NO151261B - Faststoff ioneselektive glasselekroder - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til behandling av trær på rot for fremstilling av tømmerstokker.

Den foreliggende oppfinnelse angår kvisting og felling av trær og går ut på en fremgangsmåte og et apparat til behandling av trær for fremstilling av tømmerstokker.

En hensikt med oppfinnelsen er å mekani-sere kvistings- og fellingsoperasjonen ved å skaf-fe et mobilt apparat som ved egen fremdrift kan bringes til det område hvor trærne skal felles, og som kan kviste trær på rot, kappe treet og hånd-tere det felte tre på en slik måte at det umiddelbart kan plasesres i en lunne på marken, samtidig som apparatet arbeider meget raskt, er tilstrekkelig robust til at der ikke kreves særlig meget vedlikehold og kan betjenes av en person med bare liten opplæring.

Ifølge en side av oppfinnelsen går denne ut på en fremgangsmåte til behandling av trær for fremstilling av tømmerstokker, hvor grenene

fjernes fra et tre på rot ved hjelp av et kviste-apparat, idet et knivelement som ligger tett inn-

til stammen av treet og i det minste delvis omgir denne, føres langs stammen, som deretter

kappes ved roten av treet, og denne fremgangsmåte er i første rekke karakterisert ved at knivelementet føres raskt i den ene retning langs stammen for å hugge av grenene av treet, idet der i knivelementet vedlikeholdes en tilstrekkelig kinetisk energi til at dette kapper grenene ved slag. Før treet felles, skjæres fortrinnsvis toppen av treet av, og denne øvre del av treet behøver ikke å være kvistet. Under kappingen ved roten foretrekkes det å fastholde stammen på et sted over kappestedet slik at den kvistede og avskårne stamme ikke faller overende, men kan manøvreres på plass i en lunne før den fri-gjøres fra kvisteapparatet.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er videre karakterisert ved at der til kvisting av treet er anordnet et knivhode med oppadretttede knivegger, en eller flere kabler eller lignende langstrakte elementer som trekker knivhodet oppover langs trestammen, og en drivinnretning som er drivforbundet med kablene eller lignende for å meddele knivhodet kinetisk energi, og som fortrinnsvis holder kablene eller lignende under et stadig strekk, som fortrinnsvis minst svarer til knivhodets motstand mot bevegelse oppover, i alle stillinger av kappehodet under dettes bevegelse langs treet.

Ytterligere trekk og fordeler ved fremgangs-måten og apparatet ifølge oppfinnelsen vil fremgå nærmere av den etterfølgende beskrivelse i forbindelse med tegningen, hvor like henvis-ningsbetegnelser refererer til like eller likeartede deler på alle figurer. Fig. 1 er et oppriss av en av de former som apparatet ifølge oppfinnelsen kan anta, og viser apparatet idet dette beveges til en stilling langs et stående tre som skal kvistes og felles. Fig. 2 er et oppriss i likhet med fig. 1, men med kjøretøyet anbragt lenger fra treet, samtidig som apparatet er vist i den stilling det inntar ved avslutningen av kvisteoperasjonen og like før treets topp skjæres av. Fig. 3 viser i oppriss et utsnitt av den vertikale bom under håndteringen av det ferdige kappede tre for å plasere dette på marken. Fig. 4 er et grunnriss av rotkappeinnretningen før kappeoperasjonen. Fig. 5 er et riss i likhet med fig. 4, men viser innretningen under kappingen. Fig. 6 er et riss etter linjen 6—6 på fig. 1 og viser den kombinerte kviste- og toppkappeinnretningen. Fig. 7 er et riss i likhet med fig. 6, men viser innretningen i stillingen for kvisting. Fig. 8 er et snitt etter linjen 8—8 på fig. 2 og viser også den kombinerte kviste- og kappeinnretning, men med kappeorganet i en stilling hvor avskjæringen av toppen nettopp er begynt. Fig. 9 viser en alternativ utførelsesform av en innretning til å bevirke raskt trekk i den bøyelige kabel ved hjelp av en rekke tau trinser. Fig. 10 er snitt i større målestokk etter linjen 10—10 på fig. 9 og viser vinkelarmopplag-ringen av en vertikal bom eller mast. Fig. 11 er et snitt i likhet med fig. 10, men viser den vertikale mast fjærende utsvingt fra normalstillingen. Fig. 12 viser en alternativ utførelsesform av rotkappeinnretningen som sikrer et sikkert anlegg for endeflaten av et kappet tre. Fig. 13 viser en alternativ utførelsesform av et kjedeledd for knivhodet. Fig. 1 og 2 viser et kjøretøy som generelt er betegnet med henvisningstallet 10. Kjøretøyet kan i mekanisk henseende anta en rekke forskjellige former, men i den viste form har det et chassis 12 forsynt med endeløse belter 14. På chassiset 12 er der montert en svingeplattform 16 som kan dreies om en vertikal akse ved hjelp av en kjede 18 som står i inngrep med et hoved-kjedehjul 22, festet til en grunnplate 20 på chassiset 12. Ved hjelp av kjeden 18 som står i inngrep med kjedehjulet, og to hydrauliske sylindre 24 med stempelstenger 26 kan plattformen 16 bringes til å innta forskjellige vinkelstillinger. En motor 28 som bæres på plattformen, gir kraft

