rorene 4 og 5.

I fig. 1 forloper stenderne 7 og 8 omtrent parallelt med treets midtlinje, og de krummede ror 4 og 5 ligger i buer om trestammen. Også den flate stottebue 6 ligger slik at buens innside eller buens konkavside vender mot trestammen. Bærerammen smyger seg derfor til en viss grad om trestammen 1.

Dersom man tenker seg en translatorisk bevegelse av stenderen 7 langs rorene 4 °g 5 frem til stenderen 8 og fra denne translatorisk langs stottebuen 6 tilbake'til utgangsstillingen, så har stenderen 7 forst beskrevet en på fig. 1 betraktet foranliggende flate og deretter en bak denne flate liggende flate, hvilke flater begrenser et volum som her skal betegnes som rammens 3 innbygningsrom og som i vannrett tverrsnitt har en tilnærmet segmentform.

I fig. 1 er det inne i dette innbygningsrom festet to lager-stotter 1'3 og 14 på stottebuen 6. Begge lagerstottene "rager nedad ut av innbygn^ngsrammen. Lagerstotten 13 bærer lagre for en aksel 15 og for to klatreruller l6 og 17. Lagerstotten I4 bærer lagre for den ene halvdel av en todelt aksel 18 og for en klatrerulle 19. Den andre halvedelen av akselen 18 og klatrerullen 20 er lagret i en svingbar stottearm 21. Klatrerullene 16 og 19 ligger utenfor innbygningsrommet. Klatrerullene 17 og 20 ligger med sin vesentligste del inne i innbygningsrommet og rager med en mindre del inn i rommet mellom innbygningsrommet og treet og ligger an mot treet.

Klatrerullene 16, 17» 19 °S 20 har til oppgave å utfore en rullebevegelse etter skruelinjer på trestammens 1 overflate, hvilke skruelinjer forloper parallelt med den viste skruelinje 2 eller er identisk med denne.

På akselen 18 er det anordnet en om akselen svingbar byggedel, som omfatter folgende deler: en forbrenningsmotor 22, et sagaggregat 23, et reverseringsgir 24 og forbindelseseiement 25 mellom disse. Den svingbare byggedel er anordnet i innbygningsrommet til bærerammen, men kan svinges slik om akselen 18 at den delvis rager inn i rommet mellom

treet og innbygningsrommet. Byggedélen kan bare svinges så langt i den motsatte retning, .at deler av byggedélen, og da særskilt det opp-overragende sagsverd 26 med sagkjeden 27 stoter mot roret 5»

Ved en svingning av byggedélen i retning mot trestammen 1, vil sagaggregatet 23 beveges slik mot trestammen at sagsverdet 26 med sagkjeden 27 blir liggende langsmed trestammen 1.

Klatremaskinen ifolge fig. 1 er slik oppbygget at stenderne

7 °S 8, akslene 13 og 16 og sagkjeden 27 forloper innbyrdes parallelle.

Når klatremaskinen er riktig festet .til et. tre, skal sagpartiet 28 til sagkjeden 27 bringes til en stilling hvor det forloper omtrent parallelt med treets midtlinje eller parallelt med en i det minste tilnærmet med treets midtlinje paralleltliggende linje på trestammens ytter-flate.

Derved sikres at en med sagen avskåret gren etterlater en kvist som stikker minst mulig ut og sem er symmetrisk til treets overflate. Hvor stor kvisten er, dvs. hvor langt den stikker ut fra trestammen, er avhengig av hvor nært sagsverdet med sin ved sagpartiet 28 liggende fremre kant kan fores frem til trestammen ved avsagingen av grenen.

Forbrenningsmotoren 22 driver sagaggregatet 23. Samtidig driver motoren 22 reverseringsgiret 24, som som uttaksaksel har akselen l8. Akselen 18 kan vea hjelp av reverseringsgiret drives i den ene eller den andre dreieretning av motoren 22.