til fremdrift av kjøretøyet og betjening av sylin-drene 24 samt forskjellige hydrauliske sylindre som vil bli beskrevet senere. En manøvrerings-kabin 30 er også anbragt på plattformen 16.

En leddet kran- eller utliggerarm er betegnet med 32. Denne arm er montert på svinge-plattformen 16 ved hjelp av to stendere eller bukker 34. Armen 32 omfatter en første eller bakre seksjon 36 som er forbundet med stenderne 34 ved svingetapper 38. Den bakre seksjon 36 kan heves eller senkes ved hjelp av en hydraulisk sylinder 40 med stempelstang 42. Den lukkede ende av sylinderen 40 er forbundet med et feste-øre 44 på plattformen 16, mens stempelstangen 42 er forbundet med den bakre seksjon 36 ved en svingetapp 48.

Den strekkbare arm 32 omfatter videre en annen seksjon eller endeseksjon 50 som er svingbart forbundet med seksjonen 36 ved en tapp 51. En hydraulisk sylinder 52 med stempelstang 53 er ved sin lukkede ende svingbart forbundet med den bakre armseksjon 36 ved en tapp 54. Stempelstangen 53 er på sin side svingbart forbundet med endeseksjonen 50 ved en tapp 56.

Til enden av seksjonen 50 av leddarmen 32 er der festet en glidebominnretning 58 bestående av en mast eller vertikal bom 60 av form som en I-bjelke. En vinkelarm 62 er fast forbundet med den vertikale bom 60 ved sin ene ende og er svingbart forbundet med endeseksjonen 50 ved en akseltapp 64. For svingning av bommen 60 i et vertikalplan bestemt ved vinkelstillingen av svin-geplattformen 16 er der anordnet en hydraulisk sylinder 66 med stempelstang 68. Den lukkede ende av sylinderen 66 er forbundet med et midt-parti av endebommen 50 ved en svingetapp 70, og stempelstangen er svingbart forbundet med vinkelarmen 62 ved en tapp 72.

En bevegelig vertikal bom 74, som også har I-tverrsnitt, utgjør en del av bominnretningen 58. Ved den øvre ende av bommen 60 er der en

brakett 76 som er fast forbundet med bommen

60 og bærer føringshjul 78 som ligger an mot

den flens av bommen 74 som ligger nærmest bommen 60. En nedre brakett 80 er festet til en bevegelig bom 74 og bærer likeledes føringshjul 82 som ligger an mot den flens av bommen 60

som ligger nærmest bommen 74. Det vil forstås at den bevegelige bom 74 på grunn av førings-hjulene 78 og 82 bare kan bevege seg frem og tilbake langs bommen 60. En bøyelig kabel 84 til å heve og senke bommen 74 i forhold til bommen 60 er ved sin ene ende forbundet med den nedre

ende av den bevegelige bom 74 og strekker seg opp mellom denne bom og bommen 60. Kabelen 84 forløper så over en trinse 86 festet på toppen

av bommen 60 og deretter nedover rundt en trinse 88 som er dreibart opplagret om en fast akse på bommen 60. Etter å ha passert trinsen 88 strekker kabelen 84 seg langs endeseksjonen

50 av utliggerarmen 32 og over en trinse 90 på

tappen 51. Drivorganer, f. eks. en hydraulisk vinsj

92 på den bakre armseksjon 36 av utliggerarmen

32, tjener til å ta inn og gi ut på kabelen 84 for henholdsvis å heve og senke den bevegelige bom langs bommen 60.

På fig. 1—3 vil det sees at rotkappeinnretningen, som generelt er betegnet med 94, omfatter en overplate 96 og en underplate 98. Over-platen 96 er utført i ett med bommen 60 i bominnretningen 58 ved hjelp av avstivningsplater 100. De to plater 96 og 98 er avstivet i forhold til hinannen ved hjelp av vertikale forbindelsestap-per eller bolter 102 som med sin øvre ende er sveiset til platen 96 og med sin nedre ende til platen 98. Mellom platene 96 og 98 er der anordnet to kappeblader 104 som er svingbart opplagret på hver sin tapp 106. Disse blader kan under kappeoperasjonen svinges mot hinannen ved hjelp av to hydrauliske sylindre 108 med hver sin stempelstang 109.

En T-formet føringsskinne som danner en flens 112, er sveiset eller på annen måte festet til den bevegelige bom 74. Skinnen 110 tjener som føring for den kombinerte kviste- og toppskjære-innretning, som generelt er betegnet med 114. For å kunne bevege innretningen 114 oppover under kvisteopera.sjonen er en kabel 116 festet til innretningen 114 med sin ene ende og ført over en trinse 118 på toppen av bommen 74, mens den annen ende av kabelen 116 kan være forbundet med braketten 76, der som allerede nevnt er festet til bommen 60. Kviste- og toppkappeinnretningen 114 omfatter en U-formet ramme-oppbygning 120, som kan være sammensatt av plater og sveiset. U-formen av rammen 120 er best vist på fig. 6 og 7. På disse figurer kan det også uten videre sees at rammen 120 ved en tapp 122 er svingbart festet til en brakett 124 utformet med en bæredel 128 (best vist på fig. 2) som bærer ikke viste trinser i inngrep med flensen 112 på føringsskinnen 110.

I den hensikt å bevirke kvisting er en om-slutningsarm 126 svingbart opplagret på en tapp 130 i et hulrom i rammen 120. Armen 126 påvir-kes av en hydraulisk sylinder 132 med stempelstang 134. Sylinderen 132 er svingbart opplagret på rammen 120 ved en tapp 135. Når stempelstangen 134 trekkes inn i sylinderen 132, vil armen 126 innta den stilling som er vist på fig. 6, men når stempelstangen 134 presses utover, vil armen innta den på fig. 7 viste stilling.

Det organ som skiller grenene fra treet når innretningen 114 beveges oppover, er et huggende knivhode, f. eks. en skarpegget bøyelig kjede 136 hvis ene ende er festet til den frie ende av armen 126. Den annen ende av kjeden 136 er forbundet med en spole eller trommel 138 dreibart opplagret på en vertikal bolt eller tapp 140. En flat spiralfjær 142 forsøker å dreie spolen 138 i retning mot urviseren. På fig. 6 er en del av oversiden av spolen 138 fjernet for å vise fjæren 142. Kjeden 136 blir med andre ord viklet opp på spolen 138 når der ikke finnes noe tre som kan overvinne virkningen av fjæren 142. Når omslut-ningsarmen 126 står i den på fig. 6 viste stilling og der ikke finnes noen trestamme i åpningen i den U-formede ramme 120, vil kjeden 138 innta den stilling som er vist stiplet på fig. 6.

De organer som utfører kappeoperasjonen i kviste- og toppkappeinnretningen 114, vil nå bli beskrevet nærmere. Det vil sees at en kniv 144 kan beveges tvers over oversiden av den U-formede ramme 120. Kniven er forbundet med en aksel 146 som strekker seg ned gjennom rammen 120. På den nedre ende av akselen 146 sitter en arm 148. Armen er ved en leddtapp 150 forbundet med en stempelstang 152 for en hydraulisk sylinder 154. Den lukkede ende av sylinderen 154 er svingbart festet på et fast sted i rammen 120 ved hjelp av en tapp 156 på en slik måte at kniven 144 bringes til å bevege seg i retning mot urviseren (på fig. 8) når stempelstangen 152 beveger seg utover.

Av den foregående beskrivelse vil virke-måten av apparatet fremgå uten videre. Når et stående tre 160 med grener skal kvistes og felles, blir kjøretøyet 10 kjørt frem i den stilling som er vist på fig. 1. Her er ledd- eller svingearmen 32 vist i en stilling hvor bommene 36 og 50 danner en spiss vinkel med hinannen. Imidlertid kan denne vinkel være større eller mindre alt etter de spesielle foreliggende omstendigheter. Kjøre-tøyet 10 blir i alle fall bragt i egnet stilling, hvor både rotkappeinnretningen 94 og den kombinerte kviste- og toppkappeinnretning 114 omslutter det stående tre 160, slik det vil fremgå klart ved betraktning av fig. 1.

Når innretningen 114 kommer i den stilling hvor den omslutter treet 160, blir kjeden 136 svunget bort fra den på fig. 6 stiplete stilling til den stilling som er vist med heltrukne linjer, og hvor kjeden delvis omgir stammen. Denne ut-bøyning tillates av spolen 138 fordi den flate spiralfjær 142 kan gi etter. Når sylinderen 132 mottar et trykkfluidum, vil dens stempelstang 134 bli skjøvet utover, hvorved armen 126 vil om-slutte stammen 160 slik det er vist på fig. 7. Da kjeden 136 ved sin ene ende er forbundet med den frie ende av armen 126, vil den legge seg rundt hele stammen 160 uansett dennes diameter i det aktuelle tilfelle, idet spolen 138 vil ta opp enhver slakk i kjeden 136.