Når klatremaskinen i fig. 1 skal bevege seg oppover trestammen etter skruelinjen 2, så drives klatrerullene lb, 17, 19 °S 20 av akslene 15 resp. 18 over innvendige koniske tannhjulsutvekslinger, slik det er vist i fig. 4,» som viser drivforbindelsen mellom akselen 18 og klatrerullen 19. Som vist i fig. 4> har klatrerullen 19 på innsiden et symmetrisk om rotasjonsmidtlinjen anordnet innvendig fortannet konisk tannhjul 29. Tannhjulets 29 form er i fig. 4 konisk. Tannhjulet kan imidlertid også ha form av en kulekalott med en kjegleboring, hvori de kjegleformet utrettede tenner i innerfortanningen er anordnet. Tennene i innerfortanningen har inngrep med det koniske tannhjul 31* som sitter på akselen 18.

På akselen 18 er det, som vist i fig. 5> anordnet et tannhjul 32, en koblingsdel 33 °6 et tannhjul 34« De to tannhjul er fritt drei-bare på akselen 18 og kan sammenkobles med akselen lC ved hjelp av koblingsdelen 33, som er forskyvbar i lengderetningen på akselen lo, men roterer sammen med akselen.

Parallelt med akselen l£ er det i fig. 5 vist en aksel 35 >-hvorpå det er fastkilt to tannhjul 36 og 37» Akselen 35 drives- på en. ikke vist måte- av motoren 22 og har omlcpsretning i retning av pilen

'JO

Tannhjulet ' jo griper inn i et mellomhjul 38> som overforer sin rotasjonsbevegelse til tannhjulet 33» Tannhjulet Jo griper inn i tannhjulet 32. Tannhjulet 33 roterer derfor motsatt tannhjulet•32. Ved kobling av akselen lu med tannhjulet 33 eller 32 ved hjelp av koblingsdelen 34>- vil akselen 18 drives i den ene eller andre dreieretning. Dreieretningen- til-pilen' 39' tilsvarer'.dreieretningen til pilen 40' for akselen.lb - ved kobling av akselen lu - over-tannhjulet 32, og dreieretningen til pilen 40 tilsvarer- den dreieretning 40>.som er vist for hjulet 19 i fig. 4.

Den nevnte byggedel kan fritt svinges om akselen lS-, og nedenfor skal derfor redegjores for hvilken virkning omkoblingen av-driv-retningen til uttaksakselen it i reverseringsgiret 24 har på byggedélen. Det vises i den forbindelse igjen til fig. 5»

Ved drift av akselen l6 over tannhjulet 32 og tannhjulet. 36 luper akselen lb om i retning av pilen 40, og klatreullen 10 dreier seg i retning av pilen 40. Den av tannhjulet jc på tannhjulet 32 utovede drivkraft har derved den med pilspissen 40a antydede resul-terende virkniiigsretning. Reaksjonskraften til drivkraften, hvilken, reaksjonskraft er motsatt rettet drivkraften, vil via tannhjulet 36

ha en slik innvirkning på den svingbare byggedel'at denne svinges i retning mot trestammen 1 om akselen lb.

Ved drift av akselen ,1b over tannhjulet 33 °S tannhjulene

3b og 37 -roterer akselen lb og klatrerullen 19 motsatt, den - med pilen 40 antydede retning. Den av tannhjulet 3& P& tannhjulet 33 utovede drivkraft har dermed den med pilenden;40b angitte'resulterende virkniiigsretning. Reaksjonskraften til drivkraftenj■hvilken reaksjonskraft er motsatt trettet drivkrafter!, virker' .slik på den svingbare byggedel via tannhjulet 38 at. byggedélen svinges vekk fra trestammen 1 orn akselen lb.

Den i den ene eller andre dreieretning drevne aksel lb driver foruten klatrerullene også den med akselen parallelle aksel 15. Drivforbindelsen .mellom- de to aksler er i fig. 1 utfort i form av en driv-kjede 42, som overforer drivkraften fra et kjedehjul 43 Pa akselen.l8 til et. kjedehjul 44 p£ akselen. 15-. For at kjedet 42 alltid skal .kunne strammes på riktig måte, er-...det -anordnet to kjedespennhjul. 46, 47 1 en-brakett 45 > som er forsynt med en sliss hvori kjedespennhjulene er fastspennbare ved hjelp av skruer, og kjedehjulene kan etter.16sning av skruef orbinde.lsene reguleres i braket tens sliss.