I den innbyrdes stilling som de forskjellige organer inntar på fig. 7, er kviste- og toppkappeinnretningen 114, som nå befinner seg ved foten av den forskyvbare bominnretning 58, klar til å trekkes oppover for å utføre kvisteoperasjonen. Dette finner automatisk sted når vinsjen 92 vin-der opp kabelen 84. Det vil erindres at den ene ende av kabelen 84 er direkte forbundet med denne nedre ende av den bevegelige bom 74.

Når den bevegelige bom 74 trekkes oppover ved hjelp av vinsjen 92, blir naturligvis også trinsen 118 på toppen av bommen beveget oppover. Trinsen virker på kabelen 116, hvis ene ende er forbundet med innretningen 114, mens den annen ende er fast forbundet med braketten 76. Når den bevegelige bom 74 forskyver seg, tvinges derfor også innretningen 114 til å bevege seg oppover. Den oppadgående bevegelse av innretningen 114 styres av den T-f ormede skin-ne 110. Det vil sees at den funksjonelle sammen-heng mellom elementene som er vist på tegningen, og hvor kabelen 116 er fast forbundet med braketten 76 på den vertikale bom 60, vil gi som sluttresultat at der for hver lengdeenhet som trinsen 118 beveges oppover sammen med den bevegelige bom 74, vil skje en forskyvning av kabelen 116 et tilsvarende stykke over trinsen 118, noe som fører til en tilsvarende bevegelse av innretningen 114 oppover langs den bevegelige bom 74 og en resulterende sammensatt bevegelse eller øket hastighet av innretningen 114 i forhold til stammen 160. Det vil forstås at den ef-fektive hastighet av innretningen vil være et multiplum av den hastighet som kabelen 84 vin-des opp med når operatøren betjener vinsjen 92.

Når innretningen 114 beveges oppover, vil den nære kontakt av kjeden 136 med stammen 160 bevirke at alle grener blir skilt fra treet. I denne hensikt beveges knivhodet meget raskt og bevirker en avhugging eller slagkapping av grenene. Selv når det huggende knivhode ut-gjøres av en kjede 136 med sløve egger, kan kvistingen utføres relativt tilfredsstillende. Den flate spiralfjær 142 gjør det naturligvis mulig for spolen 138 å gi ut eller ta inn på kjeden 136 etter behov. I denne forbindelse vil det forstås at treet 160 blir stadig tynnere etterhvert som man nærmer seg den øvre ende eller toppen av treet, men som følge av fjæren 142 tilpasser spolen 138 seg uten videre dette forhold. Til for-skjell fra det stående tre 160 med grener er den kvistede stamme betegnet med 162 på fig. 2.

Når den kombinerte kviste- og toppkappeinnretning 114 når den ønskede høyde, som hovedsakelig er bestemt ved den lengde av treet som kan utnyttes, sørger operatøren for at sylinderen 154 mottar trykkfluidum i en slik meng-de at akselen 146 sammen med kappekniven 144 dreies i retningen mot urviseren. Fig. 8 viser begynnelsen av denne toppkappeoperasjon.

Når denne kappeoperasjon er fullført, betjenes rotkappeinnretningen 94 ved hjelp av de hydrauliske sylindere 108. Knivene 104 i innret-nnigen 94 beveges fra den på fig. 4 viste stilling forbi den stilling som de inntar på fig. 5. Der-ved blir den nedre ende av den kvistede stamme 162 skilt fra roten.

Det vil forstås at den kappede trestamme dannes av det stykke av treet som befinner seg mellom knivene 104 for rotkappeinnretningen 94 og kniven 144 for den kombinerte kviste- og toppkappeinnretning 114. Man vil også se at kjeden 136 fremdeles omgir den øvre ende av det kappede tre. Operatøren senker nå den bevegelige bom 74 så meget at innretningen 114 kommer ca. y3 ned på det kappede tre. Den kappede stamme er på fig. 3 betegnet med 164. Med knivene 104 samlet kan operatøren gi kran- eller utliggeramen 32 praktisk talt en hvilken som helst ønsket optimal vinkelstilling. Det skal antas at armseksjonene 36 og 50 står omtrent på rett linje i forlengelsen av hinannen. I denne stilling av kranarmen 32 kan den kappede stamme 164 beveges til den på fig. 3 viste vinkelstilling ved betjening av den hydrauliske sylinder 66. Den viste stilling utgjør en mellomstilling for stammen 164 før den plaseres i en lunne eller på et annet ønsket sted på bakken. Svinge-plattformen 16 på kjøretøyet 10 kan svinges til den ønskede vinkelstilling for plassering av stammen 164 på det ønskede sted. Når kranarmen står i den vinkelstilling som er vist på fig. 3, vil tilbakesvingning av armen 126 til den på fig. 6 viste stilling bevirke frigjøring av den kappede stamme 164 slik at den faller ned fra glidebom-innretningen 58.