Hittil er bare bærerammen 3> akslene 15 og 18, klatrerullene lb, 17, 19 og 20 .og den svingbare byggedel til klatremaskinen beskrevet. Den hittil beskrevne del av klatremaskinen .er.'i fig. 1 vist i form av-en frontdel, som holdes mot trestammen,1. For u holde denne frontdel til trestammen, behoves det no.en ennu ikke. beskrevne deler, som delvis i form av armer griper om trestammen.

I fig. 1 er det 1 leddene. 9. og 10, resp. 11 og 12,. lagret en trykkarm 48, resp. 49* Hver av disse trykkarmene har et rett rør-stykke, 50» resp. 5.1» hvormed, try.kkarmeri er lagret i leddene .9 og 10, resp. 11 og 12. Trykkarmens rette rordel er oventil og nedentil forbundet med en krummet armdel 52, resp. 53» eller 54 resp. 55» Som vist i fig. 1, er de krummede armdeler 52 og 54 hule. I det indre hulrommet til hver armdel 52, 54 er det anordnet og festet en skruefjsrr 56, som med sin fri ende trer ut .av hulrommet ved den fri enden til armdelene og tjener til å fastspenne armdelen om trestammen ved at fjæren hakes inn i den til den fri armdelenue hosliggende del av bærerammen. Fjæren har for. dette formål en .krok 57 ved. sin fri ende., og på roret 5 er det anordnet åpninger 58i, i hvilke krokene kan innhenges.

Også de nedre armdeler.53» 55 er hule og forsynt med skruefjærer med kroker. Roret 4 har.likeledes åpninger 59 f°r innhengning av krokene til de nedre armdeler........

Som vist i fig. 1-3, er det på hver armdel 52,- 53> 54 og 55 til trykkarmene 48, 49 anordnet lope- eller frilopsruller 60.

Disse frilopsruller er.slik festet på armdelene at etter at armdelen er lagt om trestammen ruller frildpsrullene slik på trestammen at de likesom klatrerullene folger skruelinjen 2.eller en parallell skruelinje, oppover eller nedover treet.

Armdelene 5.2.» 53 5° 54.» .55 .legges.pm trestammen samtidig som frontdelen til klatremaskinen trykkes mot trestammen,- og armuelenes fri ender fastgjores ved hjelp av spennf jærer med kroker,, slik at alle rullene til klatremaskinen trykkes mot trestammen. De fire klatrerullene l6, 17, 19 °g 20, som er opplagret i bærerammen 3t trykker mot trestammen forfra, og de fire loperullene 60, .som er opplagret på armdelene, trykker mot trestammen bakfra.. Ved at rullene trykker rnot treet fra motliggende sider, fastholdes klatremaskinen til treet. Ved hjelp av de tilsvarende innstilte ruller kan klatremaskinen beveges oppover eller nedover på trestammen i. en skruelinje. Rullene, som sorger for driften, sikrer også at maskinen av seg selv klatrer oppover

treet eller nedover.

For at klatremaskinen, som klatrer opp trestammen etter en skruelinje, skal kunne komme tilbake til roten'av treet, er maskinen på j. og for' seg kjent måte forsynt, med et reverseringsgir. For manuell omkobling av giret fra "oppover" til "nedover" ville det va=re nød-vendig med et fra klatremaskinen nedherigende betjeningstau eller kob-lingskabel. Et slikt hjelpemiddel er imidlertid uhensiktsmessig, særskilt i skogen og på grunn av de nedstyrtende, avsagede grener, og derfor er det på klatremaskinen anordnet en innretning som automatisk kobler om reverseringsgiret. Denne innretning, som er av en kjent konstruksjon, innstilles på en bestemt veilengde for klatremaskinen begynner sin oppstigning på trestammen. Den av klatremaskinen til-bakelagte veilengde maies ved hjelp av et av en omlopende del av motorakseler., giret eller en av drivakslene 15 eller lb drevet måle-instrument som etter oppnåelsen av en innstilt veilengde under inn-virkningen av denne drift kobler reverseringsgiret ira "oppover" til "nedover", med eller'uten bruk av en ekstra kraft i form av en spent fjær' eller lignende.