Alternativt kan der følges en annen fremgangsmåte etter at det raskt oppadgående huggende knivhode har hugget av grenene og toppen er kappet av. Ved denne fremgangsmåte blir kniven 144 trukket tilbake umiddelbart etter at den er blitt betjent for kapping av toppen. Da knivhodet ligger under kappekniven 144, vil den øvre ende av stammen fremdeles være fastholdt. Der gis deretter ut på kabelen 84 minst like fort som der ble halet inn på kabelen for den oppadgående bevegelse av innretningen 114, eller til og med så raskt at strekket fra knivhodet på kabelen oppheves. Knivkjeden 136 vil fjærende om-slutte trestammen og tilpasse seg den økende tykkelse av denne under den raske nedadgående bevegelse av knivhodet. De brukne eller avskårne stumper av de grener som ble hugget av under den oppadgående bevegelse av det huggende knivhodet, blir nå utsatt for et ytterligere slag under den nedadgående bevegelse av knivhodet. Disse stumper inklusive oppadrettede rester av grener blir lettvint fjernet ved denne ytterligere behandling med høy hastighet. Knivhodet kan deretter heves til en mellomstilling, hvoretter treet kappes ved roten og den kappede stamme lunnes som beskrevet foran.

Skjønt de hydrauliske ledninger som fører til de forskjellige sylindre, ikke er vist på tegningen, vil det forstås at trykkfluidum leveres fra en egnet pumpe som kan drives fra motoren 28. Egnede ventiler kan styre bevegelsen av de forskjellige stempelstenger inn og ut i de tilsvarende hydrauliske sylindre for å bevirke de forskjellige manøvrer som skal til for en bestemt behandling av et tre på rot. Således kan et slikt stående tre først kvistes, deretter få toppen kappet av, videre kappes ved roten og endelig man-øvreres til en ønsket stilling for å anbringes i en lunne eller lignende.

På fig. 9 er der vist en alternativ utførelse av drivorganer til å bevirke en økning av hastigheten av den oppadgående og nedadgående bevegelse av den bøyelige kabel 84. I den på fig. 9 viste utførelsesform er vinsjen 92 på fig. 1 sløy-fet, og drivorganene er montert direkte på arm-seksjonen 50. En festebrakett 166 er festet til armseksj onen 50 som vist, og en hydraulisk sylinder 168 er svingbart festet til braketten ved 170. En stempelstang 172 som rager ut fra sylinderen 168, er festet til en blokk 174 med flere trinser som vist. En annen blokk 176 med flere trinser er anordnet rett imot blokken 174 og er forbundet med en brakett 178, som igjen er festet ved den ytre ende av endebommen 50. Den bøyelige kabel 84 strekker seg til blokken 174 og er deretter ført frem og tilbake mellom de to blokker i flere løp. Enden av den bøyelige kabel 84 er deretter festet til armseksj onen 50 ved 180.

Det vil forstås at en kort bevegelse av stempelstangen 172 vil gi en flere ganger så stor bevegelse av den bøyelige kabel 84. En slik drivinnretning kan således tilveiebringe den raske hevning og senkning av det huggende knivhode som er nødvendig for å bevirke eller forsterke den foran nevnte avhugging ved slag. Det vil forstås at det konstante trykk som utøves på sylinderen 168, vil gi en akselerasjon av den bøye-lige kabel 84 når toppkappeinnretningen settes i gang etter å ha stått stille. Denne virkning blir ytterligere forsterket av massen av den bevegelige bom 74 som også beveger seg oppover, men bare med halvparten av toppkappeinnretningens hastighet. Den samlede virkning blir at knivhodet utsettes for en btydelig kraft, og at den uhyre store bevegelseseneregi bevirker avhugging av grenene, idet knivhodet akselereres til den nødvendige hastighet og kappingen ikke vesent-lig reduserer den hastighet som toppkappeinnretningen beveger seg oppover med. Når toppkappeinnretningen tillates å falle fritt, vil likeledes tyngdekraftakselerasjonen vedlikeholde inn-retningens bevegelsesenergi, så de grenstumper som står igjen, blir slitt eller hugget av.