Denne automatiske omkobling har nok en viktig funksjon. Dersom nemlig klatremaskinen ikke når den forutsatte hovde på trestammen, f.eks. når sagen klemmer seg fast i en gren, så loper klatremaskinens drift videre på stedet. Den på måleinstrumentet innstilte veilengde for omkobling av reverseringsgiret nås således, cg giret omkobles. Den nu i den motsatte retning drevne klatremaskin vil normalt kunne frigjore seg fra' hindringen og vender også'i dette tilfelle 'av seg selv tilbake til treets rot.

I fig. 2 og 3 er "vist et utfcrelsesekserripel av klatremaskinen som oppviser en del'mindre endringer i forhold til maskinen som er vist i fig.- 1.

I fig. 2 er tegningsrisset valgt slik at klatremaskinen sees bakfra, dvs. fra den siden hvor trykkarmene er anordnet. Trestammen 1, som i fig. 2 er antydet med 'strekpunkterte linjer, ville i og for seg skjule sagen og hele' den svingbare ' del. I fig. [ 2. er trykkarmene vist i'åpnet tilstand.

"I figV 1 er trykkarmene l[ o og 49 dreibart lagret i leddene 9> 10, 11 og 12. I fig. 2' ér det i' leddéne anordnet r6-r 50a, 51a> som ba-rer regulerbare, på rorene fast skrudde stottér 52a, 53a>54a og 55a, i hvis -ira rorene 30a, 51a vendte ender trykkarmene 48 og 49 er' lagret.

Fig."3 viser den til en trestamme féstede klatremaskin i fig. 2"i' grunnrisse 'Denne figur viser tydelig hvordan den her beskrevne

klatremaskin smyger seg om trestammen som skal bearbeides.

Forestiller man seg den i fig. 3 antydede trestamme 1 tatt vekk, så kan trykkarmene 48, 49 mec* armdelene 52, 53» 54 °S 55 svinges nærmere mot bærerammen 3* Tenker man seg, som antydet i fig..3» at klatremaskinen settes på marken med loperullene tO, så kan klatremaskinen transporteres sem en vogn på egne hjul på gater og.veier.

Hjulene har en viss skråstilling i forhold til klatremaskinens langsgående midtlinje, hvilken midtlinje her skal antas å være identisk meu trestammens midtlinje. For transporten av klatremaskinen ved hjelp av lopehjulene på gate eller vei betyr det imidlertid ingen, ulempe. Til klatremaskinen horer en inn i en innstikkåpning passende, trekk stang som ligger i et plan parallelt med lopehjulenes lopeplan og således muliggjor en bekvem trekking eller skyving av klatremaskinen, også på skog sv ei. er.

Bærerammen, trykkarmene og også avstotningsrorene, som ifolge fig. 2 er anordnet mellom bærerammen og trykkarmene, kan være fremstilt av lette aluminiumsror. Også leddene og stettene i hvis ender trykkarmene ifolge fig. 2 er anordnet, kan være fremstilt av aluminium. Ved en slik oppbygning får klatremaskinen en lav. vekt, slik at den også kan anvendes for forholdsmessig tynne trær.

Ved at klatremaskinen har en forholdsmessig liten vekt og ved at den hai''en kompakt konstruksjon, kan klatremaskinen håndteres av en enkelt mann sem kan sette den pa en trestamme eller ta den vekk fra.

en trestamme.'

"Ved den ovenfor beskrevne klatremaskin drives fire klatreruller ved hjelp av to'aksler 15 og 16. Driften av maskinen kan også velges slik at bare to klatreruller drives, f.eks. bare de to ruller 19 og' 20 på akselen l8. Fordi rullene til klatremaskinen presses mot. trestammen fra alle kanter, behover man med henblikk på rullenes virk-somme angrep mot trestammen ikke skjelne mellom fremhjul cg bakhjul. Et vilkårlig 'rullepår kan altså anvendes for driften. Det for driften anvendte rullépar" behover heller ikke å være anordnet ved siden .av hverandre, sett i. skruelinjens lengderetning. Også en anordning av de to klatreruller bak hverandre og serlig på samme skruelinje, kari. tenkes.