Mens rotkappeinnretningen 94 kan hvile på bakken og bæres og støttes av denne, er den øvre ende av bominnretningen 58 ikke avstivet eller støttet på denne måte. Dette kan imidlertid være ønskelig, idet masten eller bommen da kan svinge sideveis for å tilpasse seg en buet form av trestammen eller andre uregelmessigheter i denne. Foråt påkjenningen ved denne utbøyning ikke skal bli overført til kranarmen 32, kan forbindel-sen mellom vinkelarmen 62 og bommen 60 være en fjærende svingeforbindelse som vist på fig. 10 og 11. En flens 182 er fast forbundet med bak-siden av bommen 60, og oppadrettede stenger 184 er svingbart forbundet med flensen 182 ved 186. Ved den øvre ende strekker stengene 184 seg gjennom motsvarende føringsører 188, og trykk-fjærer 190 anbragt på stengene 184 ligger an mot flensene 182 og ørene 188 som vist på fig. 10. En svingebolt 192 går gjennom bakplaten 194 på vinkelarmen 62 og er fast forbundet med bommen 60. Vinkelarmen 62 kan således svinge om aksen for svingetappen 192 for å tillate en be-grenset relativ bevegelse av bommen i forhold til vinkelarmen 62. Fig. 11 viser en ytterstilling som bommen 60 kan innta ved kvisting av et uregel-messig tre. Fjærene 190 vil imidlertid forsøke å bringe masten eller bommen 60 tilbake i den på fig. 10 viste stilling når bommen ikke lenger utsettes for sidekrefter.

Skjønt platen 96 som vist på fig. 4 og 5 danner en støtte for den nedre del av treet 160, kan stammen være tilbøyelig til å bevege seg ut av sitt leie når rotkappeinnretningen har kappet stammen fra stubben. For å bidra til å vedlikeholde forankringen av stammen til rotkappeinnretningen kan denne være festet til masten eller bommen 60 i en liten vinkel som vist på fig. 12. Ved en slik anordning kan den plane bunnplate 98 som er vist på fig. 1, erstattes med en kile-formet bunnplate 196. De øvrige elementer av rotkappinnretningen kan imidlertid være de samme. Det vil sees at knivene 104 ved denne anordning vil kappe treet 164 skrått, og at den kappede stamme vil forbli i anlegg mot knivene 104 etterat den er kappet. Samtidig vil treet 164 på grunn av den svake skråstilling være til-bøyelig til å komme til anlegg mot platen 96 og forbli i denne stilling under den etterfølgende håndtering. Denne sikre understøttelse av det kvistede og kappede tre betyr at der innføres en sikkerhetsfaktor for den etterfølgende håndtering av stammen.

Som tidligere nevnt kan den kraftvirkning som det huggende knivhodet utøver på treets grener, variere fra en ren slagvirkning til en kombinasjon av slagvirkning, huggvirkning og skjæring. Kjedeorganet på kviste- og toppkapp-innretningen 114 kan derfor bestå av ledd av varierende utførelse. En form for ledd, som er vist på fig. 13, omfatter leddplater 198 med innbyrdes forskutte ører 200 og 202. Leddplatene kan således hengsles til hverandre. Ved den øvre kant av leddplaten 198 er der utformet en oppadrettet knivegg 204. En avfasning 206 medfører at en kjede sammensatt av de viste leddplaten kan gli langs overflaten av trestammen uten å skjære seg inn i denne. Ifølge oppfinnelsen er det også mulig å utforme en lignende egg 208 langs un-derkanten, som også kan ha en avfasning 210 som vist.

Skjønt det ikke er meningen å begrense oppfinnelsen til noen bestemt teori, menes det at knivhodet 136, den langstrakte kabel 116 og de forskjellige betjenings- og/eller drivinnretninger som er beskrevet i det foregående (særlig de organer i drivinnretningen som bevirker økning av hastigheten), samvirker på en spesiell måte. Hvis der sammen med det foreliggende knivhode 136 og en langstrakt kabel 116 ble anvendt en vanlig innretning med lav hastighet og stor drivkraft til å bevege knivhodet langsomt oppover langs treet, ville knivhodet bare kunne få en liten kinetisk energi ved bevegelsen mellom grenene, og det ville derfor nesten ikke ha noen kinetisk energi i det øyeblikk kniveggene kommer i be-røring med en ny gren og kabelen begynner å ta opp eventuell slakk og underkastes det maksimale strekk som er nødvendig for å trekke kniveggene gjennom grenene. Når kabelen 116 ikke er belastet, vil den ha en ustrukket (første) lengde. Når den bare står under vekten av knivhodet, har den en «annen», noe større lengde, og under sakte bevegelse av knivhodet under motstand fra en gren under forsøk på å trekke den langsomt gjennom grenen vil kabelen 116 bli strukket til en største (tredje) lengde som medfører at den utsettes for en maksimal strekkbelastning når drivorganene forsøker å trekke knivhodet gjennom grenen. Under forutsetning av at det er mulig å frembringe en tilstrekkelig kraft til å trekke kniveggen gjennom grenen ved en slik utførelse, ville kabelen underkastes en serie av maksimale strekkbelastninger og for-lengelser (når den trekker kniver gjennom en gren) raskt fulgt av en minimal strekkbelastning når kniven kommer klar av grenen og den energi som er «lagret» i kabelen, øyeblikkelig fri-gjøres. Under disse omstendigheter ville naturligvis også den kinetiske energi som drivorganene søker å meddele knivhodet, undergå en for-andring og være omtrent 0 i det øyeblikk da knivhodet kommer til anlegg mot grenen og den maksimale strekkbelastning oppstår i kabelen. Ved vanlig sakte driftt vil den kinetiske energi av knivhodet fremdeles være liten etter at det er kommet gjennom grenen, og denne lille kinetiske energi ville derfor ha liten eller ingen virkning på kappingen av den neste gren som knivhodet møter.

Ved utførelse av den foreliggende oppfinnelse meddeler betjenings- eller drivinnretningen imidlertid knivhodet kinetisk energi hele tiden under dets bevegelse oppover langs treet ved den foretrukne anvendelse av apparatet. Knivhodets kinetiske energi bidrar således i betydelig grad til å kappe etter hverandre følgende grener som knivhodet kommer i inngrep med når det beveges oppover langs treet. Strekkbelastningen i den kabel 116 som trekker knivhodet oppover, er således relativt konstant istedenfor å gjennom-løpe de ekstreme verdier av den pulsas jon som oppstår ved anvendelse av en drivinnretning med lavere hastighet. Det vil forstås at når det raskt bevegede knivhodet hugger av en gren, vil knivhodets kinetiske energi som følge av det slag som utøves, utføre en viktig, betydelig del av kappingen, men kabelen 116 bidrar også til kontinuerlig å meddele knivhodet kinetisk energi, og strekket i kabelen 116 vil derfor uten tvil øke når knivhodet passerer gjennom en gren, mens strekket iallfall vil bli noe redusert når knivhodet passerer mellom grenene. Da der imidler-

tid er en viss f riksj onsmotstand mot bevegelse av knivhodet opp langs treet (endog mellom grenene) og avstanden mellom grenene ofte er meget liten, er den totale variasjon i kabelens strekk under den raske bevegelse av knivhodet opp langs treet ikke særlig stor. Kabelen står hovedsakelig kontinuerlig under strekk. Det menes således at kabelen praktisk talt hele tiden befinner seg i en svakt tøyet tilstand (innenfor elastisitetsgrensen for metallet og som følge av den kontinuerlige strekkbelastning på kabelen). Det menes imidlertid at strekkbelastningen resp. strammingen av kabelen under den kontinuerlige bevegelse av knivhodet opp langs treet stadig er større enn den strekkbelastning som kreves for bare å bære vekten av knivhodet (og dets motstand mot bevegelse), men mindre enn den maksimale strekkbelastning som kabelen ville bli utsatt for hvis knivhodet skulle beveges så sakte at dets kinetiske energi ikke kunne bidra ve-sentlig til kapping eller avhugging av grenene og kabelen måtte overføre all kappekraften til kniveggene.

Ved den beskrevne fremgangsmåte vedlike-holder drivinnretningen tilstrekkelig kinetisk energi i knivhodet til å føre dettte gjennom grenene i første rekke under utøvelse av en avhugging eller kapping ved slag eller til at kombina-sjonen av knivhodets kinetisk energi og den trekkraft som kontinuerlig utøves på knivhodet fra kabelen, skaffer den nødvendige samlede huggkraft til å kappe grenene. Drivorganene bør fortrinnsvis være istand til å utøve en kraft som er hovedsakelig uavhengig av driftshastigheten, slik at drivorganene ikke trenger tid for å tilpasse seg variasjonene i motstanden, men kontinuerlig kan meddele knivhodet energi.

Det vil naturligvis forstås at en rekke for-andringer kan gjøres i utformning og anordning av delene uten at der avvikes fra oppfinnelses-tanken slik den kommer til uttrykk i påstandene.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte til behandling av trær for fremstilling av tømmerstokker, hvor grenene fjernes fra et tre på rot ved hjelp av et kviste-apparat, idet et knivelement som ligger tett inn-

til stammen av treet og i det minste delvis om- gir denne, føres langs stammen, som deretter kappes ved roten av treet, eventuelt etter at toppen av treet, som ikke behøver å være kvistet, er skåret av, og hvor fortrinnsvis stammen under kappingen ved roten fastholdes på et sted over kappestedet slik at den kvistede og avskårne stamme kan lunnes før den frigjøres fra apparatet, karakterisert ved at knivelementet føres raskt i den ene retning langs stammen for å hugge av grenene av treet, idet der i knivelementet vedlikeholdes en tilstrekkelig kinetisk energi til at dette kapper grenene ved slag.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at knivelementet føres nedenfra og oppover, og at det deretter føres ned igjen for å hugge av eventuelt gjenstående grenstumper fra stammen.