"Frilopsrullene til klatremaskinen som beskrevet er likeledes som klatrerullene slik fast innstilt for rulling mot trestammen,, at de-ruller langsmed eller parallelt med .skruelinjen 2 på trestammen. Istedenfor å'være fast innstilt, med hensyn til retningen, kan frilopsrullene også være utformet som fritt innstillende .ruller' som automati.sk innstiller seg på klatremaskinéns bevegelsesretning.

Med hensyn til fjærene som tjener til fastholding av de om

trestammen lagte trykkarmer, skal her nevnes at disse fjærer må dimen-

sjoneres slik at de er sterke-nok til å trykke rullene mot trestammen med et'trykk som ikke bare sikrer maskinen med hensyn til dens egen-

vekt, men også sikrer maskinen mot nedstyrtning når maskinen f.eks.

belastes ekstra av treets grener, f.eks. når slike grener under fallet nedover stoter mot rammen eller blir hengende på denne.

Drivmotoren kan stoppe, og maskinen er derfor slik innrettet

at den ved motorstopp sjaltes til tomgang, og under innvirkning av

tyngdekraften av seg selv vender tilbake til trestammens rot. Tom-

gangen oppnås ved at koblingsdelen 34 i fig. 5 bringes til en midt-

stilling ved hjelp av en koblingsarm 41» i hvilken midtstilling akselen 18 hverken har inngrep med tannhjulet 32 eller med tannhjulet 33«

For betjening av koblingsarmen 41 til midtstilling har man

valgt folgende ikke viste anordning: På reverseringsgirets inntaks-

aksel 33 er det på en forskyvbar hylse anordnet en propell som slynger oljen inn i girkammeret og derved ved motkraften trykkes til en bestemt stilling, mot virkningen til en strekkfjær. Når akselen 35 stopper,

vil den forskyvbare hylse forskyves til den andre stilling under virk-

ning av strekki'jæren, hvorved det ved hjelp av en med f jær kraft regu-

lerbar' hevarm bevirkes at koblingsarmen 41 bringes til midtstilling.

Ved den konstruksjon som er beskrevet ovenfor, er den på

treet anordnede klatremaskin ringformet utformet i den ovre og nedre ende. Derved er den på trestammen oppadstigende klatremaskin i stand til å heve nedhengende grener i en viss grad. Beskyttelsen av den svingbare byggedel ved hjelp av det krummede ror 5 medforer at bygge-

délen ikke skades av n-edfallende, avskårne grener og at disse grener ikke så lett setter seg fast i maskinen.

Claims (3)

1. "1. Innretning for kvisting av trær på rot, omfattende en bære-

   ramme for lope- og drivhjul, en drivmotor, et reverseringsgir og et sagaggregat, hvor hjulene er fordelt rundt trestammen og kan trykkes mot denne, slik at de ved avrulling på trestammen kan bevege innret- ningen opp og ned på stammen og rundt denne etter skruelinjer for avsaging av de grener som står iveien, karakterisert vedat innretningen har eh etter en halv, tilnærmet sirkelformet hulsyl-, in-.ler- formet baireramme (3) hvorpå, i det vesentlige innenfor bærerammen, drivaggregatet (22), reverseringsgiret (24), driv- og lopehjulene (l~j, 20 eventuelt 16, 17) samt" sagaggregatet (23) er anordnet, og ved at det, i området til minst en av ba^rerammens aksialt forlopende sider (stendere 7»°) vec> ledd (9-12) er anordnet i retning mot halvhulsyl-iriderakseiv under virkning av en f jærkraft (5c) svingbare bueformede trykkarmer Mo,49) som bærer lopehjuiene (60) og som bevirker at driv-og lopehjuiene trykkes mot trestammen, slik at hele innretningen fastholdes bevegelig opp og neu langs og omkring stammen.
2. 2. Innretning ifolge krav 1, karakterisert ved at b;jrerammen (3) har parallelt med halvhul sylinderens akse anordnede stendere (7 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av dverst og nederst anordnede, fortrinnsvis etter en sirkelbue krummede ror (4,5) og veo hjelp av et uuestykke (b) som har flatere lue enn de nevnte krummede rer, og at drivaggregatet (22), reverseringsgiret (24), sagaggregatet ,(23) samt driv- (l<q>, 20 eventuelt'lb,17) og eventuelle lopeh jul (lc, I?) er anordnet i det rom med segmer.tf ormet tverrsnitt som begrenses av sylinderflater gjennom rorene (4,5) °S buestykket (6). 3. Innretning ifolge kravene 1 og 2, karakterisert vea at trykkarmene (48,49) er buef ormede rer (52,54) ' r>Qd åpne rdrender, fra hvilke det rager ut elastiske trekker .gan, f.eks. skruefjærer (56), hvis frie ender ei' forsynt med orer (57), kroker, karabinkroker eller lignende for sammenkobling med bærerammen (3) for å oppnå et i og for-seg kjent elastisk ettergivende anlegg av driv- og lopehjuiene mot trestammen. 4. Innretning ifolge kravene 1-3, kar ak teri se r f ved at det på bærerammen (3) er anordnet to trykkarmer (4b,4S), som hver nar- minst to lopehjul (o0).
3. 3. Innretning ifolge kravene 1-4, karakterisert ved at trykkarmen (4b,49) ved en lukkesvinguing i retning mot t:ære-rammen (3) vil komme til anlegg mot -bærerammen' nåi' de ikke omslutter en trestamme, hvorved lopehjuiene (&0) på trykkarmene rager ut fra bær er amin en (3) -for transport av innretningen ved rulling på marken. 6. Innretning ifolge kravené 1-5»karakterisert ved at lopehjuiene (6C) på trykkarmene (4b,49) er festet med samme skrå loperetning som i og for seg kjent for drivhjul enes (19,20 eventuelt lb,17) vedkommende på bær er ammen (3)» slik at. de folger driv-' hjulenes skrueformede lep rundt trestammen. 7. Innretning ifolge kravené 1 og 2, karakterisert ved at drivmotoren (22), sagaggregatet (23) og reverseringsgiret (24) er utformet som en om den av motoren (22) drevne aksel (lb) svingbar byggedel, hvilken aksel er lagret i bærerammen på buestykket (6), hvorved det av drivaggregatet (22) over reverseringsgiret (24) på den drevne aksel (lb) ved drivhjulenes (19,20 eventuelt. 16,17) l^F F-å tre- stammen kan utoves et dreiemoment på den svingbare byggedel i begge dreieretninger, slik at ved en drift av drivhjulene for innretningens bevegelse i retning oppover treet vil den svingbare byggedel og dermed sagen (27) svinges i retning mot trestammen som folge av friksjonsmot-standens reaksjonskraft ved urivhjulsomkretsen, og ved drift av drivhjulene for innretningens bevegelse i retning nedover trestammen vil den svingbare byggedel svinge i retning vekk fra trestammen. 8. Innretning ifolge kravene 1, 2 og 1, karakterisert ved at rev er ser ir.g sg i ret (24) har en frilopsstilling for drivhjulene (19,20 eventuelt ±6,17), slik at innretningen ved stopp av drivaggregatet (22) i reverseringsgirets frilopsstilling vil vende tilbake til treets rot under innflytelse av sin egen vekt. 9. Innretning ifolge kravene 7 og 8, karakterisert ved at en av drivaggregatet (22) dreven mellomdrivaksel (35, fig. 5) er slik anordnet at dens lengdemidtlinje når innretningen er i drifts-beredskap rundt et tre, i det minste tilna-rmet forloper parallelt med treets midtlinje, henholdsvis med den halvhulsylindriske bærerammens senterlinje. 10. Innretning ifolge kravene 1 og 7»karakterisert ved at sagaggregatet (23) er forsynt med en i og for seg kjent kjedesag (27), som har et langstrakt foringssverd (26), hvorhos den i retning langs den skruelinjeformede oppoverbevegelsesbane for innretningen foranliggende lengdeside (28) av sagen (27) i det minste er anordnet tilnærmet parallelt med midtlinjen til drivaggregatets (22) drivaksel (18,35). 11. Innretning ifolge kravene 1-3»karakterisert ved at det på bærerammen (3) er anordnet to fra -motoren drevne aksler (18, 15) for drivhjul (19,20 og 16,17), hvor den annen aksel (15) drives fra den fbrste aksel (lo) ved hjelp av en overforing (42,43»44) fra reverseringsgiret (24) på akselen (l8).