3. Apparat til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der til kvisting av treet er anordnet et knivhode (136) med oppadrettede knivegger (204), en eller flere kabler (116, 84) eller lignende langstrakte elementer som trekker knivhodet (136) oppover langs trestammen, og en drivinnretning (92, 168) som er drivforbundet med kablene (116, 84) eller lignende for å meddele knivhodet kinetisk energi, og som fortrinnsvis holder kablene eller lignende under et stadig strekk, som fortrinnsvis minst svarer til knivhodets motstand mot bevegelse oppover, i alle stillinger av knivhodet (136) under dettes bevegelse langs treet.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at kablene (116, 84) eller lignende har en viss elastisitet, så de når knivhodet passerer en gren, vil forlenges under lagring av energi som når hodet har passert grenen, vil søke å akselerere knivhodet (136) til en økt hastighet.

5. Apparat som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at drivinnretningen (92, 168) er innrettet til å utøve en hovedsakelig konstant kraft på kablene (116, 84) eller lignende uavhengig av disses hastighet, slik at knivhodet (136) stadig er utsatt for en akselerasjons-kraft og således under passering av hver gren på treet vil beholde sin kappeevne for en etterfølg-ende gren.

6. Apparat som angitt i et av kravene 3—5, karakterisert ved at knivhodet består av en kjede (136) som omgir og ligger tett an mot trestammen (160) under hele knivhodets bevegelse langs stammen for å kunne fjerne grenene fra denne under en eneste oppadgående bevegelse.

7. Apparat som angitt i et av kravene 3—6, karakterisert ved en hastighetsøkende innretning (174, 176) som er drivforbundet med kablene (116, 84) eller lignende og med drivinnretningen (168).

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at den hastighetsøkende innretning omfatter to trinsesblokker (174, 176) som står på avstand fra og kan beveges bort fra hinannen, idet en av kablene (84) eller lignende er lagt rundt trinsene i blokkene for å danne en talje hvor den ende av kabelen (84) som fører til knivhodet (136), beveger seg hurtigere enn blokkene beveges bort fra hinannen, og at der til bevegelse av trinseblokkene (174, 176) bort fra hinannen med en hovedsakelig konstant kraft som er uavhengig av kabelens hastighet, tjener en hydraulisk manøvrert sylinder (168) med stempel (172) som er forbundet med en av trinseblokkene.

9. Apparat som angitt i et av kravene 3—8, karakterisert ved at knivhodet (136) også har nedadrettede knivegger (208), og at drivinnretningen (92, 168) tillater knivhodet å falle raskt ned etter at det er beveget oppover, for å tillate avhugging av eventuelt gjenværende grenstumper.

10. Apparat som angitt i et av kravene 3—9, karakterisert ved at knivhodet (136) er innrettet til å beveges på en vertikal mast- eller bominnretning (58) som ved sin nedre ende bærer en kappeinnretning (94) innrettet til å ligge an mot marken rundt treet og kappe dette ved roten.

11. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at rotkappeinnretningen (94) har skråttstilte kniver (104) som skråner oppover og utover fra bominnretningen, og et anlegg (96) mellom bominnretningen og treet, slik at den nedre ende av det avkappede tre vil hvile på knivene (104) og ligge an mot anlegget (96) etter at treet er kappet.

12. Apparat som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved at knivhodet (136) er innrettet til å fastholde stammen på et sted over rotkappeinnretningen (94) og sammen med den ne bære stammen etter at grenene er fjernet og stammen kappet fra roten, og at den nevnte vertikale mast- og bominnretning (58) er forbundet med en leddet kranarm (32) til å manøvrere den vertikale bominnretning og anbringe stammen i en på forhånd bestemt stilling.

13. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved at den vertikale bominnretning (58) er slik forbundet med kranarmen (32) at den kan svinge noe fram og tilbake i forhold til denne.

14. Apparat som angitt i et av kravene 10—■ 13, karakterisert ved en ytterligere kappeinnretning (144) som er bevegelig sammen med knivhodet (136) og er innrettet til å kappe toppen av treet, og som er slik anordnet i forhold til knivhodet at dette kan forbli i inngrep med den gjenværende del av stammen for kontinuerlig å støtte denne.

15. Apparat som angitt i et av kravene 10— 14, karakterisert ved at den vertikale mast- eller bominnretning (58) bæres av en kranarm på en dreibar svingeplattform (16) på et kjøretøy (10).